<p>Alle jegere bestreber seg på at viltet man skyter på, skal dø så raskt som mulig og helst forbli på skuddstedet. I praksis vil vi likevel oppleve at selv ved godt plasserte skudd, makter dyret å forflytte seg overraskende langt fra skuddplassen.</p><p>Fluktstrekningen påvirkes av en lang rekke faktorer; hvor skuddet treffer, hvor store og omfattende vevsskader prosjektilet lager, samt hvor skremt dyret var i skudd-øyeblikket – med andre ord hvor høyt det fysiologiske stressnivået hos dyret er. Et skremt dyr har høyere adrenalinproduksjon, og er dermed bedre rustet til å flykte enn et hjortevilt som føler seg trygt.</p><p>Adrenalin gjør ikke dyr usårlig. Et dyr med høyt adrenalininnhold i blodet blir like mye skadet ved samme treffsted som et med lite adrenalin, men det kan gå vesentlig lengre tid før det stuper. Det betyr ofte lengre fluktstrekning, større vansker med å finne igjen det påskutte dyret – og ikke minst større sjanser for at du får et slakt med betydelig dårligere kjøttkvalitet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-2/8135761-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-2-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-2" title="IKKE PANIKK: Veien til godt viltkjøtt begynner med å avgi så gode skudd som mulig, hvor viltet helst er lykkelig uvitende om jegeren. Men pass på: Feil skuddplassering når dyret står skrått kan gi ødeleggende spredning av tarmbakterier hvis prosjektilet passerer vomma på vei gjennom dyret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE PANIKK: Veien til godt viltkjøtt begynner med å avgi så gode skudd som mulig, hvor viltet helst er lykkelig uvitende om jegeren. Men pass på: Feil skuddplassering når dyret står skrått kan gi ødeleggende spredning av tarmbakterier hvis prosjektilet passerer vomma på vei gjennom dyret.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Kjøttets fiende</h3><p>Fysiologisk sett fører frykt til at adrenalin setter kroppen i alarmberedskap. Hjertefrekvensen øker, blodtrykket stiger og dermed også blodgjennomstrømningen i hele kroppen. Også karbohydratstoffskiftet øker. Dermed frigjøres mer blodsukker, samtidig som bevisstheten øker. Som regel er dyr i en slik tilstand i stand til å tåle større påkjenninger og fremstår dermed som mer «hardskutte» enn dyr som ikke har nødmodusen innkoblet.</p><p>Et dyr på flukt fra en truende fare, bruker mye av glukosen som er tilgjengelig i muskelmassen. Dermed synker pH-verdien mens melkesyre hoper seg opp i musklene.</p><p>Kvalitetsmessig vil kjøtt fra slike slakt være vanskeligere å mørne fordi mørningsprosessen er vanskeligere å få i gang. pH under 6,0 øker sjansen for seigt kjøtt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-3/8135765-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-3" title="OVERKILL: Kanskje litt i tøffeste laget, men det blir sjelden lange ettersøk på rådyr ved normale treff av et .308-prosjektil." /><div class='alternativeImgTextNormal'>OVERKILL: Kanskje litt i tøffeste laget, men det blir sjelden lange ettersøk på rådyr ved normale treff av et .308-prosjektil.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Indreballistikk</h3><p>Det beste utgangspunktet for mørt kjøtt er at dyret dør mest mulig «lykkelig uvitende» om hva som smalt. Smell og torden er ville dyr vant til når lynet slår. Men det er relativt sjelden at store dyr som en elg faller i smellen. Da skyldes det som regel treff i ryggraden.</p><p>De fleste hjorteviltjegere sikter på hjerte-/ lungeregionen. Ved treff stuper dyret etter en kombinasjon av blodtap med økende blodtrykksfall, fysiske ødeleggelser av nervesystemet og/ eller overbelastning av selve nervesystemet. Selv med et godt hjerteskudd kan enkelte dyr løpe flere hundre meter før døden inntreffer. Dette skyldes at det fremdeles er så mye oksygenrikt blod i omløp i kroppen at muskulaturen fremdeles får næring til å jobbe.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-4/8135769-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-4-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-4" title="FLOTTE SLAKT: Forutsetningen for kjøtt av god kvalitet er et velplassert skudd med et passe kaliber og prosjektil som gjør jobben uten unødige kjøttødeleggelser." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLOTTE SLAKT: Forutsetningen for kjøtt av god kvalitet er et velplassert skudd med et passe kaliber og prosjektil som gjør jobben uten unødige kjøttødeleggelser.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Inkapasitet og død</h3><p>I veterinærmedisinen skilles det mellom inkapasitet og død. Inkapasitet betyr at viltet ikke lenger er bevisst, at det ikke er i stand til å forflytte seg, og at det som regel glir inn i døden. Selv ved gode skudd som medfører dødelige skader og delvis inkapasitet, kan hjertet fortsette å slå i flere minutter. Dermed pumpes blod rundt i kroppen, noe som kan gjøre dyret i stand til å forflytte seg, selv om det nå kun er fluktinstinktet som styrer hjernen.</p><p>Øyeblikkelig inkapasitet inntreffer kun når ryggrad eller sentrale hjernedeler ødelegges. Midlertidig inkapasitet kan inntreffe ved treff i en ryggtagg, noe som ofte gir knall og fall-effekt. Ved slike dårlige treff kan dyret reise seg igjen og fortsette flukten. Det advares derfor på det sterkeste mot å forsøke andre treffpunkter enn hjerte-/ lungeregionen.</p><blockquote><p>«Det er ingen grunn til å bruke billig jaktammunisjon: Selv de mest aktive jegerne avgir sjelden mer enn 15-20 jaktskudd hver sesong. Da utgjør en eske kvalitetsammunisjon en ganske liten del av årets totale jaktbudsjett.»</p></blockquote><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Nakke- og hodeskudd</h3><p>Å bevisst skyte nakkeskudd, eventuelt i stikket rett forfra, medfører svært små treffområder og stor fare for skadeskyting. En annen ulempe med skudd rett forfra, er at kula i de fleste tilfeller fortsetter til vomma med alle mulige uønskede konsekvenser. En diagonal gjennomskyting av et rådyr (inn bogen på ene siden og ut låret på motsatt side) er noe man bare gjør en gang. </p><p>Hodeskudd, som en og annen «superjeger» forsøker på elgen for å ødelegge minst mulig kjøtt, er enda mer forkastelig. Det er kun snakk om tid før slike jegere får en alvorlig ettersøksutfordring. Etter mitt skjønn er hodeskudd brudd på Viltlovens paragraf 19 om at all jakt skal skje mest mulig humant. Det kan således i verste fall medføre et straffeansvar.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-5/8135773-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-5" title="GROVT SKYTS: Villsvina blir stadig flere i Norge. En velvoksen koloss på 150 kilo krever tunge prosjektil med evne til å holde sammen ved inntrengning før kula åpner seg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GROVT SKYTS: Villsvina blir stadig flere i Norge. En velvoksen koloss på 150 kilo krever tunge prosjektil med evne til å holde sammen ved inntrengning før kula åpner seg.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Ikke spar på kuler og krutt</h3><p>Det har neppe vært så mange riflekalibre å velge mellom som i dag. Mens magnumtrenden herjet jegerstanden for noen år siden, er det nå høyhastighetskalibre som mange sverger til. Selvfølgelig gir flattskytende kalibre og høyere anslagsenergi udiskutable fordeler, i alle fall ut fra de rent teoretiske tallene slike kalibre kan oppvise. Men jeg er ikke så sikker på om de aktuelle kalibrene har like store fordeler under praktisk jakt  på våre fire norske hjorteviltarter.</p><p>Etter god jegermoral ønsker vi primært å avlive viltet så effektivt som mulig. Det sekundære målet er minst mulig kjøttødeleggelser. I praksis medvirker nok også faktorer som rekyl, pris på ammunisjon, kulebane, samt utvalg og tilgjengelighet. </p><p>Billig treningsammunisjon er naturligvis et pluss når jegeren bruker dette til å trene seg på å avgi gode skudd under jakt. Men det er ingen grunn til å bruke billig jaktammunisjon: Selv de mest aktive jegerne avgir sjelden mer enn 15–20 jaktskudd hver sesong. Da utgjør en eske kvalitetsammunisjon en ganske liten del av årets totale jaktbudsjett. </p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Valgets kvaler</h3><p>Kraftig rekyl er ikke egnet til å fremme jegerens treffsikkerhet og selvtillit. Ikke minst unge og uerfarne jegere bør begynne lett og heller øke til grøvre kaliber hvis behovet melder seg.</p><p>Nesten uansett hvilket kaliber du ender opp med, er det eneste sikre at du aldri vil oppleve identiske kjøttødeleggelser ved to fellinger. Ingen jaktutøvelse er statisk og forutsigbar; til det er det for mange variable faktorer ved viltet i seg selv. Blant annet medvirker viltets alder, størrelse og kondisjon, og særlig faktorer som vinkel, skuddplassering og skyteavstand.</p><p>I mange tilfeller benyttes unødvendig store kalibre, ikke minst når det gjelder rådyr. Mange jegere bruker elgrifla i 30-06 eller .308 win, både fordi man er vant til denne rifla og at man ikke har et eget våpen til rådyrjakt. Jeg innrømmer glatt at dette også gjelder meg. Men fordelene med å benytte et gevær jeg har jaktet mye med, trumfer de grammene kjøtt jeg risikerer å miste ved slik «overkill».</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-6/8135777-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-6" title="Dyrt spart:Billig ammunisjon gir kostbare skudd. Til tross for to gode treff, gikk denne hjorten over en kilometer før den ble avlivet. Ikke spar penger på ammo!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dyrt spart:Billig ammunisjon gir kostbare skudd. Til tross for to gode treff, gikk denne hjorten over en kilometer før den ble avlivet. Ikke spar penger på ammo!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Skuddet som kvalitetsstempel</h3><p>På samme måte er det fristende å kommentere unødvendig grove kalibre på elg: En elg som treffes av et dårlig plassert skudd (i vomma), dør ikke noe særlig raskere av en .375 H &amp;H enn en 30-06. Det er for mange jegere som ikke behersker de helt grove kalibrene. Det krever betydelig mer trening å skyte godt med et Afrika-kaliber enn et normalkaliber.</p><p>Og så er det ikke smellen, men prosjektilet som til syvende og sist dreper. Fordi man stadig får mer kunnskap om kulas oppførsel både under luftferden og gjennom dyret, blir det fortløpende utviklet en rekke gode prosjektiler å velge imellom, ikke minst når det gjelder eksempelvis kaliber 6,5 x 55 og .308 Win.</p><p>Det er fremdeles tillatt å bruke bly i rifleammunisjon. Men det er utviklet gode alternativer på grunn av faren for blyforurensing i det felte viltet. Blant annet produserer RWS og Lapua fullgode ammunisjonstyper, men vær særlig oppmerksom på tilstrekkelig anslagsenergi i 6,5. </p><p>Uansett hva du ender opp med: Husk at jobben med å ivareta viltets fantastiske kjøttkvalitet, faktisk begynner med å avgi et velrettet og mest mulig dødelig skudd!</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Lett eller tungt kaliber?</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-fakta/8135781-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-fakta-crop400.jpg" width="400" height="533"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Den vanlige gjennomsnittsjeger skyter bedre med et lett kaliber. Det gir bedre tilgang på billig (trenings)ammunisjon, samt moderat kjøttødeleggelse. Her er andre moment som du bør overveie hvis det er fristende å kjøpe et tungt kaliber:</p>
<p>– Et tungt kaliber medfører mer rekyl og gjør det vanskeligere å treffe godt (kan reduseres betydelig med lyddemper). </p>
<p>– Tunge kalibre gir dyrere ammunisjon.</p>
<p>– Kan gi større kjøttødeleggelser (men kan reduseres gjennom prosjektilvalg).</p>
<p>+ Større sårkanal kan gi noe kortere fluktstrekning (må opp i kaliber 9,3 før det oppnås noe særlig effekt. Forskjellen mellom 6,5 x 55 og .308 W. er påvist marginal.</p>
<p>+ Større kaliber betyr større kulediameter. Det gir normalt et tydeligere blodspor å følge ved ettersøk.</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Alle som jakter hjortevilt har nytte av å vite hva som skjer når et rifleprosjektil treffer en dyrekropp. Hva er nødvendig for at dyrene vi skyter på, dør så raskt som mulig?

Indremedisin for jegere

De fleste er bedre skyttere enn de tror. Visste du at fleste bom ot skadeskudd skyldes av at hagla ikke passer? Her får du tipsene til hvordan du kan sjekke om hagla passer deg.

Hvordan finne en hagle som passer deg

Om lag ti tusen jegerprøvekandidater er i disse dager i ferd med å ta jegerprøven, og for mange er den magiske dagen her: Du har kommet hjem fra våpenbutikken med ditt første våpen. Men hva gjør du nå? Her får du veiviseren til å bli kjent med ditt første våpen. 

Slik blir du kjent med din første rifle 

<p>I garasjetaket henger det fullt av mørnet kjøtt som skal videreforedles til steiker og biffer, samt en masse kjøttdeig. Så må vi vaske slakteriet, rydde opp på kjøkkenet, vaske kjøttkverna, rydde ut av sekken, vaske svette jaktklær, rydde ut av bilen, tørke utstyret og pakke alt på plass. Beina høyt et øyeblikk – og der kom jaggu julestria med alt den innebærer.</p><p>Vipps, så kommer våren, og det er på tide å tenke på skytetrening og oppskyting. Men hvordan har det gått med skyteverktøyet? Tikkaen har stått i våpenskapet siden hjortejakten. Oppi alt som må gjøres for å avslutte en vellykket jakthøst, ble den bare stuet vekk. Så sant jeg har husket å skru av demperen, er jeg stort sett fornøyd med egeninnsatsen. Den er rustfri, selv om det ikke er det samme som vedlikeholdsfri.</p><p>Men nå er det vår, og tid for storrengjøring. Her er en guide til enkelt vedlikehold som du bør gjøre på boltrifler før skyte- og jaktsesongen starter.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-2/8103135-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-2" title="Klar for puss: De fleste boltrifler lar seg dele i disse komponentene ved hjelp av enkle verktøy. Det er ikke nødvendig å ta av siktet, men det letter vedlikeholdet noe." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klar for puss: De fleste boltrifler lar seg dele i disse komponentene ved hjelp av enkle verktøy. Det er ikke nødvendig å ta av siktet, men det letter vedlikeholdet noe.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Optikken først</h3><p>Start gjerne med vindusvasken: Det er best å jobbe med linser og optikk før du blir skitten på fingrene. Jeg bruker å børste vekk det verste med en linsebørste. Deretter skyller jeg med lunkent vann og tørker med engangskluter av samme type som man bruker ved bleieskiftarbeid. Start i senter av optikken og gjør små sirkelbevegelser ut mot ytterkant av linsene.</p><p>Er det skitt som sitter ekstra godt, så har jeg god erfaring med CRC Glass clean spray. Men sjekk bruksanvisningen til kikkerten din: Noen sikter er coatet for å være vannavstøtende. Det er ikke sikkert coatingen tåler sprit eller løsemidler.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-3/8103139-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-3" title="Intet sett, intet skutt: Skitt på linsa gir problemer om du må skyte under krevende forhold som i grålysning, tåke, regn, motlys eller tett skog. Og det er gjerne der sjansene byr seg på høsten. Grundig, men skånsom vask er nøkkelen til rene linser." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Intet sett, intet skutt: Skitt på linsa gir problemer om du må skyte under krevende forhold som i grålysning, tåke, regn, motlys eller tett skog. Og det er gjerne der sjansene byr seg på høsten. Grundig, men skånsom vask er nøkkelen til rene linser.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Funksjonskontroll</h3><p>Trippelsjekk at børsa er tom. Ta et ladegrep. Sett på sikringen. Prøv å ta et avtrekk, for å sjekke at sikringen fortsatt låser. Avsikre. Ta et avtrekk. Klikket den? Bra! Da er den sannsynligvis i orden.</p><p>Det skal være lett å bevege hevarmen, sluttstykket skal gli lett og sikringen skal være lett å betjene og med tydelige knepp. Har du en tomhylse eller en klikkpatron, kan du gjerne også sjekke hvordan mating og tømming av våpenet fungerer.</p><p>Eventuelle avvik på funksjonskontrollen av sammensatt våpen kan i mange tilfeller fikses med en god puss og ved å smøre opp bevegelige deler. Før vi går løs på dette, tar vi en sjekk på løpet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-4/8103143-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-4-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-4" title="Underbeslaget: De fleste boltrifler har to skruer på undersiden som fester låskassen til stokken eller beddeblokka. Å skille låskassa fra stokken er ikke farlig, og du kommer bedre til for en god puss. Det skal egentlig ikke være nødvendig å skyte inn på nytt hvis du setter til skruene med omtrent samme moment, særlig om stokken er beddet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Underbeslaget: De fleste boltrifler har to skruer på undersiden som fester låskassen til stokken eller beddeblokka. Å skille låskassa fra stokken er ikke farlig, og du kommer bedre til for en god puss. Det skal egentlig ikke være nødvendig å skyte inn på nytt hvis du setter til skruene med omtrent samme moment, særlig om stokken er beddet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Løpet kjørt?</h3><p>Ta ut sluttstykket fra børsa. Løft børsa etter løpet og sikt gjennom munningen mot en lyskilde. Ved å bevege blikket rundt i løpet kan du se etter smuss og eventuelle mantelrester i løpet. Puss pipen ved behov. Er den veldig skitten, anbefaler jeg å bruke en solvent: Kruttrester eller mantel som har stått lenge i løpet sitter forferdelig godt.</p><p>Se også etter sprekker og skader. Et løp har begrenset levetid. Desto hardere ladninger du bruker, desto fortere brenner du løpet. Det er ikke sikkert at du kan se slitasjen godt med det blotte øye, men i de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å se at pipen er ren og fri for rust. Resten vil du fort erfare når du ser på blinken under skyting.</p><p>Gå over løpet utvendig. Det kan forekomme noe rust på enkelte våpen. I verste fall kan løpet være bøyd i samband med et fall, men en slik smell skal du normalt merke i fallet. Gjenger til lyddemper eller rekylbrems må rengjøres og du bør smøre gjengene med gjengepasta eller våpenolje slik at ikke demperen setter seg fast.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-5-2/8103168-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-5-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-5" title="Avtrekker: Godt renhold og smøring er viktig med mye smått og bevegelige deler. Fjern gammel olje og gi en liten dæsj med ny olje. På avtrekkeren kan du regulere kryp og avtrekksvekt ved å justere på noen skruer, men vit hva du gjør: For lett avtrekk gjør at du får et våpen som går av ved lading, tømming eller støt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Avtrekker: Godt renhold og smøring er viktig med mye smått og bevegelige deler. Fjern gammel olje og gi en liten dæsj med ny olje. På avtrekkeren kan du regulere kryp og avtrekksvekt ved å justere på noen skruer, men vit hva du gjør: For lett avtrekk gjør at du får et våpen som går av ved lading, tømming eller støt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Demontering og sammensetting</h3><p>Jeg tør gjette at de færreste våpeneiere demonterer hagla si i hoveddeler. Rifla forblir derimot gjerne sammensatt, også under puss. Det er likevel ikke særlig vanskeligere å demontere ei rifle i hoveddeler. Det kreves riktignok noen enkle verktøy, men det er rimelig enkelt å sette sammen rifla korrekt etterpå.</p><p>For når løp og låskasse er atskilt fra stokken, får du bedre muligheter til å se over avtrekkermekanismen. Alle bevegelige deler kan rengjøres for smuss og smøres, men vær forsiktig med små fjærer: Erfaringsmessig spretter de veggimellom om de får et kakk og løsner.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-6-2/8103164-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-6-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-6" title="Stram til det sitter: Momentet for stramming av skruer i baser og ringer er som regel oppgitt fra produsent, men det viktigste er at de klemmer like mye på kikkerten. Da er det ingenting som står i spenn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Stram til det sitter: Momentet for stramming av skruer i baser og ringer er som regel oppgitt fra produsent, men det viktigste er at de klemmer like mye på kikkerten. Da er det ingenting som står i spenn.</div>            
    
    
    
