<p>Gamle jaktbøker og historier kan fortelle om store flokker og eventyrlige fangster, noe som var et kjærkomment bidrag for skogsarbeiderne i magre tider. Toppjakt med kule ble imidlertid forbudt her til lands i 1952, og det var først i 1993 at noen fylker åpnet for jakt igjen. Jaktformen har hele tiden hatt sterke tradisjoner og gode jaktmuligheter hos våre svenske naboer. </p><p>Å snike seg inn på en tiur i topp er en av de mest spennende og utfordrende jaktformene som finnes. Du blir satt på prøve og har bare dine egne sanser å stole på. For å lykkes må du gjøre både hjemmeleksa først og deretter ingen feil på «eksamen». Ingen lett oppgave, men desto større glede om du lykkes: En fullfjæret vintertiur er både et praktfullt trofé og en kjøkkenråvare av de sjeldne.</p><p>Så hvordan kan du lykkes? Her får du JEGERs beste tips på veien til topps!</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogsfugljakt-tiur-sverige-2/8160650-1-nor-NO/skogsfugljakt-tiur-sverige-2-crop980.jpg" width="980" height="699"  style="border: 0px;" alt="Skogsfugljakt-Tiur-Sverige-2"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Slik får du jakt</h3><p>I Norge slutter jaktperioden på skogsfugl til jul. I Sverige går toppjakten på tiur og orrhane ut januar. Svenskene tillater dessuten at det jaktes i romjulen, noe som er forbudt her til lands. Det betyr at du får fem salige jaktuker ekstra å rutte med hvis du tar turen over svenskegrensa.</p><p>Sverige er et skogland med enorme områder å velge i, både når det gjelder statlige og private eiendommer. For statens marker i Sverige er følgende utsalgssteder mye brukt på internett: www.smavilt.se, www.inatur.se, www.sca.se og www.sveaskog.se. </p><p>Men det er også flere private skogselskap som selger jaktkort. Ofte er prisene her langt under de statlige eiendommene, og terrengene kan være vel så gode. Det finnes få lister over private utsalgssteder, så sjekk med en lokal sportsforretning eller kommunen i området som du vil prøve, for å høre hvem som selger jaktkort der du har tenkt å jakte.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogsfugljakt-tiur-sverige-3/8160654-1-nor-NO/skogsfugljakt-tiur-sverige-3-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Skogsfugljakt-Tiur-Sverige-3" title="Godt anlegg: På lange hold er det viktig med godt anlegg. Ryggsekken med kamo-overtrekk gir best støtte i løs snø." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Godt anlegg: På lange hold er det viktig med godt anlegg. Ryggsekken med kamo-overtrekk gir best støtte i løs snø.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Forberedelser</h3><p>Tiuren sitter normalt i topp fra midt i desember og ut januar. Kalde, klare og stille dager er best, fra minus 10-12 og nedover. Noen mener at tiuren ikke sitter så lenge om gangen på topp når det er 25 minus og kaldere. Logisk kanskje – for det kan vel bli kaldt på beina selv for en tiur.</p><p>Det er en fordel å sette av flere ledige perioder til denne jakta og reise når været er optimalt: Det er meningsløst å reise dersom det er mildvær og mye vind, eller knasete skareføre. Det er en klar fordel om det er snø i trærne, for da er fuglene mye lettere å oppdage. Når du skal bestille jaktkort eller overnatting, kan det være lurt å avtale at du kan ringe i forkant og spørre hvordan værforholdene er.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogsfugljakt-tiur-sverige-4/8160658-1-nor-NO/skogsfugljakt-tiur-sverige-4-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Skogsfugljakt-Tiur-Sverige-4" title="Beitefuru: Ser du ei furu som er tjafsete i toppen, er det et tre som tiurene har beitet ekstra mye på. Følg med!