<p>Hvordan kan du <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund' target='_blank'>best trene en god jakthund</a>, og hvordan du kan øve med hunden <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-hunden-paa-blodspor' target='_blank'>for å finne blodspo</a>r eller <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/laer-hunden-apport' target='_blank'>fangsten</a> er noe av innholdet du kan lese om i hundeskolen. </p>


<p>Valpekull fra A til Å er del 1 i JEGERs valpeskole.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/dyktig-drektig' target='_blank'>del 2 - "Dyktig drektig"</a> - ser vi på hvordan du følger opp tispa i svangerskapet.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-er-det-aa-ha-valper-i-hus' target='_blank'>del 3 - "Slik er det å ha valper i hus"</a> - ser vi på hva du må passe på de første ukene av valpenes liv.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/naar-valpene-skal-leveres' target='_blank'>del 4 - "Når valpene skal leveres</a>" - ser vi på hva du som valpeselger må passe på ved et salg.</p><p>Jeg har selv hatt noen kull og gjort en del erfaringer som jakthundeier. Det er mange valg som skal tas underveis, og det kan bli netter med våketid for både to- og firbeinte. Likevel er det en veldig givende erfaring å ha med seg i hundeholdet.</p><p>Det første spørsmålet du bør stille deg er: Hvorfor skal jeg ha valpekull på tispa? </p><p>Du skal mene at du kan tilføre rasen noe verdifullt ved å pare tispa du har. Hvis du ikke kan stå inne for det, bør du droppe det planlagte valpekullet. </p><p>Har du en jakthund, bør den aller helst være jaktpremiert, eller inneha helt fremragende egenskaper på jakt som gjør at du vil pare henne. Det samme gjelder for avlspartneren. Det er svært ofte forventinger i aktive jaktmiljø at hunder som blir brukt i avl er jaktpremierte – og helst også premiert på utstilling.</p><a></a><h3>Ring raseklubben</h3><p>Helse og gemytt på begge partnere må selvsagt være i orden. Ingen hunder er perfekte, men unngå for all del å pare med en partner som har de samme svakhetene i jakt- eller hverdagssammenheng. </p><p>Mange raseklubber har god oversikt over egenskaper til hunder som har startet på jaktprøve eller er vist frem på utstilling. I tillegg til konkrete resultater kan man finne forskjellige indekser som både jaktlyst og helserelaterte opplysninger. Da blir hunden målt opp mot hva som er gjennomsnittet for rasen. </p><p>Det er en omfattende, men samtidig spennende jobb å sette seg inn i blodslinjer og arvelige egenskaper når man skal finne partner til sin hund. Husk på at valper etter premierte foreldre er enklere å selge enn valper fra foreldre som ikke er premierte på jaktprøve eller utstilling. Raseklubber har oversikt over både godkjente avlstisper og avlshannhunder. Avlsrådet i din raseklubb samt aktive oppdrettere kan gi råd om hannhunder og hva som kan anbefales. Bruk dem!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-2/8150246-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-2-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-Jakthund-2" title="Viktige egenskaper: Dyktige og friske jakthunder må det gjerne avles på." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktige egenskaper: Dyktige og friske jakthunder må det gjerne avles på.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Tid for logistikk</h3><p>Når du endelig har bestemt deg for partner til tispa, kan du planlegge videre. Det må organiseres i forhold til når løpetiden ventes og hvor i huset man kan ha valpene.</p><p>Glem heller ikke hvordan du skal løse kabalen med å være tilstede samtidig som man også må være på jobb. Noen har anledning til å ta ut ferie eller jobbe en del hjemmefra i perioder, mens andre har en bra løsning med familie og venner som kan bidra. Valpekull krever langt mer tilsyn og oppfølging enn voksne hunder. </p><p>Husk også å gjøre avtale med hannhundeier, så han vet hva som venter, samt om hvor avlspartnerne skal møtes når den tid kommer. Det er vanlig at tispeeieren må løse logistikken med å reise til eier av hannhund, eller sørge for at tispa kommer seg til ham.</p><blockquote><p>«Slipp for all del ikke hundene fri: Det finnes eksempler hvor begge har dratt over alle hauger og blitt borte en god stund. Da kan det fort bli spennende å se hva slags gatemiks du får tilbake.»</p></blockquote><a></a><h3>Din egen kennel</h3><p>Mange registrerer også sitt eget kennelnavn hos Norsk Kennel Klub (NKK). Reglene for kennelnavn finnes på nettsiden www.nkk.no, og du må beregne 4-6 måneder før søknaden er bekreftet og godkjent. Husk at søknaden skal inneholde tre alternative navn, og at kennelnavnet ikke kan benyttes før du har mottatt skriftlig bekreftelse fra NKK.</p><p>Ved avslag og ny søknad tar prosessen ytterligere tid, så vær tidlig ute med å sende inn søknaden. </p><p>Jeg anbefaler klokkeklart at tispa forsikres med dekning av veterinærutgifter: Skulle det oppstå komplikasjoner eller keisersnitt, skjer det som oftest sent kveld eller natt – og gjerne i helgen. Da går taksameteret raskt og en forsikring er veldig god å ha!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-3/8150250-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-3-crop980.jpg" width="980" height="1468"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-Jakthund-3" title="FULL SJEKK: Veterinær Michelle Svae anbefaler grundig helsesjekk av tispa før paring, samt å sjekke at alt av vaksiner er fulgt opp." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FULL SJEKK: Veterinær Michelle Svae anbefaler grundig helsesjekk av tispa før paring, samt å sjekke at alt av vaksiner er fulgt opp.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Følg med på løpetid</h3><p>Nå gjelder det å følge med på når løpetiden begynner. Noen tisper løper veldig regelmessig to ganger i året, mens andre igjen har lengre intervaller. Faktorer som kan føre til at løpetiden endrer noe syklus, er dersom andre tisper i husstanden får løpetid, eller at de er i høy aktivitet på jakt eller trening.</p><p>Hvordan ser du at løpetiden begynner? Noen tisper er enkle, mens andre er det vanskelig å se helt eksakt på når løpetiden starter.</p><p>De fleste begynner å markere hyppigere den siste måneden før løpetiden begynner. Noen blør mer enn andre når de løper, mens andre igjen er flinkere til å vaske seg. De sikreste tegnene er hevelse i skjeden og blod.</p><a></a><h3>En tid for alt</h3><p>Forbrunsten varer 8–10 dager. Tispa tillater ikke paring selv om hannhunden viser interesse. Den 10–12. dagen i løpetiden slutter de fleste tisper å blø. Det kommer mindre utflod og de ytre kjønnsdelene har hovnet enda sterkere opp. Stryker eller klapper du tispa bak, legger hun halen til side og viser at hun er klar. </p><p>Det er vanskelig å si eksakt riktig paringstid for den enkelte tispa, da det kan variere en del, men husk at de bare er i brunst èn gang pr løpetid. Noen er klare den 10. dagen, mens andre først lar seg pare etter nesten 20 dager. For de fleste vil nok den riktige dagen være 12–14. dagen. </p><p>Mange velger å pare to ganger med en til to dagers opphold mellom første og siste paring. Sæden lever 1–2 døgn, så det er ikke helt avgjørende om man treffer på akkurat timen med paringen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-4/8150254-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-4-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-Jakthund-4" title="Tid for ettertanke: Paring anbefales utført i hundegård eller inngjerdet område. Tispa og hannhunden henger sammen 5-30&nbsp;min etter paring." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tid for ettertanke: Paring anbefales utført i hundegård eller inngjerdet område. Tispa og hannhunden henger sammen 5-30&nbsp;min etter paring.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Unngå frislepp</h3><p>Selve paringen bør finne sted i hundegården eller annet inngjerdet område, slik at hundene kan bli kjent med hverandre og får anledning til å gjennomføre paringsleken. Og slipp dem for all del ikke fri: Det finnes eksempler hvor begge bikkjene har dratt over alle hauger og har blitt borte en god stund. Da kan det fort bli spennende å se hva slags gatemiks du får tilbake.</p><p>Du må ha kontroll på at det ikke skjer noe som ikke er planlagt. Har du ikke tilgang til inngjerdet område, er løsningen at man holder tispa. De fleste hannhunder vil da stupe rett på, men noen kan være mer kresne og bruke mer tid. </p><p>Etter at selve paringen er utført, blir hundene stående hale mot hale i ca 5–30 minutter. Pass på at tispa holder seg rolig mens de henger sammen! Det kan være smertefullt om en av dem forsøker å dra seg løs. Antall minutter de henger sammen er ikke avgjørende for resultatet av størrelsen på valpekullet. </p><a></a><h3>Inseminering</h3><p>Naturlig paring går fint i mer enn 90 prosent av alle paringer. En sjelden gang får man ikke til naturlig paring. Da kan inseminering av fersk sæd være løsningen. Dette må gjøres hos veterinær, så rådfør deg isåfall med dyrlegen omkring dette.  </p><p>Noen har også lagret frossen vare i sædbanken hos Norges Veterinærhøyskole. Dette er som oftest etter gode hannhunder med håp om å kunne ta det i bruk på aktuelle tisper om noen år. Det er eier av hannhunden, eller i noen tilfeller avlsrådet i raseklubben, som eier denne sæden.  </p><p>Lykke til med planlegging og paring! I neste utgave skal vi se nærmere på drektigheten og fødselen.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Veterinærens råd</h3>
<div class="factbox">
<p>Veterinær Michelle Svae som har praksis i Lier, har noen klare råd til den vordende valpefamilie.</p>
<p>Husk å ta nødvendige helseundersøkelser før paring. Raseklubbene har ulike restriksjoner på registrering, avhengig av hva slags problemer som finnes i rasen. Nødvendige undersøkelser hos veterinæren kan være HD/AD-røntgen, øyelysing og forskjellige DNA-tester som PRA, tyroxin m.fl.</p>
<p>For tisper som er eldre enn 8 år gjelder egne regler. Blant annet må det på forhånd foreligge en godkjent helseattest fra veterinær. Tisper over 9 år tillates ikke paret. NKKs etiske regler for avl og oppdrett skal følges. Brudd på dette kan medføre avlskarantene og registreringsnekt i tillegg til gebyr. </p>
<p><strong>Paringstidspunkt</strong></p>
<p>Løpetiden regnes fra den dagen tispa begynner å blø. Vanligvis anbefales paring 2. og 4. dagen etter at hun står for hannhund. Dette vil som regel være den 12.-14. dagen etter løpetidens begynnelse, men tidspunktet varierer fra hund til hund.</p>
<p>Er du i tvil, kan du få hjelp hos veterinær for å finne nøyaktig dag for eggløsning. Det tas da blodprøver for å bestemme nivået av hormonet progesteron i blodet og et celleutstryk fra skjeden som viser forandringene i slimhinnen som følge av hormonendringene i blodet.</p>
<p><strong>Inseminering</strong></p>
<p>Inseminering med fersk sæd kan gjøres hos de fleste veterinærer. Tispa insemineres direkte etter uttak av sæd fra hannhunden. </p>
<p>Inseminering med frossen sæd er en mer omfattende prosess hvor det er svært viktig å treffe optimalt tidspunkt i forhold til eggløsningen. Dette skyldes at det her brukes færre sædceller enn ved naturlig paring eller inseminering med fersk sæd, samt at sædcellene svekkes ved frysingen slik at levetiden blir vesentlig kortere. Brunstkontroll av tispa og selve insemineringen bør i slike tilfeller foretas av spesialutdannede veterinærer ved Norges veterinærhøgskole. </p>
<p><strong>Vaksinering av tispa</strong></p>
<p>Tispa kan vaksineres i drektigheten, men det er som regel ikke nødvendig hvis vaksinasjonsprogrammet har vært fulgt. Dersom tispa er uvaksinert, er det viktig å vaksinere under drektigheten slik at hun har antistoffer i melka når valpene blir født.</p>
<p>Omtrent 3 uker etter eggløsningen skjer implantasjonen, som betyr at fosterhinnene fester seg til livmorveggen og morkaken dannes. Dette er en kritisk tid i drektigheten. Det anbefales derfor å unngå stress 2,5-3,5 uker etter paringen, så som anstrengende turer, reiser, jakt og lignende.</p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-5/8150258-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-5-crop980.jpg" width="980" height="734"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-Jakthund-5" title="Ut på frierferd: Paring av tispe kan innebære både lang biltur og flyreise." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ut på frierferd: Paring av tispe kan innebære både lang biltur og flyreise.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Sjekkliste for valpekull:</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Hvorfor valpekull</li>
<li>Tid og anledning</li>
<li>Helsesjekk og vaksinering av tispa</li>
<li>Tips og råd fra avlsråd i raseklubben</li>
<li>Registrere kennelnavn</li>
<li>Sjekk veterinærforsikring </li>
<li>Finne og avtale bruk av hannhund</li>
<li>Paring 12-14. dag i løpetiden</li>
<li>Inseminering</li>
<li>Unngå stress 2,5 – 3,5 uke etter paring</li>
</ul></div>
</div>


Drømmer du om ditt første valpekull, er det lurt å sette seg inn i hva du går til. Det er en mer omfattende jobb enn de fleste tror – men du får samtidig mange hyggelige uker ved valpekasse

