<p>I en serie artikler under vignetten Jegerjuss gir han deg svar på spørsmål juss og jakt. Hva er for eksempel reglene <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-aa-jakte-om-natta" target="_self">når det gjelder jakt i mørket</a>, og hva bør du passe på hvis du skal oppfylle <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/dette-maa-du-passe-paa-naar-du-skal-leie-jaktterreng" target="_self">drømmen om å leie ditt eget jaktterreng</a>?</p>


<p>Gjør forarbeidet grundig, og inngå avtaler som ikke skaper problemer.</p><p><strong>Krav om skriftlig avtale</strong></p><p>Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav om skriftlige avtaler. For avtaler om leie av jaktrett stiller imidlertid viltloven § 28 et slikt krav. Dersom du ikke inngår avtale om leie av jaktretten, men kjøper jaktkort eller får lov av grunneieren til å jakte ved enkeltanledninger, er det ikke krav til skriftlighet. Men en jaktavtale er uansett å anbefale.</p><p>Loven sier ikke hva den skriftlige avtalen om leie av jaktrett skal inneholde. Det er de overordnede hovedpunktene du må ha med i avtalen. Det vil typisk være hvem som er utleier og leietaker, varighet, pris, geografisk omfang og hvilke arter som omfattes. Utover dette står du fritt til å velge hvor detaljert avtalen skal være.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Innholdet i leieavtalen</h3><p>I tillegg til de nevnte hovedpunktene som må være med i avtalen, vil det ofte være lurt å regulere flere praktiske spørsmål. Her vil behovet variere fra avtale til avtale, om det er storvilt eller småvilt, om man jakter som lag eller alene – men noen eksempler kan nevnes: </p><p>Hvor mange jeger kan dere være i terrenget samtidig, og har du lov til å ha med gjestejegere?</p><p>Skal det være lov å bruke hund? Hvor mange hunder kan isåfall slippes samtidig, og skal det kreves sauerenhetsbevis? Spørsmål knyttet til bruk av hund er viktig å få med i avtalen. Det kan også være greit å avklare retten til å drive hundetrening utenom jakttiden. </p><p>Krever grunneier regler om avrettet skyting, kvoter eller «bag limits», må dette med i avtalen. Hvis utleier skal ha rapporter om utfallet av jakta, bør det sies noe om hvor ofte og når du skal gi slike rapporter.</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Andres bruk</h3><p>Andres bruk av terrenget kan ha betydning for verdien av jaktretten din. Det vil ikke være en hyggelig overraskelse hvis grunneieren leier ut rypeterrenget til fuglehundprøve rett før jaktstart. Skjer det beite eller er det planlagt større uttak av skog i jakttida? Skal det drives jakt på andre arter samtidig med din jakt? Da kan det være greit å avklare forholdet mellom de ulike rettighetshaverne.</p><p>Andre forhold som det kan være aktuelt å regulere i avtalen, er eventuell leie av jakthytte, samt atkomsten til terrenget. Skal du har rett til å låne båt eller til å bruke private skogsbilveier, og skal du i så fall betale bompenger?</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-2/8121214-1-nor-NO/jegerjuss-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-2" title="Bil og bom: Er det en vei inn i jaktterrenget, har du lov til å bruke den, og må du betale bompenger?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bil og bom: Er det en vei inn i jaktterrenget, har du lov til å bruke den, og må du betale bompenger?</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Lengste leietid</h3><p>Viltloven § 28 setter faktisk en grense for hvor lang leieavtalen kan være. Jaktretten kan ikke leies ut i mer enn ti år om gangen. Forbudet gjelder også for delvis utleie, herunder bortleie av enkelte typer jakt, eksempelvis kun småviltjakta.</p><p>Virkningen av at du eventuelt inngår en avtale med varighet på mer enn ti år, er at ingen av partene er bundet for tiden utover ti år. Det har ingen betydning for avtalens gyldighet om den er tinglyst.</p><p>Grunneier kan leie ut jaktretten i flere perioder som til sammen utgjør mer enn ti år, men den enkelte avtale kan ikke vare mer enn ti år. Du kan i leieperioden inngå avtale om å forlenge avtalen, men denne kan fortsatt ikke gjelde for mer enn ti år. Bestemmelsen må antakelig forstås slik at du heller ikke kan avtale ubetingede opsjoner på forlengelse som gir en lengste leietid på til sammen mer enn ti år. Derimot er det antatt at du kan avtale en fortrinnsrett til fortsatt leie, hvis grunneier etter avtalens utløp velger fortsatt å leie ut jaktretten. </p><p>Du finner utkast til leieavtaler på NJFFs nettsider. Viltloven § 28 krever for øvrig at det skal sendes melding til kommunen hvis det inngås en avtale på mer enn fem års varighet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-3/8121218-1-nor-NO/jegerjuss-3-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-3" title="Sjekk jussen: Skal du inngå avtale om leie av jaktrett, krever viltloven at det inngås skriftlig leieavtale. Hva som bør med i den enkelte avtale, kan variere – men vær heller føre var." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sjekk jussen: Skal du inngå avtale om leie av jaktrett, krever viltloven at det inngås skriftlig leieavtale. Hva som bør med i den enkelte avtale, kan variere – men vær heller føre var.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Endrede behov</h3><p>Har du inngått en langvarig leieavtale, kan det oppstå endrede behov eller forhold som gjør at du ikke får nyttiggjort deg retten til å jakte. Utgangspunktet er at du er bundet i hele avtalens leietid. Inngår du en avtale over mange år, kan det derfor være lurt å sikre seg en viss fleksibilitet:</p><p>Skal du ha rett til å si opp avtalen, må dette avtales. For deg som leier, vil det være best å ha rett til å si opp avtalen når du ønsker. Men en avtale bygger på gjensidige interesser, og grunneier vil gjerne ha mer langsiktighet. En mulighet kan være å inngå en avtale om leie et visst antall år, med rett til å forlenge avtalen en ny tidsperiode. En annen mulighet kan være å avtale at du kan si opp avtalen hvis du har saklig grunn. Skulle du for eksempel flytte, bli alvorlig skadet eller varig syk, kan du da avslutte leieforholdet.</p><p>Hvis det er kortvarige grunner til at du ikke får jaktet, kan fremleie av terrenget til noen andre være en praktisk løsning. Det følger av viltloven § 28 at fremleie krever samtykke fra grunneieren. En pragmatisk grunneier vil ofte godta dette. Det stilles ikke krav om at samtykket skal være skriftlig, men du bør få et skriftlig samtykke. Skal du ha en ubetinget rett til å fremleie, må dette inn i leieavtalen.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>«Svarte svaner»</h3><p>Uforutsatte ting kan skje. De senere år har det blitt reist spørsmål både om rødlisting og fredning på grunn av lave bestander, og CWD har medført at enkelte jaktområder har blitt lagt brakk i lang tid. </p><p>Hva skjer med leieforholdet ditt ved lovpålagt fredning eller andre myndighetsinngrep? Det kan være lurt å ha en klausul i avtalen om at leieforholdet skal opphøre eller at avtalen ikke løper i den tiden jakt blir umuliggjort ved offentlige inngrep.</p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Tvisteløsning</h3><p>I langvarige kontakter kan det oppstå uenigheter. Det er ikke uvanlig å se avtaler som sier at tvister skal løses ved voldgift. Voldgift er en privat oppnevnt domstol, og en voldgiftsdom kan ikke ankes. En sak for en voldgiftsrett vil ofte medføre høyere kostnader enn en sak for domstolene. Selv om leieavtalen kan ha stor verdi, vil det sjelden lønne seg økonomisk å bruke voldgift.</p><p>Det følger av voldgiftsloven § 11 at en avtale om voldgift som er inngått før tvisten oppstod, ikke er bindende for privatpersoner. Du er dermed ikke bundet av en avtale med voldgiftsklausul, og du kan kreve at en sak skal gå i forliksrådet og tingretten.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Jakt og juss</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-portrett/8121222-1-nor-NO/jegerjuss-portrett-crop400.jpg" width="400" height="532"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-Portrett"  />            
    
