Lett haukeblikk på viltet

Annonse

En god håndkikkert er en fryd å bruke. Mange lar dessverre opplevelsen forringes av tunge kikkerter som riktignok gir ørneblikk, men tendenser til gribbe-nakke. Vi har stilt haukene i kompaktklassen til veggs.

Tekst og foto: Egill J. Danielsen

Mye ny optikk har kommet de siste årene. Å orientere seg i jungelen er vanskeligere enn noensinne - også fordi kvaliteten innen de ulike prissegmentene er jevn og stigende. Hva skal man egentlig velge? 

Hva er en god allround-kikkert? Det kommer selvsagt an på jaktformen din, men også på hva du føler deg komfortabel med. Håndkikkerter kommer i et utall av størrelser og forstørrelser, alt fra små lommekikkerter i 8x20 til svære drog på 12x56. 

Forskjellene i egenskaper er store, selvsagt som følge av ulik størrelse. Men det voldsomme prisspennet henger mest sammen med ulik optisk kvalitet og byggekvalitet på optikken. 

Er den god å se gjennom?

Det viktigste for synsopplevelsen er kikkertens objektivdiameter – glasset lengst vekk fra øynene. Mange vet at det har nær sammenheng med hvor mye lys som når fram til øyet. Men nesten like viktig, er at det også påvirker kikkertens utgangspupill (se faktaramme), som avgjør hvor lett det er å finne riktig øyeposisjon i forhold til den optiske aksen. Dette påvirker hvor komfortabelt det er å bruke kikkerten. 

I denne testen tar vi for oss 8x32-kikkerter. Disse har kompakt størrelse, men er likevel ikke av de aller minste. Kommer du ned på 25 eller 20 mm objektiv, blir kikkertene mer plasseringsfølsomme, uansett produsent. 

8x32 er et godt valg, såfremt du ikke skal observere små detaljer på veldig lange hold eller trenger en ren skumringskikkert. 8 gangers forstørrelse er betydelig lettere å holde rolig enn 10 gangers. Særlig stående på frihånd og gjerne med høy puls, vi du få med deg mer informasjon i en 8x enn i en 10x på grunn av mindre rystelser i bildet.

For de fleste lommebøker

Ulempen med en kikkert som er god å se i, har tidligere vært vekten. Den kan nødvendigvis ikke kan være ultrakompakt, og godt glass veier mer enn plastlinser og billig-løsninger. Men her har det skjedd mye de siste årene. Det er ikke lenger slik at de tyngste alltid er best.

Om du ønsker en god kikkert, anbefaler vi deg ikke å gå under 3000 kroner. Vi har derfor delt testkikkertene i tre prisklasser: Relativt rimelige til 3000-5000 kroner, mellomklassen på 5000-10000 kroner og premium-kikkerter til over 10.000. Her hersker tradisjonelt troikaen Zeiss, Swarovski og Leica. Men både Nikon og Meopta har store ambisjoner med sine nye toppmodeller som følger hakk i hæl.

De rimelige blir bedre

Vi har brukt denne klyngen av glass gjennom uker og måneder. Hva har vi avdekket? Jo, at forskjellene innad i prisklassene er små. Mer enn noen gang er det tydelig at du får det du betaler for - med noen få unntak begge veier.

Sjelden har det vært så vanskelig å skille testprodukter. Men det finnes forskjeller. Noen er jevnt bra på omtrent alt, som Nikon og Swarovski sine toppmodeller. De har meget god oppløsning, høy kontrast og god lysgjennomgang, i tillegg til at de er superbehagelige i bruk.

Andre er ekstreme på ett område, slik som Zeiss: Tyskeren er lysere enn de fleste i skumring, men svakere på andre områder.

Best har også ulemper

Swarovski EL har en spesiell optisk konstruksjon som gir nesten utrolig skarphet i hele synsbildet. Samtidig gir den et flatere bilde – mindre 3D om du vil. Leica har testens kanskje skarpeste bildesentrum i godt lys, men er ikke på topp i ytre del av bildesirkelen. Slik kan vi fortsette. 

Hva skal du vektlegge? Har du mulighet for å prøve dem, kan du finne ut hvilken som passer deg best ergonomisk. Har du behov for topp prestasjon på ett område, kan du finne hjelp i testen vår. Er du fortsatt ikke sikker? La magefølelsen og lommeboken bestemme. 

LETT SYN: Mange jegere har sverget til 42 mm-kikkerter. Med mindre du trenger utpregete skumringsegenskaper, får du et lettere syn på livet med en 32 mm-kikkert.

FRYSERTESTEN: Samtlige kikkerter fikk et opphold i fryseren for å sjekke hvordan det slo ut på mekanisk funksjonalitet som fokushjul og bro.

IKKE HELT OPP TIL NAVNET: Breitler-modellen Arctic levde ikke helt opp til navnet, ettersom fokushjulet frøs fast.

Annonse