Ettersom Mattilsynet i CWD-kampens hete har innført portforbud for dyr som samles i flokk, bød det på noen utfordringer å finne et sted der vi kunne teste fotoegenskapene aktivt nok. Løsningen ble å alliere seg med hjorteoppdretter Reidar Førde på Spikkestad, som velvillig lot oss plassere viltkameraene i et hjortehegn.
Lær også om hvordan du kan lage eget viltkamera selv
Åtte kamera deltar i testen. Noen av disse har MMS-funksjoner, men vi har ikke vektlagt dette. Her vil det nemlig komme endringer når mobiloperatørene stenger deler av 3G-nettet: 900-frekvensen – som er mest brukt utenom urbane strøk der vilt gjerne ferdes – er allerede i ferd med å slukkes. Telenor stenger også den andre 3G-frekvensen 2100 MHz mot slutten av 2020, mens Telia ikke har gitt noen frist for dette. 4G-kamera er på full fart inn, men slukkinga vil gjøre en del halvgamle MMS-kamera trege og/ eller ubrukelige, fordi de nå må sende på 2G/ Edge.
Kameraenes grunnfunksjoner er omtrent de samme: Samtlige har PIR-sensor som fyrer av kamera når de registrerer bevegelse/ varmeendring. I tillegg kan de settes på tidsintervall, slik at de tar bilder med jevne mellomrom. Man kan også angi innenfor hvilken tid på døgnet dette skal skje, og et par kan også sette flere slike tidsintervall (f.eks. demring og skumring).
Les også vår test av varmende poser til postering, og testen av ni ulike kikkerter
Utover bildekvalitet har vi sett på funksjonalitet: Viltkamera ganske enkle konstruksjoner. Det gjør at brukervennlighet ikke akkurat kan sies å stå i høysetet, noe de fleste som har prøvd å sette opp gamle MMS-kamera kan skrive under på.
Samtidig har produsentene blitt noe flinkere til å samle funksjoner i logiske menyer. Enklest fungerer det med forhåndsprogrammerte «scene-innstillinger» tilpassa saltsteiner (dyr i ro) eller viltstier (dyr i bevegelse), noe blant anna Bushnell bruker.
Batterilevetiden får vi ikke sjekka vitenskapelig, dels fordi så mange parameter spiller inn og dels fordi de beste ifølge reklamen kan sutte på et batterisett i et år. Vi satte isteden kameraene på intervallfoto og noterte hvor mange bilder de rakk før batteriene var tomme. Merk dog at de bruker ulikt antall batteri: Et kamera som tar 6000 bilder på 6 batteri kan derfor være rimeligere i drift enn et som tar 10.000 bilder med 12 batteri. Her skårer uansett Spypoint Solar høyt, med innebygd litium-batteri ladet av solceller.
LES OGSÅ: Test av åtte haglesikter
«Black led», led-lys som skal være usynlige for dyra, har den bonusen at dyra ikke støkkes av lysblink. Men lyset er dårligere, noe som gir bevegelsesuskarphet. Det bekreftes av at Spypoint Solar gir skarpest nattbilder, sia det er det eneste vi klarer se det røde spekteret i IR-lyset fra.
Hvilket bringer oss til bildekvalitet: Hvor mye skal man vektlegge skarphet og farger? Hvis du kun skal sjekke om det er elg eller rådyr som spiser tulipanene dine, vil alle kamera i testen gi deg svaret.
Men hvis du vil studere dyra på individ-nivå, kreves tydelige bilder: Du kjenner igjen geita som har en hårløs flekk i nakken etter pelslus, og bukken med fjong lugg rundt rosenkransene. På testvinneren er faktisk kvaliteten nattestid så overbevisende at jeg har mistanke om hvem av de tre bukkene Bruse som er far til den lille spissbukken, basert på panneluggen.
Vi har testa kameraene på ulike oppløsninger. I spesifikasjonene varierer det nemlig hva som er opplyst om REELL oppløsning på bildesensor. Sensoren må ikke forveksles med minnebrikke, men er isteden selve enheten som erstatter gamle dagers negativrute. Det er nøkkelen til bildekvalitet.
Litt rask fototeori: Digitale bilder består av millionvis av ørsmå prikker, kalt piksler. Jo flere millioner piksler (megapiksler, forkorta til MP) bildesensoren har i oppløsning, jo bedre blir i hovedtrekk bildene. Men på viltkamera øker produsentene oppløsningen med en teknikk kjent fra digital fotobehandling. Gjennom «interpolering» blir bildene prosessert større av kameraets programvare: Bildet fra en sensor på 2000 x 1500 piksler (3 MP) forstørres ved å sette inn en ekstra piksel mellom hver av de originale pikslene. «Mellom-pikslene» tildeles en gjennomsnittsfarge/ -verdi mellom de to originale nabo-pikslene. Problemet er at det gir mer uklare detaljer. Feilen avbøtes med oppskarping, men det kan igjen gjøre overgangene hakkete. Store bildefiler krever også mer plass, noe som løses med komprimering og kvalitetstap. Produsentene burde gitt mulighet for å overstyre dette, alt etter hvor ofte du sjekker kamera eller hvor stort minnekort du bruker.
Merk for øvrig at produsentene av vanlige fotoapparat slutta å bruke interpolering som salgstriks for femten år sia. Jeg bare nevner det.
Ettersom bildekvaliteten er det avgjørende i testen, bruker vi stor plass på å vise bildene for å synliggjøre vurderingene. Vi fokuserer på nattbildene, ettersom særlig hjorteviltet er mest aktivt da.
OM JEGERJEGER er Norges største jaktblad og gir deg jaktglede hele året. Abonnenter får bladet 11 ganger i året og full tilgang til jeger.no. Her finner du blant annet et søkbart arkiv av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og annet godt innhold. |
KontaktFri Flyt AS kundeservice@friflyt.no Vi svarer raskt på epost. NYHETSBREV Meld deg på nyhetsbrevet |
