Jaktkniver finnes i mange varianter, og det er neppe noe av jegerens tilbehør hvor smak og behag er så forskjellig som ved valg av kniv. Ikke så rart, for vi jakter mye forskjellig og det kan tenkes at kniven skal brukes til flere ting.

For eksempel matlaging, skjæring av emballasje, åpning av hermetikk, spikking av pinner til bålet og flåing av skutt vilt. De fleste vil ha minst to kniver med seg på jakt, men vårt utgangspunkt for denne testen er å finne den beste kniven for jegeren dersom du bare fikk velge en. Og det er flere gode å velge mellom!

Annonse

Bladtyper

Den typiske jaktkniven er 20 – 30 cm lang. Bladet er som regel like langt som skaftet. Dette gir en kniv som er lett å arbeide med, enten du skal spikke eller flå. Bladprofilen er som regel clip point eller drop point. Noen ganger rett.

På en kniv med clip point går bladet ned og opp mot spissen, mens et blad med drop point vil skrå jevnt ned mot spissen. På en kniv med rett blad holdes bladryggen rett frem mot spissen. 

En kniv med clip point kan ha skjerpet buen på toppen, slik at den fremste øverste delen også kan brukes til å skjære med. En fordel når du skal flå. Men ikke alle kniver med clip point er skjerpet på oversiden. Noen har bare en falsk egg.

Til allroundkniven som du ikke skal bruke til å flå med, betyr bladtypen ikke så mye. Men til flåkniven er det fornuftig å velge et blad som buer kraftig oppover foran. Det gjør arbeidet med flåingen vesentlig lettere og du reduserer sjansen for å stikke hull på skinn eller indre organer siden spissen vil peke litt bakover når du flår.

Du vil også finne at knivbladene har ulike overflater. Noen er blanke, mens andre er grå eller svarte. De som er farget er påført en coating som beskytter mot rust. I tillegg fjerner de refleksjoner fra kniven. Ulempen er at coatingen kan bli slitt og kniven blir mer utsatt for rust i de områdene hvor overflatebehandlingen er slitt vekk.

BRYNING; Knivene ble testet for skarphet rett ut av esken, før de ble testet mot trevirke og brynet opp igjen. Deretter ble papirtesten gjentatt.

Stålkvalitet og hardhet

Stålkvaliteten avgjør hvor god en kniv blir. En god kniv blir sylskarp og holder seg skarp lenge, mens en dårlig kniv blir nokså skarp, men fort sløv. Hvilket stål som er det beste er umulig å gi ett svar på. Det avgjøres av knivens bruksområde.

Knivstål består av legeringer av jern og karbon. Høyere karboninnhold gir hardere stål. Det finnes mange ulike legeringer som benyttes i kniver, og i testen oppgir vi de ulike ståltypene slik at du selv kan finne ut mer om stålet i en kniv du vurderer å kjøpe. Noen grunnprinsipper rundt hardhet og styrke i stålet er greit å kjenne til: 

Fordelen med hardt stål er: 

  • Skarp egg 
  • Kniven tåler mer bruk før den blir uskarp

Ulempen med hardt stål er: 

  • Stålet er sprøere enn mykere stål. Blir det for sprøtt risikerer du at bladet brekker eller chipper, det vil si at små biter brekker av når du bruker eggen mot hardt materiale som for eksempel bein.
  • Det krever mer tid og arbeid å bryne opp en knivsegg i hardt enn i mykt stål. Ganske enkelt fordi verktøyet ikke tar like godt. 
  • Stål med mye karbon er mer utsatt for rust

Som jeger bør du være oppmerksom på hvor hard stålet i kniven din er. For å finne ut om kniven har hardt eller bløtt stål kan se hva produsenten oppgir. Hardheten oppgis i Rockwell, som er den internasjonale standarden for å måle hardhet i metall.

C-skalaen er mest brukt, og du vil se at produsentene oppgir hardhet i HRC som betyr Rockwells C-skala. Ligger hardheten rundt 53 HRC har du mykt stål i kniven, mens hardhet over 57 er hardt stål.

