<p>Hvordan du finner<a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/slik-finner-du-en-hagle-som-passer-deg' target='_blank'> ei hagle som passer deg</a>, hva du gjør om det<a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/vaadeskuddet' target='_blank'> går av et vådeskud</a>d, og hvordan du beste kan<a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/rifle/tren-slik-du-jakter' target='_blank'> trene for å bli god til å jakte</a> er noe av det du finner her.</p>


<p>Er du forberedt dersom noen blir så alvorlig skadet under jaktturen at det i verste fall kan stå om liv?</p><p>Som jegere ferdes vi ofte der det ikke er mobildekning, eller telefonen kan være tom for strøm. Her får du en oppfriskning i førstehjelp. </p><p>I tillegg til gode førstehjelpskunnskaper, bør du ha grunnkunnskap om sykdommer som kan oppstå i felt. Vi skal her se på hva som kan skje, og hvordan man bør hanskes med ulykker, skader og sykdommer.</p><a></a><h3>Hjerte- og lungeredning</h3><p>Hjerte- og lungeredning bør alle kunne. Glemmer du antall kompresjoner eller innblåsinger, er det bedre å gjøre noe og gjøre det feil, enn å ikke gjøre noe i det hele tatt.</p><p>Forkortelsen BLÅS er en huskeregel som kan hjelpe deg: Bevissthet (er pasienten bevisst?), Luftveier (sjekk om personen har frie luftveier), Åndedrett (sjekk om personen puster), Sirkulasjon (sjekk om personen har store pågående blødninger).</p><p>Hvis noen av disse funksjonene er truet, må du ringe 113.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/vaadeskuddet' target='_blank'>Vådeskuddet</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerstehjelp-pa-jakt-2/8318408-1-nor-NO/foerstehjelp-pa-jakt-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Førstehjelp-på-jakt-2" title="Hjertekompresjon: Legg begge hendene i kryss ca. tre fingerbredder på oversiden av spissen på brystbeinet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hjertekompresjon: Legg begge hendene i kryss ca. tre fingerbredder på oversiden av spissen på brystbeinet.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hjerte og lungeredning utføres slik:</strong></p><ul>
<li>Legg pasienten på ryggen på et så hardt underlag som mulig.</li>
<li>Stå på kne ved siden av personens bryst.</li>
<li>Plasser dine hender oppå hverandre midt på personens bryst og pump hardt, 5–6 cm ned.</li>
<li>Bruk stive armer, ellers blir du fort sliten.</li>
<li>Tempoet er 100–120 g/ min (tenk takten til sangen «Staying alive»).</li>
<li>Gi 30 slike kompresjoner, før du skal gi 2 innblåsninger med munn til munn-metoden.</li>
<li>Før munn til munn-metoden, sjekk at munn og luftveier er fri (fjern gebiss, snus, tyggegummi etc) før du bøyer personens hode bakover og løfter haken.</li>
<li>Legg munnen over pasientens munn, og klem igjen nesa til pasienten med fingrene.</li>
<li>Blås rolig inn til du ser at pasientens brystkasse hever seg.</li>
<li>Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger til ambulanse kommer eller du ser sikre livstegn.</li>
</ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerstehjelp-pa-jakt-3/8318412-1-nor-NO/foerstehjelp-pa-jakt-3-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Førstehjelp-på-jakt-3" title="Hold i live: Trykk ned med stive armer for ikke å bli sliten, og tenk tempoet på disco-klassikeren «Staying alive»." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hold i live: Trykk ned med stive armer for ikke å bli sliten, og tenk tempoet på disco-klassikeren «Staying alive».</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Stabilt sideleie</strong></p><p>Bevisstløse personer bør legges i stabilt sideleie. På den måten sikrer du frie luftveier.</p><ul>
<li>Legg personen på ryggen.</li>
<li>Sett deg på huk ved personens høyre side (motsatt side av hjertet).</li>
<li>Legg personens venstre arm på brystet hans. Legg den høyre ut til siden og prøv å bøye den 90 grader oppover i albuen.</li>
<li>Trekk personens venstre bein opp, slik at det er god bøy i kneleddet.</li>
<li>Grip personens venstre skulder og det bøyde venstrekneet og trekk/ rull vedkommende mot deg over på siden.</li>
</ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerstehjelp-pa-jakt-4/8318416-1-nor-NO/foerstehjelp-pa-jakt-4-crop980.jpg" width="980" height="450"  style="border: 0px;" alt="Førstehjelp-på-jakt-4" title="Stabilt sideleie på 1...: Legg høyre arm ut til siden og bøy den 90&nbsp;grader oppover i albuen. Trekk personens venstre bein opp, slik at det er god bøy i kneleddet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Stabilt sideleie på 1...: Legg høyre arm ut til siden og bøy den 90&nbsp;grader oppover i albuen. Trekk personens venstre bein opp, slik at det er god bøy i kneleddet.</div>            
    
    
    
</div><p>Personen skal nå ligge stabilt på siden. Juster armer og bein for å øke stabiliten. Bøy hodet bakover for å sikre åpne luftveier.</p><p>Legg til slutt personens venstre hånd under hodet, for da støttes hodet bedre. Ikke forlat vedkommende med mindre du må, men overvåk og følg med på at pasienten puster.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerstehjelp-pa-jakt-5/8318420-1-nor-NO/foerstehjelp-pa-jakt-5-crop980.jpg" width="980" height="450"  style="border: 0px;" alt="Førstehjelp-på-jakt-5" title="...2...: Grip personens venstre skulder og det bøyde venstrekneet og trekk/ rull vedkommende mot deg over på siden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>...2...: Grip personens venstre skulder og det bøyde venstrekneet og trekk/ rull vedkommende mot deg over på siden.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerstehjelp-pa-jakt-6/8318424-1-nor-NO/foerstehjelp-pa-jakt-6-crop980.jpg" width="980" height="450"  style="border: 0px;" alt="Førstehjelp-på-jakt-6" title="...og 3: Sikre frie luftveier og bøy hodet bakover. Legg venstre arm under hodet for å stabilisere pasienten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>...og 3: Sikre frie luftveier og bøy hodet bakover. Legg venstre arm under hodet for å stabilisere pasienten.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Slag</h3><p>Hjerneslag skyldes en blodpropp eller blødning i hjernen. Følgende vanlige symptomer kommer raskt: Pasienten får problemer med å snakke eller slurver med uttalen, får skjevt smil og klarer ikke å løfte armene symmetrisk over hodet.</p><p>Vi testet <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-av-neverlost-foerstehjelp-basic-sett' target='_self'>Neverlost sitt basic førstehjelpssett</a>. Det imponerer!</p><p>Ring øyeblikkelig 113, for her teller hvert sekund. Jo raskere behandling, jo bedre er prognosen. Sjekk derfor «snakke – smile – løfte».</p><p>Ring umiddelbart hvis mistanken er der.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerstehjelp-pa-jakt-7/8318428-1-nor-NO/foerstehjelp-pa-jakt-7-crop980.jpg" width="980" height="624"  style="border: 0px;" alt="Førstehjelp-på-jakt-7" title="Hjertesmerte: En person med hjerteproblemer vil ofte gripe seg til brystet ved anfall eller infarkt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hjertesmerte: En person med hjerteproblemer vil ofte gripe seg til brystet ved anfall eller infarkt.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Hjerteproblemer</h3><p>Et hjerteinfarkt oppstår raskt. Symptomene beskrives som klemmende eller snørende smerter i brystet, ofte med stråling ut mot venstre arm, kjeve og hals. I tillegg blir du gjerne tungpustet, kvalm og kaldsvetter.</p><p>Også her er rask legebehandling viktig.</p><p>I mellomtiden bør pasienten holdes under oppsikt, trøstes og roes. La vedkommende sitte behagelig med beina i hoftehøyde, og hold pasienten varm.</p><p><strong>Les også:</strong> Store test av <a href='https://www.jeger.no/jaktklaer/test-varmeplagg/stor-test-av-varmevest-og-varmeplagg' target='_self'>varmeplagg</a>.</p><p>Ikke gi drikke med mindre nødsentralen ber om det. </p><p>Et råd er å gi pasienten medisin som inneholder actetylsalisylsyre (dispril eller aspirin). Det bør kun gjøres i samråd med AMK, med mindre det vil ta tid før du får kontakt med 113.</p><p>En person med kjent hjerteproblem har ofte med seg nitroglyserin eller annet blodfortynnende medikament som skal gis.</p><p>Besvimer pasienten, legg ham i stabilt sideleie og sørg for frie luftveier. Følg med om pasienten puster. Hvis ikke, må hjerte- og lungeredning utføres til hjelpen kommer.</p><a></a><h3>Slag mot hode</h3><p>Ved fall kan hodeskader oppstå. Et kraftig slag kan gi innvendige blødninger. Mistenk alltid også ryggmargsskade i nakken i forbindelse med hodeskade.</p><p>Hvis vedkommende er bevisstløs, legg personen i stabilt sideleie og ring 113.</p><p>Prøv å bevege så lite som mulig på rygg og nakke i tilfelle ryggmargsskade. Hvis personen er bevisst, få vedkommende til å sette seg ned eller legge seg. Følg med på bevissthet, pust og puls til hjelpen kommer.</p><a></a><h3>Større blødninger</h3><p>Større blødninger er viktig å få stanset raskt.</p><p>Indre blødninger skjer som regel på grunn av stikk- eller slagskader. Ved mistanke om indre blødninger, skal pasienten legges flatt med beina høyt. Hold personen varm og legg noe under pasienten slik at han/ hun ikke blir kald nedenfra. Hold personen i ro, for bevegelse kan øke blødningen.</p><p>Ved ytre blødning skal det legges press på såret. Er det store flenger eller kutt, må du fylle såret med kompress eller liknende, for så å stramme med forbindinger rundt. Mindre sår kan trekkes sammen med plaster, eller i verste fall kraftig teip.</p><p>Et dypt sår må sys for å holde såret lukket slik at infeksjoner unngås og hindre stor arrdannelse. Ikke fjern gjenstander i såret, da det kan øke blødningen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerstehjelp-pa-jakt-8-2/8318441-1-nor-NO/foerstehjelp-pa-jakt-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Førstehjelp-på-jakt-8" title="Trygg alkohol: I disse koronatider er håndhygiene viktig, også på jakt. Samtidig forebygger det også mulig magetrøbbel som i verste fall kan sette ut et helt jaktlag. Rengjør hendene dine før slakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Trygg alkohol: I disse koronatider er håndhygiene viktig, også på jakt. Samtidig forebygger det også mulig magetrøbbel som i verste fall kan sette ut et helt jaktlag. Rengjør hendene dine før slakt.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Skuddskader</h3><p>Skuddskader kan også gi store blødninger som må stanses. I tillegg kan pasienten gå i sjokk og miste bevisstheten.</p><p>Store blødninger må stanses før du har tid til å ringe 113.</p><p>Er det store indre blødninger, putt rikelig med kompresjonsstrimler inn i såret. Bruk det du har for hånden; sokker, t-skjorte etc. Legg deretter press på såret. Hvis du ikke har noe, eller blodet pumper rytmisk ut, stikk en eller flere fingre inn i såret for å stoppe blødningen.</p><p>Det gir infeksjonsfare, men ellers er pasienten nesten garantert å dø av blodtap. Se etter utgangssår, som kan være større enn inngangssåret hvis det er jaktammunisjon med ekspanderende prosjektil.</p><p>Legg personen flatt og med skadestedet høyt, hvis det er mulig. Hold den skadede varm, behold roen og vær til psykisk støtte.</p><p>Også våre<a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundehelse/slik-gir-du-foerstehjelp-til-hunden-din' target='_self'> firbente jaktvenner trenger førstehjelp</a> om uhellet intreffer. </p><a></a><h3>Sukkersyke</h3><p>Hos en person med sukkersyke/ diabetes kan for lite eller for mye blodsukker forårsake en akutt situasjon.</p><p>Begge tilfeller kan føre til at den syke ikke klarer å gjøre rede for seg og bidra med informasjon. </p><p>I utgangspunktet er det vanskelig for «menigmann» å avgjøre om blodsukkeret er for høyt eller lavt, men gå ut fra lavt hvis du ikke har mulighet til å måle.</p><p>Da er det livreddende å gi sukker i en eller annen form, så som saft, melk, juice, brus, sportsdrikk eller søtsaker. Mange diabetikere har en «nødrasjon» i ryggsekken eller jakkelommen.</p><p><strong>Les også:</strong> Bli en bedre jeger - <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/jaktteknikk/slik-gjemmer-du-deg-for-viltet' target='_self'>gjem deg for viltet</a></p><p>Dersom det i ettertid skulle vise seg at pasienten likevel hadde for høyt blodsukker, vil ikke det tilførte sukkeret gjøre noen skade.</p><p>Ved bevisstløshet, sørg for frie luftveier. Hvis personen puster, legg han/ hun i stabilt sideleie og ring 113.</p><p>Forsøk å tilføre sukker ved å smøre melis eller sukker mellom kinnet og tannkjøttet. Sjekk lommer og ryggsekk etter druesukker-gel som kan gis på samme måte. Finner du en glukagonsprøyte («GlucaGen HypoKit», oransje boks) skal den settes rett i låret.</p><p>113 gir deg veiledning hvis du har kontakt med dem. Overvåk bevissthet, pust og puls inntil hjelp kommer.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foerstehjelp-pa-jakt-9/8318445-1-nor-NO/foerstehjelp-pa-jakt-9-crop980.jpg" width="980" height="1161"  style="border: 0px;" alt="Førstehjelp-på-jakt-9" title="Allergipenn: Allergikere med livstruende allergi har ofte med seg en allergipenn. Den skal settes umiddelbart ved reaksjon, selv om du har sprøyteskrekk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Allergipenn: Allergikere med livstruende allergi har ofte med seg en allergipenn. Den skal settes umiddelbart ved reaksjon, selv om du har sprøyteskrekk.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Alkoholforgiftning</h3><p>I mange jaktkoier finnes alkohol. Ikke alle er like flinke til å begrense inntaket. Alkoholikere kan drikke hånddesinfeksjon og andre væsker som inneholder alkohol.</p><p>Symptomer på alkoholforgiftning kommer fort og som regel innen en time.</p><p>I tillegg til å være synlig beruset, kan personer som er forgiftet bli trøtte, søvnige og slappe. Kvalme og oppkast er også noe som gjerne følger med.</p><p>Ved alvorlig alkoholforgiftning er det fare for livet i form av koma, kramper og nedsatt åndedrett. Personer som er bevisstløse kan dessuten bli kvalt av sitt eget oppkast. Ved alvorlige tilfeller skal man sørge for åpne luftveier og ringe 113 for nærmere råd.</p><p><strong>Les også:</strong> Slik oppfører deg <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/slik-oppfoerer-du-deg-paa-skytebanen' target='_self'>på skytebanen</a></p><p>En del alkoholikere misbruker også andre stoffer. Sjekk derfor om det bare er alkohol som er inntatt. Hvis personen er meget beruset, må vedkommende holdes under oppsikt mens hjelp eventuelt tilkalles eller til personen er blitt så edru at vedkommende ikke skader seg eller dør av åndedrettsstans.</p><a></a><h3>Allergi</h3><p>Mange har allergier, men heldigvis er de færreste livstruende. Imidlertid er det noen som får så kraftige reaksjoner at det kan stå om livet. Hovedsakelig er dette matallergi (nøtteallergi m.m) eller kraftige reaksjoner på veps-, bie- og hoggormbitt.</p><p>Allergisjokk kan utvikle seg svært raskt. Personen blir blek og dårlig, kvalm og kaldsvetter, gjerne med høy puls og pusteproblemer. Symptomene kan også være trykkfølelse i brystet og hjertebank.</p><p>Hvis personen får problemer med å puste, sett personen godt til rette og halvt oppreist. Uten behandling kan det gi krampeanfall, nedsatt bevissthet og i verste fall hjertestans.</p><p>Sterkt allergiske personer har ofte allergipenn med seg. Dette er engangssprøyter som er klare til bruk og enkle å sette. Det står bruksanvisning på sprøyten, så hvis personen ikke klarer sette sprøyten selv, er det viktig at en annen gjør det.</p><p>Ring deretter 113 for å få råd om videre hjelp. Følg nøye med, sørg for frie luftveier og eventuelt stabilt sideleie. Hvis vedkommende slutter å puste, må du utføre hjerte- og lungeredning.</p><p>Vi samler flere god tips i <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen' target='_self'>Jegerskolen</a>.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Gjør det – og gjør det nå</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jaktapper/8318453-1-nor-NO/jaktapper-crop400.jpg" width="400" height="711"  style="border: 0px;" alt="jaktapper"  />            
    