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Beitefuru: Ser du ei furu som er tjafsete i toppen, er det et tre som tiurene har beitet ekstra mye på. Følg med!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Hjemmeleksa</h3><p>Du må ha en godt innskutt rifle som går bra og som du er helt fortrolig med. Rifler fra kal .222 til vanlige storviltbørser (6,5x55 – .308W) er godt egnet. Lyddemper er en fordel, både for hørselen din og fordi de aller fleste skyter bedre med ei børse som har lyddemper. Husk å tørke børsa godt for olje som kan fryse når du skal ut i snø og kulde.</p><p>Får du snø i løpet, kan børsa sprenge og forårsake store skader på skytter og børse. På munningen bør du derfor ha enten en tapebit eller et kondom som beskyttelse for løssnøen. En finger fra en plasthanske kan også benyttes. Du bør også ha deksel for linsene på riflekikkerten. Det er dessuten alltid en fordel med ekstra patroner/magasin lett tilgjengelig i ei lomme på jakka.</p><p>Det kan bli lange skyteavstander, og på mer enn 100 m blir selv en tiur liten. Å bedømme avstand til fugl er ikke så lett. En nyttig øvelse er å legge ut en fotball på 50, 100, 150 og 200 m for å se hvor stor «fuglen» fortoner seg i trådkorset. Bruk helmantlet ammunisjon og tren med den samme ammunisjonen på forhånd. Glem ikke at kulebanen kan endre seg i kulde, så skyt derfor noen prøveskudd i den temperaturen som du skal jakte i.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogsfugljakt-tiur-sverige-5/8160662-1-nor-NO/skogsfugljakt-tiur-sverige-5-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Skogsfugljakt-Tiur-Sverige-5" title="Vanskelig å finne: Det kan være vanskelig å finne påskutt fugl når de deiser rett ned i løssnøen. Her ligger det to fugler; en foran og en i buskene bak." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vanskelig å finne: Det kan være vanskelig å finne påskutt fugl når de deiser rett ned i løssnøen. Her ligger det to fugler; en foran og en i buskene bak.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Slik jakter du</h3><p>Det er en fordel å være på plass når det lysner. Solens første stråler gir en magisk morgenstemning. Noen mener det spiller liten rolle når på dagen du jakter tiur, men min erfaring er at det er lettere å få øye på fugl på morgen og formiddag. Uansett gjelder det å utnytte de korte dagene på denne årstiden.</p><p>Ved kraftig snøfall er tiuren mindre aktiv enn på godværsdager. Men jo mer snø det er på bakken, jo bedre jakt – så sant det ikke er knaseføre. Er det skikkelig kaldt, trekker tiurene opp på høydedrag hvor temperaturen er litt mildere. </p><p>På forhånd bør du ha studert kart og lagt opp en rekognoseringsløype over åpne myrdrag og høyder med godt utsyn over skogene rundt. Er det fugl i området, kan du bruke samme løype neste dag. Spør gjerne skogsarbeidere og lokale jegere om hvor de pleier å se tiur vinters tid, men husk at fuglene bytter områder: Der hvor de var for fem år siden, ser du kanskje ingen fugl nå. Men finner du først tiur, er det gjerne flere i samme område. Selv om de flytter litt på seg i løpet av dagen, er tiuren utrolig stedbunden, innenfor bare en kvadratkilometer eller to.</p><p>Bruk kikkerten ofte, og se etter både fugl og sportegn på furuskogen: Tiuren beiter både på «halvgammel» og eldre skog. Er det snø på trærne, er det lett å se bare kvister hvor fuglen har beitet. Gå bort til slike trær og se etter kvist og barnåler på snøen. Er det ferske spor, er det fugl i området!