<p>Duejakt er en underskatta jaktform, selv om mange bruker det som oppkjøring til rypejakta.</p>


<p>Duejakt har størst utbredelse på Østlandet. Halvparten av alle felte ringduer i fjor (32.420) ble skutt i Viken (16.470), mens Innlandet (7840), Vestfold og Telemark (4190) tok de neste pallplassene. Til tross for en nedgang fra 52.530 felte fugl for ti år sia, blir ringdue bare overgått av fjellryper og liryper når det gjelder årlige fellingstall for småvilt, viser <a href='https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/srjakt' target='_blank'>jaktstatistikken fra Statistisk sentralbyrå</a>. </p><p>Her er ni tips til duejakt:</p><ol>
<li>Har du ikke fått ordna deg duejakt ennå, er du lovlig seint ute… Men ta en spanerunde i dag og finn et område med god duetrafikk, før du innhenter tillatelse fra grunneier.</li>
<li>Finn duenes trekkmønster. Jorder med erter, raps eller hvete er de beste stedene.</li>
<li>Duene er mest på farta mellom kl. 06 og 09 om morgenen, samt 14 til 18 på ettermiddagen. De fleste værtyper er greit jaktvær. Vind gjør gjerne duene mer aktive, mens kraftig regn er negativt. Men klarner det opp, kan de fort være på vingene igjen!</li>
<li>Bruk kamuflasjenett. Det gjør at du kan bevege deg mer enn om du sitter under et tre eller i et kratt. Plasser kamuflasjen så strategisk som mulig, helst i jordekanten eller inn mot annen vegetasjon.</li>
<li>Bruk skyggelue eller helst kamuflasjefarga ansiktsmaske, noe som gir deg litt mer slack. Ikke se rett opp slik at du blottlegger ansiktet før duene er på skuddhold. Sitt i ro, for ringdua ser bevegelser veldig godt.</li>
<li>Plasser lokkeduene mot vinden med nebbet ned og stjerten opp, slik at det ser ut som de beiter. Sett dem gjerne i en spiss med åpning i midten omlag 20-30 meter fra kamuflasjen.</li>
<li>Duene lander mot vinden. Det betyr best skuddmulighet dersom du sitter med vinden i ryggen. Vent med å skyte til de henger rett over lokkeduene og brer ut vingene for å lande, for da har du den beste blinken.</li>
<li>Felte duer kan gjerne legges med utspilte vinger blant lokkeduene, da det ser ut som disse er på vei inn for landing. Støtt gjerne hodet opp med en V-forma kvist, slik at det ikke henger slapt ut til sida.</li>
<li>Har du jakta hardt på et jorde en dag, kan det være lurt å la det hvile noen dager.</li>
</ol><p>Lokkeduer er helt essensielt dersom du skal på duejakt. Du bør ha 15-20 lokkefugl hvis du skal friste duene tilstrekkelig til å lande på åkeren foran deg. Skal du på duejakt for første gang, finner du flere nyttige tips i denne artikkelen om <a href='https://www.jeger.no/duejakt/fra-jordet-til-bordet' target='_self'>jakt på ringdue</a>.</p><p>Duene ser bevegelse svært godt. Det er derfor viktig at du sitter godt <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/jaktteknikk/hvordan-gjemme-deg-for-viltet' target='_self'>kamuflert i skjul</a>, enten under et tre eller helst bak en kamuflasjeduk når du jakter due. </p><p>Når duene kommer flygende inn mot lokkeduene dine, kan det ofte bli krevende og raske skudd. Da er det viktig at hagla passer godt til deg. Her kan du lese mer om hvordan du kan sjekke at <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/slik-finner-du-en-hagle-som-passer-deg' target='_self'>hagla passer til din kroppsbygning</a>.</p><p>Særlig for ungdom og kvinner, er det ofte et problem at vanlige jakthagler er for store og har for lang kolbe. Her kan du lese <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-hagler/stor-test-av-hagler-til-dame' target='_self'>JEGERs test av kompakthagler eller damehagler</a>. Men er du normalt bygd, er det sjølsagt ingenting som er mer naturlig enn å jakte duer med klassikeren Beretta Silver Pigeon... Les JEGERs ferske <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-hagler/test-av-silver-pigeon-1-my19-hagle' target='_self'>test av i den oppgraderte versjonen Beretta Silver Pigeon 1 MY19</a>.</p><p>Leter du febrilsk etter jegeravgiftskortet ditt? Husk at jaktpapirene nå er i ferd med å digitaliseres. Jegeravgiftskortet ditt kan du nå laste ned i <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/naa-digitaliseres-jakta' target='_self'>mobilappen "Min jegerdokumentasjon"</a>.</p>


Duejakt er en underskatta jaktform, sjøl om mange bruker det som oppkjøring til rypejakta. Her finner du noen nyttige tips og triks hvis du tenker deg ut når duejakta starter 21. august.

