<p>I en serie artikler under vignetten Jegerjuss gir han deg svar på spørsmål juss og jakt. Hva er for eksempel reglene <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-aa-jakte-om-natta" target="_self">når det gjelder jakt i mørket</a>, og hva bør du passe på hvis du skal oppfylle <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/dette-maa-du-passe-paa-naar-du-skal-leie-jaktterreng" target="_self">drømmen om å leie ditt eget jaktterreng</a>?</p>


<p>I utgangspunktet er kontroll av lovbrudd en oppgave for politiet, så også når det omhandler viltlovgivningen. Men selv om håndheving av reglene er en viktig oppgave, ser vi ikke «Onkel Politi» ofte i jaktterrenget. I stor grad skjer kontrollen av andre. </p><p>Det finnes ulike former for oppsyn som kan kontrollere jegerne. De privatrettslige rettighetene – retten til jakt og gyldig jaktkort – kan kontrolleres av grunneieren eller noen han gir fullmakt. Det er ikke uvanlig at lokale jeger- og fiskeforeninger har eget oppsyn i sine terreng. </p><p>Det finnes også ulike typer jaktoppsyn som kontrollerer at jakta skjer på lovlig måte etter viltlovgivningen. Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer blant annet jakt i nasjonalparkene, Statskog og fjellstyrene har eget oppsyn, og noen steder har jaktoppsyn i kommunal regi.</p><p><a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-til-aa-jakte-om-natta" target="_blank">Les også reglene om hvordan du kan jakta på natta</a></p><p><strong>Sjekk av jegeravgiftskortet</strong></p><p>Etter viltloven § 41 skal du alltid bære gyldig jegeravgiftskort under jakt. Kun drivere, klappere og hundeførere uten gevær er fritatt fra avgift, og dette unntaket gjelder ikke for lisensjakt. Jaktoppsynet har alltid rett til å kontrollere at jegeravgiften er betalt. I tillegg både kan og skal grunneieren sjekke jegeravgiftskortet ditt, men kan overlate kontrollen til jaktkortselger, jaktlagsleder eller andre som grunneieren har gitt rett til å kontrollere jakta. </p><p>I kraft av eierretten kan grunneier i tillegg sjekke at du har jaktkort eller annen tillatelse til å jakte på eiendommen. Loven gir ikke grunneier rett til annen kontroll, men det kan likevel reguleres gjennom jaktkortet eller jaktavtalen.</p><p>LES OGSÅ: <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/hvilke-erstatningskrav-kan-oppstaa-naar-hunden-gjoer-skade" target="_blank">Hvilke erstatningskrav som gjelder når hunden gjør skade</a></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-viltlovgivning-2/8171410-1-nor-NO/jegerjuss-viltlovgivning-2-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-viltlovgivning-2" title="Husk papir: Jegeravgiftskort og våpenkort skal alltid være med på jakt, men hvem kan kontrollere papirene dine, og når har de lov?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Husk papir: Jegeravgiftskort og våpenkort skal alltid være med på jakt, men hvem kan kontrollere papirene dine, og når har de lov?</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Ha orden i papirene</h3><p>Plikten til annen dokumentasjon følger av utøvelsesforskriften § 4: I tillegg til jegeravgift skal alle ha med våpenkort, og ved storviltjakt med rifle kreves dessuten dokumentasjon for bestått skyteprøve. Under jakt på elg, hjort og rådyr må du dokumentere tilgang til ettersøkshund, mens på villreinjakt kreves kontrollkort og eventuell skriftlig fellesjaktavtale. Er du lisensjeger, skal lisensen være med.</p><p>I 2019 ble det mulig å bruke digitalt jegeravgiftskort. Fra i år kan også skyteprøven dokumenteres gjennom appen «Min jegerdokumentasjon». Appen skal fungere uten mobildekning når informasjonen er lastet ned, men går du «heldigitalt» må du sikre deg nok batteri på mobilen.</p><blockquote>
<p>«For SNO og oppsyn med begrenset politimyndighet er det et krav om at de skal legitimere seg i henhold til politiinstruksen § 5-4 når de jobber på oppdrag med begrenset politimyndighet. Den som bare kontrollerer jaktkort og jegeravgift for grunneier, har nok ikke noen rettslig plikt til å legitimere seg, men bør klart gjøre det.»</p>
<p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkertsikter/stor-test-av-lyssterke-kikkertsikter" target="_blank">Test av lyssterke kikkerter</a></p>
</blockquote><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Hva kan kontrolleres?</h3><p>Utøvelsesforskriften § 37 gir deg plikt til å la deg kontrollere av politiet, SNO og lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller som har fått begrenset politimyndighet av politimesteren. </p><p>Oppsynet veileder ofte om regelverk, men skal også kontrollere jegerne. Det kan omfatte våpen, ammunisjon og om dyr er felt i samsvar med fellingstillatelse. Representanter for den kommunale viltnemda og villreinnemda kan kontrollere felte dyr, og ved reinsjakt kan villreinnemda sjekke kontrollkort og eventuell skriftlig fellesjaktavtale. Oppsynet skal også gripe inn mot og dokumentere lovbrudd.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-viltlovgivning-3/8171414-1-nor-NO/jegerjuss-viltlovgivning-3-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-viltlovgivning-3" title="«Lovens forlengede arm»: Jaktoppsynet samarbeider tett med politiet, og er ofte gitt begrenset politimyndighet under kontrollen av jakta. Foto: Hol Fjelloppsyn" /><div class='alternativeImgTextNormal'>«Lovens forlengede arm»: Jaktoppsynet samarbeider tett med politiet, og er ofte gitt begrenset politimyndighet under kontrollen av jakta. Foto: Hol Fjelloppsyn</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Statens naturoppsyn</h3><p>Naturoppsynsloven gir SNO utvidet kontrollmyndighet knyttet til blant annet viltloven. SNO kan stanse personer/ motorkjøretøy når det trengs for å kontrollere jakta. SNO kan kreve navn, fødselsdato og adresse, samt svar på spørsmål av betydning for viltlovgivningen. Kontrollen kan dokumenteres med film. SNO har avtale med lokalt oppsyn som fjellstyrene (Sør-Norge) og Fjelltjenesten (Statskog i Nordland og Troms. Når disse jobber for SNO, har de samme kontrolladgang som SNO. </p><p>SNOs oppsynspersonell kan etter naturoppsynsloven § 4 gis begrenset politimyndighet, og får da utvidede fullmakter. Når SNO/ oppsynet er gitt begrenset politimyndighet, har de samme rett som politiet, og er da politi i jaktmessig sammenheng. Du plikter dermed å stoppe for kontroll, og du må oppgi personalia til oppsynet. Oppsynet kan også ransake deg og eiendelene dine hvis det er skjellig grunn til mistanke.</p><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Dine rettigheter</h3><p>Bortsett fra slike tilfeller, har du ikke noen alminnelig plikt til å åpne jaktsekken eller bagasjerommet. Den som er gitt begrenset politimyndighet, er underlagt politiinstruksen. Det skal bare drives kontroll når han/ hun er på oppsynsoppdrag, og oppsynet skal ikke jakte mens de driver oppsyn. </p><p>Hva med krav om dokumentasjon fra den som driver oppsyn? Må vedkommende kunne legitimere seg, slik at ikke hvem som helst kan påstå at de er oppsyn?</p><p>For SNO og oppsyn med begrenset politimyndighet er det krav om at de skal legitimere seg i henhold til politiinstruksen § 5-4 når de jobber på oppdrag med begrenset politimyndighet. Den som bare kontrollerer jaktkort og jegeravgift for grunneier har nok ikke noen rettslig plikt til å legitimere seg, men bør klart gjøre det. Det trenger ikke å være mer enn et papir fra grunneier og legitimasjon. Og vet du hvem oppsynsmannen er og at han har rett til å drive oppsyn, er det ingen vits i å kreve dokumentasjon bare for å være vanskelig.</p>

Viltlovgivingen setter krav til deg som jeger, og vi ønsker at også andre jegere skal følge jaktreglene. Men hvem kan kontrollere papirene dine, og hvem kan kreve at du åpner sekken eller bagasjerommet?

Hvem sjekker jaktpapirene?