</p><p>Tiuren foretrekker enkelte trær som kan bli temmelig glisne i toppen etter hvert. Disse beitefuruene er lette å få øye på – hold ekstra utkikk i slike områder.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogsfugljakt-tiur-sverige-6/8160666-1-nor-NO/skogsfugljakt-tiur-sverige-6-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="Skogsfugljakt-Tiur-Sverige-6" title="Vakker fugl: En nyfelt tiur i kald vintersnø er et vakkert skue." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vakker fugl: En nyfelt tiur i kald vintersnø er et vakkert skue.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Husk sikkerheten</h3><p>Når du oppdager den første tiuren, må du tenke sikkerhet med en gang: Husk at ei riflekule kan gå mange kilometer! Selv om sjansene for uhell er minimale, skal du legge opp ansmygningen mot fuglen med tanke på sikker bakgrunn, bort fra all sivilisasjon. Det er som regel ikke noe problem – og vinden trenger du ikke tenke på: Fuglen lukter ikke. Som regel behøver du ikke stresse, for du har god tid: Er det en eller flere tiurer som beiter rolig i furutoppene, så er det ingen grunn til panikk.</p><p>Hvor sky tiuren er, varierer ganske mye. Noen ganger kan du komme 100 m eller enda nærmere i åpent lende før de flyr, andre ganger flyr de på 300-400 meter. Det beste tipset er å ikke vise seg, samt å bruke god tid når du sniker deg inn på skuddhold.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogsfugljakt-tiur-sverige-7/8160674-1-nor-NO/skogsfugljakt-tiur-sverige-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Skogsfugljakt-Tiur-Sverige-7" title="Speiderne: Selv om du ser tiurene i toppen, vær mer oppmerksom på å lete etter dem som sitter under. Det er de som kommer til å blåse skuddsjansen din." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Speiderne: Selv om du ser tiurene i toppen, vær mer oppmerksom på å lete etter dem som sitter under. Det er de som kommer til å blåse skuddsjansen din.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>De du ikke ser</h3><p>Du oppdager først kanskje to-tre tiurer i tretoppene, men ofte sitter det flere i nærheten. Noen tiurflokker sitter helt samlet, andre er spredd over noen hundre meter. Og det er ikke nødvendigvis slik at alle sitter i topp: Noen sitter midt inne i treet og er langt vanskeligere å oppdage. Problemet når du smyger er derfor de du IKKE ser... </p><p>Gå med museskritt i dekke av skogen. Bruk kikkerten hele tiden og gjør det du kan for ikke å støkke fugl. Det er ikke uvanlig at du må bruke en halvtime eller mer for å komme på skuddhold.</p><blockquote><p>«Du oppdager først kanskje to-tre tiurer i toppene, men ofte vil det sitte flere fugl i nærheten. For det er ikke nødvendigvis slik at alle sitter i topp: Noen sitter midt inne i treet og er langt vanskeligere å oppdage. Problemet når du smyger er derfor de du IKKE ser…»</p></blockquote><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Skuddet</h3><p>Velg ut en tett skjørtegran eller noe annet som gir godt skjul på en skyteavstand som du vet du behersker. Ta av deg skiene bak treet, lag en grop inn mot trestammen og kryp forsiktig nedi. Gjør klar rifla, skyv sekken som skytestøtte langsomt foran deg opp på kanten med den hvite kamuflasjesiden vendt mot tiuren. Følg med fuglen(e) hele tiden: Er det noen som begynner å strekke hals, så vent med enhver bevegelse til fuglen roer seg. </p><p>Finnes det skytemulighet på flere tiurer fra samme posisjon, så velg ut de som sitter nærmest og lavest først. Den hvite flekken på vingen er en grei blink, men aller