    
    
</div>
<p>Jegere støter på juridiske problemstillinger, enten det er utilsiktede konsekvenser av jakta eller tolkninger av lover. Vi i Jeger har derfor en fast spalte der vi behandler <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_self">jakt og juss</a>.  Der kan du eksempelvis lese mer<a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/hvilke-erstatningskrav-kan-oppstaa-naar-hunden-gjoer-skade" target="_self"> om hvilke erstatningskrav som kan oppstå dersom hunden gjør skade</a> eller <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/har-du-lov-aa-jakte-om-natta" target="_self">hvilke hensyn du må ta om du skal jakta om natta</a>. Hvis du lurer på konkrete problemstillinger, er det mulig å sende spørsmål på epost til asgeir@jeger.no.</p>
<p>Håvard H. Holdø har 25 års jakterfaring. Han har gitt ut boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget 2016), og har skrevet kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no. Til daglig jobber Holdø som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten. Vurderinger i artiklene er imidlertid hans egne.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Drømmer du om å leie et eget jaktterreng som du kan forvalte over lengre tid? Ved langvarige avtaler er det flere ting som kan være greit å ha avklart på forhånd. Hvilke krav stiller lovgivningen til langsiktige jaktleieavtaler, og hva bør leieavtalen inneholde? 