<p>Gjør forarbeidet grundig, og inngå avtaler som ikke skaper problemer.</p><p><strong>Krav om skriftlig avtale</strong></p><p>Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav om skriftlige avtaler. For avtaler om leie av jaktrett stiller imidlertid viltloven § 28 et slikt krav. Dersom du ikke inngår avtale om leie av jaktretten, men kjøper jaktkort eller får lov av grunneieren til å jakte ved enkeltanledninger, er det ikke krav til skriftlighet. Men en jaktavtale er uansett å anbefale.</p><p>Loven sier ikke hva den skriftlige avtalen om leie av jaktrett skal inneholde. Det er de overordnede hovedpunktene du må ha med i avtalen. Det vil typisk være hvem som er utleier og leietaker, varighet, pris, geografisk omfang og hvilke arter som omfattes. Utover dette står du fritt til å velge hvor detaljert avtalen skal være.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Innholdet i leieavtalen</h3><p>I tillegg til de nevnte hovedpunktene som må være med i avtalen, vil det ofte være lurt å regulere flere praktiske spørsmål. Her vil behovet variere fra avtale til avtale, om det er storvilt eller småvilt, om man jakter som lag eller alene – men noen eksempler kan nevnes: </p><p>Hvor mange jeger kan dere være i terrenget samtidig, og har du lov til å ha med gjestejegere?</p><p>Skal det være lov å bruke hund? Hvor mange hunder kan isåfall slippes samtidig, og skal det kreves sauerenhetsbevis? Spørsmål knyttet til bruk av hund er viktig å få med i avtalen. Det kan også være greit å avklare retten til å drive hundetrening utenom jakttiden. </p><p>Krever grunneier regler om avrettet skyting, kvoter eller «bag limits», må dette med i avtalen. Hvis utleier skal ha rapporter om utfallet av jakta, bør det sies noe om hvor ofte og når du skal gi slike rapporter.</p><p><em>Les også flere<a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_blank"> saker om jegerjuss,</a> som <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/naar-skuddet-ikke-sitter" target="_blank">dette gjør du når skuddet ikke sitter</a> og <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-til-aa-jakte-om-natta" target="_blank">har du lov til å jakte om natta?</a></em></p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Andres bruk</h3><p>Andres bruk av terrenget kan ha betydning for verdien av jaktretten din. Det vil ikke være en hyggelig overraskelse hvis grunneieren leier ut rypeterrenget til fuglehundprøve rett før jaktstart. Skjer det beite eller er det planlagt større uttak av skog i jakttida? Skal det drives jakt på andre arter samtidig med din jakt? Da kan det være greit å avklare forholdet mellom de ulike rettighetshaverne.</p><p>Andre forhold som det kan være aktuelt å regulere i avtalen, er eventuell leie av jakthytte, samt atkomsten til terrenget. Skal du har rett til å låne båt eller til å bruke private skogsbilveier, og skal du i så fall betale bompenger?</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-2/8121214-1-nor-NO/jegerjuss-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-2" title="Bil og bom: Er det en vei inn i jaktterrenget, har du lov til å bruke den, og må du betale bompenger?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bil og bom: Er det en vei inn i jaktterrenget, har du lov til å bruke den, og må du betale bompenger?</div>            
    
    
    




</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Lengste leietid</h3><p>Viltloven § 28 setter faktisk en grense for hvor lang leieavtalen kan være. Jaktretten kan ikke leies ut i mer enn ti år om gangen. Forbudet gjelder også for delvis utleie, herunder bortleie av enkelte typer jakt, eksempelvis kun småviltjakta.</p><p>Virkningen av at du eventuelt inngår en avtale med varighet på mer enn ti år, er at ingen av partene er bundet for tiden utover ti år. Det har ingen betydning for avtalens gyldighet om den er tinglyst.</p><p>Grunneier kan leie ut jaktretten i flere perioder som til sammen utgjør mer enn ti år, men den enkelte avtale kan ikke vare mer enn ti år. Du kan i leieperioden inngå avtale om å forlenge avtalen, men denne kan fortsatt ikke gjelde for mer enn ti år. Bestemmelsen må antakelig forstås slik at du heller ikke kan avtale ubetingede opsjoner på forlengelse som gir en lengste leietid på til sammen mer enn ti år. Derimot er det antatt at du kan avtale en fortrinnsrett til fortsatt leie, hvis grunneier etter avtalens utløp velger fortsatt å leie ut jaktretten. </p><p>Du finner utkast til leieavtaler på NJFFs nettsider. Viltloven § 28 krever for øvrig at det skal sendes melding til kommunen hvis det inngås en avtale på mer enn fem års varighet.</p><p><a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_blank">Les alle våre saker om lover og regler rundt jakt her!</a></p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-3/8121218-1-nor-NO/jegerjuss-3-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-3" title="Sjekk jussen: Skal du inngå avtale om leie av jaktrett, krever viltloven at det inngås skriftlig leieavtale. Hva som bør med i den enkelte avtale, kan variere – men vær heller føre var." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sjekk jussen: Skal du inngå avtale om leie av jaktrett, krever viltloven at det inngås skriftlig leieavtale. Hva som bør med i den enkelte avtale, kan variere – men vær heller føre var.</div>            
    
    
    




</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Endrede behov</h3><p>Har du inngått en langvarig leieavtale, kan det oppstå endrede behov eller forhold som gjør at du ikke får nyttiggjort deg retten til å jakte. Utgangspunktet er at du er bundet i hele avtalens leietid. Inngår du en avtale over mange år, kan det derfor være lurt å sikre seg en viss fleksibilitet:</p><p>Skal du ha rett til å si opp avtalen, må dette avtales. For deg som leier, vil det være best å ha rett til å si opp avtalen når du ønsker. Men en avtale bygger på gjensidige interesser, og grunneier vil gjerne ha mer langsiktighet. En mulighet kan være å inngå en avtale om leie et visst antall år, med rett til å forlenge avtalen en ny tidsperiode. En annen mulighet kan være å avtale at du kan si opp avtalen hvis du har saklig grunn. Skulle du for eksempel flytte, bli alvorlig skadet eller varig syk, kan du da avslutte leieforholdet.</p><p>Hvis det er kortvarige grunner til at du ikke får jaktet, kan fremleie av terrenget til noen andre være en praktisk løsning. Det følger av viltloven § 28 at fremleie krever samtykke fra grunneieren. En pragmatisk grunneier vil ofte godta dette. Det stilles ikke krav om at samtykket skal være skriftlig, men du bør få et skriftlig samtykke. Skal du ha en ubetinget rett til å fremleie, må dette inn i leieavtalen.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>:<a href="https://www.jeger.no/elgjakt/storoksen-i-kjoennaasen" target="_blank"> Storoksen i Kjønnåsen</a></p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>«Svarte svaner»</h3><p>Uforutsatte ting kan skje. De senere år har det blitt reist spørsmål både om rødlisting og fredning på grunn av lave bestander, og CWD har medført at enkelte jaktområder har blitt lagt brakk i lang tid. </p><p>Hva skjer med leieforholdet ditt ved lovpålagt fredning eller andre myndighetsinngrep? Det kan være lurt å ha en klausul i avtalen om at leieforholdet skal opphøre eller at avtalen ikke løper i den tiden jakt blir umuliggjort ved offentlige inngrep.</p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Tvisteløsning</h3><p>I langvarige kontakter kan det oppstå uenigheter. Det er ikke uvanlig å se avtaler som sier at tvister skal løses ved voldgift. Voldgift er en privat oppnevnt domstol, og en voldgiftsdom kan ikke ankes. En sak for en voldgiftsrett vil ofte medføre høyere kostnader enn en sak for domstolene. Selv om leieavtalen kan ha stor verdi, vil det sjelden lønne seg økonomisk å bruke voldgift.</p><p>Det følger av voldgiftsloven § 11 at en avtale om voldgift som er inngått før tvisten oppstod, ikke er bindende for privatpersoner. Du er dermed ikke bundet av en avtale med voldgiftsklausul, og du kan kreve at en sak skal gå i forliksrådet og tingretten.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Jakt og juss</h3>
<div class="factbox">
<div>



    




    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-portrett/8121222-1-nor-NO/jegerjuss-portrett-crop400.jpg" width="400" height="532"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-Portrett"  />            
    
    
    




</div>
<p>Jegere støter på juridiske problemstillinger, enten det er utilsiktede konsekvenser av jakta eller tolkninger av lover. Vi i Jeger har derfor en fast spalte der vi behandler <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_self">jakt og juss</a>.  Der kan du eksempelvis lese mer<a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/hvilke-erstatningskrav-kan-oppstaa-naar-hunden-gjoer-skade" target="_self"> om hvilke erstatningskrav som kan oppstå dersom hunden gjør skade</a> eller <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-aa-jakte-om-natta" target="_self">hvilke hensyn du må ta om du skal jakta om natta</a>. Hvis du lurer på konkrete problemstillinger, er det mulig å sende spørsmål på epost til asgeir@jeger.no.</p>
<p>Håvard H. Holdø har 25 års jakterfaring. Han har gitt ut boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget 2016), og har skrevet kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no. Til daglig jobber Holdø som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten. Vurderinger i artiklene er imidlertid hans egne.</p>
</div>
</div>

Drømmer du om å leie et eget jaktterreng som du kan forvalte over lengre tid? Ved langvarige avtaler er det flere ting som kan være greit å ha avklart på forhånd. Sjekk hva leieavtalen bør inneholde. 

