JEGER tester om valg av leirdue ammunisjon avgjør hvor mange duer du «dreper»: Jegere flest vet at det ikke er likegyldig hvilken patron man putter i hagla på jakt. En patron kan gi vidt forskjellig skuddbilder i to hagler – selv med samme choke. Vi har derfor sammenlignet skuddbildene til seks leirduepatroner skutt med to ulike hagler.
Er det så slik at noen av leirduepatronene i vår test ikke er gode nok? Bør man testskyte hagla med leirdue ammunisjon før man starter treningssesongen, på samme vis som du gjør med jaktammunisjonen?
Til det første spørsmålet er svaret nei, med et lite forbehold: Alle patronene i denne testen duger til leirdueskyting. Men et par av dem vil nok kunne resultere i en bom eller tre mer i løpet av en serie med ei av haglene.
På det andre spørsmålet må du finne svaret selv. Ligger du og vaker oppunder 25 treff på hver eneste serie og konkurrerer litt i klubben, så ja: Da bør du kanskje testskyte. Hvis ikke, er det nok i bunn og grunn viktigere å trene med hagla fremfor å bekymre seg om hva slags patron du bruker.
Gjennomføring av testen
Svært mange jegere, hvis ikke de fleste, bruker kvart choke eller improved cylinder når de skyter leirdue. Derfor ble testen gjennomført med denne trangboringen.
Leirdue ammunisjon kan som nevnt oppføre seg ulikt i ulike løp, så derfor testet vi med to forskjellige hagler: En Khan K500 og en Browning Maxus II. Sistnevnte har backbore løp, som vi mistenkte kunne gi et annet treffbilde enn Khan’en – og dette viste seg å stemme når vi sammenlignet.
Dagen det ble skutt, var det 2–3 minusgrader. Patronene ble derfor holdt varme i bilen og haglene ble lagt i varm bil mellom hver skyting. Det var for å imitere forholdene det oftest skytes leirdue på, med temperaturene på en grei sommerdag.
Det ble skutt tre skudd på gråpapir på 20 meters avstand med ¼ trangboring/ improved cylinder, før vi så på gjennomsnittet av skuddene.
«Den første blir best i test på grunn av prestasjonen for dem som skyter en del konkurranser. Den siste stemples som «mest for pengene» på grunn av at den er rimelig, men fin-fin til trening.»
Resultater med leirdue ammunisjon
Da vi begynte å skyte med leirdue ammunisjon, oppdaget vi fort at det var forskjell på haglene. Khan K500 ga trangere skuddbilder enn Browning Maxus. På den patronen der det var størst forskjell, var svermen hos Maxus faktisk dobbelt så vid!
Det var først og fremst størrelsen på svermen som skilte de to haglene med hensyn til skuddbilde. Jevnhet på svermen og klumping var ganske lik mellom de to haglene uansett patron. Eneste unntak var Gamebore Supersteel.
Hvilken leirdue ammunisjon man bør velge, vil bli litt forskjellig ut fra hvilken hagle man har og hvor raskt man skyter. Det vil nemlig påvirke hvor mye svermen rekker å spre seg før den tar igjen leirdua:
Er du en «treig» skytter og bruker hagle med backbore løp, bør ikke Bioammo Steel være førstevalget av patron. Men hvis du bruker ei hagle uten denne løpstypen, er det ingen av patronene som markerer seg med spesielt stor sverm.
LES OGSÅ: Test av hagleammunisjon i US 2, 5 og 7
Best i test og mest for pengene
I og med at det er slike forskjeller mellom haglene, er det noe vanskelig å kåre hvilken leirdue ammunnisjon som er best i test. Imidlertid er B&P F2 Legend og Norma Steelmax de to patronene som vi hadde valgt hvis vi skulle kåre en vinner eller to.
Den første blir best i test på grunn av prestasjonen for dem som skyter en del konkurranser. Den siste stemples som «mest for pengene» på grunn av at det er rimelig leirdue ammunisjon, men fin-fin til trening.
Uansett bekrefter testen en gammel sannhet: Den bak børsekolben er viktigere enn det som kommer ut av den!
