<p>Jeg har selv hatt noen kull og gjort en del erfaringer som jakthundeier. Det er mange valg som skal tas underveis, og det kan bli netter med våketid for både to- og firbeinte. Likevel er det en veldig givende erfaring å ha med seg i hundeholdet.</p><p>Det første spørsmålet du bør stille deg er: Hvorfor skal jeg ha valpekull på tispa? </p><p>Du skal mene at du kan tilføre rasen noe verdifullt ved å pare tispa du har. Hvis du ikke kan stå inne for det, bør du droppe det planlagte valpekullet. </p><p>Har du en jakthund, bør den aller helst være jaktpremiert, eller inneha helt fremragende egenskaper på jakt som gjør at du vil pare henne. Det samme gjelder for avlspartneren. Det er svært ofte forventinger i aktive jaktmiljø at hunder som blir brukt i avl er jaktpremierte – og helst også premiert på utstilling.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Ring raseklubben</h3><p>Helse og gemytt på begge partnere må selvsagt være i orden. Ingen hunder er perfekte, men unngå for all del å pare med en partner som har de samme svakhetene i jakt- eller hverdagssammenheng. </p><p>Mange raseklubber har god oversikt over egenskaper til hunder som har startet på jaktprøve eller er vist frem på utstilling. I tillegg til konkrete resultater kan man finne forskjellige indekser som både jaktlyst og helserelaterte opplysninger. Da blir hunden målt opp mot hva som er gjennomsnittet for rasen. </p><p>Det er en omfattende, men samtidig spennende jobb å sette seg inn i blodslinjer og arvelige egenskaper når man skal finne partner til sin hund. Husk på at valper etter premierte foreldre er enklere å selge enn valper fra foreldre som ikke er premierte på jaktprøve eller utstilling. Raseklubber har oversikt over både godkjente avlstisper og avlshannhunder. Avlsrådet i din raseklubb samt aktive oppdrettere kan gi råd om hannhunder og hva som kan anbefales. Bruk dem!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-2/8150246-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-2-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-Jakthund-2" title="Viktige egenskaper: Dyktige og friske jakthunder må det gjerne avles på." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktige egenskaper: Dyktige og friske jakthunder må det gjerne avles på.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Tid for logistikk</h3><p>Når du endelig har bestemt deg for partner til tispa, kan du planlegge videre. Det må organiseres i forhold til når løpetiden ventes og hvor i huset man kan ha valpene.</p><p>Glem heller ikke hvordan du skal løse kabalen med å være tilstede samtidig som man også må være på jobb. Noen har anledning til å ta ut ferie eller jobbe en del hjemmefra i perioder, mens andre har en bra løsning med familie og venner som kan bidra. Valpekull krever langt mer tilsyn og oppfølging enn voksne hunder. </p><p>Husk også å gjøre avtale med hannhundeier, så han vet hva som venter, samt om hvor avlspartnerne skal møtes når den tid kommer. Det er vanlig at tispeeieren må løse logistikken med å reise til eier av hannhund, eller sørge for at tispa kommer seg til ham.</p><blockquote><p>«Slipp for all del ikke hundene fri: Det finnes eksempler hvor begge har dratt over alle hauger og blitt borte en god stund. Da kan det fort bli spennende å se hva slags gatemiks du får tilbake.»</p></blockquote><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Din egen kennel</h3><p>Mange registrerer også sitt eget kennelnavn hos Norsk Kennel Klub (NKK). Reglene for kennelnavn finnes på nettsiden www.nkk.no, og du må beregne 4-6 måneder før søknaden er bekreftet og godkjent. Husk at søknaden skal inneholde tre alternative navn, og at kennelnavnet ikke kan benyttes før du har mottatt skriftlig bekreftelse fra NKK.</p><p>Ved avslag og ny søknad tar prosessen ytterligere tid, så vær tidlig ute med å sende inn søknaden. </p><p>Jeg anbefaler klokkeklart at tispa forsikres med dekning av veterinærutgifter: Skulle det oppstå komplikasjoner eller keisersnitt, skjer det som oftest sent kveld eller natt – og gjerne i helgen. Da går taksameteret raskt og en forsikring er veldig god å ha!