Valpekull fra A til Å

<p>Valpen sover rolig i buret baki bilen på vei hjem fra oppdretteren. Bak rattet raser derimot den nybakte valpeeierens hode gjennom adrenalinfylte drømmer om høst, los og rungende smell. Veien frem dit virker lang, men pågangsmotet mitt er på topp. Alt man trenger å vite om innjaging av kortbeinte racere, finnes garantert på nettet!</p><p>Etter fem minutter bak skjermen, sitter jeg derimot igjen som et levende spørsmålstegn: Det noen mener er oppskriften på suksess, mener andre er hovedveien til fiasko – og vice versa. Hele prosjektet virket plutselig enormt og uoverkommelig. Selvinnsikt er en flott egenskap jeg til tider er lite belemret med. Heldigvis skjønner jeg at jeg er på dypt vann: Jeg bestemmer meg for å søke eksperthjelp med min første valp. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-hunden-paa-blodspor" target="_blank">Slik trener du hunden på blodspor</a></p><p>Tommy Andersen fra Siljan har jaget inn mange gode drivende <a href="https://www.jeger.no/jakthund" target="_self">jakthunder</a> tidligere og vet hva han holder på med. For ham er det jakt med hund som er det helt store. Etter å ha sett dreveren hans i aksjon, samt følge hans råd under innjagingen av min egen valp, er det ikke vanskelig å skjønne den fascinasjonen!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-2/8116756-1-nor-NO/jakthunden-2-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-2" title="KONTAKT: «Uten tillit kan man gi opp først som sist» var noe av det siste oppdretteren sa før vi takket for handelen. Så bra at dette ligger rotfestet i den unge valpens natur!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KONTAKT: «Uten tillit kan man gi opp først som sist» var noe av det siste oppdretteren sa før vi takket for handelen. Så bra at dette ligger rotfestet i den unge valpens natur!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Tillit</h3><p>Den første treningen man gjør med valpen, begynner allerede før den lille «tælpen» har gjort seg kjent med sitt nye hjem. Det viktigste man foretar seg når man har gått til anskaffelse av en ny jaktkompis, ligger i ordet: Man må bli kompiser. </p><p>– Uten å skape tillit, kan man gi opp først som sist, var noe av det siste oppdretteren sa til meg før jeg takket for handelen og satte meg i bilen.</p><p>For en fersk valpekjøper hørtes dette avansert ut. Men akkurat den biten viste seg faktisk å være ganske grei: Turer, lek, moro og ros, ja til og med noen timer med jaktfilm på sofaen er det som skal til! Bruk rett og slett tid med valpen, så kommer dette av seg selv.</p><p><a href="https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen" target="_blank">Alle våre saker fra Hundeskolen finner du her!</a></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-3/8116760-1-nor-NO/jakthunden-3-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-3" title="ROLIG START: De første slippene kan gjerne foregå i områder med lite dyr. Lek og moro i skogen er et viktig fundament i en jakthunds liv." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ROLIG START: De første slippene kan gjerne foregå i områder med lite dyr. Lek og moro i skogen er et viktig fundament i en jakthunds liv.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Innkalling </h3><p>Innkalling er noe de fleste hundeeiere prater om, uansett rase. Her er det mange gode råd på nettet, så dette kan da ikke være vanskeligere enn at selv en grønnskolling som meg kan få det til? </p><p>For å lære valpen innkalling, ble maten gjort klar i skjul. Målet var at han ikke skulle ane at det var mat på gang før han hørte lyden fra fløyta. Det tok ikke lange tiden før Aiko (Råtassens Å. King) skjønte tegninga og kom som ei kule hver gang han hørte lyden. Til min store begeistring var ikke kilden til selve pipelyden så nøye. Responsen var like god på både plystring, roping og senere lyden av innkallingsknappen på Garmin-peileren. Et par trykk på Alpha-knappen, og jaktkompisen fulgte lydig baksporet sitt tilbake. Dette var da lett!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-4/8116764-1-nor-NO/jakthunden-4-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-4" title="GOD TID: Ikke stress. Losdyra har som regel god tid og vil forhåpentligvis by på gode skuddsjanser." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GOD TID: Ikke stress. Losdyra har som regel god tid og vil forhåpentligvis by på gode skuddsjanser.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Skogsvant</h3><p>Sommerhalvåret for en ivrig jeger kan til tider være ubegripelig kjedelig og smertende langtekkelig. Tiden kan derfor brukes på fisketurer eller andre sommerlige aktiviteter i skogen. Dette er en ypperlig arena når en valp skal bli skogsvant. Ypperlig – så lenge turene ikke blir for krevende for den lille håpefulle. Sommeren er som kjent tid for båndtvang og denne skal selvsagt respekteres, selv om valpen er åtte uker.</p><p>Omsider viser kalenderen den etterlengtede august-datoen alle hundefolk ser frem til. Med en litt for stor peiler dandert rundt halsen, setter den lille håpefulle et tillitsfullt blikk i eieren og skjønner ikke helt hva han skal gjøre. Det er helt greit: De første slippa kan med fordel skje i områder med lav sannsynlighet for å møte noe annet enn kvist, mose og sommerfugler. En valp bør ikke introduseres for vilt før den unge hannen letter på beinet, eller tispa har hatt den første løpetida. I mellomtiden er det viktig at den får bruke mye tid i skogen. Ikke til jag, men til lek og moro. </p><blockquote><p>«Om du gjør dette for mye, vil valpen tenke at det er hundeføreren som best finner veien til moroa og tenke at den ikke behøver å slå ut.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-5/8116768-1-nor-NO/jakthunden-5-crop980.jpg" width="980" height="1476"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-5" title="UT PÅ TUR: En rådyrlos vil ofte ture i trange bukter og gi deg som jeger spennende stunder i skogen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UT PÅ TUR: En rådyrlos vil ofte ture i trange bukter og gi deg som jeger spennende stunder i skogen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Motorvei eller krøttersti? </h3><p>En drivende hund skal søke ut fra føreren og ha denne som et hovedkontor. Såpass har faktisk jeg også skjønt. Men så kommer motsetningene: Et gammelt ordtak sier «de lateste jegerne får de beste bikkjene». Sitt på en stubbe, og bli der til du skal hjem, sier noen. Andre sier man skal gå sammen med bikkjene. Snakk om forvirrende selvmotsigelser for en fersk hundeeier!</p><p>Det er nå Tommy gir meg råd om å bruke en liten snarvei som vil spare den ferske hundeeier for mye frustrasjon: Han lar valpen spore på en streng der han har observert dyr. Er valpen interessert når Tommy sporer, vil han også slippe den løs. På denne måten skjønner valpen raskt hva den skal og hva som er det morsomste i hele verden. </p><p>Å slippe på en slik streng for å høre los gjentatte ganger, er like fristende som potetgull og pils. Her er det derimot svært viktig å begrense seg. </p><p>– Om du gjør dette for mye, vil valpen tenke at det er hundeføreren som best finner veien til moroa og tenke at den ikke behøver å slå ut. Man kan altså godt ta «motorveien» frem til de første jagene istedenfor krøtterstien, men gjentatt råkjøring vil gå ut over søket. Metoden brukes derfor bare for å vise valpen hva den skal gjøre en gang eller to, forklarer Tommy.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-6/8116772-1-nor-NO/jakthunden-6-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-6" title="I ELITEN: For Tommy Andersen er drivende hunder det store. Han og dreveren Kvindølens Proffen ble beste norske ekvipasje under Nordisk Mesterskap for drevere i 2018." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I ELITEN: For Tommy Andersen er drivende hunder det store. Han og dreveren Kvindølens Proffen ble beste norske ekvipasje under Nordisk Mesterskap for drevere i 2018.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Skogens ballade</h3><p>Frosten har lagt sine iskalde hender over det høstkledde kulturlandskapet. I toppen av et tre sitter en ravn og skuer utover den hvitrima marka. Midt ute på ei eng står to rådyr og nyter frokosten, totalt uvitende om den lille plageånden de snart skal få i hælene. </p><p>Aiko drar i båndet og virrer ivrig frem og tilbake på sammensuriet av rådyrspor. Når han endelig slipper fri, skyter han ut som en flaskerakett. Med målbevisste steg og noen støt bykser den lille krabaten langs rådyras fotefar. Sekunder senere kommer uttaket! Losen ljomer i dalsidene mens den lille dachsen synger av full hals. Det bukter pent av gårde, ned i noe ungskog og gjør et par runder. Et lite kvarter senere setter et steingjerde en effektiv stopper for kortbeint moro. Like etter følger han baksporet tilbake til en overlykkelig og temmelig rørt eier. </p><p>Den første losen er et faktum. Ingen smell og kun et glimt av rådyra idet de forsvant inn i skogen. Likevel er en av de råeste jaktopplevelsene jeg har hatt!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-7/8116776-1-nor-NO/jakthunden-7-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-7" title="FORTJENT: Jaktkompisen får oppmerksomhet som fortjent rundt bålet. En godbit er heller ikke å forakte blant venner." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FORTJENT: Jaktkompisen får oppmerksomhet som fortjent rundt bålet. En godbit er heller ikke å forakte blant venner.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Etablere søk</h3><p>Når den første losen er unnagjort, begynner tiden på stolsekken. Det er nå søket skal etableres. Det skal visst være noe i dette gamle ordtaket om de lateste jegerne. Å la utålmodigheten overta og gå sammen med valpen løs, vil nesten bestandig bli premiert med trange søk, påpeker Tommy.</p><p>Hans metode er ganske enkel: Vi forflytter oss igjen til områder med mindre dyr og valpen slippes slik at den får utforske området rundt. Når den mister interessen og ikke søker lenger ut, kobler du hunden. Deretter flytter du deg til utenfor det området valpen allerede har utforsket, der du slipper på nytt.</p><p>Dette har flere fordeler: Valpen går ikke lei like fort, og den vil skjønne at båndet ikke betyr det samme som at moroa er over. Det motsatte kan bety en hund som ikke lar seg koble! </p><p>Det samme gjelder bilen: Har man muligheten, bør man av samme grunn koble valpen, hoppe i bilen og kjøre til en annen del av terrenget for å slippe på nytt. Ellers blir bilen også et signal om at leken er over.</p><p>Vi som hundeførere skal være et hovedkontor for den drivende hunden. Et hovedkontor de bestandig finner om de følger sporene sine tilbake. Dette betyr selvsagt ikke at du som hundefører er låst fast i baksporet. Du må gjerne flytte deg, men pass på at du ikke går så langt at jaktkompisen ikke med letthet kan finne deg i nærheten av dette.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-8/8116780-1-nor-NO/jakthunden-8-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-8" title="DET GODE LIV: Det har blitt mange timer på stubben i år med rifla og peileren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DET GODE LIV: Det har blitt mange timer på stubben i år med rifla og peileren.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Hvor mye skal valpen trenes? </h3><p>Bikkja jager, søket begynner å bli bra og Diana vinker til en fersk valpeeier. Om noen kaller jakt for en hobby, vil de fleste jegere trekke litt på smilebåndet. Jakt er avhengighetsskapende drugs. Man kan alltid kjøpe seg en fryser til! </p><p>Igjen gjelder det å kjenne sin besøkelsestid, understreker Tommy. Det er mange farer og inntrykk som lurer i skogen. Inntrykk en liten valp ikke er gammel nok til å fordøye i større doser. Okei, det høres fornuftig ut – men hva er for store doser? </p><p>– Svaret er ganske enkelt heller for lite enn for mye. Valpen skal ikke gå lei. Man må koble mens den fortsatt syntes det er gøy å være i skogen. Et par slipp, et par ganger i uka er mer enn nok, er rådet fra Tommy. </p><p>Den første høsten blir derfor litt amputert. Mye jakttid går med til stubbesitting og frustrasjon. Man får bare trøste seg med at tiden man legger ned, står på en høyrentekonto der innskuddet betaler seg senere. Med renter! </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthunden-9/8116784-1-nor-NO/jakthunden-9-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Jakthunden-9" title="I HARDTRENING: De lateste jegerne får de beste bikkjene, sier et gammelt ordtak. Det har vært mye trening i høst." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I HARDTRENING: De lateste jegerne får de beste bikkjene, sier et gammelt ordtak. Det har vært mye trening i høst.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Fort hjort</h3><p>Det fine med de kortbeinte drivende hundene, er at de har et bredt bruksområde. De kan jage både hare, rev, rådyr – og ikke minst hjort. For mange vil det nok derfor være fristende å jakte hjort med valpen når den har begynt å jage. </p><p>– Dette bør man så langt det lar seg gjøre unngå. Rådyr er relativt harmløse dyr, mens en hjort kan finne på å gå baksporet sitt for å ta et oppgjør med plageånden den har i hælene. Det er et oppgjør den nye jaktkompisen garantert ikke er klar for å takle, mener Tommy.</p><p>Hva hunden jager, er selvsagt ikke så lett å kontrollere, men man kan iallfall holde seg unna områder hvor det er stor sannsynlighet for å møte hjort. Skulle det fortsatt skje, er det fint om hunden lar seg kalle inn, slik at man kan flytte seg. </p><p>For min egen del fungerer det etterhvert sånn passe. Når Aiko begynner å jage, slutter innkallinga å funke! Jaggu godt jeg ikke har skrytt i et riksdekkende jaktblad om hvor lett det er å lære en hund innkalling…</p><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Veien videre</h3><p>I skrivende stund er unghundens debuthøst unnagjort. Det første fallet ligger der fortsatt som en fristende karamell og venter i fremtiden. </p><p>Læringskurven har vært bratt. Det som virket som en ganske enkel handel i starten, viste seg å være mer tidkrevende enn antatt og til tider frustrerende. Men prosjektet har derimot vært svært givende og har faktisk tatt jaktlidenskapen til nye høyder. Med Tommy sine enkle triks ble også det hele straks mer overkommelig. Videre planlegger jeg å <a href="https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-hunden-paa-blodspor" target="_self">lære valpen blodspor</a>. </p>

Rådene om hundeoppdragelse og innjaging av valpen er mange og motstridende. Jeg valgte å skaffe eksperthjelp av Tommy Andersen for å trene min egen jakthund. Nå deler jeg tipsene og erfaringene fra innjagingen.