</div><p>Normalt er det to skruer som holder skjefte og løp sammen. Det er jo langt fra vanskelighetsgraden på et IKEA-møbel, men man må passe på litt ekstra: Skjefteskruene skal strammes med et visst moment, noe som gjerne er oppgitt i instruksjonsboken.</p><p>Men så var det dette med newtonmeter. Med mindre du har en momentnøkkel, blir det prøving og feiling. Isåfall – dra til litt, men ikke bruk en diger skralle eller stort verktøy som gir for mye moment. Da blir ting ødelagt. Det skal strammes til det berømte «akkurat passe», som her tilsvarer 6-7 nm. Vi er ute etter det punktet der svingningene i løpet beveger seg fritt, men at låsekassen sitter så godt i stokken at alt går tilbake til startpunktet når svingningene avtar. Feil moment kan i noen tilfeller vise seg som økt spredning på blinken.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-7-2/8103172-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-7-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-7" title="Sluttstykket atskilt: For å dele sluttstykket på en boltrifle, må du som regel skru av den bakerste delen og fjerne hevarmen for å få ut tennstempelet og stempelfjæren. På Tikka er det lurt å bruke en liten unbrakonøkkel eller et pussestangøye for å vri på plass tennstempelhaken slik at du får ut tennstempelet. På Mauser har jeg brukt en mynt til samme formål." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sluttstykket atskilt: For å dele sluttstykket på en boltrifle, må du som regel skru av den bakerste delen og fjerne hevarmen for å få ut tennstempelet og stempelfjæren. På Tikka er det lurt å bruke en liten unbrakonøkkel eller et pussestangøye for å vri på plass tennstempelhaken slik at du får ut tennstempelet. På Mauser har jeg brukt en mynt til samme formål.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Sluttstykket</h3><p>På sluttstykket er det flere smådeler som har mye å si for at børsa di skal smelle. Viktigst av alt er nok tennstempelet. Den enkleste måten å få sjekket tennstempelet på, er å spenne ned sluttstykket. Da gjør du i praksis det samme som skjer hver gang du tar et avtrekk. Men merk at når tennstempelet kommer ut av hullet sitt på sluttstykkehodet, får du ikke til å sette sluttstykket inn i våpenet før du har spent opp sluttstykket igjen.</p><p>Det hender at jeg demonterer sluttstykkene på mine boltrifler, men det er ikke en del av min vanlige pusserutine. Hovedhensikten er å få tatt en skikkelig sjekk av tennstempelet og tennstempelfjæren. Fremgangsmåten varierer fra produsent til produsent, men du finner som regel gode forklaringer på YouTube.</p><p>Sjekk også utdrager og utstøter, som krever puss og smøring regelmessig for å virke optimalt. Opplever du at børsa di ikke kaster ut tomhylsene skikkelig, så er dette ofte synderne. Til slutt får sluttstykket et tynt lag med olje, men det skal bare ha et yyyderst tynt lag: Olje bør ikke få kontakt med kruttslam. Da blir det fort til en tykk og seig masse.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-8/8103176-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-8-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-8" title="Enveiskjørt: Puss løpet fra kammer mot munning, slik at du ikke skader kroningen ytterst på løpet. Det samme gjelder om du bruker en bore-snake." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Enveiskjørt: Puss løpet fra kammer mot munning, slik at du ikke skader kroningen ytterst på løpet. Det samme gjelder om du bruker en bore-snake.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Stokken</h3><p>Trestokker har gjerne et behov for at du gnikker og gnur på dem med stokkolje for at de ikke skal tørke ut. Følg anvisningene på flasken/boksen. Her må det påregnes litt tid til tørk, så ikke begynn med dette dagen før du skal på banen eller jakt.</p><p>På lakkerte stokker kan det oppstå hakk og slitasje som gjør at stokken må lakkes om. Da har du en solid jobb foran deg om du skal gjøre det selv: Lakkfjerning i nettskjæring er kronglete, men slett ikke umulig (se JEGER 1-2019 for utfyllende how to-artikkel).</p><p>Syntetiske stokker er stort sett vedlikeholdsfrie. Men om jeg skal foreslå noe arbeid på stokken, så er det å montere kolbeforhøyer dersom du ikke har det fra før. Det enkleste er å bruke skumgummi og gaffatape for å finne fram til riktig høyde (se også JEGER 1-2019 for gode tips). Det finnes i tillegg masse flott i plast, neopren, nylon eller lær som er avtakbart og reversibelt, så kan du heller på sikt vurdere å få satt på noe mer permanent av en børsemaker.</p><p>Og du – husk også å smøre reimfestene før du drar til skogs. De knirker noe voldsomt, og merkelig nok mest når du skal smyge.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-9/8103180-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-9" title="I spenn: Når hevarmen løftes mens sluttstykket står i børsa, spennes tennstempelet. På mange sluttstykker kommer det ut en signalfarget pinne. Når du trekker av, «forsvinner» pinnen og tennstempelet står ut av støtbunnen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I spenn: Når hevarmen løftes mens sluttstykket står i børsa, spennes tennstempelet. På mange sluttstykker kommer det ut en signalfarget pinne. Når du trekker av, «forsvinner» pinnen og tennstempelet står ut av støtbunnen.</div>            
    
    
    
</div><blockquote><p>«Med mindre du har en momentnøkkel, blir det bare prøving og feiling. Det skal strammes til det berømte «akkurat passe». Dra til litt, men ikke bruk en diger skralle eller annet stort verktøy som gir deg for mye moment. Da blir ting ødelagt.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-10/8103184-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-10-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-10" title="Støtbunnen: Her kan du se tennstempelet stikke ut i midten. Kl3 på støtbunnen ser du utstøteren, mens kl 12 er utdrageren. Disse må pusses og smøres for å unngå dobbelmating ved ladegrep. Vri enden av sluttstykket med klokka for å spenne opp igjen. Dette kan være tungt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Støtbunnen: Her kan du se tennstempelet stikke ut i midten. Kl3 på støtbunnen ser du utstøteren, mens kl 12 er utdrageren. Disse må pusses og smøres for å unngå dobbelmating ved ladegrep. Vri enden av sluttstykket med klokka for å spenne opp igjen. Dette kan være tungt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Innskyting</h3><p>Etter en god sjekk av alle disse delene, er det bare å komme seg på skytebanen: Selv om <a href="https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/corona-walkover-ta-storviltproeven-hjemme" target="_blank">Miljødirektoratet nå har gitt storviltjegerne «walk over»</a> med godkjent skyteprøve fra i fjor, har mange baner åpnet noe for begrenset trening: Det siste som bør gjøres før børsa er klar til jakt, er kontrollskyting av ammunisjon og eventuell innskyting av ny ammunisjon.</p><p>Jeg har et lite tips til innskytingen som jeg ser mange jegere har en del å hente på: Sikt på noe smått, så smått at du bare akkurat ser det med siktet som du bruker; klistrelapper, eller i det minste 15- eller 30-metersblinker på 100 meters hold. Om du da skulle bomme med en cm eller to, så er du fortsatt godt innenfor snusboksen. Er du i mål med alt dette, er det bare å bruke resten av sommeren på å glede seg til høsten.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-11/8103188-1-nor-NO/how-to-klargjoering-av-rifla-foer-jakt-11-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="How-to-klargjøring-av-rifla-før-jakt-11" title="Midt i blinken: Det beste redskapet for å pusse under utdrageren, er en pappblink, så dette sørger jeg for å ta med meg hjem fra skytebanen. Dette fungerer nok ikke så godt med elektroniske skiver." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Midt i blinken: Det beste redskapet for å pusse under utdrageren, er en pappblink, så dette sørger jeg for å ta med meg hjem fra skytebanen. Dette fungerer nok ikke så godt med elektroniske skiver.</div>            
    
    
    
</div>

Våpenvedlikehold er like grunnleggende jegeren. Jegeren må kunne stole på at våpenet ikke svikter og at rifla treffer der den skal. Her er en guide til enkelt vedlikehold som du bør gjøre på boltrifler før skyte- og jaktsesongen starter.

