Lær deg hvordan du finner en tiurleik: Noen centimeter nysnø har pudret fjellskogen i natt. Det betyr perfekte forhold for å finne slepespor etter vårkåte tiur-vinger.
Urskogen kaller: Tiurleik er et mektig skue om våren. Lær deg hvordan du finner fram til leikplassene uten å forstyrre spillet!
Lesetid: 6 minutter
Jeg drar ut tidlig om morgenen for å få best mulig sporingsforhold etter tiurleiken, før vårsola visker ut spillsporene i Snåsas skoger. Jeg går relativt høyt i terrenget og bruker god tid i områder med gammel granskog og innslag av furutrær.
Omtrent 80 prosent av storfuglens kosthold om vinteren, er furubar. Beitefuruer er trær som er ekstra populære i vinterhalvåret. Disse trærne får et karakteristisk utseende, ved at greinene i trekrona ofte er nakne med furunåler kun ytterst.
Slepespor...: Ser du slike merker i snøen, veit du hvem som har vært på ferde.
Tiurleik med tampen brenner
I nordøsthellinga i kanten av granskogen finner jeg fersk tiurmøkk og flere beitefuruer. Det tar ikke lang tid før jeg også ser ferske spor på bakken, så tampen brenner!
Men nå begynner det å haste: Vårsola og plussgradene er i ferd med å smelte bort nattens aktivitet. Jeg leter en halvtimes tid etter spillspor, uten resultat.
Og så – i siste liten på en høyde i kanten av gammelskogen – oppdager jeg sporet av tunge tiurvinger slept langs bakken. Oppglødd lagrer jeg posisjonen på GPS’en, før jeg fortsetter å lete. 50 meter opp i gammelskogen finner jeg flere spillspor.
...og nakkefjær: Ser du slike brune fjær i snøen, veit du at du er i sentrum av leiken.
Skogens hemmelige bløtkake
Du kan se på leikområdet som ei bløtkake med en radius på omlag en kilometer. Tiurene har hvert sitt «kakestykke» til disposisjon. En middels stor leik har 5–6 tiurer, men store leiker kan ha det dobbelte.
Jeg har følelsen av at dette kan være en stor tiurleik. Men vårsola rekker å viske ut spillsporene før jeg finner leiksentrum, så jeg må ta en ny tur for å være sikker.
Tiurene ankommer ofte leikområdet 1–2 timer før midnatt, så tidlig på kvelden ei uke senere begynner jeg å rigge kamuflasjeteltet 25 meter fra der jeg fant første spor.
Det skumrer idet jeg kryper ned i soveposen i ni-tida på kvelden. Plutselig høres suset av vinger rett over teltet, etterfulgt av den karakteristiske lyden av en tiur som lander på nattkvisten i beitefurua, knappe ti meter bak teltet.
Jeg ser fuglens konturer mot mørkeblå nattehimmel. Den sitter helt rolig, klar til morgendagens spill. Så hører jeg flere fugler lande i trærne rundt. Dette kan bli gøy.
Halv fire vekkes jeg av knepping, klunking og filing. Gjennom kamuflasjen skimtes en tiur som spankulerer ut av gammelskogen. Stjerten er slått ut i full prakt. Den går sakte, stolt og overlegen med hevet hode.
Så knepper han igjen. De første kneppene er rolige, mens de påfølgende kommer raskere. «Be-lepp, be-lepp, belepp», lokker han overbevisende, før nebbet løftes mot himmelen, øynene vrenges og det går over i filing mens hodet raskt beveges opp og ned.
Under filingen er tiuren nærmest i transe. Jeg svinger objektivet forsiktig ut gjennom kamuflasjen og knipser ivrig.
Høneuka: Når kamphanene har avgjort hvem som er sjef på spillet, kommer hønene ned fra trærne for å la seg pare.
Høneuka
Jeg har ikke sett noen røyer, selv om det bare er ei knapp uke igjen til høneuka. Nå opptrer røyene i kulissene inntil rang-ordenen er etablert. I høneuka velger de hvem som er den tøffeste tiuren i Snåsa. Det er han som får videreført sine gener.
Men det er alltid en snik som får lurt til seg en tyvparing, gjerne mens sjefen er opptatt med å jage bort de tøffeste utfordrerne, eller sope inn røyer som er på avveie vekk fra hans kakestykke.
Tiurene holder koken til klokka halv ti. Jeg venter en time for ikke å skremme fuglene. Så tar jeg en runde for å kartlegge hvor mange tiurer som er med på moroa.
Jeg finner 11 spillplasser. Det er konsentrerte områder på ca. 3 x 3 meter som er helt nedtråkket, spettet med spillmøkk. Ut fra disse områdene har tiurene beveget seg mer sporadisk, men innenfor sitt område. Alle spillplassene avmerkes på GPSen.