Guide til duejakt

<p>Mange yngre jegere starter sin jaktkarriere med duejakt. En god del legger duejakta til side etter hvert som andre jaktmuligheter åpner seg, og noen rynker til og med på nesa som om jaktformen er under deres verdighet. </p><p>Det er det ingen grunn til! Det er nemlig ikke mange jaktformer her til lands som gir så mye spenning, skuddsjanser og utfordringer som duejakta! </p><p>Lykkes du med duejakt uten å planlegge i forkant, skal du nemlig være unormalt heldig. Ringduene flakser ikke rundt uten mål og mening, men følger faste trekkveier. Setter du deg på et vilkårlig jorde, blir det fort kjedelig og lite mat i fryseren.</p><p>Bruk derfor ukene før jakta starter til å rekognosere hvor duetrekkene går og hvor de beiter. Min erfaring er at ringduer foretrekker erter, hvete, rug, bygg og havre – i den rekkefølgen. Erte- og hveteåkre er mest stas, og bør også være det for jegeren.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejordet-2/8130488-1-nor-NO/duejordet-2-crop980.jpg" width="980" height="521"  style="border: 0px;" alt="Duejordet-2" title="Viktig nettdekning: Et kamuflasjenett er nesten like viktig som hagla når du skal jakte ringduer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Viktig nettdekning: Et kamuflasjenett er nesten like viktig som hagla når du skal jakte ringduer.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Buddies med bønder</h3><p>Ringdua er mest aktiv fra rundt klokka 6 eller litt etter soloppgang og fram til rundt klokka 10. Deretter er det ofte roligere fram til 14-tiden, da ettermiddagstrekket pågår i 4–5 timer. På gode dager kan det være bra med duer i lufta hele dagen. I enkelte områder foregår ikke morgen- og ettermiddagstrekket likt i terrenget. Hvis du først og fremst har kartlagt morgentrekket, er det altså ikke dermed sagt at du vil lykkes hvis du kun jakter på ettermiddagen.</p><p>Når du begynner å få et visst overblikk, spør du aktuelle grunneiere om å få jakte due. De fleste bønder er velvillige til dette, men sørg for å få en skriftlig avtale: Det gir trygghet for begge parter og viser at du er seriøs. I en slik avtale bør du få med opplysninger om hvorvidt du har lov til å ta med en kompis eller to, om det er tillatt å jakte i helgene, eller om det kun er tillatt med ettermiddagsjakt.</p><p>Det er best å møte opp personlig hos bonden i stedet for å ringe. Kan du i tillegg friste med noen tilberedningsklare duebryst, er du sikret jaktmuligheter i årene fremover også. Noen mener at man bør la jordet hvile i noen dager hvis man har skutt mange duer samme sted en dag. Det er noe i det, men jeg har også hatt vellykkede jakter både tre og fire kvelder på rappen, særlig senere i sesongen. Men ellers kan det altså være lurt å ha flere jorder med litt avstand for å rullere mellom.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejordet-6/8130500-1-nor-NO/duejordet-6-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Duejordet-6" title="Landingsklare: Plasser noen skutte duer med vingene utspent, for dette gir artsfrender med dårlig dybdesyn inntrykk av fugler som er i ferd med å lande." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Landingsklare: Plasser noen skutte duer med vingene utspent, for dette gir artsfrender med dårlig dybdesyn inntrykk av fugler som er i ferd med å lande.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Viktig postplassering</h3><p>Når du har fått en avtale, er det på tide å planlegge selve jakta. Hvor på jordet er det først og fremst trekkene går? Jo nærmere ruta til hovedtrekket du sitter, jo lettere er det å få duene til å lande. Min erfaring er at duene ofte trekker midt over større jorder, men at de gjerne følger naturlige ruter som høyspentlinjer, over skogtapper som stikker ut på jordet og lignende. </p><p>Det er viktig å merke seg hvor sola står når du skal jakte. Det er ikke særlig behagelig å skyte med sola i øynene. I tillegg ser duene deg lettere med innfallende lys over kamuflasjen. Se deg heller ut plasser nær store enkelttrær i jordekanten hvor du har sola bak deg eller ute på siden. Slike større trær fungerer dessuten som utkikks-punkter for duene. Ofte vil du se at duer samles i slike trær før alle flyr samtidig – forhåpentligvis ned til lokkeduene dine.</p><p>I tillegg må skyteferdighetene trimmes: Duer kan fly i over 80 km/t og stiller store krav til skyteferdighetene. Leirdueskyting gir god trening, men haglestier og sporting-baner gir enda mer verdifull trening: Der får du varierte situasjoner som spisser skyteferdighetene dine til duejakta.