Slik trener du valpen til å bli en god jakthund

Etter fem minutter bak skjermen, sitter jeg igjen som et levende spørsmålstegn: Det noen mener er oppskriften på suksess, mener andre er hovedveien til fiasko – og vice versa.

Hele prosjektet virket plutselig enormt og uoverkommelig. Selvinnsikt er en flott egenskap jeg til tider er lite belemret med. Heldigvis skjønner jeg at jeg er på dypt vann: Jeg bestemmer meg for å søke eksperthjelp med min første valp. 

LES OGSÅ: Slik trener du hunden på blodspor

Tommy Andersen fra Siljan har jaget inn mange gode drivende jakthunder tidligere og vet hva han holder på med. For ham er det jakt med hund som er det helt store.

Etter å ha sett dreveren hans i aksjon, samt følge hans råd under innjagingen av min egen valp, er det ikke vanskelig å skjønne den fascinasjonen!

Tillit

Den første treningen man gjør med valpen, begynner allerede før den lille «tælpen» har gjort seg kjent med sitt nye hjem. Det viktigste man foretar seg når man har gått til anskaffelse av en ny jaktkompis, ligger i ordet: Man må bli kompiser. 

– Uten å skape tillit, kan man gi opp først som sist, var noe av det siste oppdretteren sa til meg før jeg takket for handelen og satte meg i bilen.

For en fersk valpekjøper hørtes dette avansert ut. Men akkurat den biten viser seg faktisk å være ganske grei: Turer, lek, moro og ros, ja til og med noen timer med jaktfilm på sofaen er det som skal til! Bruk rett og slett tid med valpen, så kommer dette av seg selv.

MER VALPEMORO: Alle våre saker fra Hundeskolen finner du her!

Innkalling 

Innkalling er noe de fleste hundeeiere prater om, uansett rase. Her er det mange gode råd på nettet, så dette kan da ikke være vanskeligere enn at selv en grønnskolling som meg kan få det til? 

For å lære valpen innkalling, ble maten gjort klar i skjul. Målet var at han ikke skulle ane at det var mat på gang før han hørte lyden fra fløyta. Det tok ikke lange tiden før Aiko (Råtassens Å. King) skjønte tegninga og kom som ei kule hver gang han hørte lyden.

Til min store begeistring var ikke kilden til selve pipelyden så nøye. Responsen var like god på både plystring, roping og senere lyden av innkallingsknappen på Garmin-peileren. Et par trykk på Alpha-knappen, og jaktkompisen fulgte lydig baksporet sitt tilbake. Dette var da lett!

HUNDEUTSTYR: Test av Garmin Alpha 200i.

Skogsvant

Sommerhalvåret for en ivrig jeger kan til tider være ubegripelig kjedelig og smertende langtekkelig. Tiden kan derfor brukes på fisketurer eller andre sommerlige aktiviteter i skogen.

Dette er en ypperlig arena når en valp skal bli skogsvant. Ypperlig – så lenge turene ikke blir for krevende for den lille håpefulle. Sommeren er som kjent tid for båndtvang og denne skal selvsagt respekteres, selv om valpen er åtte uker.

Omsider viser kalenderen den etterlengtede august-datoen alle hundefolk ser frem til. Med en litt for stor peiler dandert rundt halsen, setter den lille håpefulle et tillitsfullt blikk i eieren og skjønner ikke helt hva han skal gjøre.

Det er helt greit: De første slippa kan med fordel skje i områder med lav sannsynlighet for å møte noe annet enn kvist, mose og sommerfugler. En valp bør ikke introduseres for vilt før den unge hannen letter på beinet, eller tispa har hatt den første løpetida.

I mellomtiden er det viktig at den får bruke mye tid i skogen. Ikke til jag, men til lek og moro. 

«Om du gjør dette for mye, vil valpen tenke at det er hundeføreren som best finner veien til moroa og tenke at den ikke behøver å slå ut.»

Motorvei eller krøttersti? 

En drivende hund skal søke ut fra føreren og ha denne som et hovedkontor. Såpass har faktisk jeg også skjønt. Men så kommer motsetningene: Et gammelt ordtak sier «de lateste jegerne får de beste bikkjene».

Sitt på en stubbe, og bli der til du skal hjem, sier noen. Andre sier man skal gå sammen med bikkjene. Snakk om forvirrende selvmotsigelser for en fersk hundeeier!

Det er nå Tommy gir meg råd om å bruke en liten snarvei som vil spare den ferske hundeeier for mye frustrasjon: Han lar valpen spore på en streng der han har observert dyr.

Er valpen interessert når Tommy sporer, vil han også slippe den løs. På denne måten skjønner valpen raskt hva den skal og hva som er det morsomste i hele verden. 

Å slippe på en slik streng for å høre los gjentatte ganger, er like fristende som potetgull og pils. Her er det derimot svært viktig å begrense seg. 

– Om du gjør dette for mye, vil valpen tenke at det er hundeføreren som best finner veien til moroa og tenke at den ikke behøver å slå ut. Man kan altså godt ta «motorveien» frem til de første jagene istedenfor krøtterstien, men gjentatt råkjøring vil gå ut over søket. Metoden brukes derfor bare for å vise valpen hva den skal gjøre en gang eller to, forklarer Tommy.