Slik trener du valpen til å bli en god jakthund

<p>Voksen eller valp; begge deler går fint så lenge du tar høyde for forskjell i utvikling og erfaringsgrunnlag. Små valper er svært mottakelige for læring. De elsker å bruke nesa, så det er ingenting i veien for å starte de første dagene etter at du har fått valpen i hus. Men begynn i det små, med korte spor av godbiter eller tørrfôr på plenen slik at valpen får trene nesebruken.</p><p>Har du en voksen hund, har du fordel av at hunden fra før har god erfaring med å bruke nesa. Den må likevel lære å følge en spesifikk duft. </p><p>Det er smart å delta på blodsporkurs, for da får du rett innlæring fra starten av. Selv for dem som har trent hunder før, er det tips å hente. Mange hundeklubber og jegerforeninger holder blodsporkurs over en helg, med teori om hundens luktesans, regelverk for prøve, sportrening og praktisk sporlegging. Spør din lokale forening, og sjekk også Facebook.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-2/8130677-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-2-crop980.jpg" width="980" height="734"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-2" title="Gir alt: Som blodspor-instruktør må du være innstilt på å ta i bruk utradisjonelle metoder for å hjelpe hundene i gang." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gir alt: Som blodspor-instruktør må du være innstilt på å ta i bruk utradisjonelle metoder for å hjelpe hundene i gang.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Enkelt utstyr</h3><p>Til sportrening trengs det heldigvis svært lite utstyr: </p><p><strong>Blod:</strong> Velutstyrte matbutikker har gjerne matblod i frysedisken. Disse er i halvlitersbokser som tiner på kjøkkenbenken fra en dag til den neste. Blodet kan fryses mange ganger uten at det gjør noe. Er det et slakteri i nærheten, selger de gjerne blod til en rimelig sum. Hvis du sier at blodet skal brukes til sportrening, tilsettes antiklumpemiddel slik at blodet holder seg flytende. Det går også an å ta vare på blod fra egen jakt, men sørg for at blodet ikke har vominnhold eller kjøttslintrer: Da blir det lett klumper og det råtner mye fortere. </p><p><strong>Blodflaske:</strong> Brus- eller ketchupflasker er vanlig å bruke. Pass på at de er godt vaska før blodet helles over. Bruker du brusflaske, er det lurt med to korker; en med hull og en tett til lagring og transport. Flasken kan tines og fryses mange ganger.</p><p><strong>Merkebånd:</strong> Det er viktig at du vet hvor sporet går i innlæringsfasen. Men hukommelsen vår er ikke til å stole på alltid, så merk sporet godt. Felleskjøpet har ruller med papirmerkebånd i farger som vises godt i skogen. Du kan også lage merkebånd av tøyremser. Bruk minst mulig plast av miljøhensyn.</p><p><strong>Sele og sporline:</strong> Velg det som passer deg og din hund best. Selen skal være behagelig og ikke gi gnagsår i armhulene. Prøv gjerne ulike seler i butikken før du bestemmer deg. Dyrt er ikke alltid best, og ikke kjøp dyre seler til en valp, da den fort vokser ut av selen. Sporlinen skal gli lett i terrenget og ikke sette seg fast. Lengden kan kappes om du vil: I prøvesammenheng skal linen ikke være under fem meter, mens 10–12 meter er ideelt. </p><p><strong>Klauv:</strong> Sporslutt markeres for at hunden skal vite når den er kommet i mål. Det trenger ikke være en klauv; noen bruker skinn eller godbiter. På en prøve skal det alltid ligge en viltdel, og det er en fordel at hunden er godt kjent med hva som venter i enden.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-3/8130684-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-3-crop980.jpg" width="980" height="552"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-3" title="Fint driv: Det er viktig at hunden har et fornuftig tempo slik at du er i stand til å gjøre en jobb hvis dere finner et skadet dyr." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fint driv: Det er viktig at hunden har et fornuftig tempo slik at du er i stand til å gjøre en jobb hvis dere finner et skadet dyr.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>De første øktene</h3><p>Så langt det lar seg gjøre, legg sporet så du går med vinden i ryggen: Blåser vinden rett på dere, er det lett for at hunden går på overvær og fristes til å ta snarveier. Vi vil at hunden skal følge sporstrengen nøye. I medvind må hunden lime nesa ned mot bakken.</p><p>Lag et tydelig oppspark i bakken og tøm ut litt blod. Deretter drypper du omlag en teskje blod for annethvert steg du tar. Pass på at du ikke trør i blodet, og heng opp merkebånd for hver 5–20 meter, alt etter hvor tett vegetasjonen er: Du må ha kontroll slik at du kan korrigere hvis hunden går av sporet. Ved sporslutt legger du klauven og fortsetter rett fram før du vinkler deg vekk for å komme tilbake til utgangspunktet: Gå ALDRI tilbake i selve sporet.</p><p>De første sporene trenger ikke være lange. 50–100 meter er passelig for en valp, og vent en times tid før dere starter sporingen. Med voksne hunder må du bruke din erfaring med hunden til å vurdere både hvor flink og tålmodig den er. </p><p>Ta på sele og sporline noen meter fra sporstart. Venn hunden fra første stund til at den skal være rolig. Lag et ritual som setter hunden og deg i «jobbmodus».</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-4/8130688-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-4-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-4" title="Arbeidsantrekk: Lag en god rutine både for unghunden og deg omkring det å ta på seg sporselen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Arbeidsantrekk: Lag en god rutine både for unghunden og deg omkring det å ta på seg sporselen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Bygg selvstendighet</h3><p>Mange hunder synes blod lukter rart og nøler med å gå fram de første gangene. Gi hunden tid til å undersøke sporstart, og gi støtte hvis den virker usikker. Andre er automatisk nysgjerrige og hiver seg på sporsøk som om de ikke har gjort annet. </p><p>Når hunden begynner å spore, skal du følge taust etter og la den få arbeidsro. De fleste sporer noen meter, for så å gå tilbake og sjekke lukta en gang til. Det er helt normalt. Det tar litt tid å forstå at det er akkurat denne lukta du vil hunden skal spore på. </p><p>Stopper hunden, så vent tålmodig. Ikke gå i fella og vis hunden hvor den skal gå. La den få tenke seg om, og ros forsiktig hvis den tar opp sporet av seg selv. Det vanskeligste under trening er ofte å la være å mase på hunden. La bikkja jobbe uforstyrret! Da lærer den å stole på seg selv og bli selvstendig, noe som er uvurderlig ved et reelt ettersøk.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-5/8130692-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-5-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-5" title="Første skritt: Unghunden har fått ferten av det første sporet og begynner å følge på. Ros forsiktig, men pass på at du ikke forstyrrer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Første skritt: Unghunden har fått ferten av det første sporet og begynner å følge på. Ros forsiktig, men pass på at du ikke forstyrrer.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Innlæring av momenter</h3><p><strong>I forrige artikkel (JEGER 4-2020)</strong> forklarte vi at en blodsporprøve består av visse moment som ettersøks-dommeren vurderer dere på. Kort fortalt er det ett sårleie, to avhopp på ti meter, fire endringer i fluktretningen over en total sporlengde på 600 meter. Sporet er mellom 12 og 24 timer gammelt og det brukes tre dl blod på hele sporet.</p><p>Prøv å trene inn ett moment av gangen og ta ting gradvis slik at hunden lykkes: Øk alderen på sporet før du øker lengden. Klarer hunden et spor som er fire timer gammelt, kan du øke til åtte timer. Ligger sporet natten over, økes vanskelighetsgraden ved at det ofte har blitt krysset av vilt. Før hunden er blitt sporsikker, ville jeg slik sett unngått å trene der det er mye viltforstyrrelser. </p><p>Ved innlæring av avhopp er det lurt å starte med kun noen få meter de første gangene, før dere suksessivt jobber opp mot 10 meter. Sett et merkebånd der avhoppet er, slik at du nøye kan følge med på hvordan hunden løser oppgaven.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jakthund-haugalandet-6/8130699-1-nor-NO/jakthund-haugalandet-6-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Jakthund-Haugalandet-6" title="...og vi er i gang: Nå får hunden jobbe i fred. Korrigerer kun når den er helt på ville veier." /><div class='alternativeImgTextNormal'>...og vi er i gang: Nå får hunden jobbe i fred. Korrigerer kun når den er helt på ville veier.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Nøkkelen til variasjon</h3><p>Når hunden blir mer rutinert, økes vanskelighetsgrad, liggetid og sporlengde. Tren variert for å unngå at det blir kjedelig og forutsigbart. Tren på ulike tider av døgnet, under all slags værforhold, og legg sporet på forskjellig underlag. Det er stor forskjell på hvordan lukta oppleves på ei myr kontra tørr granbarbunn. Når hunden kommer fra et underlag til det neste, vil du ofte se at hunden trenger litt tid til å stille seg inn på nytt. Det er god trening, og det er viktig at vi lar hunden få tid til å omstille seg. Jo mer rutinert hunden blir, jo raskere går det. </p><p>Det er også forskjell på vær: Lavtrykk kontra høytrykk har noe å si for hvor lukta legger seg. Er det lavtrykk, legger lukta seg mer mot bakken og hunden må ned med nesa. Høytrykk fører til det motsatte – lukta stiger og nesa må høyere opp. </p><p>For å lære deg å lese hunden, bør andre legge umerka spor etterhvert. Vi har en tendens til å styre hunden så lenge vi vet hvor sporet går. Hundens oppgave er å følge sporstrengen. Din oppgave er å tolke de signalene hunden gir. Dere er et team, og som lagleder er det din jobb å skape godt samspill.</p>

Enten du har en valp eller en rutinert jakthund, er sommeren riktig tid for å trene blodspor. Jeger gir tips til hvordan du starter og fortsetter sportreningen, samt hvilket utstyr som kreves. 

Slik trener du hunden på blodspor

Det er fort gjort å gjøre unghunden en bjørnetjeneste når du trener med tanke på fremtidig bjørnejakt. Her er de beste tipsene fra tre hundeeiere med dedikerte bjørnehunder.

Slik trener du hund for bjørnejakt

<p>"Når valpene skal leveres" er fjerde og siste del i JEGERs valpeskole.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/valpekull-fra-a-til-aa' target='_blank'>del 1 - "Valpekull fra A til Å"</a> - ser vi på hvilke vurderinger og grep du bør ta i forkant av ei parring.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/dyktig-drektig' target='_blank'>del 2 - "Dyktig drektig"</a> - ser vi på hvordan du følger opp tispa i svangerskapet.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-er-det-aa-ha-valper-i-hus' target='_blank'>del 3 - "Slik er det å ha valper i hus"</a> - ser vi på hva du må passe på de første ukene av valpenes liv.</p><p>Valpene kan leveres til valpekjøper fra de er 8 uker gamle. Leverer man valp for tidlig, vil det være brudd på de etiske reglene til Norsk Kennel Klub (NKK). Samtidig bør valpene komme til sitt fremtidige hjem så snart som mulig og starte på sitt nye liv uten valpemor, siden dette er en viktig periode for å prege hunden. </p><p>Selve utvelgelsen av hvilken valp som skal hvor, gjøres litt forskjellig fra oppdretter til oppdretter. Eieren av hannhunden som er far til kullet, kan ofte ønske seg en valp. Dette bør avtales allerede ved paringstidspunktet. Isåfall får gjerne hannhundeieren første eller andre valg av valp fra kullet. </p><p>Deretter fordeler oppdretteren de andre valpene. Noen følger slavisk prioriteringslisten de satte opp da det ble bestemt hvem som skulle få kjøpe valp. Andre fordeler valper til de forskjellige kjøperne basert på skjønn eller ønsker fra valpekjøperne. Er du i tvil om hva som er vanlig for din rase, så rådfør deg gjerne med avlsrådet eller rutinerte oppdrettere. Men sørg for å avklare og kommunisere dette så tidlig som mulig, slik at valpekjøperne vet hva de har å forholde seg til.</p><p><a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/naar-valpene-skal-leveres' target='_blank'>Slik trener du hunden til å bli en god jakthund</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-1/8338018-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-1-crop980.jpg" width="980" height="1474"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-jakthund-1" title="TID FOR AVSKJED: Man blir gjerne knyttet til et valpekull, selv om man bare har dem «på utlån»." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TID FOR AVSKJED: Man blir gjerne knyttet til et valpekull, selv om man bare har dem «på utlån».</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Valgets kvaler</h3><p>Jeg anbefaler at utvelgelsen av valp gjøres så tett opp til levering som mulig. Her er det utrolig mange forskjellige teorier, også i hvordan selv erfarne hundefolk plukker ut valp: Noen velger den minste, andre den største, noen den mest nysgjerrige, den roligste – eller rett og slett den de synes er penest. </p><p>Det kunne vært skrevet side opp og side ned om dette temaet. Hundefolk blir aldri helt kloke på eller enige om hva som er best! </p><p>Men atferd, gemytt og eksteriør kan du til en viss grad se allerede på valpen. Mitt råd er derfor at du går for magefølelsen og kjenner hva som stemmer for deg. Og faktum er at det har blitt mange norgesmestere av valper som ble plukket ut sist i valpekullet!</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/valpekull-fra-a-til-aa' target='_blank'>Valpekull fra A til Å</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-3-2/8338022-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-3-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-jakthund-3" title="GJØR DET TRYGT: Første biltur må man også ha. Ikke gi valpen mye mat rett før bilturen, og gjør det mest mulig trygt med et pledd med kjent lukt fra valpekassa." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GJØR DET TRYGT: Første biltur må man også ha. Ikke gi valpen mye mat rett før bilturen, og gjør det mest mulig trygt med et pledd med kjent lukt fra valpekassa.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Siste sjekk hos dyrlegen</h3><p>Når utvelgelsen er foretatt, må du ta med valpekullet til veterinær for helsesjekk og ID-merking. Avtal tid på et veterinærkontor noen dager før den første valpen skal leveres. Noen veterinærer tilbyr også å komme hjem til deg for å sjekke og merke valpene. </p><p>Det er en klar fordel å spre utleveringen av valper over noen dager. På den måten unngår du at overgangen for tispa blir altfor brå. Det er også lurt med et tidsskjema hvor valpekjøperne kan komme hver for seg, slik at du har god tid til å slå av en prat og gi oppfølging til dem alle. Sørg for å ha kaffen varm og vaffelpressa klar!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-4-2/8338026-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-jakthund-4" title="BALANSE: Noen valper vokser opp med hundefamilie, men lær dem også å være alene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BALANSE: Noen valper vokser opp med hundefamilie, men lær dem også å være alene.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Papirmølla og vaffelpressa</h3><p>Når valpen hentes, er det bra om dere går grundig gjennom stell av valpen, særlig hvis du har førstegangskjøpere. Ha en gjennomgang av fôringsrutiner for valpen og send gjerne med en liten sekk valpefôr, slik at den har samme mat som den er vant til nå i den første perioden. </p><p>Send også gjerne med en teppebit og en lekesak som valpen kjenner igjen fra valpekassa. Det gir valpen trygghet den første tiden i nytt hjem. </p><p>Helseattest, vaksinasjonskort, registreringsbevis og kjøpekontrakt må også ordnes. NKK sender nytt eierbevis direkte til den nye eieren. Benytt gjerne kjøpekontrakten som din raseklubb har, eller standardkontrakten fra NKK. Noen oppdrettere legger inn ekstra punkter i kjøpekontrakten vedrør-ende helse samt krav om utstillinger og jaktprøver.</p><p><a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/gps/test-av-kardog-raipe-gps-vest' target='_blank'>Vi har testet Kardog Raipe GPS-vets til hund  </a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-5-2/8338030-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-5-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-jakthund-5" title="TANNKLØE: Tyggebein er bra for valpetennene, og man unngår at sko og møbler får gjennomgå." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TANNKLØE: Tyggebein er bra for valpetennene, og man unngår at sko og møbler får gjennomgå.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Viktig forsikring</h3><p>Opprett gjerne en lukket Facebook-gruppe for valpekjøperne. Her kan dere legge ut bilder av valpene i kullet og inspirere til å opprettholde kontakten. Noen ganger vil valpekjøpere også holde kontakten seg imellom og treffes. Et slikt fellesskap vil for noen inspirere til treninger, samlinger og trygghet. </p><p>Valpene har via forhåndsregistreringen i NKK en midlertidig forsikring. NKK samarbeider med Agria forsikring, men det er flere selskap som tilbyr denne typen forsikring. Det er til dels store variasjoner i pris og betingelser, så velg den type forsikring som passer deg. Sannsynligvis er det også rabatter å hente hvis man samler forsikringene. Men informer valpekjøper om fordelene ved å ha en god hundeforsikring, så kan de heller selv velge hvilket selskap de vil benytte.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-6/8338034-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-jakthund-6" title="UTFORSKING: Første skogstur er alltid både spennende og stas." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTFORSKING: Første skogstur er alltid både spennende og stas.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Bilturen hjem</h3><p>Mange valper opplever sin første biltur når tiden kommer til avreise. Noen oppdrettere tar på forhånd hele valpekullet med på små bilturer. Da blir ikke overgangen altfor stor når man plutselig skal kjøre bil alene og føler seg forlatt uten både mor og søsken til stede.</p><p>Noen valper sikler litt på de første bilturene, andre kaster opp, mens mange aldri blir bilsyke. Det er umulig å spå på forhånd. Et godt tips er å ikke gi valpen mat rett før bilturen starter. Da vil mange valper lett kaste opp igjen, noe som kan gi dårlige assosiasjoner til bilkjøring. Det er en god løsning å ha valpen i et bur, eller om passasjeren har den på fanget dersom bilturen ikke er lang. Husk rikelig med tepper og tørkepapir for eventuelt oppkast. </p><p>Skal dere reise med fly, kan valpen bli med inn i kabinen, men det kreves en spesiell, liten bag. Sjekk reglene hos det selskapet du skal reise med. Dette går stort sett veldig bra. Valpene pleier å sove godt dersom de har blitt luftet og fått bra med aktivitet i forkant.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-7/8338038-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-jakthund-7" title="Flokkdyr: Husk at hunder egentlig er flokkdyr. Sosialisering av valper er viktig. Treff med andre valper gir trening, enten det skjer gjennom dressurkurs, treff med kullsøsken eller andre valper." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Flokkdyr: Husk at hunder egentlig er flokkdyr. Sosialisering av valper er viktig. Treff med andre valper gir trening, enten det skjer gjennom dressurkurs, treff med kullsøsken eller andre valper.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Oppfølgingen</h3><p>Når alle valpene har flyttet ut og roen har senket seg, starter oppfølgingsfasen. Noen valpekjøpere ønsker tett og god oppfølging den første perioden, mens andre er mer selvgående. Her må du føle deg frem til hvor mye du skal bidra, men det er lurt å signalisere tydelig at terskelen er lav, særlig hvis det er førstegangskjøpere som lurer på noe. </p><p>Noen oppdrettere er også flinke til å arrangere valpetreff, samlinger, fellesturer til utstillinger eller jaktprøver. Det er opp til hver enkelt oppdretter og valpekjøper hva man har tid og anledning til, men en telefon eller tekstmelding i ny og ne bør de fleste ha anledning til.  Det er som regel mest kontakt og tilbakemelding å få de første ukene og månedene, men som oppdretter synes iallfall jeg det alltid er stas å motta bilder og tilbakemeldinger senere også. </p><p>Har du solgt valp til uerfarne eiere, kan et dressurkurs være noe å anbefale for mange. Da får valpen få en god start på grunnskolen, samtidig som eieren får en grundig innføring i hvordan og hva man bør trene på videre. Mange distriktskontakter i raseklubbene og enkelte private aktører tilbyr kurs som er veldig nyttige for valpekjøpere.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-8/8338042-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-8-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-jakthund-8" title="TRENING PÅ LIVET: Lek er en viktig del av hundens utvikling." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRENING PÅ LIVET: Lek er en viktig del av hundens utvikling.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Viktig innsats</h3><p>Da har vi i løpet av fire artikler gått gjennom en del omkring planlegging og gjennomføring av valpekull. Det er mange som erfarer at det kanskje er mer omfattende og ressurskrevende enn man tror på forhånd. </p><p>Samtidig er det bra om du med din avl kan tilføre rasen noe positivt, samtidig som den nye hundeeieren får en dyktig, frisk og flott jakthund! Det er mange der ute som verdsetter dem som vil og har anledning til å ha et valpekull. Og selv om det er en god del jobb, så er det absolutt mange hyggelig og koselige stunder i og rundt valpekassen.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Dyrlegens råd</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-jakthund-fakta/8338046-1-nor-NO/valpeskolen-jakthund-fakta-crop400.jpg" width="400" height="300"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-jakthund-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>I perioden før og etter overlevering av valpene, er det flere kontrollpunkter som både oppdretter og valpekjøper bør merke seg. Her er rådene fra veterinær Michelle Svae:</p>
<p><strong>Helsesjekk: </strong>Veterinærbesøk foretas noen dager før levering av valpene, altså når valpene er 7-8 uker. Alle valpene får da en grundig helsesjekk som omfatter undersøkelse av tenner/ bitt, kjønnsorganer, navle, hale, ører, øyne, hud, pels, slimhinner, hjerte, lunger, buk og ledd. Veterinæren skriver en helseattest som følger valpen til ny eier.</p>
<p><strong>Vaksine: </strong>Når moren er forskriftsmessig vaksinert, er valpene beskyttet av antistoffer som de har fått via råmelken. Det anbefales i tillegg at man vaksinerer valpene mot parvovirus rett før levering.</p>
<p>Valpekjøperne må få beskjed om at valpen også skal ha en ny vaksine ved 12 ukers alder. Denne vaksinen beskytter mot valpesyke, parvovirus, kennelhoste og smittsom leverbetennelse. Noen valper anbefales ytterligere ny vaksine ved 16 ukers alder dersom de oppholder seg i områder med høyt smittepress.</p>
<p><strong>Microchip: </strong>Det er krav om at valpene må ID-merkes av oppdretter ved registrering i NKK. Husk å ta med ID-merkingsskjema fra NKK til veterinæren når valpene skal ID-merkes. Microchipen settes under huden på venstre side av nakken. Den er på forhånd programmert med et unikt nummer som vil følge valpen resten av livet.</p>
<p><strong>Ormekur hos ny eier: </strong>Valpene må ha ny behandling mot spolorm når de er levert og smittepresset fra valpekassen er over. Deretter anbefales regelmessig behandling frem til de er 6 måneder gamle. Dersom det kommer ut spolorm i avføringen etter man har gitt ormekur, gjentas behandlingen alltid etter 14 dager.</p>
<p><strong>Huskeliste:</strong></p>
<ul>
<li>Levering ved 8 ukers alder</li>
<li>Hva som bør følge valpen</li>
<li>Videre oppfølging</li>
</ul>
<p><strong>Huskeliste fra veterinæren:</strong></p>
<ul>
<li>Helsesjekk</li>
<li>Vaksine</li>
<li>Microchip</li>
<li>Ormekur </li>
</ul>
</div>
</div>


Så er den tunge tiden kommet da de søte, små valpene skal ut i verden på egen hånd. I siste del av valpeskolen får du gode tips omkring levering av valpene og oppfølging av valpekjøperne.