Dette må du passe på når du skal leie jaktterreng

<p>Viltloven har ingen regler som uttrykkelig tillater eller forbyr jakt i mørket. § 19 om human jakt er en rettslig standard for hva som til enhver tid er god jegermoral. Bestemmelsen rammer også situasjoner hvor det er fare for at dyret påføres unødvendige lidelser. </p><p>Spørsmålet om du kan jakte i mørket, har vært omdiskutert. Det ble fra enkelte hold uriktig påstått at viltloven § 19 medførte et generelt forbud mot nattjakt. Dette synet ble forkastet av Høyesterett i 2009. Et etterfølgende forslag om å forby nattjakt ble heller ikke vedtatt.</p><p><a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_blank">Se også alle våre saker om jaktjussen her!</a></p><p>Dommen gir avklarende retningslinjer for jakt i dårlig lys. Saken gjaldt bøjakt, hvor jegeren skjøt en hjort på 15-20 meters hold fra et jakttårn. Jegeren ble frifunnet for brudd på viltloven § 19. Høyesterett fastslo at det ikke er et generelt forbud mot jakt i mørket og om natten. Det må foretas en konkret vurdering av lysforholdene og jaktsituasjonen.</p><p>Regjeringen har bedt om at <a href="https://www.jeger.no/meninger/leder/regjeringa-har-beordra-revisjon-av-viltloven" target="_self">viltloven skal revideres</a>. Målet er en mer <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/vil-modernisere-viltloven" target="_blank">moderne lov</a> som gjør forvaltninga av vilt mer oversiktlig og forutsigbar. Det er lov å håpe at spørsmål knyttet til nattejakt vil bli tydeligere.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Tilpasning av nattjakta</h3><p>For at jakta skal være lovlig, må du alltid tilpasse utøvelsen etter de forholdene du jakter under, enten det dreier seg om vær og vind eller andre forhold. Det som er forsvarlig jakt og skuddavstander i dagslys, vil ikke nødvendigvis være det samme når du jakter i mørket. Høyesterett vektla særlig den korte avstanden til hjorten, og at jegeren hadde god skytestilling og godt anlegg. Det ble også trukket frem at jegeren hadde et lyssterkt kikkertsikte, og at han hadde tatt seg god tid og tilvendt seg mørket. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.jeger.no/hjortejakt/magisk-moete-med-kronhjorten" target="_blank">Magisk møte med kronhjorten</a></p><p>Når du skal vurdere om det er forsvarlig å skyte vilt i mørket, vil det også kunne ha betydning hvordan skylaget er, om det er måneskinn eller om du får lys fra omliggende bebyggelse. Hvis det er snø på bakken, kan også dette gi bedre sikt. Muligheten for et forsvarlig ettersøk ved skadeskyting vil også være viktig: Det kan tilsi at det er bedre å jakte på nattemorgen, når det er i ferd med å bli lyst, enn på kvelden når flere timer mørke ligger foran.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nattjakt-jegerjuss-2/8119158-1-nor-NO/nattjakt-jegerjuss-2-crop980.jpg" width="980" height="1305"  style="border: 0px;" alt="Nattjakt-Jegerjuss-2" title="JEGERs jussekspert: Håvard Holdø er advokat ved Regjeringsadvokatens kontor og skriver JEGERs jusspalte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>JEGERs jussekspert: Håvard Holdø er advokat ved Regjeringsadvokatens kontor og skriver JEGERs jusspalte.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Forbud mot kunstig lys</h3><p>Viltloven setter altså ikke et generelt forbud mot jakt i dårlig lys. Loven har derimot i § 20 et klart forbud mot bruk av kunstig lys i forbindelse med jakt. </p><p>Hva er så kunstig lys? Begrepet omfatter lyskilder som ikke kommer fra naturen, det vil si sollys og måneskinn. Forbudet gjelder både elektrisk lys og lys fra fakler. Vi skal straks komme tilbake til spørsmål som oppstår i forbindelse med ny teknologi. </p><p>Bruk av lys er ikke bare ulovlig i det øyeblikket du skyter: Forbudet gjelder under hele jakta, og også ved ettersøk. Det må imidlertid være nærhet mellom bruken av kunstig lys og jakta. I en avgjørelse fra Høyesterett i 1962 ble jegerne frifunnet: De hadde natta før jakta brukt billys og lykter for å sjekke om det sto hjort i skogen. Høyesterett uttalte at det kreves en mer umiddelbar forbindelse mellom bruken av lyset og jakta. Annerledes hadde det stilt seg hvis lysene ble brukt rett før jegerne startet jakta.</p><p>Forbudet kan heller ikke tolkes så strengt at du ikke kan nyttiggjøre deg lyskilder som er satt opp til andre formål. Hvis du for eksempel jakter på et jorde i nærheten av en vei, kan du utnytte lyset fra veilys eller fra nærliggende hus.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Når er kunstig lys lov?</h3><p>Viltloven fikk i 2014 nye regler i § 20 som gir unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys i tre situasjoner:</p><p>For det første kan du bruke kunstig lys i samband med avliving av vilt som er fanget levende i felle.</p><p>For det andre har du lov å bruke kunstig lys ved åtejakt på rødrev. Lyskilden må være fast montert. Det betyr at du ikke kan bruke håndholdte lys, ei heller lys montert på børsa. Men du kan montere lamper for eksempel på et tre eller en stolpe, mens det tidligere var krav om at det måtte stå på en husvegg. Men kommer det annet vilt på det opplyste åtet, har du ikke lov til å skyte. I utøvelsesforskriften § 29a er det åpnet for bruk av fastmontert kunstig lys ved åtejakt på jerv, men dette gjelder kun i prosjektområder godkjent av departementet.</p><p><a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/ny-villsvin-forskrift-paa-hoering" target="_blank">Ny forskrift om bruk av kunstig lys ved åtejakt og ettersøk av villsvin er på høring.</a></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nattjakt-jegerjuss-3/8119162-1-nor-NO/nattjakt-jegerjuss-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Nattjakt-Jegerjuss-3" title="Fastmontert: Før var det et krav om at lyset på reveåtet måtte være montert på en husvegg. Nå kan det stå på en stolpe eller et tre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fastmontert: Før var det et krav om at lyset på reveåtet måtte være montert på en husvegg. Nå kan det stå på en stolpe eller et tre.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Lys på ettersøk</h3><p>Et tredje viktig unntak er kunstig lys ved ettersøk på hjortevilt. Det er presisert i lovforarbeidene at du ikke kan bruke lys i den første undersøkelsen på skuddstedet, altså når du går fram for å finne igjen viltet. Retten til å bruke kunstig lys oppstår først i det øyeblikk du har begrunnet mistanke om at dyret faktisk er skadeskutt. </p><p>Hovedregelen er at du må varsle politi, jaktrettshaver og viltnemnda før du bruker lys i ettersøket. Bare hvis en varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan du vente med å varsle. Da må du varsle umiddelbart etter at ettersøket er avsluttet.</p><p>Miljødirektoratet har i en ny tiltaksplan mot villsvinetablering foreslått å utvide mulighetene til å bruke kunstig lys også i forbindelse med villsvinjakt. Direktoratet foreslår å tillate både fastmontert lys ved åtejakt og bruk av lys ved ettersøk. Det er ikke avklart om og når forslaget eventuelt vil bli fulgt opp med en regelendring.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Ny teknologi – nattkikkerter</h3><p>Den tekniske utviklingen har reist spørsmål ved om bruk av såkalte nattkikkerter omfattes av begrepet «bruk av kunstig lys» i viltloven § 20. En IR-kikkert sender ut infrarødt lys, mens en termisk kikkert er varmesøkende og forsterker elektrisk med lys den varmestrålingen man ser gjennom kikkerten. Hvis teknologien anses som ulovlig på jakt, vil det ikke ha betydning om du benytter en håndholdt kikkert eller et påmontert sikte, så lenge utstyret brukes i forbindelse med jaktutøvelsen.</p><p>Miljødirektoratets standpunkt er at elektronisk lysforsterkende hjelpemidler er forbudt under jakt. Direktoratet viser til at begge typer teknologi er avhengig av en ekstern strømkilde, og mener det dermed må regnes som kunstig lys. Denne tolkingen av viltloven har blitt imøtegått fra enkelte hold. Noen avklaring fra domstolene foreligger ikke, og spørsmålet er dermed rettslig uavklart.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nattjakt-jegerjuss-4/8119166-1-nor-NO/nattjakt-jegerjuss-4-crop980.jpg" width="980" height="627"  style="border: 0px;" alt="Nattjakt-Jegerjuss-4" title="Grålysning: Muligheten for et forsvarlig ettersøk kan tilsi at det er bedre å jakte på nattemorgenen heller enn i skumringa når flere timer nattemørke ligger foran." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Grålysning: Muligheten for et forsvarlig ettersøk kan tilsi at det er bedre å jakte på nattemorgenen heller enn i skumringa når flere timer nattemørke ligger foran.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Direktoratet bør avklare</h3><p>Hvis disse hjelpemidlene anses som kunstig lys, spør du kanskje om du likevel kan bruke dem under åtejakt på rev. Unntaket for åtejakt på rev gjelder bare fast montert lyskilde, så det går ikke. Og hva med ettersøk på hjortevilt? Her er bruk av kunstig lys lov, men som nevnt over, må du varsle før du bruker kunstig lys. Du kan også bruke nattkikkert til å undersøke terrenget når du ikke jakter, herunder dagen før jakta.</p><p>Konsekvensene ved ulovlig bruk av lys kan bli stor for deg som jeger. I tillegg til en eventuell bot, kan du risikere både inndragning av utstyr og tap av retten til å jakte. Så hvem vil ta prøvesaken for retten? </p><p>Viltloven gir direktoratet mulighet for å avklare spørsmålet i forskrift. Om denne typen hjelpemidler skal være lov å bruke, eventuelt bare for enkelte jaktformer, er et jaktetisk og rettspolitisk spørsmål. Som jegere kan vi være for eller mot denne type jakt, men uansett fortjener vi at myndighetene gir klare regler vi kan forholde oss til.</p><p><em>Denne artikkelen er en del av serien <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_self">Jegerjuss,</a> les flere nyttige artikler om <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn" target="_self">jaktas rolle i samfunnet her.</a></em></p>

Viltloven har ingen regler som tillater eller forbyr jakt i dårlig lys, men loven har et klart forbud mot bruk av kunstig lys i forbindelse med jakt. Likevel er det en del ting du bør tenke over, da loven stiller krav til god jegermoral. 

