Jeg innrømmer det. Jeg er en frysepinn. Og jeg har opplevd og overlevd det mange ganger: Om fredagskvelden samles jaktgjengen i jakthytten for å fordele morgendagens oppgaver, mens Vestlandsværet spiller opp til dans. Jeg blir en av dem som skal på post. En iling av forventning jager gjennom magen, fulgt av et øyeblikks gru.
Neste morgen får gruen solid overtak. Det pissregner, og jeg kjenner alt skjelvingene som skal ri meg på post. Selvsagt skal lagets mest omstendelige driver gå langjaget akkurat i dag. Hva skal jeg putte i sekken? Jervenduk er nummer én, og matpakke nummer to – men hvilke mellomplagg? Fleecejakken eller den gamle ullgenseren? Eller kanskje den nye dunvesten jeg har kjøpt for anledningen?
LES OGSÅ: Stor test av varmevester og varmeplagg
BOMULL: Slik ser det ut etter en halvtimes gange i pluss femten. Under skalljakka blir det verre. Pauser blir et iskaldt mareritt.
Bomull-skrekk
I ungdommen gikk jeg Hardangervidda på tvers i skikkelig dårlig sommervær. Under Helly tec-jakken som jeg var så stolt av, supplerte jeg med Levi´s T-skjorte og Ball-genser. Våt ble jeg i første motbakke, og det kom ikke fra utsiden. Resten av dagen satt tøyet klistret til kroppen. Så lenge jeg gikk, var det greit, men pausene var et helsike i kulingen.
Jeg trodde det var slik det måtte være, men at jeg muligens burde hatt en ekstra genser. Så da jeg et par år senere var innom «Wistex Effektlageret» i anledning høstens langtur, fant jeg en grønn feltskjorte blant avdankede forsvarsklær. Det jeg trodde var militære superklær, viste seg å funke like fordømt elendig.
Les også våre tester av jaktdresser
TEKNISK FLEECE: Norrønas tynne fleecejakke er brukt i nesten 15 år uten å bli utslitt. Med rillestruktur puster den veldig godt, og varmer faktisk litt i våt tilstand. Førstevalg ved høy intensitet på kalde dager, men må erstattes med et tørt plagg ved lengre pauser.
Suspekt svigerfamilie
Jaktas inntreden gjorde det enda mer utfordrende, med svette og regn, blodslit og pause om hverandre. På første jakt i svigerfars terreng hadde jeg glemt bomulls-longsen hjemme. Svigerfar stakk diskret til meg en liten, flat pakke med «noko eg sjølv plar bruke på jakt». Jeg husker den androgyne følelsen da jeg dro La-Mote damestrømpebukser oppover lårene.
Men dagen ble annerledes. Jeg kravlet tusen høydemeter uten å bli våt av svette. Litt klamt, men slakte-
pausen på toppen var overraskende behagelig. Da jeg om kvelden satt og dro av meg strømpebuksene, slo det meg: Materialvalg og bekledning har faktisk noe å si for hvordan man opplever en jakt- eller fjelltur.
Nye sjokk fulgte med jaktturene i min kones slekt. Ikke bare drev svigerfar med damestrømpebukser. Etter en fuktig dag på hjortejakt vrengte hans bror av seg feltjakke og tilhørende bukse, med bekymringsfulle avsløringer på sine tynne bein: Nettingstrømpebukser!
I frykt for at han ville tilby meg å låne dem, trakk jeg meg litt unna. Seinere hørte jeg ham si: «Brynje er det beste eg har nytta. Eg vert mest ikkje svett.» Brynje hørtes i det minste bedre ut enn La-mote, men jeg forble skeptisk. Svigerslektens bruk av syntetiske materialer fremsto interessant, om ikke direkte innbydende.
Test av Härkila Newton skjorte
UNDERST: For å sammenligne mellomplaggene, har vi konsekvent brukt samme undertøy. Syntet-netting er ifølge vår erfaring den mest effektive fukttransportøren. I tillegg til isolerende luftlommer tørker den veldig fort.
