Børsemaker Albert Rafdal bygger jaktrifler i verdensklasse

«Bygget av Rafdal». «Super presis rifle med tungt Lilja-løp. Laget av Albert Rafdal». Om man søker etter custom-våpen på Finn.no, tar det sjelden lang tid før det dukker opp et eksemplar som har lasergraveringen til den velrennomerte børsemakeren på løpet.

Kjennetegnet er verktøy som er bygget med små toleranser og av de beste emnene man kan få tak i. Presisjon som betydelig overgår de fleste fabrikkvåpen, men også en høyere pris avhengig av hva man sammenligner med. Av etterspørselen å dømme, har han tydelig et godt rykte. 

Hvert av de tre siste årene omsatte Rafdal Våpen for ca 3 millioner kroner. Albert Rafdal (50) har mer enn nok arbeid til seg selv og Sverre Halleland (24), som har hatt læretiden hos ham og som nå er ferdigutdannet børsemaker. 

Så, hvordan bygger Rafdal et godt våpen? Hva er hemmeligheten bak en rifle som konsekvent skyter samlinger på ti millimeter?

Låskassen

– Det første jeg gjør, er å avklare kundens ønsker. Vil han ha et tungt langholdsvåpen, en lett fjellrifle eller noe midt i mellom som kan brukes til alt? Mange har lest på ulike nettsider til øyet har blitt tungt og vått.

– Noen ganger er forventningene til drømmevåpenet urealistiske. Da må jeg starte med å plukke vekk enkelte forestillinger. Så handler det om å presentere gode løsninger som er så nært kundens ønsker som mulig, sier Rafdal.

Han understreker at alt begynner med en god låskasse. Den må være lett å få til å fungere i riggen, ha pålitelig mating og god holdbarhet. I tillegg må den være godt avrettet for å kunne oppnå den gode presisjonen som Rafdal streber etter.

Og ja, en custom-bygget rifle med de rette komponentene fra denne børsemakeren leverer samlinger på 10 millimeter med riktig ammunisjon. Det er nesten hull-i-hull.

– Det finnes mange bra låskasser. Men ofte havner vi på en Remington-klone. Det er fordi Remington vel er verdens mest brukte sivile låskasse. Her får man lett tak i hva som helst av deler, omtrent som med lego.

Klone-kasser fra Ragnar Hansen (red.anm: Børsemaker i Vestfossen) er veldig bra bygget og kan brukes uten mye tilpasninger. Om man derimot velger å bruke en original Remington-låskasse, blir det en del etterarbeid.

– Da må vi rette og lappe den. Det vil si å gå over gjenger i front, rette inn støtbunn og lappe låsklakkene, som betyr å bearbeide dem så låskassen låser helt jevnt og symmetrisk. At alt dette er på stell med små toleranser, er avgjørende for å få maksimal presisjon ut av løpet.

Les også: Test av Remington Seven Kuiu Rifle

«Når vi bearbeider råemnet, legger vi stor vekt på at det er helt sentrert; at godset er helt parallelt tykt i forhold til kuleløpet hele veien. Med den moderne CNC-dreiebenken vi fikk for fem år siden, kan vi operere med svært små toleranser.»

Pipen

Rafdal understreker at selv om låskassen er vital, så er likevel løpet er det aller viktigste for god presisjon. Det er her kunden bør legge igjen mest penger.

Rafdal tilbyr løp fra Lilja, Lothar-Walther og Pac-Nor. Pipene kommer til børsemakeren som emner hvor kun løpsdiameter og riflestigning er bestemt. Så dreier han løpet ned til den ytre diameteren som passer våpenet kunden ønsker. Kamringen som bestemmer kaliberet, skjer naturligvis også etter hva kunden bestiller. 

– Et godt løp betaler seg. Vi leverer veldig mange Lilja-løp. De skyter stort sett supert. Når vi bearbeider råemnet, legger vi stor vekt på at det er helt sentrert, det vil si at godset er helt parallelt tykt i forhold til kuleløpet hele veien. Vi kan operere med svært små toleranser med den moderne CNC-dreiebenken vi fikk for fem år siden. Det gjelder også gjengingen og anleggsflaten mot låskassen. 

Les også: Årets riflenyheter: Test av fem ferske rifler

20 millimeter nok

Om man skal oppnå maks presisjon, må alt være helt tight. Det er mulig å bygge en børse som leverer ned mot fem millimeter spredning på hundre meter. Men da må man virkelig være petimeter med hvilke deler man bruker og med arbeidet i verkstedet. Samtidig må man også være ekstremt nøye med laderutiner. 

– Jeg tenker at 20 millimeter egenspredning er ok for et jaktvåpen til storvilt. Men de fleste vi leverer, greier 10 millimeter. Ingen storviltjegere har behov for så god presisjon under jakt. Viltet er stort, og avstandene er moderate. 

Mange av oss har hørt at snusboks-presisjon er nok. Er det virkelig det?

– Joda. Men det er her psykologien kommer inn i bildet: Har man et våpen hvor presisjonspotensialet er tatt ut, skyter man faktisk bedre.

Teknisk sett har det ikke med våpenet å gjøre, men jegeren som opererer det. Det handler om å stole 100 prosent på våpenet; den bunnsolide tilliten som oppstår når man gang på gang ser hva det kan prestere.

– Da skjer det noe i hodet. Når all tvil rundt våpenets prestasjon er ryddet til side, oppstår en trygghet. Jo tryggere skytteren er, jo bedre skyter han. Akkurat her bør man ikke spare. Bare en rifle som virkelig er presis, kan gi deg den tryggheten, sier børsemakeren.

Les også: Slik tilpasser du riflen

Skjefte-stemme

Når vi kommer til riflestokken, får pipen en annen låt. Det er her Rafdal hever stemmen og utstøter et aldri så lite tordenskrall: 

– Det har blitt fullstendig galskap. Folk bytter skjefter over en lav sko, men man kan ganske enkelt ikke kjøpe seg til suksess. Alt handler om hevbare kinnstykker, variable skjeftelengder og bratte grep. Moten er nå slik at kinnet må presses mot kolben når man sikter. Grepet skal være pistolbratt og framskjeftet bredt. I de aller fleste jaktsituasjoner og for de aller fleste jegere, fører slike skjefter til flere ulemper enn fordeler, mener han.

Etter hans mening er disse stokkene store, tunge og uhåndterlige i skogen. Både kinnstykker som er heist opp og kolbekapper som er dradd ut, kan hekte seg i klærne om man raskt må kaste opp riflen. Han tror et rett, klassisk skjefte med slakere pistolgrep fører til flere smil i skogen enn fancy spesialutstyr.

– De store skjeftene kan bidra til at du skyter bittelitt bedre i liggende stilling på bane eller under rolig, stasjonær bøjakt. Men der stopper det, mener jeg.

I skogen eller på fjellet har vi sjelden slike skytestillinger. Ofte kommer dyret et litt annet sted enn ventet, og vi må kjapt endre stilling og sikte på nytt. Under smygjakt vil man ofte oppdage dyr ovenfor eller nedenfor.

– Kjappe skytestillinger fordrer et fleksibelt våpen. Da er et beskjedent skjefte best. For ikke å snakke om hvor mye mer behagelig jaktdagen blir med noe lett og slankt hengende over skulderen eller balanserende i hånden.

Glassfiberstokk

Rafdal understreker likevel at han leverer det kunden ønsker, også når det gjelder skjefter. Det er ikke få våpen han har bygget om til hevbar funksjon. Men etter å ha forklart kunden litt om ulempene med dagens mote, lander mange på glassfiberskjefter fra Legendary Arms. Disse kjøper han som halvfabrikat, bedder, sprøyter med friksjonsgrep og lakkerer etter kundens ønsker. 

Resultatet er å se i skogen – eller kanskje ikke å se: Mange av disse har kamomønster. En aldri så liten mote, der også altså. Men den moten er i det minste ikke ødeleggende for jegerens bevegelighet og humør, mener Albert Rafdal.

Les også: Slik blir du kjent med din første rifle

Rafdal Våpen

Etablert: 1989

Lokalisering: Etne i Vestland

Ansatte: Albert Rafdal (50) (siviløkonom og børsemaker), Sverre Halleland (24) (børsemaker)

Omsetning: 3 millioner kroner

Spesialitet: Bygging av custom-våpen