    
    
</div>
<p>Når det står om liv og helse, er først og fremst tid avgjørende. Dernest kommer kunnskap.</p>
<p>For å slippe rote etter riktig telefonnummer hvis du trenger hjelp, legg inn 113 som hurtigvalg på telefonen – nå. Ikke vent til du har lest ferdig artikkelen.</p>
<p>Ferdig? App’en «Hjelp 113» bør også installeres på mobilen: I tillegg til at du ser din posisjon, blir din posisjon også sendt nødetat når du ringer via app’en. Da blir du og jaktkompisen raskest funnet.</p>
</div>
</div>


Hva gjør du hvis du finner kompisen din skadet under jakta? JEGER hjelper deg til å friske opp førstehjelpskunnskapene før høstjakta.

Førstehjelp på jakt

<p>Alle jegere bestreber seg på at viltet man skyter på, skal dø så raskt som mulig og helst forbli på skuddstedet. I praksis vil vi likevel oppleve at selv ved godt plasserte skudd, makter dyret å forflytte seg overraskende langt fra skuddplassen.</p><p>Fluktstrekningen påvirkes av en lang rekke faktorer; hvor skuddet treffer, hvor store og omfattende vevsskader prosjektilet lager, samt hvor skremt dyret var i skudd-øyeblikket – med andre ord hvor høyt det fysiologiske stressnivået hos dyret er. Et skremt dyr har høyere adrenalinproduksjon, og er dermed bedre rustet til å flykte enn et hjortevilt som føler seg trygt.</p><p>Adrenalin gjør ikke dyr usårlig. Et dyr med høyt adrenalininnhold i blodet blir like mye skadet ved samme treffsted som et med lite adrenalin, men det kan gå vesentlig lengre tid før det stuper. Det betyr ofte lengre fluktstrekning, større vansker <a href='https://www.jeger.no/jakthund/ettersoek' target='_blank'>med å finne igjen </a>det påskutte dyret – og ikke minst større sjanser for at du får et slakt med betydelig dårligere kjøttkvalitet.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/hoerselvern/test-av-hoerselsvern' target='_blank'>Test av 7 ulike typer hørselvern</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-2/8135761-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-2-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-2" title="IKKE PANIKK: Veien til godt viltkjøtt begynner med å avgi så gode skudd som mulig, hvor viltet helst er lykkelig uvitende om jegeren. Men pass på: Feil skuddplassering når dyret står skrått kan gi ødeleggende spredning av tarmbakterier hvis prosjektilet passerer vomma på vei gjennom dyret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE PANIKK: Veien til godt viltkjøtt begynner med å avgi så gode skudd som mulig, hvor viltet helst er lykkelig uvitende om jegeren. Men pass på: Feil skuddplassering når dyret står skrått kan gi ødeleggende spredning av tarmbakterier hvis prosjektilet passerer vomma på vei gjennom dyret.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Kjøttets fiende</h3><p>Fysiologisk sett fører frykt til at adrenalin setter kroppen i alarmberedskap. Hjertefrekvensen øker, blodtrykket stiger og dermed også blodgjennomstrømningen i hele kroppen. Også karbohydratstoffskiftet øker. Dermed frigjøres mer blodsukker, samtidig som bevisstheten øker. Som regel er dyr i en slik tilstand i stand til å tåle større påkjenninger og fremstår dermed som mer «hardskutte» enn dyr som ikke har nødmodusen innkoblet.</p><p>Et dyr på flukt fra en truende fare, bruker mye av glukosen som er tilgjengelig i muskelmassen. Dermed synker pH-verdien mens melkesyre hoper seg opp i musklene.</p><p>Kvalitetsmessig vil kjøtt fra slike slakt være vanskeligere å<a href='https://www.jeger.no/viltkjoett/slakting/slik-moerner-du-viltkjoettet' target='_blank'> mørne fordi mørningsprosessen </a>er vanskeligere å få i gang. pH under 6,0 øker sjansen for seigt kjøtt.</p><p><em>Les også også hvordan du kan <a href='https://www.jeger.no/villreinjakt/slik-lykkes-du-paa-villreinjakt' target='_blank'>lykkes du på villreinjakt</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-3/8135765-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-3" title="OVERKILL: Kanskje litt i tøffeste laget, men det blir sjelden lange ettersøk på rådyr ved normale treff av et .308-prosjektil." /><div class='alternativeImgTextNormal'>OVERKILL: Kanskje litt i tøffeste laget, men det blir sjelden lange ettersøk på rådyr ved normale treff av et .308-prosjektil.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Indreballistikk</h3><p>Det beste utgangspunktet for mørt kjøtt er at dyret dør mest mulig «lykkelig uvitende» om hva som smalt. Smell og torden er ville dyr vant til når lynet slår. Men det er relativt sjelden at store dyr som en elg faller i smellen. Da skyldes det som regel treff i ryggraden.</p><p>De fleste hjorteviltjegere sikter på hjerte-/ lungeregionen. Ved treff stuper dyret etter en kombinasjon av blodtap med økende blodtrykksfall, fysiske ødeleggelser av nervesystemet og/ eller overbelastning av selve nervesystemet. Selv med et godt hjerteskudd kan enkelte dyr løpe flere hundre meter før døden inntreffer. Dette skyldes at det fremdeles er så mye oksygenrikt blod i omløp i kroppen at muskulaturen fremdeles får næring til å jobbe.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-4/8135769-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-4-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-4" title="FLOTTE SLAKT: Forutsetningen for kjøtt av god kvalitet er et velplassert skudd med et passe kaliber og prosjektil som gjør jobben uten unødige kjøttødeleggelser." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLOTTE SLAKT: Forutsetningen for kjøtt av god kvalitet er et velplassert skudd med et passe kaliber og prosjektil som gjør jobben uten unødige kjøttødeleggelser.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Inkapasitet og død</h3><p>I veterinærmedisinen skilles det mellom inkapasitet og død. Inkapasitet betyr at viltet ikke lenger er bevisst, at det ikke er i stand til å forflytte seg, og at det som regel glir inn i døden. Selv ved gode skudd som medfører dødelige skader og delvis inkapasitet, kan hjertet fortsette å slå i flere minutter. Dermed pumpes blod rundt i kroppen, noe som kan gjøre dyret i stand til å forflytte seg, selv om det nå kun er fluktinstinktet som styrer hjernen.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund' target='_blank'>Slik trener du valpen til å bli en god jakthund</a></p><p>Øyeblikkelig inkapasitet inntreffer kun når ryggrad eller sentrale hjernedeler ødelegges. Midlertidig inkapasitet kan inntreffe ved treff i en ryggtagg, noe som ofte gir knall og fall-effekt. Ved slike dårlige treff kan dyret reise seg igjen og fortsette flukten. Det advares derfor på det sterkeste mot å forsøke andre treffpunkter enn hjerte-/ lungeregionen.</p><blockquote><p>«Det er ingen grunn til å bruke billig jaktammunisjon: Selv de mest aktive jegerne avgir sjelden mer enn 15-20 jaktskudd hver sesong. Da utgjør en eske kvalitetsammunisjon en ganske liten del av årets totale jaktbudsjett.»</p></blockquote><a></a><h3>Nakke- og hodeskudd</h3><p>Å bevisst skyte nakkeskudd, eventuelt i stikket rett forfra, medfører svært små treffområder og stor fare for skadeskyting. En annen ulempe med skudd rett forfra, er at kula i de fleste tilfeller fortsetter til vomma med alle mulige uønskede konsekvenser. En diagonal gjennomskyting av et rådyr (inn bogen på ene siden og ut låret på motsatt side) er noe man bare gjør en gang. </p><p>Hodeskudd, som en og annen «superjeger» forsøker på elgen for å ødelegge minst mulig kjøtt, er enda mer forkastelig. Det er kun snakk om tid før slike jegere får en alvorlig ettersøksutfordring. Etter mitt skjønn er hodeskudd brudd på Viltlovens paragraf 19 om at all jakt skal skje mest mulig humant. Det kan således i verste fall medføre et straffeansvar.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/skyting-paa-langt-hold' target='_blank'>Les også om langholdsskudd</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-5/8135773-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-5" title="GROVT SKYTS: Villsvina blir stadig flere i Norge. En velvoksen koloss på 150 kilo krever tunge prosjektil med evne til å holde sammen ved inntrengning før kula åpner seg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GROVT SKYTS: Villsvina blir stadig flere i Norge. En velvoksen koloss på 150 kilo krever tunge prosjektil med evne til å holde sammen ved inntrengning før kula åpner seg.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Ikke spar på kuler og krutt</h3><p>Det har neppe vært så mange riflekalibre å velge mellom som i dag. Mens magnumtrenden herjet jegerstanden for noen år siden, er det nå høyhastighetskalibre som mange sverger til. Selvfølgelig gir flattskytende kalibre og høyere anslagsenergi udiskutable fordeler, i alle fall ut fra de rent teoretiske tallene slike kalibre kan oppvise. Men jeg er ikke så sikker på om de aktuelle kalibrene har like store fordeler under praktisk jakt  på våre fire norske hjorteviltarter.</p><p>Etter god jegermoral ønsker vi primært å avlive viltet så effektivt som mulig. Det sekundære målet er minst mulig kjøttødeleggelser. I praksis medvirker nok også faktorer som rekyl, pris på ammunisjon, kulebane, samt utvalg og tilgjengelighet. </p><p>Billig treningsammunisjon er naturligvis et pluss når jegeren bruker dette til å trene seg på å avgi gode skudd under jakt. Men det er ingen grunn til å bruke billig jaktammunisjon: Selv de mest aktive jegerne avgir sjelden mer enn 15–20 jaktskudd hver sesong. Da utgjør en eske kvalitetsammunisjon en ganske liten del av årets totale jaktbudsjett. </p><a></a><h3>Valgets kvaler</h3><p>Kraftig rekyl er ikke egnet til å fremme jegerens treffsikkerhet og selvtillit. Ikke minst unge og uerfarne jegere bør begynne lett og heller øke til grøvre kaliber hvis behovet melder seg.</p><p>Nesten uansett hvilket kaliber du ender opp med, er det eneste sikre at du aldri vil oppleve identiske kjøttødeleggelser ved to fellinger. Ingen jaktutøvelse er statisk og forutsigbar; til det er det for mange variable faktorer ved viltet i seg selv. Blant annet medvirker viltets alder, størrelse og kondisjon, og særlig faktorer som vinkel, skuddplassering og skyteavstand.</p><p>I mange tilfeller benyttes unødvendig store kalibre, ikke minst når det gjelder rådyr. Mange jegere bruker elgrifla i 30-06 eller .308 win, både fordi man er vant til denne rifla og at man ikke har et eget våpen til rådyrjakt. Jeg innrømmer glatt at dette også gjelder meg. Men fordelene med å benytte et gevær jeg har jaktet mye med, trumfer de grammene kjøtt jeg risikerer å miste ved slik «overkill».</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/rifle' target='_blank'>Les også alle åre tester av rifler</a>.</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-6/8135777-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-6" title="Dyrt spart:Billig ammunisjon gir kostbare skudd. Til tross for to gode treff, gikk denne hjorten over en kilometer før den ble avlivet. Ikke spar penger på ammo!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dyrt spart:Billig ammunisjon gir kostbare skudd. Til tross for to gode treff, gikk denne hjorten over en kilometer før den ble avlivet. Ikke spar penger på ammo!</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Skuddet som kvalitetsstempel</h3><p>På samme måte er det fristende å kommentere unødvendig grove kalibre på elg: En elg som treffes av et dårlig plassert skudd (i vomma), dør ikke noe særlig raskere av en .375 H &amp;H enn en 30-06. Det er for mange jegere som ikke behersker de helt grove kalibrene. Det krever betydelig mer trening å skyte godt med et Afrika-kaliber enn et normalkaliber.</p><p>Og så er det ikke smellen, men prosjektilet som til syvende og sist dreper. Fordi man stadig får mer kunnskap om kulas oppførsel både under luftferden og gjennom dyret, blir det fortløpende utviklet en rekke gode prosjektiler å velge imellom, ikke minst når det gjelder eksempelvis kaliber 6,5 x 55 og .308 Win.</p><p>Det er fremdeles tillatt å bruke bly i rifleammunisjon. Men det er utviklet gode alternativer på grunn av faren for blyforurensing i det felte viltet. Blant annet produserer RWS og Lapua fullgode ammunisjonstyper, men vær særlig oppmerksom på tilstrekkelig anslagsenergi i 6,5. </p><p>Uansett hva du ender opp med: Husk at jobben med å ivareta viltets fantastiske kjøttkvalitet, faktisk begynner med å avgi et velrettet og mest mulig dødelig skudd!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Lett eller tungt kaliber?</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storviltjakt-riktig-ammunisjon-fakta/8135781-1-nor-NO/storviltjakt-riktig-ammunisjon-fakta-crop400.jpg" width="400" height="533"  style="border: 0px;" alt="Storviltjakt-riktig-ammunisjon-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Den vanlige gjennomsnittsjeger skyter bedre med et lett kaliber. Det gir bedre tilgang på billig (trenings)ammunisjon, samt moderat kjøttødeleggelse. Her er andre moment som du bør overveie hvis det er fristende å kjøpe et tungt kaliber:</p>
<p>– Et tungt kaliber medfører mer rekyl og gjør det vanskeligere å treffe godt (kan reduseres betydelig med lyddemper). </p>
<p>– Tunge kalibre gir dyrere ammunisjon.</p>
<p>– Kan gi større kjøttødeleggelser (men kan reduseres gjennom prosjektilvalg).</p>
<p>+ Større sårkanal kan gi noe kortere fluktstrekning (må opp i kaliber 9,3 før det oppnås noe særlig effekt. Forskjellen mellom 6,5 x 55 og .308 W. er påvist marginal.</p>
<p>+ Større kaliber betyr større kulediameter. Det gir normalt et tydeligere blodspor å følge ved ettersøk.</p>
</div>
</div>