Knock-out: Tiuren Tyson får inn en fulltreffer på den obsternasige utfordreren.
Tid for Tyson
Sist i april drar jeg tilbake. Nå er målet å finne leikens slåsskjempe og få sett paring. Jeg slår opp teltet i sentrum av leiken, der jeg tror «Tyson» oppholder seg.
Også i dag begynner tiurene klokka halv fire. Foran teltet mitt brysker en ivrig herre seg, og jeg håper at dette er sjefen som alle røyene vil pare seg med.
I femtida lander ei røy i tørrfurua rett nedenfor teltet. Tiuren girer om og spiller mer intenst. Flere røyer slår inn i furua. De kakler. Tyson tar virkelig av, flaksehopper på bakken og viser seg fram. Jeg blir også oppspilt og full av forventning, mens stadig flere røyer slår inn i furutrærne. Og så...
Sju røyer lander på bakken. Tiuren samler dem rundt seg og spiller av full hals.
Men hva skjer? Tre tiurer nærmer seg. En av utfordrerne kommer for nært, og Tyson løper hissig rett på med vingene slepende i bakken. Utfordrerne flakser unna, og sjefen høyner nebbet enda et par knepp.
Flere røyer viser at de er klare for paring ved å legge seg flate ned foran ham. Vingene vibrerer, men sjefen har tydeligvis ikke hastverk. To røyer til seiler ned fra trærne. Jeg skyter 20 bilder i sekundet.
Vårens höydare: Man kan forstå at blodet bruser litt ekstra når det bare skjer en gang i året.
Knockout i første runde
Brått bestemmer tiuren seg. Han hopper opp på ryggen til nærmeste røy. Krummer ryggen, biter henne i nakken og slår med vingene for å holde balansen. Jeg får akkurat det bildet jeg håpet på. Røya får også det hun kom for, og flyr tilfreds av gårde.
Men nå kommer en ny utfordrer, og lar seg visst ikke skremme så lett. Røyene skygger banen og flyr opp i trærne, idet kamphanene ryker ut i en vill slåsskamp.
Vingene brukes som slåsshansker, og det er kraft i musklene som får fem kilo hønsefugl til å lette. Tyson får inn en fulltreffer! En skikkelig knockout, så rivalen går i bakken. Her er det ingen dommer som stopper kampen, så utfordreren flykter vettskremt bort fra sentrum.
Med såpass mye action i leiken, bestemmer jeg meg for å bli her en natt til: Jeg ser allerede frem til neste morgen på leiken, sammen med tiuren Tyson og damene hans!
Finn ditt leteområde: Ta kontakt med grunneiere eller folk som har vært mye på jakt eller tur i det aktuelle skogsområdet og spør hvor de vanligvis treffer på fugl. Ellers er det et tips å starte i glissen gammelskog og furutrær med tydelige nedbeitede trekroner.
Tiurleikene ligger ofte nord- eller østvendt, og litt høyt i terrenget. Det er ca. 2,5 kilometer fra sentrum av en tiurleik til en annen. Det kan være et godt utgangspunkt for å finne en ny tiurleik, dersom du vet av en tiurleik fra før.
Let etter spor: Fra starten av april og til ca. to uker etter høneuka, oppholder tiurene seg i leikområdet. Da kan du finne spor etter vinger som dras over snøen (slepespor), og konsentrerte områder som er nedtrampet.
Når parringstiden nærmer seg, får fuglenes avføring hvit farge i tuppen, spillmøkk. Finner du nakkefjær fra ei røy, har du trolig funnet paringsplassen til sjefen. Men det er lurt å starte letingen langt tidligere i april, gjerne på dager etter at det har kommet et dryss med nysnø.
Overnatt ute: Finner du spillspor, anbefaler jeg å ta ei natt i telt et titalls meter unna de aktuelle sportegnene. Lytt etter kneppe- og filelyder. Etter at tiurene har forlatt spillplassen, kan du lete for å finne sentrum av leiken.
Fire tips på tiurleiken
Observer leiken fra et telt, gjerne dekket av kamuflasje. Ta høyde for at du må tilbringe opptil 14 timer i teltet. Tisseflaske (menn) eller tissekrok (damer/ menn) anbefales!
Sett opp teltet kvelden før (eller tidligere) og trekk inn i skjul senest i 21-tiden, da tiurene kan ankomme nattkvisten halv ti på kvelden. Leiken begynner vanligvis halv fire.
Vær forsiktig og ikke forstyrr fuglene. Skarpe lyder og hørbar prating i teltet kan skremme dem. Ha respekt for at de er spesielt sårbare for forstyrrelser i denne perioden.
Spillet foregår ofte fram til ti om formiddagen, men de kan spille helt til klokka tolv. Vent minst en halvtime før du går ut av teltet. Selv om du ikke ser fuglene, kan de være på leiken.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