Når valpene skal leveres

<p>Jakta er for de aller fleste en kort og hektisk høstuke. Man har gledet seg nesten et år til dette eventyret. </p><p>Men så går det som det pleier: Utbyttet står ikke på langt nær i forhold til forventningene. Så vi drar hjem og skylder på lite vilt, været som slo seg vrangt, dårlige patroner til hagla, skranglete kne – og ikke minst ei bikkje som brått fungerte dårlig og ikke ville jakte.</p><p>De fleste tar vel ikke nevneverdig anstøt av om det påpekes at forklaringen er langt enklere: Vi er for sløve med omsyn til de mest opplagte forberedelsene. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603196651/2020-jeger/jakthund-trening-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Jevnt trent: Har man flere hunder på samme nivå, kan man fint sykle med flere samtidig.</div></p><a name='eztoc_1_1_1' id='eztoc_1_1_1'></a><h3>Bommer på formtoppen</h3><p>De fleste får satt av noen kvelder på skytebanen, selv om det garantert burde vært mer. Og vi vet at vi skal ut på en jakt som er fysisk krevende nok for oss selv. Hva da med hunden, som brått skal ut og løpe maratonløp i dagsvis, etter en sløv sommer? Og så gjør vi likevel så altfor lite med det, år etter år.</p><p>Forhåpningene til bikkjene våre før jakta er ofte upåklagelige. De forventes å gjøre en eksepsjonell jobb: De skal vise et utholdende klassesøk med fine minneverdige prestasjoner, dag etter dag. </p><p>Men det har ikke bikkja mulighet til, dersom treningsgrunnlaget er for dårlig. De fleste jakthunder har ikke toppformen inne før jakta er over.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Løping</h3>
<div class="factbox"><p>Løping sammen med bikkja på grusveier eller i skogen er fin trening for både hund og eier. For langbeinte hunder har dette lav intensitet og danner et fint grunnlag for videre trening. Blir det for tøft for far, kan du gjerne kombinere dette med at bikkja trekker et bildekk etter seg. Bruk vanlig trekksele og strikk. Lengde på turen er avhengig av hvor mye man orker selv. </p></div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603196664/2020-jeger/jakthund-trening-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Treningsvilje: Det er gjerne bånn gass hos hundene når treningslysten er på topp!</div></p><a name='eztoc_2_1_1' id='eztoc_2_1_1'></a><h3>Ingen snarvei</h3><p>En jakthund skal aldri slippes for langt ned i dårlig form. Det er feilen mange hundeeiere gjør når jakt- eller jaktprøvesesongen er over. Da koster det mye mer å komme på topp igjen. </p><p>For å få bikkja i toppform til jakta, gjelder det å planlegge. Trening og hardt arbeid må til dersom bikkja skal prestere maksimalt. </p><p>Noen sykkelturer i august og deretter et par slipp på skogen eller i fjellet er ikke nok om bikkja skal være i form når jakta starter. Og beklager, det finnes ingen quick fix eller snarveier her.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Sykkel og sparkesykkel</h3>
<div class="factbox">
<p>De fleste jegere bruker vanlig sykkel for å få bikkja i form. De senere årene er det kommet flere gode modeller av sparkesykler som er tatt frem for dem som liker å trene bikkjene på denne måten.</p>
<p>Bruker du vanlig sykkel og har 1-2 hunder, så anbefales det å kjøpe en «Springer». Det er en fjærbelasta anordning som du fester på sykkelramma slik at bikkja løper fint ved siden av deg. </p>
<p>De som har flere bikkjer, foretrekker gjerne å feste dem foran på sykkelen med en strikk. Da bør de være glade i å trekke. Årets første turer bør bare være på noen få kilometer. Deretter kan du gjerne sykle 1-2 mil på hver tur om bikkjene er i god nok form til det og det ikke er for varmt. </p>
<p>Og du – benytt grusveier og skogsstier. Ta aldri bikkja med på lange sykkelturer langs asfaltvei! </p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603196723/2020-jeger/jakthund-trening-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Kombinasjonsøvelse: Ofte går det an å kombinere treningsformer, men vi vil på generelt grunnlag fraråde kombinasjonøvelsen som her demonstreres: Sykling, salto og svømming…</div></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603196723/2020-jeger/jakthund-trening-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603196721/2020-jeger/jakthund-trening-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a name='eztoc_3_1_1' id='eztoc_3_1_1'></a><h3>Gjør feriestarten lett</h3><p>Kjør i gang treningen mot høstjakta allerede nå! Start med noen sykkelturer på grusveier hvor bikkjene bestemmer farten selv. Press dem ikke for hardt. </p><p>La de første turene bare være noen få kilometer. Det bør du gjøre for å «herde» potene gradvis til hardere underlag enn det som er om vinteren. Potesokker kan gjerne benyttes forebyggende og må selvsagt benyttes om småsår oppstår.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Kløv</h3>
<div class="factbox">
<p>Skal du på fottur i sommer? La gjerne bikkja bære kløv med bagasje og mat. Det krever litt tilvenning for unghunden, men det går fort bra. </p>
<p>Husk å pakke i vanntett emballasje om bikkja er glad i å bade. Pass på at du unngår skarpe kanter inn mot sidene på bikkja. </p>
<p>Trente hunder kan bære inntil halve kroppsvekten i kløv. Ypperlig til å bygge styrke!</p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603196818/2020-jeger/jakthund-trening-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Dekk: Effektiv kommando, dog vel så effektivt som treningshjelpemiddel. Men du får fort stempel som polfarer hvis du blir registrert ofte med slikt på slep.</div></p><a name='eztoc_4_1_1' id='eztoc_4_1_1'></a><h3>Vokt deg for varmen</h3><p>Etter å ha syklet et par ganger i uken en måneds tid, kan du øke mengden og lengden på turene. Tren gjerne deretter annenhver dag med sykkel eller trekking. Nå bør turene være på 1-2 mil og intensiteten skal være større. </p><p>Er det varmt i været, bør du gjøre unna treningen om morgenen eller sent på kvelden. Husk å stoppe flere ganger på turen for å gi bikkja tilstrekkelig med drikke. Det er viktig! Bading er også ypperlig avkobling underveis, hvis du kan sykle til et skogsvann eller en strand.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Svømming</h3>
<div class="factbox">
<p>Svømming er ypperlig trening på varme sommerdager dersom du har en hund som trives i vann. La bikkja svømme bak kanoen eller robåten. Har du ikke helt kontroll på om bikkja vil følge etter, så få gjerne hjelp slik at en annen kan holde den i langline. Flytevester finnes også til hunder. </p>
<p>Til å begynne med er svømmeturer på 10-15 min langt nok. Hvis bikkja er i god form og i tillegg er en flink svømmer, kan turen gjerne være på 30-45 min. Dette er god kondisjonstrening som ikke gir så store belastninger på ben og poter.</p>
</div>
</div><a name='eztoc_5_1_1' id='eztoc_5_1_1'></a><h3>Vær lydhør</h3><p>På ekstra varme sommerdager når det er over 20 grader i skyggen, bør du heller satse på svømme- eller lydighetstrening istedenfor hardt fysisk slit. </p><p>Og vær uansett alltid lydhør ovenfor hundens signaler under treningen: Skader kan oppstå. For monoton trening kan føre til belastningsskader. </p><p>Tilpass treningen til det nivået din hund er på. Har du flere hunder, del gjerne opp treningspuljene slik at de som er på samme nivå, trener sammen. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603196831/2020-jeger/jakthund-trening-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Det vi drømmer om: Topptrent hund, topptrent jeger: Er det ikke det vi helst vil ha når jakta starter?</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Lydighetstrening</h3>
<div class="factbox">
<p>Sommermånedene er ypperlig tid for å perfeksjonere lydighetstreningen. Det er hjemme du legger grunnlaget for om bikkja skal være lydig når du drar på jakt. </p>
<p>Bruk tiden fornuftig og tren med forskjellige provokasjoner. Sørg for at det grunnleggende sitter ordentlig før dere reiser på jakt. Det gjør jobben enklere og resultatet bedre. </p>
<p>Apporttrening for fuglehunder er fin sommerøvelse. Tren med apportbukk og tørka rype. Vær nøye og sett krav til bikkja. Slurv aksepteres ikke. Øvelse gjør mester! </p>
</div>
</div><a name='eztoc_6_1_1' id='eztoc_6_1_1'></a><h3>Tren med kløkt</h3><p>Mat, hvile og trening – alt skal være i rett mengde og til rett tid. Så enkelt, og samtidig så vanskelig.</p><p>Regel nummer 1 er at det er viktig å variere treningen. Allsidig trening belaster ulike muskelgrupper og gir samtidig mer morsom og utfordrende trening både for hund og eier. </p><p>Bygger du opp toppformen inn mot jaktstart, er det viktig å trappe ned intensiteten 1-2 uker før jaktpremieren: Det er viktig at bikkja har overskudd og ikke er sliten etter en hard treningsperiode når startskuddet går.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Trekking</h3>
<div class="factbox">
<p>Bruk et gammelt bildekk og fest det til bikkja via trekksele og strikk. La bikkja trekke dette etter seg på gå-, løpe- eller sykkelturer. Dette bygger kondisjon og muskler samtidig. </p>
<p>Dette er trening som varmt kan anbefales! Men vær obs på at du fort får et rykte på deg for å planlegge polekspedisjon dersom du møter folk på turen…</p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603196882/2020-jeger/jakthund-trening-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Kløv-Ess: Kløv er en ypperlig løsning; både trening for bikkja og hjelp for deg til å bære bagasje på fjellturen om sommeren.</div></p><a name='eztoc_7_1_1' id='eztoc_7_1_1'></a><h3>Ferie for Fido</h3><p>Etter at jakt og eventuell jaktprøvesesong er over, gi gjerne bikkja noen roligere uker. Hunder bør også få ferie! Dette er bra for å lege småskader samt å bygge opp overskudd igjen. Ta gjerne jakthunden med på trimtur i denne perioden også, men langt sjeldnere og med mindre intensitet enn i sesongen. Men som tidligere nevnt, ikke slipp dem for langt ned i form.</p><p>Å oppleve en riktig god jakt hvor det meste stemmer, er en stor rikdom. Bytt ut noen minutter TV-titting med meningsfull trim og dressur i stedet! Sjansene for å lykkes er betydelig større om du stiller med en topptrent og dressert hund til jaktstart.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Lufteområder</h3>
<div class="factbox">
<p>En rekke kommuner har satt av egne lufteområder hvor man også kan slippe hunder løs under båndtvangstiden. Let etter "Hundetrening" på NJFFs jakthundsider for oppdatert kartoversikt over disse områdene. </p>
<p>Her kan bikkjene få løpe fritt. Dette gjør at du kan trene dressur annerledes enn hjemme i hagen.</p>
</div>
</div>


Kan du stille på maraton i morgen, uten forberedelser? Det er ikke langt unna kravene som stilles til mange jakthunder når høstjakta starter. Bruk heller ferien til å få både far og Fido i form.

Tid for trening!