Alle som jakter hjortevilt har nytte av å vite hva som skjer når et rifleprosjektil treffer en dyrekropp. Hva er nødvendig for at dyrene vi skyter på, dør så raskt som mulig?

Indremedisin for jegere

<p>Til alle ivrige jegere som planlegger å få barn: Få dem på våren! Da er de store nok til å være med på jakt allerede første høst. Det har Olav og jeg erfart to ganger. </p><p>Første gang vi planla felles jakt- og babypermisjon, var i 2015. Da kom eldstejenta Karen til verden i april. Den kommende høsten var hun stor nok til at vi kunne ha to måneder sammen med fullt fokus på amming, bleieskift – og jakt.</p><p>Det ble en eventyrlig høst med mange fine opplevelser, faktisk så fint at vi ville gjenta suksessen. Så i starten av februar 2018 kom lillebror Frithjof til verden. Han var også passe stor da høsten kom, og dermed ble det to nye måneder – denne gangen med to bikkjer og to barn på tur.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-2/8162228-1-nor-NO/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Slik-tar-du-med-barn-på-jakt-2" title="Fjellro: På fjellstølen får Karen rolige dager, mens mor og far jakter hjort under morgen- og kveldsøktene på skift i flere dager." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fjellro: På fjellstølen får Karen rolige dager, mens mor og far jakter hjort under morgen- og kveldsøktene på skift i flere dager.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Viderefører verdier</h3><p>En lidenskap for jakt- og friluftsliv, å høste av det naturen har å by på, og å sette pris på naturen i seg selv, er noe Olav og jeg deler. Vi ønsker å videreføre disse grunnleggende verdiene og denne lidenskapen til våre barn. Vi ønsker også å fortsatt kunne dyrke våre hobbyer innenfor jakt- og friluftsliv, selv gjennom en hektisk småbarntilværelse. </p><p>Når interessene er like, gir det noen utfordringer med den kjente (jakt-)tidsklemma, men også noen nye muligheter: Vi var spente på om det kunne gjennomføres å ta med både ett og to barn på jakt.</p><p>Det er ikke selvsagt at dette er like enkelt å få til nå som før. Vår løsning ble en passe dose planlegging, en god innstilling, relativt generøst med tålmodighet, og litt lavere forventninger til fangst. Opplevelsene under første baby-høst ga oss også nyttige erfaringer, som du kanskje kan dra nytte av hvis du er i samme fase.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/jenter-kan-ogsaa-skyte' target='_blank'>Jenter kan også skyte!</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-3/8162232-1-nor-NO/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-3-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Slik-tar-du-med-barn-på-jakt-3" title="Minnerikt øyeblikk: På 6-månedersdagen sin fikk Karen forært en nyskutt rype fra både mor og far. Vindja ser ut til å være smått misunnelig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Minnerikt øyeblikk: På 6-månedersdagen sin fikk Karen forært en nyskutt rype fra både mor og far. Vindja ser ut til å være smått misunnelig.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Et liv i skogs-sus og dus</h3><p>Planlegging av jakta begynner om våren – eller for vår del allerede ved unnfangelsen. For selve permisjonen må fritid settes av. Vi var i en heldig situasjon som gjorde at vi kunne ha ta felles permisjon begge ganger. Der var det bare ett års saksbehandlingstid og en del frem og tilbake med NAV som var den største utfordringen…</p><p>Så var det å finne områder å jakte i, samt egnede steder å bo som passet med små barn. Deretter måtte vi søke jaktkort, trene bikkjer, og komme oss på skytebanen. Sistnevnte skulle vise seg litt senere å ikke alltid bli prioritert høyt nok for enkelte. Men det deiligste var at vi sammen ellers kunne planlegge et liv i skogs-sus og dus.</p><blockquote><p>«Selv om fryseboksen kanskje ikke blir helt stappfull, vil det å ta med barna på jakt fylle livet med mange gode opplevelser og minner sammen. Se på jakt med barn som en tilpasning, ikke som en begrensing for deg selv og din utøvelse av jakta.»</p></blockquote><a></a><h3>Salig stølsliv</h3><p>Vi har prøvd ulike former for jakt med smårollingene: I 2015 leide vi hjorteterreng i Voss, med støl på fjellet hvor vi kunne nyte late dager i strålende sol og se etter spor og tråkk på dagen, mens vi byttet på å poste og smyge tidlig på morgenen og om ettermiddagen til solen gikk glødende ned. </p><p>Det var en fin mulighet til å avvenne Karen til å sovne uten amming på kvelden: Mor gikk ut for å poste på kveldstrekket og far la Karen. Dette hadde vi ikke planlagt på forhånd, men når det ble slik, var det jo bare en fordel. </p><p>Erfaringene fra denne turen var at stølslivet funket veldig fint, med tre pakker våtservietter og nok morsmelkerstatning når mor skulle på jakt. Det ble dessverre ingen hjort på denne turen, men det var i hvert fall ingen hindring å ha med barn på denne typen jakt, så lenge vi ikke la opp til drivjakt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-4/8162236-1-nor-NO/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-4-crop980.jpg" width="980" height="1742"  style="border: 0px;" alt="Slik-tar-du-med-barn-på-jakt-4" title="Nyttig hjelp: Det er alltid kjekt å ha en ekstra speider på ryggen, synes Olav." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Nyttig hjelp: Det er alltid kjekt å ha en ekstra speider på ryggen, synes Olav.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Ammepause i elgjakta</h3><p>Drivjakt er derimot en mulighet når barna blir større og kan være med og drive frem hjorten til foreldrene på post, eller du kan gå alene på post og får lagt opp ammepauser mellom drevene.</p><p>Det gjorde vi på den årlige elgjentejakta i Nord-Odal. Da var Olav med og passet veslefrøkna. Med egen jaktradio kunne han følge med på hva som skjedde i skogen like ved. Dermed satt han klar ved bålet når drevet var omme og Karen skulle få maten fra mors bryst. Han fikk også tilbud om å være med på et drev og fylle en post som det var nyttig å lukke for en elg på avveie. Så drivjakt er også mulig! </p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/elgjakt/slik-lokker-du-elg' target='_blank'>Slik lokker du elgen</a>.</p><a></a><h3>Stand-smyg med bæremeis</h3><p>Fuglejakt er det vi bedriver mest. Vi har to strihårete vorstehere som gjør jakta enda mer komplett. Vi trodde det ville bli vanskelig å gå på fuglejakt og skyte med et spebarn på ryggen, men det gikk veldig bra. Hør bare her:</p><p>Lyden av standvarsleren vitner om at det er ryper i terrenget og at unghunden Vindja har funnet dem. Men hvor lenge klarer hun å stå? Vil en liten bevegelse av en hvit fjær være nok til å lokke henne ut av standen og i hundreogtjue over alle hauger? Det har jo skjedd før…</p><p>Jeg ser bort på Karen som sover trygt inntil pappas rygg. Lite aner hun om hva som er i ferd med å skje. Olav ser ned på GPS’en og peker i retning hvor Vindja står. Trangen etter å løpe bort for å ikke gå glipp av en skuddsjanse, bremses av tanken på å ikke stresse hundefører, skytter og ikke minst hunden som står i konsentrert stand. </p><p>Vi går behersket, men i raskt tempo mot standvarsler-lyden og der pilen peker. Over en liten knaus får vi øye på Vindja i spikerstand. Det er ingen tvil om hva som trykker i lyngen foran henne.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-5/8162240-1-nor-NO/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-5-crop980.jpg" width="980" height="1742"  style="border: 0px;" alt="Slik-tar-du-med-barn-på-jakt-5" title="Funker fint: Jakt med stående fuglehund fungerer fint med barn i bæremeis." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Funker fint: Jakt med stående fuglehund fungerer fint med barn i bæremeis.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Jublende samarbeid</h3><p>Pulsen stiger, men Karen sover like rolig. Vi sniker oss rolig fremover samtidig som Vindja får bekreftelse på at det hun gjør er riktig og at hun bare må fortsette å gjøre det litt til. En strihåret fot løftes likevel forsiktig opp og neste fot vil følge etter. </p><p>– Nei, Vindja, nå må du vente, sier jeg rolig mens jeg sakte nærmer meg hunden med hagla klar. Spenningen ligger som et trykkende teppe over oss alle. </p><p>Idet jeg kommer frem til Vindja, kan jeg endelig gi signalet om at kysten er klar og at hun skal reise fugl. Og hun er ikke vond å be! I en forrykende fart setter hun kursen mot vierkjerret foran oss. Om lag tjue meter foran oss flakser det opp fem flotte ryper. Som avtalt finner jeg en rype jeg følger med hagla og konsentrerer meg om å plassere skuddet. </p><p>Omtrent samtidig som smellet kommer, ljomer det ut en bestemt sitt-kommando fra Olav utover fjellheimen. Rypa og rompa til bikkja går i bakken samtidig.</p><p>Jubelen over godt jaktsamarbeid, vellykket dressurtrening og nødvendige treningstimer på skytebanen gjenspeiles i lettet latter og høye tilsnakk. Karen er kanskje ikke ferdig med duppen sin, men dette spetakkelet klarer hun ikke sove seg gjennom.</p><p>LES OGSÅ: <a href='https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/laer-hunden-apport' target='_blank'>Apporttrening med fuglehund</a>.</p><a></a><h3>Unghund + baby = sant</h3><p>På fuglejakta byttet vi på, slik at en gikk med hagle og den andre med Karen i bæresele. Den hadde også ansvar for å følge opp Vindja i stand med line hvis det var behov for det. </p><p>Det passet fint med Karens soverutiner å ha med henne på fuglejakt. Hun sov stort sett i bæreselen når vi jaktet, og i pausene var det amming og lek i lyngen. Det er også viktig for en unghund å få rikelig med pauser, så baby og unghund kan anbefales! </p><p>Været har selvfølgelig en del å si: Alt blir enklere med fint vær og øker trivselen for store og små. Vi gjentok suksessen med flere ryper for Vindja, og gleden var stor da både mamma og pappa kunne forære Karen hver sin skutte rype til Karen på 6 måneders-dagen! </p><p>Å gå på fuglejakt med spedbarn fungerte overraskende fint. Det er flotte omgivelser å amme i, lett å organisere nok pauser med lek i lyngen, samt at de fleste spebarn sover godt i bæresele.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-6/8162244-1-nor-NO/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-6-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="Slik-tar-du-med-barn-på-jakt-6" title="Jeger-Barbie på tur: Joda, Barbie er også ivrig jeger når familien Thøger Haaverstad drar på jakt, selv om bikkja tilsynelatende er litt undrende." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Jeger-Barbie på tur: Joda, Barbie er også ivrig jeger når familien Thøger Haaverstad drar på jakt, selv om bikkja tilsynelatende er litt undrende.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Familieforøkning på flere fronter</h3><p>Derfor ville vi prøve det samme med minstemann og regnet med at det skulle gå like greit. Høsten 2018 hadde vi i tillegg en bestemt og glad 3,5 åring og ei bartejente til, da vi mellom Karen og Frithjof hadde et valpekull på Vindja der vi beholdt datteren Tyri. Dermed ble det felles jakt- og babypermisjon denne gangen også! Vi var heldige og fikk innvilget søknad på jaktkort hos Statskog ved Store Hukkelvatn i Singsås (Trøndelag).</p><p>Her skulle vi bo i en gammel koie med ett enkelt rom, helt nede ved vannkanten. Vi var temmelig spente på veien inn, da ingen av oss hadde vært der før og vi måtte gå 2 km fra bilen. Bløtt myrterreng kan være tungt nok for voksne bein, så det var en stri tørn å komme seg inn med 20 kg sekk på ryggen. Det er jo ikke lite stæsj en skal ha med seg som småbarnsfamilie. Selv om vi nok aldri har brukt så lang tid på 2 km, kom vi oss frem i tussmørket. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-7/8162248-1-nor-NO/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-7-crop980.jpg" width="980" height="1455"  style="border: 0px;" alt="Slik-tar-du-med-barn-på-jakt-7" title="Leve av fangsten: Selv om det blir både rype- og skogsfuglfangst, er det smaksrik ørret som er enklest å skaffe til middagsbordet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Leve av fangsten: Selv om det blir både rype- og skogsfuglfangst, er det smaksrik ørret som er enklest å skaffe til middagsbordet.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>I ødemarken</h3><p>Ved koia hersker det total stillhet, bortsett fra suset i furukrona og fisken som vaker med små plopp langt ute i mørket. Her er ingen mobildekning å oppdrive. Ingen hus, veier eller andre menneskelige inngrep så langt øyet kan se. Her skal vi leve det etterlengtede enkle livet vi drømmer om i den travle hverdagen, som gir oss tid til å tenke og reflektere. Tid til å være ordentlig sammen og til stede. </p><p>Klokka blir lagt bort første dag, og med den forsvinner tidsjaget. Her er det bare å stå opp når minstemann våkner – og da er det gjerne såpass tidlig at det snart er klart for å dra på jakt. Vi er litt spente på hvordan det skal gå med dag-sovingen, siden vogn er uaktuelt å dra inn og han ikke er vant til å sove inne. Hengekøye er løsningen – og det funker veldig bra! På dagen blir han vugget i søvn mellom to trær og sover godt.</p><p>En viktig side ved det enkle hyttelivet med spedbarn, er at det som går inn, kommer ut igjen i bleien. Våtservietter og engangsbleier er følgelig veldig praktisk. Etterhvert blir vi noen racere på bleieskift med hodelykt.</p><p>Vi bytter på å jakte. For å øke spenningen for Karen, har vi med jaktradio og kan kommunisere underveis. Det blir også tid til et par turer med hele flokken. Da bærer vi hver vår unge på ryggen og går med hver vår hund. Haglesvingen påvirkes noe med bæremeis på ryggen, men da har man i hvert fall noe å skylde på… </p><a></a><h3>Indianersmyg etter rein med Karen</h3><p>Selv om dette er et meget bra rypeår mange steder i Norge, slår ikke prognosene helt til i dette terrenget. Og med altfor mange bom på de gode sjansene, bygger frustrasjonen seg gradvis opp hos undertegnede.</p><p>Men selv om det blir mye bom med hagla, blir det fullklaff når vi oppdager rein i håndkikkerten: Det viser seg at det er mye tamrein i området, noe som gir oss flere muligheter til å trene smyg med eldstejenta: Vi lister oss ut når vi oppdager flokken i det fjerne og kan forsiktig smyge oss nærmere og nærmere. Vi gjemmer oss bak trær og små hauger av lyng og mose. Etter hvert som vi kommer nærmere, legger vi oss ned og åler fremover på magen. Dette gir stor spenning og mestring for hver meter vi kommer nærmere!</p><p>Når flokken oppdager oss og legger på sprang, kan vi gå bort for å se på spor, møkk og hvor de har beitet. Det gir mye læring i å komme så tett på naturen! </p><p>Det blir noe fangst av orrfugl og rype, men det vi mesker oss mest i, er flott, smaksrik ørret! Vi setter flere garn og drar opp om lag 50 fisk. Å kunne kjenne litt på det å leve av det vi fangster, er smaken på det frie liv. Det fikk vi kjenne til gangs her ved Store Hukkelvatn.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-8/8162252-1-nor-NO/slik-tar-du-med-barn-pa-jakt-8-crop980.jpg" width="980" height="1746"  style="border: 0px;" alt="Slik-tar-du-med-barn-på-jakt-8" title="Blinkskyting: Med Frithjof som sekundant, får Karen teste blinkskyting med salongen. Like greit å få det inn med morsmelka!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Blinkskyting: Med Frithjof som sekundant, får Karen teste blinkskyting med salongen. Like greit å få det inn med morsmelka!</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>En tilpasning, ikke en begrensning</h3><p>Selv om kanskje ikke fryseboksen blir stappfull, vil det å ta med barna på jakt fylle livet med gode opplevelser og minner sammen. Se på jakt med barn som en tilpasning, ikke som en begrensing for deg selv og din utøvelse av jakta. </p><p>For oss ble felles jakt- og babypermisjon en unik mulighet til å bli bedre kjent som familie og en viktig del av det å bygge gode relasjoner og gjøre hyggelige ting sammen, samtidig som vi kunne fortsette å dyrke en hobby som i utgangpunktet ikke er så veldig barnevennlig.</p><p>I skrivende stund står det 10. september på kalenderen. Vi har tatt en tidlig høstferie, Olav er ute på første slipp med bartejentene som raser rundt i skogen og løper av seg den verste jaktiveren som har ligget latent siden vi pakket bilen og dro til fjells.</p><p>Etter en tidlig middag er det min tur og jeg skal jakte frem til høstmørket siger innover skogen. Barna er nå litt for tunge for bæremeis og litt for korte i beina til de lengste turene. Men vi legger opp til felles pølselunsj ved bålet ute i felten de dagene det er meldt best vær. </p><p>Salongrifla er også med, så eldstejenta kan prøve seg på et par skudd på blink. Vi får trigge jaktlysten der det trigges kan. Med noen tilpasninger, god planlegging, god tid, litt ekstra tålmodighet, litt lavere krav til fangst og godt humør kommer man langt!</p>


