Som alle vet, er det krav om at alle storviltjegere har tilgang til godkjent ettersøkshund. Dette er nå en så godt innarbeidet praksis at de fleste jegere synes det er en betryggende ordning, i tilfelle man skulle være uheldig med et dårlig skudd. Noe som uunngåelig skjer de fleste en eller annen gang i løpet av et langt jegerliv.
De færreste av oss tenker imidlertid lite på hvor mye arbeid som ligger bak det å jobbe fram en ettersøkshund, enten den er godkjent for eget jaktlag eller til fullstendig godkjenning. Men de jegere og hundeeiere som har jobbet litt med egne hunder, vet til gjengjeld at her er det omtrent umulig å angi hvor mange utallige timers trening som må til, uansett hvor godt hundemateriell man har til disposisjon.
Desto jævligere må det derfor være å oppleve at ens egen ettersøkshund blir skutt under lovlig ettersøk, både i eget og offentlig regi. Det er svært vanskelig å forstå at dette kan være mulig, men har likevel skjedd flere ganger de siste årene. Bakgrunnen har da som oftest vært at en elghund har vært sluppet for å få en skadet (som regel trafikkskadd) elg til å stå, slik at det blir mulig å komme til skudd og få avlivet dyret.
Ved flere tilfeller har det vært grunneier som har påberopt seg frykt for at den løse ettersøkshunden, som på alle måter har vært på lovlig oppdrag i det offentliges tjeneste, skal skade husdyr og derfor har benyttet sin rett til «lovlig» å skyte hunden. Til tross for den nye Hundeloven, som kom for noen år siden, er det et uomtvistelig faktum at jakthundene våre er fullstendig rettsløse, noe disse episodene bekrefter til fulle.
Dersom grunneier, etter egen subjektiv vurdering, «anser det å være berettiget grunn til å frykte for sine husdyrs ve og vel», kan vedkommende uten videre avlive hunder på egen eiendom!
Det kreves altså ingen form for bevis for å kunne utføre denne form for hundemord, og det uten noen som helst konsekvens for gjerningsmannen. Det forundrer meg at ikke både Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norsk Kennel Klub har satt foten ned; det er et minimum at offentlig godkjente ettersøkshunder under arbeid i regi av lokale viltnemnder ikke kan fortsette å være fritt vilt! Her må det et overordnet og klinkende klart regelverk på plass før de mange frivillige medlemmer fortsetter sitt viktige arbeid for viltnemndene over det ganske land. Hvis ikke stanses hele ettersøksordningen inntil det offentlige forstår og aksepterer nødvendigheten av at alle ettersøkshunder har krav på nødvendig beskyttelse når de er i arbeid. Og ikke minst at tilfredsstillende forsikringsordninger er på plass, både for ettersøkshund og fører!
Les også i denne forbindelsen om ettersøksjeger Hans-Einar Kristoffersen fra Hundeidvik på Sunnmøre som fikk hunden sin skutt mens han gikk et ettersøk for en lokal ettersøksring. Og det mens hunden gikk i langline og ble drept bare noen få meter foran sin eier og fører!
Skytteren var et viltnemndsmedlem som således burde være dekket av lovpålagt arbeidsgiverforsikring fra vedkommende kommune, også mot slike utrolige og ulykksalige hendelser. Men etter først å ha erkjent arbeidsgiveransvar, gjør Sykkylven kommune helomvending og avviser noe erstatningsmessig ansvar og henviser til episoden som «et hendelig uhell»!
JEGER hund & våpen har vært i kontakt med både rådmann i Sykkylven, samt viltnemndsformann Halldor Kulseth, uten at noen av dem vil kommentere saken. Heller ikke Direktoratet for naturforvaltning vil uttale seg når vi tar kontakt.
Jeg er mildt sagt sjokkert over de involverte etaters holdning i denne saken, og anmoder på det sterkeste at samtlige jegere som har «kommunale avtaler», forsikrer seg om at disse også omfatter tilfredsstillende forsikringsordninger for alle ettersøksekvipasjer.
MENY
Tips en venn
