Innskyting av rifle handler om å få siktepunkt og treffpunkt til å stemme overens på en gitt avstand. Eller strengt tatt: To gitte avstander, ettersom kulebanen krysser siktelinjen to ganger, først på vei opp fra riflemunningen til den høyden siktet er på, og så på vei ned igjen etter kulebanens toppunkt.
Dette tilpasses ved å skru på siktemiddelet. Derimot kan du ikke skru deg til å få treffene i blinken til å bli tettere. Den justeringsskruen finnes dessverre ikke på kikkerten.
Skrukork: Husk på å ta med lokkene til justeringsrattene når du er ferdig med innskytingen!
Kontroll av utstyret
Kikkertsikter kommer i alle prisklasser på lik linje med rifler, kikkerter og alt annet jaktutstyr. Dessverre for lommeboken er det sørgelig ofte slik at dyrest som regel er best.
Men det er også slik at det ikke nytter hva det står på prislappen dersom du ikke tar skikkelig vare på utstyret. Du bør jevnlig sjekke at alt er i orden – også med riflekikkerten.
Det mest grunnleggende er å sørge for at alle skruer på kikkertmontasje og børse sitter fast og er montert riktig. I tillegg bør du vaske av linsene når du har noe bedre enn skjorteermet tilgjengelig.
Les også
På jakt etter rifle? JEGER har testet 160 rifler og laget en guide til deg som skal kjøpe jaktrifle. Her finner du all info du behøver om merke, rifletype, kaliber, presisjon, valg av riflestokk.
Middeltreffpunkt 1: Her kan jeg lese at jeg er 98 mm over og 2 mm til venstre for senter. Men å skyte bare ett skudd før du stiller på kikkertsiktet, kan fort vise seg å være risikosport.
Elektronikkens velsignelser
Elektroniske skiver er i dag standard på de aller fleste skytebaner. Men vær obs på at de ikke alltid gir deg et presist nok svar:
Når prosjektilet treffer blinken, fanges lyden opp av flere mikrofoner. En datamaskin putter resultatet inn i trigonometriske ligninger og vi får ut en x- og y-verdi på en skjerm på standplass. Vi vet umiddelbart hvor vi traff, uten at noen trenger å traske frem for å se. Effektivt!
Lydsensorene er veldig nøyaktige. Så lenge alt virker som det skal og vedlikeholdes regelmessig, så er dette til å stole på, men…
Det finnes muligheter for «datatrøbbel». Gummibåndet på elektronikkskiva kan være helt utskutt, en mikrofon kan ha kommet ut av posisjon eller det kan være noe som hangler med en av dem. Det finnes altså et lite, men veldig irriterende rom for feil.
Middeltreffpunkt 2: Etter åtte skudd har middeltreffpunktet flyttet seg 4,0 cm ned. En lav 8’er og en 8’er langt til venstre kan være greit å ignorere. De utgjør nok 2-3 knepp.
Papp lyver aldri
Derfor foretrekker jeg å verifisere treffpunktet på papirblinker. Da får jeg fasiten svart på hvitt. For pappblinken lyver aldri.
Den er garantert fri for trigonometriske ligninger, variabler i lydens hastighet på grunn av temperatur, og det har ikke vært x antall skyttere som har skutt på blinken før meg. Jeg slipper bekymre meg for hvorvidt det har vært tilstrekkelige dugnadstimer med støvsuging og annet vedlikehold for å gi et nøyaktig resultat.
En annen fordel med pappskiver, er at du kan bruke små blinker. Tette samlinger er krevende å oppnå når vi sikter på en 30 cm bred skive uten gode referansepunkter.
Små papirblinker gjør det enklere å finne eksakt samme siktepunkt på hvert skudd. Dermed oppnår du gjerne tettere samlinger, noe som igjen gjør det lettere å finne ut hvor mye du må skru på siktet.
TREN I STUA: Test av Accurize Shooting System skytesimulator
Pappen lyver ikke: Ta gjerne en serie på pappskiva etter innskyting på elektronikk, for å kontrollere om alt stemmer. Da ser du også i «klartekst» hvor stor spredningen din er.
Sikt i blinken, treff oppi 9’ern!
«Skyt inn litt over senter» er et tips som ofte gis på skytebanen og i jaktblader når det kommer til innskyting for jaktbruk. Tanken er at vi ønsker å få litt mer margin om vi skulle være uheldig å feilbedømme avstanden.
Om det egentlig er det beste tipset å gi, er jeg litt usikker på: Det beste er jo å vite nøyaktig treffpunkt på én avstand. Deretter er det jo mulig å teste ut variasjoner på forskjellige hold, eller regne ut kulebanen med en app.
Når det er sagt, så er nok ikke det å legge treffpunktet 2–5 cm over siktelinjen på 100 m det som berger eller blåser biffen ved bogskudd på vanlige jaktavstander.
Perforert: Skivene på elektroniske skytebaner slites ut etter et antall skudd. Heldigvis er noen jegere flinke til å fordele treffene utover hele blinken, så da varer den litt lengre.
Tøyelige hold
Og er du komfortabel med å strekke holdene, så håper jeg du har et mer bevisst forhold til kulebanen enn at du bare slenger på et ekstra knepp eller to. Det er selvsagt opp til den enkelte hva man velger, men det beste utgangspunktet får du når du vet både kulebane og nøyaktig innskytingsavstand.
Treffpunkt på forskjellige hold avhenger av mange faktorer. Du må vite hvor høyt over munningen siktet er montert, utgangshastigheten, kulevekta, og kulas flygeegenskaper med tanke på stabilitet og luftmotstand.
Høydespredningen med samme kaliber på forskjellige avstander ut til 200 m kan være alt ifra 2 til 20 cm.
Grovarbeid: «Boresighting» gjør ofte innskytingen billigere og kjappere. Dette kan du godt gjøre hjemme for å ikke lage kø på skytebanen.
Når skal vi skyte inn?
Under rifleskyting er det såpass mange variabler som påvirker treffpunktet at regelmessig innskyting eller kontroll av innskytingen bør være en rutine:
Treffpunktet kan flyttes om kikkerten får seg en kakk under et fall. Om du kjøper ei ny eske patroner eller bytter ammunisjon, så kan treffpunktet endres. Skyting med og uten demper gir også gjerne treffpunktendringer i større eller mindre grad. Forskjellige temperaturer gir forskjellig treffpunkt.
Til og med synet ditt er utslagsgivende for sammenhengen mellom siktepunkt og treffpunkt: Har du for eksempel skjeve hornhinner, så kan du oppleve å treffe veldig annerledes enn andre som skyter med samme våpen som deg.
TID FOR EN TUR TIL OPTIKEREN? Skytebriller for bedre jakt
Pinebenken: Skytebenken kan være god å ha, men onesize-formatet kan bli utfordrende for folk under eller over snitthøyden. Husk uansett å legge opp en god støtte som passer deg!
Grovinnstilling
Så hvordan går du fram? Er børsa eller kikkerten ny eller vesentlig endret siden forrige innskyting, kan det være lurt å starte med en grovinnstilling av siktet. Dette kalles ofte «boresighting».
Det gjøres enkelt ved å ta ut sluttstykket og plassere rifla stødig i benk eller på et stativ, før du vekselvis sikter gjennom løp og kikkert. Deretter justerer du (eller en medhjelper) på siktet til du ser blinken midt i løpet samtidig som trådkorset hviler midt i blinken.
Alternativt kan du bruke «boresight»-verktøy, som er en laserpeker bygd inn i en patron som du putter i riflekammeret. Den gir deg en laserprikk som du deretter kan justere siktepunktet til. Merk at dette kun er et verktøy for grovjustering, og ikke det samme som en fullgod innskyting.
Er det travle tider på skytebanen, er det for øvrig et tips å gjøre unna denne grovinnstillingen hjemme.
Hvor i svarten?: Det er vanskelig å velge samme siktepunkt for hvert skudd når vi skyter på store blinker. Å bruke lavere forstørrelse på kikkerten kan faktisk være et triks. Eventuelt kan du feste en klistrelapp på blinken, dersom standplassleder tillater det.
På pinebenken
Om børsa har vært innskutt og det ikke er gjort store endringer, kan du som regel hoppe over grovinnstilling og gå rett på fininnstillingen. På skytebanen blir du da ofte henvist til skytebenken.
Gode skytebenker er en drøm å skyte fra, men for mange er de også et mareritt: Først og fremst er det en uvant skytestilling for en nybegynner. Dernest er de ikke alltid justerbare. Da blir du fort enten sittende å dingle med beina, eller med kroket rygg. Ingen av delene er optimale.
Om benken bare oppleves som et styr, anbefaler jeg at du heller ber om å få skyte liggende. Resultatet blir sannsynligvis bedre av det – og ikke minst like realistisk i jaktsammenheng.
Velg så stødig skytestilling som mulig. Sørg for god støtte under forskjeftet og eventuelt under kolben. Bruk sandsekker, pøller eller tofot. Pass på at teknikken sitter med tanke på rekylopptak, pust, avslapping og avtrekk. Dette gjelder like mye i benk som liggende.
DEN UMULIGE LØPEELGEN: Bli bedre på bevegelig vilt
Middeltreffpunkt
Skyt minst tre skudd pr. samling under innskytingen. Det gir et godt utgangspunkt for å justere siktet ut ifra:
For nå er det viktig med så tette samlinger som mulig. En samling på omkring 30 mm er et perfekt utgangspunkt og vil gi en meget nøyaktig innskyting. Dessverre er det ikke alltid så lett å få til.
Da må vi ty til middeltreffpunktet: Enkelt sagt så måler vi avstanden mellom treffene fra senter til senter og så tar vi et gjennomsnitt av dette for å finne ut hvor mange knepp vi må stille.
Er du veldig god i trigonometri, kan du sikkert bruke tid på å regne deg frem til 3, 4 eller 5-kantens «tyngdepunkt» for å beregne hvor mange mm du må justere i høyden og sideveis. For folk flest holder det nok å bruke øyemål for å finne senter av treffene og så måle derifra.
Og skyter du på elektronikk, vil du ofte få opp middeltreffpunktets avstand fra senter målt i mm. Det angis enten med X som horisontal verdi og Y som vertikal verdi, eller bare med piler for oss som har glemt forskjellen på x og y for lenge siden.
Presisjonsgaranti
De fleste rifler i dag kommer med såkalt «Sub MOA»-garanti. Det betyr at du skal kunne forvente treskudd-samlinger på mindre enn 28 mm med bruk av «kvalitetsammunisjon» på 100-meteren.
Hvis vi skyter «snusbokssamlinger» på 70 mm, har vi allerede akseptert et avvik på 42 mm, altså 4-6 knepp. Noen ganger er dette til å leve med, noen ganger ikke.
Et knepp kan ellers være så mangt i jungelen av siktemidler. Metriske eller imperiske målesystem er en variasjon, og i tillegg kommer vinkelmålene bueminutt (MOA) eller radianer (Mil/ mrad) som alle angir hvor mye treffpunktet endres på en gitt avstand.
Tar vi utgangspunkt i 100-meteren som skyteavstand, vil vi som oftest operere med at ett knepp utgjør 1 cm på metrisk/mil-kikkerter, mens på imperisk/ MOA-kikkerter vil det utgjøre 7 mm (1/4 MOA) eller 14 mm (1/2 MOA).
