Med et siste rykk strammes lissene i jaktstøvlene, og taktfaste steg settes kursen i retning bilen. Pokker, øreklokkene ligger igjen inne. 

Pfft, det går nok bra uten. Jeg har jo lyddemper. Det skal raskt vise seg at jeg burde ha jobbet med denne testen av aktive og passive hørselvern og ørepropper før denne skjebnesvangre turen ut.

Annonse

Sannsynligheten for smell er uansett minimal, tenker jeg. Jeg skal jo bare på en rekognoseringsrunde i nytt beverterreng. 15 minutter senere sitter brått beveren midt i trådkorset.

Sikringen vippes frem og idet den røde prikken ligger stille, freser 180 grs bly over bekken i et dempet piskesmell.

Piiiiiiiiiiiiiiip…. tinnitusen er et faktum! 

Min historie er dessverre langt fra unik blant norske jegere. Mange i nær relasjon til en jeger vil nok bekrefte at deres mest brukte ord er «hæ?».

Etter denne dagen har hørselvern vært obligatorisk utstyr for meg på jakt, både med og uten lyddemper på rifla.

Test-av-hørselsvern-2
Hææh?: – Ett skudd kan være nok, og tapt hørsel er vanskelig å få tilbake, sier audiograf Ingrid Alnes som har hjulpet oss med bakgrunnskunnskap om hørsel og hørselskader.

Lynkurs i audiologi

Vi går til audiograf Ingrid Alnes for å få bakgrunnskunnskap om hørselssystemet. Øret består blant annet av det ytre øret, mellomøret og det indre øret.

I det indre øret sitter et lite organ som omtales som cochlea. Dette sneglehuset omdanner lydbølger til elektriske impulser ved hjelp av såkalte hårceller som vaier i en væskefylt gang. Impulsene sendes derfra via hørselsnerven og opp til hjernen, der lydene tolkes.

Les også: Stortest av varmende posteringsposer?

Lyd måles i antall desibel (dB). Denne skalaen er ikke lineær. For hver tredje desibel, dobles lydene som vi oppfatter.

130 dB er sett på som terskelen for når en enkel, kortvarig støypåvirkning kan gi varig skade. Ved for høy lyd vil hårcellene i cochlea skades. Disse hårcellene kan ikke fornyes.

«Et vanlig rifleskudd kommer fort opp i 170-180 dB. Selv med en lyddemper som tar ca 30 dB, er vi over grensen for hva som anses som skadelig.»

Demperen tar ikke nok

– En støyskade kommer av støy som er så sterk at den gir midlertidig eller varig hørselsskade. Når det kommer til støyskader, finner vi fire avgjørende faktorer. Den første omhandler lydens intensitet, sier Alnes.

Hun forklarer at den andre faktoren omhandler lydens frekvens, så varigheten av lydpåvirkningen, og til slutt cochleas følsomhet for lydpåvirkning. Denne kan variere fra person til person.

Hvor høyt er et smell? Vel, det blir litt som å stille spørsmålet «hvor tung er en elg?».

Les også: Velg riktig viltkamera

Et vanlig rifleskudd kan fort komme opp i 170-180 dB. Selv med en lyddemper som tar ca 30 dB, vil vi derfor i de fleste tilfeller være langt over hva som anses som skadelig støypåvirkning.

Test-av-hørselsvern-3
Sømløst: Alle hørselvernene i testen kan kobles til jaktradio. Vi likte proppenes løsning med teleslynge best: Ledningen rundt halsen sender signalene trådløst opp i proppene.

Variert vern

Variasjonen i hørselvern tilpasset jegere er stor. Vi kan dele hørselvernene i to kategorier: Øreklokker og ørepropper. Disse kan igjen deles i to; aktive og passive. 

Aktive hørselvern er elektroniske og slipper gjennom og eventuelt forsterker vanlig lyd. De aktive hørselvernene i testen kobler ut all lyd når støynivået bikker ca 85 dB.

Det er dermed kun dempet 22lr som ikke trigger hørselvernene. Passive hørselvern inneholder ikke elektronikk og vil i de fleste tilfeller kun dempe og ikke slippe gjennom lyd.

Vi har imidlertid testet to passive propper (Surefire EP3 og Surefire EP79) som gjør nettopp det!

For de aktive hørselvernene kan vindstøy eller bekkesus bli et problem: Lyden forsterkes og kan overdøve annen lyd. Ergo de kan bli slitsomme å benytte. Å bestemme hvor lyden kommer fra, kan også by på problemer i slike tilfeller.

Vi fant ut at om man senker lydnivået ned til hva vi hører normalt, vil problemene minimeres ganske drastisk. Ønsker du å utnytte muligheten for å ha «supermannhørsel», bør dette altså gjøres på tilnærmet vindstille dager. 

De aktive proppene i testen (Peltor Lep og Starkey Soundscope) imponerer stort på akkurat dette punktet: Retningsbestemmelse og vindsus er et langt mindre problem enn med øreklokker.

Test-av-hørselsvern-4
En dobbel, takk: Et sett vanlige skumpropper under øreklokkene på skytebanen gir langt bedre beskyttelse enn klokkene alene.

Double – no trouble

Skytebanen er en kjær samlingsplass for de fleste jegere. Opphold her uten forhåndsregler kan være hørselens dødsdom!

På banen bør vi bruke dobbel beskyttelse av ørene våre; både klokker og propper. En tilleggsfordel ved dobbelt hørselvern er at du under storviltprøven får det helt stille rundt deg. Da blir konsentrasjonen best mulig – trolig også resultatet.

Alle jegere har sine preferanser, behov og budsjett. Du må derfor tenke på om egenskapene vi har listet opp, passer til dine behov. Ingen av hørselvernene gjør jobben direkte dårlig, og du blir mest sannsynlig veldig fornøyd med ditt valg.