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-3/8150250-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-3-crop980.jpg" width="980" height="1468"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-Jakthund-3" title="FULL SJEKK: Veterinær Michelle Svae anbefaler grundig helsesjekk av tispa før paring, samt å sjekke at alt av vaksiner er fulgt opp." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FULL SJEKK: Veterinær Michelle Svae anbefaler grundig helsesjekk av tispa før paring, samt å sjekke at alt av vaksiner er fulgt opp.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Følg med på løpetid</h3><p>Nå gjelder det å følge med på når løpetiden begynner. Noen tisper løper veldig regelmessig to ganger i året, mens andre igjen har lengre intervaller. Faktorer som kan føre til at løpetiden endrer noe syklus, er dersom andre tisper i husstanden får løpetid, eller at de er i høy aktivitet på jakt eller trening.</p><p>Hvordan ser du at løpetiden begynner? Noen tisper er enkle, mens andre er det vanskelig å se helt eksakt på når løpetiden starter.</p><p>De fleste begynner å markere hyppigere den siste måneden før løpetiden begynner. Noen blør mer enn andre når de løper, mens andre igjen er flinkere til å vaske seg. De sikreste tegnene er hevelse i skjeden og blod.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>En tid for alt</h3><p>Forbrunsten varer 8–10 dager. Tispa tillater ikke paring selv om hannhunden viser interesse. Den 10–12. dagen i løpetiden slutter de fleste tisper å blø. Det kommer mindre utflod og de ytre kjønnsdelene har hovnet enda sterkere opp. Stryker eller klapper du tispa bak, legger hun halen til side og viser at hun er klar. </p><p>Det er vanskelig å si eksakt riktig paringstid for den enkelte tispa, da det kan variere en del, men husk at de bare er i brunst èn gang pr løpetid. Noen er klare den 10. dagen, mens andre først lar seg pare etter nesten 20 dager. For de fleste vil nok den riktige dagen være 12–14. dagen. </p><p>Mange velger å pare to ganger med en til to dagers opphold mellom første og siste paring. Sæden lever 1–2 døgn, så det er ikke helt avgjørende om man treffer på akkurat timen med paringen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-4/8150254-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-4-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-Jakthund-4" title="Tid for ettertanke: Paring anbefales utført i hundegård eller inngjerdet område. Tispa og hannhunden henger sammen 5-30&nbsp;min etter paring." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tid for ettertanke: Paring anbefales utført i hundegård eller inngjerdet område. Tispa og hannhunden henger sammen 5-30&nbsp;min etter paring.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Unngå frislepp</h3><p>Selve paringen bør finne sted i hundegården eller annet inngjerdet område, slik at hundene kan bli kjent med hverandre og får anledning til å gjennomføre paringsleken. Og slipp dem for all del ikke fri: Det finnes eksempler hvor begge bikkjene har dratt over alle hauger og har blitt borte en god stund. Da kan det fort bli spennende å se hva slags gatemiks du får tilbake.</p><p>Du må ha kontroll på at det ikke skjer noe som ikke er planlagt. Har du ikke tilgang til inngjerdet område, er løsningen at man holder tispa. De fleste hannhunder vil da stupe rett på, men noen kan være mer kresne og bruke mer tid. </p><p>Etter at selve paringen er utført, blir hundene stående hale mot hale i ca 5–30 minutter. Pass på at tispa holder seg rolig mens de henger sammen! Det kan være smertefullt om en av dem forsøker å dra seg løs. Antall minutter de henger sammen er ikke avgjørende for resultatet av størrelsen på valpekullet. </p><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Inseminering</h3><p>Naturlig paring går fint i mer enn 90 prosent av alle paringer. En sjelden gang får man ikke til naturlig paring. Da kan inseminering av fersk sæd være løsningen. Dette må gjøres hos veterinær, så rådfør deg isåfall med dyrlegen omkring dette.  </p><p>Noen har også lagret frossen vare i sædbanken hos Norges Veterinærhøyskole. Dette er som oftest etter gode hannhunder med håp om å kunne ta det i bruk på aktuelle tisper om noen år. Det er eier av hannhunden, eller i noen tilfeller avlsrådet i raseklubben, som eier denne sæden.  </p><p>Lykke til med planlegging og paring! I neste utgave skal vi se nærmere på drektigheten og fødselen.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Veterinærens råd</h3>
<div class="factbox">
<p>Veterinær Michelle Svae som har praksis i Lier, har noen klare råd til den vordende valpefamilie.</p>
<p>Husk å ta nødvendige helseundersøkelser før paring. Raseklubbene har ulike restriksjoner på registrering, avhengig av hva slags problemer som finnes i rasen. Nødvendige undersøkelser hos veterinæren kan være HD/AD-røntgen, øyelysing og forskjellige DNA-tester som PRA, tyroxin m.fl.</p>
<p>For tisper som er eldre enn 8 år gjelder egne regler. Blant annet må det på forhånd foreligge en godkjent helseattest fra veterinær. Tisper over 9 år tillates ikke paret. NKKs etiske regler for avl og oppdrett skal følges. Brudd på dette kan medføre avlskarantene og registreringsnekt i tillegg til gebyr. </p>
<p><strong>Paringstidspunkt</strong></p>
<p>Løpetiden regnes fra den dagen tispa begynner å blø. Vanligvis anbefales paring 2. og 4. dagen etter at hun står for hannhund. Dette vil som regel være den 12.-14. dagen etter løpetidens begynnelse, men tidspunktet varierer fra hund til hund.</p>
<p>Er du i tvil, kan du få hjelp hos veterinær for å finne nøyaktig dag for eggløsning. Det tas da blodprøver for å bestemme nivået av hormonet progesteron i blodet og et celleutstryk fra skjeden som viser forandringene i slimhinnen som følge av hormonendringene i blodet.</p>
<p><strong>Inseminering</strong></p>
<p>Inseminering med fersk sæd kan gjøres hos de fleste veterinærer. Tispa insemineres direkte etter uttak av sæd fra hannhunden. </p>
<p>Inseminering med frossen sæd er en mer omfattende prosess hvor det er svært viktig å treffe optimalt tidspunkt i forhold til eggløsningen. Dette skyldes at det her brukes færre sædceller enn ved naturlig paring eller inseminering med fersk sæd, samt at sædcellene svekkes ved frysingen slik at levetiden blir vesentlig kortere. Brunstkontroll av tispa og selve insemineringen bør i slike tilfeller foretas av spesialutdannede veterinærer ved Norges veterinærhøgskole. </p>
<p><strong>Vaksinering av tispa</strong></p>
<p>Tispa kan vaksineres i drektigheten, men det er som regel ikke nødvendig hvis vaksinasjonsprogrammet har vært fulgt. Dersom tispa er uvaksinert, er det viktig å vaksinere under drektigheten slik at hun har antistoffer i melka når valpene blir født.</p>
<p>Omtrent 3 uker etter eggløsningen skjer implantasjonen, som betyr at fosterhinnene fester seg til livmorveggen og morkaken dannes. Dette er en kritisk tid i drektigheten. Det anbefales derfor å unngå stress 2,5-3,5 uker etter paringen, så som anstrengende turer, reiser, jakt og lignende.</p>
</div>
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-5/8150258-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-5-crop980.jpg" width="980" height="734"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-Jakthund-5" title="Ut på frierferd: Paring av tispe kan innebære både lang biltur og flyreise." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ut på frierferd: Paring av tispe kan innebære både lang biltur og flyreise.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Sjekkliste for valpekull:</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Hvorfor valpekull</li>
<li>Tid og anledning</li>
<li>Helsesjekk og vaksinering av tispa</li>
<li>Tips og råd fra avlsråd i raseklubben</li>
<li>Registrere kennelnavn</li>
<li>Sjekk veterinærforsikring </li>
<li>Finne og avtale bruk av hannhund</li>
<li>Paring 12-14. dag i løpetiden</li>
<li>Inseminering</li>
<li>Unngå stress 2,5 – 3,5 uke etter paring</li>
</ul></div>
</div>

Drømmer du om ditt første valpekull, er det lurt å sette seg inn i hva du går til. Det er en mer omfattende jobb enn de fleste tror – men du får samtidig mange hyggelige uker ved valpekasse

Valpekull fra A til Å

<p>Valpen sover rolig i buret baki bilen på vei hjem fra oppdretteren. Bak rattet raser derimot den nybakte valpeeierens hode gjennom adrenalinfylte drømmer om høst, los og rungende smell. Veien frem dit virker lang, men pågangsmotet mitt er på topp. Alt man trenger å vite om innjaging av kortbeinte racere, finnes garantert på nettet!</p><p>Etter fem minutter bak skjermen, sitter jeg derimot igjen som et levende spørsmålstegn: Det noen mener er oppskriften på suksess, mener andre er hovedveien til fiasko – og vice versa. Hele prosjektet virket plutselig enormt og uoverkommelig. Selvinnsikt er en flott egenskap jeg til tider er lite belemret med. Heldigvis skjønner jeg at jeg er på dypt vann: Jeg bestemmer meg for å søke eksperthjelp med min første valp. </p><p>Tommy Andersen fra Siljan har jaget inn mange gode drivende <a href="https://www.jeger.no/jakthund" target="_self">jakthunder</a> tidligere og vet hva han holder på med. For ham er det jakt med hund som er det helt store. Etter å ha sett dreveren hans i aksjon, samt følge hans råd under innjagingen av min egen valp, er det ikke vanskelig å skjønne den fascinasjonen!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-2/8116756-1-nor-NO/jakthunden-2-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-2" title="KONTAKT: «Uten tillit kan man gi opp først som sist» var noe av det siste oppdretteren sa før vi takket for handelen. Så bra at dette ligger rotfestet i den unge valpens natur!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KONTAKT: «Uten tillit kan man gi opp først som sist» var noe av det siste oppdretteren sa før vi takket for handelen. Så bra at dette ligger rotfestet i den unge valpens natur!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Tillit</h3><p>Den første treningen man gjør med valpen, begynner allerede før den lille «tælpen» har gjort seg kjent med sitt nye hjem. Det viktigste man foretar seg når man har gått til anskaffelse av en ny jaktkompis, ligger i ordet: Man må bli kompiser. </p><p>– Uten å skape tillit, kan man gi opp først som sist, var noe av det siste oppdretteren sa til meg før jeg takket for handelen og satte meg i bilen.</p><p>For en fersk valpekjøper hørtes dette avansert ut. Men akkurat den biten viste seg faktisk å være ganske grei: Turer, lek, moro og ros, ja til og med noen timer med jaktfilm på sofaen er det som skal til! Bruk rett og slett tid med valpen, så kommer dette av seg selv.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-3/8116760-1-nor-NO/jakthunden-3-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-3" title="ROLIG START: De første slippene kan gjerne foregå i områder med lite dyr. Lek og moro i skogen er et viktig fundament i en jakthunds liv." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ROLIG START: De første slippene kan gjerne foregå i områder med lite dyr. Lek og moro i skogen er et viktig fundament i en jakthunds liv.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Innkalling </h3><p>Innkalling er noe de fleste hundeeiere prater om, uansett rase. Her er det mange gode råd på nettet, så dette kan da ikke være vanskeligere enn at selv en grønnskolling som meg kan få det til? </p><p>For å lære valpen innkalling, ble maten gjort klar i skjul. Målet var at han ikke skulle ane at det var mat på gang før han hørte lyden fra fløyta. Det tok ikke lange tiden før Aiko (Råtassens Å. King) skjønte tegninga og kom som ei kule hver gang han hørte lyden. Til min store begeistring var ikke kilden til selve pipelyden så nøye. Responsen var like god på både plystring, roping og senere lyden av innkallingsknappen på Garmin-peileren. Et par trykk på Alpha-knappen, og jaktkompisen fulgte lydig baksporet sitt tilbake. Dette var da lett!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-4/8116764-1-nor-NO/jakthunden-4-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-4" title="GOD TID: Ikke stress. Losdyra har som regel god tid og vil forhåpentligvis by på gode skuddsjanser." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GOD TID: Ikke stress. Losdyra har som regel god tid og vil forhåpentligvis by på gode skuddsjanser.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Skogsvant</h3><p>Sommerhalvåret for en ivrig jeger kan til tider være ubegripelig kjedelig og smertende langtekkelig. Tiden kan derfor brukes på fisketurer eller andre sommerlige aktiviteter i skogen. Dette er en ypperlig arena når en valp skal bli skogsvant. Ypperlig – så lenge turene ikke blir for krevende for den lille håpefulle. Sommeren er som kjent tid for båndtvang og denne skal selvsagt respekteres, selv om valpen er åtte uker.</p><p>Omsider viser kalenderen den etterlengtede august-datoen alle hundefolk ser frem til. Med en litt for stor peiler dandert rundt halsen, setter den lille håpefulle et tillitsfullt blikk i eieren og skjønner ikke helt hva han skal gjøre. Det er helt greit: De første slippa kan med fordel skje i områder med lav sannsynlighet for å møte noe annet enn kvist, mose og sommerfugler. En valp bør ikke introduseres for vilt før den unge hannen letter på beinet, eller tispa har hatt den første løpetida. I mellomtiden er det viktig at den får bruke mye tid i skogen. Ikke til jag, men til lek og moro. </p><blockquote><p>«Om du gjør dette for mye, vil valpen tenke at det er hundeføreren som best finner veien til moroa og tenke at den ikke behøver å slå ut.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-5/8116768-1-nor-NO/jakthunden-5-crop980.jpg" width="980" height="1476"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-5" title="UT PÅ TUR: En rådyrlos vil ofte ture i trange bukter og gi deg som jeger spennende stunder i skogen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UT PÅ TUR: En rådyrlos vil ofte ture i trange bukter og gi deg som jeger spennende stunder i skogen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Motorvei eller krøttersti? </h3><p>En drivende hund skal søke ut fra føreren og ha denne som et hovedkontor. Såpass har faktisk jeg også skjønt. Men så kommer motsetningene: Et gammelt ordtak sier «de lateste jegerne får de beste bikkjene». Sitt på en stubbe, og bli der til du skal hjem, sier noen. Andre sier man skal gå sammen med bikkjene. Snakk om forvirrende selvmotsigelser for en fersk hundeeier!</p><p>Det er nå Tommy gir meg råd om å bruke en liten snarvei som vil spare den ferske hundeeier for mye frustrasjon: Han lar valpen spore på en streng der han har observert dyr. Er valpen interessert når Tommy sporer, vil han også slippe den løs. På denne måten skjønner valpen raskt hva den skal og hva som er det morsomste i hele verden. </p><p>Å slippe på en slik streng for å høre los gjentatte ganger, er like fristende som potetgull og pils. Her er det derimot svært viktig å begrense seg. </p><p>– Om du gjør dette for mye, vil valpen tenke at det er hundeføreren som best finner veien til moroa og tenke at den ikke behøver å slå ut. Man kan altså godt ta «motorveien» frem til de første jagene istedenfor krøtterstien, men gjentatt råkjøring vil gå ut over søket. Metoden brukes derfor bare for å vise valpen hva den skal gjøre en gang eller to, forklarer Tommy.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-6/8116772-1-nor-NO/jakthunden-6-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-6" title="I ELITEN: For Tommy Andersen er drivende hunder det store. Han og dreveren Kvindølens Proffen ble beste norske ekvipasje under Nordisk Mesterskap for drevere i 2018." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I ELITEN: For Tommy Andersen er drivende hunder det store. Han og dreveren Kvindølens Proffen ble beste norske ekvipasje under Nordisk Mesterskap for drevere i 2018.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Skogens ballade</h3><p>Frosten har lagt sine iskalde hender over det høstkledde kulturlandskapet. I toppen av et tre sitter en ravn og skuer utover den hvitrima marka. Midt ute på ei eng står to rådyr og nyter frokosten, totalt uvitende om den lille plageånden de snart skal få i hælene. </p><p>Aiko drar i båndet og virrer ivrig frem og tilbake på sammensuriet av rådyrspor. Når han endelig slipper fri, skyter han ut som en flaskerakett. Med målbevisste steg og noen støt bykser den lille krabaten langs rådyras fotefar. Sekunder senere kommer uttaket! Losen ljomer i dalsidene mens den lille dachsen synger av full hals. Det bukter pent av gårde, ned i noe ungskog og gjør et par runder. Et lite kvarter senere setter et steingjerde en effektiv stopper for kortbeint moro. Like etter følger han baksporet tilbake til en overlykkelig og temmelig rørt eier. </p><p>Den første losen er et faktum. Ingen smell og kun et glimt av rådyra idet de forsvant inn i skogen. Likevel er en av de råeste jaktopplevelsene jeg har hatt!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-7/8116776-1-nor-NO/jakthunden-7-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-7" title="FORTJENT: Jaktkompisen får oppmerksomhet som fortjent rundt bålet. En godbit er heller ikke å forakte blant venner." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FORTJENT: Jaktkompisen får oppmerksomhet som fortjent rundt bålet. En godbit er heller ikke å forakte blant venner.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Etablere søk</h3><p>Når den første losen er unnagjort, begynner tiden på stolsekken. Det er nå søket skal etableres. Det skal visst være noe i dette gamle ordtaket om de lateste jegerne. Å la utålmodigheten overta og gå sammen med valpen løs, vil nesten bestandig bli premiert med trange søk, påpeker Tommy.</p><p>Hans metode er ganske enkel: Vi forflytter oss igjen til områder med mindre dyr og valpen slippes slik at den får utforske området rundt. Når den mister interessen og ikke søker lenger ut, kobler du hunden. Deretter flytter du deg til utenfor det området valpen allerede har utforsket, der du slipper på nytt.</p><p>Dette har flere fordeler: Valpen går ikke lei like fort, og den vil skjønne at båndet ikke betyr det samme som at moroa er over. Det motsatte kan bety en hund som ikke lar seg koble! </p><p>Det samme gjelder bilen: Har man muligheten, bør man av samme grunn koble valpen, hoppe i bilen og kjøre til en annen del av terrenget for å slippe på nytt. Ellers blir bilen også et signal om at leken er over.</p><p>Vi som hundeførere skal være et hovedkontor for den drivende hunden. Et hovedkontor de bestandig finner om de følger sporene sine tilbake. Dette betyr selvsagt ikke at du som hundefører er låst fast i baksporet. Du må gjerne flytte deg, men pass på at du ikke går så langt at jaktkompisen ikke med letthet kan finne deg i nærheten av dette.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-8/8116780-1-nor-NO/jakthunden-8-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-8" title="DET GODE LIV: Det har blitt mange timer på stubben i år med rifla og peileren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DET GODE LIV: Det har blitt mange timer på stubben i år med rifla og peileren.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Hvor mye skal valpen trenes? </h3><p>Bikkja jager, søket begynner å bli bra og Diana vinker til en fersk valpeeier. Om noen kaller jakt for en hobby, vil de fleste jegere trekke litt på smilebåndet. Jakt er avhengighetsskapende drugs. Man kan alltid kjøpe seg en fryser til! </p><p>Igjen gjelder det å kjenne sin besøkelsestid, understreker Tommy. Det er mange farer og inntrykk som lurer i skogen. Inntrykk en liten valp ikke er gammel nok til å fordøye i større doser. Okei, det høres fornuftig ut – men hva er for store doser? </p><p>– Svaret er ganske enkelt heller for lite enn for mye. Valpen skal ikke gå lei. Man må koble mens den fortsatt syntes det er gøy å være i skogen. Et par slipp, et par ganger i uka er mer enn nok, er rådet fra Tommy. </p><p>Den første høsten blir derfor litt amputert. Mye jakttid går med til stubbesitting og frustrasjon. Man får bare trøste seg med at tiden man legger ned, står på en høyrentekonto der innskuddet betaler seg senere. Med renter! </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-9/8116784-1-nor-NO/jakthunden-9-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-9" title="I HARDTRENING: De lateste jegerne får de beste bikkjene, sier et gammelt ordtak. Det har vært mye trening i høst." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I HARDTRENING: De lateste jegerne får de beste bikkjene, sier et gammelt ordtak. Det har vært mye trening i høst.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Fort hjort</h3><p>Det fine med de kortbeinte drivende hundene, er at de har et bredt bruksområde. De kan jage både hare, rev, rådyr – og ikke minst hjort. For mange vil det nok derfor være fristende å jakte hjort med valpen når den har begynt å jage. </p><p>– Dette bør man så langt det lar seg gjøre unngå. Rådyr er relativt harmløse dyr, mens en hjort kan finne på å gå baksporet sitt for å ta et oppgjør med plageånden den har i hælene. Det er et oppgjør den nye jaktkompisen garantert ikke er klar for å takle, mener Tommy.</p><p>Hva hunden jager, er selvsagt ikke så lett å kontrollere, men man kan iallfall holde seg unna områder hvor det er stor sannsynlighet for å møte hjort. Skulle det fortsatt skje, er det fint om hunden lar seg kalle inn, slik at man kan flytte seg. </p><p>For min egen del fungerer det etterhvert sånn passe. Når Aiko begynner å jage, slutter innkallinga å funke! Jaggu godt jeg ikke har skrytt i et riksdekkende jaktblad om hvor lett det er å lære en hund innkalling…</p><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Veien videre</h3><p>I skrivende stund er unghundens debuthøst unnagjort. Det første fallet ligger der fortsatt som en fristende karamell og venter i fremtiden. </p><p>Læringskurven har vært bratt. Det som virket som en ganske enkel handel i starten, viste seg å være mer tidkrevende enn antatt og til tider frustrerende. Men prosjektet har derimot vært svært givende og har faktisk tatt jaktlidenskapen til nye høyder. Med Tommy sine enkle triks ble også det hele straks mer overkommelig. Videre planlegger jeg å <a href="https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-hunden-paa-blodspor" target="_self">lære valpen blodspor</a>. </p>

Rådene om hundeoppdragelse og innjaging av valpen er mange og motstridende. Jeg valgte å skaffe eksperthjelp av Tommy Andersen for å dressere min egen jakthund. Nå deler jeg tipsene og erfaringene fra innjagingen.

Slik trener du valpen til å bli en god jakthund

<p>Voksen eller valp; begge deler går fint så lenge du tar høyde for forskjell i utvikling og erfaringsgrunnlag. Små valper er svært mottakelige for læring. De elsker å bruke nesa, så det er ingenting i veien for å starte de første dagene etter at du har fått valpen i hus. Men begynn i det små, med korte spor av godbiter eller tørrfôr på plenen slik at valpen får trene nesebruken.</p><p>Har du en voksen hund, har du fordel av at hunden fra før har god erfaring med å bruke nesa. Den må likevel lære å følge en spesifikk duft. </p><p>Det er smart å delta på blodsporkurs, for da får du rett innlæring fra starten av. Selv for dem som har trent hunder før, er det tips å hente. Mange hundeklubber og jegerforeninger holder blodsporkurs over en helg, med teori om hundens luktesans, regelverk for prøve, sportrening og praktisk sporlegging. Spør din lokale forening, og sjekk også Facebook.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-2/8130677-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-2-crop980.jpg" width="980" height="734"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-2" title="Gir alt: Som blodspor-instruktør må du være innstilt på å ta i bruk utradisjonelle metoder for å hjelpe hundene i gang." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gir alt: Som blodspor-instruktør må du være innstilt på å ta i bruk utradisjonelle metoder for å hjelpe hundene i gang.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Enkelt utstyr</h3><p>Til sportrening trengs det heldigvis svært lite utstyr: </p><p><strong>Blod:</strong> Velutstyrte matbutikker har gjerne matblod i frysedisken. Disse er i halvlitersbokser som tiner på kjøkkenbenken fra en dag til den neste. Blodet kan fryses mange ganger uten at det gjør noe. Er det et slakteri i nærheten, selger de gjerne blod til en rimelig sum. Hvis du sier at blodet skal brukes til sportrening, tilsettes antiklumpemiddel slik at blodet holder seg flytende. Det går også an å ta vare på blod fra egen jakt, men sørg for at blodet ikke har vominnhold eller kjøttslintrer: Da blir det lett klumper og det råtner mye fortere. </p><p><strong>Blodflaske:</strong> Brus- eller ketchupflasker er vanlig å bruke. Pass på at de er godt vaska før blodet helles over. Bruker du brusflaske, er det lurt med to korker; en med hull og en tett til lagring og transport. Flasken kan tines og fryses mange ganger.</p><p><strong>Merkebånd:</strong> Det er viktig at du vet hvor sporet går i innlæringsfasen. Men hukommelsen vår er ikke til å stole på alltid, så merk sporet godt. Felleskjøpet har ruller med papirmerkebånd i farger som vises godt i skogen. Du kan også lage merkebånd av tøyremser. Bruk minst mulig plast av miljøhensyn.</p><p><strong>Sele og sporline:</strong> Velg det som passer deg og din hund best. Selen skal være behagelig og ikke gi gnagsår i armhulene. Prøv gjerne ulike seler i butikken før du bestemmer deg. Dyrt er ikke alltid best, og ikke kjøp dyre seler til en valp, da den fort vokser ut av selen. Sporlinen skal gli lett i terrenget og ikke sette seg fast. Lengden kan kappes om du vil: I prøvesammenheng skal linen ikke være under fem meter, mens 10–12 meter er ideelt. </p><p><strong>Klauv:</strong> Sporslutt markeres for at hunden skal vite når den er kommet i mål. Det trenger ikke være en klauv; noen bruker skinn eller godbiter. På en prøve skal det alltid ligge en viltdel, og det er en fordel at hunden er godt kjent med hva som venter i enden.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-3/8130684-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-3-crop980.jpg" width="980" height="552"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-3" title="Fint driv: Det er viktig at hunden har et fornuftig tempo slik at du er i stand til å gjøre en jobb hvis dere finner et skadet dyr." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fint driv: Det er viktig at hunden har et fornuftig tempo slik at du er i stand til å gjøre en jobb hvis dere finner et skadet dyr.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>De første øktene</h3><p>Så langt det lar seg gjøre, legg sporet så du går med vinden i ryggen: Blåser vinden rett på dere, er det lett for at hunden går på overvær og fristes til å ta snarveier. Vi vil at hunden skal følge sporstrengen nøye. I medvind må hunden lime nesa ned mot bakken.</p><p>Lag et tydelig oppspark i bakken og tøm ut litt blod. Deretter drypper du omlag en teskje blod for annethvert steg du tar. Pass på at du ikke trør i blodet, og heng opp merkebånd for hver 5–20 meter, alt etter hvor tett vegetasjonen er: Du må ha kontroll slik at du kan korrigere hvis hunden går av sporet. Ved sporslutt legger du klauven og fortsetter rett fram før du vinkler deg vekk for å komme tilbake til utgangspunktet: Gå ALDRI tilbake i selve sporet.</p><p>De første sporene trenger ikke være lange. 50–100 meter er passelig for en valp, og vent en times tid før dere starter sporingen. Med voksne hunder må du bruke din erfaring med hunden til å vurdere både hvor flink og tålmodig den er. </p><p>Ta på sele og sporline noen meter fra sporstart. Venn hunden fra første stund til at den skal være rolig. Lag et ritual som setter hunden og deg i «jobbmodus».</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-4/8130688-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-4-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-4" title="Arbeidsantrekk: Lag en god rutine både for unghunden og deg omkring det å ta på seg sporselen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Arbeidsantrekk: Lag en god rutine både for unghunden og deg omkring det å ta på seg sporselen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Bygg selvstendighet</h3><p>Mange hunder synes blod lukter rart og nøler med å gå fram de første gangene. Gi hunden tid til å undersøke sporstart, og gi støtte hvis den virker usikker. Andre er automatisk nysgjerrige og hiver seg på sporsøk som om de ikke har gjort annet. </p><p>Når hunden begynner å spore, skal du følge taust etter og la den få arbeidsro. De fleste sporer noen meter, for så å gå tilbake og sjekke lukta en gang til. Det er helt normalt. Det tar litt tid å forstå at det er akkurat denne lukta du vil hunden skal spore på. </p><p>Stopper hunden, så vent tålmodig. Ikke gå i fella og vis hunden hvor den skal gå. La den få tenke seg om, og ros forsiktig hvis den tar opp sporet av seg selv. Det vanskeligste under trening er ofte å la være å mase på hunden. La bikkja jobbe uforstyrret! Da lærer den å stole på seg selv og bli selvstendig, noe som er uvurderlig ved et reelt ettersøk.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-5/8130692-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-5-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-5" title="Første skritt: Unghunden har fått ferten av det første sporet og begynner å følge på. Ros forsiktig, men pass på at du ikke forstyrrer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Første skritt: Unghunden har fått ferten av det første sporet og begynner å følge på. Ros forsiktig, men pass på at du ikke forstyrrer.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Innlæring av momenter</h3><p><strong>I forrige artikkel (JEGER 4-2020)</strong> forklarte vi at en blodsporprøve består av visse moment som ettersøks-dommeren vurderer dere på. Kort fortalt er det ett sårleie, to avhopp på ti meter, fire endringer i fluktretningen over en total sporlengde på 600 meter. Sporet er mellom 12 og 24 timer gammelt og det brukes tre dl blod på hele sporet.</p><p>Prøv å trene inn ett moment av gangen og ta ting gradvis slik at hunden lykkes: Øk alderen på sporet før du øker lengden. Klarer hunden et spor som er fire timer gammelt, kan du øke til åtte timer. Ligger sporet natten over, økes vanskelighetsgraden ved at det ofte har blitt krysset av vilt. Før hunden er blitt sporsikker, ville jeg slik sett unngått å trene der det er mye viltforstyrrelser. </p><p>Ved innlæring av avhopp er det lurt å starte med kun noen få meter de første gangene, før dere suksessivt jobber opp mot 10 meter. Sett et merkebånd der avhoppet er, slik at du nøye kan følge med på hvordan hunden løser oppgaven.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-6/8130699-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-6-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-6" title="...og vi er i gang: Nå får hunden jobbe i fred. Korrigerer kun når den er helt på ville veier." /><div class='alternativeImgTextNormal'>...og vi er i gang: Nå får hunden jobbe i fred. Korrigerer kun når den er helt på ville veier.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Nøkkelen til variasjon</h3><p>Når hunden blir mer rutinert, økes vanskelighetsgrad, liggetid og sporlengde. Tren variert for å unngå at det blir kjedelig og forutsigbart. Tren på ulike tider av døgnet, under all slags værforhold, og legg sporet på forskjellig underlag. Det er stor forskjell på hvordan lukta oppleves på ei myr kontra tørr granbarbunn. Når hunden kommer fra et underlag til det neste, vil du ofte se at hunden trenger litt tid til å stille seg inn på nytt. Det er god trening, og det er viktig at vi lar hunden få tid til å omstille seg. Jo mer rutinert hunden blir, jo raskere går det. </p><p>Det er også forskjell på vær: Lavtrykk kontra høytrykk har noe å si for hvor lukta legger seg. Er det lavtrykk, legger lukta seg mer mot bakken og hunden må ned med nesa. Høytrykk fører til det motsatte – lukta stiger og nesa må høyere opp. </p><p>For å lære deg å lese hunden, bør andre legge umerka spor etterhvert. Vi har en tendens til å styre hunden så lenge vi vet hvor sporet går. Hundens oppgave er å følge sporstrengen. Din oppgave er å tolke de signalene hunden gir. Dere er et team, og som lagleder er det din jobb å skape godt samspill.</p>

Enten du har en valp eller en rutinert jakthund, er sommeren riktig tid for å trene blodspor. Jeger gir tips til hvordan du starter og fortsetter sportreningen, samt hvilket utstyr som kreves. 

Slik trener du hunden på blodspor

Det er fort gjort å gjøre unghunden en bjørnetjeneste når du trener med tanke på fremtidig bjørnejakt. Her er de beste tipsene fra tre hundeeiere med dedikerte bjørnehunder.

Hundeskolen

Valpekull fra A til Å

Slik trener du valpen til å bli en god jakthund

Slik trener du hunden på blodspor

Slik trener du hund for bjørnejakt

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt