Jeger.no har også testet ni jaktradioer i analog modus. Tre av radioene i testen her vil du kjenne igjen: De er digitale, og kan brukes både analogt og digitalt. Den fjerde er såpass fersk at vi ikke fikk testa den analogt. 

Men som vi skriver avslutningsvis i den analoge testen: Brukt digitalt byr digitale radioer på en fundamentalt annen lydopplevelse. De digitale radioene omformer talen til digitale «pakker» før beskjeden sendes via VHF-sambandet. Det betyr at pakken enten kommer fram, eller ei. Har du ikke dekning, er det stein dødt. Men så lenge du har dekning, vil lyden være tilnærma identisk, enten avstanden er en eller ti kilometer:

Annonse

Det er krystallklart, det er uten sus – ja, radioen sågar filtrerer vekk mye bakgrunnstøy. På et tidspunkt under testinga sto vi 30 meter unna et passerende godstog, uten at mottakeren i andre enden av sambandet merka noe anna enn at det tidvis ble litt småfrekk modulering på stemmen.

Grepa tak

Dette skjedde under lyd- og rekkeviddetesten, som vi gjennomførte i fem etapper for å sammenligne radioene grundig. Først på 3 km, så på 5 km, nytt forsøk på 8 km, deretter på 10 km, før vi helt ute på 12 km endelig fikk kåra en rekkevidde-vinner.

Underveis på de ulike avstandene var det overraskende små forskjeller i lydopplevelse. På en av radioene kunne det tidvis være litt vanskelig å skille «f» og «s», noe som sjølsagt kan være litt uheldig hvis jaktleder ber post 7 sitte stille.

På 10 km-testen var det tendenser til brudd, primært mellom de to ulike Icom-radioene. Her må vi altså ta forbehold om at den rimeligere Basic-utgaven ikke er like fin-tunet som toppversjonen D52, noe som var en gjennomgående forskjell mellom rimelige modeller og topputgavene da vi testa analoge radioer. Og det skulle ikke mer til enn å flytte seg et par meter og holde godt rundt radioen, så var dekningen på plass. For merk at bakkekontakt og godt grep om radioen er viktig, enten du bruker en analog eller en digital VHF-radio.

«Det kan virke smått utrolig, men produsentene er ikke samkjørte slik at radioene snakker sammen. Tenk deg hvilket ramaskrik det ville blitt hvis ulike mobilmerker ikke kommuniserte?»

Digital bonus

Foruten klar lyd, byr digitale jaktradioer på noen ekstra fordeler: Radioene gir tilnærma lukka samband med digitale koder. Hunter har 65.536 varianter mens Hytera har 1010 milliarder (40-bits koding). Nabolaget vil neppe kunne smuglytte med det første…

Hytera kan sende tekstbeskjeder via VHF omtrent som en mobil. Du vil nok foretrekke mobilen så lenge det er dekning: Det er kun talltaster, så du må skru hodet ti år tilbake for å huske at «nei» er to trykk på 6, to på 3 og tre på 4. Enkle forhåndslagra beskjeder gjør det mer brukervennlig.

Hytera sikrer et ekstra øye på terningen, tross testens stiveste pris: Radioen har GPS, og åpner for kameratsporing: Når to radioer er kobla sammen, får du kompassdisplay og avstand til jaktkompisen. Sånt liker vi, både sikkerhetsmessig og praktisk!

Ulikt «språk»

Men alt er ikke fryd og gammen i den digitale jakthverdag. Ironisk nok er ikke produsentene av kommunikasjonsutstyr samkjørte slik at radioene kommuniserer sammen. Tenk hvilket ramaskrik det ville blitt hvis ulike mobilmerker ikke kommuniserte?

Riktignok er man enige om standard – ikke bare en, men flere! Det gjør at verken Hytera, Hunter eller Icom snakket samme «språk» da denne testen ble gjennomført. Hytera bruker samme internasjonale standard som radiogiganten Motorola, og Zodiac gjør det samme når de straks går digitalt. Hunter følger delvis samme standard, og kan programmeres til å snakke med Hytera & co. Icom kjører derimot sitt eget løp, og kan ikke kommunisere digitalt med noe annet enn Icom-radioer.

Som forbruker må du altså være obs på at du foreløpig er låst til at hele jaktlaget bruker samme digitale system. Ettersom jaktradio er en langvarig investering, bør felles standarder da veie tungt, etter mitt syn.

Les også: Flere tester av jaktradioer