Har du lov til å jakte om natta?

<p>Så har det skjedd: Bikkja tok en tur innom gården ved jaktterrenget, og naboens tamhøns er brått klare for frikasségryta. Kan naboen kreve at du skal erstatte hønene når det ikke var båndtvang og hunden egentlig var ute i «lovlig ærend» på hjortejakt?</p><p>I norsk rett er det strenge regler for den som har ansvar for en hund. Erstatningsansvar for økonomisk skade følger av hundeloven § 27 og skadeserstatningsloven § 1-5. Hovedregelen er at du er ansvarlig for skade hunden din gjør på personer og andres eiendeler, herunder dyr. I utgangspunktet er du ansvarlig selv om du ikke kan bebreides – noe som kalles for et objektivt ansvar. </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Basseng-elgen</h3><p>Ansvaret kan falle bort hvis skaden er helt upåregnelig. Det må også være en årsakssammenheng mellom hundens skade og det økonomiske tapet. I enkelte tilfeller kan ansvaret bli redusert hvis den som har blitt skadet selv kan bebreides.</p><p>Den strenge praksisen kan illustreres av en sak fra 2006: En elg i jag for en elghund løp ut i og skadet et svømmebasseng. Saken gikk til lagmannsretten, og hundeeier måtte dekke skader for litt over 40 000 kroner samt motpartens sakskostnader på 180 000. Saken viser en vid grense for hva som er en påregnelig skade. Det er ikke bare der hunden selv direkte gjør skade at du kan bli ansvarlig.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-hunderegler-2/8130952-1-nor-NO/jegerjuss-hunderegler-2-crop980.jpg" width="980" height="1384"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-Hunderegler-2" title="Ettersøk: Hjorteviltets særlige vern ved båndtvang gjelder selvsagt ikke mot hund i lovlig ettersøk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ettersøk: Hjorteviltets særlige vern ved båndtvang gjelder selvsagt ikke mot hund i lovlig ettersøk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Manglende tilsyn</h3><p>Det objektive ansvaret gjelder ikke for skade en hund gjør på annen hund og på biler. Da kreves det at den som har ansvar for hunden kan bebreides, enten ved manglende tilsyn eller ved ikke å ha gjort det som er rimelig for å hindre skade.</p><p>Et slikt ansvar kan typisk oppstå ved brudd på båndtvangsreglene eller kravet om aktsom kontroll på hunden. Du kan også bli ansvarlig hvis du ikke gjør det som er rimelig når det oppstår situasjoner med andre hunder.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Sjekk forsikringen</h3><p>I en sak fra 2019 skadet en løs hund en annen hund. Det var ikke båndtvang, og eieren gikk med hunden løs på en tursti. Hunden løp 150-200 meter utenfor eierens synsfelt til en hytte. Da eieren hørte hunden glefse, forsøkte hun å rope den inn, men den skadet hytteeierens hund. Hun måtte dekke 50 000 kroner i veterinærkostnader som ikke var dekket av hundeforsikringen.</p><p>Det kan med andre ord bli store økonomiske krav både ved skade på ting og andre dyr – men ved personskader kan kravene bli langt høyere. Mange hundeeiere har egen forsikring for hunden. Slike hundeforsikringer dekker normalt ikke skader som hunden gjør – men det kan dekkes av innboforsikringen, så sjekk denne før uhellet inntreffer. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-hunderegler-3/8130956-1-nor-NO/jegerjuss-hunderegler-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-Hunderegler-3" title="Bra hundearbeid: Det er slike dager vi ønsker oss flere av når høsten kommer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bra hundearbeid: Det er slike dager vi ønsker oss flere av når høsten kommer.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Hund som har gjort skade</h3><p>Men skade behøver ikke kun påføre eieren et økonomisk ansvar: Etter hundeloven § 18 kan politiet vedta å avlive eller omplassere hunder som har angrepet eller skadet mennesker, eller som har skadet en annen hund eller andre kjæledyr. Merk at det samme gjelder hvis tamrein, husdyr eller hjortevilt skades eller jages ulovlig. </p><p>En avliving skal likevel ikke være et uforholdsmessig tiltak. I 2018 avsa Høyesterett dom i to saker om hunder som hadde angrepet mennesker. I begge sakene ble avliving vurdert som forholdsmessig. Høyesterett sa at terskelen ikke er spesielt høy for hva som skal regnes som uakseptabel risiko. Det sentrale er faren som hunden representerer i fremtiden; det må ikke være en ubetydelig risiko for at hunden vil angripe igjen.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Nød- og faresituasjoner</h3><p>I enkelte tilfeller risikerer hunder å bli avlivet på stedet, siden hundeloven § 14 fastsetter nødvergerett. Det skal imidlertid en god del til før avliving er lovlig. Hovedregelen er at forsvaret ikke skal gå lengre enn nødvendig:</p><p>Hunder som angriper og skader mennesker vesentlig, kan enhver som er til stede avlive. Det samme gjelder hvis hunden gjør vesentlig skade på tamrein, husdyr, hjortevilt eller andre hunder. Det er likevel et krav at hunden fortsatt utgjør en klar fare i situasjonen der og da.</p><p>Vesentlig skade er typisk hvis mennesker påføres brudd eller større sår som etterlater arr, altså mer enn småsår og blåmerker. Når dyr skades, kreves det mer. Ikke ethvert bitt som etterlater blødende sår gir rett til avliving.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-hunderegler-4/8130960-1-nor-NO/jegerjuss-hunderegler-4-crop980.jpg" width="980" height="1289"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-Hunderegler-4" title="Høns: Her gikk ikke Fidos jakt etter planen. Må du betale?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Høns: Her gikk ikke Fidos jakt etter planen. Må du betale?</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Dyr med særlig vern i båndtvangen </h3><p>Hundeloven § 14 gir hjorteviltet et særlig vern. I båndtvangsperioder kan hunder som angriper hjortevilt avlives av grunneier, noen som opptrer for grunneier, og personer med jaktrett. </p><p>Husdyr og tamrein på beite er også gitt et spesielt vern under båndtvangen. I hundeloven § 15 har personer med tilknytning til dyrene rett til å fange hunder som går løse. Det er ikke et krav at hunden har gjort skade, men den må utgjøre en klar fare. Hvis hunden ikke lar seg fange eller politiet ikke kan komme raskt nok, kan hunden i ytterste konsekvens avlives lovlig. </p><p>I en lagmannsrettsdom fra 2016 hadde en saueeier skutt en hund som hadde skadet en sau. Hunden lot seg ikke fange og ble værende i beiteområdet nær sauene. Retten kom til at det ikke var praktisk mulig å vente på politiet, og vilkåret om «klar fare» var også oppfylt.</p><a name="eztoc_6_1_2_1_1_1" id="eztoc_6_1_2_1_1_1"></a><h6>
<a href="https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/hvordan-trene-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund" target="_self">Tips til hvordan du kan trene hunden din til å bli en god jakt hund</a>.</h6>


Alle hundeeiere kjenner til båndtvangsreglene, men du bør også kjenne til andre lovregler om eiers ansvar for hunden. Som hundeeier er du ansvarlig for skade hunden din gjør på personer og andres eiendeler.

Hvilke erstatningskrav kan oppstå når hunden gjør skade

<p>Larsen undres over at Norge skal vedta en forskrift som pålegger urealistiske – og slik som det står i dag – umulige krav i forhold til import av registreringspliktige våpen.</p><p>– Noen europeiske produsenter er i ferd med å tilpasse produksjonslinjer og -rutiner til det nye EU-regelverket, men slett ikke alle. Jeg har snakka med noen amerikanske produsenter, og de har foreløpig ikke begynt å tenke på det engang, sier Larsen som er godt orientert gjennom sin styreplass i Brussel-baserte AFEMS (Association of European Manufacturers of Sporting Ammunition).</p><p>Stridens kjerne er § 93 i det som skjuler seg bak den byråkratisk spissfindige overskriften «Forskrift om endring i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften)», der det heter følger: «Den som tilvirker skytevåpen, skal merke pipe, låskasse (både over- og underdel), rammestykke, glidestykke, tønne til revolver, samt sluttstykke eller låseblokk til skytevåpen med et permanent og unikt merke med navn på produsent eller varemerke, produksjonsland eller produksjonssted, serienummer og produksjonsår hvis dette ikke er en del av serienummeret. Dersom våpendelen er for liten til å kunne merkes i samsvar med første punktum, kan våpendelen merkes med et permanent og unikt serienummer eller alfanumerisk eller digital kode.»</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Kan ramme jegerne</h3><p>Neste ledd i endringsforskriften pålegger importørene å kontrollere merkinga. Larsen frykter dermed at hans arbeidsgiver Norma og de andre importørene får regninga hvis reglene blir innført før produsentene er klare.</p><p>– Jeg veit ikke om de på kort sikt kan implementere dette eller om vi som importører må ta ansvaret. Men dette kan føre til full stans i all import av registreringspliktige våpen, advarer Larsen. Sjøl om dette bare er et av mange EU-direktiv som Norge fortløpende tilpasser seg, mener han det må være betimelig å spørre om hensikten:</p><p>– Vi har bedt departementet redegjøre for hvorfor denne restriksjonen skal innføres og hvilken effekt de venter på lovlydige våpeneiere. Dette gjør ikke noe til eller fra for den illegale delen av markedet, som er det egentlige målet. Det er godt mulig at Norge ikke kommer unna slike direktiver, men vi behøver ikke være de første til å hoppe. Mange EU-stater avventer sin del av implementeringen til et fornuftig forslag er lagt fram. Om produsentene hadde fått tid på seg, vil dette i utgangspunktet ikke ført til noen ekstrakostnad verken for oss importører eller sluttbrukerne, sier Larsen. </p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Korona-utsettelse</h3><p>Vi i Jeger har stilt spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet både om årsaken til utsettelsen fra 1. april til 1. oktober, hensikten med innskjerpinga, mulighetene for overgangsordninger, og hvorfor Norge er så tidlig ute med å vedta dette:</p><p>«Før forskriften kan tre i kraft, er det behov for retningslinjer. På grunn av koronasituasjonen har Politidirektoratet behov for mer tid for å utarbeide retningslinjer for blant annet merking. Ikrafttredelse er derfor utsatt til 1. oktober i år. Departementet har ikke oversikt over status i andre land», er svaret fra senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund.</p><p><em>Denne artikkelen er en del av serien <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_self">Jegerjuss,</a> les flere nyttige artikler om <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn" target="_self">jaktas rolle i samfunnet her.</a></em></p>


Våpenbransjen frykter at et EU-krav om merking av flere våpendeler vil ramme norsk import av våpen. Forskriftsendringen i Norge er utsatt til 1. oktober, men Frode Larsen i Våpenrådet mener det trengs overgangsordninger. 

EU-direktiv rammer norske våpeneiere

<p>Det innføres blant annet krav om søknad for å anskaffe flere typer våpendeler. Reglene vil i første rekke ha betydning for aktive sportsskyttere og samlere av våpen.</p><p>Men også jegere kan bli rammet av de nye reglene. Vil ditt neste kjøp av våpendeler bli søknadspliktig? JEGER gir deg en oversikt over de viktigste endringene som foreslås i høringen til forskriftsendringen.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Endringer i våpenforskriften</h3><p>Ny våpenlov ble vedtatt av Stortinget 15. mars 2018. Den vil imidlertid ikke tre i kraft før det foreligger en ny, tilhørende våpenforskrift. Dette er et større arbeid, og det ser ut til å ta tid før forskriften er klar. </p><p>EU vedtok derimot i 2017 et direktiv om styrket kontroll med skytevåpen. Det ble innført strengere regler for kjøp av skytevåpen med stor magasinkapasitet, samt regler om økt kontroll med våpendeler. EU innførte også regler som omfatter hvordan deaktiverte skytevåpen skal håndteres. </p><p>Norge hadde frist til september 2018 med å vedta flere av disse reglene. Mens vi venter på den nye våpenforskriften, blir EU-reglene tatt inn i gjeldende våpenforskrift. Forskriftsendringen er ikke vedtatt, men det er ventet at den vil gjelde allerede fra høsten 2019.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-penkontroll-eu-jegerjuss-2/8351014-1-nor-NO/va-penkontroll-eu-jegerjuss-2-crop980.jpg" width="980" height="629"  style="border: 0px;" alt="Våpenkontroll-EU-jegerjuss-2" title="Kims lek: Hvilke av disse våpendelene vil få søknads- og registreringsplikt etter forskriftsendringen?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kims lek: Hvilke av disse våpendelene vil få søknads- og registreringsplikt etter forskriftsendringen?</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Søknadspliktige våpendeler</h3><p>Den endringen som kanskje vil få størst betydning for deg som jeger, er søknadsplikt for å kjøpe enkelte våpendeler. Det er også foreslått krav om registrering av våpendelene i våpenregisteret. Hvilke våpendeler omfattes av regelendringen? </p><p>Våpendelene som er definert som «vital våpendel» i EU-direktivet blir søknadspliktige. Fra før kreves det søknad hvis du skal kjøpe låskasse, sleide/glidestykke til pistol eller pipe. For pipe i tilsvarende kaliber som du har, er det tilstrekkelig å fremlegge våpenkort for våpenet. </p><p>Etter forslaget til nye regler må du også søke om å få kjøpe låseblokk, sluttstykke og revolvertønne. Skal du erstatte denne type våpendeler som følge av skade eller slitasje, må du få tillatelse fra politiet. </p><p>Utenfor begrepet «vital våpendel» faller derimot kolbe, tennstift, choker, magasin, lyddemper, sikter og montasje. Denne type våpendeler kan du fortsatt kjøpe uten krav til søknad og registrering.</p><p>Kravet om tillatelse vil bare gjelde for løse våpendeler, og ikke våpendeler som inngår som en del av et skytevåpen. De nye reglene vil bare gjelde for vitale våpendeler som skaffes etter at endringsforskriften trer i kraft.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-penkontroll-eu-jegerjuss-3/8351018-1-nor-NO/va-penkontroll-eu-jegerjuss-3-crop980.jpg" width="980" height="635"  style="border: 0px;" alt="Våpenkontroll-EU-jegerjuss-3" title="EU-tilpasning: Nye EU-regler medfører krav om søknadsplikt på flere våpendeler enn tidligere. Det gjelder blant annet nytt sluttstykke." /><div class='alternativeImgTextNormal'>EU-tilpasning: Nye EU-regler medfører krav om søknadsplikt på flere våpendeler enn tidligere. Det gjelder blant annet nytt sluttstykke.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Magasin med stor kapasitet</h3><p>Utøvelsesforskriften har regler om bruk av halvautomatiske rifler på jakt. I § 15 er det forbud mot å ha mer enn to skudd i magasinet og ett i kammeret. Unntak gjelder for jakt på elg, hjort og rådyr, hvor du kan ha tre skudd i magasinet og ett i kammeret. Disse reglene gjelder bare for halvautomatiske rifler.</p><p>EU stiller nå nye krav til halvautomatiske våpen. Det er allerede i dag forbud mot visse typer halvautomatiske rifler, og her medfører ikke EU-reglene endringer. Det kommer imidlertid nye regler om våpenmagasin med stor patronkapasitet: Reglene gjelder for magasiner som tar mer enn 20 skudd for pistol, og mer enn 10 skudd for rifle og hagle. </p><p>EU-direktivet gjelder halvautomatiske våpen, men reglene i våpenforskriften vil gjelde magasin til alle typer våpen. For hagler gjelder det allerede en grense på femskudds magasin – og på jakt kan hagler kun ta to skudd.</p><p>Etter forskriftsendringen må du ha tillatelse for å kjøpe og eie magasin med stor kapasitet. Salget skal journalføres av selger. For at du skal få tillatelse til å kjøpe og eie slike magasin, er det foreslått at du må ha vært aktivt medlem i en skyteklubb for rifle i to år og for pistol i ett år. Du må drive en godkjent type sportsskyting der stor magasinkapasitet er nødvendig. Tillatelsen vil være generell, slik at du slipper å søke for hvert enkelt kjøp. Det blir ikke krav om at magasinene skal registreres i Våpenregisteret. Reglene gis ikke tilbakevirkende virkning, så du kan beholde magasin du har i dag uten å søke om ny tillatelse.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-penkontroll-eu-jegerjuss-4/8351022-1-nor-NO/va-penkontroll-eu-jegerjuss-4-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Våpenkontroll-EU-jegerjuss-4" title="Krever søknad: Etter endringen i våpenforskriften må du søke om å få kjøpe løse våpenmagasin med stor kapasitet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Krever søknad: Etter endringen i våpenforskriften må du søke om å få kjøpe løse våpenmagasin med stor kapasitet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Deaktiverte våpen</h3><p>Deaktiverte skytevåpen, såkalte «plomberte» våpen, faller i dag utenfor våpenloven. Det er ikke krav om at du må registrere disse. Men etter forskriftsendringen blir det registreringskrav hvis du deaktiverer eller skaffer deg et deaktivert våpen. Det blir også krav om etterkontroll, merking og attestasjon av våpen som deaktiveres. Nærmere regler vil bli fastsatt av Politidirektoratet i rundskriv. </p><p>Reglene vil ikke gjelde for våpen som er deaktivert tidligere. Det vil likevel gjelde to unntak fra dette: Kravene til registrering og kontroll, merking og attestasjon vil gjelde dersom du legger tidligere deaktivert våpen ut for salg, eller utfører våpenet fra Norge.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Hvem betaler?</h3><p>Gjett en gang. De nye reglene vil få en økonomisk konsekvens for deg som våpeneier. Det blir gebyr hvis du søker om erverv og innehav av våpenmagasin med stor patronkapasitet, eller ved kjøp av vital våpendel. </p><p>Gebyret er foreslått til et kvart rettsgebyr. I 2019 utgjør det kr 287,50. Ved kjøp av våpendel vil det kreves ett gebyr for hver søknad. For tillatelse til å kjøpe magasin, kreves ett gebyr for å bli godkjent som kjøper, og ikke for hver gang du kjøper magasin.</p>

Fra tid til annen skjer det endringer i reglene for jegernes våpenhold. Det kommer nå endringer i våpenforskriften med bakgrunn i krav fra EU. Endringene berører ikke direkte jakta, men skjerper våpenkontrollen.

Strengere våpenkontroll fra EU

<p>Det var den 4. november at Gjermund Sæthre og seks kompiser jakta i Mostadmarka hos Meraker Brug. Gjermund hadde lånt Butangens Kaan (2,5 år) av sin bror Håkon, ettersom den grå elghunden behøvde trening i ukjent terreng foran en jaktprøve.</p><p>Under formiddagsdrevet fant de et lam med brukne frambein, og avliva lammet før de etter en del plunder fikk kontakt med saueeieren som bodde like ved. </p><p>– Vi reagerte allerede da på at han virka brysk, og sa klart ifra hva han mente om laushundjakt. Vi kommer fra sauegård sjøl, og syntes reaksjonen var litt spesiell når han egentlig burde være glad for at vi varsla og tok hånd om skada bufe i marka, sier Gjermund.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Fikk ikke se åstedet</h3><p>Etter lunsj skifta de hunder og slapp Kaan i et nytt område. Idet GPS-signalene begynte å bli dårlige, oppfatta de at hunden dro mot en vei, så de bega seg til bilen. Plutselig hørte de et skudd, hvorpå de heiv seg i bilen og fulgte peilesignalene til et gårdsbruk. Der var veien blokkert av en bil, mens bonden og tre personer til sto utafor.</p><p>– Bonden prata i telefonen med politiet, og de andre ville ikke slippe oss fram før politiet kom. Fordi de fortalte at hunden var avliva og vi opplevde dem som truende, valgte vi å trekke oss tilbake. Da politiet kom, slapp vi heller ikke til for å se der jaginga skulle ha skjedd, forteller Gjermund.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elghund-2/8346327-1-nor-NO/elghund-2-crop980.jpg" width="980" height="1506"  style="border: 0px;" alt="Elghund-2" title="LOVENDE: Det var allerede felt tre elger samme høst for 2,5-årige Kaan." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LOVENDE: Det var allerede felt tre elger samme høst for 2,5-årige Kaan.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>– Ingen kritiske spørsmål</h3><p>Han og broren stusser på flere deler av forklaringa som saueeieren har avgitt:</p><p>– Saueeier hevder han fikk lokka til seg hunden ved hjelp av gjeterhund-tispa si, noe som stemmer dårlig med oppførselen til en jagende elghund. Deretter kobla han hunden med GPS-båndet, men påstår at hunden klarte slite seg. Vi pleier feste GPSen stramt for å unngå at den ramler av, og betviler at Kaan kan ha klart å vrenge seg løs, sier Håkon.</p><p>Ifølge Gjermund hørte han og jaktkompisene bare ett skudd. Hvis hunden ikke reagerte på varselskudd, ville det naturlige vært et avlivingsskudd rett etterpå.</p><p>– Det stilles for lite krav til saueeiere før nødvergeretten kan tas i bruk. Det virker ikke som politiet har stilt noen kritiske spørsmål til hans forklaring, men isteden valgte å henlegge saken allerede dagen etter. Slikt gir dårlig rettssikkerhet for oss som er hundeeiere og jegere, advarer Håkon.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>– Avverga større dyretragedie</h3><p>Saueeier Egil Haugan er både hundeeier, skytter og har jakta litt. Han skulle gjerne vært episoden foruten:</p><p>– Men hvis jeg ikke hadde grepet inn, kunne dette fort utvikla seg til en verre dyretragedie: Hunden jaga sauene ned i gjørma ved vannet og sto oppå dem, sier han.</p><p>Bortsett fra rifla, hadde han bare buksebeltet å hjelpe seg med til å da han skulle hanke inn hunden. Elghunden fatta interesse for gjeterhund-tispa og kom så nær at Haugan fikk tak i den. Men da Haugan hekta fast beltet, klarte den vrenge seg ut av GPS-båndet. Uten «nyhetens interesse» med gjeterhundtispa, klarte han ikke lokke den inn igjen.</p><p>Haugan beklager utfallet, men er mest kritisk til at laushundjakt vinner innpass og at Meraker Brug ikke krever sauereinhetsbevis.</p><p>– Meraker Brug ligger som en krans rundt privateiendommer med mye sau, og sauene mine ble tatt på innmark. Vi har forgjeves tatt opp dette både med dem og gjennom kommunen. Men uansett har jegerne ansvar for å ha kontroll på hundene. Da bør de ikke ha slipp på gang i flere terrengavsnitt samtidig, slik tilfelle var her, avslutter Haugan.</p>

Håkon og Gjermund Sæthre frykter for laushundjegernes rettssikkerhet etter at statsadvokaten har henlagt anmeldelsen av saueeieren som skjøt gråhunden Kaan. Bonde Emil Haugan avviser at han kunne ha gjort noe annerledes.

Avliving henlagt

<p>Mens retten til å drive jakt på land er en grunneierrett, er jakt på sjøen en allemannsrett. Viltloven § 32 fastslår at i fjordene og på havet kan alle norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, jakte uten å kjøpe jaktkort. Du må likevel oppfylle de alminnelige kravene som gjelder med jakttider og jegeravgift.</p><p>Sjølevende pattedyr som sel, omfattes ikke av den frie jakten på sjøen. For å jakte sel må du ha tillatelse fra fylkeskommunen. Det er dermed primært sjøfugl som er det aktuelle jaktobjektet for den frie jakten.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Jaktgrensen for den frie jakten</h3><p>Grensen mot privat grunneierrett går der land møter vann til enhver tid. Jaktgrensen er bokstavelig talt flytende, og skifter med flo og fjære. Du kan for det første altså ikke stå tørrskodd på land og jakte utover sjøen. I praksis skjer jakten fra båt uten motor, men det er fullt lovlig å drive «vadejakt» på grunt vann. For det andre kan du ikke skyte på fugl som sitter på land eller flyr over land, selv om du er på sjøen. </p><p>Det er et unntak fra dette: Den frie jakten omfatter også skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann. Når det er lavvann, kan du jakte både fra og over slike skjær. </p><p>Noen steder har det offentlige jobbet aktivt for å øke allmennhetens tilgang til sjøfugljakt: Både i Vestfold og Agder har staten og kommunene som grunneiere åpnet for at allmennheten kan jakte på utvalgte øyer og holmer. Det kan være nærmere regler for jakten som du må være oppmerksom på.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjoefugljeger-2/8346996-1-nor-NO/sjoefugljeger-2-crop980.jpg" width="980" height="458"  style="border: 0px;" alt="Sjøfugljeger-2" title="Lite utnyttet: Sjøfugljakten er lite utnyttet, selv om særlig gjess kan by på mye god mat." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lite utnyttet: Sjøfugljakten er lite utnyttet, selv om særlig gjess kan by på mye god mat.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Frednings- og forbudssoner</h3><p>Sjøfugljakten kan skje både øde og i tettbygde/ trafikkerte områder. Enkelte steder er jakten begrenset av annet regelverk:</p><p>Noen steder er det jaktforbud eller utsatt jaktstart i naturreservater og fredningsområder, mens sjøfugljakt er tillatt andre steder. Sjekk www.miljostatus.no/kart/ eller kontakt kommunen/ fylkesmannen for å få oversikt.</p><p>I enkelte tettbefolkede områder er det restriksjoner som begrenser eller forbyr jakt på sjøen. Det er for eksempel en utbredt misforståelse at all jakt i Indre Oslofjord er forbudt, men det er kun i deler av fjorden at kommunene har bestemmelser som begrenser jakt nær land. </p><p>Lokale politivedtekter forbyr bruk av skytevåpen på offentlig sted og i tettbygde områder, for eksempel ved bolig- og hyttefelt langs sjøen. Tenker du jakte nær tettbygde strøk, bør du følgelig sjekke med kommunen. Husk at hensynsplikten etter viltloven § 19 kan begrense mulighetene, og at kravet til human jakt medfører at du aldri skal utsette andre mennesker for fare eller eiendom for skade.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Strenge båtregler</h3><p>Viltloven § 21 forbyr å jakte fra motordrevet båt, når jakten skjer mindre enn to kilometer fra land, holmer og skjær. Merk at jaktbegrepet er vidt: Det omfatter ikke bare å skyte viltet, men også å plukke opp skutt vilt og å drive ettersøk. </p><p>Forbudet gjelder uavhengig av motortype og -størrelse, så du kan heller ikke bruke elektrisk motor. Høyesterett har tolket loven så strengt at så lenge det er motor i båten, omfattes den av forbudet. Skal du jakte fra båt, må du altså bruke en båt uten motor.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sjoefugljeger-3/8347000-1-nor-NO/sjoefugljeger-3-crop980.jpg" width="980" height="1354"  style="border: 0px;" alt="Sjøfugljeger-3" title="Jeger og jurist: Håvard Holdø har 25 års jakterfaring og har møterett i Høyesterett." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Jeger og jurist: Håvard Holdø har 25 års jakterfaring og har møterett i Høyesterett.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Enda strengere ettersøk</h3><p>I 2014 ble viltloven § 21 endret slik at det er unntak fra motorforbudet ved ettersøk. Unntaket gjelder ikke i ferskvann. </p><p>Du må ha skadeskutt eller ha begrunnet mistanke om skadeskyting. Det er dermed ikke lov å bruke motorbåt for å plukke opp dødskutt sjøfugl, og båten skal ikke kjøres fortere enn fem knop. </p><p>For at ettersøket skal være lovlig, må du i tillegg varsle både politiet og kommunen (normalt viltnemnda). Det er ikke et absolutt krav at du varsler før ettersøket starter, men varslet skal gis snarest mulig – som hovedregel med en gang søket avsluttes. Varslet kan gis per telefon, men hvis det ikke er mobildekning, kan du vente til du har dekning.</p><p>For å unngå misbruk er det ikke bare et varslingskrav: I tillegg har du som jeger bevisbyrden. Dette avviker fra det alminnelige prinsippet om at det er politi/ påtalemyndighet som har bevisbyrden for at det har skjedd et lovbrudd. Hvis det blir en politisak, må altså du kunne bevise at du ikke skjøt på fuglen fra motorbåten, og at den var skadeskutt.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Husk at…</h3>
<div class="factbox"><p>Jakttidene for sjøfugl varierer langs kysten, så sjekk jakttidene på miljodirektoratet.no. Husk også at gjess og andeartene brunnakke, krikkand og stokkand har utsatt jaktstart for den frie jakten til sjøs: Mens ordinær oppstart ellers er 10. august og 21. august, er jaktstart utsatt til 10. september fra svenskegrensen til og med Vest-Agder.</p></div>
</div>

Til tross for vår lange kystlinje, er det få som benytter mulighetene til jakt på sjøfugl. Noe skyldes manglende kjennskap til tilberedning, men noe kommer nok også av manglende kunnskap om tilgang og lovverk.

Når og hvor kan du jakte sjøfugl?

<p>Hundeloven inneholder dels generelle regler om hundehold, og dels særlige regler for jakthunder. Som jakthundeier er reglene om båndtvang viktige. Den alminnelige båndtvangen gjelder fra 1. april til 20. august. </p><p>En ikke uvanlig misforståelse er at hunden likevel kan gå løs så lenge eieren har kontroll. Slik er ikke båndtvangsregelen. Etter hundeloven § 6 er båndtvangen absolutt. Hunden skal holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt. Båndtvangen er særlig begrunnet i at dyr og fugler er i en sårbar periode. Løse hunder kan jage eller skade dyr selv om eieren har hunden nær og mener å ha kontroll.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Utvidet båndtvang</h3><p>Den klare hovedregelen er at båndtvangen også må overholdes når hunden benyttes til jakt, jakthundtrening og jakthundprøver. Dette er presisert i hundeloven § 9. </p><p>I perioden utenom alminnelig båndtvang kan kommunene med hjemmel i hundeloven § 6 fastsette utvidet båndtvang. Det kan dermed være båndtvang store deler av jaktsesongen og på ettervinteren. Betyr det at det ikke kan drives jakt eller jakthundtrening? </p><p>Hvis den utvidede båndtvangen gjelder for bestemte turstier, leirplasser og områder der husdyr normalt går på beite, gjør hundeloven § 9 et unntak for jakthunder som jakter, samt jakthundtrening og -prøver. Forutsetningen er at du har tillatelse fra grunneieren. Dette kommer vi tilbake til.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ba-ndtvang-jakthund-jegerjuss-2/8347238-1-nor-NO/ba-ndtvang-jakthund-jegerjuss-2-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Båndtvang-jakthund-Jegerjuss-2" title="Båndtvang: Vinterstid er hjortevilt sårbart ved store snømengder. Dette rådyret i et boligområde har skader på halsen som kan skyldes angrep fra en hund." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Båndtvang: Vinterstid er hjortevilt sårbart ved store snømengder. Dette rådyret i et boligområde har skader på halsen som kan skyldes angrep fra en hund.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Ekstraordinært trumfer alt</h3><p>Men merk at dette unntaket ikke gjelder ved ekstraordinær båndtvang av hensyn til viltet. Der det vedtas en slik ekstraordinær bånd-</p><p>tvang, er båndtvangen absolutt. </p><p>På grunn av store snømengder ble det mange steder innført ekstraordinær båndtvang vinteren 2018. I media florerte eksempler på at båndtvangen ikke ble overholdt. Mange rådyr ble skadet og drept av løse hunder. Det viser ikke bare betydningen av å følge båndtvangen, men også viktigheten av kontroll på hunden når det ikke er båndtvang.</p><blockquote><p>«På lik linje med jaktretten er retten til å drive hundetrening en grunneierrettighet, fastslår hundeloven § 8. Selv om det ikke er båndtvang, er det altså ikke fritt frem for å trene jakthunder i utmarka.»</p></blockquote><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Alltid kontroll</h3><p>Hunder har godt av å være løse og løpe fritt. Særlig gjelder dette for mange jakthunder. Utenom båndtvangen er utgangspunktet at hunder kan gå løse – men også da skal eier ha kontroll, jamfør hundeloven § 4.</p><p>Hvilke krav som konkret stilles, vil avhenge av hvor hunden er, og hvilke situasjoner som kan oppstå der. Er du ute i marka eller på fjellet, stilles det andre krav enn når du er i tettbygd strøk.</p><p>Den konkrete hunden har også betydning: En godt dressert hund kan slippes mer løs enn den ulydige som til stadighet stikker av. Farepotensialet som hunderasen og den konkrete hunden har, spiller også inn.</p><p>Når en jakthund benyttes på jakt, jakthundtrening eller jaktprøver, fastslår hundeloven § 9 at den kan slippes på en aktsom måte, slik det er naturlig ut fra formålet. Det betyr at hunden kan være ute av syne for eieren. Slippet må likevel skje slik at det ikke er i strid med viltloven eller naturmangfoldloven. Det betyr eksempelvis at hunden ikke må påføre unødig skade og lidelse på vilt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ba-ndtvang-jakthund-jegerjuss-3/8347242-1-nor-NO/ba-ndtvang-jakthund-jegerjuss-3-crop980.jpg" width="980" height="1305"  style="border: 0px;" alt="Båndtvang-jakthund-Jegerjuss-3" title="JEGER OG JURIST: Håvard H. Holdø har 25 års erfaring som jeger, har møterett i Høyesterett og jobber til daglig ved regjeringsadvokatens kontor." /><div class='alternativeImgTextNormal'>JEGER OG JURIST: Håvard H. Holdø har 25 års erfaring som jeger, har møterett i Høyesterett og jobber til daglig ved regjeringsadvokatens kontor.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Grensen mellom lufting og trening </h3><p>Alle jegere vet at man må ha tillatelse fra grunneieren for å jakte. Samtidig gir allemannsretten deg rett til å gå fritt til fots i utmarka. Hva gjelder for friluftsliv med hund? </p><p>Så lenge det dreier seg om turgåing, kan du fritt ta med hunden. Skal du derimot trene en jakthund, er du utenfor rammene for allemannsretten. På lik linje med jaktretten, er retten til å drive hundetrening en grunneierrettighet, fastslår hundeloven § 8. Selv om det ikke er båndtvang, er det altså ikke fritt frem for å trene jakthunder i utmarka. </p><p>Når bestemmelsen i hundeloven både gjelder dressur og jakthundtrening, skal det ikke mye til før aktiviteter med jakthund krever tillatelse: Når en fuglehund slippes løs og starter sitt naturlige søk etter fugl, kan det fort bli jakthundtrening. Det kan faktisk også anses som jakthundtrening selv om hunden går med langline. </p><p>Så skal du trene jakthunden, enten det er sporsøk eller fuglehundtrening, må grunneieren gi deg lov. Heller ikke i statsallmenningene er det fritt fram. Der er det fjellstyret som må gi tillatelse.</p>

Som jeger må du gjennom jegerprøven lære de sentrale reglene i viltloven. For hundeeiere stilles ikke lignende krav. Som jakthundeier bør du likevel vite hvilke krav hundeloven stiller til deg.

Et lovlydig hundeliv

<p>Den heiteste nyheten i de kommende våpenforskriftene gjelder innstrammingen for halvautomatiske rifler. Særlig gjelder det Ruger Mini 14, som helt siden massakren på Utøya har vært på nei-lista til mang en politiker.</p><p>Den nye Våpenlovens bokstav står sterk, så det er liten grunn til å vente tillempinger gjennom kommende forskrifter. Er du jeger med forkjærlighet for halvautoer, går du vanskelige tider i møte. Har du en Ruger Mini 14 eller en annen av de 40 modellene på PODs forbudsliste, har du ikke stort annet å gjøre enn å oppfylle en av disse punktene:</p><ul>
<li>Selge den til kjøper med ervervstillatelse i Norge, eller til godkjent forhandler. </li>
<li>Selge til land utenfor Norge som tillater erverv.</li>
<li>Levere våpenet til destruksjon.</li>
<li>Beholde våpenet mot at det deaktiveres i henhold til gjeldende retningslinjer.</li>
<li>Skaffe tillatelse for øvelses-og konkurranseskyting for DSSN eller NROF. </li>
</ul><p>Husk at det er forskjell på erverv til jakt og på erverv til skytegrenen Dynamisk Sportsskyting Norge eller Norske Reserveoffiserers Forbund</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/boersemaker-va-penlov-2/8150281-1-nor-NO/boersemaker-va-penlov-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Børsemaker-Våpenlov-2" title="STRIDENS KJERNE: Her er gassystemet på en urørt Mini 14. Den kan enkelt bygges om til rettrekker, men du får ikke lov av POD." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STRIDENS KJERNE: Her er gassystemet på en urørt Mini 14. Den kan enkelt bygges om til rettrekker, men du får ikke lov av POD.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Enkelt – rent teknisk</h3><p>Nå er det slik at Ruger Mini 14 er en gassdrevet halvauto. For en fagmann burde den være grei å bygge om til rettrekker, altså en våpenkonstruksjon som ikke rammes av omtalte innstramming. </p><p>«Det kan kanskje være løsningen for de som gjerne vil beholde sin sårt ervervede Ruger», tenkte jeg og tok kontakt med min gode venn Børsemakeren. Joda, en kortfattet teknisk redegjørelse omkring en tenkt ombygging forteller hva som måtte gjøres og hva det ville koste:</p><p>– Det finnes ingen retningslinjer for en slik ombygging per dags dato, men ved et tenkt tilfelle bør gassystemet (stempel eller gassrør) fjernes og gassblokk festes med herdet bolt slik at den ikke kan fjernes. Gasskanalen tettes med bolten, forklarer Didrik Sørlie.</p><p>Delen på glidestykket – mekanismen som tar imot gassene – bør også ødelegges slik at det ikke vil hjelpe om man får byttet gassblokk. Eventuelt bør også gjennomføringa i låskassa tettes. </p><p>– Det vil bli litt som en plombering av halvauto-mekanismen: Fra dette øyeblikk fungerer våpenet kun som rettrekker. Antatt pris på en slik jobb vil trolig havne på 1000–2000 kroner, avhengig av våpenmodell, konstaterer børsemakeren på Hadeland.</p><blockquote><p>«The gun buy-back scheme started on 1st October 1996 and concluded on 30th September 1997. The government bought back and destroyed over 1 million firearms.»</p></blockquote><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Komplisert – rent byråkratisk</h3><p>Det kunne jo sikkert ha vært et aktuelt alternativ for noen, tenkte vi. Sørlie skrev sporenstreks et hyggelig brev til vår lokale politidame, som anbefalte en prat med Politidirektoratet. Våpenansvarlig Arild Helland brukte ikke lang tid på svaret, som var et bestemt nei!</p><p>– Enten må man lovlig oppbevare våpenet i original stand eller så må våpenet deaktiveres. Slike ombygginger ville kreve uforholdsmessig mye arbeid for POD i form av kontrollvirksomhet, var det litt lengre svaret fra Helland.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Misnøye i NJFF</h3><p>Jaktkonsulent Vidar Nilsen i NJFF minner om at loven riktignok er tatt i bruk, men at det vil ta tid før de nye våpenforskriftene trer i kraft. </p><p>– Etter å ha overtrådt flere tidsfrister, er det ennå ingen som veit når forskriftene vil ligge på bordet. I løpet av 2020 antydes å være en kvalifisert gjetning, sier Nilsen, som innrømmer at han har til dels sterke meninger om inndragning av lovlige ervervede våpen. </p><p>– Det gjøres attpåtil med tilbakevirkende kraft uten engang å tilby rettmessig eier noe som ligner en erstatning. Da er grensa passert, mener Nilsen, og minner om at forskriftene skal ut på høring før de trer i kraft.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/boersemaker-va-penlov-3/8150285-1-nor-NO/boersemaker-va-penlov-3-crop980.jpg" width="980" height="1471"  style="border: 0px;" alt="Børsemaker-Våpenlov-3" title="Viktig eiendomsrett: - Jeg kan alltids klare meg uten min Ruger Mini 14. Det er ikke det som er problemet. Men her tukler myndighetene med norske borgeres eiendomsrett! Det er forkastelig, mener våpenhandler Tor Arne Berenger i Hønefoss." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktig eiendomsrett: - Jeg kan alltids klare meg uten min Ruger Mini 14. Det er ikke det som er problemet. Men her tukler myndighetene med norske borgeres eiendomsrett! Det er forkastelig, mener våpenhandler Tor Arne Berenger i Hønefoss.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Kompensasjon i Australia</h3><p>Og der står saken. Så om 2–3 år kommer trolig myndighetene for å hente Rugeren din. Og det verste er at du som rettmessig eier ikke får en skilling i kompensasjon.</p><p>Kanskje det hadde vært lettere for lovlydige jegere og våpeneiere å godta lovendringen om myndighetene hadde tilbudt å kjøpe våpenet? </p><p>En vill tanke? Neida. Det gjorde nemlig australske våpenmyndigheter etter Porth Arthur-massakren, der en mann med to semiauto-rifler tok livet av 35 mennesker og skadet 23.</p><p>«The Australian Constitution requires just compensation be given for property taken over, so the federal government introduced the Medicare Levy Amendment Act 1996 to raise the predicted cost of A$500 million through a one-off increase in the Medicare levy. The gun buy-back scheme started on 1st October 1996 and concluded on 30th September 1997. The government bought back and destroyed over 1 million firearms».</p><p>Jeg bare nevner det.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Ny våpenlov</h3>
<div class="factbox">
<p>Regjeringen ved daværende justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) fremmet 1. september 2017 forslag til ny våpenlov. Den nye våpenloven ble diskutert og vedtatt av Stortinget 8. og 15. mars 2018. </p>
<p>Loven viderefører i stor grad gjeldende rett, men løfter sentrale regler fra forskrifter til lov. Loven forbyr halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militæret/ politiet. Forbudet skal gjelde for allerede tildelte våpentillatelser. Det er foreslått unntaksregler, men kun på strenge vilkår for enkelte former for sportsskyting og våpensamlere.</p>
<p>Andre endringer er at politiet nå får plikt til å følge opp vilkårene for å eie våpen. Arvinger eller bobestyrere må varsle politiet om våpen ved dødsfall eller arv. Politiet skal videre få anledning til å oppsøke våpeneier uten forvarsel for å inndra våpen. Våpengarderoben for jegere øker imidlertid fra dagens seks til åtte våpen.</p>
<p>Våpenloven er gjeldende, men nye forskrifter er fortsatt under utarbeidelse og skal deretter på høring før de trår i kraft.</p>
</div>
</div>

Ombygging fra gassdrevet halvauto til rettrekker med brødmotor bør være er en grei sak, sier børsemakeren. Det hjelper ikke, sier Politidirektoratet (POD).

Børsemakeren vil – POD sier NEI

Jegers ekspert har full oversikt over lover og regler som angår jegere og jakt. Jurist Håvard Holde jobber til daglig hos Regjeringsadvokaten, men er samtidig lidenskapelig jeger. 

Jegerjuss