helst skal skuddet sitte litt bak og litt lavere. </p><p>Husk avtrekket nå! Det er superviktig at det er stødig. Ideelt sett skal trådkorset være «midt i» også etter avtrekket. </p><p>Skuddet går. Ikke glem å ligge helt stille etterpå! Er det fulltreff og du ser fuglen tippe over, er fristelsen stor for å hoppe opp og juble. Men er du riktig heldig, kan du få sjansen på én til: Det hender at resten av flokken sitter etter skuddet. Da gjelder det å lade om med minst mulig bevegelse. Ved rene bomskudd kan fuglen også bli sittende. Det samme gjelder da: Lad om stille og rolig.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogsfugljakt-tiur-sverige-8/8160678-1-nor-NO/skogsfugljakt-tiur-sverige-8-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Skogsfugljakt-Tiur-Sverige-8" title="Vinterstille:Ikke glem å nyte naturopplevelsene under jakta også! En taus vintermorgen kledt i tung snø er et mektig skue, særlig når du finner tiuren i topp." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vinterstille:Ikke glem å nyte naturopplevelsene under jakta også! En taus vintermorgen kledt i tung snø er et mektig skue, særlig når du finner tiuren i topp.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Etter skuddet</h3><p>Treffer du godt, faller tiuren som regel rett ned, og lander under eller like ved treet. Er det veldig løs snø, ser du kanskje bare et hull i snøen etter fuglen, så det gjelder å lete nøye. En sjelden gang blir fuglen hengende igjen oppe i treet. Da er det klatring som gjelder. Vær forsiktig, for frosne furugreiner knekker lett, og bakken kan være hard rett under snøen.</p><p>Men av og til blir det skadeskudd. Det er langt fra noen enkel oppgave å finne igjen en vomskutt tiur som seiler av sted. Observer nøye hvilket tre fuglen satt i og fluktretning i skuddøyeblikket. Gå fram og se etter fjær og blod. Er terrenget noenlunde flatt, kan fuglen ha satt seg etter 300-500 meter. Men har fuglen fløyet ut en dalside, kan den seile utrolig langt. Kommer du innpå fuglen igjen, bruk kikkerten både i trærne og langs bakken. Påskutt fugl kan lande på snøen, så sjekk etter groper og sportegn på snøen.</p><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Ta det med ro</h3><p>Det er en mektig naturopplevelse å få oppleve tiurflokker i den tause, kalde vinterskogen. Disse sky fuglene som man kanskje bare har sett snurten av under høstjakten, sitter brått oppstilt som kjempefrukter i tretoppene. Ta deg god tid! Ta bilder og nyt synet. Du er ikke på kjøttjakt.</p><p>Det er lett å bli for ivrig når man nærmer seg fuglene i en jaktsituasjon. Men ta det med ro: Bruk kikkerten ofte, for det hjelper deg til å finne riktig kurs mot målet og å avsløre luringene lengre nede i trærne. Skuddet kan bli svært vanskelig, så du må klare et perfekt avtrekk. Dette må du ha trent på hjemme.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogsfugljakt-tiur-sverige-9/8160682-1-nor-NO/skogsfugljakt-tiur-sverige-9-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Skogsfugljakt-Tiur-Sverige-9" title="Svart engel: Så ligger den der, din første fangst. Få den raskt på kjøl/ frys hvis du skal stoppe den ut, og ikke la den henge i noen galge." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Svart engel: Så ligger den der, din første fangst. Få den raskt på kjøl/ frys hvis du skal stoppe den ut, og ikke la den henge i noen galge.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_10_1_1" id="eztoc_10_1_1"></a><h3>Hvorfor på topp?