Skogens ballade

Frosten har lagt sine iskalde hender over det høstkledde kulturlandskapet. I toppen av et tre sitter en ravn og skuer utover den hvitrima marka. Midt ute på ei eng står to rådyr og nyter frokosten, totalt uvitende om den lille plageånden de snart skal få i hælene. 

Aiko drar i båndet og virrer ivrig frem og tilbake på sammensuriet av rådyrspor. Når han endelig slipper fri, skyter han ut som en flaskerakett. Med målbevisste steg og noen støt bykser den lille krabaten langs rådyras fotefar.

Sekunder senere kommer uttaket! Losen ljomer i dalsidene mens den lille dachsen synger av full hals. Det bukter pent av gårde, ned i noe ungskog og gjør et par runder.

Et lite kvarter senere setter et steingjerde en effektiv stopper for kortbeint moro. Like etter følger han baksporet tilbake til en overlykkelig og temmelig rørt eier. 

Den første losen er et faktum. Ingen smell og kun et glimt av rådyra idet de forsvant inn i skogen. Likevel er en av de råeste jaktopplevelsene jeg har hatt!

Etablere søk

Når den første losen er unnagjort, begynner tiden på stolsekken. Det er nå søket skal etableres.

Det skal visst være noe i dette gamle ordtaket om de lateste jegerne. Å la utålmodigheten overta og gå sammen med valpen løs, vil nesten bestandig bli premiert med trange søk, påpeker Tommy.

Hans metode er ganske enkel: Vi forflytter oss igjen til områder med mindre dyr og valpen slippes slik at den får utforske området rundt. Når den mister interessen og ikke søker lenger ut, kobler du hunden. Deretter flytter du deg til utenfor det området valpen allerede har utforsket, der du slipper på nytt.

Dette har flere fordeler: Valpen går ikke lei like fort, og den vil skjønne at båndet ikke betyr det samme som at moroa er over. Det motsatte kan bety en hund som ikke lar seg koble! 

Det samme gjelder bilen: Har man muligheten, bør man av samme grunn koble valpen, hoppe i bilen og kjøre til en annen del av terrenget for å slippe på nytt. Ellers blir bilen også et signal om at leken er over.

Vi som hundeførere skal være et hovedkontor for den drivende hunden. Et hovedkontor de bestandig finner om de følger sporene sine tilbake.

Dette betyr selvsagt ikke at du som hundefører er låst fast i baksporet. Du må gjerne flytte deg, men pass på at du ikke går så langt at jaktkompisen ikke med letthet kan finne deg i nærheten av dette.

Hvor mye skal valpen trenes? 

Bikkja jager, søket begynner å bli bra og Diana vinker til en fersk valpeeier. Om noen kaller jakt for en hobby, vil de fleste jegere trekke litt på smilebåndet: Jakt er avhengighetsskapende drugs. Man kan alltid kjøpe seg en fryser til! 

Igjen gjelder det å kjenne sin besøkelsestid, understreker Tommy. Det er mange farer og inntrykk som lurer i skogen. Inntrykk en liten valp ikke er gammel nok til å fordøye i større doser. Okei, det høres fornuftig ut – men hva er for store doser? 

– Svaret er ganske enkelt heller for lite enn for mye. Valpen skal ikke gå lei. Man må koble mens den fortsatt syntes det er gøy å være i skogen. Et par slipp, et par ganger i uka er mer enn nok, er rådet fra Tommy. 

Den første høsten blir derfor litt amputert. Mye jakttid går med til stubbesitting og frustrasjon. Man får bare trøste seg med at tiden man legger ned, står på en høyrentekonto der innskuddet betaler seg senere. Med renter! 

Fort hjort

Det fine med de kortbeinte drivende hundene, er at de har et bredt bruksområde. De kan jage både hare, rev, rådyr – og ikke minst hjort. For mange vil det nok derfor være fristende å jakte hjort med valpen når den har begynt å jage. 

– Dette bør man så langt det lar seg gjøre unngå. Rådyr er relativt harmløse dyr, mens en hjort kan finne på å gå baksporet sitt for å ta et oppgjør med plageånden den har i hælene. Det er et oppgjør den nye jaktkompisen garantert ikke er klar for å takle, mener Tommy.

Hva hunden jager, er selvsagt ikke så lett å kontrollere, men man kan iallfall holde seg unna områder hvor det er stor sannsynlighet for å møte hjort. Skulle det fortsatt skje, er det fint om hunden lar seg kalle inn, slik at man kan flytte seg. 

For min egen del fungerer det etterhvert sånn passe. Når Aiko begynner å jage, slutter innkallinga å funke! Jaggu godt jeg ikke har skrytt i et riksdekkende jaktblad om hvor lett det er å lære en hund innkalling…

Veien videre

I skrivende stund er unghundens debuthøst unnagjort. Det første fallet ligger der fortsatt som en fristende karamell og venter i fremtiden. 

Læringskurven har vært bratt. Det som virket som en ganske enkel handel i starten, viste seg å være mer tidkrevende enn antatt og til tider frustrerende. Men prosjektet har derimot vært svært givende og har faktisk tatt jaktlidenskapen til nye høyder.

Med Tommy sine enkle triks ble også det hele straks mer overkommelig. Videre planlegger jeg å lære valpen blodspor.