<p>Alle jegere som har en god apportør har opplevd at hunden kommer inn med skadet eller dødt vilt, som garantert aldri hadde blitt funnet av oss tobeinte. En apport er også en fin og minnerik avslutning på en god jaktsituasjon med riktig samarbeid mellom hund og jeger.   </p><p>Noen hunder har lettere for å lykkes med apporten enn andre, da det er både forskjell mellom hunderasene samt individuelle ulikheter. Men med god og riktig innlæring der man bruker hundens instinkter, vil alle hunder kunne bli gode og ivrige apportører. </p><p>Apport er en av de mest krevende dressurøvelsene vi lærer hunden. Det er derfor veldig viktig å bruke god tid og gjennomføre innlæringen stegvis. Nå som båndtvangen er her, er sommermånedene en ypperlig tid til å drive innlæring av apport.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-hunden-paa-blodspor' target='_blank'>Få også tips om hvordan du best kan trene hunden på blodspor!</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/apportdressur-2/8331861-1-nor-NO/apportdressur-2-crop980.jpg" width="980" height="1479"  style="border: 0px;" alt="Apportdressur-2" title="Rolig start: Start treningen med å la hunden sitte ved siden av deg. Legg inn apportbukken og la den holde. Bli trygg på denne øvelsen før dere går videre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rolig start: Start treningen med å la hunden sitte ved siden av deg. Legg inn apportbukken og la den holde. Bli trygg på denne øvelsen før dere går videre.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Først litt teori</h3><p>Fuglehunden blir ikke nødvendigvis en dyktig apportør ved at du kaster ut gjenstander som hunden henter og kommer tilbake med. Denne handlingen er ofte motivert av hundens jagelyst, og jagelysten skal ikke alene være motivasjonen som gjør at hunden henter apporten. </p><p>Jaktinstinktet hos en fuglehund inneholder flere nedarvede egenskaper, blant annet motivasjon for å finne fugl, ta stand og nettopp jagelyst. Ingen av egenskapene henger sammen med hverandre, og det innebærer at en hund kan ha voldsom motivasjon for å finne fugl, men ikke for å jage etter. Andre igjen har en voldsom motivasjon for å jage, men ikke for å finne. </p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund' target='_blank'>Slik trener du hunden til å bli en god jakthund</a></p><p>Når hunden henter gjenstander du kaster ut, er den motivert av jagelysten i jaktinstinktet. Ofte vil hunden tygge på objektet, og alle kan skrive under på at det ikke er hyggelig å spise ryper som er istykkertygd. Hunden skal gå ut i apportsøk fordi vi har lært hunden assosiasjonen apport, og ikke fordi hunden ser noe som faller eller blir kastet ut. Selv om jagelysten ikke skal være hundens motivasjon til å hente apporten, kan vi likevel nyttiggjøre oss av den i innlæringsfasen.</p><blockquote><p>«Å bruke mange forskjellige ord gjør hunden forvirret. Det er unødvendig å lære hunden kommandoen «hold fast», selv om det gir mer betydning i menneskespråk. Først lærer vi hunden at apport betyr «å holde», deretter «holde og bære», før det blir hele atferds-kjeden Holde - Bære - Hente - Avlevere.»</p></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/apportdressur-3/8331865-1-nor-NO/apportdressur-3-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Apportdressur-3" title="Bære: Når hunden har lært å holde, skal den lære å bære. Hunden skal ha høy, logrende hale før du kan starte siste fase med å gripe." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bære: Når hunden har lært å holde, skal den lære å bære. Hunden skal ha høy, logrende hale før du kan starte siste fase med å gripe.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Atferds-kjeder</h3><p>Apport er en avansert øvelse med mange momenter. Den består av flere forskjellige enkeltatferder som følger etter hverandre i en fast rekkefølge. Dette kaller vi for en atferds-kjede. Atferds-kjeder er svært vanlig også for mennesker. Vi utfører mange sammenhengende atferder i dagliglivet som for eksempel husarbeid og snekring. </p><p>Det finnes flere former for atferds-kjeder. Når vi skal trene inn øvelsen apport, er det fornuftig å bruke baklengs-kjeding. Dette innebærer at vi starter med å forsterke den siste atferden i kjeden, nemlig det å holde apportobjektet. </p><p>Kjeding er et viktig prinsipp for å få hunden til å gjøre en rekke atferder etter hverandre. Hunden gjør alle enkeltatferdene fordi den vet at forsterkningen kommer til slutt.</p><p>Hvordan kan vi påvirke hundens atferd?</p><p>Atferd forandrer seg etter de konsekvensene atferden får. Hunden utfører ikke en handling fordi vi bestemmer det eller fordi den har et iboende ønske om å samarbeide med oss. Hunden utfører handlinger vi har lært den fordi vi styrer konsekvensene av de samme handlingene. </p><p>Vi kan dele atferden opp i to kategorier. I den ene utfører hunden en handling for å oppnå noe (positiv forsterkning), mens den i den andre kategorien utfører den en handling for å unngå noe (negativ forsterkning).</p><p>Husk at det alltid er hunden selv som avgjør hva den synes er positivt og negativt. Mange ser for eksempel på godbiter som en positiv forsterkning. Men hvis hunden ikke har behov eller lyst på godbiten, blir den ikke annet enn irriterende bakgrunnsstøy. </p><p>Hvis vi sier «nei» til hunden og hunden ikke avbryter den pågående handlingen, er selvfølgelig «nei» også kun irriterende bakgrunnsstøy for hunden. Når dette skjer, må vi som eiere være tydeligere og mer bestemt.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakthund/ny-garmin-alpha-200i-hundepeiler' target='_blank'>Les vår test av hundepeileren Garmin Alpha 200i</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/apportdressur-4/8331869-1-nor-NO/apportdressur-4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Apportdressur-4" title="Vare tenner: Hunden må også lære å bære rypa uten at den tygger. Det er ikke hyggelig å spise ryper som hunden har tygd i stykker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vare tenner: Hunden må også lære å bære rypa uten at den tygger. Det er ikke hyggelig å spise ryper som hunden har tygd i stykker.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Hvordan høyne premieverdien</h3><p>Hvordan kan vi få hunden til å sette mer pris på den positive forsterkningen vi tilbyr? Bruk gjerne mye godbiter i apportinnlæringen. Det er både effektivt og enkelt å bruke i treningen, men merk at ikke alle hunder er like begeistret for godbiter. Bruk derfor gjerne biter av pølse eller kjøttboller for å øke motivasjonen ekstra. Dette frister alltid mer for hunden enn vanlig tørrfôr. </p><p>Et viktig prinsipp i hundetrening er deprivering. Deprivering innebærer at når hunden ikke får spise like mye som vanlig, blir den deprivert på mat. Når en hund ikke får være like mye sammen med eierne sine som vanlig, blir den deprivert på sosial kontakt. Når du bruker godbiter, bør hunden derfor være litt sulten for at effekten skal bli best mulig. Jeg gir hunden mindre mat i matskålen før trening, og mer mat når den reagerer slik jeg ønsker. På den måten blir det å apportere nøkkelen til himmelen for hunden. </p><a></a><h3>Trinnvis suksess</h3><p>Opplæringen må skje trinnvis. Å bruke mange forskjellige ord og kommandoer, kan gjøre hunden forvirret. For eksempel er det unødvendig å lære hunden kommandoen «hold fast», selv om det gir mer betydning i menneskespråk. </p><p>Først lærer vi hunden at ordet apport betyr «å holde». Deretter betyr ordet apport «holde og bære». Til slutt betyr ordet apport hele atferds-kjeden:</p><ul>
<li> Holde </li>
<li> Bære </li>
<li> Gripe/hente</li>
<li> Avlevere</li>
</ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/apportdressur-5/8331873-1-nor-NO/apportdressur-5-crop980.jpg" width="980" height="1479"  style="border: 0px;" alt="Apportdressur-5" title="1. Holde: Du må starte forfra igjen når apportbukken erstattes med rype, men nå vil treningen gå fort fremover." /><div class='alternativeImgTextNormal'>1. Holde: Du må starte forfra igjen når apportbukken erstattes med rype, men nå vil treningen gå fort fremover.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Steg 1: Holde</h3><p>Bruk gjerne en liten apportbukk av tre eller plast. Den er enkel å håndtere og det er enkelt å få hunden til å holde den. Det er svært viktig at hunden er trygg og føler mestring i hvert moment før du gå videre. Du må være veldig nøye med å gi positive forsterkninger idet hunden gjør det riktig.</p><p>La hunden sitte ved siden av deg. Hunden må sitte rolig. Bruk venstre hånd til å løfte opp leppene og legg inn apporten. Si tydelig «apport» og gi positiv forsterkning (ros). Hvis hunden begynner å vri seg rundt eller spytter ut apportobjektet, sier du bestemt «nei» og deretter «apport». Vær rask med å legge inn apportobjektet igjen. Hunden skal kun sitte i få sekunder før du sier «takk» og tar ut apportobjektet. Gi hunden en godbit og ros.</p><p>Ta ett moment av gangen, og vær nøye med at hunden ikke slipper apportobjektet før du sier «takk». Før du går videre, skal hunden mestre følgende punkter:</p><ul>
<li> Hunden skal holde apportbukken uten å tygge. Du sitter ved siden av hunden.</li>
<li> Hunden skal holde apporten mens du lager noen sirkelbevegelser rundt apporten.</li>
<li> Hunden skal holde apporten og du kan dytte forsiktig på apporten.</li>
<li> Hunden skal holde apporten og du kan reise deg opp.</li>
<li> Hunden skal holde apporten og sitte rolig mens du går 2–5 meter ifra den.</li>
<li> Hunden skal holde apporten og sitte rolig. Du kan gå rundt hunden.</li>
<li> Hunden skal holde apporten og være helt trygg! Først da skal du gå videre til steg 2.</li>
</ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/apportdressur-6/8331877-1-nor-NO/apportdressur-6-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Apportdressur-6" title="2. Hente: Her kan hundens jagelyst brukes til å motivere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>2. Hente: Her kan hundens jagelyst brukes til å motivere.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Steg 2: Bære</h3><p>Målsettingen med steg 2 er at hunden synes det er gøy å bære apportbukken uten at den tygger på den. Det viktig at du også i denne fasen tar én ting om gangen og sørger for at hunden er trygg før du går videre. </p><p>Det er lurt å la hunden stå oppreist når du starter treningen. Legg inn apportbukken og si tydelig «apport». Idet hunden holder, gir du ros. Du må være nøye med «timingen». Hvis hunden er i ferd med å spytte ut apportbukken, sier du bestemt «nei», og gir ny ros hvis den holder.</p><p>Når du skal prøve å få hunden til å bære, går du foran hunden med kobbelet. Styr hunden forsiktig mot deg med kobbelet. Idet hunden begynner å bevege seg fremover, må du straks slippe opp presset fra kobbelet.</p><ul>
<li> Hunden skal stå oppreist med apporten i noen sekunder. </li>
<li> Hunden skal stå med apporten og være helt trygg. </li>
<li> Tren på å ta opp og ned kobbelet. Hunden skal være trygg på dette før du går videre.     </li>
<li> Hunden står med apporten og du kan gå foran. </li>
<li> Hunden skal gå med apportobjektet en meter.</li>
<li> Hunden skal gå flere meter før signalet «takk» blir gitt. </li>
<li> Hunden skal bære. </li>
<li> Hunden skal bære og være helt trygg. Dette skal være gøy! </li>
<li> Hunden skal løpe med apporten. Først nå er dere begge klare til å gå videre til neste moment, som er å lære hunden å gripe apportobjektet.</li>
</ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/apportdressur-7/8331881-1-nor-NO/apportdressur-7-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Apportdressur-7" title="3. Bære: Hunden skal synes det er gøy å bære apportobjektet uten å tygge på det." /><div class='alternativeImgTextNormal'>3. Bære: Hunden skal synes det er gøy å bære apportobjektet uten å tygge på det.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Steg 3: Gripe/ hente</h3><p>Å lære hunden å gripe kan gjøres både ved bruk av positive og negative forsterkninger. Velger du å bruke positive forsterkninger, skal du stimulere hundens jagelyst. Prøv å gire opp hunden med apportobjektet. Kast objektet og bli stående i ro. Idet hunden griper sier du «apport». Nå har hunden på forhånd lært seg å holde og bære uten å tygge. Dette er en viktig forutsetning, uansett metode, for å lære den å gripe. </p><p>For å få enda mer motivasjon for å hente, kan du bruke en rypevinge som du fester på apportbukken med teip eller strips. Når hunden har blitt flink til å hente når du kaster ut objektet, skal du starte treningen med å legge ut objektet når hunden sitter rolig. Øk avstanden gradvis, slik at hunden etter hvert også må begynne å søke etter objektet. Det er svært viktig at hunden får positive forsterkninger når den kommer tilbake med objektet. Du er avhengig av å bruke noe hunden har lyst på.</p><p>Har du en hund som ikke er interessert i ting du kaster eller som er vanskelig å motivere, kan du bruke negativ forsterkning for å få hunden til å hente. Dette er imidlertid krevende å få til på riktig måte. Dersom du ikke er en erfaren fuglehunddressør, bør du oppsøke profesjonell hjelp. Gjør du mange feil mens du bruker denne metoden, kan det være vanskelig å få rettet opp igjen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/apportdressur-8/8331885-1-nor-NO/apportdressur-8-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Apportdressur-8" title="4. Avlevere: Sørg for å gi rikelig med ros når hunden kommer tilbake og avleverer rypa." /><div class='alternativeImgTextNormal'>4. Avlevere: Sørg for å gi rikelig med ros når hunden kommer tilbake og avleverer rypa.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Steg 4: Avlevere</h3><p>Når hunden har lært å hente apportbukken, kan du begynne med innlæring av å hente rypa. Du bør bruke ei rype som er opptint eller tørket. Unngå frosne ryper, da kan det ise i tennene til hunden og dermed skape ubehag. </p><p>Rykk tilbake til steg 1 og start med å lære hunden å holde igjen. Dette går nok raskere i denne runden, men vær svært nøye med at hunden ikke får lov til å tygge. Fortsett prosessen trinn for trinn, akkurat som du gjorde med apportbukken. Vær nøye og ikke gå for raskt frem. </p><p>Når du har kommet til siste del av den trinnvise opplæringen, skal du videreutvikle øvelsen og gjøre utfordringene for hunden større: La hunden bli igjen inne mens du går ut og kaster ut rypa. Hent deretter hunden og la den begynne apportsøket. Det er lurt å la hunden få jobbe i motvind i starten. Øk avstanden mellom hunden og rypa gradvis, og gi positive forsterkninger når den kommer tilbake med rypa. Senere, når alt går som det skal, kan du gjerne øke vanskelighetsgraden ved å legge ut to ryper på en avstand som ville vært naturlig i en jaktsituasjon.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/apportdressur-9/8331889-1-nor-NO/apportdressur-9-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Apportdressur-9" title="Felles glede: Thomas Bull Enger framhever den gode apporten som en fin slutt på en felles jaktøkt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Felles glede: Thomas Bull Enger framhever den gode apporten som en fin slutt på en felles jaktøkt.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>En bedre jaktkompis</h3><p>Dersom du nå har gjennomført innlæringen stegvis, vil du få betalt for arbeidet du har lagt ned: Hunden din er på god vei til å bli en stødig apportør som kan spare deg for mye tid og leting etter den rypa som falt ned i steinura eller skogsfuglen du vet du traff, men som du ikke klarer å finne igjen. </p><p>Og husk at kvalitet er bedre enn kvantitet: Korte økter på 2–4 minutter kan være nok for unghundens oppmerksomhet. Så gjentar du heller flere ganger om dagen for å få det beste resultatet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/apportdressur-10/8331893-1-nor-NO/apportdressur-10-crop980.jpg" width="980" height="1379"  style="border: 0px;" alt="Apportdressur-10" title="Human jakt: En dyktig apportør finner og bringer inn skadeskutt rype langt raskere enn oss tobeinte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Human jakt: En dyktig apportør finner og bringer inn skadeskutt rype langt raskere enn oss tobeinte.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Hvorfor lære apport</h3><p>Apport er et dressurmoment enhver fuglehund bør beherske. Den viktigste grunnen til det, er at en god apportør bidrar til en mer human jakt. Skadeskutt fugl raskt blir funnet og avlivet uten at hunden ødelegger viltet. </p><a></a><h3>Tørking av ryper</h3><p>Du kan langtidstørke ryper ved å henge dem på et tørt og luftig sted, som for eksempel loft eller garasje. Det er viktig at det er fluefritt. Du kan også legge rypa i stekeovnen i 1-2 døgn i 70-80 grader med døren på gløtt, slik at fuktighet kommer ut. </p><p>Hodet legges under vingen og rypa bindes sammen med hyssing eller et stekenett av den typen som brukes til steker i forbindelse med matlaging. </p><a></a><h3>Jaktprøve</h3><p>Det stilles krav til enten apportbevis eller utvist apport dersom du skal få de beste premiene i voksenklassen på jaktprøver for stående fuglehunder.</p><a></a><h3>Fire steg – ikke trå feil</h3><p>Holde – Bære – Gripe/hente – Avlevere. Så enkelt er det, men likevel så komplisert. </p><p>Unngå disse feilene: Tren ikke apport før grunndressuren er bra. Gå ikke for fort frem eller bli utålmodig, men bli god på hvert element før du går videre. Avanserer du for raskt, tar du bare med deg feilen videre. Da glipper det, og du må gå et hakk tilbake igjen for å terpe på forrige øvelse.</p>


Apport er et dressurmoment enhver fuglehund bør beherske. Den aller viktigste grunnen er at en god apportør bidrar til en mer human jakt, fordi skadeskutt fugl raskt blir funnet og avlivet.

