Lanullva har lenge vært kjent for sin spesielle strikketeknikk, som gir et ribbemønster istedenfor glatt strikk. Ideen er at ribbestrikken «holder» på mer luft, og slik sett både isolerer og puster bedre. Antitex-serien er i tillegg tilsatt permetrin under innfarginga, noe som skal motvirke flått og hjortelusflue.
Strikketeknikken er gjennom årene perfeksjonert med tynnere garn. Første gang jeg prøvde Lanullva, opplevdes det derfor som et tykt ullundertøy. Det var behagelig til sitt bruk, men tykkelsen gjorde det best egna for postering eller på tampen av jaktsesongen. Og da er jo problemene med flått og hjortelusfluer mindre.
«Der jeg jakter hjort, er det så flust med flått at regelen er å plukke seg rein. Med antitex-tøyet har det ikke vært nødvendig.»
I nyeste versjon brukes merinoull med en fibertykkelse på 20,5 micron (1 micron = 1/1000 mm) og finmaska strikketeknikk. Det medfører at for eksempel langunderbuksa veier 195 gram, mens tilsvarende i tynn glattstrikk veier ca 150 g. Lanullva er altså fortsatt ikke supertynt, men nok til at det funker bortsett fra i steikvarme. I tillegg er serien nå er supplert med en boxer, slik at vitale deler kan beskyttes i sommervarmen.
Les også: Tester av mellomplagg
God detalj: Tommelfingergrep er alltid kjekt å ha på undertøyet, for å varme håndbaken eller tette inn mot hanskene.
I tillegg kommer bonusen med ribbestrikk: Det er vanskelig å måle effekten vitenskapelig, men jeg opplever at kombinasjonen ribbemønster og trådtykkelse gir et mer luftig plagg. Det er også ganske fleksibelt i passformen. Det blir litt slakt etter hard bruk, men henter seg inn i vask.
Det er vanskelig å si noe vitenskapelig om effekten av permetrin-behandlinga, og ei langunderbukse vil jo i seg sjøl beskytte noe ved å stenge flåtten fysisk ute. Men stoffet er i militær bruk, og det er ikke registrert skadevirkninger. I terrenget der jeg jakter hjort, er det så flust med flått at det er snarere regelen enn unntaket at man må plukke seg rein. Ved bruk av antitex-tøyet har det ikke vært nødvendig. Vi har også ei klar oppfatning av at hjortelusflua blir mindre nærgående, ved at den ikke er så hissig på å lande. Uansett er det kjekt å vite at antitex-behandlinga gir mindre eksponering for kjemikalier enn myggspray og stift.
Plaggene i seg sjøl er godt laga. De sitter godt på kroppen, og den løse ullstrikken gjør at de former seg godt uten å oppleves tette. Særlig liker jeg den høye polohalsen, med glidelås som går nesten til brysttappen. Da kan du lufte godt i motbakken på vei til post, og tette godt nesten opp til «ørstolene» når du setter deg til.
Les også: Flere andre tester av tur-/ullundertøy