Slik klargjør du våpenet før jakta

<p>Stay skjerpa, er et godt motto for jegeren. Alle deler av kniven trenger vedlikehold for at den skal holde lenge og være til nytte. Første regel er at kniven holdes skarp, ren og tørr når den ikke er i bruk, og at slire og skaft får nødvendig vedlikehold.</p><p>Sjekk jevnlig at eggen er skarp. Selv bruker jeg en av to metoder, avhengig av om jeg sitter med knivpleie hjemme eller om jeg er i felt. Er jeg ute i felt, sjekker jeg om eggen biter i tommelfingerneglen. Gjør den det, er den skarp nok til flåing og slakting. Hjemme er jeg litt mer nøye. Her sjekker jeg om kniven klarer å skjære et papirark. Kniven skal kutte uten at det lugger eller at arket krøller seg mot eggen.</p><p>En del sjekker skarpheten ved å barbere seg på armen. Det ser tøft ut, men KAN gi feil resultat: Har du grader på eggen, gir testen inntrykk av at kniven er skarpere enn den er – pluss at du kan skjære deg.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-knivkvessing-2/8103084-1-nor-NO/how-to-knivkvessing-2-crop980.jpg" width="980" height="603"  style="border: 0px;" alt="How-to-knivkvessing-2" title="Sjekkpunkt: Ved å trekke neglen vinkelrett fra bladet utover eggen, vil du kjenne om det «lugger». Dette kan du bruke til å sjekke råeggen ved sliping eller om eggen har lagt seg slik at kniven er blitt sløv." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sjekkpunkt: Ved å trekke neglen vinkelrett fra bladet utover eggen, vil du kjenne om det «lugger». Dette kan du bruke til å sjekke råeggen ved sliping eller om eggen har lagt seg slik at kniven er blitt sløv.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Valg av egg</h3><p>Hvordan man skal kvesse kniven og hvilken egg man bør ha, er det nesten like mange meninger om som det er knivbrukere:</p><p>Det er tre hovedtyper egg på jakt- og friluftskniver; konveks (U-form – den VOKSer på midten), skandinavisk V-egg og konkav egg (den AVtar på midten). Hver eggvariant har sine fordeler og ulemper. I teorien skal en konkav egg være skarpest, men er ikke like holdbar som en konveks egg, i og med at den ytterste delen av eggen er tynnere og mer utsatt. En skandinavisk V-egg blir ansett som en god mellomting. Problemet med en slik egg er at den under håndsliping uten jigg/ mal vil endre form mot konveks egg, siden du ikke klarer holde eksakt samme vinkel på brynet hele tiden.</p><p>De fleste amerikanske kniver har konveks egg, mens de fleste nordiske kniver har V-egg. Selv foretrekker jeg konveks eller V-egg, da de er lettest å holde skarpe med enkle verktøy. Til normalt bruk merker jeg ikke betydelig forskjell på de to profilene.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-knivkvessing-3/8103088-1-nor-NO/how-to-knivkvessing-3-crop980.jpg" width="980" height="1065"  style="border: 0px;" alt="How-to-knivkvessing-3" title="Fast i sekken: Håndbryne, her med industridiamanter – er nødvendig i sekken under jakt. Med litt trening får du gode resultater og holder kniven skarp gjennom slakt etter slakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fast i sekken: Håndbryne, her med industridiamanter – er nødvendig i sekken under jakt. Med litt trening får du gode resultater og holder kniven skarp gjennom slakt etter slakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Kniven er sløv – hva nå?</h3><p>Det betyr at kniven har mistet sin opprinnelige egg. Enten har eggen foldet seg over til en av sidene, eller så har småbiter brukket av. Det kan til en viss grad sjekkes ved å dra kanten av neglen fra bladsiden og ut på tvers av eggen. Lugger den på den ene siden, tyder det på at eggen har lagt seg. Da kan du sette opp eggen igjen ved hjelp av et finkornet bryne, knivstål eller liknende.</p><p>Viser det seg at det har knekt av biter fra eggen, kreves det mer omfattende arbeid. Disse bitene kan være så små at de er nærmest usynlige, men du kan også se tydelige hakk i bladet. Du må da fjerne stål slik at hakkene blir borte og deretter sette opp eggen på nytt.</p><p>Hvilken egg du ønsker, bestemmer hvilket verktøy du da skal ta i bruk. I hovedsak er det slik at for eksempel slipemaskiner med bånd eller bryner uten jigg gir en konveks egg, mens runde, roterende slipesteiner gir konkav egg. Flate slipesteiner eller bryner i jigg (som for eksempel Lansky-sett) gir skandinavisk egg.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Ikke glem sliren</h3>
<div class="factbox">
<p>Når du først er i gang med vedlikehold av kniven: Ligger det mye gammel moro inni sliren fra tidligere jaktturer? Er det tegn på at kniven har begynt å skjære seg gjennom sliren, særlig øverst?</p>
<p>Spesielt på samekniver og andre slirer hvor kniven sitter dypt, er dette noe som kan skje over tid rundt eggsiden på slira. Jeg skar meg en gang stygt i peke- og langfinger da jeg skulle trekke ut en samekniv der kniven hadde skåret hull øverst i sliren.</p>
<p>Er sliren laget av lær, bør den få en omgang med fett en gang iblant slik at læret ikke tørker ut og sprekker. I tillegg må andre ting sjekkes: Er sømmene i orden? Er hempene hele? Viser nagler tegn til å slippe tak? En god, gammel skomaker eller salmaker kan fikse dette, eller du kan sende den inn til produsenten for reparasjon. Er du litt nevenyttig, er det fullt mulig å reparere mye selv.</p>
</div>
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-knivkvessing-4/8103092-1-nor-NO/how-to-knivkvessing-4-crop980.jpg" width="980" height="560"  style="border: 0px;" alt="How-to-knivkvessing-4" title="Papirkniv: En skikkelig skarp kniv skal skjære et papirark uten å lugge eller brette arket." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Papirkniv: En skikkelig skarp kniv skal skjære et papirark uten å lugge eller brette arket.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Grov – fin – finest</h3><p>Til jakt- og friluftskniver synes jeg en eggvinkel på 20–25 grader er passe, for det gir en fin balanse mellom skarphet og slitestyrke. Jo sløvere eggen er, jo grøvre bør korningen i det første man sliper med være.</p><p>Den første slipingen gir en såkalt råegg. Det er en egg der begge sider er slipt i riktig form og vinkel, men du får hele tiden en egg som er bøyd over til motsatt side etter det siste strøket. Jo grøvre slipestein eller bryne, jo røffere blir råeggen. Etterhvert går man derfor over til gradvis finere slipemedie, før du avslutter med en polering med for eksempel keramisk bryne eller slipestropp.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-knivkvessing-5/8103096-1-nor-NO/how-to-knivkvessing-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="How-to-knivkvessing-5" title="Snarveien: En slipemaskin er en enkel og rask måte å kvesse kniven på. Se også test av Work Sharp Ken Onion Edition på side53." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Snarveien: En slipemaskin er en enkel og rask måte å kvesse kniven på. Se også test av Work Sharp Ken Onion Edition på side53.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Slipemaskin</h3><p>Det finnes ulike slipemaskiner på markedet. Noen sliper kniven med utskiftbare flate reimer, mens andre har små roterende slipesteiner i ulik grovhet. En viktig ting ved bruk av maskin, er å passe seg for overoppheting av knivbladet. Det fører til at herdingen blir ødelagt. Les derfor bruksanvisningen nøye og test på en kniv som ikke er viktig for deg før du gyver løs.</p><p>For å kjøle og rense porene i slipemediet for metallspon, skal du bruke olje eller vann på mange slipeverktøy – men ikke alle! Unntaket er diamantbryner og de fleste keramiske bryner, der dette ikke skal brukes. Sjekk bruksanvisningen først.</p><p>Sørg hele tiden for å bevege knivbladet, både for å unngå overoppheting og for ikke å fjerne stål ujevnt eller mer enn nødvendig. Stopp bevegelsen mens spissen befinner seg omtrent midt på slipemediet. Dra du for langt slik at spissen glipper av, vil du få en rund avslutning i stedet for spiss på bladet. For stor fart og press mot båndet/ slipesteinen fører lett til overoppheting eller at du fjerner for mye. Dette er med andre ord ikke øvelsen der man skal konkurrere om hvem i jaktlaget som er sterkest!</p><blockquote><p>«Lugger den på den ene siden, tyder det på at eggen har lagt seg. Da kan du sette opp eggen igjen ved hjelp av et finkornet bryne, knivstål eller liknende.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-knivkvessing-6/8103100-1-nor-NO/how-to-knivkvessing-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="How-to-knivkvessing-6" title="JIGG: En enkel kvessejigg skjerper eggen når kniven dras gjennom verktøyet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>JIGG: En enkel kvessejigg skjerper eggen når kniven dras gjennom verktøyet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Noe å bryne seg på</h3><p>Bryner lages hovedsakelig i tre materialer; diamantbelagt stål, keramikk eller stein. Fremgangsmetoden er uansett den samme – og mange gjør det feil. Du skal ikke «polere» kniven rundt på brynet med sirkelbevegelser. Lat heller som om du rolig skjærer mikrotynne flak av brynet. Det er viktig at hele eggen fra hæl til spiss føres over brynet. Det skal holdes et konstant trykk med samme vinkel for hvert drag.</p><p>Det beste resultatet får man etter min erfaring ved å bruke et bryne med litt størrelse. La dette ligge på et stødig underlag mens du fører kniven over brynet støttet av begge hender – en hånd ute på bladet og en på skaftet. For best resultat, bør du ha flere bryner fra grov til fin korning.</p><p>Til rask oppskarping i felt fungerer de fleste bryner. Det viktigste er at du tar det med ro og følger med på vinkelen. Vær obs på at en del rimelige diamantbryner fort blir slitt. Industridiamantene sitter ikke godt nok slik at de faller av.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-knivkvessing-7/8103104-1-nor-NO/how-to-knivkvessing-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="How-to-knivkvessing-7" title="Osteskiver: En brynestein av skikkelig kvalitet gir skarpt resultat hvis det gjøres riktig. Støtt kniven med begge hender og forsøk med rolige drag og konstant vinkel å skjære tynne, tynne skiver av brynet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Osteskiver: En brynestein av skikkelig kvalitet gir skarpt resultat hvis det gjøres riktig. Støtt kniven med begge hender og forsøk med rolige drag og konstant vinkel å skjære tynne, tynne skiver av brynet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Kvessejigg</h3><p>En kvessejigg er enkelt sagt et redskap hvor du drar kniven gjennom en innretning som styrer vinkelen på bladet mot en slipende overflate eller omvendt. I teorien skal dette gi tilnærmet null rom for feil. Jeg har forsøkt flere typer, men holder fortsatt en knapp på bryne og slipemaskin: For all del – kniven blir skarp, men jeg synes som regel den blir enda skarpere med andre metoder.</p><p>I tillegg har de fleste kvessejigger en utforming med mange krinkler og kroker som det kan være vanskelig å rengjøre i felt. En del jigger har også smådeler som kan bli borte på jakt. Dessuten blir det som å sykle med støttehjul: Du lærer egentlig ikke å kvesse kniven med dette. Faren er at du plutselig en vakker dag står der som et spørsmålstegn når du kun har et håndbryne for hånden og kniven er sløv.</p><p>En del jigger har en utforming som gjør det vanskelig å slipe visse typer knivblader. For eksempel synes jeg Lansky-jiggen ikke holder tykke blad skikkelig fast, og den er heller ikke best å bruke på små blad.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-knivkvessing-8/8103108-1-nor-NO/how-to-knivkvessing-8-crop980.jpg" width="980" height="1637"  style="border: 0px;" alt="How-to-knivkvessing-8" title="May the force be with you: Riktig bruk av et skjerpestål/ knivstål krever tålmodighet. La din kosmiske energi finne galaktisk inspirasjon for å skape et utenomjordisk resultat. Før kniven rolig i en halvmåneformet bevegelse over stålet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>May the force be with you: Riktig bruk av et skjerpestål/ knivstål krever tålmodighet. La din kosmiske energi finne galaktisk inspirasjon for å skape et utenomjordisk resultat. Før kniven rolig i en halvmåneformet bevegelse over stålet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Skjerpestål</h3><p>Skjerpestål lages hovedsakelig av stål eller keramikk. Et knivstål er best egnet for å bevare skarpheten i en allerede forholdsvis skarp kniv, eller hvis eggen har bøyd seg litt. Har du fått hakk i eggen eller den har blitt skikkelig sløv, kreves det sterkere lut.</p><p>Det ser imponerende ut når kokkene fekter i vei med kniven på skjerpestålet så øynene nesten ikke henger med. Prøver du dette selv, er det som regel en veldig effektiv måte å beholde en sløv egg på. Det er jo ikke det vi er ute etter, så gå for en annen metode:</p><p>Hold skjerpestålet loddrett i magehøyde og sett tuppen ned på et stødig underlag. Legg knivbladet inntil stålet og vri kniven slik at eggen ligger inntil stålet hele veien fra bladsiden ned til selve skarpeggen. Med lett hånd later du nå som om du skal skjære tynne skiver av staven. Pass på at vinkelen mellom blad og stav er mest mulig lik mens du drar kniven over staven helt ut i spissen på bladet i en halvmåneformet bevegelse. 5-10 sakte strøk på hver side av eggen er som regel nok. De to-tre siste dragene skal være lette. Vær konsentrert og ha et fokusert øye med vinkelen hele tiden.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Skaftet</h3>
<div class="factbox">
<p>Med mindre skaftet er laget av tre, er det ikke mye du trenger å tenke på, bortsett fra rengjøring. La gjerne skaftet få en omgang med en gammel tannbørste eller annen børste med tynne kunstfiber hvis det er møkkete i mønsteret på grepet før den eventuelt oljes. Slik smuss kan fungere som et klekkeri for bakterier som du ikke vil skal hoppe over på viltkjøttet. Pass på å rense godt der bladet går inn i skaftet.</p>
<p>Et treskaft bør være godt impregnert for at det ikke skal tørke og sprekke. Det er flere typer olje som kan brukes, men kokt linolje er mitt førstevalg.</p>
</div>
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/how-to-knivkvessing-9/8103112-1-nor-NO/how-to-knivkvessing-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="How-to-knivkvessing-9" title="Arbeidskrevende: Lansky-systemet gir skarp kniv, men er ikke like godt egnet til alle kniver. Det er i tillegg litt tidkrevende å bruke." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Arbeidskrevende: Lansky-systemet gir skarp kniv, men er ikke like godt egnet til alle kniver. Det er i tillegg litt tidkrevende å bruke.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Skjerpestropp</h3><p>Når du har satt opp eggen på nytt og gått over med finere og finere bryne eller slipestein, kan du med fordel la eggen få noen runder til slutt på en skjerpestropp hvis du ønsker en virkelig barberskarp egg.</p><p>Dette er en lærreim som enten stroppes fast eller som er limt fast på for eksempel på et trestykke. Ved å trekke eggen i motsatt retning av det du gjør når du spikker/ skjærer, vil du fjerne de siste mikroskopiske restene av råegg i tillegg til at du får polert eggen. En beltereim festet i trapperekkverket eller tilsvarende gjør også susen. Bare husk retningen, slik at du ikke kapper av beltet.</p><p>I tillegg til skjerping som vi nå har omtalt, må bladet generelt holdes rent og tørt. Har kniven høyt karboninnhold, vil den være utsatt for rust og korrosjon. Da er det ekstra viktig å holde bladet tørt og fritt for smuss før kniven stikkes tilbake i slira. Sett gjerne inn bladet med et tynt lag olje etter bruk.</p><p>Flere nyttige tips til <a href="https://www.jeger.no/jegerskolen/vedlikehold-av-utstyr" target="_self">vedlikehold av jaktutstyr,</a> finner du i vår faste spalte, <a href="https://www.jeger.no/jegerskolen" target="_self">Jegerskolen</a>. </p>

Hvor viktig det er med en skarp kniv, ser du først når du skal slakte et dyr med en jaktkniv som er så sløv at den ikke klarer å kutte en overmoden banan. Hvordan skal man kvesse kniven, hvilket verktøy bruker man, og hvilken egg man bør ha? Her får du svaret.

Slik sørger du for at jaktkniven holder seg skarp

<p>Dersom du skjøt opp i fjor, betalte jegeravgifta og leverte fangstrapport til Statistisk sentralbyrå/ Miljødirektoratet, <a href="https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2020/april-2020/skyteproven-fra-i-fjor-gjelder-ogsa-under-arets-jakt/" target="_blank">slipper du i år ta storviltprøven</a> på grunn av corona-situasjonen. JEGER anbefaler likevel at alle jegere kommer seg på skytebanen og/ eller får trent i forkant av høstjakta: <a href="https://www.jeger.no/meninger/leder/dark-side-of-corona" target="_blank">En skyggeside av for mye corona-walkover kan bli flere skadeskytinger, fastslår JEGERs leder</a>.</p><p>For meg handler skytetrening om å forbedre mine prestasjoner, særlig på jakt. Så lenge jeg prøver noe som er litt annerledes hver gang, utvider jeg ferdighetene som skytter. </p><p>Det er likevel viktig å ikke legge opp til for høy progresjon, for da blir det demotiverende når målene ikke nås. Det bør være balanse mellom kjedelige repetisjonsøvelser og tørrtrening versus mer hårete mål: </p><p>Pleier du å ta storviltprøven liggende? Prøv å ta den sittende. Pleier du sitte, test stående med skytestokk – og uten støtte når neste milepæl er nådd! Eller hva med å ta storviltprøven på en halv kilometer?</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skytetrening-storviltproeven-2/8130538-1-nor-NO/skytetrening-storviltproeven-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Skytetrening-Storviltprøven-2" title="Stålmål: Hardox-plater avgir søt musikk når du skyter på dem. Du kan også bruke en stein å skyte deg inn på dersom du synes det blir langt å gå 500 m hver gang du vil vite om du traff, men husk rikosjettfaren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Stålmål: Hardox-plater avgir søt musikk når du skyter på dem. Du kan også bruke en stein å skyte deg inn på dersom du synes det blir langt å gå 500 m hver gang du vil vite om du traff, men husk rikosjettfaren.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Sikt smått – bom smått</h3><p>Et interessant skille mellom storviltjakt og småviltjakt er hvor alvorlig folk flest (og for så vidt også lovverket) tar dette med skytetrening. En medvirkende årsak er nok at det er fullt mulig å treffe en elg på plasser som er langt ifra umiddelbart dødelige. På en rype vil i praksis et dårlig rifleskudd ofte bety en ren bom.</p><p>De fleste vil ikke tenke seg om før det løsnes skudd mot en rype på 100 meter, selv om mange samtidig setter samme avstand som maks-lengde på elg og rein. Om vi sammenligner den faktiske størrelsen på blinken som en rype utgjør på 100 meter, så burde vi i hvert fall kunne skyte en rein på 300 meters hold, hvis man kun tar hensyn til vitalt område.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skytetrening-storviltproeven-3/8130542-1-nor-NO/skytetrening-storviltproeven-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Skytetrening-Storviltprøven-3" title="App-kalkulator: En ballistisk kalkulator kan være lurt å ha lastet ned på telefonen. Det er et godt hjelpemiddel som lærer deg mye om kulebanen på ditt eget våpen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>App-kalkulator: En ballistisk kalkulator kan være lurt å ha lastet ned på telefonen. Det er et godt hjelpemiddel som lærer deg mye om kulebanen på ditt eget våpen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>«Minute of snusboks»</h3><p>Amerikanerne snakker om minute of angle eller MOA. Kanskje du har sett at det samme står på riflekikkerten din. 1 MOA eller ett bueminutt betegner en vinkel og tilsvarer det samme som 1/60 grad (0,0167 grader). Kikkertene justeres som regel i ¼ MOA, noe som utgjør en kvart tomme på hundre yards, eller sju millimeter på hundre meter. På europeiske sikter brukes tilsvarende betegnelse milliradian, mrad eller bare mill. En milliradian er 0,057 grader (≈ 3.4377 MOA/ bueminutter). På siktet justerer du gjerne 0,1 mrad pr klikk, noe som er 10 mm på 100 m. </p><p>En mrad eller en MOA er det samme uansett hvor langt unna blinken står. Minute of snusboks-presisjon vil si at om du treffer en snusboks (7 cm diameter) på 100 m, så skal du treffe en stor middagstallerken (35 cm) på 500 meter. Merk at når vi snakker om presisjon på mer enn 100 m, handler det om ekstremt små vinkler og marginer: Om rifleløpet ditt er 50 cm og du flytter munningen 0,5 mm, så tilsvarer det 1 mrad og utgjør 10 cm på 100 m, og du er fortsatt innenfor «svarten». På 500 m utgjør det 50 cm – og du er utenfor reinsfiguren.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skytetrening-storviltproeven-4/8130549-1-nor-NO/skytetrening-storviltproeven-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Skytetrening-Storviltprøven-4" title="Kulebanekompensator: Når du kjenner ammunisjonens egenskaper under de forholdene du skal bruke den i, kan du skrive avstandene rett på kikkerten. Da slipper du å tenke på mrad eller moa når du skal skru." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kulebanekompensator: Når du kjenner ammunisjonens egenskaper under de forholdene du skal bruke den i, kan du skrive avstandene rett på kikkerten. Da slipper du å tenke på mrad eller moa når du skal skru.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Mikro-rein</h3><p>Vi starter med å gå motsatt vei og krymper blinken for å teste vårt langholdspotensiale: Om vi skriver ut reinfiguren på et A4-ark, kan vi lage blinker hvor sirkelen er 6 cm. Det vil være det samme som den vanlige reinfiguren på 500 meter, og tilsvarer en 10’er på 100 m-skiva. </p><p>Bruk så lav forstørrelse som mulig på kikkerten for å trene på liten blink. Det vil være til nytte når du skal prøve deg på 500 m. Om du starter på scratch, er det greit å begynne med anlegg på en sandsekk eller med to-fot. Neste trinn er å klare det med skytereim. Når alle treff sitter innenfor på den lille reinen, kan du flytte den originale reinfiguren ut på 500 m. Da blir det straks flere forhold å ta hensyn til.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skytetrening-storviltproeven-5/8130553-1-nor-NO/skytetrening-storviltproeven-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Skytetrening-Storviltprøven-5" title="Langholdsrigg: Med godt langholds-utstyr og litt veiledning kan de fleste treffe blink på svært lange hold. Særlig justeringsmulighetene på kolbe, kulebanekompensator og parallaksejustering er hjelpemidler som gir økt treffsikkerhet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Langholdsrigg: Med godt langholds-utstyr og litt veiledning kan de fleste treffe blink på svært lange hold. Særlig justeringsmulighetene på kolbe, kulebanekompensator og parallaksejustering er hjelpemidler som gir økt treffsikkerhet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Lange hold</h3><p>Når avstanden øker, må vi forstå læren om legemer i fri bevegelse i rommet – ballistikk: Flere faktorer påvirker kula på flyveturen. Det meste er forutsigbart på 100-150 m med storviltrifle: Utslagene er ikke større enn du holder deg innenfor storviltkravet selv i kraftig sidevind. </p><p>Kulas akselerasjon stanser idet den forlater løpet. Derfra vil luftmotstand og tyngdekraft påvirke kulas ferd. Desto lengre kula flyr, desto krummere blir kulebanen. Parallelt med at farten avtar, blir prosjektilet mer og mer påvirkelig for sidevind. </p><p>To kuler med samme vekt og kruttmengde bak for å sparke i gang spetakkelet, kan ha stor forskjell i kulefall: Kulas evne til å motstå luftmotstand, angis i ballistisk koeffisient (BC). Et høyt BC-tall angir at kula takler luftmotstanden bedre. Det beste er å bruke kuler beregnet for lange hold, som Norma Bondstrike, Hornady Eld-X og Federal Premium Edge. Men høy BC betyr ikke automatisk at kula går bra i våpenet ditt: Presisjon må rett og slett bare testes, og får større utslag jo lengre holdene blir.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skytetrening-storviltproeven-6/8130557-1-nor-NO/skytetrening-storviltproeven-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Skytetrening-Storviltprøven-6" title="Blink på 100: En god samling på 100 m bør gi en god samling på 500 m." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Blink på 100: En god samling på 100 m bør gi en god samling på 500 m.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Kulebane og høyde</h3><p>Med utgangshastighet, vekt og BC kan du regne ut kulebanen i en ballistisk kalkulator. Det står ofte også på pakken, men husk at tallene stammer fra et annet våpen: Ulik løpslengde på jaktrifla di og testvåpenet avgjør når akselerasjonen stopper og luftmotstand/ tyngdekraft overtar styringen. Har du ikke kronograf, kan du teste kulefall med vanlig innskyting. Det er nyttig med en medhjelper som ser etter kulenedslaget. På 500 m kan du stort sett ta utgangspunkt i et kulefall på 150–200 cm hvis du er innskutt på 100 m. Om du skyter med 9,3 eller tilsvarende, så er du nok nærmere 300 cm.</p><p>Det går an å sikte over målet på lange hold, også kalt «å forlegge», men ved blinkskyting er det best å stille på siktet. Jaktsikter har deksel over justeringsrattene, slik at høyde- og sidejusteringen er beskyttet med små lokk. Sikter som er beregnet for langholdskyting, har åpne justeringstårn med «rattene» på utsiden.</p><p>Før du skrur: Husk at et knepp utgjør mye mer ute på 500 m enn på 100 m: På sikter med cm/ mrad/ mill-verdi, blir ett knepp på 0,1 mrad 5 cm på 500 m (1 cm på 100 m). På sikter med ¼ MOA-knepp («1/4’ at 100 yds») utgjør ett knepp 3,5 cm på 500 m.</p><blockquote><p>«Jeg ser ikke poenget i å gjøre et nummer ut av å skyte dyr på lengst mulig hold. Det gjør deg bare til en god skytter, og det kan du like godt vise på en blink. Den dyktige jegerens store utfordring, er jo å komme så nært byttet som mulig.»</p></blockquote><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Lunefull vind</h3><p>På 500 m har vinden svært mye påvirkning på prosjektilet. Selv svak vind som så vidt beveger kvister og blader (2–3 m/s), kan gi 30–50 cm avvik selv med gode kuler og høy fart. Om større greiner vaier i vinden og skytebaneflagget strekker seg ut (3–5 m/sek), kan det utgjøre 50-70 cm sideveis på 500 m. Etter utallige serier på 500 meter og utover, har jeg begynt å tvile på om det faktisk finnes noe som ER vindstille. Og når du verken ser eller føler vinden, er det jo desto vanskeligere å ta høyde for den. </p><p>Ellers har vindretning mye å si. Motvind og medvind påvirker kula lite sideveis, mens skrå sidevind krever mer skjønn. Du kan oppleve at vinden kommer fra flere retninger og i ulik styrke gjennom kulebanen, alt etter terreng og vegetasjon.</p><p>Om du vil være pinlig nøyaktig på sidekneppingen (og det bør du jo), må spinndriften tas i betraktning: Når kula skyves gjennom løpet, får riflingen prosjektilet til å rotere. Desto krappere riflestigning i løpet, jo fortere roterer kula. De fleste rifler har høyre twist (dreier med klokka), og da må vi som regel kneppe et knepp til venstre. I tillegg spiller jordrotasjon og corioliseffekt inn i regnestykket, men da snakker vi som regel om skudd på enda lengre hold.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skytetrening-storviltproeven-7/8130564-1-nor-NO/skytetrening-storviltproeven-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Skytetrening-Storviltprøven-7" title="Kort og langt: Når du har trent litt på reinsfiguren 500 meter unna (i midten), virker skivene på 100 (t.h) og 200 meter (t.v.) brått fryktelig store – og oppskytingen går som en lek!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kort og langt: Når du har trent litt på reinsfiguren 500 meter unna (i midten), virker skivene på 100 (t.h) og 200 meter (t.v.) brått fryktelig store – og oppskytingen går som en lek!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Teknikk og avtrekk</h3><p>Langholdsskyting er en sport som ikke tilgir dårlig skyteteknikk. Når du mestrer det, vet du at du er flink. Ting som avtrekk og skytestilling må stemme 100 prosent på hvert skudd. Avtrekket skal være en jevn bevegelse, utført av fingertuppen midt på avtrekkeren. Først tar man inn eventuell slakk i avtrekket, deretter trykker vi oss kontrollert gjennom krypet i avtrekket til skuddet går, og så holder vi trykket litt til.</p><p>Skytestillingen skal være behagelig og avslappet. Sørg for å samle høyre og venstre albue så nært våpenet som mulig, og trekk opp høyre fot litt (venstre om du er links) for å få magen og store blodårer fri fra underlaget. Hodets plassering på kolben må være slik at du ser rett inn i kikkerten, særlig om du ikke har parallaksejustering: Hvis du ser litt skjevt inn i kikkerten, vil ikke kulen treffe midt i blinken på 500 m selv om trådkorset tilsynelatende sitter der. </p><p>Vi må puste godt før vi tar avtrekk, og så holde pusten når avtrekket går. Et vanlig utpust før du holder pusten vil sørge for at du ikke er oppblåst som en ballong, men samtidig har nok oksygen i kroppen til å ta et kontrollert avtrekk, før du puster inn igjen.</p><p>Visste du at <a href="https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/hvordan-finne-en-hagle-som-passer-deg" target="_self">de fleste bomskudd skyldes av at hagla ikke passer</a>? Jeger har en fast spalte, <a href="https://www.jeger.no/jegerskolen" target="_self">Jegerskolen</a>, der du kan finne nyttige tips om <a href="https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting" target="_self">skyting</a>, <a href="https://www.jeger.no/jegerskolen/vedlikehold-av-utstyr" target="_self">vedlikehold av utstyr</a> og <a href="https://www.jeger.no/jegerskolen/jaktteknikk" target="_self">jaktteknikk</a>. </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Pekefingeren</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skytetrening-storviltproeven-fakta/8130568-1-nor-NO/skytetrening-storviltproeven-fakta-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Skytetrening-Storviltprøven-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Hvorfor i huleste skal vi teste innskyting på 500 m, er nok den sunne magerefleksen for de fleste jegere. En jeger bør kjenne sin egen og våpenets begrensning, og vurdere ut fra dette hvilke hold som er forsvarlige i jaktsammenheng. Et vilt dyr kan bevege seg, og det kan være små kvister mellom deg og målet. Derfor skal du på friske dyr virkelig vite hva du driver med før skuddet slippes. Samtidig er det i en ettersøkssituasjon lurt å ha trent på drøye hold, da et langholdsskudd kan være påkrevd for å begrense dyrets lidelser. Og det er uansett gjennom å trene og tøye strikken – på blink – at du lærer deg hvor din grense går.</p>
<p>Og kall meg gjerne sidrompa og konservativ: Jeg er ikke noen fan av at «langholdsjakt» har blitt mer utbredt. Jeg ser ikke poenget i å gjøre et nummer ut av å skyte dyr på lengst mulig hold. Det gjør deg bare til en god skytter, og det kan du like godt vise på en blink. Den dyktige jegerens store utfordring, er jo å komme så nært byttet som mulig.</p>
</div>
</div></factboxwrap>

Vi jegere må ta ansvar i år, siden Miljødirektoratet gir «corona-walkover» på storviltprøven. Det er viktig at dette ikke medfører mer skadeskyting. Bruk heller anledningen til å styrke dine skytterferdigheter med alternativ skytetrening. Prøv eksempelvis på en selvpålagt skyteprøve på 500 m.

«Corona-walkover»: Ta storviltprøven som en utfordring

<p>Så hva kan vi gjøre for å bedre våre odds i tvekamp med vilt som har sanser hundre og tusen ganger overlegne våre? Det første man bør tenke på, er at vi avgir lukt: Selv om du tropper opp nydusjet på jakt, lukter du «høgg» for et vilt dyr som får ferten av deg. </p><p>De fleste såper, deodoranter og kremer er tilsatt lukt. Vi omgås disse duftene så ofte at vi ikke legger merke til hvor sterke de virkelig er. Selv om tobeinte setter pris på litt kunstig godlukt, så gjør absolutt ikke firbeinte det. Rågeiter liker ikke after shave.</p><p>Selvsagt skal vi likevel ikke gå rundt og stinke svette. Det funker om mulig enda dårligere å omgi seg med en aroma som roper med utestemme til alt vilt at her er en kar som jobber hardt i skogen. </p><p>Gjør det til rutine å ta en kattevask hver morgen før du går ut på jakt. Husk særlig at skrittet vårt utsondrer mye lukt og feromoner som dyr fanger opp lettere enn oss. Så la «koblingsboksen» få en omgang med helst duftfri såpe hver dag.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-2/8140301-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-2" title="Ikke silhuett: Unngå å plassere deg godt synlig i silhuett, selv i kamodrakt. Trekk inn mot vegetasjonen mest mulig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ikke silhuett: Unngå å plassere deg godt synlig i silhuett, selv i kamodrakt. Trekk inn mot vegetasjonen mest mulig.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Klesvask på gamlemåten</h3><p>Jeg forsøker å vaske jaktdressen minst mulig i vaskemaskin, både fordi det sliter på tøyet og det sauser inn stoffet med lukt av syntetisk blomstereng. I stedet lar jeg jaktklærne for den aktuelle sesongen henge i uthuset eller i skyggen på verandaen til lufting 24/7. </p><p>Er klærne tilgriset av blod, skyll av det verste i kaldt vann hvis du ikke har mulighet til å skifte. Lukten av gammelt, surt blod forteller dyrene at her er det ikke sunt å oppholde seg. Må jeg vaske dem, legger jeg dem heller i bløt i bekken en times tid eller henger dem ut i regnvær, før de får lufttørke. Det er utrolig hvor mye skitt og vond lukt som kan fjernes med rent vann og frisk luft. Det finnes vaskemidler som ikke skal avgi lukt, men jeg foretrekker naturmetoden. Bedre for miljøet er det også. Sammenlign selv lukten fra en slik jaktdress kontra en nyvasket fra klesskapet. Du kommer garantert til å kjenne hvor sterk lukt det er i den som henger inne. </p><p>Er det mulig under jakta, la jaktklærne henge ute om natta. Dette tjener tre formål: Du får luftet ut en del odør fra dagens anstrengelser, du tilfører ikke lukt av peis, promp og pjolter fra hytta, samt at klærne lukter mer naturlig. Unngå dog utedassen.</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Synet røper deg</h3><p>Dyr ser ikke detaljer så godt som oss. De fleste arter har likevel en velutviklet evne til å oppdage små bevegelser og kontraster på lang avstand. I tillegg ser sannsynligvis mange arter ultrafiolett lys (UV-lys).</p><p>En del jakttøyprodusenter har utviklet klær som ikke er UV-behandlet. Jeg har ikke testet i stor skala, men har noen plagg som ikke skal utstråle UV-lys. Foreløpig kan jeg ikke si at de fungerer merkbart bedre. Men jeg driver lite med jakt i dårlig lys som for eksempel lokkjakt på rev og smygjakt etter hjort på bøen nattetid, så det er mulig slike klær fungerer bedre under disse jaktformene. Likevel tror jeg at bevegelse og lukt skremmer mer enn noe som stikker seg ut kontrastmessig, men som verken rører på seg eller lukter skummelt.</p><p>For øvrig er de fleste jaktklær for mørke, spesielt på fjellet: Den grønne jaktdressen til elgjakta (som ofte er for mørk selv i skogen) får deg til å fremstå som et svart utropstegn på reinsjakta. Mørke kontraster ser også ut til å virke mer truende enn lyse kontraster – innenfor rimelighetens grenser selvsagt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-3/8140305-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-3-crop980.jpg" width="980" height="606"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-3" title="Lunt skjul: «Pop up»-telt er enkle å sette opp og gir godt skjul både med tanke på syn og lukt – ikke bare for fotografer, men også for jegere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lunt skjul: «Pop up»-telt er enkle å sette opp og gir godt skjul både med tanke på syn og lukt – ikke bare for fotografer, men også for jegere.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Bruk ikke grilldress på jakt</h3><p>Dyr hører godt. Nylondressen egner seg bedre til grilling enn rådyr-smyging. Slik er det også med jaktdresser: Mange av dem bråker for mye. En ting er at membranen rasler litt, men mange dresser har også for hard overflate, slik at kvister som sklir over stoffet og jegerens bevegelse lager for mye lyd. Dette er unaturlige lyder i skogen. </p><p>Naturlige lyder er ikke skremmende så lenge de er naturlige i antall og frekvens. Ett og annet kvistknekk bryr ikke dyr og fugler seg stort om. Det er serien av kvistknekk som skremmer dem. </p><p>Tråkker du på en kvist, så vent i minst 30 sekunder før du tar neste steg. Observerer du dyret, vil du se at det løfter på hodet og lytter. Hører ikke dyret flere lyder, vil det gjenoppta beitingen. Da er det viktig å ta det forsiktig videre: Det neste knekket vil gjøre dem mer skeptiske enn det første, hvis det kommer for raskt.</p><blockquote><p>«Hele grunnideen med å gjemme seg for dyr eller ikke skremme dem, er å være utypisk menneske. Det er få ting som skremmer ville dyr mer enn mennesker. Dyr vet veldig godt hvordan vi ser ut, lukter, beveger oss og hvordan vi høres ut.»</p></blockquote><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Fottøy er viktig</h3><p>Alle som har forsøkt å smyge inn på dyr, vet at høye jaktstøvler ikke er det optimale. De er for stive, og du mister kontakt med hva som befinner seg under foten. Smygjakter jeg i den varme årstiden, bruker jeg to par tykke raggsokker utenpå et par neopren-sokker. Det ytterste sokkeparet er tovet både for at rusk og rask ikke så lett skal feste seg, og at sokkene ikke blir så slaskete. Raggsokker gir godt feste på våt stein.</p><p>Er det hogstfelt med mye skarpe greiner, bruker jeg et par billige joggesko med tynn såle. Det er viktig for å kunne føle seg frem med føttene i kontakt med underlaget. Buksebeina stapper jeg ned i sokkene. Det har kanskje ikke all verden å si, men psykisk føler jeg meg mer smidig uten buksesleng.</p><p>Vinterstid demper snøen kvistknekk, så da bruker jeg vanlige, smidige jaktstøvler.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-4/8140309-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-4-crop980.jpg" width="980" height="1527"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-4" title="Funker: Kamuflasje som fungerer godt ett sted…" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Funker: Kamuflasje som fungerer godt ett sted…</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Dra på telttur</h3><p>I USA er kamotelt under jakt mye mer vanlig enn her. Slike telt fungerer utmerket, og er mer utbredt blant naturfotografer som må mye tettere på viltet enn en jeger. Selv bruker jeg slike pop up-telt under stasjonær jakt etter råbukk, rev, due og ender. Slike telt er lette å bære, raske å sette opp og kjappe å ta ned. De fleste er laget av nylon eller glatte stoff som lager mye lyd. Ha dette i bakhodet når drømmebukken dukker opp!</p><p>I tillegg til at viltet ikke ser alle de små bevegelsene dine så godt da, blir det lunere inne i teltet ved at trekk og vind blir borte. I tillegg gir teltet beskyttelse om det kommer ei regnskur. Imidlertid blir det fort varmt inne i en slik konstruksjon hvis sola står rett på. Planlegg derfor noen timer framover om hvordan solen beveger seg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-5/8140313-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-5-crop980.jpg" width="980" height="677"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-5" title="Funker ikke: ...fungerer ikke like bra i andre omgivelser." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Funker ikke: ...fungerer ikke like bra i andre omgivelser.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Utradisjonelle metoder</h3><p>Ingen mennesker er lydløse når de går i skogen. I stedet for mislykkede forsøk på å skjule alle lyder, har jeg de siste årene med hell begynt å bruke lydene til min fordel: Jeg leker elg. Tenk over hvordan en elg høres ut når den går gjennom skogen. Et menneske har en monoton og kontinuerlig «en-to, en-to»-måte å lage lyder på når vi går. En elg lager ofte høyere lyder, men sjeldnere. I tillegg har stegene en mer uregelmessig rytme. Forsøk å etterligne dette ved å variere steglengden, og «halt» litt i form av ett langt og ett kort steg om hverandre. Gå mer i snirkler og sving i stedet for å marsjere rett fram. Stopp ofte, minst et par-tre sekunder. Det gjør at du høres mer ut som et dyr enn et menneske. </p><p>Ofte kombinerer jeg dette med å grynte som en elg nå og da. Særlig hvis du MÅ over områder med mye tørr kvist, kan det være effektiv. Senest i høst skjøt jeg to råbukker som sto utpå en flate og kikket ubekymret på meg mens jeg kom «elgende». Disse ville jeg ikke en gang sett snurten av hvis jeg hadde forsøkt å smyge vanlig. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-6/8140317-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-6-crop980.jpg" width="980" height="729"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-6" title="Opptre unaturlig: Selv om klærne ikke akkurat kamuflerte meg, fikk jeg overlistet røya: Ved å bruke terrenget og oppføre meg unaturlig som menneske på jakt, kom jeg inn på haglehold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Opptre unaturlig: Selv om klærne ikke akkurat kamuflerte meg, fikk jeg overlistet røya: Ved å bruke terrenget og oppføre meg unaturlig som menneske på jakt, kom jeg inn på haglehold.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Bli en bukk</h3><p>Min suksess med å komme innpå ville dyr, har økt etter at jeg ikke lenger ble så hysterisk forsiktig med ikke å lage lyd, men heller lage «naturlige» lyder, dog mens jeg passer på vindtrekken. En «idiotisk» ting jeg har hatt hell med under rådyrjakt, er å sparke vekk kvist og kvas hvis jeg skal sitte et sted med mye rusk på bakken. I tillegg river jeg opp lyng og ruske i noen greiner. Det bråker litt – men det er hele poenget: Hvordan høres det ut når et rådyr eller en hjort lager brunstgrop eller feier? Nemlig…</p><p>I parringstida til rådyrene kombinerer jeg sparking med lav pesing. Et par angstskrik med lokkefløyta idet jeg setter meg, kan få bukken til å komme i løpet av sekunder. Under fotografering har det hendt at bukken kommer stormende mens jeg sparker i bakken! Lengre utpå høsten, når elgoksene kjenner hormonene rase, gjør jeg det samme, men grynter som en elgokse.</p><p>Det er likevel uhyre viktig å sitte stille og bevege seg minst mulig etter at du har satt deg til. Jo mer lyd og uro du lager, jo lettere klarer et nølende og smygende dyr å lokalisere hvor du sitter og ta deg på fersken.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-7/8140321-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-7-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-7" title="Velg etter omgivelsene: Hvem tror du reven hadde størst problemer med å oppdage av disse jegerne?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Velg etter omgivelsene: Hvem tror du reven hadde størst problemer med å oppdage av disse jegerne?</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Finn fram din indre elg</h3><p>Hele grunnideen med å gjemme seg for dyr eller ikke skremme dem, er å være utypisk menneske. Oppdager du at et hjortedyr står og ser på deg, er det som regel fordi det enten ikke er helt sikker på hva du er eller fordi fluktreaksjonen ikke har blitt utløst – ennå. Det verste du kan gjøre, er å stoppe opp, forsøke å smyge nærmere eller stupe i skjul. Da vet dyret at det er oppdaget.</p><p>Har du ikke mulighet til å diskret bevege deg ut av syne, gå heller i sikk-sakk mens du er veldig opptatt av bakken foran deg. Ikke stirr på dyret. Vagg fra side til side, løft hendene for å imitere et elggevir og tenk at du er på teambuilding-kurs for å finne fram din indre okse.</p><p>Står dyret skjult bak et buskas og stirrer på deg, kan det lønne seg å gå litt vekk, for så å gjemme deg når dyret ikke ser deg lenger. Hvis dyret er usikkert på hva du er, vil det ofte gå fram noen meter for å se bedre. Det kan være nok til at du får klart skuddfelt. Spesielt gjelder dette for rådyr, villrein og til dels hjort. </p><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Opptre unaturlig</h3><p>Det er få ting som skremmer ville dyr mer enn mennesker. Dyr vet veldig godt hvordan vi ser ut, lukter, beveger oss og hvordan vi høres ut.</p><p>Hvis man lukter minst mulig som et menneske, ikke lager lyd som et menneske, ikke beveger seg som et menneske, vil dyr oppfatte deg som mindre truende. Ved å opptre unaturlig som menneske, kan du oppleve at i stedet for å skremme dyra, vil du til og med vekke nysgjerrighet, slik at de selv kommer for å undersøke.</p>


Mang en jeger har ønsket seg lydløs, luktfri og usynlig, idet kvisten i mosen knekker, vinden snur og du stirrer inn i øynene på drømmebukken et nanosekund, før den fyker over neste blåne.

Gjem deg for viltet

<p>Jaktsesongen nærmer seg slutten for mange, og børsa stables inn i våpenskapet lille julaften i full fart før treet skal pyntes. Men stopp en hal! Hver gang du skyter, legger det seg et belegg av karbon, kobber og/ eller bly i pipa. Blir ikke dette pusset bort, vil det bli verre hver gang du skyter. Etter hvert vil det påvirke presisjonen og løpets levetid. Aller verst er det om du etter endt jaktdag eller skytebane-økt legger våpenet rett i et futteral eller låser det inn i våpenskapet. Det er en sikker oppskrift på rust. </p><p>Om du ikke gidder eller ikke har tid til en tilstrekkelig puss, så tørk i hvert fall bort alt av fuktighet med tørkepapir. Dra deretter en oljefille over ståldelene og en oljelapp gjennom pipa. Det tar to minutter og er nok til å forhindre raske rustangrep.</p><p>Men det aller beste er å ta en grundigere puss, helst mens løpet er varmt. Heller ikke det tar veldig mange minutter – særlig hvis du gjør det med jevne mellomrom.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Ingenting er rustfritt</h3><p>Et jaktrifleløp tåler som oftest flere tusen skudd før presisjonen begynner å bli dårlig. Eksakt hvor mange det er, avhenger av løpskvalitet og ikke minst av hvor flittig du er til å pusse. Rust utvendig går mest ut over skjønnheten. Verre er det dersom det ruster i riflepipe eller kammer. </p><p>Har du rustfri rifle og slipper pussing, sier du? Å nei du, også den trenger puss! Faktisk trenger pipa akkurat like mye puss som en ikke rustfri rifle. </p><p>Har du treskjefte, husk at stokken også trenger olje. En rifletrestokk som aldri får olje, kan slå seg og bli skjev. Det kan føre til mye trøbbel under jakta på grunn av forandret treffpunkt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-va-penpuss-2/8153953-1-nor-NO/jegerskolen-va-penpuss-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-våpenpuss-2" title="Det viktigste: Dette er det nødvendigste du trenger til vanlig våpenpuss." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Det viktigste: Dette er det nødvendigste du trenger til vanlig våpenpuss.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Hva trenger du?</h3><p>Det finnes et enormt utvalg av diverse våpenpussemidler, pussesett og utstyr. Uansett hva du velger, er det viktigste at rifla og hagla blir pusset og får riktig type olje på henholdsvis tre og metall.</p><p>Det mest nødvendige er en pussestokk med bronsebørster som passer kaliberet, samt et pusselapp-øye for å dra gjennom pusselappene. Jeg foretrekker pussestokker i full lengde, uten skjøter. I tillegg trenger du våpenolje, gjerne en universalolje som både renser, beskytter og smører. En av mine favoritter til denne jobben er Tetra Gun Lubricant. Den er passe tykk, og henger godt på bronsebørsten. </p><p>Skyter du mange hundre skudd i året, lønner det seg å investere i mer utstyr. Det finnes spesialpussemidler som tar bort karbon, kobber, bly og mantelavleiring. Å spenne fast våpenet gjør jobben lettere, der en pussebenk som for eksempel MTM Gun Cleaning Vise fra Brownells (www.brownells.no) funker fint. I benken står alt som trengs av børster og utstyr lett tilgjengelig. Supplert med en Allan Universal Pussesettboks med pussestokker, pusselapp-øyer og det meste av børster og ullsudder (ullplugg til pussestokken), har du det meste samlet på samme sted.</p><blockquote><p>«Schultz &amp; Larsen Victory i .300 Win mag fikk samme behandling. Da jeg skjøv gjennom pusselappen etter andre omgang, rant det ut grønn væske! Schultz’en måtte faktisk ha ni runder med Gun Cleaner og en omgang med Copper Terminator før jeg var fornøyd med fargen på lappen.»</p></blockquote><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Slik går du fram</h3><p>Flittig og regelmessig pussing med en universalolje, bronsebørste og pusselapper er i utgangspunktet nok for å holde pipa og ståldelene frie for rust. Har du skutt mange skudd før vasken, er det en fordel å pusse mens løpet er varmt. </p><ol>
<li>Sett gjerne rifla fast i en benk.</li>
<li>Puss først med en bronsebørste påført oljen du vil bruke. Det er viktig at bronsebørsten har samme kaliber som rifleløpet. Kjør noen ganger fram og tilbake – og alltid fra kammer mot løpsmunning. Vær ikke redd for at du skader eller sliter ut løpet, for det gjør du ikke med en bronse- eller stålbørste.</li>
<li>Bronsebørsten sammen med solventer brukes til å løsne skitt og belegg i pipa. Pusselapper brukes til å få bort de løse partiklene.</li>
<li>Skift mellom bronsebørsting og puss med lapper helt til lappene ser noenlunde rene ut. Ikke spar på pusselappene!</li>
<li>Avslutt med å dra gjennom en lapp med smørende og beskyttende olje før rifla låses inn i våpenskapet. </li>
</ol><p>Det er lurt å pusse tørr rifla rett før bruk, da olje i løpet kan påvirke treffpunktet med førsteskuddet. Kammeret bør heller ikke være oljet, men det er viktig med en puss for å unngå rust.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-va-penpuss-3/8153957-1-nor-NO/jegerskolen-va-penpuss-3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-våpenpuss-3" title="Bronse er gull: Bronsebørste med olje/solvent løsner avleiringer i pipa." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bronse er gull: Bronsebørste med olje/solvent løsner avleiringer i pipa.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Utvendig puss</h3><p>Deretter fortsetter du utvendig: Tørk over alle ståldeler med en oljefille, så de er beskyttet mot herr Rust. Har du hurtigmontasje på kikkertsiktet, er det lurt å ta det av slik at du får påført olje over alt – bortsett fra på kikkertlinsene.</p><p>En gang iblant bør bolten/ sluttstykket demonteres, blåses rent og oljes. Vet du ikke hvordan dette gjøres, så kontakt en børsemaker. Det er også viktig med ren støtbunn og utdrager for å sikre god repetering. Har du en bolt som går litt tregt, kan det være lurt å smøre den med en god smørende olje. Det gir mindre friksjon og samtidig mindre slitasje. Jeg har god erfaring med FP-10 fra Shooters Choice. </p><p>Etter en skikkelig regnfull jaktdag, lønner det seg å skru ut løp/ mekanisme fra stokken slik at alle ståldeler får tørke og får et strøk med olje. Ikke sløs med oljen, for det kan samle mye smuss og dritt. </p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Hva med lyddemperen?</h3><p>Lyddemperen bør alltid skrus av når rifla ikke er i bruk: Under skyting samler det seg ammoniakkholdig kondens som kan skade riflepipa. Den bør derfor oppbevares varmt, tørt og luftig. </p><p>Dersom lyddemperen kan demonteres eller består av moduler, kan det være lurt å skru den fra hverandre og vaske alle delene i varmt såpevann en gang i mellom. Det er isåfall meget viktig at alle delene blir helt tørre etterpå, og du kan gjerne spraye et tynt lag olje på delene – men aldri mye! </p><p>Pass på å smøre gjengene i demper, moduler og på rifleløp, både for å unngå rust og at de ikke skal bli sittende fast. Molykote 111 Compound eller lignende er bra til dette. Unngå altfor mange skudd i slengen (15 skudd og mer), vedlikehold demperen med jevne mellomrom – og du vil ha en demper som fungerer mye lenger.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-va-penpuss-4/8153961-1-nor-NO/jegerskolen-va-penpuss-4-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-våpenpuss-4" title="Puss smuss: Pusselappen får dratt ut smuss og løse partikler fra pipa." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Puss smuss: Pusselappen får dratt ut smuss og løse partikler fra pipa.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Stokkepuss er ikke jåleri</h3><p>Trestokker skal også oljes en gang i blant, selv om en lakket trestokk bare trenger pleie når det dukker opp hakk og riper. Det finnes mange gode stokkoljer, men Scherell’s Schaftol som markedsføres av Schou AS, er en av mine favoritter: Den har en svamp påmontert flasken til å smøre på oljen. Deretter gnir du oljen inn med en myk, lofri klut til resultatet ser bra ut. Gyttorp har en tynnere stokkolje som sprayes på før den gnis inn. Oljingen gjentas noen ganger helt til treverket får en glatt og pen overflate.</p><p>Det er også viktig at løpskanal og innvendig skjefte får olje for å unngå at stokken slår seg og påvirker presisjonen. Regelmessig oljing bevarer utseendet og fremhever pent treverk. Men unngå å søle våpenolje på treverket, da noen av disse oljene kan gjøre skade. Unntaket er mineraloljen Ballistol som kan brukes til både stål, tre og det meste. Stokkolje på metall gjør derimot ingen skade.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-va-penpuss-5/8153965-1-nor-NO/jegerskolen-va-penpuss-5-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-våpenpuss-5" title="Rent bord: Med et pussestativ er det lettere å rengjøre skikkelig, samt at alt verktøy har sin plass." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rent bord: Med et pussestativ er det lettere å rengjøre skikkelig, samt at alt verktøy har sin plass.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>God sikt</h3><p>Det er viktig med rene linser i kikkertsiktet. Fall aldri for fristelsen til å bruke enden på genserermet, skjortefliken eller lignende for å tørke bort dugg og støv! Da vil du før eller senere få riper på linser og coating, med dårligere sikt som resultat. </p><p>Det finnes bra pussesett for denne bruken, inkludert våtservietter til å tørke linsene rene med. Flere av de beste kikkertsiktene har såpass gode coatinger at du faktisk bare trenger holde linsene under rennende vann for å få dem rene. Men uansett, benytt kun myke kluter beregnet for linser eller mykt papir.</p><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Puss i felten</h3><p>Jakter du langt til fjells eller i utlandet, er det alltid lurt å ha med noen enkle pussesaker, så som litt olje, pusselapper og en boresnake. Sistnevnte er en pussesnor med bronsebørste som dras gjennom pipa. Noen oljeservietter til å beskytte stålet mot rust kan også være lurt å ha i sekken.</p><p>Før flyturen går hjem, kan det lønne seg å dra en oljelapp gjennom pipa og tørke over alle ståldeler med olje før våpenet låses ned i våpenkofferten: Det er ingen selvfølge at våpenkofferten kommer med samme fly som deg. Blir våpenet liggende 2-3 dager, er et fuktig våpen i våpenkoffert en sikker formel for rust.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-va-penpuss-6/8153969-1-nor-NO/jegerskolen-va-penpuss-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-våpenpuss-6" title="Mot slark: Det er viktig at hagla får olje/fett på bevegelige deler. Da blir den ikke slarkete." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mot slark: Det er viktig at hagla får olje/fett på bevegelige deler. Da blir den ikke slarkete.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Haglepuss</h3>
<div class="factbox">
<p>Haglepuss foregår stort sett på samme måte, bare at du slipper kobbersolventer: Dra fram og tilbake med en bronsebørste med olje, for deretter å pusse med en ullsudd, pussefille eller papir til pipa er skinnende blank og ren. Avslutt med en tynn oljefilm for rustbeskyttelse.</p>
<p>Alle bevegelige deler på baskyl og framskjefte, hengslebolt og låsetapper påføres et lag våpenfett eller en god olje, slik at alt går glatt og friksjonsfritt. Da unngår du et slarkete våpen, noe som kan forlenge levetiden til hagla. </p>
<p>Det viktigste med hagla er at den får olje så den ikke ruster, særlig på bevegelige deler som ikke har blånering. Tørk alltid hagla etter jakttur i dårlig vær. Påfør en oljefilm som beskyttelse på alle utvendige stålflater og innvendig løp. </p>
<p>Her er det viktig å smøre inn stokken med en god stokkolje. Er hagla godt oljet fra før, holder det vanligvis å olje en gang i året. Har du løse choker, er det lurt å skru dem ut av og til. Rens gjengene både i pipa og chokene, og smør alt inn med fett.</p>
</div>
</div><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Tid for julevask</h3><p>Har du skutt flere hundre rifleskudd uten regelmessig puss, kan det lønne seg å gjøre en ekstra pusseinnsats. Jeg har ofte brukt en oppskrift jeg fant i Normas skytterlagskatalog for flere år siden: Jeg bruker Super 1 som smørende og rensende mineralolje, slipepastaen Golden Medallion, den ammoniakkfrie karbonfjerner KG1 for å ta bort uforbrent krutt og KG12 som er en vannbasert og ammoniakkfri kobberfjerner. Flittig brukt med en bronsebørste og pusselapper, kan du få en ren pipe.</p><p>Har du mye karbon- og kobberavleiring i pipa, må du ty til sterkere midler. Jeg har lenge vært fornøyd med produktene til Tetra Gun, men Schou AS (www.schouvapen.no) sendte produkter fra Hoppes  og Gyttorp som jeg ville prøve. Hoppes nr.9 er kjent for sine gode våpenrengjøringsprodukter. Nå har Hoppes videreutviklet dette til den nye serien Hoppes Elite, med sikte på grundig rengjøring dypt ned i porene, samt vedlikehold og beskyttelse. De er miljøvennlige, lukter mindre og er ikke brannfarlige.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-va-penpuss-7/8153973-1-nor-NO/jegerskolen-va-penpuss-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-våpenpuss-7" title="Skruing: Demonter våpenet mest mulig slik at alle deler får olje." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skruing: Demonter våpenet mest mulig slik at alle deler får olje.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_10_1_1" id="eztoc_10_1_1"></a><h3>F16-kjemi</h3><p>Jeg starter med Hoppes Elite Gun Cleaner som brukes både til grundig puss og vedlikehold av løp og andre metalldeler. Denne ble egentlig utviklet med tanke på rengjøring av viktige deler på F16-fly. Gun Cleaner er ikke skadelig for treverket, men stoffet bør likevel unngås på stokken da det kan fjerne stokkolje.</p><p>Middelet sprayes inn i pipa og får virke noen få minutter. Bronsebørsten blir deretter kjørt fram og tilbake 2-3 ganger før jeg drar gjennom noen pusselapper som går passe trangt i kaliberet. Prosessen gjentas 4-8 ganger eller til pusselappen er noenlunde ren. Gun Cleaner sprayes også på utvendig stål, som pusses rent med en tørr klut, før alt til slutt settes inn med olje. Elite Foaming Gun Cleaner kan brukes på samme måte. Det anbefales å påføre et tynt lag med Elite Gun Oil etter rengjøringen. </p><p>Har du fremdeles kobberbelegg i pipa? Da begynner du med forannevnte prosedyre for å fjerne karbonbelegget. Når dette er borte, er det lettere å fjerne kobberbelegget med Elite Copper Terminator. Fortsett deretter med Elite Gun Cleaner for å beskytte mot fremtidig mantelavleiring. Elite Copper Terminator er ammoniakkfri og skader ikke stålet, men det anbefales likevel å smøre inn med Elite Gun Oil til slutt for å beskytte mot rust. Merk at Elite-produktene jobber best sammen som system, da de inneholder kjemikalier som utfyller hverandre.</p><a name="eztoc_11_1_1" id="eztoc_11_1_1"></a><h3>Grønn væske fra pipa</h3><p>Blaser R8 Success'en i .308 Win hadde fått mange skudd med kobberkuler uten skikkelig storrengjøring. Etter første og andre gang med Elite Gun Cleaner var pusselappen helt mørk av skitt, og først på sjette runde var pusselappen lysegrå.</p><p>Jeg satte så inn pipa med Copper Terminator og lot dette stoffet virke noen minutter før jeg pusset og tok en sjuende runde med Gun Cleaner. Nå ble pusselappen lyse-lyse grå. Meget bra! Jeg avsluttet så med en tynn film Elite Gun Oil, og dermed var Blaser’n klar.</p><p>Schultz &amp; Larsen Victory i .300 Win mag fikk samme behandling. Da jeg skjøv gjennom pusselappen etter andre omgang, rant det ut grønn væske! Schultz’en måtte faktisk ha ni runder med Gun Cleaner og en omgang med Copper Terminator før jeg var fornøyd med fargen på lappen.</p><p>Det er viktig å få bort oljesøl og skitt i både kammer og magasin etter slik pusserunde. Bruker du en løpsguide, unngår du dette, da pussestokken føres gjennom et plastrør forbi magasinet og kammeret og rett i pipa. </p>

Våpenpuss er en kjedelig syssel som noen gir blaffen i. Er du en av dem? Det er ikke lurt, særlig ikke etter en regnfull dag på jakt. Vil du bevare våpenets utseende, funksjon og presisjon, er det ingen vei utenom regelmessig puss.

Skyte, pusse, skyte, pusse

På veggen, bakerst i våpenskapet eller for den del på skytebanen finner du dem – gamle treskjefter som har sett bedre dager. Kanskje har du selv en stokk som kunne trengt litt kjærlighet? JEGER viser deg hvordan selv gråstein kan bli til gull!

Gjør stas på stokken

Vedlikehold av utstyr

Skyting

Jaktteknikk

Jeger.no har mye nyttig innhold både for deg som er nysgjerrig på å prøve jakt, deg som er fersk jeger og deg som har holdt på noen år men innser at du har mye å lære. Her finner du blant annet innhold og skyting og jaktteknikk. 

Jegerskolen