Lær hunden apport

<p>"Slik er det å ha valper i hus" er del 3 i JEGERs valpeskole.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/valpekull-fra-a-til-aa' target='_blank'>del 1 - "Valpekull fra A til Å"</a> - ser vi på hvilke vurderinger og grep du bør ta i forkant av ei parring.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/dyktig-drektig' target='_blank'>del 2 - "Dyktig drektig"</a> - ser vi på hvordan du følger opp tispa i svangerskapet.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/naar-valpene-skal-leveres' target='_blank'>del 4 - "Når valpene skal leveres"</a> - ser vi på hva du som valpeselger må passe på ved et salg.</p><p>Fødselen er unnagjort og alt står bra til med tispa og valpene. Hun vil ligge mer eller mindre konstant i valpekassen for å gi sine kjære små alt stell som kreves. </p><p>Vask tispa bak etter at fødselen er over, slik at hun er ren og ikke lukter ille. Sjekk at temperaturen hennes er normal de første dagene, samt at pattene er som de skal med god melkeproduksjon og uten tegn til betennelse.</p><p>Valpene skal suge skikkelig og vil melketrampe på jurene hennes for å stimulere produksjonen. Råmelk er livsviktig for de små valpene! Blir det for mye stress med mye besøk, barn som løper forbi hele dagen eller andre stressmomenter, kan tispa raskt få dårligere produksjon av melk. </p><a></a><h3>De første to ukene</h3><p>De to første ukene holder jeg husstandens andre hunder unna valpekassa slik at tispa skal få all den ro og trygghet som hun både trenger og fortjener etter en fødsel. </p><p>Ta daglig helsesjekk av valpene. De fødes både døve og blinde. Øynene begynner så vidt å åpne seg rundt den 11. dagen, og et par dager senere begynner ørekanalen å åpne seg. Det er en artig og fin tid med godt synlige forandringer daglig.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen' target='_blank'>Les også flere fine saker fra hundeskolen!</a></em></p><p>Tispa skal fortsatt ha valpefôr 4 ganger daglig nå når valpene er små – og selvsagt alltid tilgang til friskt, kaldt vann: Kroppen hennes jobber virkelig på høygir i denne perioden. Vær oppmerksom på at hun kan være litt romlete i magen de første dagene etter fødselen er overstått.</p><p>Hun vil nødig forlate valpene de første dagene, så det kan være nødvendig å koble henne for en liten luftetur, så hun får gjort fra seg. Etter et par uker kan turenes lengde økes. Husk bare å beskytte pattene hennes om det er vinter og snø.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valper-hundeskolen-jakthund-2/8346183-1-nor-NO/valper-hundeskolen-jakthund-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Valper-hundeskolen-jakthund-2" title="STÅENDE BUFET: Etter noen uker inntas morsmelken like gjerne stående som liggende." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STÅENDE BUFET: Etter noen uker inntas morsmelken like gjerne stående som liggende.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Valg av kjøper</h3><p>Valpene registreres nå i Norsk Kennel Klub. Se nettsiden www.nkk.no for detaljert og oppdatert informasjon. </p><p>Å avgjøre hvem som skal få kjøpe valp, er ofte ikke det enkleste valget: Lag en liste etter hvert som du får henvendelser. Still spørsmål og notér deg svarene sammen med navnet. Be gjerne også om referanser hvis du ønsker det. </p><p>Det viktigste er at valpene får et trygt hjem, men også at valpekjøperne vet hva de går til – uavhengig av om de har hatt hund før. Jakthunder krever mer enn enkelte andre raser og må få et aktivt liv hvor de kan bruke sine ferdigheter. Salg til førstegangs-eiere er ingenting å være redd for, da disse gjerne er ekstra flinke til å spørre og gi tilbakemeldinger.</p><p>Bruk god tid, og velg de du føler er de beste kandidatene. Sett opp et par på reserve-</p><p>liste dersom frafall skulle skje. Noen oppdrettere tar også en del av kjøpesummen i depositum når det bekreftes at valpen skal kjøpes.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/naar-valpene-skal-leveres' target='_blank'>Les om hva som skjer når valpene er klar til levering.</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valper-hundeskolen-jakthund-3/8346206-1-nor-NO/valper-hundeskolen-jakthund-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Valper-hundeskolen-jakthund-3" title="VERDT SIN VEKT: Vei gjerne valpene regelmessig de første ukene, slik at du kan følge med på at alle legger på seg bra." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VERDT SIN VEKT: Vei gjerne valpene regelmessig de første ukene, slik at du kan følge med på at alle legger på seg bra.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Tredje og fjerde uke</h3><p>Selv synes jeg nå det er klart for å ta i mot besøk av valpekjøpere og de mest skuelystne – men i moderate mengder: Tispa trenger fortsatt ro og det er heller ikke så mye «å se på» før valpene begynner å bevege seg rundt i valpekassen. Kjør i gang vaffelpressa, men følg med på tispa slik at hun ikke blir for sliten. </p><p>Klipp klørne på valpene ukentlig fra de er et par uker gamle. Legg dem på ryggen i fanget ditt, og gjør klippen skånsom med en liten neglesaks. </p><p>Gi ormekur både til tispa og valpene når de er to uker gamle. Deretter fyller du på annenhver uke til valpene frem til de blir levert.</p><blockquote><p>«I uke sju og åtte nærmer det seg levering. Nå er det fint om valpene får enda mer tid utenfor valpekassen til å utvikle seg både alene og sammen med søsken.»</p></blockquote><a></a><h3>Tid for middag</h3><p>Når den tredje uken er i gang, skal du følge ekstra nøye med på når tilleggsfôringen skal starte. De fleste velger å begynne når valpene nærmer seg 4 uker. Frem til nå har de bare fått morsmelk, og tispa har gjort rent etter dem i valpekassa. Nå begynner «jobben» med å fôre og holde det rent i valpekassa! </p><p>Valpene skal ha valpefôr av høy kvalitet. Dette bør serveres ferdig oppbløtt. Til å begynne med maler jeg det litt opp, slik at det nesten ligner velling. Jeg fôrer en gang første dagen, to ganger dag to, tre ganger dag tre, og deretter fire ganger daglig. </p><p>Nå er det ofte full fest og liv i leiren! Legg aviser i den ene delen av valpekassa, slik at valpene lærer å gjøre fra seg i det hjørnet. Avisene byttes selvsagt mange ganger daglig frem til levering. </p><p>Et godt tips for å prege dem tidlig på innkalling, er å plystre eller blåse i en fløyte idet matskåla blir satt ned. Det signalet lærer de utrolig fort!</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/gps/test-av-kardog-raipe-gps-vest' target='_blank'>Test av GPS-dekken til hunden</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valper-hundeskolen-jakthund-4/8346210-1-nor-NO/valper-hundeskolen-jakthund-4-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Valper-hundeskolen-jakthund-4" title="KARAKTERER: Etterhvert som valpene får noen uker på baken, begynner de å utvikle hver sine karakterer og personligheter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KARAKTERER: Etterhvert som valpene får noen uker på baken, begynner de å utvikle hver sine karakterer og personligheter.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Uke fem og seks</h3><p>Valpene vokser og det blir enklere å skille dem fra hverandre. Tispa begynner etter hvert å die valpene stående. Hun tar seg mer «fri», og nå bør hun også få litt mer mosjon.</p><p>Er det årstid og vær for det, kan valpene så smått få være litt ute nå. Det er viktig med miljøtrening hvor de får oppleve nye ting og nye omgivelser utenfor valpekassa. La dem gjerne få noen tauknuter eller andre lekesaker i valpekassa. </p><p>Valpene blir mer og mer aktive for hver dag, og du lærer de forskjellige individene mer å kjenne. Dette er en herlig tid med små, aktive valper som utviler sine forskjellige særtrekk.</p><a></a><h3>Mot levering og avskjed</h3><p>I uke sju og åtte nærmer det seg levering. Flere vil helt sikkert komme på besøk for å ta de små sjarmtrollene i øyesyn. Nå er det fint om valpene får enda mer tid utenfor valpekassen til å utvikle seg både alene og sammen med søsken. De har utrolig mye nytt som de skal erfare.</p><p>Nå må du kontakte veterinær for å bestille vaksine, micro-chip og helseattest. Dette gjøres de siste dagene før valpene skal leveres, og innebærer gjerne første biltur. </p><p>Sett dem samlet i en kasse eller et bur bak i bilen når de skal ut og kjøre. Det bruker å gå veldig greit når de alle er samlet. Noen veterinærer tilbyr også å komme på hjemmebesøk når dette skal ordnes. </p><p>Det er også i denne perioden valpene fordeles eller plukkes ut av valpekjøper eller oppdretter. Mer om dette temaet samt videre oppfølging av valpekjøperne, kan du lese i siste del av denne miniserien. </p><p>Vel overstått med den travleste tiden i valpekassen!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valper-hundeskolen-jakthund-5/8346214-1-nor-NO/valper-hundeskolen-jakthund-5-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Valper-hundeskolen-jakthund-5" title="Medisin: Ormekur gis enkelt flere ganger før valpene leveres til nye eiere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Medisin: Ormekur gis enkelt flere ganger før valpene leveres til nye eiere.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Veterinærens råd</h3>
<div class="factbox">
<p>Smådyrveterinær Michelle Svae i Lier gir gjerne råd til ferske oppdrettere. Dette er tommelfingerregler for hva du skal passe på de første ukene som valpeoppdretter:</p>
<p>Friske nyfødte valper…</p>
<p>…finner lett frem til spenene via lukt- og følesansene, og har velutviklet sugerefleks.</p>
<p>…er rolige, spiser eller sover. Dersom alle valpene klynker eller er urolige, kan det tyde på et problem hos tispa eller i miljøet. Dersom bare èn valp er urolig, kan det være noe galt med valpen.</p>
<p>…ligger aldri helt stille, men har små rykninger i kroppen også når de sover.</p>
<p>…er den første uken avhengige av stimulering fra tispa for å gjøre fra seg. Dersom tispa ikke klarer å ta seg av dem, må eieren stimulere ved å massere buken med en fuktig bomullsdott. I motsatt fall vil valpene kunne få forstoppelse (blir urolige og oppblåste i buken).</p>
<p>… har lite utviklet termoregulering, men evne til å reagere på forandringer i temperatur. De ligger normalt spredt omrking i valpekassen, men vil klumpe seg sammen hvis det er for kaldt.</p>
<p>… vokser og legger på seg sånn rimelig i takt med sine kullsøsken.</p>
<p><strong>Tispa</strong></p>
<p>Sykdom hos tispa i valpeperioden vil ofte gi nedsatt melkeproduksjon, og dermed urolige valper. Ikke la tispa spise alle etterbyrdene. Da vil hun få en kraftig diare som skaper uro i valpekassen. </p>
<p>Normalt stopper utfloden etter 10-14 dager. Ved langvarig eller illeluktende utflod, må veterinær kontaktes. Det samme gjelder ved blødning etter fødsel.</p>
<p>Jurbetennelse gir som regel høy feber. Juret blir hovent, rødt og smertefullt. Det oppstår som regel et par dager etter valping, men kan også komme i tiden rundt avvenning. OBS: Kan oppstå svært raskt. </p>
<p>Melkekrampe forekommer først og fremst hos tisper med dårlig matlyst som har store valpekull. Det starter med uro og rastløshet, før det etter hvert utvikles skjelvinger og kramper. </p>
<p><strong>Ormekur</strong></p>
<p>Spolorm er den vanligste innvollsormen som påvises hos hund i Norge. Svært mange tisper er smittet. </p>
<p>Spolormlarvene ligger i «hvilestadium» i vevene hos tispa og aktiveres når tispa blir drektig. Valpene smittes i livmoren eller via morsmelken. Deretter kan tispe og valper reinfisere hverandre flere ganger i løpet av tiden i valpekassen. </p>
<p>Derfor er det viktig med hyppige behandlinger av valpene (annenhver uke) frem til levering. I tillegg skal tispa behandles før og etter valping. Alle midler mot spolorm er reseptbelagte.</p>
<p><strong>2-ukerssjekken</strong></p>
<ul>
<li>Valg av valpekjøpere</li>
<li>Lukket Facebook-gruppe</li>
<li>Registrering NKK</li>
<li>Ormekur</li>
<li>Klipp av klør</li>
<li>Forbered tilleggsfôring av valper</li>
</ul>
</div>
</div>


De første ukene med valper er på mange måter den fineste tiden for deg som oppdretter. Fra dag til dag ser du de nye verdensborgerne utvikle seg fra små nøster til valper med ulike personligheter. 

