Klesplagg med varmekabler og batteri er fristende for alle jegere som har sittet på post i kulda. Varmevest, varmejakke, hettegenser og undertrøye med varmeelement hjelper deg å holde på varmen.

Det høres vel forlokkende ut å skru på strømmen, så brer den deilige varmen seg utover i kroppen? Har du sittet på en kald rådyrpost de siste ukene før jul, vet du at man gladelig betaler skjorta for å få et snev av varme under posteringen. JEGERs store test av varmevest og andre varmeplagg skal avdekke hva som fungerer best på jakt.

Annonse

Felles for varmeplaggene er at de er laget i kunststoff som polyester og nylon, ofte blandet med litt spandex for elastitetens skyld. Dette er materialer som man helst prøver å unngå under aktivt friluftsliv på grunn av isolasjonsevne og fuktopptak, så da dukker jo spørsmålene opp:

Hvordan kjennes disse kunstige stoffene mot huden? Blir det klamt? Absorberer de fukt og puster slik som ulltrøya gjør, eller transporterer de svetten til neste lag slik som superundertøy? Skal jeg ha på varmen når jeg beveger meg for å unngå å bli våt, eller skal jeg skru på varmen når aktiviteten blir lavere for å tørke opp?

Vanntett under

Nordmenn har tradisjon for å putte tykke ullgensere eller komprimérbare dunjakker i sekken. Med tørt ullskift under, gjør disse plaggene isolasjonsjobben, særlig med et romslig og vindtett skallplagg utenpå. Vestene og jakkene med varmeelementer inneholder ikke dun, men er laget av kunstfiber på lik linje med de tynnere plaggene. Hvor godt fungerer dette? Er kunstmaterialene så udugelige som vi er opplært til å tro, eller kan det tenkes vi skal være åpne for nye teknologier – også i den norske fjellheimen?

Flere av plaggene beskrives som vind-/ vannavvisende. Men når det handler om vester – hvor relevant er dette egentlig? Armene er jo i så fall bare dekket av et underplagg, så du vil bli både våt og kald om du ikke har en ytterjakke utenpå som tar av for været. På en langdryg post må du dessuten uansett forvente å supplere med noe som varmer armene under skalljakken.

Les også: Tester av jaktjakker

Test-Varmeklær-2
Bryter: De fleste vestene har bryter utenpå brystet, unntatt Venture Heat, som har satt den på innsiden. Trøyene har knappen på ermet.

Effekt og tid

I denne testen har vi hatt med seks vester, én jakke og to undertrøyer, samt en mellomtykk hettegenser som både kan gå som undertøy og mellomplagg. Testpanelet har bestått av fem personer som har gitt tilbakemeldinger på den opplevde verdien av varmeplaggene. 

I tillegg har vi målt varme og plaggets evne til å nyttiggjøre seg batterikapasiteten: Samtlige plagg har tre varmeeffekter. Vi har målt snittemperaturer på høy og medium effekt, samt hvor lenge de holder koken. Disse målingene er gjort ved at vi har pakket inn trådløse termometre i sammenbrettede vester, med tettest mulig kontakt mot varmeelementene. Det vil derfor ikke være sammenfallende med den varmen du kjenner mot kroppen, og tykkere vester vil oppnå noe høyere målinger enn det som er reell varmeeffekt fra trådene, men det gir samtidig en indikasjon på isolasjonseffekten. 

Testene er utført under like forhold for alle plaggene, med like temperaturmålere. Målingene har vært avlest hvert kvarter i flere runder til batteriene var tomme, og tallene viser et gjennomsnitt av de relevante målingene for det enkelte plagg. Det må presiseres at dette ikke er vitenskapelige laboratorieøvelser, men det gir en pekepinn om varme og levetid før du må lade på nytt.

USB på vei inn

De fleste plaggene selges med proprietær batteripakke og lader, slik at du er nødt til å kjøpe fra samme produsent dersom du ønsker et backup-batteri eller om batteriet begynner å bli svekket. Venture Heat selger batteriet separat fra vesten, mens Härkila selger ikke batteri.

Det som imidlertid er positivt, at disse to produsentene bruker USB-plugger på plaggene. Da er det enkelt å veksle mellom stor og liten batteribank alt etter hva du trenger på dagens jakt, eller du kan ta med flere banker på lengre turer. USB-bankene kan jo ellers brukes til å lade utstyr som mobil, kamera og hundepeiler/ GPS.

Målingene viser at det grovt regnet tar en time å lade 1000mAh. Et par batteri bruker kortere tid på lading, men de ser også ut til å gi noe mindre/ kortere effekt.

Enkelte batteribanker har av/ på-knapp. Det oppleves tungvint, fordi du da først må ned i batterilommen for å slå på batteriet, før du slår på vesten.

Knappe-kamp

Vi er for øvrig i det store og hele ikke superimponert over løsningene for av/på-funksjon for vestene: På de fleste vestene er den plassert utvendig på brystet, slik at knappen sitter nesten under haken når du åpner vindjakken for å sjekke temperaturindikasjonen (lyset). I dagslys er det vanskelig å se om den lyser rødt, hvitt eller blått.

Venture Heat har forsøksvis løst dette ved å plassere knappen på innsiden. Da faller ikke dagslyset rett på knappen, slik at det er lettere å se hvilken farge som lyser inne på skjortebrystet. Ulempen er at du ikke kan trykke på knappen gjennom jakken, slik du kan med de andre, men derimot må dra ned glidelåsen både på vindjakken og vesten for å starte herligheten.

Härkila har den beste løsningen – både knappestyring og en mobil-app som kobles til plaggene via blåtann. Med denne kan du finjustere eksakt temperatur – og best av alt: Det er termostat-styrt. Øker du aktiviteteten – og dermed kroppstemperaturen – vil vesten skru ned effekten, noe som både sikrer bedre «inneklima» og lengre batterilevetid.

Test-Varmeklær-3
Innerfôr: Flere av vestene, så som Nordic Heat (t.v) har stoff innvendig som oppleves klamt. Ros til Heat Experience for behagelig fleece!

Venter på ull

Så hva skal men velge for å holde varmen på post – jakke, vest eller underplagg? Det kommer an på aktivitetsnivå; om du uansett går deg svett og må skifte før du setter deg på post, eller om du går i rykk og napp (som hundefører eller smygjeger) og bare trenger litt ekstra varme mens du venter. 

Generelt opplevdes undertøyet som kaldt og klamt, så det er neppe noe vi ville foretrukket å gå med uten superundertøy eller ull innerst. Testernes helhetsvurdering er at jakke foretrekkes fremfor vest, fordi det er et like stort behov for å kle på seg på armene som på resten av kroppen når du sitter på post. Men en vest fungerer også greit på den måten at «torso» varmes og begrenser kroppens egen mekanisme for å trekke blod og varme tilbake fra armer og ben.

Disse «nye» klærne utfordrer det etablerte forholdet mange har til lag på lag med ullplagg, tykke ullgensere under vindjakken eller dunjakken på post. Og hvem har vel ikke opplevd å aldri få varmen skikkelig, uansett hvor mange lag med tørt ulltøy vi trer på oss? Da kan det tenkes at batterivarme gjør susen. Og så håper vi på å se ulltøy med de samme effektene snart også…

Ta også en titt på  testen av Nordic Heat batteridreven varmejakke - jakken er ikke med i testen da den ble lansert etter gjennomført test. 

Forsvaret er avventende

Forsvaret har kunnskap og bekledning som er tilpasset militære operasjoner i kaldt vær, og bruker mye tid på å lære soldatene å kle seg riktig. Materiellutvikler Henning Kaspersen ved Forsvarets vinterskole gir råd om hva du bør vektlegge.

– Ekstremiteter som hender, føtter og hode er mest utsatt. Spesielt gjelder dette kroppsdeler som er i kontakt med kalde gjenstander som våpen eller kald snø. Der bekledningen strammes og komprimeres, kan du få kuldegjennomslag: Å sitte på en stol, kan føre til at klærne komprimeres over korsryggen. Det samme gjelder et stramt belte eller stram midjesnøring på en jakke. Det gjør at bekledningen rommer mindre luft og gir dårligere isolasjon, sier Kaspersen. 

Blodsirkulasjon er viktigst

Han er skeptisk til teorien om at varme på mage og rygg skal gi mindre kulde på føttene: Ved å opprettholde høy «kjernetemperatur» kan du i beste fall få en kortvarig effekt på ekstremitetene. Kroppen tappes dog ikke for varme ved å benytte varmeplagg, men det blir lett å glemme andre viktige tiltak. Så når batteriet går tomt, kan følelsen av varmetap bli brå og ubehagelig.

– Det eneste som virkelig monner, er god blodsirkulasjon. Det viktigste er få kroppen til å «fyre» selv. Blodsirkulasjon i store muskelgrupper gir best effekt: Stå på et liggeunderlag med romslige sko og gjennomfør dype knebøy til du kjenner en pust-/ pulsøkning. Da pumpes varmt blod rundt i kroppen, og du blir varmere på føtter og bein samtidig som kjernetemperatur holdes oppe. Med klær som ikke lager mye støy, bør dette også kunne fungere på jakt. Velges aktive varmere som en del av bekledningen, ville jeg kombinert flere. Men må det prioriteres, hadde jeg absolutt valgt føttene, sier Kaspersen.

Les også: Test av batteridreven varmesåle fra Nordic Heat

Test-Varmeklær-4
Ekspansjon: THG har glidelås i siden for å utvide vesten et hakk, mens andre har stretch.

Flerlagsprinsippet

– Er det bedre med lav varme over lengre tid slik at overgangen blir mindre, eller er det bare å kjøre på slik at det virkelig monner?

– Et godt prinsipp er å kombinere klær og aktive varmere slik at du er varm og komfortabel, men ikke kjenner varmen direkte. Kjenner du at du har på varmesåler, er strømforbruket for høyt, og komforten blir kortvarig. Begynner du å svette, vil fuktigheten (svette) lede kulden bedre enn luft. 

– Forsvaret benytter ikke varmeplagg per i dag: Et militært oppdrag kan pågå over flere uker uten tilgang til nettstrøm, så Forsvaret kan ikke basere seg på slike hjelpemidler. Forsvaret bruker ull etter flerlagsprinsippet, og justerer bekledningen i forhold til aktiviteten isteden. Som soldat er det ikke alltid tid til å gjøre slike justeringer, og da kan det være fint med slike varmere i støvlene. Det er gjort noen enkle forsøk med dagens tilgjengelige teknologi, og for noen funksjoner i Forsvaret er det et godt hjelpemiddel, spesielt på føttene, medgir Kaspersen. 

Kaspersens råd

  • Ha et par jaktstøvler som er én størrelse for stor. Det gir plass til gode såler og flere lag med ull og luft som isolerer.
  • Velg romslige klær med plass til flere ullplagg under. Dropp belter, midjestramming og tilsvarende som komprimerer klærne.
  • Fokuser på ekstremiteter som hender, hode og føtter. Pakk ned en ekstra sitteplate til å stå på, for det begrenser varmetap til bakken.
  • Kombiner gjerne med aktive varmere. Varmeplagg kan være smart hvis du ikke har mulighet til å bevege deg – men ikke glem andre tiltak.

Strøm og sånt

  • mAh (milliampere) og V (volt) er en vanlig måte å angi batterikapasitet på.
  • Et batteri med kapasitet på 6000 mAh vil i utgangspunktet være i stand til å levere 6000 milliampere i én time, eller 3000 mAh i to timer, 1500 mAh i fire timer o.s.v. 
  • Hvor mange watt batteriet kan avgi, vil i tillegg avhenge av hvor mange volts kapasitet batteriet har.
  • Regnestykke: 6000 mAh x 7,4V = 44400 mWh, d.v.s. 44,4Wh. Det betyr at batteriet kan drive en 60W lyspære i drøye 44 minutter (å drive den i én time ville krevd 60Wh)
  • Mulig leveranse fra batteriet avhenger av styrkegraden du har innstilt på. Full styrke trekker mer enn medium, men varer ikke nødvendigvis halve tiden.

NB! Her finner du oversikt over flere av de andre varmeplaggene Jeger har testet.