Dette må du passe på når du skal leie jaktterreng

<p>Viltloven har ingen regler som uttrykkelig tillater eller forbyr jakt i mørket. § 19 om human jakt er en rettslig standard for hva som til enhver tid er god jegermoral. Bestemmelsen rammer også situasjoner hvor det er fare for at dyret påføres unødvendige lidelser. </p><p>Spørsmålet om du kan jakte i mørket, har vært omdiskutert. Det ble fra enkelte hold uriktig påstått at viltloven § 19 medførte et generelt forbud mot nattjakt. Dette synet ble forkastet av Høyesterett i 2009. Et etterfølgende forslag om å forby nattjakt ble heller ikke vedtatt.</p><p>Dommen gir avklarende retningslinjer for jakt i dårlig lys. Saken gjaldt bøjakt, hvor jegeren skjøt en hjort på 15-20 meters hold fra et jakttårn. Jegeren ble frifunnet for brudd på viltloven § 19. Høyesterett fastslo at det ikke er et generelt forbud mot jakt i mørket og om natten. Det må foretas en konkret vurdering av lysforholdene og jaktsituasjonen.</p><p>Regjeringen har bedt om at <a href="https://www.jeger.no/meninger/leder/regjeringa-har-beordra-revisjon-av-viltloven" target="_self">viltloven skal revideres</a>. Målet er en mer <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/vil-modernisere-viltloven" target="_blank">moderne lov</a> som gjør forvaltninga av vilt mer oversiktlig og forutsigbar. Det er lov å håpe at spørsmål knyttet til nattejakt vil bli tydeligere.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Tilpasning av nattjakta</h3><p>For at jakta skal være lovlig, må du alltid tilpasse utøvelsen etter de forholdene du jakter under, enten det dreier seg om vær og vind eller andre forhold. Det som er forsvarlig jakt og skuddavstander i dagslys, vil ikke nødvendigvis være det samme når du jakter i mørket. Høyesterett vektla særlig den korte avstanden til hjorten, og at jegeren hadde god skytestilling og godt anlegg. Det ble også trukket frem at jegeren hadde et lyssterkt kikkertsikte, og at han hadde tatt seg god tid og tilvendt seg mørket. </p><p>Når du skal vurdere om det er forsvarlig å skyte vilt i mørket, vil det også kunne ha betydning hvordan skylaget er, om det er måneskinn eller om du får lys fra omliggende bebyggelse. Hvis det er snø på bakken, kan også dette gi bedre sikt. Muligheten for et forsvarlig ettersøk ved skadeskyting vil også være viktig: Det kan tilsi at det er bedre å jakte på nattemorgen, når det er i ferd med å bli lyst, enn på kvelden når flere timer mørke ligger foran.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nattjakt-jegerjuss-2/8119158-1-nor-NO/nattjakt-jegerjuss-2-crop980.jpg" width="980" height="1305"  style="border: 0px;" alt="Nattjakt-Jegerjuss-2" title="JEGERs jussekspert: Håvard Holdø er advokat ved Regjeringsadvokatens kontor og skriver JEGERs jusspalte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>JEGERs jussekspert: Håvard Holdø er advokat ved Regjeringsadvokatens kontor og skriver JEGERs jusspalte.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Forbud mot kunstig lys</h3><p>Viltloven setter altså ikke et generelt forbud mot jakt i dårlig lys. Loven har derimot i § 20 et klart forbud mot bruk av kunstig lys i forbindelse med jakt. </p><p>Hva er så kunstig lys? Begrepet omfatter lyskilder som ikke kommer fra naturen, det vil si sollys og måneskinn. Forbudet gjelder både elektrisk lys og lys fra fakler. Vi skal straks komme tilbake til spørsmål som oppstår i forbindelse med ny teknologi. </p><p>Bruk av lys er ikke bare ulovlig i det øyeblikket du skyter: Forbudet gjelder under hele jakta, og også ved ettersøk. Det må imidlertid være nærhet mellom bruken av kunstig lys og jakta. I en avgjørelse fra Høyesterett i 1962 ble jegerne frifunnet: De hadde natta før jakta brukt billys og lykter for å sjekke om det sto hjort i skogen. Høyesterett uttalte at det kreves en mer umiddelbar forbindelse mellom bruken av lyset og jakta. Annerledes hadde det stilt seg hvis lysene ble brukt rett før jegerne startet jakta.</p><p>Forbudet kan heller ikke tolkes så strengt at du ikke kan nyttiggjøre deg lyskilder som er satt opp til andre formål. Hvis du for eksempel jakter på et jorde i nærheten av en vei, kan du utnytte lyset fra veilys eller fra nærliggende hus.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Når er kunstig lys lov?</h3><p>Viltloven fikk i 2014 nye regler i § 20 som gir unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys i tre situasjoner:</p><p>For det første kan du bruke kunstig lys i samband med avliving av vilt som er fanget levende i felle.</p><p>For det andre har du lov å bruke kunstig lys ved åtejakt på rødrev. Lyskilden må være fast montert. Det betyr at du ikke kan bruke håndholdte lys, ei heller lys montert på børsa. Men du kan montere lamper for eksempel på et tre eller en stolpe, mens det tidligere var krav om at det måtte stå på en husvegg. Men kommer det annet vilt på det opplyste åtet, har du ikke lov til å skyte. I utøvelsesforskriften § 29a er det åpnet for bruk av fastmontert kunstig lys ved åtejakt på jerv, men dette gjelder kun i prosjektområder godkjent av departementet.