Rådyr

Rådyrets historie i Norge i nyere tid er egentlig ikke så veldig gammel. Selv om det er dokumentert geologiske funn (ved Halden, helt ved svenskegrensen) såpass langt tilbake som 7900 år før nåtid, var det ikke før på 1860-tallet at de første dyrene i nyere tid igjen ble observert.

Arten hadde da allerede vært relativt tallrik i Sverige, og som en følge av rådyrets levesett, var dette dyr som immigrerte til Østfold fra Sverige.
Ganske snart spredte bestanden seg til stadig nye områder rundt Oslofjorden og ble etter hvert gjenstand for stor interesse fra jegere. Særlig fram mot 1920-årene økte rådyrenes antall, og det etablerte seg faste bestander i landets sørøstlige deler. Akershus og Østfold fikk stadig større bestander fram mot 1940, og stadig oftere ble det observert dyr nedover langs sørlandskysten. Særlig i 1980-årene økte rådyrbestandene sterkt mange steder og førte til at ”tradisjonelle” jaktformer på hare og rev gikk tilbake til fordel for det velsmakende rådyret.

Rådyret (Capreolus capreolus) er den viltarten som kanskje gir størst muligheter for variasjon i måten å jakte på. I dag begynner bukkejakta allerede 10.august, før det blir tillatt å felle dyr av alle kjønn og alder den 25. september. Smygjakt og posteringsjakt er utbredte jaktformer, sammen med jakt med drivende (kortbent) hund og støtende hund. Når snøen kommer er det grunnlag for ofte fremgangsrik sposnøjakt.

Først da det «humane begrepet» ble innført i jaktlovgivingen, kom forbudet mot å benytte hunder med boghøyde over 41 cm. Da ble lovlig bruk av «løs på drevet halsende hund» begrenset til rasene beagle, basset, drever og dachshunder. Naturligvis er også rasekrysninger mellom de nevnte rasene tillatt, så lenge de holder seg innenfor de maksimale 41 cm. Blant basset- og dachshundene finnes det for øvrig en rekke forskjellige varianter.
I mindre terrengavsnitt med tette rådyrbestander kan det være effektivt med støtende hund. Her er det tillatt å fravike kravet om maksimal boghøyde på 41 cm. Til gjengjeld er det strenge krav til hvor lenge en slik rask hund får lov til å forfølge et rådyr. I denne forbindelsen har særlig wachtelhunden oppnådd en vis popularitet. Men fremdeles er rasen svært fåtallig, og det er vanskelig (og relativt kostbart) å få tak i valper.
Jo mer kunnskap jegere og hundefolk har – ikke bare om det å dressere og trene opp en valp til å bli en god rådyrhund, men også om viltet som de sammen skal jakte på – desto større er sjansene for å lykkes. Ikke bare med hunden, men også med jakta. Og med å lykkes, menes ikke nødvendigvis å felle flest mulig rådyr, men at hele aktiviteten foregår så humant og akseptabelt som mulig innenfor gitte normer og regler.
Riktig rådyrjakt med hund er kanskje en av de mest spennende jaktformer vi har adgang til å bedrive her i Norge.

Etter manges skjønn er vårt minste storvilt både det vakreste og det mest velsmakende som kan serveres på vår varierte viltmeny.
Dette krever til gjengjeld at vi har den nødvendige respekten for viltet, og at vi vil søke mest mulig kunnskap og erfaring for hele tiden å bli enda dyktigere til å ivareta våre verdifulle rådyrbestander, både gjennom forvaltning, jakt og viltstelltiltak.

Det ble skutt 30 800 rådyr i jaktåret 2009/2010, mot 30 650 i jaktåret før. Ser i på kommunevis felling, ble det, som i 2008/2009, felt flest rådyr på Hitra i Sør-Trøndelag; om lag 700 dyr. Det innebærer en nedgang på 8 % fra 2008/2009. Deretter fulgte Levanger i Nord-Trøndelag med 510 og Sarpsborg i Østfold med 470 felte rådyr.