Hjortejeger fikk 20.000 kroner i bot for å ha skutt sauer

En hjortejeger i Alver kommune i Vestland har fått en bot på 20.000 kroner etter å ha skutt to sauer under jakt i 2023. Politiet bekrefter overfor avisen Strilen at saken nå er ferdig behandlet, skriver Nationen.

– Jegeren har vedtatt et forelegg på 20.000 kroner basert på viltloven § 56, sier politibetjent Glenn-Ulrik Våge, som etterforsket saken.

Selv om bonden og jegeren kom til enighet, og bonden ikke anmeldte forholdet, valgte organisasjonen Rovviltets Røst å anmelde saken.

– Rovviltets Røst er fornøyd med at skytteren fikk en form for straff, da saker som omhandler dyr og dyremishandling dessverre ofte henlegges, leder Anne Margrethe Vadder i Rovviltets Røst.

Les også

Ny viltlov på høring

Ny viltlov ligger nå ute på høring og her ligger det inne flere forslag som påvirker jakta. Nå blir det tydeligere hva som er lov eller ikke ved bruk av termisk utstyr. 

Frykter snøskredet får konsekvenser for villreinstammen

Villreinnemnda er bekymret for at mange av dyrene som omkom var drektige simler etter snøskredet som tok livet av minst 50 villrein i Skirådalen i Sunndal kommune. 

Snøskredet og omfanget av det ble oppdaget ved hjelp av GPS-merking fra et forskningsprosjekt.

– Jeg ble veldig forundra og egentlig skremt, for hva vil nå skje med stammen videre? sier Olav Søderberg, leder for Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområde til NRK.

Det er fortsatt uvisst hvor mange dyr som faktisk ble tatt av skredet. Det foreløpige tallet er basert på de reinsdyrene man kan se, men det kan være flere under snøen.

– Dersom det var en fostringsflokk, altså simler som var drektige og skulle kalve til våren, vil det ha en langt mer alvorlig virkning enn om det var noen bukker, forklarer Søderberg.

Seniorforsker ved NINA, Brage Bremset Hansen, oppdaget ulykken da han merket at en GPS-merket simle lå død i en fjellside. En annen GPS-merket simle hadde overlevd og sprunget raskt til den andre siden av dalen.

– Mest sannsynlig skjer det mye oftere enn vi vet. Da er spørsmålet: Hva betyr det egentleg for bestandssvingningene Det er en litt ukjent x-faktor en har lite kontroll på, sier han.

Jaktkvoter for villrein skal snart fastsettes, og nemnda er bekymret for grunnlaget disse skal bestemmes ut fra.

– Det kan bety at det kan bli små jaktkvoter. At vi trenger mange år med lite uttak for å bygge opp igjen en stamme, sier Søderberg.

Snøskred tok livet av minst 50 villrein i Sunndal

Et dramatisk snøskred i Skirådalen i Sunndal kommune har tatt livet av minst 50 villrein. Skredet skjedde natt til torsdag 6. mars, og bilder fra området viser de mange døde dyrene som ligger spredt i overflaten av snømassene.

Statsforvalteren i Trøndelag opplyser i en pressemelding at det fortsatt er uvisst hvor mange dyr som kan befinne seg under snømassene.

Hendelsen kan få konsekvenser for villreinbestanden i Snøhetta og Knutshø villreinområder.

– Vi har anmodet Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet om å sette av ressurser til å grave ut dyrene og ta prøver av de døde dyrene. Det er viktig å undersøke hvor mange dyr som gikk tapt og hvor stor andel av simlene som var drektige, sier Olav Søderberg, leder i Villreinnemnda.

Undersøkelsene vil være avgjørende for å fastsette kvoter for årets jakt, og kan samtidig gi verdifull informasjon om dyrenes alder og helsetilstand.

Ifølge Norsk villreinsenter finnes det omkring 3000 villrein i Snøhetta villreinområde. Målet for vinterstammen er 800 dyr i vest og 2200 dyr i øst, skriver NTB.

Les også

Snøhetta villreinområde

Et spennende område med sin varierte natur fra fjell til kyst. Bare i fjellet er det stor variasjon fra slake flyer i øst til kuperte alpine fjell mot vest. 

Sverige: 650 ørner drept i trafikken siste 13 år

Hundrevis av havørner og kongeørner mister livet i kollisjoner med tog og biler. Årsaken er at de spiser trafikkdrepte dyr som ligger langs veier og jernbaner, viser en ny studie.

Forskere ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) har fulgt GPS-merkede kongeørner i perioden 2010 til 2020, og oppdaget at fuglene konsentrerer seg rundt jernbaner og veier der det finnes rikelig med mat.

– Ørnene har rett og slett lært seg å velge disse habitatene på grunn av de tusenvis av trafikkdrepte dyrene som ligger igjen. Disse stedene blir attraktive for ørnene siden de ikke trenger å bruke energi på å jakte, men samtidig blir det en felle når de risikerer å bli påkjørt, sier Navinder Singh, universitetslektor ved instituttet for vilt, fisk og miljø på SLU i Umeå.

Jimmy Låås, representant for Jegernes Riksforbund (JRF) i Nasjonale viltulykkerådet, mener at de som driver togtrafikk ikke tar sitt ansvar.

– Lokførere er dessverre ganske dårlige på å rapportere at ulykker har skjedd, men fremfor alt hvor det har skjedd, noe som gjør det vanskelig å lokalisere dødt vilt langs jernbanen, sier Låås til Jakt & Jägare.

Ifølge Låås flytter jernbanepersonell som rykker ut til ulykkesstedet kadavrene bare noen meter fra sporområdet, noe han mener er altfor nært.

– Problemet er velkjent, men min oppfatning er at verken Naturvårdsverket eller Trafikverket, som er myndighetene som kan påvirke dette, ikke tar det så alvorlig, sier han.

Les også

– Jegerne kan være de fremste naturvernerne

MDG ønsker seg jaktfrie nasjonalparker, men forskere JEGER har snakket med mener klimaendringer, overdreven utbygging og bruk av naturen i nasjonalparkene er en større trussel enn jakt.

Finland: Kraftig nedgang i antall felte hjortedyr

Jakten på hvithalehjort og rådyr i Finland ble avsluttet i midten av februar med en markant nedgang i antall felte dyr. Totalt ble det felt rundt 48.000 hvithalehjorter og 14.300 rådyr i hele landet, melder Finlands viltsentral.

– Antallet felte hvithalehjorter fortsatte å synke som i de seneste årene. Den totale fangstmengden sank med cirka 19 prosent sammenlignet med forrige sesong, sier jaktsjef Antti Impola fra Finlands viltsentral.

Toppåret for jakt på hvithalehjort var jaktsesongen 2021-2022, da det ble felt rundt 74.000 dyr. Siden den gang har fangstmengden sunket med omtrent en tredjedel.

Også rådyrjakten viste nedgang med cirka 14 prosent færre felte dyr sammenlignet med forrige sesong. Nedgangen gjaldt alle viltregioner unntatt Österbotten.

Ifølge Naturressursinstituttet har bestanden av hvithalehjort minket de siste årene, men det forekommer store lokale variasjoner i bestandens tetthet. En oppdatert bestandsvurdering vil bli publisert i mars.

Hvithalehjorten er den viktigste viltarten i sørvestre Finland, og titusenvis av jegere deltar årlig i jakten. Hjortejakten gir anslagsvis rundt 2 millioner kilo viltkjøtt per år.

I tillegg ble det felt 204 dåhjorter i fem viltregioner i Finland under jakten som ble avsluttet i månedsskiftet januar-februar.

Jeger frifunnet etter å ha avlivet rådyr med kniv

En 41 år gammel erfaren jeger som avlivet et rådyr med kniv, er nå frifunnet i Agder lagmannsrett, skriver Telemarksavisa.

Saken fikk oppmerksomhet etter at jegeren selv publiserte en video av avlivningen på YouTube. Det var denne videoen som førte til at politiet fattet interesse for saken og startet etterforskning.

Jegeren ble først dømt i tingretten, hvor han fikk en betinget dom for hendelsen. Ikke fornøyd med dommen, valgte 41-åringen å anke saken til Agder lagmannsrett.

Les også

Jeger dømt for avlivning med kniv

En 41 år gammel jeger brøt dyrevelferdsloven da han avlivet et skadeskutt rådyr med kniv, ifølge en dom i Telemark tingrett. Hans advokat sier dommen vil bli anket.

Lagmannsretten har nå kommet til en annen konklusjon enn tingretten og har frifunnet jegeren. Ifølge Telemarksavisa har lagmannsretten et annet syn på saken enn det tingretten hadde.

Hendelsen skjedde i Skien.

Les også

Ikke ta kniven i egne hender

Nylig ble en jeger dømt i Telemark tingrett for å ha avlivet et rådyr med kniv. Hans egen video på sosiale medier ble brukt som et viktig bevis i saken.

Skremmer elgen vekk fra togskinnene med ulvelyd og bjeffing

Hvert år blir mellom 1.400 og 2.000 dyr påkjørt av tog i Norge. Nå tester Bane Nor ut et nytt system som kan redusere antall påkjørsler ved hjelp av skremmende lyder, ifølge en artikkel på nrk.no.

– Det er både bjeffing, uling, uglelyd og menneskeprat. Det er en syklus i systemet, som gir en ny lyd hver gang vi trykker, forteller lokfører Sindre Nordås til NRK.

Bare på Nordlandsbanen ble 621 dyr påkjørt i 2024. For lokførerne er det en tung belastning.

– Det er ikke artig å se dyr lide. Det er ikke alltid de dør med en gang, sier Nordås.

Bane Nor har sammen med forskere montert retningsstyrte høyttalere foran på tre tog. Høyttalerne er utviklet for militær bruk og har tidligere blitt brukt til å skremme pirater fra å borde skip.

– En tutelyd med signalhorn betyr ikke så mye. For dyrene er det egentlig en meningsløs lyd, som ikke har noen naturlig betydning for dem, forklarer seniorforsker Aina Winsvold.

– I tidligere studier har vi funnet at dyrene reagerer raskere, og kraftigere, på naturlige lyder som appellerer til deres fryktinstinkt.

Lokfører Nordås har allerede sett positive resultater:

– Det funker. Det var ett tilfelle hvor et rådyr stoppet opp av hundelyd og fortsatte ikke ferden inn på sporet.

Les også

– Vi trenger bedre ettersøksekvipasjer

Vi har for mange og dårlige ettersøksekvipasjer i Norge. Det mener fagleder for jakt, vilt og utmark i Skogkurs, Øyvind Juliussen. NJFF mener derimot at mange godkjente hunder er viktige i et langstrakt og spredt befolket land.

Gullsjakalen etablerer seg i Tyskland

Gullsjakalen er i ferd med å etablere seg i Tyskland. Ifølge jegerorganisasjonen Landesjägerschaft Niedersachsen (LJN) er det nå påvist mer enn 20 gullsjakaler i delstaten Niedersachsen, skriver Jäger Magazin.

Den første gullsjakalen ble oppdaget i Niedersachsen i 2015. Etter det var det stille rundt dyret i flere år, før det høsten 2020 for første gang ble påvist valper og etablering i Uelzen-distriktet.

Gullsjakalen er opprinnelig hjemmehørende i deler av Asia og Sør- til Øst-Europa. Eksperter tror klimaendringer kan være årsaken til at dyrene trekker stadig lenger nord i Europa, uten at det er bekreftet. Endringer i kulturlandskapet i Tyskland kan også være en utløsende faktor for etableringen.

– Utviklingen av bestanden er i alle fall forbausende, sier LJN.

Gullsjakalen har vært omfattet av jaktloven i Niedersachsen siden 2022, men har helårsfredning. Dyret er beskyttet etter EU-lovgivning.

Gullsjakalen beskrives som en opportunistisk alteter. Den veier mellom 7-15 kg og har en skulderhøyde på 44-50 cm. Dyrene er skumrings- og nattaktive og lever vanligvis i faste territorier og familiegrupper.

Les også

Jakt på gullsjakal i Bulgaria

Et hjerteskjærende skrik strømmer fra Petar Georgievs lokkefløyte, flår gjennom stille vinterskog og får Jens Kjær Knudsen til å stivne. Med rifla i anlegg, tommelfingeren hvilende på sikringa og kinnet limt til kolben, glir øynene raskt over den snødekte flata foran ham.

Muntjak fanget i Tyskland

Politiet i Kirchheim under Teck i Baden-Württemberg måtte rykke ut til en uvanlig dyreredningsaksjon onsdag morgen, melder Deutsche Jagdzeitung.

Beboere hadde oppdaget et rådyrlignende dyr som streifet rundt i hagen sin og ringte etter hjelp. Politibetjentene identifiserte det tamme dyret som en muntjak, en liten hjorteart fra Øst-Asia.

Inntil opphavet er avklart, er muntjaken plassert sammen med artsfrender i en dyrepark.

Muntjaker stammer opprinnelig fra Sør- og Øst-Asia, men ble også innført til England og Wales hvor de formerte seg raskt. I Europa er det rapportert observasjoner fra Frankrike siden 2013.

Arten regnes som invasiv, og EU-landene er forpliktet til å utrydde den fullstendig. I Schleswig-Holstein er det tillatt å skyte muntjaker under visse forutsetninger, selv om arten ikke er underlagt jaktloven der.

Les også

Spesialtrente ettersøksekvipasjer på villsvin

Steinkjermann tiltalt for ulovlig jakt

En mann i 60-årene fra Steinkjer er tiltalt for ulovlig jakt etter å ha skutt to store elgokser i Kvam i desember. Han hevder at han var på rådyrjakt og traff elgene ved et uhell, men politiet mener han har handlet uforsvarlig.

Saken ble oppdaget da lokalmiljøet reagerte på at elgoksene forsvant. Politiet fant skrotter hengende i en låve, og mannen er også tiltalt for underslag fordi han beholdt dyrene.

Påtalemyndigheten krever inndragning av jaktvåpen, 50.000 kroner som tilsvarer verdien av elgoksene og tap av jaktretten i fem år. Rettssaken er berammet til 23. april i Trøndelag tingrett.

Les også

Gjennomtenkt norskutviklet jaktdress

Norskutviklede jaktplagg med ambisjoner om å plassere seg på øverste hylle er ikke dagligvare. Järnheimr er et relativt nytt merke med høye ambisjoner. I tung markedsføring loves det gull og grønne skoger, er disse plaggene gull?

Turgåere reagerer på reveåter

Janiche Henden og flere turgåere reagerer på reveåter med døde rådyr og rever på Nøtterøy golfbane. 

– Det er rett og slett ekkelt, sier hun til Tønsbergs Blad. Hun mener åteplasseringen tiltrekker dyr og skaper ubehagelige situasjoner for turgåere.

Grunneier Bjørn Agnar Dahl forsvarer jakten og påpeker at han har jaktrett på området. – Hvis noen reagerer, kan de finne et annet sted å gå tur, sier han. 

Dahl forklarer at revejakten er lovlig og har pågått i flere år, og at de døde rådyrene kommer fra viltnemnda etter påkjørsler.

– Jeg har jaktrett og jakter rev på mitt private område fram til 15. april. Dette har jeg gjort i mange år, sier Bjørn Agnar Dahl, som bor i umiddelbar nærhet av golfbanen.

Les også

Åtejakt etter rev på vinteren

Endelig, to tommer nysnø i løpet av siste døgnet lover godt for en spennende natt i reveglugga, selv om gradestokken stiger mye og tærer urovekkende kjapt på både snø og skytelys.

Mistanke om ulovlig jakt i Risør-skjærgården

Risør Jeger- og Fiskerforening (Tryta) mistenker ulovlig jakt på rådyr i skjærgården. I en ny rapport peker de på manglende rådyr under introjakten på Risøya og Vardøya, til tross for en stabil bestand, skriver Aust Agder Blad.

Leder Knut Ove Eriksen mener dette kan indikere uregistrert jakt og omtaler det som «simpelt og uakseptabelt».

Foreningen rapporterer også om ulovlig hundetrening som kan skremme viltet. Tryta patruljerer området jevnlig og ber publikum melde fra om observasjoner.

Vurderer å frede elgen – jegerne støtter forslaget

Rogalandskommunen Hjelmeland foreslår å frede elgen fra jakt etter en kraftig nedgang i bestanden de siste ti årene, skriver avisa Strandbuen.

Flere døde dyr, uklare årsaker og lavere jaktuttak har bidratt til situasjonen. Leder i Strand og Hjelmeland Jakt- og Fiskerforening, Krister Seljeset, støtter forslaget: 

– Å frede elgen i Hjelmeland nå er både ansvarlig og riktig. På mange vald har jegerne frivillig valgt å frede dyrene allerede og lar dem gå videre. Det er prisverdig, sier Seljeset og peker på at de tross alt er med på å forvalte elgbestanden.

Fredningsforslaget er sendt ut på høring. Fristen for å komme med innspill er satt til mandag 10. mars.

EU vil forby all blyammunisjon

EU-kommisjonen har foreslått et totalforbud mot bly i all jaktammunisjon som inkluderer både hagle- og rifleammunisjon. Forslaget som er utarbeidet av EUs kjemikaliebyrå (ECHA), får store konsekvenser for jegere og skyttere i hele Europa.

Forbudet vil omfatte all bruk av blyhagl på jakt, med en overgangsperiode på enten 18 måneder eller fem år etter at beslutningen trer i kraft.

For kulammunisjon i sentertente kalibre fra og med 5,6 mm og oppover, foreslås forbudet å tre i kraft 18 måneder etter beslutningen.

For annen kulammunisjon, som sentertent ammunisjon under 5,6 mm, randtente kalibre og luftvåpenkuler, er det foreslått en overgangsperiode på fem år, forutsatt at det finnes tilgjengelige alternativer.

Unntak kan gis for skytebaner som benyttes til olympisk skyting, forutsatt at minst 90 prosent av blyet gjenvinnes.

Forslaget er til vurdering hos EU-parlamentet og Ministerrådet, det forventes en endelig beslutning i løpet av de kommende årene.

Stavanger kommune vil droppe skuddpremie på mink

Stavanger kommune vurderer nå å avslutte ordningen med skuddpremie på mink i kommunedelene Finnøy og Rennesøy. I 2024 ble premien tidoblet fra 100 til 1.000 kroner per felt mink, noe som skapte stor interesse blant jegere fra hele landet.

Totalt ble det utbetalt 285.000 kroner for 285 felte mink i fjor. Men nå kan ordningen ryke fra 2026 på grunn av omstilling og kutt i kommuneøkonomien, skriver Aftenbladet.

Leidulf Skjørestad, direktør for bymiljø og utbygging i Stavanger kommune, mener pengebruken ikke står i stil med resultatet:

– Relativt mye penger fra en begrenset budsjettpott er brukt på en skuddpremie som bare har midlertidig, lokal virkning, sier han.

Ordningen har også hatt uheldige konsekvenser. Katter har druknet i ulovlige feller, og det har vært mistanke om juks ved at jegere har blitt tilbudt å kjøpe mink fra andre deler av landet for å kreve inn skuddpremie.

Kommunen har ikke sikre tall på minkbestanden før og etter innføringen av ordningen. Effekten er derfor usikker, men bestanden har trolig minket i enkelte områder.

Utvalg for klima og natur skal ta stilling til saken 4. mars. Administrasjonen anbefaler at profesjonelle aktører fjerner minken fullstendig fra utvalgte områder hvis ordningen videreføres, noe de mener vil være mer effektivt over tid.

Dansk jaktforening bekymret over ulv nær bebyggelse

I Danmark går ulvedebatten med høy temperatur om dagen. Noen forskere mener landet kan huse flere hundre ulv. Foreningen Dansk Land- og Strandjagt ber politikerne vurdere bestandsregulering.

Den voksende ulvebestanden i Danmark vekker bekymring. Nå anslås det at det kan være over over 50 ulver i landet, skriver nettstedet Jagt Vildt & Våben.

Foreningen Dansk Land- og Strandjagt har sendt en oppfordring til danske politikere om å se på utviklingen. Bakgrunnen er observasjoner av ulver i tettbebygde strøk.

– Ulvebestanden er etter hvert blitt et så stort problem i Jylland at det krever handling fra politikerne, sier foreningens leder Ernst Sørensen.

Han peker på at ulver nylig er sett i et villastrøk i byen Oksbøl.

– Dette tyder på at de danske ulvene har mistet sin naturlige skyhet overfor mennesker, og derfor utgjør en reell trussel mot beboernes sikkerhet i områder med ulver, sier Sørensen.

Foreningen anbefaler at det gis jakttid eller reguleringstillatelser på problemulver som kommer for nær menneskelig aktivitet. De foreslår at ulver bare skal kunne skytes innenfor 300 meter fra bebyggelse.

– Beboere i områdene hvor ulvene ferdes er svært utrygge for å sende barna sine ut for å leke, nå som ulver ses i bebygde strøk også på dagtid, sier Sørensen.

Kraftig nedgang i elgbestanden bekymrer jegere i Namdalen

Statistikken etter årets elgjakt er klar, og den viser en tydelig og bekymringsfull trend. Elgbestanden har blitt kraftig redusert de siste årene, noe som gjør at jegerne sliter med å fylle kvotene sine.

Ifølge tallene har fellingsresultatene falt med opp mot 32 prosent i Namdalen de siste fem årene. I Overhalla kommune ble det for eksempel felt 31 prosent færre dyr i 2024 sammenlignet med 2020.

– Vi har havnet totalt i bakleksa, sier en kilde i artikkelen fra Namdalsavisa.

Den kraftige nedgangen i elgbestanden skaper debatt om hvilke tiltak som bør settes inn. Situasjonen bekymrer både jegere og viltforvaltere. Fagfolk er uenige om hva som er den beste løsningen for å snu trenden.

Villsvin kan være bra for biologisk mangfold i skogen

Villsvin har lenge hatt et rykte som et problem for landbruket. Nå viser derimot ny forskning fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) at villsvinene kan ha en positiv effekt for det biologiske mangfoldet i skogen, skriver det svenske magasinet Allt om Jakt & Vapen.

I sin avhandling har Evelina Augustsson ved SLU undersøkt villsvinenes graveaktivitet. Der kom hun frem til at villsvinets graving har en positiv effekt på økosystemet i skogen. 

– Villsvinene økte mangfoldet av karplanter og endret artsammensetningen. Spesielt favoriserte de ettårige arter som er avhengige av forstyrrelse og arter som kan ligge lenge som frø i jorden og vente på riktig anledning, sier Augustsson.

Studien ble gjennomført ved SLU's forskningsstasjon i Grimsö. Her merket forskerne villsvin med GPS-halsbånd og undersøkte plantelivet ved fôringsplasser.

Effekten av villsvin er ikke utelukkende positiv. Noen arter som er avhengige av pollinering kan bli negativt påvirket, noe som igjen kan påvirke pollinerende insekter.

Forskningen avdekket også at rådyr gjerne unngår steder der villsvin er aktive, noe som belyser konkurransen om ressurser mellom artene.

Siktede for ulovlig ulvejakt løslatt

Flere av de siktede nekter straffskyld i saken om ulovlig jakt på fredet rovvilt.

Flere av de seks personene som tidligere i januar ble siktet for ulovlig jakt på fredet rovvilt, er nå løslatt. Ifølge opplysninger NRK har fått, dreier saken seg om ulovlig jakt på ulv.

Advokat Cathrine Pryser Grøndahl, som forsvarer en mann i 20-årene, bekrefter at hennes klient er løslatt.

– Han synes det er en lettelse å bli løslatt, sier Grøndahl til NRK.

Hun ønsker ikke å kommentere saken ytterligere, men opplyser at klienten nekter straffskyld.

Også advokat Heidi Ysen bekrefter at hennes klient er løslatt, men vil ikke kommentere saken utover dette. Advokat Svein Holden regner med at hans klient også er løslatt.

Petar Sekulic, forsvarer for en mann i 50-årene, forteller at hans klient er løslatt og fastholder at han ikke erkjenner straffskyld etter siktelsen.

Minst fem av de siktede skal ha bostedsadresse i samme kommune i Glåmdalsdistriktet i Innlandet.

Rådyrbestanden i Spania truet av dødelig parasitt

Opptil 80 prosent av rådyrene i nordvest-Spania er rammet av svelgbremslarver.

En dramatisk nedgang i rådyrbestanden er observert i det nordvestlige Spania etter et massivt angrep av svelgbrmselarver. Parasitten, som tidligere var ukjent i regionen, har ført til en reduksjon på opptil 80 prosent av bestanden i enkelte områder mellom 2009 og 2015, skriver danske Netnatur.dk.

Sykdommen ble først oppdaget i Asturia og antas å ha blitt introdusert fra Frankrike gjennom importerte rådyr. Forskning viser at parasitten var fraværende i de kantabriske fjellene før år 2000, men innen 2014 hadde 60 prosent av dyrene utviklet antistoffer mot den.

Rådyr som blir alvorlig angrepet av 50-80 larver, dør ofte. Parasitten forårsaker alvorlige helseproblemer hos rådyrene, inkludert bihulebetennelse og lungebetennelse. Dette har ført til at rådyr unngår åpne områder av frykt for angrep, noe som påvirker deres evne til å finne mat.

Erfaringer fra Italia viser at rådyr kan oppnå en balanse med parasitten innen 10-15 år, noe som gir håp om en fremtidig gjenoppretting av bestanden.

RIFLENYHET: Mauser M25 lanseres 28. januar

Kommer årets store riflenyhet allerede 28. Januar? Det er i hvert fall dagen da Mauser har annonsert slipp av sin nye riflemodell M25. 

Våpenet lanseres globalt på Jagd & Hund-messen i Dortmund, samtidig lanseres den i 25 utvalgte jaktbutikker i Norge, deriblant XXL Alnabru. 

– Vi er stolte av å kunne tilby Mauser M25 til våre kunder i Norge, og vi ser frem til å markere denne viktige lanseringen hos XXL Alnabru. Mauser har en helt spesiell posisjon blant jegere, og vi er sikre på at M25 vil bli godt mottatt i markedet, sier Stefan Andreas Bors, produktansvarlig for jakt hos XXL.

Mauser har en over 125 år lang historie med å produsere pålitelige og presise jaktvåpen for jegere over hele verden. Mauser M25 er utviklet for moderne jegere som setter pris på klassisk design kombinert med nyskapende teknologi.

Fem personer fengslet for mistanke om ulovlig ulvejakt

Fem menn i alderen 29-59 år ble søndag varetektsfengslet i Oslo tingrett, mistenkt for ulovlig jakt på fredet rovvilt, melder VG. Ifølge avisens opplysninger dreier det seg blant annet om ulovlig ulvejakt på det sentrale Østlandet, skriver VG.

Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim bekrefter overfor VG at saken gjelder alvorlig miljøkriminalitet og fredet rovvilt, men ønsker ikke å spesifisere hvilke arter det er snakk om.

De fem siktede er alle aktive jegere og kommer fra to kommuner nær svenskegrensen hvor det er gjort flere ulveobservasjoner de siste årene. Enkelte av dem skal ha markert seg i ulvedebatten gjennom flere år.

Mennene er varetektsfengslet i to uker med delvis isolasjon, samt brev- og besøksforbud. Begrunnelsen for fengslingen er fare for bevisforspillelse, opplyser politiadvokaten.

Strafferammen for å drepe fredede dyr er ifølge straffeloven inntil 6 års fengsel.

Rekordhøyt antall rådyrpåkjørsler i Namsos

Namsos kommune opplever en dyster rekord i antall påkjørte rådyr i 2024. Ifølge Namdalsavisa har minst 74 rådyr blitt påkjørt i kommunen så langt i år.

Mens antallet elgpåkjørsler har gått ned, har antallet rådyrpåkjørsler doblet seg de siste ti årene. Dette skjer til tross for intensivert jakt på rådyr i området.

Viltpåkjørslene har store konsekvenser, både økonomisk og for dyrenes velferd. Ifølge Namdalsavisa var kostnaden 25,7 millioner for forsikringsbransjen i fjor. Hittil i år har ettersøksutgiftene til kommunen kommet opp i 360.000 kroner. I tillegg kommer alle lidelsene til viltet som ikke blir gjenfunnet etter påkjørslene. 

Eksplosjonen i rådyrstammen i Namsos ser ut til å være hovedårsaken til den kraftige økningen i antall påkjørsler. Kommunen har iverksatt tiltak som økt jakt for å forsøke å kontrollere bestanden, men så langt har dette ikke vært nok til å snu trenden.

Namdalsavisa påpeker at 2024 ser ut til å bli et rekordår for rådyrpåkjørsler i kommunen.

Les også

– Vi trenger bedre ettersøksekvipasjer

Vi har for mange og dårlige ettersøksekvipasjer i Norge. Det mener fagleder for jakt, vilt og utmark i Skogkurs, Øyvind Juliussen. NJFF mener derimot at mange godkjente hunder er viktige i et langstrakt og spredt befolket land.

Seks ulvekull dokumentert i Norge så langt i vinter

Vinterens registreringer av ulv er i gang, og foreløpig er det dokumentert seks ulvekull i Norge. Tre av disse er sannsynligvis født i helnorske revir, mens tre er påvist i det som er dokumentert eller antas å være grenserevir som deles med Sverige, melder Rovdata.

– Det er fortsatt tidlig i overvåkingssesongen som har vært preget av lite snø, men så langt i vinter er det påvist ulvekull født i 2024 i revirene Julussa, Disenå og Setten, som alle høyst sannsynlig er helnorske, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

I tillegg er det dokumentert ulvekull i grenserevirene Gråberget og Kymmen, samt i Kynna hvor grensestatus ennå ikke er avklart.

Hittil i vinter er det påvist totalt 39-50 ulver i Norge. Av disse har 24-33 foreløpig helnorsk tilhold, 6-7 har tilhold på begge sider av riksgrensen, mens 9-10 har usikker grensestatus.

Rovdata oppfordrer publikum til å melde fra om ulvespor eller andre observasjoner til Statens naturoppsyn eller via rapportsystemet Skandobs.

– Vi forventer å få et mye tydeligere bilde av antall ulver, ulvekull, flokker og par utover vinteren, sier Kindberg.

Én person omkommet i jaktulykke i Ringsaker

En person er bekreftet omkommet i en jaktulykke i Ringsaker kommune, melder Hamar Arbeiderblad.

Ulykken skal ha skjedd 15. desember 2024.

Den omkomne skal ha vært en del av et jaktlag. Det var kun avdøde som var involvert i ulykken.

Avdøde har lokal tilknytning. Pårørende er varslet.

Kraftig nedgang i antall felte villrein

Antall felte villrein fortsetter å synke i Norge. Under årets jakt ble det felt 3.269 villrein, som er 224 færre enn i fjor. Man må helt tilbake til 1973 for å finne et lavere antall, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nedgangen er spesielt stor i Setesdal-Ryfylke, der det ble felt 78 dyr - en nedgang på hele 173 dyr fra fjoråret.

På Hardangervidda, der man fortsatt jobber med å bekjempe skrantesjuke, var fellingskvoten på 3.515 dyr. Det er 499 færre enn i 2023. Målet var å ta ut flest mulig eldre bukker, og jaktresultatet ble 387 eldre bukker av totalt 403 felte dyr.

Reinheimen-Breheimen var området med flest felte villrein i 2024, med 740 dyr. Det er likevel en nedgang på 151 fra året før.

Rondane skiller seg ut med en økning i både fellingskvote og antall felte dyr. Her ble det felt 512 villrein, 122 flere enn i 2023.

Totalt ble det gitt 1996 færre fellingstillatelser i 2024 sammenlignet med året før. Av de felte dyrene var 1048 årskalver, 286 halvannetåringer, 1173 eldre bukker og 762 eldre simler.

SSB påpeker at nedgangen i Setesdal-Ryfylke henger sammen med tiltak for å hindre spredning av skrantesjuke fra det nærliggende Hardangervidda villreinområde.

Les også

– Det lyser rødt for villreinen i Norge

Det kan bli mindre jakt på villrein om Miljødirektoratet og NINA får viljen sin. De foreslår flere drastiske tiltak for å redde villreinen i Sør- Norge.