Skal transportere fukt
Snart skjønte jeg også hvor kritisk neste lag er; mellomplagget. Under lett til moderat aktivitet med pustende tex-bekledning merkes det tydelig hvor god fukttransport mellomlaget har. Knallhard hjortejakt i bratte vestlandslier medfører at jeg blir klissvåt av svette uansett bekledning.
Man kunne tro at mellomlagets evne til fukttransport da blir mindre viktig, fordi det ikke hjelper samme hva. Forskjellen merker du ved neste pause: Om ting er feil, setter kulden seg fort i kroppen. Skal du sitte i timevis, fører det til redusert konsentrasjon og skjelvinger – en lite ønskelig tilstand når man skal avgi et sikkert skudd.
Ombytt til tørt ullundertøy hjelper naturligvis. Effekten varer en stund, men om mellomplagget har ugunstige egenskaper, slår fukten som allerede har etablert seg tilbake til undertøyet. Bytter man både undertøy og mellomplagg til tørt, er man bedre stilt. Men dels er fullt skift lite fristende i møkkavær, og mellomplaggets eventuelle ugunstige fuktegenskaper vil likevel gradvis tre fram etterhvert som timene på post skrider frem.
TYKK FLEECE: Bergans Hareid varmer svært godt når den er tørr, men pusteevnen er svak. Tyngre å ha i sekken enn en dunjakke, men tørker betydelig raskere. Må raskt av i pausene når den er våt.
Det viktige samarbeidet
Undertøy, mellomplagg og skall må altså jobbe sammen. Ulike materialer og kombinasjoner gir ulik effekt. I denne saken fokuserer vi på mellomplagget og har konsekvent brukt samme type undertøy for tydelig å få frem mellomplaggenes egenskaper.
De tre Bergansplaggene vi tester, har vidt forskjellige egenskaper og materialvalg. Det viser seg når vi bestiger et av Bergens bratte fjell på nullføre. På første tur har begge på seg ulljakken Bergans Middagstind med polyesterblanding.
Etter en halvtime utbryter den kvinnelige testeren: «Denne jakken er god!» Nærmere utdyping viser at hun ikke blir klam i den. Som storprodusent av svette, har jeg derimot allerede blitt godt fuktig under skalljakken. Den planlagte 15-minutters hvilen på toppen blir spennende: Vil jeg holde gjennom pausen uten å fryse? Svaret er ja – såvidt. Et kvarter til ville raskt bikket over i ubehag. Den kvinnelige testeren føler seg likevel komfortabelt varm.
Kollaps: Etter et kvarter med ryggsekk mot dunvesten var dunet så fuktig at det klappet sammen der sekken hvilte.
Kosefleece – best som tørr
Neste topptur kjøres under samme forhold, men nå med Bergans Hareid fleece. Her snakker vi tykk og tett fleece. Det kjennes ganske så varmt under skalljakken da vi legger i veg. Etter ti minutter er jeg våt, mye våtere enn med ulljakken. Det aner meg at pausen denne gangen blir et hakk mindre komfortabel. Kvinnen ved min side har allerede sagt at hun er klam, hva hun nå mener med det.
Det går som ventet. Begge blir kalde i løpet av kvarteret på toppen. Plagget varmer dårligere i fuktig tilstand enn ulljakken. Videre testing viser det samme: Fleecen er varm som tørr, men en dårlig isolator når den er våt. Hun som har brukt en tynn Norrøna Trollveggen-fleece i mange år, bemerker at fleece er ikke fleece. Trollveggen er tynnere og har en stripestruktur som gjør at den puster bedre, dog med mindre varme i tørr tilstand enn den tykke Bergans-fleecen.
Som kombinert mellomplagg for både aktivitet og hvile, gir vi 1-0 til ulljakken. Som tørt plagg til hvile er den tykke fleecen varmest.
LES OGSÅ: En jeger fryser aldri
LUKSURIØST: Bergans Røros Down Light er luksus i sekken. Ved rasten er det bare å ikle seg den gode varmen. Men sørg for at du er nokså tørr først: Å bruke den som mellomplagg under aktivitet funker bare ved moderat belastning i skikkelig kaldt vær.