Slik er det å ha valper i hus

<p>Dette er del 2 i JEGERs valpeskole.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/valpekull-fra-a-til-aa' target='_blank'>del 1 - "Valpekull fra A til Å"</a> - ser vi på hvilke vurderinger og grep du bør ta i forkant av ei parring.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-er-det-aa-ha-valper-i-hus' target='_blank'>del 3 - "Slik er det å ha valper i hus"</a> - ser vi på hva du må passe på de første ukene av valpenes liv.</p><p>I <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/naar-valpene-skal-leveres' target='_blank'>del 4 - "Når valpene skal leveres"</a> - ser vi på hva du som valpeselger må passe på ved et salg.</p><p>Spenningen etter paring er ofte stor: Har tispa «tatt seg»? </p><p>Det er umulig å fastslå de første dagene. Først når tispa nærmer seg fire uker på vei, kan du se at buken øker i omfang. Nå øker appetitten, pattene blir større og hun mister hår rundt pattene. En klar slimutsondring fra skjeden vil ofte oppstå i siste del av drektigheten.</p><p>Vil du fastslå med sikkerhet om tispa er drektig eller ikke, må du ta en tur til veterinær. Ved å beføle livmorhornene kan dyrlegen kjenne fostrene ca fire uker etter paring. Ultralyd kan riktignok utføres 21 dager etter paring, men dette anbefales gjort først nærmere 28 dager etter paring. </p><p>På dette stadiet er det vanskelig å fastslå med sikkerhet hvor mange valper det blir. Likevel ser dyrlegen som oftest hvorvidt det er et stort eller lite kull som ventes. </p><a name='eztoc_1_1_1' id='eztoc_1_1_1'></a><h3>Tren, men med måte</h3><p>Normal drektighet fra paring varer i 63 dager, men kan ha fire-fem dagers avvik begge veier. Særlig dersom tispa er paret i flere runder, kan det være vanskelig å anslå nøyaktig termin. Men ikke vent lengre enn til 64. dag etter siste paring dersom ingenting skjer, før du kontakter veterinær. </p><p>Det er viktig å holde tispa i god form under drektigheten. Hun kan jaktes og trenes med i svangerskapet, men ta litt hensyn dersom hun er uvøren med seg selv. Press henne heller ikke for hardt.</p><p>Flere veterinærer mener at tispene skal holdes litt i ro tiden rundt den 21. dagen i svangerskapet, ettersom det er nå fostrene fester seg. La henne få sine daglige trimturer helt frem til fødselen, slik at kondisjonen holdes mest mulig ved like.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-foedsel-jegerhund-2/8347320-1-nor-NO/valpeskolen-foedsel-jegerhund-2-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-fødsel-jegerhund-2" title="Klare til utferd: Røntgen kan tas den siste uken før termin dersom man ønsker å vite hva man har i vente." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klare til utferd: Røntgen kan tas den siste uken før termin dersom man ønsker å vite hva man har i vente.</div>            
    
    
    




</div><a name='eztoc_2_1_1' id='eztoc_2_1_1'></a><h3>Reklamepause</h3><p>I tiden etter paring må du informere og markedsføre valpekullet som er på gang: Spre budskapet til venner og bekjente. Raseklubbenes nettsider har gjerne egne valpelister som absolutt er å anbefale, men bruk også sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter. Annonser kan også settes inn i jakt- og hundeblad.</p><p>Forhåpentligvis kommer det en del henvendelser som du nå må besvare. Vær nysgjerrig, og still mange spørsmål. Kom gjerne med noen krav til dem som vil kjøpe valp, og skriv liste på dem som er interesserte.</p><p>Men husk at det fortsatt er lenge til valpene skal leveres. Det kan bli færre enn du tror, og flertallet eller alle i valpekullet kan være av samme kjønn. Vent derfor med å love ut noe som helst til du ser hva som faktisk blir født. </p><a name='eztoc_3_1_1' id='eztoc_3_1_1'></a><h3>Redebygging </h3><p>Tispa og eventuelt andre hunder i husstanden skal ha ormekur når det er to uker igjen til termin. Da starter du også å gi tispa protein-</p><p>rik næring – gjerne valpefôr. Gi mat to ganger daglig og øk mengden noe i forhold til det hun får normalt. Det er bra om hun er i normalt godt hold når valpene blir født. </p><p>Tiden er også inne for å snekre valpekasse, slik at tispa kan venne seg til den: Plasser den gjerne i et hjørne hvor det er rolig, der hun får være i fred med sine små. Det skal alltid være lunt og trekkfritt, samt god romtemperatur.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-foedsel-jegerhund-3/8347324-1-nor-NO/valpeskolen-foedsel-jegerhund-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-fødsel-jegerhund-3" title="Mangelfull emballasje: Her er det en valp som kommer ut uten fosterhinne." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mangelfull emballasje: Her er det en valp som kommer ut uten fosterhinne.</div>            
    
    
    




</div><a name='eztoc_4_1_1' id='eztoc_4_1_1'></a><h3>Slik lager du valpekasse</h3><p>Valpekassa skal ikke være for stor, slik at tispa får problemer med å samle valpene. Mål for en middels stor hund kan være 130 cm lengde og 90 cm bredde. Etter hvert som valpene vokser til, kan gjerne valpekassa eller liggestedet utvides betraktelig. </p><p>Høyden tilpasser du slik at tispa enkelt kan hoppe ut og inn, selv om hun er valpetung og har store patter. Gjør det gjerne slik at du kan bygge på kassen i høyden etter hvert som valpene vokser til. </p><p>Men noe av det viktigste du lager, er en liggekant på alle sider: Det er rett og slett en 10 cm bred fjøl som festes ca. 10 cm over gulvet. Dette gjøres for at tispa ikke skal kunne ligge i hjel valpene de første dagene. Når de blir større, kravler de unna og gir høylytt beskjed dersom de blir klemt. </p><p>I bunnen legger du tilskåret teppe av korthåret type, gjerne nålefilt. NB! La teppet gå på utsiden av kassa slik at tispa ikke klarer å «grave» det løst. Noen tisper tror nemlig de skal lage «boso», og graver dermed valpene ned i teppet. Det må ikke skje. </p><p>Ha minst to teppestykker som passer, slik at det er enkelt å skifte for renhold.</p><p>Valpekassa bør være klar senest en uke før termin, ettersom valpene kan melde sin ankomst tidligere enn planlagt. Mange – inkludert undertegnede – har fått erfare at fødsel kan komme veldig brått på!</p><a name='eztoc_5_1_1' id='eztoc_5_1_1'></a><h3>Siste innspurt</h3><p>Noen dager før termin bør du sjekke hvilken veterinær som har kvelds- og nattevakt de kommende dagene. I tilfelle det oppstår komplikasjoner, er det bra å ha oversikt på forhånd, siden du ofte må reagere raskt. Ha gjerne kluter, morsmelkerstatning og tåteflaske liggende klart, i tilfelle det skulle bli behov. </p><p>Sjekk jevnlig tispas temperatur den siste uken før termin: Normal temperatur er 38,2–39,0 grader. Når temperaturen synker ned på 36-tallet, er fødselen nært forestående. </p><p>Min erfaring er at de aller fleste valpefødslene skjer sent på kvelden, om natten eller tidlig på morgenen når det er rolig i huset. Tispa blir som regel mer urolig, peser, mister matlysten og vil ofte ut. Men merk: Slipp aldri tispa løs ut på dette stadiet. Da kan hun godt finne på å dra til skogs for å føde valpene alene. </p><p>Tispa bør nå bare være sammen med folk hun kjenner, i trygge, vante omgivelser. Det bør ikke kalles sammen til familieselskap, ettersom trygghet og ro er veldig viktig.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-foedsel-jegerhund-4/8347328-1-nor-NO/valpeskolen-foedsel-jegerhund-4-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-fødsel-jegerhund-4" title="Full pakke: Valpene som fødes normalt, kommer enkelt ut i en lukket pose. Hver valp har sin egen morkake." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Full pakke: Valpene som fødes normalt, kommer enkelt ut i en lukket pose. Hver valp har sin egen morkake.</div>            
    
    
    




</div><a name='eztoc_6_1_1' id='eztoc_6_1_1'></a><h3>Fascinerende fødsel</h3><p>Når fødselen er i gang, skal tispa ha konstant tilsyn, ro og kun de nærmeste til stede. Under selve fødselen går alt på instinkt. Det er fascinerende å være vitne til dette: Om alt skjer normalt, går vannet først, og valpen kommer ut i fosterposen sin. Tispa fjerner denne, tygger av navlestrengen og spiser morkaken. </p><p>Valpen vil rett etter fødsel suge melk fra mora. Se til at alle valpene suger bra og pass på at de grådigste ikke skyver bort dem som er mindre eller svakere. </p><p>Normalt går det mellom en halvtime til en time mellom hver valp som blir født, men det skjer også at to valper kommer ganske raskt etter hverandre med 5-15 min intervall. Noen fødsler av normalt store kull er unnagjort på et par timer. Mot slutten av hele fødselen går det ofte lengre tid mellom hver valp som kommer ut.  </p><a name='eztoc_7_1_1' id='eztoc_7_1_1'></a><h3>Når noe er galt</h3><p>Dersom fosterposen straks ikke brister, skal du befri valpen. Tørk forsiktig bort slim fra snuten og munnen til valpen. </p><p>Dersom morkaken blir sittende, skal du dra forsiktig i navlestrengen for å få den ut. Følg med på at alle morkakene kommer ut, slik at de ikke blir liggende inne i tispa, for det kan lage infeksjon.</p><p>Må du fjerne navlestrengen, så ikke bruk saks. Dette det føre til at valpen blør i hjel. Dra isteden navlestrengen av et par cm utpå: Den ekstra stumpen vil tørke og falle av om noen dager. </p><p>Det skal heller ikke gå mer enn to timer fra vannet går til den første valpen fødes. Blir det opphold i fødselen, ta gjerne tispa ut på en (veldig) kort lufterunde – i bånd! Det kan sette fødselen i gang igjen. Kontakt veterinær dersom du er i tvil og fødselen ser ut til å stoppe opp.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-foedsel-jegerhund-5/8347332-1-nor-NO/valpeskolen-foedsel-jegerhund-5-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-fødsel-jegerhund-5" title="Naturens gang: Tispa ordner instinktivt fødsel og stell av valpene. Her fjerner hun fosterhinna fra den nye verdensborgeren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Naturens gang: Tispa ordner instinktivt fødsel og stell av valpene. Her fjerner hun fosterhinna fra den nye verdensborgeren.</div>            
    
    
    




</div><a name='eztoc_8_1_1' id='eztoc_8_1_1'></a><h3>Bestått som jordmor-hjelp</h3><p>Når fødselen er unnagjort og alle valpene har fått i seg morsmelk, gi gjerne tispa litt havrevelling. I tiden framover skal hun ha valpefôr fire ganger daglig, og selvsagt tilgang til friskt vann hele tiden.  La henne deretter få hvile godt ut etter fødselen, for det er krevende å være mor. </p><p>Selv pleier jeg å veie alle valpene når de blir født. Da kan jeg følge med på utviklingen i valpenes første dager: De går gjerne litt ned i vekt de første par dagene, for så å legge på seg jevnt og trutt. Normalt dobler de vekten i løpet av 7-10 dager. </p><p>Sånn – da var det overstått: Gratulerer til deg som bestått jordmorhjelp! I neste utgave blir det kose-klimaks når vi skal se nærmere på valpene fra 0 til 8 uker gamle.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Veterinærens råd</h3>
<div class="factbox">
<p>Veterinær Michelle Svae som har praksis i Lier, har noen klare råd til den vordende valpefamilie på to og fire bein.</p>
<p><strong>Tegn på at fødselen er i ferd med å starte: </strong></p>
<ul>
<li>Temperaturen har vært lav (ned mot 36 grader) og har steget til normalt nivå igjen. Fødselen skal nå normalt starte fra noen få timer til ett døgn etter avslutningen på temperaturfallet.</li>
<li>Fostervannet har gått.</li>
<li>Tispa har pressveer.</li>
</ul>
<p><strong>Årsaker til at fødselen ikke starter eller stopper:</strong></p>
<ul>
<li>Valpen kan være for stor, ligge feil vei, være misdannet eller at to valper kan være på vei ut samtidig.</li>
<li>Fødselsveien kan være for trang på grunn av sykdom i livmoren eller skader/ misdannelser i bekkenet.</li>
<li>Svake eller manglende veer.</li>
</ul>
<p><strong>Veterinær bør kontaktes:</strong></p>
<ul>
<li>Dersom ingen valper har kommet ut eller at fødselen stopper opp.</li>
<li>Tispa har grønnsvart utflod fra skjeden uten at første valp kommer ut.</li>
<li>Det har gått lengre tid enn to timer siden fostervannet gikk.</li>
<li>Svake pressveer i to-tre timer.</li>
<li>Sterke pressveer i mer enn 20 minutter.</li>
<li>Mer enn fire-fem timer siden siste valp, men mistanke om at det er flere igjen.</li>
<li>Fødselen har vart i over 12 timer.</li>
</ul>
<p><strong>Når alle valpene er ute, bør tispa undersøkes hvis:</strong></p>
<ul>
<li>Ikke alle etterbyrdene med sikkerhet har kommet ut innen 6-8 timer.</li>
<li>Hun har illeluktende utflod eller blødninger fra fødselsveien.</li>
<li>Svekket allmenntilstand.</li>
</ul>
</div>
</div><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/valpeskolen-foedsel-jegerhund-6/8347336-1-nor-NO/valpeskolen-foedsel-jegerhund-6-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Valpeskolen-fødsel-jegerhund-6" title="Kick-start: Råmelk er livsviktig for valpene, og de vet stort sett å forsyne seg rikelig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kick-start: Råmelk er livsviktig for valpene, og de vet stort sett å forsyne seg rikelig.</div>            
    
    
    




</div><div class="factboxwrap">
<h3>Sjekkliste</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Normal drektighet er 63 dager</li>
<li>Pass kosthold</li>
<li>Husk mosjon</li>
<li>Bygg valpekasse</li>
<li>Forbered fødsel</li>
</ul></div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Jaktprøver og utstilling</h3>
<div class="factbox">
<p>Merk at det er egne regler for å delta på konkurranser med tisper før og etter fødsel.</p>
<ul>
<li>Tisper kan ikke delt på jaktprøve dersom de er mer enn 28 dager drektige eller har valper under 56 dager. </li>
<li>Tisper kan heller ikke delta på utstilling 30 dager før fødsel, beregnet fra 63 dager etter første paring. Tispe med valper under 75 dagers alder kan heller ikke delta på utstilling.</li>
</ul>
<p><em>Kilde: www.nkk.no</em> </p>
</div>
</div>

I forrige utgave av JEGERs miniserie Valpeskolen skrev vi om planlegging og paring. Men drektighet og selve fødselen er nok det de fleste gruer seg mest til og har flest spørsmål omkring.

Hundeskolen

Valpekull fra A til Å

Slik trener du valpen til å bli en god jakthund

Slik trener du hunden på blodspor

Slik trener du hund for bjørnejakt

Når valpene skal leveres

Tid for trening!

Lær hunden apport

Slik er det å ha valper i hus

Dyktig drektig

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt