Skall etter døde småkreps knaser under støvlene våre for hvert skritt. Men sjøl om framrykningen vår ikke går helt lydløst, har det ingen betydning for jakta: Flodhester føler seg trygge i vannet, og er derfor ikke spesielt vanskelige å komme innpå. Dyrene i den store flokken foran oss virker tvert imot bare litt interesserte, der de har begynt å strekke hals og følge oss nysgjerrig.

Flodhestjakt har ikke rykte på seg for å være utfordrende, noe som er forklaringa på at Rasmus ikke har de helt store forventningene. Han ser på det mest som ei oppkjøring til det han egentlig skal jakte: Krokodille er målet med turen hans til Zimbabwe. Elvebeistet skal dermed egentlig primært skytes for å ha et åte ei krokodille verdig. Men så lett som Rasmus trodde det skulle være, blir det ikke. Noe av forklaringa er at flodhestene oppholder seg under vannoverflata det meste av dagens lyse timer.