De fleste jegere skyter sine obligatoriske treningsskudd med rifle uten instruksjon – og taper mye på det: Det skal bare små grep til før flertallet vil treffe markant bedre.
Mange bekker små: Jan F. Monsen mener det er små grep som skal til for at du blir en bedre rifleskytter.
Lesetid: 7 minutter
De fleste kjenner vel stemningen på skytebanen når det nærmer seg storviltjakt: Køen av jegere står klistret mot bakveggen på standplass for å gi rom til dem som er i gang med skytingen. Der dunker de raskt av gårde halvparten av de 30 obligatoriske treningsskuddene.
Ytterst ligger de som er kommet så langt at de skal få fem skudd i sirkelen på reinsdyrskiven. Det er ikke fritt for at det dukker opp en og annen svetteperle. Hvordan kan du bli en bedre og roligere skytter?
Bud for bedring
Hvordan føles det når du etter økten forlater banen? Stress eller tilfredshet? Gledes du over fremgang, eller banner du over samme feilskjær som i fjor? Og viktigst: Vet du hvorfor skuddene traff som de gjorde?
Jan Fredrik Monsen har i en drøy mannsalder frekventert skytebanene i Bergen. Med bakgrunn fra Forsvaret og årevis med verv i Norges Jeger- og Fiskerforbund, har han sett hele spennet av god, dårlig – og i de aller fleste tilfeller – manglende opplæring av skyttere og jegere.
Han ser at øvende jegere synder mot mye, men mener problemet er at de ikke vet mot hva. Her er hans åtte bud for bedring.
AVTREKK: Måten man bruker pekefingeren på, er kritisk. Jan Fredrik Monsen understreker at puten utenfor ytterste fingerledd er mest følsom med tanke på å styre avtrekket.
1. Ikke skyt for mye
– Bud nummer én er å gi seg mens leken er god. Eller sagt på en annen måte: Stopp treningen før du begynner å skyte dårlig. Om du starter økten med en knallgod femskuddsserie, gjør du kanskje best i å pakke sammen sakene og dra hjem.
– Dra hjem etter fem skudd??
– Ja, faktisk. Problemet er at folk skyter til de er slitne, og seriene blir dårligere. Om du avslutter treningen med svake skudd, sitter det i kroppen og hodet til neste gang du skal skyte. Vi mennesker er bygd slik at vi lærer det vi repeterer. Og repeterer vi våre skytefeil, ja, da innlæres vi av våre egne feil.
Monsen har erfart dette gang etter gang for egen del, i tillegg til å ha sett det hos skytterkompiser. Det fundamentalt viktige for å bli god, er å repetere de gode skuddene.
Det fungerer mot sin hensikt å banke 20-30 skudd på en kveldsøkt hvis konsentrasjon og prestasjon viser en fallende kurve mot slutten.
2. La andre se deg
Hvis målet er å lære, er det nyttig å la andre se på mens du trener. Særlig hvis du har begrenset kunnskap om hva som er god og dårlig teknikk, er det vanskelig å lære hvis du ikke får beskrevet hva du gjør rett og galt.
Det er ofte lettere for en observatør å se om avtrekket ditt er godt eller dårlig.
– Hvis du har mer erfaring og kunnskap, kan det være nyttig å filme deg selv. Da kan du studere både stødighet, kroppsstilling og avtrekk for å få grunnlag for å korrigere deg selv.
Et tips er å følge nøye med på børsepipen i avtrekket: Drar du mot høyre i avtrekket, som de fleste høyrehendte, er det faktisk mulig å se denne bevegelsen på opptaket.
Først når du vet om dette, kan du jobbe spesifikt med å korrigere en slik typisk feil.
RIKTIG STILLING: Venstre albue bør møte bakken loddrett under våpenet, slik at armen er parallell med skjeftet.
3. Uanstrengt liggestilling
Monsen registrerer at mange blir slitne i venstrearmen etter noen skudd. Når melkesyren stiger i muskulaturen, begynner man å vingle – og samlingene blir ditto dårligere.
Men i stedet for å trene med vekter for å bli sterkere, er riktig teknikk veien å gå:
– Venstrearmen som holder framskjeftet, bør peke så parallelt med geværet som mulig. Det får du lettest til ved å plassere albuen loddrett under riflen. Å holde våpenet stødig mange skudd på rad uten direkte støtte og balanse i albuen, er dømt til å mislykkes for de fleste.
Han påpeker at det i tillegg er viktig at resten av kroppen ligger komfortabelt: Ett av beinene kan gjerne plasseres litt ut fra kroppen med noe bøy i kneet for å gi støtte.
KINNKONTAKT: God hvile for kinnet er viktig for å treffe kikkertsiktets senterlinje uanstrengt. Hevbart kinnstykke er en tilpasning som bør prioriteres høyt.
4. Riktig avtrekk
– Å skyte godt med våpen som har ufølsomt og hardt avtrekk, er vanskelig. De fleste nye våpen har akseptable avtrekk, men man kan ofte tjene på å få en børsemaker til å stille dem til lettere vekt enn fabrikkinnstillingen.
Har du justert avtrekket, er det viktig å øve mye for å bli kjent med hvordan det nye avtrekket føles. Kjøp gjerne en klikkpatron og tren hjemme – men kanskje ikke rett foran panoramavinduet, oppfordrer den erfarne skytteren.
Selv sverger han til bevisst og nøyaktig plassering av pekefingeren når han trekker av. Han mener det beste er å plassere fingeren slik at avtrekkeren treffer midt på puten utenfor ytterste ledd.
– Fremfor å legge avtrekkeren i selve ytterleddet på fingeren slik mange gjør, gir denne teknikken en avtrekksbevegelse som går mer rett bakover. I tillegg øker det følsomheten i avtrekket betraktelig, ganske enkelt fordi fingeren er mer følsom akkurat der. Det har hjulpet meg mye.
OPPTAK: – Få noen til å filme deg når du skyter. Da er det lettere å skjønne hva du gjør riktig og hva som ikke er optimalt, sier Jan Fredrik Monsen.
5. Tren med kaliber .22
De færreste av oss liker rekylen fra et storviltgevær som dunker i skuldergropen. Skuddsmellet blir dessuten som en rekyl mot sinnet, slik at det oppleves som dobbelt opp med ubehag.
Lyddemperens inntog har redusert begge deler, men mange krymper seg likevel for det som kommer når man trekker av. Resultatet er at man rykker litt i våpenet når skuddet går, med den konsekvens at kulen ikke treffer helt der man ønsker. Medisinen er å skaffe seg et salonggevær og bruke dette mye på banen til å trene.
– Å skyte omtrent uten rekyl, avlærer deg gradvis å forvente det ubehagelige dunket. Skyter du noen hundre skudd med kaliber .22 hvert år, vil de langt færre skuddene med storviltkaliber ikke prege kroppen like mye.
En annen fordel med salongtrening er at feilene du gjør, avsløres tydeligere på treffpunktet når du bruker et så langsomt kaliber: Kulen bruker lengre tid ut løpet. Er du hard eller upresis i avtrekket, vil riflepipen rekke å kaste kulen lengre til høyre eller venstre enn med en raskere patron, forklarer han.
BREDERE: Ved sittende skyting kan beinstillingen med fordel være bredere enn ved stående. Det gir bedre støtte for å holde våpenet stødig.
Monsens åtte bud
Ikke skyt for mye i slengen
La andre se på skytingen din
Sørg for uanstrengt stilling
Ta avtrekk med følsom finger
Tren vekk skrekken, bruk 22LR
Høyre hånd skal kun trekke av
Sørg for kinnstøtte i kolben
Tren nok, og det går deg godt
6. Venstre versus høyre hånd
At hendene har ulik rolle når man sikter med et våpen, er ganske åpenbart. Likevel kan det være nyttig å bli mint om hvilken jobb de skal gjøre. Funksjonene for en høyrehendt kan ifølge Monsen beskrives slik:
Venstre hånd holder geværet oppe, samtidig som hånden skyver kolben bakover mot skuldergropen. Høyre hånd tar seg av avtrekket. Så enkelt er det. Likevel er det noe vi ofte synder mot. Mange bruker også høyre hånd til å trekke våpenet mot skulderen.
– Hånden skal hvile komfortabelt rundt pistolgrepet, akkurat så fast at pekefingeren kan gjøre en presis jobb, understreker han.
TUNGT Å SIKTE: Man kan ikke holde stillingen for lenge. Da er det bedre å senke geværet, ta en pause og starte på nytt.
7. Tilpasning av våpen
Til slutt kommer den erfarne jegeren med noen ord om selve våpenet, rettere sagt om kolbens utforming. Den bør i størrelse passe skytteren, kjennes god å holde i, og støtte hodet slik at øyet lett finner senterlinjen i kikkertsiktet.
– Her er det naturligvis slik at det ikke finnes én skjeftefasong som passer til all skyting. Men jeg mener alle kan ha nytte av hevbart kinnstykke, særlig om siktet har stor diameter og dermed en høyere siktelinje enn et lite kikkertsikte. Selv med kompakt optikk er mange kolber for lave, sier Monsen.
STÅENDE STILLING: – Beina skal plasseres med en skulderbreddes avstand. Da er det lettest å svinge kroppen i den retningen som trengs. Ofte må vi jegere ha en mer offensiv og fremoverlent skytestilling enn for eksempel skiskytterne.
8. Tren og tren
– Men det aller viktigste er hva du gjør på skytebanen: Antall ganger du oppsøker banen er viktigere enn hvor lenge du er der hver gang. Allier deg med jegerkamerater eller spør standplassleder slik at du får beskrevet hva du gjør med kroppen når du skyter.
– Husk i tillegg å ta med deg hjem de gode skyteseriene fremfor de dårlige. Og mest av alt: Husk at trening er ferskvare. Du er ikke bedre enn hvor mye og jevnlig du praktiserer.
Jan F. Monsen
Rifle- og hagleinstruktør i NJFF
Lang skyteerfaring fra Forsvaret
Mange tiårs erfaring som jaktfelt-skytter
Sølv i NM i jaktfelt E2
Over 30 års styreerfaring fra Bergens JF/ NJFF
Sitter i NJFFs skytebane-utvalg
Har jaktet storvilt siden 1965
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