Men ikke se deg blind på hva produsenten oppgir, det er flere variabler som avgjør om knivbladet får god kvalitet. Blant annet riktig varmebehandling når stålet herdes og hvor god produsenten har vært til å få ut uønskede stoffer fra stålet. 

Tang eller rottehale?

Sammenføyningen mellom knivblad og skaft er kritisk for knivens styrke. Beste løsning er full tang, som betyr at skaftet og blad er laget av et stykke stål. Skaftdelen er tilnærmet like bred og lang som materialet som legges på som grep

Som regel har knivblad med full tang et par skruehull slik at skjefteplatene kan skrus på. Alle som har laget kniv på sløyden har vært borti knivblad med rottehale. Her er bladet relativt tynt og flat stålstang laget av et stykke stål. Dette festes i grepet. Rottehalen går ikke gjennom grepet.

Fordelen med rottehalen er at grepet kan bearbeides ganske mye før du kommer inn på stålet. En annen variant er et gjennomgående tynt stålstykke, akkurat som en rottehale, men som festes i en holk bak på skaftet.

Siste variant er å feste knivbladet direkte på skaftet uten at metallet går bakover. Det er heldigvis sjeldent, og brukes som regel i kniver som er mer til pynt enn bruk. Her er det lett å brekke knivbladet fra skaftet. 

Slik testet vi

Hvordan finner vi den beste jaktkniven? Vi har vurdert knivene ut fra følgende kriterier: 

  • Skarphet rett fra esken (papirtesten)
  • Evne til å holde eggen skarp under belastning (skjæring i tre)
  • Skarphet etter å ha blitt brynet opp i en Lansky jigg (ny papirtest)
  • Stålkvalitet 
  • Kvalitet og utforming av skaft og fingervern (godt grep også for våte hender)
  • Knivens egnethet til å flå (pluss for bladets utforming og/eller utvommingskrok)
  • Egnethet for å spikke tre (alt fra bålpinner til å flise opp vedkubber)
  • Finish

Stortesten vår viser at noen kniver er et bedre valg for jegeren enn andre. En test vil imidlertid aldri bli helt objektiv, og er i beste fall veiledende. Det er derfor opp til deg selv å velge hva du vil legge vekt på om du skal ha ny jaktkniv. 

* Papirtesten utføres ved å holde et A4-ark vertikalt i den ene hånden. Kniven skal skjære slisser av papiret uanstrengt uten av det rives eller får stopp under veis. 

* Vi oppgir stålkvalitet i bladene der hvor vi har funnet det. Dette er opplysninger fra produsentene. Det finnes mange ulike legeringer, så ønsker du å finne ut mer om legeringen i de knivene du er interessert i er det fornuftig å søke på nett eller snakke med fagfolk.

Produsent og importør

Netthandelen har gjort at det ikke lengre er eneimportører å finne på de ulike knivene vi har testet. Mange mindre nettbutikker importerer og selger kniver til gode priser. Det mest fornuftige du kan gjøre er å søke etter kniven du vil kjøpe på nett, og finne rimeligste pris.

Vi har derfor oppgitt produsent og prisene i vår test er derfor høyst veiledende. De kan variere kraftig fra butikk til butikk.

Oppbevaring og vedlikehold

Har du funnet en god jaktkniv som du er fornøyd med, vil den kunne vare livet ut og i flere generasjoner om den blir godt tatt vare på. Når du har brukt kniven bør den vaskes. Er du ute i naturen, finn en elv og stikk kniven i vannet. Tørk rent med et papir.

Er du hjemme bør du bruke varmt vann fra springen og en vaskebørste. Husk å føre børsten fra ryggen av kniven mot eggen. Du bør også bryne kniven når den begynner å bli uskarp.

Det enkleste er å kjøpe et brynesett med jigg som gjør at du kan bryne i samme vinkel fra begge sidene med steiner av ulik hardhet. Husk olje eller vann når du bryner. Tørrbryning kan ødelegge eggen. Når kniven ikke er i bruk bør den oppbevares i slira.

Ikke la kniver ligge å slenge i skuffer uten slire, for da blir de fort uskarpe.