Jeg innrømmer det. Jeg er en frysepinn. Og jeg har opplevd og overlevd det mange ganger: Om fredagskvelden samles jaktgjengen i jakthytten for å fordele morgendagens oppgaver, mens Vestlandsværet spiller opp til dans. Jeg blir en av dem som skal på post. En iling av forventning jager gjennom magen, fulgt av et øyeblikks gru.

Neste morgen får gruen solid overtak. Det pissregner, og jeg kjenner alt skjelvingene som skal ri meg på post. Selvsagt skal lagets mest omstendelige driver gå langjaget akkurat i dag. Hva skal jeg putte i sekken? Jervenduk er nummer én, og matpakke nummer to – men hvilke mellomplagg? Fleecejakken eller den gamle ullgenseren? Eller kanskje den nye dunvesten jeg har kjøpt for anledningen?