Skytetrening er ferskvare, fastslår Roger Nygaard, som leder hagleutvalget i Vang JFF og er fylkes-instruktør for hagle i NJFF Hedmark. Hedmarkingen brenner for hagleskyting og har i en årrekke hjulpet jegere til å bli mer fortrolige med å skyte med hagle. Nygaard har vært engasjert av NJFF sentralt for å kjøre instruktørkurs ved Jakt- & Fiskesenteret i Flå. I tillegg har han kjørt videregående kurs for instruktører sammen med Tore Brovold.

JEGERs prøvekaniner står småtrippende og klare for dagens skyting. Martin Monné fra Hernes i Elverum er en svært erfaren riflejeger, men det blir lite jakt med hagla. Det er mange år siden han var på en leirduebane, selv om han skjøt mye leirduer i ungdommen for 25 år siden. Martin mener at manglende trening og en forkjærlighet for rådyrjakt med rifle har ført til at han aldri har blitt noe særlig habil med hagla.

Annonse

LES OGSÅ: Alle våre tester av hagler

Det var stort sett fra Forsvaret at Ingrid Bønes fra Oslo hadde erfaring med skyting før hun tok jegerprøven for 2,5 år siden. En invitasjon til villsvinjakt gjorde at hun kastet seg rundt og tok det obligatoriske kurset. Etter dette så hun jaktlyset og ble frelst.

Hagleskyting-2
Det pekende menneske: Vi mennesker lærer å peke før vi lærer å snakke, påpeker (sic!) Roger til sine elever.

Hagleskur og -korn

Nå har de lagt sine hagleskjebner i Nygaards hender, og skal straks blottlegge egne skyteferdigheter for JEGERs lesere. Nygaard må til gjengjeld forberede seg på en hagleskur av spørsmål og tilby instruksjonsmessige gullkorn på vegne av instruktørstanden.

– Dyktighet med hagla er en ferdighet som stadig må terpes, helst med vedlikeholdstrening året rundt. Hundre skudd på leirduebanen i månedsskiftet august/ september gjør deg ikke til noen virtuos, smiler Nygaard lurt, men tilføyer at det selvsagt er bedre enn ingen ting. 

LES OGSÅ: Hva  er forskjellen på en dyr og en billig hagle

Skal man løfte seg som hagleskytter, må man trene jevnt og trutt hele året. I tillegg til rundene på leirduebanen, bør man tørrtrene. Tørrtrening bygger muskelminne, noe som gjør at treffsikkerheten øker. Imidlertid må det trenes riktig. Monteringen av hagla må skje riktig og likt hver gang. Ellers vil du øve inn feil, advarer Nygaard.  

– Still deg foran speilet. Pass på at mål og munning ligger på linje med øyet under anlegg. Utfør treningen rolig og kontrollert. Du kan også tørrtrene ved å sikte på en taklist eller toppen på dørkarmen: Legg hagla rolig til skulderen mens siktekornet hele tiden ligger på en linje mellom punktet du skal skyte på og øyet, forklarer Roger og legger til: 

– Vi har bestandig bedre tid enn vi tror når vi skal skyte: Rolig utført montering av hagla til skulderen fører ikke til lengre skuddhold når fuglen eller leirdua suser avgårde. Ved å stresse, gjør vi feil som må korrigeres – og det er det som tar tid. I tillegg fører det ofte til at man bommer i tillegg, forklarer instruktøren.

Hagleskyting-3
På høyden: Manglende kinnkontakt vil fort føre til bom over. Kolben måtte justeres opp for å passe til Ingrid.

Hagla må passe

Det første Roger gjør, er å sjekke hvordan haglene til Ingrid og Martin passer dem. Begge stiller seg opp med hagla godt plassert i skuldergropa og løpet pekende 45 grader opp. Så senkes hodet ned på kolben, før de svikter lett i knærne og slipper løpet ned i vannrett stilling. Når Roger sikter langs løpet i feil retning, ser han hvordan øye og pupill er plassert i forhold til skinne og siktekorn.

Det er selvsagt veldig viktig å tenke sikkerhet, så her kvadruppelsjekkes det at haglene er tomme først. 

LES OGSÅ: Slik finner du ut om hagla passer akkurat deg!

Ingrids hagle er for lav, finner Nygaard raskt ut. Det er lett løsbart, siden høyden kan justeres på kolben. Det samme er tilfelle med Martins hagle, som han fikk i konfirmasjonsgave.  

– Det er veldig vanlig at jakthagler har for lav kolbe, påpeker Roger.

Martins hagle har videre litt for mye cast-off (sideveis vridning på kolben) til å passe perfekt. Ikke mye, men nok til at Roger anbefaler å bygge på den både litt i høyden og bredden. Siden hagla har for mye cast-off, vil «rådyras skrekk» fra Hernes fort skakke for mye på hodet og få kinnet for mye oppå kolben når han legger an. 

– Man bør skyte med begge øyene oppe og vannrett hode. Da bedømmer vi best fart og retning på målet, forklarer Roger.

Hagleskyting-4
Grepa: Grep for langt bak gjør at hagla føles framtung, mens grep for langt fram vil gi et anstrengt og lite smidig grep. Korrekt plassert grep gjør at brekkpunktet og vekta på hagla ligger omtrent midt mellom hendene.

Riktig grep gir uanstrengt skyting

Balansepunktet i ei hagle ligger omtrent ved bolten som hagla brekkes rundt, fremst i låskassa. Dette punktet bør ligge omtrent midt mellom hånda som griper om kolbehalsen og hånda på forskjeftet. Da får du god balanse i våpenet. Griper du for langt frem, blir grepet anstrengt og lite smidig. For langt bak gjør at hagla blir framtung. 

– Vi mennesker lærer å peke før vi lærer å snakke, sier Nygaard. Derfor er vi flinkere til å peke enn vi tror. Dette kan med fordel utnyttes: La pekefingeren på hånda som holder rundt forskjeftet, peke langs løpene mot leirdua eller viltet. Denne hånda skal også føre hagla. Høyrehånda skal i prinsippet kun løfte og plassere kolben i skuldergropa, forklarer instruktøren mens elevene lytter oppmerksomt. 

– Det er altså venstrehånda som skal svinge våpenet. Tørrtrening på dette og montering av hagla, gjør at du blir godt rustet til å kunne skyte kontrollert fra en utgangsstilling.

Effektive bevegelser

Ei hagle utgjør en vekt som skal settes i bevegelse når vi skal få den til skulderen for å skyte. Hvis denne bevegelsen settes i gang i feil retning, får vi en jobb å gjøre med å korrigere dette. Det tar tid og fokus vekk fra gjennomføringen av et korrekt anlegg. Fokuset blir isteden å korrigere feil. Hvis bevegelsen derimot settes i gang i riktig retning, slipper man denne korrigeringen. 

– Spesielt er dette viktig på sideduer. Her blir det fort bom hvis man ikke setter bevegelsen i gang i en retning som følger banen til målet. Når du tar igjen målet, er det uhyre viktig at bevegelsen ikke stopper opp. Stopper den, så blir det bom. 90 prosent av bomskuddene med hagle er over og bak. Bak – fordi man stopper bevegelsen når man finner målet. Over – fordi man ikke har god nok kinnkontakt.

Hagleskyting-5
Lov å peke: Ved å peke langs løpet kommer man raskere på målet.

Øye – munning – mål

– På jakt er man enda hissigere når skuddsjansene oppstår, og da vil slike feil forsterkes. Derfor er tørrtrening så utrolig viktig: Det bygger opp muskelminnet, slik at anlegget blir korrekt selv i en jaktsituasjon. En del bom bak skjer også fordi man går over fra å peke til å sikte, for å «safe». Ved første «touch» på målet skal det smelle, og avtrekket skal være bestemt og kontant! forklarer instruktør Roger.

Under hele bevegelsen med montering av hagla til skulderen, skal fokus være på dette; den gjentatte, repeterbare bevegelsen som skal festes i muskelminnet: 

– En tenkt og rett linje skal gå fra øyet via munningen til målet. Avviker du fra dette, har du gjort en feil bevegelse som det må korrigeres for senere i anlegget.

«Ei hagle utgjør en vekt som skal settes i bevegelse når vi skal få den til skulderen for å skyte. Hvis denne bevegelsen settes i gang i feil retning, må vi jobbe med å korrigere dette. Det tar tid og fokus vekk fra gjennomføringen av et korrekt anlegg.»

Full suksess på første skudd

Okei, nok snikk-snakk. Tid for å skyte! 

De første skuddene løsnes mot rett fragående duer som blir sendt avgårde først når hagla er montert. Begge skytterne smiler tilfreds mens oransje leirebiter splintres og regner over skuddplassen etter et knusende møte med haglsvermen. 

– Nå er det viktig å bevare god kinnkontakt både før, under og etter skuddet. Da er du raskt klar for skudd nummer to – og ikke minst vil du i tillegg treffe dua!

Det viser seg å være lettere sagt enn gjort, for begge skytterne har et til dels uregjerlig behov for å løfte hodet og kikke på dua når det smeller. Særlig Ingrid har innimellom trøbbel med å gi kolben en skikkelig, god klem.

Hagleskyting-6
Lurt og lærerikt: En fornøyd læremester Roger Nygaard fra Vang JFF flankert av elevene Martin Monné og Ingrid Bønes.

Kinnkontakt, kinnkontakt, kinnkontakt…

På de rett fragående duene er det bare å løfte hagla opp i dua og trekke av, før leirskiva knuses. Nå legger Roger til et forvanskende moment, nemlig foranhold, ved at testkaninene må skyte på skråttgående duer.

Ingrid får mye skryt for god montering og fin fokus på «øye - munning - mål», men sliter fortsatt med kinnkontakten. 

– Tørrtrening på kinnkontakt vil gjøre at du kommer til å skyte meget godt med høy treffprosent, oppmuntrer læremesteren. 

Nå får Martin enkelte bom. Nygaard avslører raskt at han holder munningen for lavt når han står i utgangsstilling, slik at løpet får en lang vei å gå opp i dua. Dette utløser en kjedereaksjon: Først tar rifleskytteren i Martin kontroll over hodet, og han begynte å sikte. Deretter glemmer han tidvis å fullføre bevegelsen gjennom dua, og stopper isteden svingen når han trekker av. I tillegg blir han litt for effektiv under monteringen, slik at han stresser og bevegelsen blir krampaktig. 

Roger må i det hele stadig bort og pirke på Martin og Ingrid når de blir vel hissige på å få hagla raskt til skulderen: 

– Slapp av, dere har god tid! Fort og gæli – det blir fort gæli! er mantraet fra Roger.

Hagleskyting-7
Fullkontakt: Roger passer på at Ingrid får skikkelig kinnkontakt med geværkolben.

Fornøyde elever

Etter et tresifret antall skudd har Ingrid og Martin fått både mer trygghet og bevissthet rundt hagleskytingen, og vet hva de må trene på. Ingrid mener dette uten tvil har gjort henne til en bedre skytter – og ikke minst lagt fundamentet for hvordan hun skal lære seg å bli bedre: 

– Jeg vet konkret hva jeg trenger å jobbe med, noe som først og fremst er bedre kinnkontakt med kolben. Jeg kjenner på kjeven at den har fått seg noen småspark fra kolben! Det som i tillegg er fascinerende, er at jeg i løpet av kvelden med instruktøren har funnet ut HVORFOR hvis jeg skyter bom. Det betyr at jeg har noe konkret å trene på fram til neste gang jeg skal på banen med en intruktør. 

100 prosent treff

Dette var både lærerikt og moro, sammenfatter Ingrid, og anbefaler instruksjon både for ferske syltapper og gamle ringrever: Alle kan bli bedre, og det er ofte små justeringer som skal til! Martin er helt enig: 

– Jeg vet nå at jeg nok er litt for kjapp med monteringen, og skal ta meg bedre tid. I tillegg har jeg den uvanen at rifleskytteren tar over, slik at jeg lukker venstreøyet når jeg skyter. Jeg har også helt klart blitt en bedre skytter med bevissthet på hva jeg må jobbe med. Med mengdetrening på det jeg må trene mer på, blir dette garantert bra! fastslår han.

Så da anbefaler med andre ord to av to jegere å ta kontakt med en hagleinstruktør før man fyrer løs under kyndig veiledning. Det må kalles et 100%-treff!