Småbarn er ingen hindring for jaktmulighetene når både mor og far er ivrige jegere. Vi planla like godt litt ekstra for å få felles jakt- og barselpermisjon – ikke bare en høst, men to høster.

Slik tar du med barna på jakt

<p>I denne artikkelen vil jeg fortelle deg om tabbene mine når det gjelder å ta bilder på jakt, slik at du slipper å gjøre de samme feilene som meg. Dessuten kommer jeg med noen tips med fokus på bedre jaktbilder – og flere av knepene har overføringsverdi til annen fotografering.</p><a></a><h3>Hvorfor?</h3><p>Veldig mange bilder har en god ide i bunnen, men blir ødelagt av småfeil. 99 prosent av slike bilder blir bedre hvis man bruker hodet til noe mer enn stativ for jaktlua før man trykker på utløseren:</p><p>De fleste bilder tjener stort på at man spør seg selv HVORFOR før man tar bildet: Hvorfor vil jeg ta dette bildet slik? Hvorfor bør jeg kanskje ikke knipse fra den første vinkelen som faller meg inn? Og hvorfor er det som regel ikke kameraet sin feil at ikke bildene mine blir bedre?</p><p>Ved hjelp av tipsene nedenfor vil du forhåpentligvis huske på å spørre deg selv «hvorfor» neste gang du skal ta et bilde – og du har bare med dette grepet blitt flinkere til å ta bilder!</p><p><em>Les også <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen' target='_blank'>alle våre fine saker fra Jegerskolen</a>, som hva du gjør <a href='https://www.jeger.no/jegerproeven/veien-etter-jegerproeven' target='_blank'>etter at du har tatt jegerprøva</a>, og <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/vedlikehold-av-utstyr/slik-klargjoer-du-rifla-foer-jakta' target='_blank'>hvordan du klargjør rifla før jakta.</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bedre-jaktbilder-jegerskolen-2/8162798-1-nor-NO/bedre-jaktbilder-jegerskolen-2-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Bedre-jaktbilder-jegerskolen-2" title="Gi retning: Plasser hovedmotivet litt ut mot kanten. Da gi du rom for retningen til modellens blikk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gi retning: Plasser hovedmotivet litt ut mot kanten. Da gi du rom for retningen til modellens blikk.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>1) Slutt å knipse – begynn å fotografere</h3><p>Altså: Hvorfor vil du ta dette bildet? Hvorfor vil du ta det slik? Blir det bedre hvis...?</p><p>Ved bare å tenke bittelitt før du trykker på utløserknappen, hever du kvaliteten på bildene. Bruk øynene og se deg omkring. </p><p>Det er aldri dumt å tenke før man handler. Unntatt når jakt- eller fotoutstyr er på tilbud. Da kan man handle først og tenke etterpå...</p><a></a><h3>2) Ha med deg kameraet hele tiden</h3><p>Drømmemotivet dukker opp og du har ikke med deg kamera. Hvor typisk er ikke det? Pass derfor på at du har et kamera som iallfall blir med på tur. Selv et kompaktkamera er bedre enn ingenting – og i de fleste tilfeller bedre enn mobilen. Hvor mange ganger har du ikke hørt en samtale omtrent som denne:</p><p>– Jeg så en enorm elgokse i dag som sto ute i Stortjønna og speilet seg i vannet med en fantastisk solnedgang i bakgrunnen!</p><p>– Oi! Tok du bilde? </p><p>– Nei, kameraet lå hjemme...</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/kniv/hvordan-kvesser-du-kniven' target='_blank'>Slik sørger du for at jaktkniven holder seg skarp</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bedre-jaktbilder-jegerskolen-3/8162802-1-nor-NO/bedre-jaktbilder-jegerskolen-3-crop980.jpg" width="980" height="630"  style="border: 0px;" alt="Bedre-jaktbilder-jegerskolen-3" title="Flatt ut: Ved å ligge flatt og skyte rett over blomstene mot hunden, sløres for- og bakgrunnen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Flatt ut: Ved å ligge flatt og skyte rett over blomstene mot hunden, sløres for- og bakgrunnen.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>3) Husk å lade batteriene</h3><p>Det kan høres selvfølgelig ut, men på hvert eneste kurs eller workshop jeg avholder, er det minst en person som dukker opp med tomt eller nesten tomt batteri.</p><p>Om jeg noen gang selv har glemt å lade batteriet før jeg dro ut? Æhhh... Hva skal du gjøre i jula da? Og bilen går fortsatt bra?</p><a></a><h3>4) Gå nærmere</h3><p>Skal du ta bilde av Fido med sin første fangst når dere er tilbake på hytta etter første jaktdag? Ja, så gjør det. Ta bilde av Fido og rypa. Ikke av bilen til onkel Oddvar, utedassen, klesvasken, uthuset og den røde Pioneer-jolla som står støttet opp mot vedstabelen i utkanten av det samme bildet.</p><p>Med andre ord: Gå nærmere og fyll søkeren med Fido og rypa. Ikke noe annet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bedre-jaktbilder-jegerskolen-4/8162806-1-nor-NO/bedre-jaktbilder-jegerskolen-4-crop980.jpg" width="980" height="734"  style="border: 0px;" alt="Bedre-jaktbilder-jegerskolen-4" title="Linsesjuka: Med mindre du er stor og sterk, ikke skaff deg større kamera enn at du orker å ha det med deg hele tiden. Det beste kameraet er det du har med deg og faktisk bruker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Linsesjuka: Med mindre du er stor og sterk, ikke skaff deg større kamera enn at du orker å ha det med deg hele tiden. Det beste kameraet er det du har med deg og faktisk bruker.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>5) Rett opp horisonten</h3><p>Mange bilder skjemmes av skjev horisont, og det er lett å rette opp. De fleste kameraer og mobilkameraer har et rutenett som du kan bruke for å få vannrette ting vannrette og loddrette ting loddrette.</p><p>Skjev horisont ser i de fleste tilfeller unaturlig ut og det stjeler oppmerksomhet fra motivet. Det er et fåtall sjøer og hav – selv med flott solnedgang – som ligger i nedoverbakke. Det er like irriterende som bildet som alltid henger skjevt på veggen.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/guide-til-hjortejakt' target='_blank'>Guide til hjortejakt</a></p><a></a><h3>6) Legg deg ned</h3><p>Nei, svak ryggbøy og svikt i knærne er ikke å legge seg ned. Flatt ned på bakken med hele kroppen skal du.</p><p>De fleste bilder tas med kamera ca 175 cm over bakken. Med kamera 17,5 cm over bakken eller i øyehøyde med hunden, får du et helt annet bilde. Du får sløret ut for- og bakgrunn, hovedmotivet «popper» fram i bildet og alle synes med ett at du har blitt en veldig flink fotograf.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bedre-jaktbilder-jegerskolen-5/8162810-1-nor-NO/bedre-jaktbilder-jegerskolen-5-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Bedre-jaktbilder-jegerskolen-5" title="Tid for nærhet: Gå tett på, og fyll søkeren med det du skal ta bilde av." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tid for nærhet: Gå tett på, og fyll søkeren med det du skal ta bilde av.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>7) Ta nok bilder</h3><p>Når du har tatt ETT bilde av jaktlaget med storoksen, har du kun gjort nettopp det. Tatt ETT bilde av storoksen med jaktlaget bak. Er du sikker på at det ene bildet ble skarpt? Er du sikker på at onkel Jens ikke geipet på akkurat det bildet? </p><p>Og hvor er forresten alle bildene som skildrer stemningen under jakta ellers og skaper minner? Hvor er bildet av hånda til skytteren som holder tomhylsen? Hvor er bildet av Ola og Harry som bretter opp ermene for å ta fatt på slaktingen? Hvor er bildet av den blodige kniven som står hogget i den gamle tyristubben? Hvor er bildet av Fido som sovnet med hodet i fanget til Per – som attpåtil egentlig er litt redd hunder? Og hvor er bålkosen etterpå?</p><p>Slike bilder vil du garantert sette mer pris på om 10-20 år enn bildet med hele laget poserende bak elgen. Spesielt hvis det eneste bildet i tillegg er uskarpt.</p><blockquote><p>«Tenk deg de ti mest ikoniske bildene du har sett i løpet av ditt liv. 7–8 av dem (minst) er sikkert gamle og er tatt med dårligere kamera enn det du har.»</p></blockquote><a></a><h3>8) Kameraet mitt er for dårlig</h3><p>Tenk deg de ti beste og mest ikoniske bildene du har sett i løpet av ditt liv. 7-8 av dem (minst) er sikkert gamle og er tatt med dårligere kamera enn det du har. De er trolig også tatt lenge før de digitale kameraene gjorde sitt inntog, noe som gjorde det gratis å ta hundrevis av bilder på en dag.</p><p>Lær deg først å bruke det kameraet du har. Selv på enkle kompaktkamera er det mange innstillinger du kan gjøre selv, som gjør bildene litt lysere eller mørkere, eller som gir riktigere farge på lyset. Men joda, av og til er det på tide å utbedre kameraparken.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bedre-jaktbilder-jegerskolen-6/8162814-1-nor-NO/bedre-jaktbilder-jegerskolen-6-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Bedre-jaktbilder-jegerskolen-6" title="Tenk nytt: Husk også på å ta øyeblikksbilder og ikke bare trofebilder! Ved å pakke kameraet og objektivet inn i en brødpose kunne jeg legge kameraet delvis ned i vannet idet jaktkompisen skulle drikke." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tenk nytt: Husk også på å ta øyeblikksbilder og ikke bare trofebilder! Ved å pakke kameraet og objektivet inn i en brødpose kunne jeg legge kameraet delvis ned i vannet idet jaktkompisen skulle drikke.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>9) Hvilket kamera bør jeg kjøpe?</h3><p>Det svaret er faktisk ganske enkelt: Hvor stort er budsjettet ditt? Vil du ha et kompakt kamera eller vil du ha et stort med utsikftbar optikk? Se på prisene på kamera på nett og les anmeldelser. Da vil du sannsynligvis ende opp med et mulig utvalg.</p><p>Nå bør du ta turen til en velassortert fotobutikk, si høflig nei til hjelp fra ekspeditøren, men be om å få fikle på de aktuelle modellene. Den modellen som du klarer betjene best uten å lese bruksanvisningen først, skal du kjøpe. </p><p>Med andre ord er det beste kameraet det du intuitivt forstår menyene på, og som du har råd til.</p><a></a><h3>10) Tenk forgrunn og bakgrunn</h3><p>Joda, du har sikkert den flotteste jaktkoia i hele Norge. Imidlertid hadde det vært litt lettere å legge merke til det, hvis ikke Kjell sto krumbøyd over ryggsekken med solid rørleggersprekk rett foran hytta.</p><p>Forresten kunne det vært et pent bilde av den nyskutte tiuren, hvis ikke det var for Rema-posen som den lå på eller støveltuppene til Kjell som stakk fram foran i bildet.</p><p>Hva befinner seg bak og foran i bildet? Det er så fort gjort å glemme slike detaljer, men så utrolig viktig for resultatet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bedre-jaktbilder-jegerskolen-7/8162818-1-nor-NO/bedre-jaktbilder-jegerskolen-7-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Bedre-jaktbilder-jegerskolen-7" title="Keep it simple, stupid: Ta kun med det som er viktig for bildet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Keep it simple, stupid: Ta kun med det som er viktig for bildet.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>11) Sørg for å IKKE ha fri skuddlinje</h3><p>Glem det du kan om skyting: Når vi fotograferer, kan det nemlig være veldig effektivt å IKKE ha fri skuddlinje.</p><p>«Skyt» gjennom et buskas, eller hold opp en neve gresstrå foran kamera. Bare sjekk at buskaset eller gresstråene ikke havner rett foran hovedmotivet. Enkelt, men effektfullt.</p><a></a><h3>12) Ikke midtstill motivet </h3><p>En av de sikreste metodene for å få et stivt og uangasjerende bilde, er å plassere motivet midt i bilderamma. Prøv i stedet å plassere motivet ut mot en av kantene. Det bør fortrinnsvis være i den retningen jegeren, bikkja eller dyret går eller ser.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bedre-jaktbilder-jegerskolen-8/8162822-1-nor-NO/bedre-jaktbilder-jegerskolen-8-crop980.jpg" width="980" height="809"  style="border: 0px;" alt="Bedre-jaktbilder-jegerskolen-8" title="Se alt fra en ny vinkel: Ved å gå litt lavere og endre vinkel…" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Se alt fra en ny vinkel: Ved å gå litt lavere og endre vinkel…</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>13) Ikke ta bilder med sola i ryggen</h3><p>Hvis du vil at modellene skal myse og se ut som de akkurat har våknet, samt ønsker et bilde uten dybde og spenning, er det fint å ha sola i ryggen når du fotograferer. Forsøk i stedet å la lyset komme inn fra siden, ettersom skygger er med på å skape 3D-effekt. Du kan også eksperimentere med å ha sola imot, og bruke blits som utfyllingslys hvis motivet er nærme.</p><a></a><h3>14) Gjør det enkelt</h3><p>Skal du ta bilde av en fin blomst eller et fallhorn i skogen? Ja, så gjør det. Det er fort gjort for tilskueren å «ikke se skogen for bare trær» hvis du har med for mye på bildet.</p><p>Tenk at tilskueren må ha alt inn med teskje. Tydeliggjør overdrevent hva som er motivet, og kutt ut alt som ikke tilfører bildet noe. Joda, det kan være at det er en fin tømmerhytte på andre siden av vannet, men da tar du et eget bilde av den etter at du har tatt bilde av blomsten eller fallhornet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bedre-jaktbilder-jegerskolen-9/8162826-1-nor-NO/bedre-jaktbilder-jegerskolen-9-crop980.jpg" width="980" height="598"  style="border: 0px;" alt="Bedre-jaktbilder-jegerskolen-9" title="Mer enn et dødt dyr: ...blir det et mye bedre bilde med en gang." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mer enn et dødt dyr: ...blir det et mye bedre bilde med en gang.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>15) Vær kritisk og slett dårlige bilder</h3><p>Nå mener jeg ikke at du skal rive deg selv ned og bli så demotivert at du begynner å grine av angst hver gang du ser et kamera. Men tenk over følgende: Tilskueren kjenner ikke følelsene du hadde da du tok bildet. Tilskueren forholder seg KUN til det som vises på bildet. At du har spesielle følelser knyttet til bildet, verken aner eller bryr tilskueren seg det minste om. Nådeløst, men sant.</p><p>Sletter du alle dårlige og uskarpe bilder, vil du også bygge deg selv opp mentalt: Når du går tilbake og ser gjennom bildene dine om fem år, uten at du må pløye gjennom alle de dårlige, vil du si til deg selv: «Jeg er jammen ikke så verst til å fotografere!»</p><p>Det er dit vi vil, ikke sant?</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong><a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/rifle/slik-blir-du-kjent-med-din-foerste-rifle' target='_blank'> Slik blir du kjent med din første rifle</a></p>


Som stort sett selvlært natur- og friluftsfotograf har jeg gjort de fleste feil som er mulig å gjøre når jeg har tatt bilder på jakt, pluss noen til. Her kommer noen «skytetriks» til deg som vil ta bedre bilder på jakt.

Slik tar du bedre jaktbilder

<p>For noen år siden opplevde jeg det jeg aldri trodde jeg noen gang skulle oppleve, nemlig et vådeskudd. Takket være en kamerat som kunne livredning, greide vi sammen å sørge for at den uheldige reddet livet med hårfin margin. Det vi gjorde av innsats frem til profesjonelle folk overtok, var nok til at et menneskeliv ble reddet. </p><p>Dette er noe jeg håper jeg aldri vil oppleve igjen. Men det fikk meg til å skrive denne artikkelen – og jeg håper at noe av essesen i den kan få jegere og skyttere til å være enda mer forsiktige. </p><p>Jegere og skyttere er stort sett nøye med sikkerheten, men likevel skjer det vi frykter aller mest. Tenk aldri at «sånt skjer ikke oss». Det er nemlig akkurat da man tar for lett på sikkerheten og gjør en «liten» feil; en liten feil i bevegelse, men med alvorlige konsekvenser, både for deg selv og alle involverte. Dessverre skjer det av og til selv med erfarne jegere og skyttere. Derfor er det viktig å vite hva man bør gjøre for å redde liv. </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Profesjonelle råd </h3><p>Hva skal man gjøre ved de forskjellige skadene som kan oppstå ved et vådeskudd, og i hvilken rekkefølge? Hvordan stopper man best blødninger i de forskjellige kroppsdelene og hvordan utfører man hjertekompresjon eller munn mot munn-metoden? Går det an å få instruksjon pr telefon fra lege eller sykehus? Hva med forskjellige nød-apper; hva virker og hva krever telefondekning? </p><p>Håvard Rekvik som også er ivrig jeger, har jobbet som ambulansearbeider i ti år. Han stilte velvillig opp for å besvare flere av mine spørsmål og forklare hvordan man best kan hjelpe til ved vådeskudd eller annen skade som kan oppstå på jakt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jaktulykker-2/8321014-1-nor-NO/jaktulykker-2-crop980.jpg" width="980" height="1339"  style="border: 0px;" alt="Jaktulykker-2" title="Sikkerhet: Sluttstykket trygt i bakre posisjon og kammeret tomt. Sånn, nå kan du ta bilde." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sikkerhet: Sluttstykket trygt i bakre posisjon og kammeret tomt. Sånn, nå kan du ta bilde.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Varsle 113</h3><p>Ved vådeskudd og andre alvorlige ulykker, er det viktig å få varslet 113 så fort som mulig. Det skal du aldri nøle med! Er du alene med den uheldige og har telefonsignal, kan du ringe 113 og sette telefonen på høyttaler. Dermed har du begge hendene fri og kan hjelpe pasienten mens du får veiledning. </p><p>– Det aller beste er om du har lastet ned 113-appen til Norsk Luftambulanse. Når du ringer gjennom denne, ser de automatisk koordinatene dine og vet nøyaktig hvor du befinner deg for raskest mulig hjelp. Dette er en fantastisk app som alle bør ha på telefonen, mener Håvard.</p><p>Der vi jegere ferdes, er det ofte dårlig telefondekning. Da kan man bruke nødknappen på jakt-/ sikringsradioen for å komme i kontakt med 110-sentralen. De hjelper deg videre så du kommer i kontakt med 113-sentralen. </p><p>Ved alvorlige skader som et vådeskudd eller andre livstruende skader, er det luftambulansen som gjelder, særlig dersom pasienten ligger langt fra bilvei eller nærmeste sykehus. Jeg reddet selv livet på grunn av dette fantastiske fremkomstmiddelet for flere år siden. Det sparer utrolig mye tid når man bor på landet, og du får mye raskere hjelp på sykehus. Hvert minutt teller når det har oppstått alvorlige skader.</p><blockquote><p>«Ellers er det ironisk nok en god huskeregel å tenke på den udødelige disco-hiten «Stayin' alive» for å holde et riktig tempo…»</p></blockquote><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jaktulykker-3/8321018-1-nor-NO/jaktulykker-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jaktulykker-3"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Huskeregel for førstehjelp</h3><p>Når en ulykke skjer, er det viktig å beholde roen og gjøre så godt man kan. For oss som ikke daglig driver med førstehjelp, er det lett å bli usikker og redd for å gjøre feil. </p><p>– Det skal du aldri være. Det verste du gjør, er å gjøre ingenting, sier Håvard.</p><p>En god huskeregel for hva du bør gjøre og i hvilken rekkefølge, er BLÅS.</p><ul>
<li>
<strong>B = Bevissthet</strong>. Sjekk om pasienten er ved bevissthet.</li>
<li>
<strong>L = Luftveier.</strong> Sjekk om pasienten har frie luftveier.</li>
<li>
<strong>Å = Åndedrett.</strong> Sjekk om pasienten puster normalt.</li>
<li>
<strong>S = Sirkulasjon.</strong> Sjekk om pasienten har større blødninger.</li>
</ul><p>– Når de tre første punktene er sjekket og rimelig i orden, må du se om og hvor personen har blødninger. Finner du en kraftig blødning, gjelder det å stoppe den så raskt som overhode mulig. Det er også viktig at pasienten ikke blir kald, for da blør man enda mer, sier Håvard.</p><p>Pasienten skal helst ligge på et flatt underlag (hardt, dersom det skal utføres HLR) med den skadde armen eller benet over hjertenivå. Pasienten bør ligge på isolerende underlag, og se til at mest mulig av kroppen er godt isolert med klær.</p><p>– At pasienten holdes varm, er mye viktigere enn man skulle tro. Selv et temperaturfall på 1-3 grader kan redusere sjansen for at personen overlever. I mange førstehjelpspakker ligger det en tynn folie som kan pakkes rundt pasienten. Denne er helt genial og tar veldig liten plass i sekken. Bruk ellers det du har, eventuelt også av dine egne klær, tilrår Håvard.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jaktulykker-4/8321022-1-nor-NO/jaktulykker-4-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Jaktulykker-4" title="Sikre rifler: Et tydelig signal på at rifla er avsikra eller oppspent er bra." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sikre rifler: Et tydelig signal på at rifla er avsikra eller oppspent er bra.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Hvordan stoppe alvorlig blødning</h3><p>Har du gasbind eller kompress i sekken (noe alle bør ha), legger du det over blødningen og presser hardt og jevnt mot såret med hånden. Har du ikke førstehjelpsaker, bruk klær eller det du har. I nødsfall hjelper det å presse bare med hånden.</p><p>Det er meget viktig at man holder et jevnt press helt til ambulansehjelpen kan ta over, minst 10-20 minutter hos friske personer uten blodfortynnende medisin. Det kan være fristende å slippe etter en stund for å se om blødningen har stoppet, men det må du ikke gjøre. </p><p>– Dersom du ikke greier å stoppe blødningen på denne måten, må man stramme et belte eller et tau så stramt du klarer på oversiden (hjertesiden) av blødningen. Og da mener jeg skikkelig hardt! sier Håvard.</p><p>Dette gjør fryktelig vondt, men du må likevel ikke falle for fristelsen til å åpne opp igjen for å spare pasienten for smerter. Disse smertene er så kraftige og intense at pasienten trenger morfin eller annen bedøvelse så raskt som overhode mulig. Er man to eller flere, bør en passe på at den uheldige er ved bevissthet, holde personen i hånden og berolige så godt man kan.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jaktulykker-5/8321026-1-nor-NO/jaktulykker-5-crop980.jpg" width="980" height="1471"  style="border: 0px;" alt="Jaktulykker-5" title="Sluttstykket: På skytebanen eller når jaktlaget samles, går du alltid med sluttstykket åpent" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sluttstykket: På skytebanen eller når jaktlaget samles, går du alltid med sluttstykket åpent</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Hvis pasienten slutter å puste</h3><p>– Før var det mye mer fokus på å sjekke om pasienten hadde puls, men den kan være vanskelig å finne i en sånn situasjon. Derfor er det nå mer fokus på å sjekke om personen puster og høre etter om pusten virker normal, forklarer Håvard.</p><p>Forsvinner pusten eller går over til å bli uregelmessig, må du øyeblikkelig begynne med hjertekompresjon og munn mot munn-metoden. Da er det viktig at pasienten ligger på ryggen på et hardt underlag. </p><p>Still deg på kne ved siden av pasientens bryst. Med hendene plassert oppå hverandre trykker du meget hardt ned midt på brystbenet, så hardt at brystkassen trykkes 5-6 cm ned. Ikke vær redd for å presse for hardt, selv om du merker at ribben knekker. For husk at noen knekte ribben er en bagatell mot det å miste livet... </p><p>Dette kan være meget tungt, så det er best å bruke stive armer. Er man flere, bør man bytte på. Blir du sliten, går det nemlig fort utover kvaliteten på kompresjonen. Det er viktig å holde takt og tempo. Det skal trykkes med en takt på 100-120 ganger i minuttet. Har du kontakt med 113, hjelper de deg med å holde takten. Ellers er en god huskeregel ironisk nok å tenke tempoet på den udødelige hiten «Stayin' alive»…</p><p>Etter 30 brystkompresjoner gir du pasienten to innblåsninger med munn mot munn-metoden. Pass på at luftveiene er frie. Det gjør du ved å bøye pasientens hode bakover og løfte haken. Hold for pasientens nese mens du har munnen din over hans/hennes munn og blåser rolig til brystkassen hever seg. Dersom du ikke får til munn mot munn-medtoden, er det viktig å fortsette videre med hjertekompresjon.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jaktulykker-6/8321030-1-nor-NO/jaktulykker-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jaktulykker-6" title="Heit i losen: Det er fort gjort å bli heit i hodet når losen blir stående rett ved posten. Forlat aldri posten uten at det er klarert med jaktlaget." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Heit i losen: Det er fort gjort å bli heit i hodet når losen blir stående rett ved posten. Forlat aldri posten uten at det er klarert med jaktlaget.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Oppdatering av kunnskap</h3><p>Alvorlige jaktulykker, og særlig vådeskudd, er heldigvis noe som skjer svært sjelden. Likevel er det lurt å være forberedt dersom det skulle skje. Du drar med deg mange unyttige ting i sekken som bør byttes ut med førstehjelpsutstyr. Et lite førstehjelpsett kan være nok til å redde et liv, og tar verken mye plass eller veier mye. Det er også lurt å friske opp på førstehjelpkunnskapen, slik at du er bedre rustet dersom det skulle bli nødvendig for å redde jaktkompisen. </p><p>Husk at alt man gjør for å stoppe blødninger, samt gi hjerte- og lungeredning, kan være forskjellen på liv eller død for den uheldige. Når du har opplevd dette selv, slik jeg gjorde, ser du at det hjelper. Selv om man skulle gjøre en eller annen feil, kan man likevel redde et liv.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Abrahams ti bud</h3>
<div class="factbox"><ol>
<li>Tenk hele tiden sikkerhet, sikkerhet og atter sikkerhet. </li>
<li>Etterstreb sikker våpenbehandling og trygge skudd enten du er på jakt eller på skytebanen.</li>
<li>Du skal ikke tro at skytevåpenet er tomt etter endt jakt eller skyting. Du skal vite det – og sjekke enda en gang. Og sjekk deretter en siste gang, selv om du vet at det er tomt. </li>
<li>Pek aldri mot andre eller deg selv med et våpen, uansett om du vet at det er tømt for patroner. Sluttstykket bør alltid være ute eller i bakre stilling, slik at de rundt deg ser at våpenet er tomt. </li>
<li>Ikke bare tro at du har sikker bakgrunn når du skyter mot vilt. Vit det helt sikkert, eller la være å skyte. </li>
<li>Du må også vite 100 prosent sikkert at det er et dyr, og riktig type du skyter på. Er du i tvil, bør valget være lett: Da skyter du ikke.</li>
<li>Dyr som står i silhuett eller som har kratt og småtrær som bakgrunn, er ikke noe man skyter på. Også skudd i terreng med mye fjell og stein er risikofylt. Da er sikker og oversiktlig bakgrunn ekstra viktig. </li>
<li>Det blir ofte brukt løshund både på elg og hjort. Dersom ikke annet er avtalt, er det hundefører som går inn for å se om dyret kan skytes. </li>
<li>Forlat aldri posten din uten at det er avtalt og avklart helt tydelig, og at alle andre på jaktlaget vet om det. </li>
<li>Støkkjakt med hagle krever god disiplin, særlig når man er to eller flere som jakter sammen. Dette gjelder spesielt i skog og kupert terreng der det kan være vanskelig å holde synskontakt med  hverandre.</li>
</ol></div>
</div>

Vådeskuddet – bare tanken får det til å gå kaldt nedover ryggen. Som jegere og skyttere har vi et stort ansvar med våpen mellom hendene. Det er en selvfølge at enhver jeger og skytter gjør alt for at slikt ikke skjer.

Vådeskuddet

<p>For det som så ut til å bli et godt skudd, smalt aldri. Før han trykket inn avtrekkeren, glemte han å spenne mekanismen på kombien. Nå krysser vi begge to fingre for at det skal komme flere sjanser. </p><p>Håkon er 14 år og tok jegerprøven i vår. Nå er det høst og på tide å teste jaktkunnskapene i praksis. Første jakttur blir etter ringduer på Romerike. </p><p>Her går det ikke lang tid før vi får nærkontakt med viltet: Idet vi går gjennom skogen, spretter det ut et rådyr som har beitet i åkeren. Rådyret løper i lange byks, og gir både lærling og lærer et vakkert skue. </p><p>- Tror du at duene blir skremt av rådyret? spør Håkon. Jeg betviler dette, før vi fortsetter langs åkerkanten. Men vi har ikke gått mange metrene før en elg reiser seg i åkeren. Ungdyret kikker på oss et par sekunder, før det beiner av gårde.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605612538/2020-jeger/opplæringsjakt-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DEN STØRSTE GLEDEN: - Jeg traff, jeg traff! Håkons glede er stor når første due er felt.</div></p><a></a><h3>Nøye med sikkerhet</h3><p>Et stykke ut på åkeren har vinden lagt ned kornet. Her skal lokkeduene settes opp med nebbet mot vinden. Ikke så mange, for taktikken i dag er ikke å skyte duer som kommer inn for å spise, men å ta duene som setter seg i trærne. Da gjelder det å vise at det er trygt å sette seg.</p><p>Børsa er en Blaser 97 kombi med påmontert kikkertsikte. Den unge jegeren er nøye på at børsa ikke peker mot noen når han brekker våpenet og legger det ned på bakken. Under hele turen gjennom skogen har han vært nøye med å holde pipa opp. De unge er til tider bedre på sikkerhet enn de mer erfarne. </p><p>Når lokkeduene er på plass, kryper vi inn i skogen og setter oss for å vente - til myggens store glede. De små plageåndene stikker oss begge mens vi forsøker å sitte i ro, men det er den yngste som får flest stikk.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605612563/2020-jeger/opplæringsjakt-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DEN FØRSTE TUREN: Klar for første tur på jakt. Kombien behandles etter alle sikkerhetsregler.</div></p><a></a><h3>Tålmodig venting</h3><p>Så kommer plutselig en due flygende. Så en til - i god høyde. Jeg ser at 14-åringen har puls og er klar. Men fuglene er for langt unna og han holder klokelig igjen skuddet. </p><p>Vi venter. Og venter. Den ferske jegeren skal ha poeng for tålmodighet. Men sist vi satt på samme sted, gikk vi akkurat litt for tidlig. Da vi var kommet ut til åkeren, kom en flokk duer over oss. </p><p>I dag har vi bestemt oss for å vente. Jeg ser en due som slår inn i treet bak oss. Jeg signaliserer til Håkon, men han sitter slik at han ikke klarer se dua selv om han snur på seg. Dua sitter lavt mellom noen kvister. Løvet sitter tett på trærne, noe fuglen vet å utnytte til kamuflasje. </p><p>Vi fokuserer på trærne foran oss. Kommer det duer der, bør det bli fangst. En trosteflokk har allerede hoppet rundt i tretoppene en stund.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605612603/2020-jeger/opplæringsjakt-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LURT MED LURERI: Lokkeduene settes ut for å lure inn duene på skuddhold i trærne rundt åkeren. Foreløpig holder vi an med fluktskudd.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Tidlig start for de mest utålmodig</h3>
<div class="factbox">
<p>For ungdom som har gledet seg lenge til 1. januar det året de fyller 14, kan det bli lenge å vente til høsten. Da kan det være greit å ta med ungdommen på vinterjakt allerede i januar. Det betyr i praksis rype, rev eller hare. </p>
<p>I Sør-Norge gjelder det å finne en harejeger som vil slippe inn en nybegynner som ønsker å høre harelosen. I Nord-Norge finnes det en del ”hareøyer” hvor fraværet av rev gjør at det er mye hare. Mye vilt øker sjansene for fangst, og det er mulig å jakte med både hagle og rifle. </p>
<p>Det samme gjelder jakt etter hvite ryper på fjellet. For mange unge jegere kan det være ekstra spennende å finne rypa eller haren i kikkertsiktet. Husk at rype kan jaktes med .22 LR, mens du må ett hakk opp i kaliber for å skyte hare.</p>
</div>
</div><a></a><h3>Stor jubel</h3><p>Og brått kommer duene: En flokk på sju-åtte stykker lander i det treet vi ønsker oss. Denne gangen husker han oppspenneren. Løfter børsa rolig til skuldra. Finner en due i kikkertsiktet og trekker av. Idet flokken letter av braket, faller en død due til bakken. </p><p>- Jeg traff! Så du? Jeg traff! jubler Håkon i ekstase. Jeg kan se hvordan adrenalinet har slått inn. Det er sannelig stort å felle sitt første vilt. </p><p>Vi går frem til treet og finner dua. Kjernetreff! Nå er jubelen enda større. Håkon bruker til vanlig ganske sterke briller, men kan fortelle at hele dybdesynet var skarpt da han skjøt dua. Det har ikke skjedd før. Det er ingen tvil om at det er noe i det gamle ordtaket om jakt: Ett skudd og du er hekta!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605612665/2020-jeger/opplæringsjakt-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SJEKKER VINDEN: Håkon blir raskt rutinert med å plassere duene riktig i forhold til vindretningen.</div></p><a></a><h3>Mager høst</h3><p>Håkon er med på post under rådyrjakt utover høsten, og får både se og fotografere rådyr på nært hold. Men noen fellinger blir det ikke, ettersom Håkon ikke er gammel nok til å jakte rådyr.</p><p>Han synes hagleskyting er morsomt, og er med på banen for å trene. Men det er rifleskyting han brenner for. Han starter trening i skytterlaget i tillegg til at han trener med sin egen jaktrifle. Treningen pågår jevnt over vinteren med kaliber .22  innendørs og utendørs med .308 Winchester. Det er viktig å kunne treffe godt før man skyter på noe levende med rifle. I løpet av et halvt år lærer han seg å beherske rifla godt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605612685/2020-jeger/opplæringsjakt-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BARE Å KOMME: Hørselvern? Check. Kamomaske? Check. Håkon er klar for alle duene.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Fra smått til stort</h3>
<div class="factbox">
<p>Det er fort gjort å bli hektet på småviltjakt - og ferske jegere vil gjerne raskt prøve seg på større vilt. </p>
<p>Å komme inn på et lokalt jaktlag for elg er ikke alltid like enkelt, men det finnes muligheter. Lykkes du ikke lokalt, så finnes det muligheter der enkelte kommuneskoger leier ut plasser til døgnpris. Statskog selger også kort til solojakt. Flere jaktlag lar seg også lettere overtale til å ta inn gjestejegere dersom det er rekrutteringsøyemed.  Kontakt en lokal jeger- og fiskerforening, så vil de ofte kunne gi gode tips om hvor du kan spørre. </p>
<p>Elg er ikke eneste mulighet for storviltjakt. På Vestlandet er det mye hjort, og mulighetene for å bli med på et lag bør være til stede. </p>
<p>Vil du på høyfjellet, kan du sjekke inatur.no. Hvert år legges det også ut invitasjoner til kurs i villreinjakt, der erfarne villreinjegere tar med seg en gruppe ungdommer på jakt etter høyfjellets storvilt. Prisene er som regel gode, og inkluderer flere dager jakt, samt mat og overnatting. </p>
<p>For at norske jakttradisjoner skal leve videre, er det viktig at de unge slipper til på jakt. Har du ungdom i huset som ønsker å jakte, er skyteopplæring og jegerprøven en god start. Er ikke jakta noe for dem, ta kontakt med den lokale jegerforeningen og hør om de trenger jaktfaddere!</p>
</div>
</div><a></a><h3>Revejakt med komplikasjoner</h3><p>Dermed er det klart for revejakt på tampen av det første jaktåret: Håkon bærer åte, bilbatteri og belysning til åteplassen. Han bidrar også til at jobben med å drive åteplassen blir ganske lett. </p><p>Bilder fra viltkameraet viser at det har vært mye mår på åtet. Det har også vært andre dyr der, men kameraet har frosset og ikke løst ut når dyrene har vært frampå. Men spenningen stiger når vi ser av sporene i snøen at reven er blant de som har vært der.</p><p>Vi kryper inn i revebua ved 22-tiden. Etter en times tid hører vi bevegelse, men vi ser ingenting på åtet. Timene går. Vi hører til stadighet at noe beveger seg. Det høres merkelig nok ut som tyggelyder? Hvorfor vil ikke dyret frem? </p><p>Vi sitter i helspenn i flere timer, men etterhvert blir det klart at vi er for trøtte til å jakte videre. Håkon holder likevel stand i det lengste: Når lyset kommer på, viser det seg at det ene brilleglasset er frosset til med kondens og is. </p><p>Og utenfor revebua finner vi forklaringen på tyggelydene: En elg har beitet like ved hytta!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605612701/2020-jeger/opplæringsjakt-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MYE VILT, MANGE SJANSER: Har du en ungdom som er lysten på jakt, kan hare-øyene i nord være et godt sted å dra.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Regler for opplæringsjakt</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Det året du fyller 14 år, kan du delta med våpen i opplæringsjakt på småvilt. Forutsetningen er at du er under tilsyn av en jeger med tre års jakterfaring og som har fylt 20 år, samt at det er med samtykke fra foreldre/ foresatte.</li>
<li>Du trenger ikke å ha bestått jegerprøven eller løse jegeravgift. Men husk at dere må ha tillatelse fra grunneier for å jakte, og at du som er under opplæring ikke kan jakte alene. Både du og jegeren som har tilsyn med deg, kan ha med våpen. De samme forutsetningene gjelder om du vil drive fangst på villmink, mår, rype og kråkefugl, men du kan ikke fangste jerv eller gaupe.</li>
<li>Som opplæringsjeger på småvilt kan du ikke jakte rådyr. Forbudet gjelder uansett om du jakter med hagle eller rifle. </li>
<li>Fra det året du fyller 16 er det lov å være med på opplæringsjakt på storvilt. Men nå kreves det at du har bestått jegerprøven og storviltprøven. Du kan imidlertid ikke delta på lisensfelling (jerv). </li>
<li>På samme måte som under opplæringsjakt på småvilt kreves det at du er under tilsyn fra en erfaren jeger, og at dine foreldre/foresatte har gitt samtykke. </li>
<li> Ved fylte 16 år kan du jakte småvilt alene. Storvilt må vente til fylte 18 år.</li>
<li>Du kan ikke delta i opplæringsjakt etter fylte 18 år. Reglene finner du i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. </li>
</ul></div>
</div><a></a><h3>Gnisten er tent!</h3><p>Det blir med denne ene dua det første jaktåret. Men selv om fangsten ikke ble stor, er jaktgnisten definitivt tent. </p><p>Håkon ser mest frem til jakt på hjortevilt. Da må han vente til det året han fyller 16. I mellomtiden er det rifletrening. Første DFS-stevne er allerede unnagjort, og nå er det jaktfelt som gjelder. </p><p>Håkon er ikke i tvil om hva han liker best: Rifle med kikkertsikte er mer spennende enn med diopter. Og det er helt klart jakta som er målet. Skytingen er primært trening - men viktig trening! Med sterk jaktiver og gode skyteferdigheter bør sjansene være gode for å treffe.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605612745/2020-jeger/opplæringsjakt-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Ivrig skytter: Håkon trener for å bli treffsikker til han skal felle vilt med rifla.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Dette må du passe på som tilsynsjeger</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Skal du være tilsynsperson for en opplæringsjeger, må du ha drevet med jakt og betalt jegeravgift i minst tre år. Under jakten skal du ha mulighet til å instruere og kontrollere. Dette gjelder både for opplæringsjakt på småvilt og storvilt. </li>
<li>Forbered opplæringsjegeren på jakten. Sørg for at forventningene er realistiske, og at dere er riktig utstyr med både våpen, ammunisjon, klær og mat. Det som er selvsagt for deg, er ikke like selvsagt for den som er helt ny.</li>
<li>Tren skyting på forhånd. Ta med den kommende jegeren flere turer på haglebanen eller riflebanen før dere drar på jakt. God skyting er viktig både av hensyn til viltet og for at den nye jegeren får en positiv opplevelse.</li>
<li>Vær nøye med sikkerheten! Snakk om hvilke forventninger du har til hvordan våpenet bæres, når det lades og rutiner for tømming. Pass på at dere driller på sikker bakgrunn før skudd avfyres. Avklar at det ikke skytes på løpende vilt med rifle. </li>
<li>Sørg for å ha kontroll. Når dere går, bør opplæringsjegeren gå foran. Pipa på våpenet bør peke oppover. Gå nært nok til at du kan ta i våpenet om opplæringsjegeren glemmer seg og våpenet plutselig peker i feil retning. </li>
<li>Når dere sitter på post, bør du sitte litt bak og mot den siden der pipa ikke peker. Sitt nært nok til at du kan hviske beskjeder. </li>
<li>Når skudd er avfyrt eller dere skal forlate posten, husk ALLTID å sjekke at våpenet er tomt før dere går. Vis den nye jegeren hvordan byttet ivaretas etter at det er skutt. </li>
<li>Ta bilder! Masse bilder, enten det blir fall eller ikke. Det er særlig stas å ha bilde av seg selv med det første viltet man selv har skutt. Men husk: Ikke publiser bilder på sosiale medier uten tillatelse fra jeger og foresatte.</li>
</ul></div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605612780/2020-jeger/opplæringsjakt-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LANG OG KALD NATT: Reven kom ikke i år. Men Håkon holdt seg varm, selv om det var kaldt ute: Kondensen fra pusten frøs til is på det ene brilleglasset i løpet av natten.</div></p>


– Ånei, den smalt ikke! Jeg glemte oppspenneren! 14 år gamle Håkon Holsen ser fortvilet etter ringdua som passerer like foran ham.

Ung manns jakt

<p>Jakt med pil og bue er ikke tillatt i Sverige og Norge, men i flere naboland og andre deler av verden. Våre jegerforbund har vært positive til legalisering: Mange er interesserte både i utfordringen ved buejakt og naturopplevelsen dette kan gi. For å komme i gang og bli en fullfjæret bue-jeger, kan man gå et IBEP-kurs.  </p><p>Og der er vi nå: Frokostsamtalen har kjørt seg fast i den sørgelige saken rundt løven Cecil. Epler og pærer er blandet akkurat som i medierapportene – til en salig røre. Nå tar kursleder Anders Gejer ordet og prøver å rydde litt opp. Han påpeker at altfor mange har meninger om jakt med pil og bue på feilaktig grunnlag: Cecil ble skadeskutt med armbrøst og media la vekt på årsaken skyldtes bruk av feil jaktvåpen, og ikke det enkle faktum at et dårlig skudd er et dårlig skudd. Bilder av dyr fulle av piler har blitt brukt for alt de er verdt og spredt i spaltemeter på spaltemeter. </p><p>Anders forteller at det ikke stikker piler ut av et dyr skutt med en moderne jaktbue og piler med jaktspisser. Det skjer veldig sjelden selv ved dårlige treff. Pilen går så godt som alltid gjennom kroppen. Treffer den der den skal, kutter pilen av blodkar i lungene og hjertet, slik at dyret dør av sirkulasjonskollaps i løpet av sekunder, for øvrig omtrent på samme tid som det tar dersom det felles med skytevåpen.</p><p>– Men jeg tror det beste er om vi går litt tilbake i tid og begynner med begynnelsen. Tilbake omtrent 30 000 år siden. Minst!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Utstyr til buejakt</h3>
<div class="factbox"><ol>
<li>En bue beregnet for jakt, med sikte, stabilisator og kogger med piler. En releaser - det vil si en utløser som du spenner og avfyrer buen med. Det er egentlig alt du trenger, hvis du lærer å bruke det.</li>
<li>Noe å skyte mot når du trener. Etafoam-plater fungerer vanligvis bra. Skyt aldri på vanlige skiver med jaktspisser. Da blir de ødelagt.</li>
<li>En avstandsmåler er ekstremt verdifull til buejakt. Husk at det skal være en som måler avstander ned til ti meter eller nærmere.</li>
<li>I tillegg til vanlige jaktklær, kan kamuflasjeovertrekk, maskeringsmaling og hansker være godt utstyr for å øke marginene. </li>
<li>Mange benytter bærbare jakttårn (treestands) der man vil jakte. Husk å kjøpe typegodkjente stativ og benytte sikkerhetssele oppe i treet. De fleste ulykker under buejakt skjer når folk sovner og faller ned. Skal du jakte fra en treplattform, må du aldri klatre opp eller ned med buen. Ved fall kan du lande på pilspissene. Bruk et tau til å heise buen opp og ned.</li>
</ol></div>
</div><a></a><h3>Mye statistikk – lite skadeskyting</h3><p>Kursdeltakerne er en broket forsamling: En lærerstudent, en deltids yrkesjeger, en jurist som også arbeider for Svenske Jägarefôrbundet, en svært jaktinteressert pilot og kursleder Anders' 14-årige sønn – som selvfølgelig har jaktet med bue siden han lærte å gå.</p><p>Selv går jeg på kurset for å skaffe meg en klarere oppfatning av hva buejakt egentlig er. Foreløpig har jeg ikke gjort meg opp noen mening om jaktformen. Det jeg imidlertid vet, er at jaktformen er økende internasjonalt. Eksempelvis velger 25 prosent av alle amerikanske jegere å jakte med bil og bue, og disse fire millioner jegerne feller årlig blant annet 1,2 millioner hvithalehjort. De fleste amerikanske delstatene har også åpnet en egen buejaktsesong før den ordinære jaktsesongen starter.</p><p>På internett, ikke minst gjennom Youtube, kan du se tusentalls buejaktklipp. For dem som heller foretrekker statistikk og underbygd faktakunnskap om pil og bue som jaktvåpen, finnes det flere vitenskapelige studier. De grundigste er gjort på hvithalehjort i USA. Statistikken er så omfattende at den ikke kan avvises. Eksempelvis er skadeskytingsfrekvensen omtrent den samme som ved bruk av konvensjonelle skytevåpen eller noe lavere. </p><p>I Danmark ble det gjennomført en sjuårig studie fra 1999, hvor man samlet inn data fra alle rådyr felt med pil og bue. Til sammen omfattet studien mer enn 1000 rådyr. Skadeskytingsprosenten lå på om lag fire prosent. I Sverige ble det under testjakt i hegn felt et 30-talls vilt med bue på begynnelsen av 2000-tallet. Av disse ble det skadeskutt kun ett. </p><p>Med andre ord tyder alt på at det fungerer bra å jakte med pil og bue. I EUs jakt- og viltforvaltningsdirektiv ser man da heller ingen problemer ved å tillate jakt med pil og bue.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605609437/2020-jeger/buejakt-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HOLD AVSTAND: Å trene mot realistiske mål i skala 1:1, hjelper deg ikke bare til å forstå viltets anatomi, men like viktig å bedømme korrekt avstand.</div></p><a></a><h3>Buens historie</h3><p>Anders forteller at pil og bue er våpen fra menneskehetens begynnelse. Selv om det er effektivisert mye i løpet av de årtusener som er gått, ikke minst i løpet de siste 50 årene, bygger dagens moderne compondbuer på akkurat de samme prinsippene som steinalderjegerens bue.</p><p>De eldste buene som er funnet, er omkring 12 000 år gamle, men trolig har slike vært i bruk i 30 000 – 50 000 år. Buene varierte i styrke, avhengig av valg av treslag, lengde og hvordan de var konstruert.</p><p>For rundt 8000 år siden ble det utviklet recurvebuer på steppene i Sentral-Asia. De besto av sammensatte materialer som horn og tre, noe som ga bedre styrke og rekkevidde.</p><p>I mange deler av verden overlevde buen som det vanligste jaktvåpenet i mange årtusener, selv etter at kruttvåpen ble introdusert. Da kruttvåpen ble bedre og billigere i løpet av 1700- og 1800-tallet, ble pil og bue stadig mindre benyttet til jakt. </p><p>Men i kjølvannet av den amerikanske borgerkrigen hadde tidligere sydstatssoldater ikke lenger lov til å eie våpen. Til jakt for vanlige husholdninger ble pil og bue dermed nok en gang løsningen. </p><p>Brødrene Willow og Maurice Thomson interesserte seg også for buejakt som sport. Maurice skrev boken The Witchery of Archery (1878), som ble svært populær. For å møte den økende etterspørselen etter jaktbuer, begynte amerikanerne nå en kommersiell produksjon.</p><p>På 1900-tallet ble tre først erstattet med glassfiberlaminat, noe som ga sterkere buer. På begynnelsen av 70-tallet ble den moderne compondbuen introdusert på markedet. Componden var både enklere å bruke, sterkere og ga helt nye muligheter til jakt.</p><p>Mens interessen for buejakt stadig økte på andre siden av Atlanteren, ble det sett på som foreldet her hjemme. Sverige var først ute med forbud i 1938, etterfulgt av Danmark i 1967, mens Norge drøyde det helt til 1973. I Danmark ble forbudet opphevet i 2005. I Finland har buejakt aldri vært forbudt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605609473/2020-jeger/buejakt-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BARBERBLAD: En jaktspiss er utstyrt med barberblad-skarpe kniver. Det kan være fast, med utskiftbare blad, eller med en ekspanderende spiss som åpnes når den treffer.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Jakt med små marginer</h3>
<div class="factbox">
<p>Viltet ser, lukter, sanser og hører bedre enn oss. Fordi du må komme så nær innpå for å skyte, er du raskt den tapende part så snart du glemmer dette.</p>
<p><strong>Syn:</strong> Det finnes en rekke muligheter for å få de små marginene på din side. Jakt fra en treplattform eller tilsvarende er effektivt. Kløvvilt ser dårligere oppover, samtidig som lukten din forhåpentligvis forblir der oppe. Bruk kamuflasje, også på hender og foran ansikt, dra nytte av terrenget til din fordel og hold deg mest mulig i ro.</p>
<p><strong>Lukt:</strong> Bruk klær vasket med parfymefrie midler og ikke bruk parfymerte sjampoer eller deodoranter. Det er også jaktklær med membraner hvor aktivt karbon og sølvioner reduserer lukt, samt spray som fjerner lukt.</p>
<p><strong>Hørsel:</strong> Bruk stille klær. Ikke snakk, unngå skramling med utstyr eller piler, og skru av mobiltelefonen din! Tren på å montere en pil og å spenne buen uten å lage støy. Smyg på myke føtter, sko eller støvler med myk såle. Alternativt kan du træ en raggsokk over skoene, eller gå i strømpelesten.</p>
<p><strong>Trening:</strong> Bueskyting må øves opp og vedlikeholdes. Du presterer raskt dårligere skudd hvis du ikke trener. Selv om en moderne jaktbue har veldig god presisjon på kortere avstand, så skyter du uten støtte. Det trengs mye trening før du kan utløse kontrollerte skudd. Under jakttrening er det selvfølgelig best å øve på mål som ligner det vanlige viltet du har tenkt å jakte på. Hvis størrelsen også er i overensstemmelse med virkeligheten, lærer du samtidig å bedømme avstander.</p>
</div>
</div><a></a><h3>Teknikk og anatomi</h3><p>Etter buejaktens historie, er neste post på programmet en nyttig leksjon i skuddvinkler, skuddvirkning og viltets anatomi. Anbefalingen er å holde skuddavstanden til maksimalt 25 meter, altså haglehold. De fleste viltarter som felles med pil og bue, skytes på omkring 15 meter. Vi fortsetter med viltsporing og ettersøk. Dette likner i mangt og mye det man lærer seg under Jegerprøven, men mer konkret og detaljert.</p><p>Dag en er snart over, men noen av oss er ivrige etter å kjøre en treningsøkt med buene for å varme opp til testen i morgen. Vi har på forhånd vært tvunget til å hardtrene for å klare skytekravene og gjøre oss kjent med utstyret. Skyting med pil og bue handler omtrent like mye om å bli kjent med sine egne begrensninger, som sine evner. Det er en pågående prosess for å eliminere feil og finne en skytestilling som fungerer – og ikke minst lære seg å bruke denne konsekvent. Med hver pil som slippes, vokser selvtilliten. Og hvis ikke, ja, da er det nødvendig å trene enda mer.</p><p>Vi går gjennom teknikker og hjelpemidler i jakten. Fordi buen er et kortholdsvåpen og du må komme nær viltet, brukes ofte kamuflasjeklær. Også skjul, jaktstiger og treestands (jaktplattformer) er svært aktuelle hjelpemidler som settes opp nær viltstier. Ved bruk av treestands sitter jegeren over viltets normale synsfelt, samtidig som faren for skremmende jegerlukt reduseres betraktelig. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605609546/2020-jeger/buejakt-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ULOGISK: Noen frykter at legalisering av buejakt vil gjøre det til tyvjegerens våpen, fordi det er lydløst. Tyvjegere bryr seg neppe om hva som er lovlig, og kort skyteavstand gjør det lite egnet. Bue er vanskelig å bruke i mørket og ubrukelig i bil.</div></p><a></a><h3>Jakt eller slakt?</h3><p>– Så, sier Anders litt underfundig, – hvorfor skal man jakte med bil og bue?</p><p>– Eller hvorfor skal man ikke? følger han opp før noen rekker å  svare.</p><p>Vi kommer fram til at den mest vanlige kritikken må være: Hvorfor skal man ikke benytte det mest effektive jaktvåpen som finnes?</p><p>– Men det gjør vi jo heller ikke, innvender Anders. – Vi jakter ikke rådyr med bøffelkaliber eller kanon, av flere grunner. Vi ønsker ikke å ødelegge kjøttet mer enn nødvendig. Vi bruker et kaliber som er tilstrekkelig og som gjør jobben. En jaktpil gjør jobben og det blir minimale kjøttødeleggelser. En pil inneholder ikke stoffer som er skadelige for naturen eller mennesker. Pilen faller raskt og er da ikke farlig for omgivelsene. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605609573/2020-jeger/buejakt-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SKAUTROLL: Buejakten krever at du kommer inn på svært tette skuddhold. Derfor er kamuflasje en ubetinget fordel. Mange bruker ansiktsmaling fordi du ikke kan ha blafrende ansiktsmasker eller annet som henger seg opp i strengen når du skyter.</div></p><p>Og fremfor alt: Å jakte på en slik måte gir viltet en ærlig sjanse, fordi du jakter i oppmerksomhetsradiusen til vilt med mye skarpere sanser enn det vi har. "Fair chase" er prinsippet som all moderne jakt er basert på. Ellers er det ikke jakt, men slakt.</p><p>– Nå som dere lærer å jakte med pil og bue, betyr ikke det at dere må legge vekk jaktgeværet for godt. Pil og bue er bare en annen jaktform – en mulighet og en utfordring, konkluderer Anders. </p><p>Så er det eksamenstid! Det blir en teoritest og en skyteprøve. Alle klarer seg, noe som er ganske uvanlig ifølge Anders. Vi er nesten litt sjokkerte: Alt gikk jo så kjapt! Det var mange spørsmål og rådyret på prøveskivene så veldig lite ut. Men tydeligvis er vi blitt buejegere nå. Vi får iallfall en gul lapp som bevis på det.</p><p>De fleste av oss nyfødte buejegere feirer med å skyte noen runder på den provisoriske banen. Det er faktisk svært morsomt!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605609623/2020-jeger/buejakt-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">REALISTISK: Jakt med pil og bue er en spesialistjakt som krever sin mann eller kvinne - og mye trening. Såkalte butts er to- eller tredimensjonelle treningsmål, som oftest støpt i plast.</div></p><a></a><h3>Naturens blikk</h3><p>I løpet av året som går, jakter jeg ikke med bue. Men jeg trener likevel. Jeg drømmer om det. </p><p>Og jeg begynner forstå at det ikke handler om å gjøre det, men tvert imot. For å lykkes med små ressurser, som å kaste flue ut i strømvirvlene for å lure fisk til at det er dens favorittmåltid som driver forbi. Å ta den vanskelige veien opp i fjellet, presse på videre kun av ren og skjær vilje når musklene allerede har gitt opp kampen.</p><p>Det er en større utfordring, som gir en større opplevelse når du lykkes. Det handler også om hvordan du oppfører deg i naturen; blir en del av den, istedenfor å være en gjest. Og om de fantastiske øyeblikkene når du er så nær at du kan høre et vilt dyr puste, føle lukten. Møte dets blikk. Møte viltet – på naturens vilkår.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605609671/2020-jeger/buejakt-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FORDEL: Når vilt må tas ut i urbane miljøer der det kan oppstå skade på mennesker eller eiendom ved bruk av rifle, kan pil og bue ha mange fordeler. Dette blir allerede brukt i Sør-Europa når hjort og villsvin har tatt seg inn i tettsteder.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Jaktbuen</h3>
<div class="factbox">
<p>Det vanligste valget for buejegeren er i dag en compondbue og piler i karbonfiber med skarpe jaktspisser av stål. Buen er også utstyrt med et sikte, strengdemper og stabilisator. </p>
<p>Compondbuen ble patentert på 60-tallet av amerikaneren Wilbur Holles Allen og var i kommersielt salg på begynnelsen av syttitallet. Den nye konstruksjonen revolusjonerte buejakten. </p>
<p>Compondbuer har en enestående nøyaktighet. Kapasiteten tilpasses til det viltet du ønsker å jakte på. Til mindre vilt benyttes trekkvekter på cirka 20 kilo (50 pound) mens storviltbuer gjerne har trekkvekter opp til drøyt 30 kilo (70 pound). </p>
<p>Det er enorme krefter som utløses i en compondbue og all energi overføres i prinsippet i sin helhet fra buen. Det å utløse en bue uten pil, kan ødelegge buen og kan dessuten være farlig. </p>
<p>Pilen forlater buen med en hastighet på mellom 60 og drøyt 100 meter per sekund. Men hvis du skyter en pil horisontalt langs bakken, vil den falle og treffe bakken cirka 40 meter unna og dermed bli ufarlig. </p>
<p>En compondbue er basert på utvekslingen mellom to hjul knyttet til buestrengen og strenger som hjelper hjulene å rotere sammen. Compondbuen lagrer omtrent dobbelt så mye energi, samtidig som nødvendig trekkvekt reduseres når buen er fullt opptrukket. Dermed kan du stå og sikte uten å anstrenge deg. Denne typen bue er svært effektiv, og har presisjon som et kulevåpen. </p>
<p>Buen er vanligvis forsynt med et sikte med siktenåler. Dette er som kornet på et vanlig våpen med åpne siktemidler, men vanligvis har du flere siktenåler for å kunne skyte inn buen på forskjellige avstander. </p>
<p>En god buejeger kan felle sitt bytte på over 50 meter. Dette er ekstreme skudd og ingenting du bør gjøre hvis du ikke er ekstremt erfaren og dreven buejeger. I våre nordiske land er anbefalingen å holde skudd med pil og bue innenfor maksimalt 25 meter, altså innenfor vanlig haglehold. Det meste felles på omtrent femten meter. Å skyte inn buen på enda lengre avstander er selvsagt god trening. </p>
<p>Det går også godt an å jakte med langbue og recurvebue. Men det er vanskeligere og krever mer instinktiv skyting, enda mer trening og at man holder seg til kortere skuddhold.</p>
</div>
</div>


En gruppe håpefulle jegere er samlet for å delta på et IBEP-kurs (International Bowhunting Eudcation Program), faktisk den eneste jaktopplæringen som er felles internasjonalt. I løpet av to hele dager skal vi få en kombinasjon av praktisk og teoretisk kunnskap som avsluttes med en teoriprøve og oppskyting mot viltmål.

Jakt på naturens vilkår

Jeger.no har mye nyttig innhold både for deg som er nysgjerrig på å prøve jakt, deg som er fersk jeger og deg som har holdt på noen år men innser at du har mye å lære. Her finner du blant annet skyting og jaktteknikk. 

Jegerskolen