</p><p><a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/viltforvaltning/ny-villsvin-forskrift-paa-hoering" target="_blank">Ny forskrift om bruk av kunstig lys ved åtejakt og ettersøk av villsvin er på høring.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nattjakt-jegerjuss-3/8119162-1-nor-NO/nattjakt-jegerjuss-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Nattjakt-Jegerjuss-3" title="Fastmontert: Før var det et krav om at lyset på reveåtet måtte være montert på en husvegg. Nå kan det stå på en stolpe eller et tre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fastmontert: Før var det et krav om at lyset på reveåtet måtte være montert på en husvegg. Nå kan det stå på en stolpe eller et tre.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Lys på ettersøk</h3><p>Et tredje viktig unntak er kunstig lys ved ettersøk på hjortevilt. Det er presisert i lovforarbeidene at du ikke kan bruke lys i den første undersøkelsen på skuddstedet, altså når du går fram for å finne igjen viltet. Retten til å bruke kunstig lys oppstår først i det øyeblikk du har begrunnet mistanke om at dyret faktisk er skadeskutt. </p><p>Hovedregelen er at du må varsle politi, jaktrettshaver og viltnemnda før du bruker lys i ettersøket. Bare hvis en varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan du vente med å varsle. Da må du varsle umiddelbart etter at ettersøket er avsluttet.</p><p>Miljødirektoratet har i en ny tiltaksplan mot villsvinetablering foreslått å utvide mulighetene til å bruke kunstig lys også i forbindelse med villsvinjakt. Direktoratet foreslår å tillate både fastmontert lys ved åtejakt og bruk av lys ved ettersøk. Det er ikke avklart om og når forslaget eventuelt vil bli fulgt opp med en regelendring.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Ny teknologi – nattkikkerter</h3><p>Den tekniske utviklingen har reist spørsmål ved om bruk av såkalte nattkikkerter omfattes av begrepet «bruk av kunstig lys» i viltloven § 20. En IR-kikkert sender ut infrarødt lys, mens en termisk kikkert er varmesøkende og forsterker elektrisk med lys den varmestrålingen man ser gjennom kikkerten. Hvis teknologien anses som ulovlig på jakt, vil det ikke ha betydning om du benytter en håndholdt kikkert eller et påmontert sikte, så lenge utstyret brukes i forbindelse med jaktutøvelsen.</p><p>Miljødirektoratets standpunkt er at elektronisk lysforsterkende hjelpemidler er forbudt under jakt. Direktoratet viser til at begge typer teknologi er avhengig av en ekstern strømkilde, og mener det dermed må regnes som kunstig lys. Denne tolkingen av viltloven har blitt imøtegått fra enkelte hold. Noen avklaring fra domstolene foreligger ikke, og spørsmålet er dermed rettslig uavklart.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nattjakt-jegerjuss-4/8119166-1-nor-NO/nattjakt-jegerjuss-4-crop980.jpg" width="980" height="627"  style="border: 0px;" alt="Nattjakt-Jegerjuss-4" title="Grålysning: Muligheten for et forsvarlig ettersøk kan tilsi at det er bedre å jakte på nattemorgenen heller enn i skumringa når flere timer nattemørke ligger foran." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Grålysning: Muligheten for et forsvarlig ettersøk kan tilsi at det er bedre å jakte på nattemorgenen heller enn i skumringa når flere timer nattemørke ligger foran.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Direktoratet bør avklare</h3><p>Hvis disse hjelpemidlene anses som kunstig lys, spør du kanskje om du likevel kan bruke dem under åtejakt på rev. Unntaket for åtejakt på rev gjelder bare fast montert lyskilde, så det går ikke. Og hva med ettersøk på hjortevilt? Her er bruk av kunstig lys lov, men som nevnt over, må du varsle før du bruker kunstig lys. Du kan også bruke nattkikkert til å undersøke terrenget når du ikke jakter, herunder dagen før jakta.</p><p>Konsekvensene ved ulovlig bruk av lys kan bli stor for deg som jeger. I tillegg til en eventuell bot, kan du risikere både inndragning av utstyr og tap av retten til å jakte. Så hvem vil ta prøvesaken for retten? </p><p>Viltloven gir direktoratet mulighet for å avklare spørsmålet i forskrift. Om denne typen hjelpemidler skal være lov å bruke, eventuelt bare for enkelte jaktformer, er et jaktetisk og rettspolitisk spørsmål. Som jegere kan vi være for eller mot denne type jakt, men uansett fortjener vi at myndighetene gir klare regler vi kan forholde oss til.</p><p><em>Denne artikkelen er en del av serien <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_self">Jegerjuss,</a> les flere nyttige artikler om <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn" target="_self">jaktas rolle i samfunnet her.</a></em></p>


