Massivt press
Etter at sentraladministrasjonen i NJFF i lang tid har forsøkt å hindre en demokratisk debatt vedrørende omkamp i blysaken, måtte de omsider gi etter for et massivt press på siste landsmøte. Resultatet ble et overveldende flertall for at forbundet er tvunget til å jobbe for å få gjeninnført bly.
Og det er svært gledelig for de mange av oss som har vært like misfornøyd med selve blyforbudet, som NJFFs defensive og unnvikende holdning i saken. Blysaken er dessverre det beste eksempel på at sentraladministrasjonen «vet best» og dermed mener de kan overstyre grasrota i NJFF.
Når det er sagt, er det ingen tvil om at dette om mulig er en enda vanskeligere og mer kompleks sak i dag enn når blyforbudet ble vedtatt. Og selv om det fortsatt ikke finnes vitenskapelig belegg for å hevde at grunnstoffet bly i seg selv er skadelig i naturen (mengden av bly er konstant, det bare forflyttes), er jeg stygt redd det blir en formidabel og nærmest umulig politisk prosess å reversere forbudet.
De fleste jegere er enige om at stort sett alle alternative og giftfrie hagl har langt dårligere anslagsenergi enn bly. At enkelte av alternativene også inneholder gift som beviselig er mer skadelig enn bly, har man elegant valgt å overse i denne miljøsaken.
Men hovedpoenget er at dårligere anslagsenergi nødvendigvis vil medføre større fare for skadeskyting og derved mindre human jakt. Det var dette Jägareforbundet i Sverige la vekt på og fikk gjenomslag for i Riksdagen.
Jeg tror vi i beste fall kan få til et mer differensiert forbud mot bruk av blyhagl, og da i første rekke ved at bly igjen tillates til jakt på de mer hardskutte viltartene, eksempelvis storfugl, rådyr, gås etc. Det bør ikke være noe politisk prestisjetap i en slik justering av forbudet, tvert imot en akseptabel tilpasning som alle parter kan leve med. Våtmarksforbudet er en fortsatt selvfølge, men det primære må være å få godkjent bruk av blyhagl der dette beviselig ikke har (akseptable) negative miljømessige effekter.
For øvrig vil jeg oppfordre flest mulig til å beskatte de kunstig høye bestandene vi har av rev og mår mange steder. Vår høye levestandard gjør at mange predatorer delvis lever det glade liv på de mange avfallsdeponier rundt omkring i landet. Samme positive effekt for predatorene (men negativt for småviltet!) har de mange vommer og slakteavfall som ligger igjen i skog og mark etter at storviltjegerne omsider avvirket siste delen av elg-, hjort-, og/eller rådyrkvota rett opp under jul.
Ikke bare er predatorbekjempelse godt viltstell, det er morsomt også, særlig i en for mange jegere litt stille jaktsesong nå på vinteren!