Lyddemperen du velger, vil avhenge av din bruk: Jakter du langt til fjells og går mye, er det fristende med en lett demper. Husk at små dempere ikke demper nok, slik at øreklokker eller propper da bør brukes i tillegg.
Skuddsmell forårsakes av varm kruttgass som treffer lufta utenfor munningen i stor hastighet. En lyddempers oppgave er å bremse kruttgassen og ta opp mest mulig varme. Smellet fra ei kule som bryter lydmuren, får du uansett ikke bort.
En lyddemper demper ikke bare smellen, men også rekylen. Stort sett forandrer rekylen seg i takt med demping og vekt: Jo bedre demping og høyere vekt, jo mindre rekyl. Det er et kjempegodt alternativ til rekyldemper, som forsterker smellen. Ikke bruk vanlig rekyldemper uten hørselvern på jakt hvis du vil beholde hørselen.
LES OGSÅ: Test av norsk nyhet – One Norseman rekylbrems med lyddemper

Når det innvendige teller: Slik ser innmaten på en lyddemper ut. Kruttgassene ledes gjennom hulrommene for å minske lyd og rekyl.
Viktige desibel
Støy måles i desibel, og dempingen til lyddempere blir vanligvis oppgitt i dBA eller dBC. Sistnevnte fanger lavere frekvenser og skal være mer relevant over 100 dB samt ved peak-målinger. Merk at et par dB fra eller til er vesentlig: 3 dB opp innebærer en fordobling av lyden.
Grensen for smertefull støy er 120 dB, men Arbeidsmiljøloven tillater ikke støy over 85 dB. Smellet fra en udempet .308 Win ble i vår test målt til 166,1 dBC i snitt. Selv med de beste demperne var vi aldri under 131 dB. Ved skyting bør du enten bruke hørselvern på ørene eller på rifla – og altså helst begge deler.
«Grensen for smertefull støy er 120 dB, og en udempet .308 Win ble målt til 166,1. Selv med de beste demperne var vi aldri under 131 dB.»
Hvordan oppstår støyskader?
Hørselen blir fort svekket hvis du som jeger slurver, og skyting kan i verste fall resultere i varig hørselsskade. Bård Freberg er landslagslege for Norges Skiskytterforbund, og har medisinsk ansvar for tre av landslagene. Han forklarer hvordan øret virker og hvordan hørselsskader oppstår:
– Lydbølger føres gjennom øregangen til trommehinnen og får den til å vibrere. Mellomøreknoklene overfører vibrasjonene til en ny hinne; det ovale vindu i sneglehuset. Her dannes bølgebevegelser i sneglehusets væske, som igjen stimulerer hårceller til å skape en nerveimpuls som overføres til hjernens høresenter, forklarer Freberg.
Ved støy skades hårcellene i sneglehuset. Generelt svekkes de høye tonene først, noe som gjør det vanskeligere å oppdage.
– Varig støyskade oppstår når sansecellene dør. Det er store individuelle variasjoner ved lik støybelastning, men dette er celler som ikke kan erstattes. Støy kan gi forbigående redusert hørsel, så som øresus, piping og «dotter» i ørene, men det du har tapt etter ca 48 t, ansees som varig tap. Høye smell kan gi øyeblikkelig alvorlig og varig hørseltap, påpeker Freberg.
FOLKEHELSEINSTITUTTET OM LYDDEMPERE: Færre jegere får hørselen ødelagt av skyting

Ja takk, begge deler: Merk at du bør bruke hørselvern eller ørepropper i tillegg til lyddemper, da ingen av lyddemperne i vår test tar nok av smellen til at den blir ufarlig.
En dempet historie
Hiram Percy Maxim konstruerte de første kommersielle lyddemperne allerede i 1902 og tok patent på Maxim Silencer i 1909.
I dag er det mange som produserer lyddempere, og lyddempere er heldigvis både lovlig og populært her til lands. Vi har to store norske produsenter med lang erfaring: Hausken begynte så tidlig som i 1992, mens A-Tec ble etablert i 1999. Senere har vi blant andre fått Svemko og Freyr & Devik.
Det finnes et stort utvalg i lyddempere. Noen har bakkammer som går et stykke inn på løpet, og forlenger dermed ikke rifla så mye som en frontmontert demper. I de senere årene har demperne kommet med noen smarte ekstrafinesser:
A-Tecs A-Lock Mini er en hurtigkobling med en adapter som festes på munningen, slik at du skrur av demperen ved å vri kun 60 grader. Vanlige dempere med gjenger kan løsne, noe som i verste fall gir treffpunktavvik. Jeg var skeptisk, men har etter lang bruk aldri opplevd at A-Lock skrur seg opp. Svemko har en lignende hurtigkobling, med en fordel at den ikke må limes.
A-Tec har også Endcap Brake, en rekyldemper som skrus på den fremste modulen på Optima- og H2-demperne. Dette reduserer rekylen ytterligere, men ulempen er at smellet øker; 3,8 dBC i vår test.
TEST SELV: Endrer treffpunktet på rifla seg med og uten lyddemper?

Hurtigkobling: A-lock Mini fra A-tec er en hurtigkobling som gjør at du tar av lyddemperen med et raskt 60 graders grep.
Måling av lyddempere i vår test
Det var +5 grader og litt snø på bakken da vi utførte vår test. Vi målte støynivået med en NorSonic 131 med ¼” mikrofon (både dBA Peak og dBC Peak, sistnevnte er brukt). Mikrofonen sto 1 meter til venstre for munningen, og det ble skutt stående med mikrofonen 160 cm over bakken.
Våre desibelmålinger er litt lave. Dette kan påvirkes av ulike forhold, så som fuktig vær, temperatur, vegetasjon og patrontype. Merk likevel at alle demperne ble målt samme dag under like forhold.
Vi skjøt med en Schultz & Larsen Victory med 55 cm løp i kaliber .308 Win. En særskilt takk til Norma AS som besørget et godt lager med Norma 165 Oryx Silencer. Dette er en spesialpatron for lyddemper og korte løp, og gir høyere hastighet, mindre munningstrykk og munningsflamme enn standard Oryx.
RIFLEPATRON FOR KORTE LØP: Test av Norma Oryx Silencer

Optima-lt: Optima-dempere er fleksible ved at du kan bytte kaliber ved å skifte frontstykke.
Elle melle, hva skal du velge?
Prioriterer du det viktigste – lyddempingen – er det flere i vår test som demper fra 27 dB og oppover. A-Tec Optima 60 vinner prisen for testens best demping med 32,5 dBC, men Hauskens største demper ligger hakk i hæl målt i dempeeffekt.
Prioriterer du vekt, kan du velge Freyr & Devik 149 som demper mest i forhold til vekt. Deres største modell Freyr & Devik 269 har nest beste demping i forhold til vekten.
Beste lyddemping i tyngre mellomklasse har Hausken JD224 XTRM med A-Tec Optima 50 og Svemko Ultra hårfint bak. Et stort pluss likevel til Svemko for Quick Mount uten liming.
Testvinner blant alle demperne blir likevel A-Tec Optima 45: Dette er en passe stor moduldemper som demper godt, og som har mange tilleggsmuligheter: Den kan påmonteres Endcap Brake for minst mulig rekyl, gjøres kortere for lettvekts-turene, du kan bytte til et annet kaliber ved å bytte ut fremste modul, og den er kjapp i bruk med A-Lock Mini. Alt dette har den til felles med alle A-tec Optima lyddempere.
Løpskapping og hastighet
Mange kapper løpet mest mulig for å få ei kort og kompakt rifle, selv med lyddemper. Da går kulehastigheten ned og støyen opp, slik at du strengt tatt bør kompensere med større lyddemper.
Lyddemperen påvirker for øvrig ikke kulehastigheten, men du må alltid sjekke treffpunktet: Det kan være likt i noen løp, og stor forskjell i andre.
Lyddemperen gir mye varmeflimmer etter noen skudd. Den bør normalt kjøles ned etter max tjue skudd. Det er uheldig å skyte demperen for varm.
Vedlikehold
Lyddemperen skal alltid tas av etter bruk og oppbevares på et tørt og luftig sted, slik at du sikrer god gjennomlufting.
Godt vedlikehold forlenger levetiden og gir bedre ytelse. Lyddemperen bør rengjøres av og til med varmt, mildt såpevann eller spesialvask. Den må tørke godt etterpå og få en liten dusj olje, gjerne CRC 5-56 eller lignende.
Gjengene bør smøres med Molykote 111 Compound eller lignende, og modulene bør skrus fra hverandre av og til.
LES OGSÅ: Test av Liqui Moly lyddempervask og våpenoljer