Dun – elsk eller hat
Mange elsker dunjakker fordi de varmer mye i forhold til vekt. Som en test av mellomplagg utsetter vi Bergans Røros Down Light Jacket for både høy og moderat intensitet, i tillegg til hvile.
Under høy belastning i pluss fem og vind kjenner undertegnede det er vel varmt til å begynne med. Som den storsvetter jeg er, hoper det seg opp med damp som selv ikke verdens mest pustende skalljakke kan svelge unna. Dunet klapper sammen etter 20 minutter og blir klamt. Isolasjonen er borte, og i pausen suges varmen ut av kroppen. Den kvinnelige testeren svetter mindre og opplever ikke samme ulemper.
Under seinere turer med lett og moderat intensitet holder dunet spensten bedre, men det blir mye isolasjon med mindre det er minusgrader. Dunjakken oppleves å puste dårligere enn tynn, teknisk fleece og også dårligere enn ull/polyester-jakken.
Vi må også ta med erfaringer med ullgenser av den tykke, tradisjonelle sorten: Varm og grei å trekke på seg på post, også om den ikke er helt tørr. Den er helt håpløs å gå med, og suger til seg alt av svette og damp slik at vekten øker. Med mye svette i mellomplagget blir det til liten nytte å bytte til tørt undertøy på post. Fukten slår tilbake og væter undertøyet.
GAMMEL ULL: En grei ullgenser av den rimelige sorten er varm på post når den er helt tørr, men klør og suger fukt. Den varmer fortsatt når den er våt, men dobler vekten og tørker ikke før den henger foran peisen. Den blir stadig sjeldnere med på tur.
Velg med omhu
Vi har altså bevisst gått inn for å svette i disse plaggene, for å teste egenskapene når de først er blitt fuktige. Den praktiske løsningen på tur er å ta av mellomplagg eller skall når aktiviteten øker, alt etter hva været tillater. Ingen mellomplagg er ideelle under alle forhold. Skal man drive jakt og friluftsliv med ulik grad av intensitet, er det en fordel å ha litt å velge mellom alt etter hvilken aktivitet man planlegger.
Som det beste allround-plagget velger vi kombinasjonen av ull og syntet, slik som Bergans-jakken er et eksempel på. Den både transporterer vekk fuktighet og varmer når den ikke lenger er tørr.
Hvis intensiteten er vedvarende høy, velger vi tynn fleece. Her får man de beste puste- og fukttransporterende egenskapene.
Dun egner seg best til moderat aktivitet til stillesittende post. En god dunjakke varmer utrolig godt under skalljakken selv om den er tynn. Ulempen er at all effekt forsvinner om den blir våt.
Tykk fleece har noen av de samme egenskapene. Ulempen er at den er tyngre enn en dunjakke med samme isolasjon. Fordelen er at den fortsatt varmer noe når den er fuktig og at den tørker mye raskere. Det kan bety mye når man er på tur over flere dager.
Les om smart slakting av mindre hjortevilt
ULL OG SYNTET: Bergans Middagstind har fordeler fra to verdener, der ulla isolerer i tørr tilstand og bevarer grei varme når den er våt, mens syntetstoffet frakter fukt vekk fra kroppen.
Testpremisser
Artikkelen tar for seg egenskaper ved ulike typer mellomplagg, basert på mange års erfaring. Noen av plaggene er brukt i opptil 15 år. Systematisk sammenligning av helt nye produkter er gjort ved å teste Bergans Middagstind (jakke med høy andel ull), Bergans Hareid (tykk fleece) og Bergans Røros Down Light (lett og tynn dunjakke).
Vi har forsøkt å sammenligne produktene under så identiske forhold som mulig. Likevel er ingen tur lik. I tillegg til varierende vær påvirkes kroppens termometer av dagsform og søvn. Men summen av de systematiske testene viser en klar tendens i hvordan ulike mellomplagg puster og isolerer.
