På det meste ringer plasstiuren inn ti røyer i en dynamisk masse. De ivrigste legger seg ned på buken, brer ut sine vinger mens han passerer, springer opp og legger seg ned på nytt foran ham straks han har passert. Klare til parring, men tiuren har ingen hastverk. Her er et ålreit sted å være.
Ikke fullt så ålreit er det hos nabotiurene. I går ble den mest utagerende jaget pokker i vold. Nå nærmer han seg igjen sakte, denne gangen smygende i skjul bak buskaset. Der blir han stående og se på at den ene røya etter den andre legger seg ned. Det bygger seg opp. Så bestemmer han seg: Det får bære eller briste.
Høneuka krever stor varsomhet
Jeg setter opp en kamuflasje i god tid før leiksesongen – typisk i begynnelsen av april.
På Sørlandet har høneuka generelt blitt framskyndet kanskje ei ukes tid de siste 30-40 årene. På “min” leik i lavlandet bruker toppen å være rundt 20. til 25. april. Ved sen vår, i høyereliggende områder og lengre nord er toppen senere.
Fuglene ankommer leiken på kvelden. Man MÅ derfor være inne i kamuflasjen i god tid før det skumrer. Da kan man høre tiurene slå seg inn i trærne rundt og man er godt forberedt til neste morgen.
Neste morgen MÅ man også være innendørs til man er 110% sikker på at alle fuglene har forlatt leikområdet. I mange tilfeller vil den mest aktive tiuren spille seg vandrende ut i dagområdet. Husk at det ofte kan sitte igjen fugl oppe i trærne.
Vis mer
Utfordreren spurter opp på kollen og er midt inn i smørøyet før både røyene og plasstiuren får sanset seg.
Kaoset råder.
To høyre og ut me’n.
"All in"
Vel nede i lyngen våkner den fordums sjefstiuren fra røyerusen og tar til motmæle. Han er merkbart gråere i fjærdrakten og har et kraftigere nebb enn utfordreren. Så gammelsjefen bærer preg av å være eldre enn utfordreren. Men de to synes å være jevnstore.
Nede i røsslyngen blir det en stillingskrig “på bare nevene” med vingeslag og nebbhugg mot hals og hode.
Hvorfor parrer ikke tiuren når røyene er klare?
Forskerne har ulike meninger, men en troverdig teori er at tiuren bruker de første røyene som reklameplakater/åte for å trekke til seg flere. Dette synes å gå igjen hos mange leikdannende arter.
I en direkte konfrontasjon må den angripende part ofte være klart overlegen i styrkeforhold sammenliknet med den forsvarende part for å gå av med seieren. Det koster rett og slett mer å kjempe seg til en gevinst enn å forsvare den. Så ellers like, er det som oftest forsvareren som går seirende ut av en konfrontasjon.
De første rundene fremstår som ganske jevne hvor de to kamphanene bytter på å ta initiativ, men ettersom rundetelleren tikker, blir det mer og mer klart at plasstiuren har momentet.
Den grinete nabotiuren er på vikende front.
Så drar det seg enda lengre ned i lia for til slutt å dø hen. Det siste jeg hører er ett og annet svakt smell etter vingedaskene.
Utfallet?
Jeg blir sittende i uvisse. Fortsetter kampen utenfor hørehold nede i den tette granskogen? Eller har den ene gitt seg og tatt til vingene eller bena? Og hvem gikk seirende ut?
Tiden går og spillekollen blir liggende øde og forlatt. Også fra trærne er det stille; ikke ei eneste røy som kakler. Jeg blir sittende som i et vakuum og bare lytte. Et kvarter i dørgende stillhet – og ett til. Så – etter tre kvarter – kommer en tiur gående opp på kollen. En god, gammel kjenning.
Pjuskete og blodig rundt nebbrota. Plasstiuren blir stående med senket halevifte i flere minutter og lytte. Så hever han sakte halevifta og begynner forsiktig å spille opp. Ganske snart svares det fra furugreinene: øyene var ikke langt borte likevel. I løpet av noen minutter har fire av dem landet på kollen og spillet er i gang. Det tar ikke helt av denne gangen, to av dem legger seg ned og jammen blir det ikke ei parring i løpet denne senmorgenen. Tenker den smakte ekstra godt.
MØRBANKET: Tilbake på røyeplassen viser han at de gamle fremdeles er eldst. Og røyene følger opp, om enn i begrenset omfang. De fleste ble nok skremt og har gitt seg for dagen.
Jeg burde forstått…
Den eldre spilltiuren gikk altså seirende ut av kampen, så neste morgen forventer jeg et heidundrende spill med masse røyer og en eventuelt kranglevoren nabotiur som vil gjøre et siste fremstøt. Forventningene er skyhøye og skuffelsen desto dypere.
I grålysningen slår utfordreren seg ned på kollen, hvor han blir sittende og sture med senket halevifte og uten røyer. Der står han til morgen går over i formiddag. Ingen røyekakling i trærne og leiken virker helt død.
Jeg burde skjønt tegninga.
Den andre morgenen er det klart at utfordreren har overtatt kollen, og nå spiller han også for full musikk. Men han spiller for døve ører. Jeg hører røyer i trærne som drar oppover lia allerede mens det fremdeles er stappmørkt. Og den eldre spilltiuren? Den ser jeg ikke snurten av.
Utfordreren kjempet seg til kollen, men må likevel spille for døve ører.
Imens har plasstiuren tatt med seg røyene lengre opp i lia. Hvor han spiller for full musikk. Sentrum er flyttet.
Endelig går det opp for meg hva som har skjedd.
I frykt for å skremme opp fugl, drøyer jeg ekstra lenge med å gå ut av kamuflasjen denne formiddagen. Så er det fingransking av aktuelle koller og svaberg i området. Røyene dro jo oppover? Og der, etter møysommelig gransking finner jeg det jeg leter etter: I tillegg til ny røyeskit, ser jeg ei brun liten dunfjær – nakkefjær fra røya. Alle med erfaring fra tiurleik vet hva dét betyr: Her har det vært (forsøk på) parring. Dette er den nye røyeplassen.
Kamuflasjen flyttes.
The winner takes it (almost) all
Røyene gjør utvilsomt et valg. Som vi ser her, de velger tiuren og ikke plassen. Også her er forskerne av ulike meninger, men tiuregenskaper som vitalitet og intensitet blir ofte nevnt.
Neste morgen på den nye plassen ser jeg en gammel kjenning med seks røyer. Plasstiuren har rett og slett dratt med seg røyene lengre opp i terrenget hvor han forhåpentlig får være i fred fra den hissige naboen.
Han har etablert et nytt sentrum.
Tar med seg røyene
Det er ikke uvanlig at om en sjefstiur taper en kamp mot en rival, så beholder han likevel sin posisjon blant røyene. Én av strategiene kan være å dra med seg røyene til et nytt sentrum og fortsette der. Slik som i dette tilfellet.
Bare se, men ikke røre. Men utfordreren har tiden på sin side. Kanskje neste år?
Selve paringen er unnagjort i løpet av noen få sekunder.
Toppjakt på tiur er førjulstidas høydepunkt for mange skogsfugljegere. Bli med på toppjakt i Trøndelag og få gode tips til hvordan du forbereder for toppjaktsuksess.
Lær deg hvordan du finner en tiurleik: Noen centimeter nysnø har pudret fjellskogen i natt. Det betyr perfekte forhold for å finne slepespor etter vårkåte tiur-vinger.
Mine bestefedre fortalte om spennende jakt på skogsfugl under vårspillet, en jaktform som ble forbudt for en menneskealder siden. Likevel er det fremdeles lovlig med spilljakt på tiur og orrhane – men nå bare om høsten!
Noen trekk fra orrfugl og noen fra tiur: Naturen er mangfoldig, og av og til støter vi på noen underlige variasjoner. Denne gangen fikk jeg rakkelhanen i kamerasøkeren!
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