Viltloven har ingen regler som tillater eller forbyr jakt i dårlig lys, men loven har et klart forbud mot bruk av kunstig lys i forbindelse med jakt. Likevel er det en del ting du bør tenke over, da loven stiller krav til god jegermoral. 

Har du lov å jakte om natta?

<p>Så har det skjedd: Bikkja tok en tur innom gården ved jaktterrenget, og naboens tamhøns er brått klare for frikasségryta. Kan naboen kreve at du skal erstatte hønene når det ikke var båndtvang og hunden egentlig var ute i «lovlig ærend» på hjortejakt?</p><p>I norsk rett er det strenge regler for den som har ansvar for en hund. Erstatningsansvar for økonomisk skade følger av hundeloven § 27 og skadeserstatningsloven § 1-5. Hovedregelen er at du er ansvarlig for skade hunden din gjør på personer og andres eiendeler, herunder dyr. I utgangspunktet er du ansvarlig selv om du ikke kan bebreides – noe som kalles for et objektivt ansvar. </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Basseng-elgen</h3><p>Ansvaret kan falle bort hvis skaden er helt upåregnelig. Det må også være en årsakssammenheng mellom hundens skade og det økonomiske tapet. I enkelte tilfeller kan ansvaret bli redusert hvis den som har blitt skadet selv kan bebreides.</p><p>Den strenge praksisen kan illustreres av en sak fra 2006: En elg i jag for en elghund løp ut i og skadet et svømmebasseng. Saken gikk til lagmannsretten, og hundeeier måtte dekke skader for litt over 40 000 kroner samt motpartens sakskostnader på 180 000. Saken viser en vid grense for hva som er en påregnelig skade. Det er ikke bare der hunden selv direkte gjør skade at du kan bli ansvarlig.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-hunderegler-2/8130952-1-nor-NO/jegerjuss-hunderegler-2-crop980.jpg" width="980" height="1384"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-Hunderegler-2" title="Ettersøk: Hjorteviltets særlige vern ved båndtvang gjelder selvsagt ikke mot hund i lovlig ettersøk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ettersøk: Hjorteviltets særlige vern ved båndtvang gjelder selvsagt ikke mot hund i lovlig ettersøk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Manglende tilsyn</h3><p>Det objektive ansvaret gjelder ikke for skade en hund gjør på annen hund og på biler. Da kreves det at den som har ansvar for hunden kan bebreides, enten ved manglende tilsyn eller ved ikke å ha gjort det som er rimelig for å hindre skade.</p><p>Et slikt ansvar kan typisk oppstå ved brudd på båndtvangsreglene eller kravet om aktsom kontroll på hunden. Du kan også bli ansvarlig hvis du ikke gjør det som er rimelig når det oppstår situasjoner med andre hunder.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Sjekk forsikringen</h3><p>I en sak fra 2019 skadet en løs hund en annen hund. Det var ikke båndtvang, og eieren gikk med hunden løs på en tursti. Hunden løp 150-200 meter utenfor eierens synsfelt til en hytte. Da eieren hørte hunden glefse, forsøkte hun å rope den inn, men den skadet hytteeierens hund. Hun måtte dekke 50 000 kroner i veterinærkostnader som ikke var dekket av hundeforsikringen.</p><p>Det kan med andre ord bli store økonomiske krav både ved skade på ting og andre dyr – men ved personskader kan kravene bli langt høyere. Mange hundeeiere har egen forsikring for hunden. Slike hundeforsikringer dekker normalt ikke skader som hunden gjør – men det kan dekkes av innboforsikringen, så sjekk denne før uhellet inntreffer. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-hunderegler-3/8130956-1-nor-NO/jegerjuss-hunderegler-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-Hunderegler-3" title="Bra hundearbeid: Det er slike dager vi ønsker oss flere av når høsten kommer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bra hundearbeid: Det er slike dager vi ønsker oss flere av når høsten kommer.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Hund som har gjort skade</h3><p>Men skade behøver ikke kun påføre eieren et økonomisk ansvar: Etter hundeloven § 18 kan politiet vedta å avlive eller omplassere hunder som har angrepet eller skadet mennesker, eller som har skadet en annen hund eller andre kjæledyr. Merk at det samme gjelder hvis tamrein, husdyr eller hjortevilt skades eller jages ulovlig. </p><p>En avliving skal likevel ikke være et uforholdsmessig tiltak. I 2018 avsa Høyesterett dom i to saker om hunder som hadde angrepet mennesker. I begge sakene ble avliving vurdert som forholdsmessig. Høyesterett sa at terskelen ikke er spesielt høy for hva som skal regnes som uakseptabel risiko. Det sentrale er faren som hunden representerer i fremtiden; det må ikke være en ubetydelig risiko for at hunden vil angripe igjen.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Nød- og faresituasjoner</h3><p>I enkelte tilfeller risikerer hunder å bli avlivet på stedet, siden hundeloven § 14 fastsetter nødvergerett. Det skal imidlertid en god del til før avliving er lovlig. Hovedregelen er at forsvaret ikke skal gå lengre enn nødvendig:</p><p>Hunder som angriper og skader mennesker vesentlig, kan enhver som er til stede avlive. Det samme gjelder hvis hunden gjør vesentlig skade på tamrein, husdyr, hjortevilt eller andre hunder. Det er likevel et krav at hunden fortsatt utgjør en klar fare i situasjonen der og da.</p><p>Vesentlig skade er typisk hvis mennesker påføres brudd eller større sår som etterlater arr, altså mer enn småsår og blåmerker. Når dyr skades, kreves det mer. Ikke ethvert bitt som etterlater blødende sår gir rett til avliving.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerjuss-hunderegler-4/8130960-1-nor-NO/jegerjuss-hunderegler-4-crop980.jpg" width="980" height="1289"  style="border: 0px;" alt="Jegerjuss-Hunderegler-4" title="Høns: Her gikk ikke Fidos jakt etter planen. Må du betale?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Høns: Her gikk ikke Fidos jakt etter planen. Må du betale?</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Dyr med særlig vern i båndtvangen </h3><p>Hundeloven § 14 gir hjorteviltet et særlig vern. I båndtvangsperioder kan hunder som angriper hjortevilt avlives av grunneier, noen som opptrer for grunneier, og personer med jaktrett. </p><p>Husdyr og tamrein på beite er også gitt et spesielt vern under båndtvangen. I hundeloven § 15 har personer med tilknytning til dyrene rett til å fange hunder som går løse. Det er ikke et krav at hunden har gjort skade, men den må utgjøre en klar fare. Hvis hunden ikke lar seg fange eller politiet ikke kan komme raskt nok, kan hunden i ytterste konsekvens avlives lovlig. </p><p>I en lagmannsrettsdom fra 2016 hadde en saueeier skutt en hund som hadde skadet en sau. Hunden lot seg ikke fange og ble værende i beiteområdet nær sauene. Retten kom til at det ikke var praktisk mulig å vente på politiet, og vilkåret om «klar fare» var også oppfylt.</p><a name="eztoc_6_1_2_1_1_1" id="eztoc_6_1_2_1_1_1"></a><h6>
<a href="https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/hvordan-trene-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund" target="_self">Tips til hvordan du kan trene hunden din til å bli en god jakt hund</a>.</h6>


Alle hundeeiere kjenner til båndtvangsreglene, men du bør også kjenne til andre lovregler om eiers ansvar for hunden. Som hundeeier er du ansvarlig for skade hunden din gjør på personer og andres eiendeler.

Hvilke erstatningskrav kan oppstå når hunden gjør skade

<p>Larsen undres over at Norge skal vedta en forskrift som pålegger urealistiske – og slik som det står i dag – umulige krav i forhold til import av registreringspliktige våpen.</p><p>– Noen europeiske produsenter er i ferd med å tilpasse produksjonslinjer og -rutiner til det nye EU-regelverket, men slett ikke alle. Jeg har snakka med noen amerikanske produsenter, og de har foreløpig ikke begynt å tenke på det engang, sier Larsen som er godt orientert gjennom sin styreplass i Brussel-baserte AFEMS (Association of European Manufacturers of Sporting Ammunition).</p><p>Stridens kjerne er § 93 i det som skjuler seg bak den byråkratisk spissfindige overskriften «Forskrift om endring i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften)», der det heter følger: «Den som tilvirker skytevåpen, skal merke pipe, låskasse (både over- og underdel), rammestykke, glidestykke, tønne til revolver, samt sluttstykke eller låseblokk til skytevåpen med et permanent og unikt merke med navn på produsent eller varemerke, produksjonsland eller produksjonssted, serienummer og produksjonsår hvis dette ikke er en del av serienummeret. Dersom våpendelen er for liten til å kunne merkes i samsvar med første punktum, kan våpendelen merkes med et permanent og unikt serienummer eller alfanumerisk eller digital kode.»</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Kan ramme jegerne</h3><p>Neste ledd i endringsforskriften pålegger importørene å kontrollere merkinga. Larsen frykter dermed at hans arbeidsgiver Norma og de andre importørene får regninga hvis reglene blir innført før produsentene er klare.</p><p>– Jeg veit ikke om de på kort sikt kan implementere dette eller om vi som importører må ta ansvaret. Men dette kan føre til full stans i all import av registreringspliktige våpen, advarer Larsen. Sjøl om dette bare er et av mange EU-direktiv som Norge fortløpende tilpasser seg, mener han det må være betimelig å spørre om hensikten:</p><p>– Vi har bedt departementet redegjøre for hvorfor denne restriksjonen skal innføres og hvilken effekt de venter på lovlydige våpeneiere. Dette gjør ikke noe til eller fra for den illegale delen av markedet, som er det egentlige målet. Det er godt mulig at Norge ikke kommer unna slike direktiver, men vi behøver ikke være de første til å hoppe. Mange EU-stater avventer sin del av implementeringen til et fornuftig forslag er lagt fram. Om produsentene hadde fått tid på seg, vil dette i utgangspunktet ikke ført til noen ekstrakostnad verken for oss importører eller sluttbrukerne, sier Larsen. </p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Korona-utsettelse</h3><p>Vi i Jeger har stilt spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet både om årsaken til utsettelsen fra 1. april til 1. oktober, hensikten med innskjerpinga, mulighetene for overgangsordninger, og hvorfor Norge er så tidlig ute med å vedta dette:</p><p>«Før forskriften kan tre i kraft, er det behov for retningslinjer. På grunn av koronasituasjonen har Politidirektoratet behov for mer tid for å utarbeide retningslinjer for blant annet merking. Ikrafttredelse er derfor utsatt til 1. oktober i år. Departementet har ikke oversikt over status i andre land», er svaret fra senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund.</p><p><em>Denne artikkelen er en del av serien <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss" target="_self">Jegerjuss,</a> les flere nyttige artikler om <a href="https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn" target="_self">jaktas rolle i samfunnet her.</a></em></p>


Våpenbransjen frykter at et EU-krav om merking av flere våpendeler vil ramme norsk import av våpen. Forskriftsendringen i Norge er utsatt til 1. oktober, men Frode Larsen i Våpenrådet mener det trengs overgangsordninger. 

EU-direktiv rammer norske våpeneiere

<p>Den heiteste nyheten i de kommende våpenforskriftene gjelder innstrammingen for halvautomatiske rifler. Særlig gjelder det Ruger Mini 14, som helt siden massakren på Utøya har vært på nei-lista til mang en politiker.</p><p>Den nye Våpenlovens bokstav står sterk, så det er liten grunn til å vente tillempinger gjennom kommende forskrifter. Er du jeger med forkjærlighet for halvautoer, går du vanskelige tider i møte. Har du en Ruger Mini 14 eller en annen av de 40 modellene på PODs forbudsliste, har du ikke stort annet å gjøre enn å oppfylle en av disse punktene:</p><ul>
<li>Selge den til kjøper med ervervstillatelse i Norge, eller til godkjent forhandler. </li>
<li>Selge til land utenfor Norge som tillater erverv.</li>
<li>Levere våpenet til destruksjon.</li>
<li>Beholde våpenet mot at det deaktiveres i henhold til gjeldende retningslinjer.</li>
<li>Skaffe tillatelse for øvelses-og konkurranseskyting for DSSN eller NROF. </li>
</ul><p>Husk at det er forskjell på erverv til jakt og på erverv til skytegrenen Dynamisk Sportsskyting Norge eller Norske Reserveoffiserers Forbund</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/boersemaker-va-penlov-2/8150281-1-nor-NO/boersemaker-va-penlov-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Børsemaker-Våpenlov-2" title="STRIDENS KJERNE: Her er gassystemet på en urørt Mini 14. Den kan enkelt bygges om til rettrekker, men du får ikke lov av POD." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STRIDENS KJERNE: Her er gassystemet på en urørt Mini 14. Den kan enkelt bygges om til rettrekker, men du får ikke lov av POD.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Enkelt – rent teknisk</h3><p>Nå er det slik at Ruger Mini 14 er en gassdrevet halvauto. For en fagmann burde den være grei å bygge om til rettrekker, altså en våpenkonstruksjon som ikke rammes av omtalte innstramming. </p><p>«Det kan kanskje være løsningen for de som gjerne vil beholde sin sårt ervervede Ruger», tenkte jeg og tok kontakt med min gode venn Børsemakeren. Joda, en kortfattet teknisk redegjørelse omkring en tenkt ombygging forteller hva som måtte gjøres og hva det ville koste:</p><p>– Det finnes ingen retningslinjer for en slik ombygging per dags dato, men ved et tenkt tilfelle bør gassystemet (stempel eller gassrør) fjernes og gassblokk festes med herdet bolt slik at den ikke kan fjernes. Gasskanalen tettes med bolten, forklarer Didrik Sørlie.</p><p>Delen på glidestykket – mekanismen som tar imot gassene – bør også ødelegges slik at det ikke vil hjelpe om man får byttet gassblokk. Eventuelt bør også gjennomføringa i låskassa tettes. </p><p>– Det vil bli litt som en plombering av halvauto-mekanismen: Fra dette øyeblikk fungerer våpenet kun som rettrekker. Antatt pris på en slik jobb vil trolig havne på 1000–2000 kroner, avhengig av våpenmodell, konstaterer børsemakeren på Hadeland.</p><blockquote><p>«The gun buy-back scheme started on 1st October 1996 and concluded on 30th September 1997. The government bought back and destroyed over 1 million firearms.»</p></blockquote><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Komplisert – rent byråkratisk</h3><p>Det kunne jo sikkert ha vært et aktuelt alternativ for noen, tenkte vi. Sørlie skrev sporenstreks et hyggelig brev til vår lokale politidame, som anbefalte en prat med Politidirektoratet. Våpenansvarlig Arild Helland brukte ikke lang tid på svaret, som var et bestemt nei!</p><p>– Enten må man lovlig oppbevare våpenet i original stand eller så må våpenet deaktiveres. Slike ombygginger ville kreve uforholdsmessig mye arbeid for POD i form av kontrollvirksomhet, var det litt lengre svaret fra Helland.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Misnøye i NJFF</h3><p>Jaktkonsulent Vidar Nilsen i NJFF minner om at loven riktignok er tatt i bruk, men at det vil ta tid før de nye våpenforskriftene trer i kraft. </p><p>– Etter å ha overtrådt flere tidsfrister, er det ennå ingen som veit når forskriftene vil ligge på bordet. I løpet av 2020 antydes å være en kvalifisert gjetning, sier Nilsen, som innrømmer at han har til dels sterke meninger om inndragning av lovlige ervervede våpen. </p><p>– Det gjøres attpåtil med tilbakevirkende kraft uten engang å tilby rettmessig eier noe som ligner en erstatning. Da er grensa passert, mener Nilsen, og minner om at forskriftene skal ut på høring før de trer i kraft.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/boersemaker-va-penlov-3/8150285-1-nor-NO/boersemaker-va-penlov-3-crop980.jpg" width="980" height="1471"  style="border: 0px;" alt="Børsemaker-Våpenlov-3" title="Viktig eiendomsrett: - Jeg kan alltids klare meg uten min Ruger Mini 14. Det er ikke det som er problemet. Men her tukler myndighetene med norske borgeres eiendomsrett! Det er forkastelig, mener våpenhandler Tor Arne Berenger i Hønefoss." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktig eiendomsrett: - Jeg kan alltids klare meg uten min Ruger Mini 14. Det er ikke det som er problemet. Men her tukler myndighetene med norske borgeres eiendomsrett! Det er forkastelig, mener våpenhandler Tor Arne Berenger i Hønefoss.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Kompensasjon i Australia</h3><p>Og der står saken. Så om 2–3 år kommer trolig myndighetene for å hente Rugeren din. Og det verste er at du som rettmessig eier ikke får en skilling i kompensasjon.</p><p>Kanskje det hadde vært lettere for lovlydige jegere og våpeneiere å godta lovendringen om myndighetene hadde tilbudt å kjøpe våpenet? </p><p>En vill tanke? Neida. Det gjorde nemlig australske våpenmyndigheter etter Porth Arthur-massakren, der en mann med to semiauto-rifler tok livet av 35 mennesker og skadet 23.</p><p>«The Australian Constitution requires just compensation be given for property taken over, so the federal government introduced the Medicare Levy Amendment Act 1996 to raise the predicted cost of A$500 million through a one-off increase in the Medicare levy. The gun buy-back scheme started on 1st October 1996 and concluded on 30th September 1997. The government bought back and destroyed over 1 million firearms».</p><p>Jeg bare nevner det.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Ny våpenlov</h3>
<div class="factbox">
<p>Regjeringen ved daværende justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) fremmet 1. september 2017 forslag til ny våpenlov. Den nye våpenloven ble diskutert og vedtatt av Stortinget 8. og 15. mars 2018. </p>
<p>Loven viderefører i stor grad gjeldende rett, men løfter sentrale regler fra forskrifter til lov. Loven forbyr halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militæret/ politiet. Forbudet skal gjelde for allerede tildelte våpentillatelser. Det er foreslått unntaksregler, men kun på strenge vilkår for enkelte former for sportsskyting og våpensamlere.</p>
<p>Andre endringer er at politiet nå får plikt til å følge opp vilkårene for å eie våpen. Arvinger eller bobestyrere må varsle politiet om våpen ved dødsfall eller arv. Politiet skal videre få anledning til å oppsøke våpeneier uten forvarsel for å inndra våpen. Våpengarderoben for jegere øker imidlertid fra dagens seks til åtte våpen.</p>
<p>Våpenloven er gjeldende, men nye forskrifter er fortsatt under utarbeidelse og skal deretter på høring før de trår i kraft.</p>
</div>
</div>

Ombygging fra gassdrevet halvauto til rettrekker med brødmotor bør være er en grei sak, sier børsemakeren. Det hjelper ikke, sier Politidirektoratet (POD).

Børsemakeren vil – POD sier NEI

Jegers ekspert har full oversikt over lover og regler som angår jegere og jakt. Jurist Håvard Holde jobber til daglig hos Regjeringsadvokaten, men er samtidig lidenskapelig jeger. 

Jegerjuss

Dette må du passe på når du skal leie jaktterreng

Har du lov å jakte om natta?

Hvilke erstatningskrav kan oppstå når hunden gjør skade

EU-direktiv rammer norske våpeneiere

Børsemakeren vil – POD sier NEI

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt