Etter en lang og hard vinter kjennes det godt – for ikke å si luksuriøst – å få sikte inn på en råbukk eller to i vårlige omgivelser rundt Inverness. 300-400 meter nordøst for noen gamle slottsruiner har vi parkert den obligatoriske Land Roveren. Nå tusler vi sakte-sakte på delvis stivfrossen vårgrønske og islagte sølepytter. 

Guiden Andrew stopper omtrent for annethvert skritt og bruker håndkikkerten nesten overdrevent flittig. Selskapssyke kyr rauter forhåpningsfulle i håp om mer silohøy. Det er fremdeles dårlig fart i naturens egen kraftfôrproduksjon. Likevel er det bud i lufta om at det er like før våren eksploderer og årshjulets vakreste tid står for døra.