<p>Godt og riktig utstyr er viktig for jaktopplevelsen, og Jegers erfarne testere vet hva de skal se etter. Les hva vi mener, før du går til innkjøp av kikkert, kikkertsikte, kokeutstyr, telt, sovepose eller annet jaktutstyr. </p>


<p>Med et siste rykk strammes lissene i jaktstøvlene, og taktfaste steg settes kursen i retning bilen. Pokker, øreklokkene ligger igjen inne. Pfft, det går nok bra uten. Jeg har jo lyddemper.</p><p>Sannsynligheten for smell er uansett minimal. Jeg skal jo bare på en rekognoseringsrunde i nytt beverterreng. 15 minutter senere sitter brått beveren midt i trådkorset. Sikringen vippes frem og idet den røde prikken ligger stille, freser 180 grs bly over bekken i et dempet piskesmell.</p><p>Piiiiiiiiiiiiiiip…. tinnitusen er et faktum! </p><p>Min historie er dessverre langt fra unik blant norske jegere. Mange i nær relasjon til en jeger vil nok bekrefte at deres mest brukte ord er «hæ?». Etter denne skjebnesvangre dagen har hørselvern vært obligatorisk for meg på jakt, både med og uten lyddemper på rifla.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-hoerselsvern-2/8138552-1-nor-NO/test-av-hoerselsvern-2-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Test-av-hørselsvern-2" title="Hææh?: – Ett skudd kan være nok, og tapt hørsel er vanskelig å få tilbake, sier audiograf Ingrid Alnes som har hjulpet oss med bakgrunnskunnskap om hørsel og hørselskader." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hææh?: – Ett skudd kan være nok, og tapt hørsel er vanskelig å få tilbake, sier audiograf Ingrid Alnes som har hjulpet oss med bakgrunnskunnskap om hørsel og hørselskader.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Lynkurs i audiologi</h3><p>Vi går til audiograf Ingrid Alnes for å få bakgrunnskunnskap om hørselssystemet. Øret består blant annet av det ytre øret, mellomøret og det indre øret. I det indre øret sitter et lite organ som omtales som cochlea. Dette sneglehuset omdanner lydbølger til elektriske impulser ved hjelp av såkalte hårceller som vaier i en væskefylt gang. Impulsene sendes derfra via hørselsnerven og opp til hjernen, der lydene tolkes.</p><p>Lyd måles i antall desibel (dB). Denne skalaen er ikke lineær. For hver tredje desibel, dobles lydene som vi oppfatter. 130 dB er sett på som terskelen for når en enkel, kortvarig støypåvirkning kan gi varig skade. Ved for høy lyd vil hårcellene i cochlea skades. Disse hårcellene kan ikke fornyes.</p><blockquote><p>«Et vanlig rifleskudd kommer fort opp i 170-180 dB. Selv med en lyddemper som tar ca 30 dB, er vi over grensen for hva som anses som skadelig.»</p></blockquote><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Demperen tar ikke nok</h3><p>– En støyskade kommer av støy som er så sterk at den gir midlertidig eller varig hørselsskade. Når det kommer til støyskader, finner vi fire avgjørende faktorer. Den første omhandler lydens intensitet. Den andre omhandler lydens frekvens, videre varigheten av lydpåvirkningen, samt cochleas følsomhet for lydpåvirkning. Denne kan variere fra person til person, forklarer Ingrid. </p><p>Hvor høyt er et smell? Vel, det blir litt som å stille spørsmålet «hvor tung er en elg?». Et vanlig rifleskudd kan fort komme opp i 170-180 dB. Selv med en lyddemper som tar ca 30 dB, vil vi derfor i de fleste tilfeller være langt over hva som anses som skadelig støypåvirkning.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-hoerselsvern-3/8138556-1-nor-NO/test-av-hoerselsvern-3-crop980.jpg" width="980" height="1469"  style="border: 0px;" alt="Test-av-hørselsvern-3" title="Sømløst: Alle hørselvernene i testen kan kobles til jaktradio. Vi likte proppenes løsning med teleslynge best: Ledningen rundt halsen sender signalene trådløst opp i proppene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sømløst: Alle hørselvernene i testen kan kobles til jaktradio. Vi likte proppenes løsning med teleslynge best: Ledningen rundt halsen sender signalene trådløst opp i proppene.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Variert vern</h3><p>Variasjonen i hørselvern tilpasset jegere er stor. Vi kan dele hørselvernene i to kategorier: Øreklokker og ørepropper. Disse kan igjen deles i to; aktive og passive. </p><p>Aktive hørselvern er elektroniske og slipper gjennom og eventuelt forsterker vanlig lyd. De aktive hørselvernene i testen kobler ut all lyd når støynivået bikker ca 85 dB. Det er dermed kun dempet 22lr som ikke trigger hørselvernene. Passive hørselvern inneholder ikke elektronikk og vil i de fleste tilfeller kun dempe og ikke slippe gjennom lyd. Vi har imidlertid testet to passive propper (<a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktutstyr/test-av-surefire-ep3" target="_blank">Surefire EP3</a> og <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktutstyr/test-av-surefire-ep7" target="_blank">Surefire EP79</a>) som gjør nettopp det!</p><p>For de aktive hørselvernene kan vindstøy eller bekkesus bli et problem: Lyden forsterkes og kan overdøve annen lyd. Ergo de kan bli slitsomme å benytte. Å bestemme hvor lyden kommer fra, kan også by på problemer i slike tilfeller. Vi fant ut at om man senker lydnivået ned til hva vi hører normalt, vil problemene minimeres ganske drastisk. Ønsker du å utnytte muligheten for å ha «supermannhørsel», bør dette altså gjøres på tilnærmet vindstille dager. </p><p>De aktive proppene i testen (<a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktutstyr/test-av-peltor-lep-200e" target="_blank">Peltpr Lep</a> og <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktutstyr/test-av-starkey-soundscope-pro-tect-ihunt" target="_blank">Starkey Soundscope</a>) imponerer stort på akkurat dette punktet: Retningsbestemmelse og vindsus er et langt mindre problem enn med øreklokker.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-hoerselsvern-4/8138560-1-nor-NO/test-av-hoerselsvern-4-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Test-av-hørselsvern-4" title="En dobbel, takk: Et sett vanlige skumpropper under øreklokkene på skytebanen gir langt bedre beskyttelse enn klokkene alene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>En dobbel, takk: Et sett vanlige skumpropper under øreklokkene på skytebanen gir langt bedre beskyttelse enn klokkene alene.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Double – no trouble</h3><p>Skytebanen er en kjær samlingsplass for de fleste jegere. Opphold her uten forhåndsregler kan være hørselens dødsdom! På banen bør vi bruke dobbel beskyttelse av ørene våre; både klokker og propper. En tilleggsfordel ved dobbelt hørselvern er at du under storviltprøven får det helt stille rundt deg. Da blir konsentrasjonen best mulig – trolig også resultatet.</p><p>Alle jegere har sine preferanser, behov og budsjett. Du må derfor tenke på om egenskapene vi har listet opp, passer til dine behov. Ingen av hørselvernene gjør jobben direkte dårlig, og du blir mest sannsynlig veldig fornøyd med ditt valg.</p>

Både syn og hørsel er viktige sanser på jakt, så hvorfor er vi jegere da så dårlige til å ta vare på hørselen? Selv med lyddemper så står du i fare for å kunne skade hørselen. Jeger.no smeller til og tester sju hørselvern. Vi tester både øreklokker og ørepropper, som er enten aktive eller passive.