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejordet-3-2/8130496-1-nor-NO/duejordet-3-crop980.jpg" width="980" height="1448"  style="border: 0px;" alt="Duejordet-3" title="Duer med følge : Sett lokkeduene i V-form mot vinden, gjerne med ei kråke som bisitter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Duer med følge : Sett lokkeduene i V-form mot vinden, gjerne med ei kråke som bisitter.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Rambo-raid i garderoben</h3><p>Noen dager virker duene for å være blinde for alt annet enn lokkeduene dine og lander mens du er ute for å hente felt fugl, mens andre ganger er de synske og skifter kurs flere hundre meter unna. Duer ser godt, så god kamuflasje er viktig. </p><p>Et hvitt ansikt lyser godt opp i skyggen. Om du velger å sminke deg som Rambo eller bruker ansiktsmaske, er opp til deg. Selv bruker jeg en skyggelue med innebygd kamonett foran ansiktet. Det holder også myggen unna. Likeledes bruker jeg tynne kamuflasjehansker og en overtrekksdress i kamuflasjemønster.</p><p>Jeg foretrekker kamuflasjenett i en halvmåne rundt meg, slik at jeg også har skjul når duene kommer inn fra siden. Jeg sitter i en campingstol med nettet så høyt at jeg må kikke gjennom «gluggene» etter innkommende fugl. Da blir du ikke så lett fersket hvis du kvepper idet en uoppdaget due eller tre kommer inn for landing. Finner du et sted under et tre med overhengende greiner, har du skjul ovenfra også.</p><p>Husk imidlertid å ha plass til å svinge hagla uten at den hekter bort i greiner. Selv sitter jeg og skyter på høye duer foran meg, mens jeg reiser meg for å skyte duer som kommer lavt inn for landing. Og sitt dønn i ro og følg med selv om du ikke ser duer: Du vil garantert bli overrasket av duer som plutselig er rett foran deg og som du ikke så komme.</p><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Fristende lokkeduer</h3><p>Det er ingen vits i å være gjerrig når lokkeduer skal handles inn. Under 15–20 plastfugler bør du ikke ha, og selv sverger jeg til 20-40 stk. Særlig sent i sesongen merker du hvor mye mer effektivt det er med en skikkelig flokk. Jeg oppbevarer duene i et stort nylonnett med snorlukking, slik at de er enkle å frakte med seg.</p><p>Plasseringen varierer fra dag til dag, da dette bestemmes av vindretning: Duene vil alltid lande mer eller mindre mot vinden (tenk at vinden bremser dem inn for landing), noe du må ha i bakhodet når duene plasseres. Husk også at det kan være ganske mye trekk i høyde med tretoppene, selv om det er stille på bakken.</p><p>Jeg har testet flere måter å plassere duene på, både mer flekkvis og i små klynger, men har desidert best erfaring med «klassikeren»: Det er en V-formet flokk med spissen mot vinden, der mitt kamuflerte skjul er 25–30 meter fra midten av V’en. Om formasjonen blir en skakk U i stedet, har ikke så mye å si: Ringduer er sosiale fugler. Med denne formasjonen har du skapt en flott landingsbane der de kan oppgi luftens trygghet midt blant artsfrender som spiser ute på en flott duerestaurant.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejordet-4/8130504-1-nor-NO/duejordet-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Duejordet-4" title="Din indre Rambo: Selv om du sitter bak kamuflasjenett, bør du skjule ansikt og hender." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Din indre Rambo: Selv om du sitter bak kamuflasjenett, bør du skjule ansikt og hender.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Due-detaljer</h3><p>Duene settes uregelmessig med 4–10 meters mellomrom. Den enkelte due settes med hodet mer eller mindre mot vinden. Jeg setter 70–80 prosent av duene med hodet ned, slik at det ser ut som de beiter. De resterende ser ut som de kikker seg rundt. </p><p>Et giftig tips er å plassere ei lokkekråke eller to sammen med duene, for kråkene er fugleverdenes svar på den skravlete nabokjerringa som følger med og varsler om alt hun ser. Den ene kråka setter jeg ca 10 meter til sides for spissen av flokken, mens den andre plasseres litt på siden ved midten av flokken. Jeg har også forsøkt lokkeskjærer etter å ha hørt om andre som hadde svært gode erfaringer med dette, men for meg så det nesten ut til å virke mot sin hensikt. Ytterligere testing pågår!</p><p>En duekarusell er en vannrett propell med halvannen meter lange armer som drives rundt av en el-motor på et lite batteri. Ytterst på de to stengene monteres to lokkeduer, og karusellen bør stå ved spissen på motsatt side av kråka.</p><p>Så fort jeg skyter en due, henter jeg den: Artsfrender som ligger dødskutte på jordet, får alarmbjellene til å ringe hos dem som kommer inn for landing. Imidlertid vil jeg ofte dandere de 4-5 første med utbredte vinger på bakken: Som «byttefugl» må duene være våkne for rovfugl, og har øynene plassert langt ut på siden av hodet for å ha 360 graders syn. Dette gir derimot dårlig dybdesyn, slik at de hvite vingespeilene på bakken fra lufta ser ut som landende fugl. </p><p>Jo penere du legger ut duene, jo bedre funker det, så sløyf fugler som har fått et kjernetreff på kloss hold. Stryk fjærene på plass, og spikk gjerne noen 10–15 cm høye V-kvister som stikkes i bakken: Da kan du legge duehodet på kløfta slik at det ikke ligger slapt ned på bakken.</p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Godt duevær</h3><p>Duetrekket påvirkes av været: Litt vind er gunstig og fører til mer aktivitet. Blader og vegetasjon beveger seg, slik at duene ikke så lett ser om du sitter litt urolig. Men sterk vind gir ofte liten aktivitet. Imidlertid virker det som om de få duene som er ute og flyr, er desto lettere å lokke: Kanskje de ikke gidder bruke krefter på å lete etter gode spisesteder, og slår seg ned på første og beste sted der andre duer sitter?</p><p>Regnvær er heller ikke gunstig, men ikke dra hjem om det kommer en liten skur: Etter små ettermiddagsskurer har jeg opplevd eventyrlige trekk hvor duene raser inn fra alle kanter.</p><p>Jakta er ofte best de første dagene etter jaktstart 21. august. Etter hvert blir duene vanskeligere å lure, men ingen regel uten unntak: Mange steder slutter de fleste med duejakta når rype- og skogsfugljakta starter 10. september. Dagene etter 10. september fram til duene trekker sørover, har jeg opplevd noen av mine beste jaktdager: Enkeltduer og småflokker lar seg villig lokke på leting etter reisekamerater. I denne perioden kommer dessuten duer trekkende fra skogsområder der de ikke har blitt jaktet på tidligere, og da er de ekstra medgjørlige.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejordet-5/8130508-1-nor-NO/duejordet-5-crop980.jpg" width="980" height="822"  style="border: 0px;" alt="Duejordet-5" title="God post: Sett deg i nærheten av trær duene liker å bruke som samlingssted og utkikkspost. Men sitt stille når de slår inn i trærne!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>God post: Sett deg i nærheten av trær duene liker å bruke som samlingssted og utkikkspost. Men sitt stille når de slår inn i trærne!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Riktig ammunisjon</h3><p>Har du funnet en bra plass, kan duejakta by på mange skuddsjanser. 60–100 skudd pr mann er ikke uvanlig på ei god eftasøkt. Sørg derfor for å ha med deg nok patroner. Duene er lettskutte, men holdene kan bli lange, så jeg foretrekker litt kraftige ladninger med hagl 7–8. Noen bruker leirdueammo, men det vil jeg sterkt fraråde (se test av haglpatroner i JEGER 5/2019). </p><p>Jeg bruker for det meste halvautomat og velger improved modified choke som snurper sammen haglesvermen og gir litt mer rekkevidde. Uansett bør du testskyte: Forsøk å finne en kombinasjon av choke og patron som gir et jevnt og fint skuddbilde opp til 30–35 meter. Selv har jeg god erfaring med Winchester Super Speed, Winchester Pigeon SS og B&amp;P Long Range.</p><p>Mye skyting gir mye tomgods. Dette samler en god jeger selvfølgelig opp og tar med seg hjem!</p><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Dagen er kommet!</h3><p>Jeg pleier å vente med jakta til bonden har slått åkeren. Normalt er jeg litt treig ifølge fruen i huset, men ikke når det gjelder jakt: Jeg passer på å være ute slik at kamuflasjen og lokkeduene er klare, og jeg rekker en kaffekopp før trekket begynner i 14-tiden på ettermiddagen.</p><p>Sett opp kamuflasjen før du setter opp lokkeduene. Da slipper du at duer lander mens du surrer med kamonettet. Sitt komfortabelt og rolig, og ikke kast på hodet hvis du ser en bevegelse. Hold hagla klar, men avslappet, slik at du ikke blir fristet til å sette den fra deg. Jegeren som strekker seg etter hagla har reddet livet til mange duer!</p><p>Ikke fyr løs så fort den første dua er på skuddhold. Vent til en due eller to har satt seg, eller idet de stiller før de lander. Da bruker de lengre tid på å oppnå full fart idet du kaster hagla til skulderen. Sørg for å ha patroner lett tilgjengelig slik at du kan lade raskt hvis det kommer flere duer etter at du har skutt tom hagla.</p><p>Og noe av det hyggeligste med duejakta, er at den er sosial, i motsetning til mye annen posteringsjakt: Jakt gjerne sammen med en kompis. Det gjør ikke noe om man prater, så lenge dere sitter rolig. Duene skyr bevegelser – ikke jaktprat!</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Mildt vilt</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejordet-faktaboks/8130512-1-nor-NO/duejordet-faktaboks-crop400.jpg" width="400" height="355"  style="border: 0px;" alt="Duejordet-faktaboks"  />            
    
    
    
</div>
<p>Noen er skeptiske til å spise duer, da de ser for seg byduer som hakker i søppel på Oslo S. Men riktig tilberedt er ringduer fra skog- og kulturbeite en delikatesse få andre fuglearter kan måle seg med. Jeg foretrekker faktisk ringdue fremfor skogsfugl og rype. Spesielt er de unge fuglene velsmakende med en mild viltsmak. Og har du sansen for lekre ryper, vil du uansett ikke mislike å sette tenna i en snerten due!</p>
<p>Jeg mørner ikke duene: Ofte er været varmt, og ved noen tilfeller har de nærmest surnet. Det skyldes trolig at kornet i kråsen gjærer og gir usmak. Ungfugl trenger uansett ikke å mørnes, men selv med eldre fugl kan jeg ikke kjenne nevneverdig forskjell på modnet og umodnet fugl.</p>
<p>De kan fryses hele i brødposer, men jeg anbefaler å gjøre unna grovarbeidet: Samme dag eller dagen etter jakta, skjærer jeg ut filetene. 4 og 4 fileter vakuumpakkes, slik at jeg har romslige porsjonspakker beregnet på middag til 2 personer.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Har du ikke allerede skaffet deg tilgang til et duejorde, er det nå på høy tid: Litt innsats sikrer deg spennende action med en delikatesse som bonuspremie.

Fra jordet til bordet

<p>Sikt deg inn på ringdua som byr på mange skuddsjanser, spennende og utfordrende jakt: Duejakt på sitt beste innebærer mange og kjappe skudd i en tidlig morgensol som stadig varmer sterkere, mens sommertrøtt mygg våkner til liv og bygdene rundt deg sakte hilser en ny dag. Og ikke minst kan det bety en overflygende strøm av duer som tilsynelatende aldri tar slutt – men det forutsetter at du gjør alt riktig!</p><p>Når duetrekket er på sitt mest intense en frisk augustmorgen, kan jeg garantere at du verken har tid eller tanke for annet. Har du klart å plassere deg selv og lokkeduene dine der områdets villduer inntar morgenens flyvende bufét, vil du kunne oppleve å skyte deg tom for patroner lenge før du hadde tenkt å avslutte morgenøkten.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejakt-2/8350714-1-nor-NO/duejakt-2-crop980.jpg" width="980" height="677"  style="border: 0px;" alt="Duejakt-2"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>De gode dagene</h3><p>Knapt er plastduene plassert i en halvsirkel på hvetestubben, før kanonaden begynner. Første flokk seiler inn fra venstre, og kaster seg på klaprende vinger idet du reiser deg og blottlegger ditt blide åsyn. Dobbeltbommen runger ertende over åkerlandskapet.</p><p>Ved neste innflyging er fremdeles nattetrøtt muskulatur på etterskudd, men andreskuddet plukker en flaksende etternøler. Og så er du endelig i siget: Lader og skyter. Lader og skyter. Alt med vekslende resultat: Lette, sakteflygende duer kan resultere i hårreisende hull i lufta, mens høye jagere kan overraske ved å pakke sammen fjærstasen i smellen. </p><p>Etter en hektisk time eller to er det behov for en heseblesende springmarsj til bilen for å hente mer ammunisjon! Og så er det på´n igjen: En og annen frydefull doublé gir deg fornyet og hardt tiltrengt selvtillit når patronforbruket per felt fugl tidvis ser ut til å bli urimelig stort.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejakt-3/8350718-1-nor-NO/duejakt-3-crop980.jpg" width="980" height="662"  style="border: 0px;" alt="Duejakt-3" title="Lokk riktig: Sørg for at lokkefuglene dine er godt synlige. Legg også nyskutte fugler med ryggsiden opp og utbrettede vinger, slik at det hvite vingespeilet synes for andre duer på vei inn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lokk riktig: Sørg for at lokkefuglene dine er godt synlige. Legg også nyskutte fugler med ryggsiden opp og utbrettede vinger, slik at det hvite vingespeilet synes for andre duer på vei inn.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Kulturlandskapets fugl</h3><p>Det er nemlig slik duejakta kan – og skal – være, hvis du planlegger godt nok. Selvfølgelig kan du tusle ut i skogen premieredagen, plassere deg på en vilkårlig stubbe og håpe på det beste. Men en slik mangel på forberedelser gir sjelden særlig gode resultater i form av store jaktopplevelser og minnerikt utbytte.</p><p>Fra å være en relativt sky og fåtallig fugl for noen titalls år tilbake, har ringdue-bestanden i dag vokst seg sterk. Det ser på ingen måte ut til å minke. I realiteten har trolig bestanden nå flatet ut på et høyt nivå, som tåler vesentlig hardere jakttrykk enn det som er tilfelle i dag.</p><p>Til og med de fleste ornitologer må innrømme at ringdua tåler stor avskyting. Men de er kritiske til at jakta starter allerede i august, da duene fremdeles kan ha unger i redet helt fram til i september. Vi kan unngå uheldige situasjoner ved å slippe forbi enslige duer med tydelig hvit ring på halsen: Det er ofte voksne fugler som kan være på vei til redet.</p><p>Selv om ringdua også hekker i skogsterreng, er den først og fremst tallrik i de store jordbruksområdene, hvor landskapet veksler mellom dyrket mark og områder med blandingsskog. Her kan den utover sommeren opptre i så stort antall at det medfører skade på åkrer der kornet har blitt lagt ned av regn. Gårdbrukere er derfor generelt interessert i å redusere både avlingsskader og duebestand, så det byr sjelden på store problemer å få tillatelse til å jakte due, så sant jaktterrenget er ledig.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejakt-4/8350722-1-nor-NO/duejakt-4-crop980.jpg" width="980" height="1458"  style="border: 0px;" alt="Duejakt-4" title="OFTE UTBYTTERIKT: All grunn til å være godt fornøyd med et titalls duer etter et par times intens jakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>OFTE UTBYTTERIKT: All grunn til å være godt fornøyd med et titalls duer etter et par times intens jakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Følg duene</h3><p>Den artigste og kanskje mest effektive jaktmetoden, er fluktskyting i duenes trekkruter. Dette gjelder særlig der fuglene har bestemt seg for dagens rasteplass. Det er her du avgjør hvor vellykket dagens jakt skal bli:</p><p>Gårsdagens nyslåtte hveteåker behøver nødvendigvis ikke være dagens favorittspisested. Det er derfor vel anvendt tid å flytte både lokkeduer og kamuflasjenett dersom du oppdager at duene ikke er enige med deg i hvor de vil spise!</p><p>Ringdua er en svært sosial fugl som foretrekker å beite sammen med sine artsfrender. Derfor er også bruk av lokkefugler (min. 12–15 stk.) et effektivt hjelpemiddel for å få duene inn på skuddhold. Men uansett hvor mange og troverdige plastlokkeduer du bruker, klarer du ikke å få fuglene til å skifte beiteområde!</p><blockquote><p>«Gårsdagens nyslåtte hveteåker behøver ikke være dagens favorittspisested. Det er vel anvendt tid å flytte både lokkeduer og kamuflasjenett dersom du oppdager at duene ikke er enige med deg i hvor de vil spise. For uansett hvor mange og troverdige plastlokkeduer du bruker, klarer du ikke å få fuglene til å skifte beiteområde!»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejakt-5/8350726-1-nor-NO/duejakt-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Duejakt-5" title="PERFEKT SIDESKUDD: Fuglen skal lande, men hvem har tid til å vente på det? Dra haglløpet igjennom, hold svingen og trekk av på instinkt!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PERFEKT SIDESKUDD: Fuglen skal lande, men hvem har tid til å vente på det? Dra haglløpet igjennom, hold svingen og trekk av på instinkt!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Vanskelig avstandsbedømming</h3><p>Villduene anses vanligvis for å være relativt lettskutte. De tåler som regel ikke mange haglene før de deiser i bakken. Til gjengjeld kan det være svært vanskelig å bedømme både avstand og hastighet når fuglene flyr mot en blå-blå himmel, uten andre referansepunkter enn solens blendende stråler.</p><p>Dette vil du selv oppdage ganske raskt ved at det fyker fjær av påskutte duer som tilsynelatende fortsetter like uforstyrret av haglskura. Da er det grunn til å korte ned på holdet, og vente til duene er enda nærmere før fingeren krøker seg rundt avtrekkeren.</p><p>Særlig viktig er det å korte ned på skuddholdet hvis du bruker lette ladninger med små hagl. Noen bruker leirdue-ammunisjon, men husk at disse har langt dårligere anslagsenergi på 30 meter enn en fulladet jaktpatron. Hvis du i tillegg blingser noen meter i negativ retning, er det svært tvilsomt at små hagl med mindre diameter enn 2,5 mm har noen gjennomslagskraft i det hele tatt. På 25 meters hold spiller det liten rolle hvilke ladninger eller haglstørrelser du bruker: Alle gir god dekning og tilstrekkelig slagkraft til å felle fuglene ved normale treff.</p><p>For øvrig tilsier all erfaring med fluktskyting at over 90 prosent av bommene ligger bak målet. Når de raskeste duene kommer sveipende i sterk medvind, havner haglskura lett bak hvis du ikke fullfører svingen, og kanskje legger på litt ekstra foranhold når holder nærmer seg 30 meter. Derfor er det grunn til å fastslå at en besluttsom sving i geværet er alfa og omega ved duejakt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejakt-6/8350730-1-nor-NO/duejakt-6-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Duejakt-6" title="HAGLEVALG: Særlig hvis du sitter og skyter, er det lettere å lade en halvautomat. I tillegg gir denne våpentypen noe lavere rekyl." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HAGLEVALG: Særlig hvis du sitter og skyter, er det lettere å lade en halvautomat. I tillegg gir denne våpentypen noe lavere rekyl.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Dette visste du ikke</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Duefuglene omfatter i alt ca. 300 arter over hele verden. Ringdueslekten Columba er den største med 51 arter.</li>
<li>Vanlig lengde på ringdua er 41 cm, og den veier mellom 450 og 520 gram.</li>
<li>Den legger to egg i hvert kull, som  normalt ruges av begge kjønn.</li>
<li>Dua har ofte to kull i løpet av sommeren. Det første er i april-mai, det andre normalt i juni-juli, men kan av og til legges så sent som i august.</li>
<li>Ungene oppholder seg i redet i 3-4 uker.</li>
<li>50-70 prosent dør det første leveåret.</li>
<li>Eldste due som ble gjenfunnet etter ringmerking, var 16 år og fire måneder.</li>
<li>En del duer overvintrer i Jærområdet, men ellers trekker de fleste til Frankrike og Den iberiske halvøya (Spania/ Portugal).</li>
<li>Skogdua mangler ringduas karakteristiske hvite flekker på vinger og hals.</li>
<li>Bestanden av skogdue er gått sterkt tilbake og den er nå fredet.</li>
</ul></div>
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Sans for detaljer</h3><p>Den fremgangsrike duejegeren må vite hva som skal til for å plassere seg riktig. Vær observant og legg opp jakta etter duenes trekkmønster under forskjellige forhold. Den beste tiden for duetrekk er etter min erfaring de to hektiske timene fra klokken seks til åtte om morgenen, og en noe mer utstrukket periode fra 14-tiden på ettermiddagen.</p><p>På høye, klare dager med frisk vind, er gjerne duene mer på vingene enn når skydekket ligger lavt og trykkende. Etter flere regnværsdager i strekk, er gjerne aktiviteten i luftrommet ekstra stor når det endelig klarner opp. </p><p>Sitt om mulig på en stolsekk og skyt: Da reduserer du både dine egne bevegelser og duenes muligheter for å avsløre deg før det er for sent. Bruk gjerne åpen trangboring slik at du oppnår størst mulig dekningsområde på haglsvermen, men husk samtidig at skuddholdet da må reduseres. </p><p>Likevel vil du oppleve at duer blir skadeskutt. De skal selvfølgelig avlives raskest mulig. Da er det svært praktisk å ha en pålitelig apportør til å finne skadeskutte fugler, for de er utrolig raske til å stikke seg vekk når de løper på bena. Hvis du da ikke har hund, er det nødvendig med en rask spurt for å redde søndagssteika!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejakt-7/8350734-1-nor-NO/duejakt-7-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Duejakt-7" title="FLUER OG DUER: Nyskutte fugler har godt av å henge noen dager, men man bør da bruke fluenett for å unngå invasjon av utrivelig fluemark." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLUER OG DUER: Nyskutte fugler har godt av å henge noen dager, men man bør da bruke fluenett for å unngå invasjon av utrivelig fluemark.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Enkel due på 1-2-3</h3>
<div class="factbox">
<p>Hvis jaktlykken har vært ekstra god, får du fort god tilgang på duekjøtt. Det er lite mat på bein og vinger, så middagen sitter hovedsakelig på bryststykkene. Slik går du fram for å få en langt sunnere fuglemiddag enn det Priors høner kan by deg på:</p>
<p>1) Legg dua på ryggen og finn fram en relativt tynn og skarp kniv.</p>
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejakt-fakta-1/8350738-1-nor-NO/duejakt-fakta-1-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Duejakt-fakta-1"  />            
    
    
    
</div>
<p>2) Løft skinnet ved mellomgolvet, snitt et hull og dra det til sides langs brystkammen opp til halsen/ ut til vingene.</p>
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejakt-fakta-2/8350742-1-nor-NO/duejakt-fakta-2-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Duejakt-fakta-2"  />            
    
    
    
</div>
<p>3) Lag et snitt på hver side av brystbeinet og jobb deg forsiktig ut til hver side langs ribbeinene med kniven. Et voilá – middagen er klar for stekepanna.</p>
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/duejakt-fakta-3/8350746-1-nor-NO/duejakt-fakta-3-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Duejakt-fakta-3"  />            
    
    
    
</div>
</div>
</div>

Når duejakta starter 21. august, er det anslagsvis 1.500.000 ringduer i Norge. Tygg litt på det tallet: Det betyr mange skuddsjanser på en superrask flyger! Likevel er interessen liten – og tilgangen følgelig god

Duejakt

Guide til duejakt

Fra jordet til bordet

Billig, morsom – og under-vurdert

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt