Gjør forarbeidet grundig, og inngå avtaler som ikke skaper problemer. Behovet vil variere både mellom småviltjakt og storviltjakt, men også fra terreng til terreng.
Krav om skriftlig avtale
Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav om skriftlige avtaler. For avtaler om leie av jaktrett stiller imidlertid viltloven § 28 et slikt krav.
Dersom du ikke inngår avtale om leie av jaktretten, men kjøper jaktkort eller får lov av grunneieren til å jakte ved enkeltanledninger, er det ikke krav til skriftlighet. Men en jaktavtale er uansett å anbefale.
Loven sier ikke hva den skriftlige avtalen om leie av jaktrett skal inneholde. Det er de overordnede hovedpunktene du må ha med i avtalen. Det vil typisk være hvem som er utleier og leietaker, varighet, pris, geografisk omfang og hvilke arter som omfattes. Utover dette står du fritt til å velge hvor detaljert avtalen skal være.
Innholdet i leieavtalen
I tillegg til de nevnte hovedpunktene som må være med i avtalen, vil det ofte være lurt å regulere flere praktiske spørsmål. Her vil behovet variere fra avtale til avtale, om det er storvilt eller småvilt, om man jakter som lag eller alene – men noen eksempler kan nevnes:
Hvor mange jeger kan dere være i terrenget samtidig, og har du lov til å ha med gjestejegere?
Skal det være lov å bruke hund? Hvor mange hunder kan isåfall slippes samtidig, og skal det kreves sauerenhetsbevis? Spørsmål knyttet til bruk av hund er viktig å få med i avtalen. Det kan også være greit å avklare retten til å drive hundetrening utenom jakttiden.
Krever grunneier regler om avrettet skyting, kvoter eller «bag limits», må dette med i avtalen. Hvis utleier skal ha rapporter om utfallet av jakta, bør det sies noe om hvor ofte og når du skal gi slike rapporter.
Andres bruk
Andres bruk av terrenget kan ha betydning for verdien av jaktretten din. Det vil ikke være en hyggelig overraskelse hvis grunneieren leier ut rypeterrenget til fuglehundprøve rett før jaktstart.
Skjer det beite eller er det planlagt større uttak av skog i jakttida? Skal det drives jakt på andre arter samtidig med din jakt? Da kan det være greit å avklare forholdet mellom de ulike rettighetshaverne.
Andre forhold som det kan være aktuelt å regulere i avtalen, er eventuell leie av jakthytte, samt atkomsten til terrenget. Skal du har rett til å låne båt eller til å bruke private skogsbilveier, og skal du i så fall betale bompenger?
Bil og bom: Er det en vei inn i jaktterrenget, har du lov til å bruke den, og må du betale bompenger?
Lengste leietid
Viltloven § 28 setter faktisk en grense for hvor lang leieavtalen kan være. Jaktretten kan ikke leies ut i mer enn ti år om gangen. Forbudet gjelder også for delvis utleie, herunder bortleie av enkelte typer jakt, eksempelvis kun småviltjakta.
Virkningen av at du eventuelt inngår en avtale med varighet på mer enn ti år, er at ingen av partene er bundet for tiden utover ti år. Det har ingen betydning for avtalens gyldighet om den er tinglyst.
Grunneier kan leie ut jaktretten i flere perioder som til sammen utgjør mer enn ti år, men den enkelte avtale kan ikke vare mer enn ti år. Du kan i leieperioden inngå avtale om å forlenge avtalen, men denne kan fortsatt ikke gjelde for mer enn ti år.
Bestemmelsen må antakelig forstås slik at du heller ikke kan avtale ubetingede opsjoner på forlengelse som gir en lengste leietid på til sammen mer enn ti år. Derimot er det antatt at du kan avtale en fortrinnsrett til fortsatt leie, hvis grunneier etter avtalens utløp velger fortsatt å leie ut jaktretten.
Du finner utkast til leieavtaler på NJFFs nettsider. Viltloven § 28 krever for øvrig at det skal sendes melding til kommunen hvis det inngås en avtale på mer enn fem års varighet.
Les alle våre saker om lover og regler rundt jakt her!
Sjekk jussen: Skal du inngå avtale om leie av jaktrett, krever viltloven at det inngås skriftlig leieavtale. Hva som bør med i den enkelte avtale, kan variere – men vær heller føre var.
Endrede behov
Har du inngått en langvarig leieavtale, kan det oppstå endrede behov eller forhold som gjør at du ikke får nyttiggjort deg retten til å jakte. Utgangspunktet er at du er bundet i hele avtalens leietid. Inngår du en avtale over mange år, kan det derfor være lurt å sikre seg en viss fleksibilitet:
Skal du ha rett til å si opp avtalen, må dette avtales. For deg som leier, vil det være best å ha rett til å si opp avtalen når du ønsker. Men en avtale bygger på gjensidige interesser, og grunneier vil gjerne ha mer langsiktighet.
En mulighet kan være å inngå en avtale om leie et visst antall år, med rett til å forlenge avtalen en ny tidsperiode. En annen mulighet kan være å avtale at du kan si opp avtalen hvis du har saklig grunn. Skulle du for eksempel flytte, bli alvorlig skadet eller varig syk, kan du da avslutte leieforholdet.
Hvis det er kortvarige grunner til at du ikke får jaktet, kan fremleie av terrenget til noen andre være en praktisk løsning. Det følger av viltloven § 28 at fremleie krever samtykke fra grunneieren. En pragmatisk grunneier vil ofte godta dette.
Det stilles ikke krav om at samtykket skal være skriftlig, men du bør få et skriftlig samtykke. Skal du ha en ubetinget rett til å fremleie, må dette inn i leieavtalen.
LES OGSÅ: Storoksen i Kjønnåsen
«Svarte svaner»
Uforutsatte ting kan skje. De senere år har det blitt reist spørsmål både om rødlisting og fredning på grunn av lave bestander, og CWD har medført at enkelte jaktområder har blitt lagt brakk i lang tid.
Hva skjer med leieforholdet ditt ved lovpålagt fredning eller andre myndighetsinngrep? Det kan være lurt å ha en klausul i avtalen om at leieforholdet skal opphøre eller at avtalen ikke løper i den tiden jakt blir umuliggjort ved offentlige inngrep.
Tvisteløsning
I langvarige kontakter kan det oppstå uenigheter. Det er ikke uvanlig å se avtaler som sier at tvister skal løses ved voldgift.
Voldgift er en privat oppnevnt domstol, og en voldgiftsdom kan ikke ankes. En sak for en voldgiftsrett vil ofte medføre høyere kostnader enn en sak for domstolene. Selv om leieavtalen kan ha stor verdi, vil det sjelden lønne seg økonomisk å bruke voldgift.
Det følger av voldgiftsloven § 11 at en avtale om voldgift som er inngått før tvisten oppstod, ikke er bindende for privatpersoner. Du er dermed ikke bundet av en avtale med voldgiftsklausul, og du kan kreve at en sak skal gå i forliksrådet og tingretten.
Har du sett denne? Fra jegerprøveeksamen til første jakt
Jakt og juss
Jegere støter på juridiske problemstillinger, enten det er utilsiktede konsekvenser av jakta eller tolkninger av lover. Vi i Jeger har derfor en fast spalte der vi behandler jakt og juss. Der kan du eksempelvis lese mer om hvilke erstatningskrav som kan oppstå dersom hunden gjør skade eller hvilke hensyn du må ta om du skal jakta om natta. Hvis du lurer på konkrete problemstillinger, er det mulig å sende spørsmål på epost til asgeir@jeger.no.
Håvard H. Holdø har 25 års jakterfaring. Han har gitt ut boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget 2016), og har skrevet kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no. Til daglig jobber Holdø som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten. Vurderinger i artiklene er imidlertid hans egne.