Test av hørselsvern

<p>I tillegg til det faktum at mange jegere er allsidige friluftsfolk, kan hengekøye være hensiktsmessig ved flere typer jakt: Du kan rigge deg til den siste natten før bukkepremieren og være midt i terrenget når startskuddet går. På skogsfugljakta kan hengekøya erstatte teltet når du beveger deg innover i villmarka. I bratte hjortelier er det lettere å finne overnattingsplass med hengekøye mellom to bjørkelegger enn med <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-telt" target="_blank">telt</a>.</p><p>Hengekøye erstatter dog ikke <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-telt" target="_blank">telt </a>ved alle anledninger: På snaufjellet er svaret gitt, i mangel av trær. Og skal du på lengre turer, må du ta både regn og vind med i beregningen. Et <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktutstyr/test-av-amok-skjold-tarp" target="_blank">tarp </a>vil beskytte en del, men i lengden kan det bli vanskelig å holde <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktutstyr" target="_blank">utstyret </a>tørt. I mye vind kan gyngingen bli slitsom i lengden.</p><p>I godvær derimot, er hengekøye et veldig godt alternativ. Er du glad i å sove under åpen himmel, er det en åpenbaring å komme seg opp fra bakkens mus og maur. Du kan krydre naturopplevelsen med panoramautsikt til morgenkaffen, i stedet for å bli kokt ut av et solvarmt <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktutstyr" target="_blank">telt </a>grytidlig på morgenen.</p><p>Med omsyn til trykk på hoftene og kuldegjennomslag, kan spesielt damer oppleve hengekøye som mer komfortabelt enn å ligge på bakken. I tillegg til å isolere, bidrar et <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-liggeunderlag" target="_blank">liggeunderlag</a> til å spenne ut køya, samt at du blir liggende litt høyere. Uten underlag blir du mer omsluttet av stoffet som «vegger» på sidene, noe noen opplever som klaustrofobisk.</p><blockquote><p>«Når jeg henger opp køya, plasseres den ut fra hva jeg ønsker å våkne til om morgenen. Jeg kan få med meg både solnedgang og soloppgang.»</p></blockquote><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Gode råd – og noen ikke fullt så gode</h3><p>Det er mange tips til hvordan du bør rigge deg for best sovekomfort – noen gode, andre ikke fullt så hensiktsmessige: Ett er å trekke <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-soveposer" target="_blank">soveposen</a> utenpå hengekøya, noe som krever glidelåsåpning helt ned i bunnen (open footbox). Vi testet, men tror det fungerer best ved høy nattetemperatur: Det er vanskelig å få tettet godt, og trekken får i stedet passasje rundt kroppen. Det kan avhjelpes noe med ullundertøy og skjerf for å tette halsåpningen.</p><p>Et annet råd er å henge fotenden 5-10 cm høyere enn hodet: Siden overkroppen er tyngre enn føttene, vil rumpa/ korsryggen gjerne ende i køyas laveste punkt. Da kan det bli lite plass igjen for føttene hvis du ligger midt i køya. Er derimot fotenden plassert noe høyere, havner du mer mot «hodegjerdet» og føttene får bedre plass.</p><p>Den største diskusjonen går imidlertid omkring det å ligge skrått. Her menes det ikke 45 grader diagonalt, men 10-15 grader utenfor køyas akse. Tanken er at det begrenser noe av bananfasongen som hengekøya naturlig nok gir, fordi hodet og føttene da unngår «spissen» i hver ende av køya.</p><p><strong><em>Les også: Utstyrstester av <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-liggeunderlag" target="_blank">liggeunderlag </a>og <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-soveposer" target="_blank">soveposer</a></em></strong></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-hengekoeyer-2/8135506-1-nor-NO/test-av-hengekoeyer-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-Hengekøyer-2" title="Mer natur: Cecilie Skog mener hengekøya gir mer nærhet til naturen, både fordi du ikke har en vegg mellom deg og naturen, og fordi du ser mer fra høyden. (Foto: Eirik Aspaas)" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mer natur: Cecilie Skog mener hengekøya gir mer nærhet til naturen, både fordi du ikke har en vegg mellom deg og naturen, og fordi du ser mer fra høyden. (Foto: Eirik Aspaas)</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>
<a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-soveposer" target="_blank">Skog</a> søker trær</h3><p>Som hengekøye-noviser i denne jungelen av forvirrende råd, fant vi det tryggest å søke eksperthjelp på vår vei tilbake til trærne. Eventyrer Cecilie Skog er svoren hengekøye-entusiast, og snakker varmt om hengekøyas fordeler:</p><p>– Å sove under åpen himmel gir mer opplevelse av å være i full symbiose med naturen. Hengekøya gjør det enkelt, slik at det blir lett å dra på spontantur. Du trenger bare to trær, og det er trær nok til alle! Hengekøya tar lite plass i <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-ryggsekker" target="_blank">ryggsekken</a>, og det er raskt å etablere/ rive leiren. De to små døtrene mine er i ferd med å bli skikkelige hengekøye-entusiaster. Den lette vekten gjør at de kan bære overnattingsutstyret selv. Det gir både læring og mestringsfølelse, forteller Cecilie.</p><p>Cecilie sier ja takk til både telt og hengekøye, og påpeker at de er egnet til forskjellig bruk.</p><p>– <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-telt" target="_blank">Telt </a>er fortsatt å foretrekke når det regner vannrett eller ved flere overnattinger i ruskevær. Teltet gir også et større rom beskyttet mot mygg, særlig for smårollinger, selv om det delvis løses med myggnett rundt hengekøya, påpeker Cecilie.</p><p><strong><em>Les også: <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-telt" target="_blank">Test av telt</a></em></strong></p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Borrelås-troll</h3><p>Men det er først når hun snakker om naturopplevelsen fra hengekøya at hun blir varm i stemmen: Det å følge med på alt rundt seg, se bålet slokne og stjernehimmelen tennes. Selv sover Cecilie med de to døtrene i én hengekøye, noe hun løser ved å bruke to underlag som kobles sammen med et stretchlaken.</p><p>– Når jeg henger opp køya, plasseres den ut fra hva jeg ønsker å våkne til om morgenen. Vi kan få med oss både solnedgang og soloppgang. Det er ikke noe annet som skal skje – man er bare til stede sammen og skaper varige minner, sier Cecilie.</p><p>Hverdagen til en eventyrer består også av rutiner og hverdagslige sysler, tro det eller ei. Derfor legger Cecilie vekt på at man ikke behøver dra langt for gode opplevelser med ei hengekøye: Da verden gikk i stå med koronakrise, sov hun og søsteren andføttes i køya, med hagen stemningsfullt pyntet med lys og bønneflagg. Selv om vinteren sover hun og barna jevnlig ute, til og med når temperaturen kryper ned mot –13.</p><p>– En varmeflaske i soveposen holder dem varme. De våkner med kald nesetipp og er klare for barnehagen. Så får det heller være at vi tre krølltoppene i hengekøya er hektet sammen som en borrelås når vi våkner, og ser ut som et trehodet troll, ler Cecilie.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Cecilies råd</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Ukjent med hengekøyelivet? Prøv de første gangene i hagen eller ha kort vei hjem, i tilfelle det funker dårlig.</li>
<li>Bruk liggeunderlag i køya, gjerne oppblåsbart vinterstid, mens cellegummiunderlag duger om sommeren. Sau- eller reinsskinn gir ekstra kos.</li>
<li>Myggen kan være hissig, så kjøp myggnetting først som sist.</li>
<li>Bruk web-stropper fremfor tau for å minimere skade på trærne. </li>
<li>Ei dobbel hengekøye gir bedre plass til liggeunderlag og økt komfort.</li>
</ul></div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>En avlang historie</h3>
<div class="factbox">
<p>De første kjente tegningene av hengekøye er i den angelsaksiske krønike på 1100-tallet, hvor den var hengt opp på en tralle med hjul. Hengekøyer er også illustrert i en av middelalderens mest berømte tekster, Luttrell Psalter, fra midt på 1300-tallet.</p>
<p>Hengekøyene fikk særlig stor utbredelse i sjøfarten. Christofer Columbus ble introdusert for hengekøyene på Bahamas på 1400-tallet. Storbritannias marine etablerte hengekøyene som sengeplasser ombord på skip i ca. 1590. Hengekøyene tok liten plass og beveget seg i takt med sjøen. På den måten unngikk man at mannskapet som sov på dekk falt over bord.</p>
<p><em>Kilde: Wikipedia</em></p>
</div>
</div>

Hengekøyene har i sommer for alvor inntatt norske skoger. Kan køya være nyttige for jegerne også? Jeger.no tester fire hengekøyer med tilbehør (myggnetting og tarp) og formidler høythengende tips fra Cecilie Skog.

Test av hengekøyer

<p>Vinteren har vært snøfattig i deler av landet, men dette til tross; truger gjør terrenget mer fremkommelig så lenge det ikke er helt bart. Utgavene som er spesielt utviklet for damer verdsettes, først og fremst fordi de er smalere enn herre- og unisexutgavene. Da slipper du å snuble eller kakke dem inn i hverandre på det bredeste foran. </p><p>Både Atlas og MSR stiller med gode modeller. Du vil derfor neppe bli misfornøyd, uansett hvilken modell du lander på. Det er likevel hårfine, men ikke ubetydelige, forskjeller som skiller de to.  </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Smart MSR-løsning</h3><p>Begge trugene har hælløfter som kan vippes opp ved behov, og som gjør at man får «satt steget» godt og avlastet akillessenen når det er bratt. Atlas har et kraftigere sett med stegjern midt under foten enn hva MSR har. Atlas har også stegjern og to rader med langsgående jern under hælen, mens MSR har ett stegjern i hele trugens bredde rett bak tåjernet. I tillegg er stålrammen utformet som stegjern i hele trugens lengde. Begge trugene griper altså meget godt, men Atlas vinner knepent når det er speilholke på grunn av mer markante tenner.</p><p>Stålrammen på MSR oppleves som massiv. Det gir en svært solid truge, men den er 330 gram (20 %) tyngre enn konkurrenten. MSR har imidlertid den smarte detaljen med at det går an å sette på forlengere (se også test side 55) med et enkelt grep. Dette øker lengden med 12,5 cm/ 5 tommer, slik at du brått har en 30 tommer. Da øker totalvekten med 400 gram – og det kjennes på balansen at du har fått en «tilhenger» bak. Det er likevel en fleksibel løsning hvis du bruker trugene under varierte snøforhold.</p><blockquote><p> «På jakt ønsker vi så lydsvake truger som mulig. Myk duk på aluminiumsramme i konkurranse med hard plast, blir et rått parti.»</p></blockquote><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Hard plastlyd</h3><p>MSR sine bindinger er lette å bruke når de først er innstilt på støvelen, og trugen sitter godt på foten. På MSR innstilles/ låses bindingen i front, og hælremmen strammes når man tar trugen av og på. På Atlas er det omvendt, med hælstroppen ferdig innstilt, og man strammer/ slakker en kappe over støvelen ved hjelp av en gummistropp.</p><p>Begge er egentlig enkle å åpne og stramme, men MSR taper på at du må tre hælstroppen inn i en liten hekte og dra til ganske hardt for å låse. Når du er kald på fingrene og bindingen er full av snø, er det enklere å bare trekke i det gode håndtaket på Atlas-bindingen. </p><p>På jakt ønsker vi at trugene er så lydsvake som mulig. Er det antydning til skare, blir dette et viktig poeng. Med myk duk på aluminiumsramme i konkurranse med hard plast, blir akkurat denne øvelsen rått parti. Atlas-trugen er blant de stillere trugene vi har prøvd, mens MSR er såpass langt i motsatt ende av skalaen at det oppleves smått sjenerende – også når man ikke er på jakt.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>MSR Revo Ascent Woman</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/msr-revo-ascent/8119981-1-nor-NO/msr-revo-ascent-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="MSR-Revo-Ascent"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Produkt:</strong> Dametruge/ smal modell</p>
<p><strong>Materiale:</strong> Plasttruge med langsgående klør på utvendig stålramme, og tverrstål under fotbladet</p>
<p><strong>Binding:</strong> Paragon, tåhette med stropp på begge sider + hælstropp. Hælløfter</p>
<p><strong>Størrelse:</strong> 22 eller 25 tommer (testet)</p>
<p><strong>Bæreevne:</strong> 54-95 kg (123 kg med forlenger)</p>
<p><strong>Vekt:</strong> 2080 g</p>
<p><strong>Pris:</strong> 3499,-</p>
<p><strong>Leverandør:</strong> Varri AS, www.varri.no</p>
<p><strong>Pluss: </strong>Robust konstruksjon, godt grep</p>
<p><strong>Minus: </strong>Støyende, noe høy vekt</p>
<p><strong>Terningkast:</strong> 5</p>
</div>
</div></factboxwrap><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Atlas Serrate Elektra</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/atlas-elektra/8119985-1-nor-NO/atlas-elektra-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Atlas-Elektra"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Produkt:</strong> Dametruge, smal og lang modell</p>
<p><strong>Materiale:</strong> Aluminiumsramme med Nytex duk. Zodiac stegjern, med 6-kantet klo under fotbladet og to hælskinner med tverrstopper</p>
<p><strong>Binding:</strong> Wrapp Pro, gummikappe med ettgreps-stramming. Hælløfter.</p>
<p><strong>Størrelse:</strong> 23 og 27 tommer (testet)</p>
<p><strong>Bæreevne:</strong> 54-91 kg</p>
<p><strong>Vekt:</strong> 1750 g</p>
<p><strong>Pris:</strong> 2999,-</p>
<p><strong>Leverandør:</strong> Hansi AS, www.hansi.no</p>
<p><strong>Pluss: </strong>Smekker modell, god binding, lydsvak</p>
<p><strong>Minus: </strong>Ikke noe å bemerke</p>
<p><strong>Terningkast:</strong> 4</p>
</div>
</div></factboxwrap><p>Vi har også testet <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-truger/test-av-fimbulvetr-trail-x-truge" target="_blank">Fimbulvetr Trail-X truge</a> og <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-truger/test-av-msr-lightning-explore-truge" target="_blank">MST Lghtning Explore truge</a> i to separate tester. </p>

De store trugeprodusentene kives om å tekkes damene med modeller som muliggjør et mindre bredbent ganglag. Er slankt og stille et poeng, er valget klart i denne duellen. Vi har testet damemodellene fra Atlas og MSR.

Test av Atlas og MSR truger for damer 

<p>Ikke la deg villede av at de kalles drivjaktsikter: Disse siktene er like anvendelige om du går som hundefører, jakter mest med trange poster eller bare vil ha en lettere rigg.</p><p>6x forstørrelse som det maksimale kan høres ut som en hemsko. Men hvor ofte under høstens jakt hadde du egentlig siktet på noe mer? Oppsto det derimot noen jaktsituasjoner der hele siktet var fylt av pels, slik at du måtte avstå fra å skyte til du fant ut hva som var foran og bak på elgen? Med 1x forstørrelse har du helt andre problemer enn sikt dersom kikkerten blir fylt av pels…</p><p>Siktene i denne testen veier 500 gram i gjennomsnitt, og det letteste er helt nede på 400 gram. Et typisk 2,5-10x50-sikte veier gjerne oppunder 700 gram. Går du langt med børsa i hånda i løpet av høsten, er 200-300 gram ei grei besparelse å ta med seg – eller rettere sagt legge igjen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-rimelige-drivjaktsikter-2/8119684-1-nor-NO/test-av-rimelige-drivjaktsikter-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-rimelige-drivjaktsikter-2" title="Tilpass stokken: Disse kikkertene kan brukes til raske skudd. Da er det viktig at riflestokken passer, særlig i høyden. Vi fikk lånt KKC-stokker for gi like testvilkår." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tilpass stokken: Disse kikkertene kan brukes til raske skudd. Da er det viktig at riflestokken passer, særlig i høyden. Vi fikk lånt KKC-stokker for gi like testvilkår.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Gass og glass</h3><p>Med <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter" target="_blank">kikkertsikter </a>ned mot 4000 kroner skal man ikke ha all verdens forventninger til optiske prestasjoner. Særlig gjelder dette linsecoatingen som øker lysgjennomgangen (må ikke forveksles med antidugg-behandling). Coatingen reduserer nemlig reflekser (= lys på avveie = lystap) i overgangen mellom gass (nitrogen) og glass. Uten coating vil et sikte ha ned mot 70 prosent lysgjennomgang, mens dyre sikter ligger over 90 prosent.</p><p>I et sikte med mange linser minsker dårlig/ manglende coating lysmengden som går «riktig» vei gjennom det optiske systemet. Det gir et mørkere synsinntrykk, samtidig som refleksene reduserer kikkertens kontrast og oppløsningsevne. Men det betyr ikke automatisk at mange lag (multicoating) gjør alt meget bedre: Huset ditt blir ikke mer værbestandig om du maler det 21 ganger hvis malinga er dårlig.</p><blockquote><p>«Vår skepsis til tross: Vi er imponert over hva mange av siktene i denne testen presterer. Særlig overrasker testvinner <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/test-av-nikko-octa-1-8x24-ret-4-dot-hi-kikkertsikte" target="_blank">Nikko Octa</a>, som byr på hele 8x-zoom.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-rimelige-drivjaktsikter-3/8119688-1-nor-NO/test-av-rimelige-drivjaktsikter-3-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Test-av-rimelige-drivjaktsikter-3" title="SMÅTT ER GODT: 1-6x-kikkerter er små og frister med lav vekt på en lett rigg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SMÅTT ER GODT: 1-6x-kikkerter er små og frister med lav vekt på en lett rigg.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Samspill med stokken</h3><p>Et viktig moment med et sikte for raske skuddsituasjoner og korte hold, er at du raskt får blikkontakt med kikkerten, noe som gjerne kalles «ease of view». Her er det viktig at riflekolben og siktet spiller på lag, slik at du ikke må bruke tid på å justere hodet for å unngå tunnelsyn eller svart vegg. <strong>Her kan vi varmt anbefale en titt på artikkelen hvordan du med enkle hjelpemidler (gaffa og et gammelt liggeunderlag) kan prøve deg fram med ei grovtilpassing av kolben på rifla di.</strong></p><p>For å sikre optimale og nøytrale forhold under vår test, fikk vi av skjefteprodusenten KKC låne riflestokker, da disse stokkene enkelt kan justeres i høyden. På KKC-stokkene satte vi weaver-skinner for hurtigmontasje av siktene. Dermed kunne vi raskt sjonglere og sammenligne siktene underveis. Det avslørte effektivt hvilke sikter som var mer krevende med omsyn til øyeplassering, forskjeller som vi ellers neppe ville ha avdekt så effektivt.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Akseptabel justering</h3><p>Et riflesikte skal gi deg et mest mulig ubesværet og naturlig bilde. Her er det et par ting som er verdt å merke seg: Noen av siktene gir mye dorulleffekt, der store deler av siktebildet forsvinner i en mørk tunnel/ dominerende sidevegger. Andre sikter «drar på» med ekstra linsekrumming ut mot kantene for å øke synsfeltet. Dette gir ei forstyrrende forvrengning i ytterkant av siktebildet, en fisheye-effekt som gjør at du kan feilberegne hastighet og riflesving. </p><p>Videre har vi testskutt siktene og vurdert klikkjustering, samt sjekka at de oppfører seg «riktig» når vi skrur oss rundt i en firkant (ti knepp til høyre, ti knepp opp, ti knepp til venstre og ti knepp ned igjen til utgangspunktet). Her ser vi nok at de aller billigeste siktene ikke oppfører seg like stabilt som dyrere sikter. Stort sett er det innafor akseptable rammer så lenge du ikke aktivt bruker klikkjusteringa til skudd på lange hold eller skifter ammunisjon ofte.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-rimelige-drivjaktsikter-4/8119692-1-nor-NO/test-av-rimelige-drivjaktsikter-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-rimelige-drivjaktsikter-4" title="Praktisk: Hawke og Falke leveres med integrerte deksler. Det kan være kjekt hvis du går som hundefører i tett og våt vegetasjon." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Praktisk: Hawke og Falke leveres med integrerte deksler. Det kan være kjekt hvis du går som hundefører i tett og våt vegetasjon.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Mye for pengene</h3><p>Så vår skepsis til tross: Vi er imponert over hva mange av siktene i denne testen presterer. Særlig imponerer testvinner <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/test-av-nikko-octa-1-8x24-ret-4-dot-hi-kikkertsikte" target="_blank">Nikko Octa</a>, som byr på hele 8x-zoom. Dette klarer de uten at det oppleves å gi vesentlig tunnelsyn eller forvregning i kantene.</p><p>Men flere av siktene er verdt å merke seg, enten du er på utkikk etter en lettvekter som <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/test-av-leupold-vx-5-hd-kikkertsikte" target="_blank">Leupold</a> eller vil ha mest for pengene med <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/test-av-breitler-ultima-1-6x24-ir-kikkertsikte" target="_blank">Breitler</a>. Merk likevel at terningene er gitt ut fra denne sammenligningstesten og prisene, slik at det ikke er overførbart til <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/stor-test-av-dyrere-kikkertsikter-til-boersa" target="_self">testen av dyrere kikkertsikter</a>.</p>

Riflekikkerter med 1-6x forstørrelse er mer anvendelige enn du tror, og duger på det meste av aktuelle skyteavstander. Med et smekkert sikte slanker du dessuten børseriggen med et par hundre gram. I denne testen har vi testet en rekke drivjaktsikter under 10.000 kroner.

Stor test av rimelige kikkertsikter til børsa

<p>I disse dager, med størsteparten av jaktsesongen ugjenkallelig ved veis ende, er det mange jegere som begynner å tromme utålmodig på kolbekammen. Drivjakt i Polen er blant det som frister, noe som forutsetter en litt annen riflerigg enn til elgjakta her heime: Til raske skudd på korte hold trenger du et sikte med lav forstørrelse, slik at du kan skyte med begge øynene åpne. Samtidig kan det oppstå situasjoner der hjortevilt stiller seg opp på lengre hold, slik at du ønsker noe mer presist enn et rødpunkt-sikte.</p><p>Men når sant skal sies, er det ikke bare til drivjakt utaskjærs at et lettere sikte med lav forstørrelse kommer godt med: For hvor ofte under årets jakt skjøt du egentlig med zoomen stilt inn på mer enn 6x? Med mindre du primært driver med utstrakt bøjakt eller presisjonsskyting i åpne områder, er det gjerne i forstørrelses-området 4-6x at kikkerten vil stå under jakt. </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Vekt eller forstørrelse?</h3><p>Jakter du i tillegg allsidig, med noe postering eller smyg i tett skog og trange passasjer, eller om du går som hundefører og brått kan få losen rett i fanget, er det vel verdt å se på et kikkertsikte med forstørrelse 1-6x. Ikke bare vil det dekke det meste av jaktsituasjonene på akseptable skuddhold her til lands. Du vil også kunne oppnå en lettere riflerigg.</p><p>Du bør likevel tenke grundig gjennom behovet ditt og hensikten med ombygginga, før du utvider kikkertpaletten: Er det utelukkende gramvekt som står på fokuslista, vil ikke alle kikkertene i denne testen være like godt egna. Kanskje vil du da finne noe som er bedre egnet i en av våre andre <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter" target="_blank">kikkertsiktetester</a>. <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/test-av-blaser-infinity-1-7x28-ic-kikkertsikte" target="_blank">Blaser 1–7x</a> og <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/test-av-zeiss-v8-victory-1-8x30-kikkertsikte" target="_blank">Zeiss Victory V8</a> kan riktignok by på mer forstørrelse enn de nevnte 6x, men begge er ganske røslige kladder med ca 650 gram oppe på riflepipa. Og har du ikke behov for 1x-forstørrelse under din jakt, kan et sikte på 2,5-10x med større lysåpning gi mer skumringsmuligheter for penga.</p><p>På den andre siden – går du for de lettere variantene i testen, havner du fort ned på halvkiloet. Har du investert i ei lett rifle, kan du spare ytterligere gram ved å sette på en smekker kikkert. Enten du smyger i bratte hjortelier eller går milevis som hundefører i elgskogen, vil du merke solid forskjell på fem kilo muskedunder eller en rigg som hårfint tangerer tre kilo komplett.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-drivjaktsikter-2/8117957-1-nor-NO/test-av-drivjaktsikter-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-drivjaktsikter-2" title="Avslørende: Ved å teste riflekikkertene på justerbare KKC-stokker, fikk vi et godt og nøytralt sammenligningsgrunnlag." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Avslørende: Ved å teste riflekikkertene på justerbare KKC-stokker, fikk vi et godt og nøytralt sammenligningsgrunnlag.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Øyekontakt ved første blikk</h3><p>Et 1-6x-sikte er et allsidig utgangspunkt. Men hvis du skal utnytte 1x-forstørrelsa optimalt for raske skudd, er det viktig at kikkerten faller lett i øyet. Et sikte som krever uglenakke, fratar deg viktige sekunder. Øyekontakt, eller ease of view som det kalles på svorsk, er følgelig enda viktigere her enn på andre sikter. Dette skjer dog i en kombinasjon med riflestokken din: Har du en stokk som ikke passer deg, kan sjøl ikke det beste siktet avhjelpe dette. </p><p>Eksemplet illustrert: Jeg prøvde et par av siktene på en drilling. Den er tilpassa skyting med åpne sikter, og har følgelig en kolbe der du ligger klin nede på skinna. Ettersom testsiktene har 30 mm tubediameter og øyet skal sentreres mot okularet, er det allerede her nødvendig å forhøye kolben minst 15 mm. I tillegg kommer montasjen som gjerne bygger 10-12 mm. Da kreves det en kobleforhøyer eller justerbar stokk på børsa.</p><blockquote><p>«Testing med godt tilpassa riflestokk framprovoserte noen aha-opplevelser som vi ellers neppe ville ha merka, nettopp med omsyn til hvor lett de ulike kikkertene oppnår «blikkontakt» mot målet.»</p></blockquote><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Aha-opplevelse med KKC</h3><p>Vi ville gi siktene et nøytralt og optimalt utgangspunkt, der ulike testrifler og montasjer ikke skulle påvirke resultatet. Vi allierte oss derfor med skjefteprodusenten KKC og fikk tilsendt noen «blanks» (riflestokk-emner). Kjetil Kverndokk var tidlig ute med å produsere riflestokker som enkelt justeres i høyde og lengde. Dermed kan du bygge om rifla til å passe forskjellige jaktformer: Et lett sikte på lav montasje og en liten demper for skogsjakta, eller en tyngre rigg med større lysåpning og tofot for bøjakta.</p><p>På KKC-stokkene satte vi weaver-skinner og ditto hurtigmontasjer på siktene. Dermed kunne vi raskt sjonglere og sammenligne siktene underveis. Testing med godt tilpassa riflestokk framprovoserte noen aha-opplevelser som vi ellers neppe ville ha merka, nettopp med omsyn til hvor lett de ulike kikkertene er i stand til å oppnå «blikkontakt» mot målet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-drivjaktsikter-3/8117961-1-nor-NO/test-av-drivjaktsikter-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-drivjaktsikter-3" title="Tilpasning: God kinnkontakt og riktig kolbehøyde er svært viktig på drivjaktsikter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tilpasning: God kinnkontakt og riktig kolbehøyde er svært viktig på drivjaktsikter.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Dorull og fiskeøyne</h3><p>Vi har rangert alle siktene etter øyekontakt/ease of view både på minimum og maksimum forstørrelse. Videre har vi sammenligna synsfelt på ulike forstørrelser, testskutt og vurdert klikkjustering, samt målt og veid. Dorulleffekt (at kikkert-veggene stjeler mye av siktebildet), kantskarphet og fortegning (at siktet gir en såkalt fisheye-effekt, der rette linjer blir bøyd ut mot kantene) er også vurdert.</p><p>I denne testen har vi sett på sikter over 10.000 kroner. Det generelle inntrykket er at du får det du betaler for, men med noen små avvik og unntak. Vi har i en separat test også sett på <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/stor-test-av-rimelige-kikkertsikter-til-boersa" target="_blank">rimeligere kikkertsikter til børsa.</a> Alle våre tester er gjort av erfarende testere som vet hva de skal se etter enten de tester <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter" target="_blank">kikkertsikter</a> eller annet <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr" target="_blank">jaktutstyr</a> og <a href="https://www.jeger.no/jaktvaapen" target="_blank">jaktvåpen</a>. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-drivjaktsikter-4/8117965-1-nor-NO/test-av-drivjaktsikter-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-drivjaktsikter-4" title="Kvalitet koster: Med en totalpris på nær 200.000 kr, må du sjøl avgjøre hvor grensa går, men du får bedre kikkert jo mer du betaler." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kvalitet koster: Med en totalpris på nær 200.000 kr, må du sjøl avgjøre hvor grensa går, men du får bedre kikkert jo mer du betaler.</div>            
    
    
    
</div>

Vil du lette børsebøra eller ha et sikte som egner seg for raske skudd på korte hold? Jeger.no har tatt et dypdykk etter kikkertsikter med forstørrelse i området 1-6x, og testet en rekke drivjaktsikter mellom 13.000 og 30.000 kroner. Vi har også en separert test for kikkertsikter under 10.000 kroner.

Stor test av dyrere kikkertsikter til børsa

Utviklingen av retikler for kikkertsikter har det siste tiåret skutt ny fart. Hva som er best, avhenger av din egen smak – men også ditt bruksområde.

Retikler til kikkertsikter

<p>Har du ønsket deg noe mindre og lettere enn den gamle 8x42-kikkerten etter å ha trasket lange dager i reinsfjellet med tungt glass dinglende rundt nakken? For å vurdere alternativer, har du kanskje tittet gjennom kompisens gamle lommekikkert, men raskt lagt bort ideen?</p><p>Et godt og riktig valg var å droppe den nedgraderingen, ville vi sagt for noen år siden. De små, dobbelthengslede tassene med billig glass, dårlige coatinger og minimal utgangspupill var generelt ikke bra nok. Selv langt dyrere modeller fra toppprodusentene led under vanskelig øyeplassering og svak opplevd lysstyrke.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-lommekikkert-2/8103265-1-nor-NO/test-av-lommekikkert-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-lommekikkert-2" title="DOBBEL VERSUS ENKEL HENGSEL: Med to hengsler blir kikkerten mer kompakt når den er sammenslått. Til venstre Kite Collibri og til høyre Minox BF." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DOBBEL VERSUS ENKEL HENGSEL: Med to hengsler blir kikkerten mer kompakt når den er sammenslått. Til venstre Kite Collibri og til høyre Minox BF.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Litt større, men mye bedre</h3><p>Slik er det ikke lenger – og det har sine klare årsaker: Først og fremst er det ren matematikk: De fleste produsentene har introdusert 25 millimeters lysåpning i stedet for det tidligere utbredte 20 mm.</p><p>Resultatet av dette er en markant økning av utgangspupillen. En 8x20-kikkert har 2,5 millimeters utgangspupill, mens en 8x25 har drøyt 3,1. Omregnet i flatemål utgjør dette en økning på 56 prosent. Det er til sammenligning nesten samme trinnvise endring som du får mellom de andre «normalstørrelsene» i kikkerter, fra 32 mm til 42 mm (72%), og fra 42 mm til 56 mm (78%).</p><p>Det er betydelig – og kikkertene føles generelt mye bedre enn før. Men de dyreste modellene har faktisk blitt enda bedre enn det tallene skulle tilsi. Mer om det snart.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-lommekikkert-3/8103273-1-nor-NO/test-av-lommekikkert-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-lommekikkert-3" title="ASYMMETRISK: Zeiss Victory Pocket har fokushjulet plassert mot venstre. Da blir avstanden til pekefingeren passe, og volumet sammenslått litt mer kompakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ASYMMETRISK: Zeiss Victory Pocket har fokushjulet plassert mot venstre. Da blir avstanden til pekefingeren passe, og volumet sammenslått litt mer kompakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Fortsatt lommevennlig</h3><p>Vekt og volum da? Fortsatt glir de fleste av dem fint ned i lommen på en jaktjakke. Vekten på rundt 300 gram merker du knapt. Skjønt når det gjelder størrelse, så er det likevel en del forskjeller. Hovedgrunnen til dette er hvordan de er hengslet:</p><p>Tradisjonelt har lommekikkerter hatt dobbel hengsling. Da kan man folde dem så godt sammen at kikkertrørene ligger helt inntil hverandre. Med kun en enkelt hengsel midt på, blir det ikke like kompakt. Dog har <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-zeiss-victory-pocket-8x25-lommekikkert" target="_self">Zeiss</a> med sin <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-zeiss-victory-pocket-8x25" target="_blank">Victory Pocket</a> løst dette på en ganske snedig måte: Hengslingen er plassert asymmetrisk ut til venstre. Resultatet er mer kompakt sammenslått enn de midthengslede, men fortsatt ikke fullt så kompakt som de med dobbel hengsling. Fordelen er likevel en mer høvelig avstand for høyre pekefinger for å nå fram til fokusskruen.</p><blockquote><p>«Til gjengjeld er de så gode at du kanskje kan spare deg for en større og enda dyrere kikkert – samt å få gleden over å ha en kikkert som du faktisk har med deg overalt.»</p></blockquote><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Viktige forskjeller</h3><p>Brukerkomforten og de optiske prestasjonene varierer mye blant de testede kikkertene. Her har linsekonstruksjon og glasskvalitet helt klart mye å si. Umiddelbart merker vi forskjell på hvor lett det er å finne hele bildet uten at svarte kanter forstyrrer. Videre ser vi hvor klart og godt bilde de ulike kikkertene gir ved varierte lysforhold. Hvor lenge man kan se i kikkerten av gangen uten å bli sliten, er en tredje vesentlig forskjell.</p><p>Når det gjelder fysisk fremtoning har de fleste god gummiarmering og gir solide inntrykk. For billigmodellene har det nok skjedd mer her enn med kvaliteten på glass- og coating. Vi tror det er fordi det er billigere å øke robustheten enn å øke den optiske kvaliteten.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-lommekikkert-4/8103277-1-nor-NO/test-av-lommekikkert-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-lommekikkert-4" title="FOKUSERING: Ingen tvil om hvilken av disse som er lettest å betjene med hansker. Til venstre Meopta Meosport og til høyre Swarovski CL Pocket." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOKUSERING: Ingen tvil om hvilken av disse som er lettest å betjene med hansker. Til venstre Meopta Meosport og til høyre Swarovski CL Pocket.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Erstatter større kikkert</h3><p>Under kikkertvalg bør både din alder, ditt behov og ditt bruk spille inn: Jo eldre du blir, jo mindre klarer øyet ditt rent teoretisk å utnytte av kikkertens optiske kapasitet. Det henger igjen sammen med behovet; om du jakter under forhold som gjør at du bør vektlegge skumringsegenskaper eller mest mulig mobilitet. Og til slutt er det forskjell på å bruke kikkerten aktivt under jakt til å oppdage dyr, versus det å bare ta den frem en gang iblant for å se hvor langt driverne har kommet i drevet.</p><p>Om du er ute etter en god kikkertopplevelse, gjelder som vanlig at de dyreste er de beste. Å svi av syv laken for en lommekikkert kan føles mye. Til gjengjeld er de så gode at du kanskje kan spare deg for en større og enda dyrere kikkert – samt å få gleden over å ha en kikkert som du faktisk har med deg overalt. </p><p>Det er likevel ikke sikkert at kikkertene i denne testen er godt egnet til deg og ditt bruk. Da kan du sjekke ut noen av våre andre <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter" target="_blank">kikkerttester</a>. Vi har blant annet testet <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-pulsar-accolade-xp50-lrf-termisk-kikkert" target="_blank">Pulsars termiske kikkert</a>, <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-vortex-fury-hd-5000-10x42-kikkert-med-avstandsmaaler" target="_blank">Vortexs kikkert med avstandsmåler</a> og <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter/test-av-hunter-ed-8x42-pc-wp-kikkert" target="_blank">kikkerten Hunter ED</a>. </p>

Har du ønsket deg en mindre og lettere kikkert, men har opplevd at lommekikkerten ikke holder mål? Vi har testet en rekke nye lommekikkerter på 300 gram, og de er mye bedre enn før. Med en 25 millimeter lysåpning og en ny linsekonstruksjon kan de små håndkikkertene nå konkurrere med de store.

Stor test av lommekikkerter 

<p>Jo, jeg har faktisk latt meg overraske over den kompakte «rakettovnen» som foldes sammen omtrent til nettbrett-størrelse. Den består av i alt åtte hengslete stålplater som reises opp til to firkant-rør, og hektes sammen til en litt skrå «L» – montert på 30 sekunder.</p><p>Ca 1 cm over bunnen i den skrå «foten» på L’en er det ei askerist som sikrer trekken fri flyt fram til bålet. Over rista dytter du inn kvist, kongler og småved. Stolpen på L’en blir en skorstein som gir god trekk, reinere og raskere forbrenning, samt mindre røyk. Og som det brenner! Ved første oppfyring tenkte jeg at dette bare ville smågløde, men neida, her slukes unna småkvister og kongler, bare det er smått nok.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-virestove-1/8102838-1-nor-NO/test-av-virestove-1-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Test-av-Virestove-1" title="Høy og mørk: Det blir sot av å fyre med kvist og kongler, men Virestove gir god varme og brenner lydløst, så du slipper lyden av en jetmotor." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Høy og mørk: Det blir sot av å fyre med kvist og kongler, men Virestove gir god varme og brenner lydløst, så du slipper lyden av en jetmotor.</div>            
    
    
    
</div><blockquote><p>«Med et 20 cm langt panelbord finklyvd fikk vi kokt 1 l vann, med andre ord tre kaffekok på oterfjøla hvis fiskelykka går i dass.»</p></blockquote><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Fire kaffekok på oterfjøla</h3><p>Ovnen står stødig takket være de to beina som vippes ut på skrå. Brennflata på toppen er ca 9 x 9 cm og to små plater som monteres i kryss utvider støtten til 16 x 16 cm, tilstrekkelig for de fleste turkjeler.</p><p>Bålvarme er følsom for vind, som alle andre varmekilder til turbruk: I frisk vind tok det ca 15 min. å koke 1 l vann på en kvart brødpose fylt med furukongler. Samme forsøk i vindstille gikk på 11 min. Det er et stykke unna gassbrennere som gjør jobben på 4-5 min. Men det er besnærende å slippe bære med seg gass hvis du camper på steder med småkvist. Og skal du bare en svipptur oppom steinura i snaufjellet, er det ikke rare greiene du trenger ta med for å få kokt turkaffen: Med et 20 cm langt panelbord finklyvd, kokte vi 1 l vann. Med andre ord tre kaffekok på oterfjøla hvis fiskelykka går i dass.</p><p>Fordelen med bål vs. primus og propan, er at du slipper støyen fra kokeapparatet. Isteden får du en hyggelig varme som med god samvittighet kan holdes igang, uten at det blir tomt i parafinflaska eller oljebrønnen. Trolig fungerer Virestove fint også i lavvo, fordi konstruksjonen gir mer trekk og løfter røyken opp fra bakken. Ulempen er at bål soter, slik at du enten bør ha en dedikert svartkjele (med transportpose) eller belage deg på grundig vasking.</p><p>Jeg har likevel to forbedringstips: Det ene er den knøttlille mutteren for å låse de to firkantrørene sammen; den er dømt til å forsvinne i lyngen. Det andre er lokket til fyringskammeret, som har en ørliten flapp i bunnen som du bruker når brennkammeret skal åpnes. Den burde stått på sida for enklere betjening, særlig når luka står åpen. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/test-av-virestove-3/8102842-1-nor-NO/test-av-virestove-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Test-av-Virestove-3" title="Kjekk i sekk: Flatpakka er Virestove litt større enn et nettbrett, men vekta er noe høy." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kjekk i sekk: Flatpakka er Virestove litt større enn et nettbrett, men vekta er noe høy.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Virestove</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Produkt:</strong> Sammenleggbar turbrenner som fyres på småkvist/ kongler</p>
<p><strong>Materiale:</strong> Stål</p>
<p><strong>Mål sammenlagt:</strong> 32 x 22 x 1,5 cm</p>
<p><strong>Brennflate:</strong> 16 x 16 cm</p>
<p><strong>Vekt:</strong> 1,35 kg</p>
<p><strong>Veil. pris:</strong> 1.500</p>
<p><strong>Leverandør:</strong> Wee.no, <a href="http://www.wee.no" target="_self">www.wee.no</a></p>
<p><strong>Pluss:</strong> Kompakt, enkel i bruk, krever lite kvist</p>
<p><strong>Minus:</strong> Litt høy vekt</p>
</div>
</div></factboxwrap><p><em>Er du ute etter en lettere brenner til å koke kaffen på tur? Da kan vi anbefale å sjekke ut vår <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kokeutstyr/test-av-ultralight-turbrenner-msr-pocketrocket-deluxe-stove" target="_blank">test av MSRs ultralette turbrenner</a> eller noen av våre andre <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kokeutstyr" target="_blank">kokeutstyrstester</a>. </em></p>

Av og til dukker det opp overraskende produktnyheter fra nye kanter: Haugesund-bedrifta Wee har kommet med en vedfyrt turbrenner. Ovnen er kompakt, enkel i bruk og krever lite kvist. 

Test av vedfyrt turbrenner fra Wee

<p>Det er sagt at den beste kniven er den du har med deg. Det kan jeg skrive under på: For noen år siden måtte jeg vomme ut en rein – og kniven viste seg brått å ligge igjen i bilen noen kilometer unna. Det gikk på et vis, men jeg har ennå ikke vært borti en kniv som har fungert like dårlig som boksåpneren og glasskåret jeg fant...</p><p>En kniv som ikke passer til det du har tenkt å bruke den til, er det ikke godt å jobbe med. I tillegg kan det være skummelt: Et lite kutt i fingeren er som regel ikke noen «big deal», men om sener eller i verste fall en pulsåre kappes, kan det være farlig.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerverktoey-kniv-2/8141375-1-nor-NO/jegerverktoey-kniv-2-crop980.jpg" width="980" height="667"  style="border: 0px;" alt="Jegerverktøy-Kniv-2" title="Fire vante og en uvanlig: Et utvalg kniver som alle med unntak av den til høyre gjenspeiler norsk knivtradisjon, der kniver skal kunne brukes til det meste." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fire vante og en uvanlig: Et utvalg kniver som alle med unntak av den til høyre gjenspeiler norsk knivtradisjon, der kniver skal kunne brukes til det meste.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Enten eller?</h3><p>Min far var ivrig jeger, fisker og friluftsmann gjennom et langt liv, og gikk bestandig med kniv. Han sverget til en bitteliten Helle Nying som universalverktøy. Til og med brødskiver skar han med den. Han mente at den fungerte supert til alt, så lenge man holdt den skikkelig skarp. Han hadde tre-fire slike kniver.</p><p>En annen av mine jaktmentorer sverget derimot til samekniv. Den brukte han til alt fra å skjære skråtobakk og rense fisk, til å vomme ut hare og hogge ved til kaffebålet. Han holdt den lynskarp inne ved skaftet og på buken mot spissen. Midtdelen av bladet hadde en brattere egg som tålte at den ble brukt til å hogge med.</p><p>Begge disse karene hadde lang erfaring fra utallige turer, og knivene ble mye brukt året rundt. Større ytterpunkter enn «musegjelleren» til fattern og en diger samekniv, er det ikke mulig å finne – så lenge vi snakker normale kniver for jegeren og villmarkingen. Og det påviser et viktig punkt når det gjelder kniv, nemlig smak og behag.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerverktoey-kniv-3/8141379-1-nor-NO/jegerverktoey-kniv-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerverktøy-Kniv-3" title="Musegjeller og reinsgjeller: Valg av kniv avgjøres mye av smak og behag. Helle Nying er en 30-40 år gammel traver som var min fars favorittkniv til alt mulig året rundt, mens andre sverget til samekniven." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Musegjeller og reinsgjeller: Valg av kniv avgjøres mye av smak og behag. Helle Nying er en 30-40 år gammel traver som var min fars favorittkniv til alt mulig året rundt, mens andre sverget til samekniven.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Historiens første «multitool»</h3><p>Kniven var menneskets første «altmulig-verktøy». Med kniven kunne vi skjære, kutte, avlive bytte, spise og ikke minst forsvare eller angripe. Det ble et verktøy som livet ble avhengig av. Derfor er kniven kanskje det verktøyet vi omgir oss med som har størst variasjon i bruksområder og utseende: Formen på kniver rundt om i verden varierer enormt avhengig av hva de brukes til og kulturen de er utviklet i. </p><p>I Skandinavia bærer formen preg av at den samme kniven er et verktøy med mange formål. Vår brukskniv har en form som har vært tilnærmet uforandret siden vikingtiden. En typisk allroundkniv vil i utgangspunktet ligne den skandinaviske kniven:</p><p>En kniv med rund buk som er god å flå med, er mindre egnet til rensing av fisk og fint trearbeid. Gjøres den spissere for å tilfredsstille fiskeren, får jegeren en kniv som er dårlig til flåing. Et lengre blad gjør den bedre til å hogge bålved, men svært dårlig egnet til finspikking.</p><p>Den norske tollekniven forteller at vi har vært bønder, fiskere, jegere og altmuligmenn samtidig. En kniv med typisk nordisk form og utseende er tollekniven eller Morakniven. Denne kniven er ingen ekspert på noe område, men er et kompromiss som kan brukes til alt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerverktoey-kniv-4/8141383-1-nor-NO/jegerverktoey-kniv-4-crop980.jpg" width="980" height="1153"  style="border: 0px;" alt="Jegerverktøy-Kniv-4" title="Slipper kaste hansken: En god altmulig-kniv bør også kunne brukes med hansker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Slipper kaste hansken: En god altmulig-kniv bør også kunne brukes med hansker.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Ulike bladformer</h3><p>Det finnes et eget uttrykk for eggen de fleste skandinaviske kniver leveres med, nemlig «Scandinavian grind», skandinavisk sliping eller V-egg. Denne eggen er utviklet fordi vi tradisjonelt sett bruker kniven mye til spikking og trearbeid. En V-egg vil se ut som – nettopp – en V, i motsetning til en konkav eller konveks egg (se faktaboks over).</p><p>De fleste kniver vil ende opp med konveks egg på sikt, da vi ikke klarer å holde samme vinkel under arbeidet med bryne eller slipestein. Dette er ikke noe problem i utgangspunktet, men en konveks egg vil miste gode egenskaper for bearbeiding av tre hvis den blir for konveks. Hvis du begynner å slite med å få den skikkelig skarp selv, kan det være smart å få den satt opp igjen skikkelig hos en profesjonell.</p><p>Ulike bruksområder krever ulike bladformer. En allroundkniv må favne flest mulig av disse bruksområdene. Det tilsier en relativ rett bladform, eventuelt kombinert med svakt drop point mot spissen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerverktoey-kniv-5/8141387-1-nor-NO/jegerverktoey-kniv-5-crop980.jpg" width="980" height="767"  style="border: 0px;" alt="Jegerverktøy-Kniv-5" title="Allsidig vs spesialist: Fällkniven S1 øverst har en bladform som passer til allround-bruk foran den mer utpregete jaktkniven nederst. Legg merke til den store buken på jaktkniven. Med bukåpneren i tillegg blir den upraktisk til spikking og filetering." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Allsidig vs spesialist: Fällkniven S1 øverst har en bladform som passer til allround-bruk foran den mer utpregete jaktkniven nederst. Legg merke til den store buken på jaktkniven. Med bukåpneren i tillegg blir den upraktisk til spikking og filetering.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Stål er ikke stål</h3><p>Det er ikke så enkelt som at stålet i bladet dreier seg om rustfritt versus ikke rustfritt, eller hardt versus mykt. At stål er rustfritt, vil si at det legeres med krom i varierende mengde. I tillegg kan andre stoffer blandes inn avhengig av hvilke egenskaper man ønsker. Rustfri er ellers noe upresist: En rustfri kniv vil også bli angrepet av korrosjon hvis den utsettes for salt lenge nok.</p><p>Styrke og hardhet i bladet henger sammen med karboninnhold: Jo høyere innhold, jo hardere stål. Men et hardt knivblad vil ofte være sprøere og knekker lettere eller mister biter av eggen. Et hardt blad må derfor ha en viss seighet i tillegg. En myk egg blir på sin side fortere sløv enn en hard egg. Ha også i bakhodet at kniver med hardt stål setter mer krav til skjerpeutstyret og sliping for at resultatet skal bli vellykket.</p><p>At bladet ruster, eggen fort blir sløv eller at bladet er så sprøtt at eggen til slutt ser ut som et sagblag, er ulike tegn på dårlig stål. For de fleste vil en rustfri/ -motstandig kniv med passe hardt stål være et godt kompromiss. De fleste nordiske knivprodusenter møter disse kravene.</p><blockquote><p>«Et ordtak sier at jo mindre kniv, jo større jeger. Det er mye sant i det. Det kan være fristende med en diger og tøff Rambo-kniv. Men slike kniver blir etter hvert vel heftige å drasse rundt på.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerverktoey-kniv-6/8141391-1-nor-NO/jegerverktoey-kniv-6-crop980.jpg" width="980" height="646"  style="border: 0px;" alt="Jegerverktøy-Kniv-6" title="Nyttig nyvinning: En dangler er et nyttig tilbehør til altmuligkniven. Den ekstra hempa gjør at du raskt kan ta vekk kniven eller flytte den til hoftebeltet på sekken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Nyttig nyvinning: En dangler er et nyttig tilbehør til altmuligkniven. Den ekstra hempa gjør at du raskt kan ta vekk kniven eller flytte den til hoftebeltet på sekken.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Skaftet – ikke bare et håndtak</h3><p>Den tradisjonelle tollekniven eller Mora-kniven med rødt treskaft er farlig hvis kniven brukes feil. Mange har skåret seg stygt når en slik kniv hogges fast i en trelegg og fingrene glir frem på bladet. Kniven skal ligge godt i hånda, og ikke glippe hvis neven og kniven er innsauset i blod eller fiskeslim. Men så har vi jo ulike håndstørrelser og -former. Med andre ord er det ikke sikkert at yndlingskniven til kompisen din med pailabber som bordtennisracketer, passer dine slanke kontoristfingre.</p><p>Skaftet bør ha en fingersikring slik at fingrene ikke glir fram på bladet. Videre skal skaftet gi balanse i kniven slik at den oppleves som stabil å jobbe med. Knivskaft produseres i mange ulike materialer, selv om tre fortsatt dominerer her hjemme. Hva man foretrekker, er en smakssak.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerverktoey-kniv-7/8141395-1-nor-NO/jegerverktoey-kniv-7-crop980.jpg" width="980" height="1489"  style="border: 0px;" alt="Jegerverktøy-Kniv-7" title="Viktig detalj: En skikkelig kniv må ha en skikkelig slire der den sitter trygt uten fare for å falle ut under aktivitet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktig detalj: En skikkelig kniv må ha en skikkelig slire der den sitter trygt uten fare for å falle ut under aktivitet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Slire</h3><p>En god allroundkniv skal ha en slire som holder kniven sikkert på plass når man er i aktivitet. Historisk sett har dette vært en slire der kniven sitter såpass dypt at slirekanten dekker minst halve skaftet. En del knivprodusenter har også løsninger med hemper eller slisser med trykknapper som holder kniven på plass. Dette er en løsning jeg ikke er spesielt begeistret for: Min erfaring er at man fort mister kniven når hempen går opp eller glemmer å lukke den.</p><p>Det finnes gode slirer i bein, plast eller annet kunststoff. Så lenge den holder kniven godt og sikkert på plass, blir det en smakssak hva du foretrekker. Jeg må imidlertid innrømme at jeg foretrekker en slire i skikkelig lær, men vær oppmerksom på at en jaktkniv som tilbringer høsten i ei fuktig lærslire, bør vaskes FØR slakting.</p><p>I tillegg til å oppbevare kniven slik at du ikke minster den, har sliren også to andre oppgaver. Den skal beskytte eggen, og den skal beskytte deg fra å skjære deg eller stikke deg på kniven når den ikke er i bruk.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerverktoey-kniv-8/8141399-1-nor-NO/jegerverktoey-kniv-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerverktøy-Kniv-8" title="Allsidig: En kniv med forholdsvis liten buk er et eksempel på en kniv som ikke er en ekspert til flåing, men som fungerer bedre til det meste annet man har kniv for." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Allsidig: En kniv med forholdsvis liten buk er et eksempel på en kniv som ikke er en ekspert til flåing, men som fungerer bedre til det meste annet man har kniv for.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Hvilken kniv skal jeg velge?</h3><p>Et ordtak sier at jo mindre kniv, jo større jeger. Det er mye sant i det. Det kan være fristende med en diger og tøff Rambo-kniv. Men slike kniver blir etter hvert vel heftige å drasse rundt på. I likhet med børse og fiskestang, har vekten mye å si når du skal bære den over lengre tid. </p><p>I tillegg til personlig smak, er det visse momenter som bør ligge til grunn for en god allround-kniv. Først og fremst skal den fungere greit til det meste man bruker en kniv til: Du skal kunne flå med den, rense fisk, spikke ved, skjære brød og pølse, og kutte tau. Videre bør du tenke over hva DU bruker kniven mest til: Blir det mye jakt og lite fiske, kan du velge en kniv med større buk som gjør den bedre egnet til flåing.</p><p>Den mest brukte kniven blant norske jegere er en variant av tollekniven. Den har et rett blad på 10-12 cm med rett V-egg, mellomstor buk, og mellomspiss avslutning i front. Eggen stopper litt i forkant av avslutningen mot skaftet, slik at det er lett å komme til hele eggen med bryne. Skaftet fyller hånden godt, og er gjerne noe høyere enn bredt. Sliren er dyp og trenger ikke knapper for å holde kniven på plass.</p><p>Oppsummert er dette egentlig altmulig-kniven du trenger: Bladet har en funksjonell form som passer ditt bruksområde, stålkvaliteten i bladet holder eggen skarp lengst mulig, og grepet er sikkert og behagelig i bruk. Men det innebærer noen kompromisser, for denne kniven er ikke superbra til noe – men brukbar til alt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerverktoey-kniv-9/8141403-1-nor-NO/jegerverktoey-kniv-9-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Jegerverktøy-Kniv-9" title="Krevende stål: Fällkniven har en stålkvalitet som gjør dette til særs gode kniver. Men de er ikke de letteste å sette opp når de blir sløve." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Krevende stål: Fällkniven har en stålkvalitet som gjør dette til særs gode kniver. Men de er ikke de letteste å sette opp når de blir sløve.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Skarpe ord</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Tollekniv:</strong> Av norrønt «talguknifr». Talga betyr å telgje/ telje. Med andre ord en telgje- eller spikkekniv.</p>
<p><strong>Drop point:</strong> Fremre del på ryggen (oversiden av knivbladet) faller ned mot spissen, i motsetning til et rett blad der ryggen er rett hele veien fra skaft til spiss (se ill. til høyre).</p>
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bladform-1/8141363-1-nor-NO/bladform-1-crop400.jpg" width="400" height="229"  style="border: 0px;" alt="bladform-1"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Scandinavian grind:</strong> Bladsnittet har en ren V-form. Slipingen på bladet er rett hele veien fra bunnen av bladets flate side og helt ned på eggen (ill. under t.v).</p>
<p><strong>Konveks egg:</strong> Tverrprofilen buer utover fra bladsiden til eggen (mer U-form, ill. t.h.). Oppstår etterhvert på V-egg når man ved kvessing ikke klarer å holde samme vinkel på brynet under sliping. Noen kniver leveres med en moderat konveks egg.</p>
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/konkav-konveks-2/8141367-1-nor-NO/konkav-konveks-2-crop400.jpg" width="400" height="456"  style="border: 0px;" alt="konkav-konveks-2"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Konkav egg (hullslipt):</strong> Motsatt av konveks egg. Eggprofilen buer innover i bladet. Også kalt «amerikansk egg». En moderat konkav egg vil typisk bli resultatet av langvarig, korrekt sliping med en liten, rund slipestein.</p>
<p><strong>Buk:</strong> Krummingen fremst på eggen mot spissen. En bratt krumming gir stor buk. Flåkniver (ill. nederst) har større buk enn filetkniver.</p>
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/liten_buk-stor_buk-3/8141371-1-nor-NO/liten_buk-stor_buk-3-crop400.jpg" width="400" height="283"  style="border: 0px;" alt="liten_buk-stor_buk-3"  />            
    
    
    
</div>
</div>
</div></factboxwrap><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerverktoey-kniv-10/8141407-1-nor-NO/jegerverktoey-kniv-10-crop980.jpg" width="980" height="567"  style="border: 0px;" alt="Jegerverktøy-Kniv-10" title="Viktig tradisjon: Altmuligkniven er til hverdag og til fest, men husk reglene for å bære kniv offentlig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktig tradisjon: Altmuligkniven er til hverdag og til fest, men husk reglene for å bære kniv offentlig.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Nyvinningen «Dangler»</h3>
<div class="factbox">
<p>En ting jeg har begynt å bruke de siste årene, er en «dangler». Jeg har forsøkt flere typer, men hittil er svenske Casström min favoritt: Det er en lærhempe som tres på beltet, og i den sitter en spesialutformet karabinkrok som sliren igjen henges i. </p>
<p>Fordelen med en dangler er at kniven blir hengende lavere, slik at den ikke kommer i konflikt med hoftebeltet på ryggsekken. Det er også gjort med et håndgrep å ta av kniven hvis man skal inn på butikk eller liknende. I tillegg er det enkelt å klipse kniven over på hoftebeltet hvis man trekker pulk/ snørerkjører med hund, og du kan klipse den rett i smedstolene hvis du ikke har belte på buksa. </p>
<p>En dangler gjør også at kniven henger ledigere. Slirespissen vil ikke gnage seg ned i låret hvis du setter deg på huk eller går i bratte motbakker. I tillegg til at dette er irriterende og ubehagelig, vil kniven stadig presses hardt ned i sliren, slik at sømmen kan ryke øverst på sliren.</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Nest etter bikkja og børsa, er kniven det viktigste verktøyet en jeger har. Er det mulig for en villmarking å finne altmuligkniven som duger til alt av spikking, sløying og slakting?

På jakt etter altmulig-kniven

Test kikkertsikter

Test lykter

Test jaktutstyr

Test truger

Test kikkerter

Test GPS

<p>JEGER guider deg i utvalget av kniver laget for jakt. </p>


Jaktutstyr