Felt vilt

Viltkjøtt fra alle våre norske spiselige stor- og småviltarter utgjør en ypperlig råvare, som alle jegere er forpliktet til å ivareta på best mulig måte.

Men for å klare å ta vare på den fantastisk fine kvaliteten våre viltarter i utgangspunktet har, gjelder det å ta hånd om det felte viltet, om det så er stort eller smått, har pels eller fjær, på en tilfredsstillende måte. Og da er det nødvendig å vite hva du skal gjøre fra skuddet har gått og kula/miljøhaglene gjort jobben sin, til byttet ligger forsvarlig emballert i fryseboksen.

Det er ingen selvfølge lenger i dag at unge og nye jegere får et naturlig forhold til avliving av dyr, og langt mindre til hvordan et dyr åpnes, flås og parteres gjennom oppvekten og i nærmiljøet.
Men det er all grunn til å presisere at jaktas kanskje viktigste del gjenstår etter at viltet ligger der. Det er dessverre fremdeles mye viltkjøtt som bringes i hus med redusert kvalitet på grunn av liten kunnskap om hvordan kjøtt må og skal behandles, fra slakt til mat.

Alle som jakter hjortevilt, bever, sel eller villsvin har også godt av å vite litt om hva som skjer i en dyrekropp når rifleprosjektilet vi slynger av gårde i 700–900 meter i sekundet treffer, og hva som skal til for at et dyr dør når det treffes.
Alle jeger bestreber seg på at det viltet man skyter på skal dø så raskt som mulig og helst forbli på skuddstedet. I praksis vil vi alle oppleve at selv ved godt plasserte skudd makter det påskutte dyret å forflytte seg overraskende langt fra skuddplassen.
Denne fluktstrekningen påvirkes av en lang rekke faktorer; hvor skuddet treffer, hvor store og omfattende vevsskader prosjektilet lager, samt hvor skremt dyret var i skuddøyeblikket. Alle disse faktorene er viktige elementer som i sum også vil være med å avgjøre kvaliteten på slaktet.

Videre er god slaktehygiene alfa og omega i hele prosessen ved å ivareta slaktet, fra det er felt til det ligger i fryseren, og til slutt videreforedles til bordets gleder. Dette betinger imidlertid renslighet i alle sammenhenger; vask av hender og kniv reduserer bakteriefloraen med opp i mot 90 %!
Varmt vann og såpe det beste middel mot bakteriespredning. Og forsøk å ta vare på slaktets naturlige kjøtthinner, de er i tørr tilstand naturens beste emballasje mot bakterier og eggleggende insekter. Derfor er det også viktig å få kjøttet relativt raskt avkjølt under luftige forhold/tørt klima, slik at disse hinnene dannes raskest mulig. I mangel på luft kan en litt kraftig vifte anbefales.

Dessverre er det altfor få som tar bryet med å ta vare på et vakkert skinn fra fellefanget mår eller vinterskutt rødrev. I prinsippet bør pels og skinn behandles på samme måte som kjøttet fra felte dyr, begge deler tåler omtrent like mye fuktighet, temperatur etc.