</h3><p>Tiuren spiser friske furunåler hele vinteren, men det er i desember og ut januar at den vanligvis sitter helt øverst i trærne. Hvorfor den eksponerer seg i toppen av trærne når det jo er mat og bedre skjul i resten av treet, strides de lærde om. Det er noen teorier, blant annet med rangordning, men ingen konklusjoner. Tiuren sjøl er av den gjenkneppede typen og har klokelig holdt kjeft.</p><p>At tiuren er ekstra utsatt for predatorer under topperioden, har jeg selv fått oppleve: I løpet av få dager fant jeg restene av tre tiurer på under en kilometers skiløype. Den ene var helt nyslått, og hønsehauken satt og spiste på den. </p><p>Å jakte rev og mår i skogsfuglområdene er uten tvil bra for fuglebestanden. I tillegg er det også spennende jakt og fangst som fint kan kombineres med toppjakt.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Utstyrstips</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skogsfugljakt-tiur-sverige-fakta/8160686-1-nor-NO/skogsfugljakt-tiur-sverige-fakta-crop400.jpg" width="400" height="604"  style="border: 0px;" alt="Skogsfugljakt-Tiur-Sverige-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p><strong>Ski:</strong> Du må ha jaktski. Lange treski eller korte og brede glassfiber-ski er en smakssak, men bruk det du er komfortabel med i mye løssnø. Plastski får du i alle varianter; vanlige, smørefrie, eller for hel- og halvfell. Med feller har du spikerfeste, men dårligere glid. Gliden er du ikke avhengig av på toppjakt, men det er enkelt å ta av fellene hvis du ønsker mer fart i utforkjøringene. Stavene må ha store trinser.</p>
<p><strong>Truger:</strong> Gode og store truger bærer utrolig godt i løssnøen og er fine å ta seg frem på, enten det er åpent eller særlig hvis det er mer kronglete. Noen bruker også staver med trugene, noe som gir bedre balanse og mer fremdrift, samt at du kan bruke dem som støtte for håndkikkerten når du speider. </p>
<p><strong>Kamuflasje:</strong> Bruk en «snøcamodress», samt gjerne en hvit lue/finlandshette og hvite votter. Sekken bør ha et hvitt overtrekk. Børse, kikkert og skistaver taper du med hvit camo-tape eller vanlig hvit sportstape.</p>
<p><strong>Håndkikkert:</strong> Dønn avgjørende! Med god kikkert ser du tiur på et par kilometer eller mer. Har du avstandsmåler separat eller innebygd i tillegg, er det et flott hjelpemiddel: Avstander på over hundre meter er vanskelige å bedømme, spesielt i kupert terreng. For husk at blinken er liten.</p>
<p><strong>Skytestøtte:</strong> Noen bruker tofot på børsa, men det forutsetter litt feste nede i snøen. Selv bruker jeg ryggsekken. Det er fjellstøtt og nesten som å skyte med børsa i benk.</p>
<p><strong>Ryggsekk:</strong> En vanlig rypesekk blir for liten om du skal pakke ned en tiur eller to. Velg litt større sekk, og ta med et par tøyposer eller t-skjorter til å pakke fuglen inn i. Det er særlig viktig om fuglen skal stoppes ut. Da bør du også ha med litt tørkepapir til å tørke vekk blod og legge over skuddsår – og putt da gjerne litt papir i nebbet: Dette sparer preparanten for en masse arbeid senere. Husk at fugl for utstopping skal kjøles raskt ned og fryses inn så fort som mulig. Heng aldri fugl for utstopping i galge.</p>
<p><strong>Papirer:</strong> Den svenske statens jegeravgift betales via www.naturvardsverket.se (søk på jaktkort). Ved jakt i Sverige må børsa fortolles på www.tullverket.se (søk på skjutvapendeklaration). Husk at det er egne regler for lyddemper i Sverige.</p>
</div>
</div>

Høsten er på hell, og mange har fått oppleve fine skogsfuglkull i skogen. Ønsket om en liten forlengelse på sesongen i skogen kribler i jegersjelen. Da er det tid for toppjakt på tiur!

Toppjakt på skogsfugl

<p>Jeg har gått langt til skogs på truger ettermiddagen i forveien og satt opp et lite telt. Etter litt mat er det på tide å legge seg til for kvelden i en god og varm sovepose. </p><p>Det er vårlig kveldsstemning i skogen. Idet sola forsvinner, biter nattefrosten ekstra i den fuktige lufta. Jeg hører rugda fly kveldstrekket sitt over teltduken.</p><p>Dette er herlig friluftsliv som skaper godfølelse av vår i meg. Natten er ennå ung, men jeg er mest spent på morgentimene.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tiurleik-fugleleik-2/8326932-1-nor-NO/tiurleik-fugleleik-2-crop980.jpg" width="980" height="511"  style="border: 0px;" alt="Tiurleik-Fugleleik-2" title="Våryre: Orrhanene fortsetter gjerne morgenspillet i solskinnet utover på formiddagen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Våryre: Orrhanene fortsetter gjerne morgenspillet i solskinnet utover på formiddagen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Heite høner</h3><p>Straks det lysner i øst kan jeg skimte både tiurer og røyer mot snøflekkene. Etter hvert som det lysner, blir det tydelig: Røyene virker klare. Dette kommer til å bli helt rått! </p><p>Tiurene er på krigsstien. I dag skal det kjempes om damene! Det er ingen tvil om hvem som er sjefen på kamparenaen. En selvsikker, majestetisk kar med dametekke sprader rundt. Stolt som en hane viser han seg i sin mest imponerende positur! Han passer på at inntrengere holder seg borte, og tar de kampene som trengs uten å nøle.</p><p>Baksende vinger og hakkende nebb. Det kan bli alvorlige skader når to kamphaner braker sammen. Et øye kan fort bli hakket i stykker, og det hender at den tapende part rett og slett omkommer på spillplassen.</p><p>Røyene gjør seg til, der de strutter med halsfjærene og kakler. Gutta svarer med å intensivere  kneppelydene før det kommer en tirade klunkelyder som avsluttes med «slipingen».</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Kongelig visitt</h3><p>Kongeørna som var innom i går morges holder seg heldigvis borte i dag. Den kom inn lavt over leiken og da var det brått slutt. Men i dag er alt glemt:</p><p>Det er høneuka og sjefen skal pare seg. Hver røy pares 2–3 ganger i løpet av høneuka. Det skjer også denne morgenen: Jeg ser 8–9 røyer samtidig, og nesten like mange tiurer. Det er vanskelig å vite eksakt antall, da de holder litt avstand mellom de solide skjørtegranene. </p><p>Det er virkelig drømmeforhold denne morgenen. Jeg har aldri sett en så aktiv og intens tiurleik. Flere tiurer barker sammen og flere av røyene blir paret av sjefen. </p><p>Leiken vil ingen ende ta. Det drøyer godt ut på formiddagen før fuglene går over til å beite i furutrærne i nærheten. Først når de er ferdige, krabber jeg støl ut av teltet, gjør unna et svært påtrengende morgentoalett før jeg pakker sammen og setter kursen hjemover.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tiurleik-fugleleik-3.1/8326936-1-nor-NO/tiurleik-fugleleik-3.1-crop980.jpg" width="980" height="633"  style="border: 0px;" alt="Tiurleik-Fugleleik-3.1" title="YPPER’RU...?:Begge føler seg som den sterkeste – da blir det gjerne hard kamp på leiken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>YPPER’RU...?:Begge føler seg som den sterkeste – da blir det gjerne hard kamp på leiken.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Slik gjør du det</h3><p>Ønsker du å oppleve noe tilsvarende, krever det noen forberedelser. Dessto grundigere du gjør feltarbeidet, jo mer utbytte vil du få av spillopplevelsen:</p><p>Orrfuglen spiller gjerne på åpne myrer i forskjellig type skog. Leiken kan også foregå på åpne plasser ved høydedrag eller på islagte tjern og vann. Ved gunstige forhold med lite vind kan orrfuglleikene høres på forholdsvis lang avstand.</p><p>Tiurleiken er som regel litt mer krevende å finne frem til, både fordi det er lengre mellom dem og fordi lyden bærer kortere. Nordvendt li i gammel barskog hvor snøen ligger litt lenger, er et godt tips. Husk at furua er selve livsnerven til storfuglen gjennom en lang vinter. God storfuglskog har også god tilgang på blåbærplanter.</p><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Hvordan finne en leik</h3><p>Å finne en ny leik er neppe gjort på første forsøk. Det er et prosjekt som kan ta mange dager, men som også er spennende detektivarbeid. Det krever en del kunnskap om skogsfuglens preferanser. Spør gjerne andre jegere/ friluftsfolk om tips til områder man kan oppsøke, men vær forberedt på at ikke alle er like meddelsomme.</p><p>En bra tiurleik har 6–12 tiurer som spiller på det meste. En bra orrfuglleik har gjerne enda flere deltakere. </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tiurleik-fugleleik-3.2/8326940-1-nor-NO/tiurleik-fugleleik-3.2-crop980.jpg" width="980" height="700"  style="border: 0px;" alt="Tiurleik-Fugleleik-3.2"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Se etter sporene</h3><p>Se etter spor i snøen, både fotavtrykk og slepespor etter vinger. Se etter spillmøkk på dagtid. Fuglenes avføring får en hvit farge i tuppen, noe som er et veldig godt tegn på at det er leik som foregår i nærområdet.</p><p>Orrfuglen kan man også lytte etter om man er tidlig ute en dag. Bruk gjerne kikkert: Ser du fugl i tretoppene, er det en god plass å begynne letingen.</p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Benytt kamuflasje</h3><p>Telt og kamuflasjenett er beste måten å skjule seg på. Sett det opp så diskret som mulig, helst opp noen dager i forveien, eller minimum dagen i forveien. </p><p>På tiurleik må gjerne kamuflasjen være satt opp noen uker i forveien: Det gjør at fuglene er trygge på endringer i omgivelsene. </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tiurleik-fugleleik-3.3/8326944-1-nor-NO/tiurleik-fugleleik-3.3-crop980.jpg" width="980" height="711"  style="border: 0px;" alt="Tiurleik-Fugleleik-3.3"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Vær tidlig ute</h3><p>Både orrfugl og storfugl har et lite kveldspill før de de setter seg inn på «nattekvist» i umiddelbar nærhet til leiken. Derfor må du være tidlig ute på ettermiddagen når du skal legge deg inn i telt eller kamuflasje.</p><p>Forstyrrer du før leiken er i gang, blir det ingen leik. Snik deg for all del ikke ut i området på natten eller tidlig på morgen. </p><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Vær stille</h3><p>Snakk ikke og lag ingen skarpe lyder. Husk at telt og kamuflasje på ingen måte er lydtett. Gå for all del ikke ut for å late vannet eller gjøre andre ærend. Det blir avslørt og ødelegger som regel hele leiken. </p><p>Sørg for å gjøre unna alt utendørs før du går inn i teltet . Bli i teltet til alt er ferdig på formiddagen – til du er HELT sikker på at spillet er ferdig. Selv om du ikke ser fuglene, kan de fortsatt være i området og bli skremt. Husk at du er gjest på deres arena, og ikke forstyrr den livsviktige forplantningen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tiurleik-fugleleik-4/8326948-1-nor-NO/tiurleik-fugleleik-4-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Tiurleik-Fugleleik-4" title="REIR I LE: Røya legger gjerne eggene inntil en trelegg eller stubbe." /><div class='alternativeImgTextNormal'>REIR I LE: Røya legger gjerne eggene inntil en trelegg eller stubbe.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Ikke fortell til andre</h3><p>Selv om du er forsiktig og opptrer så varsomt som mulig, er det ikke sikkert andre er av samme kaliber. Det finnes mange eksempler på leiker som er blitt ødelagt av besøkende, enten med forstyrrelser under selve leiken, eller at det har utviklet seg til et lystig lag slik at fuglene bare skyr arenaen.</p><p>Når du vet hvor krevende det er å finne en leik, bør du tenke deg om før kartlokasjoner utleveres til andre. Husk at det to vet, det vet mange. De fleste som har vært på leik, opplever før eller siden at det brått kommer andre folk som skremmer fuglene, enten de kommer for sent, ikke er stille nok, har for dårlig kamuflasje eller går ut for tidlig om morgenen. </p><a name="eztoc_10_1_1" id="eztoc_10_1_1"></a><h3>Barn og voksne på leik</h3><p>Å være på leik, er en fin måte å gjøre barn glade i natur og friluftsliv. Men ta dem med først når de er gamle nok til å være stille i teltet. Gjør det til en fin tur hvor opplevelsen er knyttet til selve leiken. </p><p>Ta gjerne med litt ekstra god mat for å holde motivasjonen oppe. Det er også bra om været er fint, for det er ikke like festlig om det regner hele natten.</p><p>Også voksne kan behøve litt opplæring på leik: De fleste skogsfolk oppfører seg eksemplarisk, men dessverre ikke alle. Bål, prat, bråk og drikking hører ikke hjemme på leik. Bålet må vente til langt utpå formiddagen når alt spill er over.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tiurleik-fugleleik-5/8326952-1-nor-NO/tiurleik-fugleleik-5-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Tiurleik-Fugleleik-5" title="Spillmøkk: Fugleskitten som er hvit i tuppen, kalles gjerne for spillmøkk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Spillmøkk: Fugleskitten som er hvit i tuppen, kalles gjerne for spillmøkk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_11_1_1" id="eztoc_11_1_1"></a><h3>Høneuka</h3><p>Dette er den uka da hønene lar seg pare, og leiken følgelig er på det mest intense. Hønene er nede på bakken under leiken kun disse dagene. Ellers er det kamphanene som styrer showet alene. </p><p>Det kan varierer litt fra sted til sted når disse dagene er, så vær tidlig ute og sett av flere dager dersom du ønsker å oppleve høneuka på fugleleiken. Hos storfuglen er høneuka normalt rundt 15.-20. april, mens rundt 1. mai er et godt stalltips for orrfuglen. Det varierer litt fra landsdel til landsdel. Leiken kan vare til langt ut i mai måned, og slutter tidligere i sør enn i nord.</p><a name="eztoc_12_1_1" id="eztoc_12_1_1"></a><h3>Andre dyr </h3><p>Når man ligger ute på denne årstiden, er det et riktig yrende fugleliv i skogen. Det er vår og trekkfuglene har kommet tilbake – noe som merkes godt i skogen tidlig om morgenen. Jeg har også opplevd å se en rådyrbukk passere kamuflasjen på en armlengdes avstand.</p><p>Ekstra krydder på leikopplevelsen er det om man ser rev, hønsehauk eller kongeørn. De jakter på spillende fugl, og leiken kan bli svært brått avsluttet om en av disse ubudne gjestene kommer på besøk. </p><p>Ta hensyn. Husk at dette er en svært viktig og sårbar periode for fuglene.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tiurleik-fugleleik-6/8326974-1-nor-NO/tiurleik-fugleleik-6-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Tiurleik-Fugleleik-6" title="Sjelden hybrid: En rakkelhane er et svært sjeldent syn. På orrfuglleiken vil denne karen gjøre vei i vellinga." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sjelden hybrid: En rakkelhane er et svært sjeldent syn. På orrfuglleiken vil denne karen gjøre vei i vellinga.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Visste du at...</h3>
<div class="factbox">
<p>Storfuglen (Tetrao urogallus) er Norges største viltlevende hønsefugl. Tiuren (hannen) kan bli opptil 90 cm lang og veie rundt 5 kg. Røya (hunnen) blir opptil 63 cm og veier ca 2 kg.  </p>
<p>Orrfuglen (Lyrurus tetrix) er vesentlig mindre enn storfuglen. Orrhanen kan bli opptil 60 cm lang og veier rundt 1,1-1,7 kg. Orrhøna blir omkring 45 cm og veier normalt 0,7-1,1 kg.</p>
<p>Rakkelhane, som er krysning mellom storfugl og orrfugl, er ikke steril slik mange tror. Det er likevel svært sjelden at man ser rakkelhaner eller rakkelhøner under leiken, men de finnes.</p>
<p>Predatorer som jakter skogsfugl er rev, mår og rovfugl. Kråkefugler, grevling og andre små rovdyr tar også eggene. </p>
<p><strong>Utstyr som kreves</strong></p>
<ul>
<li>Telt/ kamuflasjenett</li>
<li>Mat og drikke</li>
<li>Liggeunderlag</li>
<li>Sovepose</li>
<li>Varme klær</li>
<li>Kikkert</li>
<li>Fotoapparat</li>
<li>Truger/ ski/ støvler (avhengig av føre)</li>
</ul>
</div>
</div>

Helt siden jeg var guttunge har jeg hver vår enten vært på orrfugl- eller tiurleik. Her er mine tips hvis du vil oppleve vårskogen på sitt mest intense.

Skogsfugljakt

Toppjakt på skogsfugl

Vårens viktigste rituale

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt