<p>Enhver jaktform har sine fordeler og tilhengere. Likevel er nok lokkjakt noe av det heftigste du kan gi deg i kast med – særlig når skogens konge kommer på dronningjakt. Å lokke elg er ingen heksekunst, men grunntreningen bør gjøres før du setter deg på post. Det finnes app’er med lokkelyder som du kan herme etter eller bruke. Flere av disse fungerer bra, men telefonhøyttaleren bærer ikke lyden langt nok. En liten blåtann-høyttaler fungerer enkelt og greit.</p><p>Imidlertid er det langt mer tilfredsstillende å lokke elgen med din egen stemme. JEGER gir deg knepene – og et velment råd først: Har du naboer med god hørsel og skitten fantasi? Lukk vinduet før du setter i gang. <em>Hør og lær selve lokkingen videre ned i saken!</em></p><p>Tidlig på sommeren når kua har jaget fjorårskalvene, er en fin treningsgperiode. Uerfarne ettåringer er fine samtalepartnere for en vordende lokkjeger. Men det funker med trening utover høsten også.</p><a name='eztoc_1_1_1' id='eztoc_1_1_1'></a><h3>Morgenstund har gull i munn</h3><p>I høybrunsten kan man med hell lokke hele dagen, men det er nok lettest å oppnå resultater morgen og kveld. Av og til kan oksen komme som et lokomotiv og du kan få den inn på svært kort hold. Etter et par vel nervepirrende opplevelser med olm elg omtrent på skotuppa i mørket, lokker jeg derfor kun når det er skytelys.</p><div class="object-center">



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_jos5249photo_jo_stenersen/8359904-1-nor-NO/_jos5249photo_jo_stenersen-crop660.jpg" width="660" height="466"  style="border: 0px;" alt="Ung elg elgkvige" title="Unge dyr som nettopp er blitt jaga vekk av mora, er ofte lettere å lokke." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Unge dyr som nettopp er blitt jaga vekk av mora, er ofte lettere å lokke.</div>            
    
    
    




</div><p>Det er de kalde, vindstille dagene som egner seg best. Da bærer lyden langt og øker sjansen for at en romantisk elg hører dine erotiske utbrudd. Merk at lyden bærer lengre hvis du kommer deg opp i høyden.</p><p>Husk også vindretningen. En forsiktig elg prøver helst å komme opp i vinden av deg for å ha best mulig kontroll, om enn ikke fullt så paranoid som en råbukk. Og enkelte brunstige okser driter i vindretning når ei sexy ku stønner fristende borti lia.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/elgjakt' target='_blank'>Les flere fine saker om jakt på skogens konge</a></em></p><a name='eztoc_2_1_1' id='eztoc_2_1_1'></a><h3>Vær stille!</h3><p>Når du har kommet på post, sitt rolig i 10-15 minutter før du begynner å lokke. Fra nå av skal dine eneste lyder være lokkelyder. Om tiden blir lang, styr for all del unna fristelsen til å slå av en prat på radioen med naboposten eller til å lytte på nabojaktlagets kanal. De fleste elger med vett og boger i behold er nemlig medlem av FEFFMUMBAJ («Forente elgers forening for mer uvettig meningsløs bruk av jaktradio»).</p><p>Unyttig bruk av jaktradio redder livet til mange elger hvert år. Selv om du bruker øretelefoner når du lytter, så lager du lyd når du snakker.  Dette enkle faktum ser det ut til – eller rettere sagt, høres det ut til – at overraskende mange jegere glemmer. Det er stor forskjell på vanlig snakk og hvisking, men likevel: Hold mest mulig kjeft!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Lyden av elg</h3>
<div class="factbox">
<p>Elgen har et utall lyder. Behersker du de tre viktigste – kontaktlåt, okselåt og brunstig ku – er du likevel godt skodd. De to første er forholdsvis enkle, mens den siste krever litt mer øvelse.</p>
<p>Det er viktig å beherske den nasale lyden som er felles for de ulike lokkeropene. Det er forskjellige tilnærmingsmetoder, men jeg synes denne teknikken gir et greit resultat med nese- og munnhulen som klangrom for lyden:</p>
<p>1. Hold hendene foran munnen som en trakt og klem igjen neseborene med hver sin pekefinger.</p>
<p>2. Si oah-oah-oah på støtende utpust med tungen plassert mot fortennene i underkjeven.</p>
<p>3. Pass på at lyden får gå opp i nesehulen, som om du snakker gjennom nesen.</p>
<p>4. Trekk deretter tungen litt bakover i munnen slik at den danner en bue opp mot ganen.</p>
<p>5. Si de samme lydene på nytt. Du skal nå få en lyd som høres mer som oøh-oøh-oøh, i og med at lyden skal bli mer nasal enn lydene du lagde først.</p>
<p>6. Varier hvor mye du åpner munnen, former tungen og justerer toneleie. Legg merke til hvordan lyden forandrer seg når den får større rom, samt en lysere versus en mørkere tone.</p>
</div>
</div><a name='eztoc_3_1_1' id='eztoc_3_1_1'></a><h3>Kontaktlåt</h3><p>Se faktaboksen over for hvordan grunnlyden lages. Her er en rask innføring i bruken av lyder:</p><p>Kontaktlåten er den mest anvendelige, og fungerer året rundt. Det er en lyd som brukes både av okse og ku. Legger du den opp i toneleie med litt sutrete preg, lyder du som en kalv og kan lokke ku. Kontaktlåt er fin for å lokke inn ungdyr på forsommeren, og således en fin låt å starte med.</p><p>Ta utgangspunkt i basislyden. Lyden skal nå bli en veldig nasal «øah – øah – øah». Ø-lyden skal være en mellomting mellom o og ø. Trykket skal ligge på øa, men med veldig kort vekt på a’en. Legg heller ikke for mye trykk på h-lyden, for da er vi fort over på oksebrunst. Avslutningen skal være dempet. Lyden gjentas 3-5 ganger med et par sekunders mellomrom. Vend hodet i forskjellige retninger mens du lokker.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64474076' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><a name='eztoc_4_1_1' id='eztoc_4_1_1'></a><h3>Okselåt</h3><p>Når oksen lokker etter kua eller er på sporet etter ei ku, kommer den med en særegen lyd. Den ligger dypere enn kontaktlåten i toneleie og lyder «oah – oah – oah». Låten er gjerne ganske kort og litt stakkato, med preg av at den stønnes frem.</p><p>Merk en ting: Jo dypere låt, jo større okse. Legg derfor ikke låten for dypt. Da kan du skremme små og mellomstore okser. Det blir fort tilfelle hvis du barsker deg med overdreven mandig og mørk stemmebruk.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64474212' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><a name='eztoc_5_1_1' id='eztoc_5_1_1'></a><h3>Brunstig ku</h3><p>Kuas brunstlåt er den låten de fleste sliter med. Den er langtrukket med varighet på 3-4 sekunder med et slags skjelvende midtparti. Hele låten ligger gjerne litt høyere i toneleie enn kontaktlåten.</p><p>For å lage kulåten, lager du enkelt sagt kontaktlåten, men legger den litt opp og lar den dø ut etter skjelvingen, i stedet for å avslutte med det «stønnet» som kontaktlåten slutter med. Brunstlåten fra kua kan gjerne kombineres med kontaktlåter. Man starter med et par kontaktlåter, for deretter å gjøre selve brunstropet, og så avslutte med en ny kontaktlåt eller to.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64474247' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><a name='eztoc_6_1_1' id='eztoc_6_1_1'></a><h3>Bruk hjelpemidler</h3><p>Hvis det er en ting som får brunstige elgokser til å tenne på alle takkene, så er det en inntrenger på det lokale sjekkemarkedet. Det kan en utspekulert jeger benytte seg av.</p><p>Rens og tørk bogfjøla fra et ungdyr eller et reinsdyr. Når du feier dette mot busker og trær, vil oksen tro at en liten jypling markerer i hans kongerike. Har du ikke en slik fjøl for hånden, kan en liten stokk gjøre samme nytte. Fei skikkelig i vei: Husk at du skal etterlikne en elg som raserer et lite tre, ikke en harepus som rufser vennlig i bjørka. Men ikke hold på for lenge: 10–15 sekunder er nok.</p><p>Jeg har ofte med meg en flaske med vann. Vann kan dog brukes til mer enn å slukke tørsten. Når en gjenstridig okse er innen hørehold men ikke vil vise seg, heller jeg litt vann på en stein eller en trestamme for å lage mest mulig sildrelyd. Denne tisselyden akkompagnerer jeg gjerne med lokkeropet til ei brunstig kolle. Det er ofte utløsende for å få en skeptisk okse til å glemme all forsiktighet.</p><blockquote><p>«Konkurrent var jeg ikke, men nervøs ble jeg desto mer da et halvt tonn hormonell sjalusi dundret ut ti meter unna. Jeg måtte hive kamera og stupe under nærmeste gran. Oksen hoppet nesten over meg og brølte, før han stoppet og slo med klauvene i bakken.»</p></blockquote><div class="object-center">



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_jos9316by_jo_stenersen/8359912-1-nor-NO/_jos9316by_jo_stenersen-crop660.jpg" width="660" height="917"  style="border: 0px;" alt="jeger gevir gevirklapring" title="Gevirklapring: Lyden av en okse som feier geviret er noe andre okser ikke tåler å høre. Bogfjøl fra rådyr eller rein er best. Har du ikke det, fungerer også en kraftig tørrkvist." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gevirklapring: Lyden av en okse som feier geviret er noe andre okser ikke tåler å høre. Bogfjøl fra rådyr eller rein er best. Har du ikke det, fungerer også en kraftig tørrkvist.</div>            
    
    
    




</div><a name='eztoc_7_1_1' id='eztoc_7_1_1'></a><h3>Stønn til oksen</h3><p>Jeg skal røpe en lurelyd utenfor det vanlige elgrepertoaret. Med stort hell har jeg flere ganger hermet en lyd som små okser gir fra seg når de går sammen med kua, hvis de vet det er en større okse i nærheten.</p><p>1. Hold leppene lukket og nesen tettet.</p><p>2. Åpne munnhulen for å gi så stort resonanskammer som mulig.</p><p>3. Bruk pusten på samme måte som om du hoster.</p><p>4. Lag en kort og støtvis «mphh»-lyd med lukket munn, og forsøk å la lyden gå ned i magen.</p><p>Denne lyden skal ikke være høy. Den skal brukes når en okse nærmer seg, hvis du først har brukt lokkeropet til kolla.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64474300' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><a name='eztoc_8_1_1' id='eztoc_8_1_1'></a><h3>Heftig respons</h3><p>Om det funker? Første gang holdt jeg på å bli tråkket ned av en stor okse. Jeg hadde sneket en hel ettermiddag med kamera etter en okse som gikk i følge med ei ku og kalv. Han svarte på lokk, men ville ikke forlate kua. I ei tette kom jeg plutselig til å tenke på denne lyden som jeg hadde hørt en ungokse gi fra seg en ukes tid tidligere, like før storoksen kom og rappa kjæresten.</p><p>Jeg laget et par mpph-lyder. Momentant startet oksen i tetta og kom i fullt firsprang mot det han trodde var en liten nervøs konkurrent. Konkurrent var jeg ikke, men nervøs ble jeg desto mer da et halvt tonn hormonell sjalusi dundret ut fra granene ti meter unna. Jeg måtte hive kamera og stupe under nærmeste gran. Oksen hoppet nesten over meg og brølte arg, før han stoppet og slo med klauvene i bakken.</p><p>Flere ganger senere har jeg fått okser til å komme stormende på denne lyden. Den bør derfor brukes med varsomhet hvis det er uoversiktlig og du er svært nær.</p><div class="object-center">



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_jos0646photo_jo_stenersen/8359916-1-nor-NO/_jos0646photo_jo_stenersen-crop660.jpg" width="660" height="996"  style="border: 0px;" alt="Sint elgku" title="Muggen ku: Enkelte ganger kan lokkingen fungere litt for bra. Denne unge kua som ble lokket inn i april ble ikke blid av å oppdage en skjeggete fotograf i stedet for en annen elg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Muggen ku: Enkelte ganger kan lokkingen fungere litt for bra. Denne unge kua som ble lokket inn i april ble ikke blid av å oppdage en skjeggete fotograf i stedet for en annen elg.</div>            
    
    
    




</div><a name='eztoc_9_1_1' id='eztoc_9_1_1'></a><h3>Tale er sølv, men taushet er gull</h3><p>Men når du har lært deg elgspråket, ikke snakk høl i huet på elgen. I likhet med oss mennesker, liker ikke elgen skravlebøtter. Den forstår at det er juks og fanteri på gang når noen skravler i ett sett. Det er bedre å lokke litt for lite, enn litt for mye.</p><p>På post lokker jeg en gang hvert 10. minutt, men øker litt hvis jeg får svar. Ikke overdriv isåfall, men kom med en kontaktlåt nå og da.</p><p>Fordelen med lokking er at elgen gjerne kommer rolig og ofte står i ro. Du har kontroll over situasjonen og er forberedt. Du får gjerne god tid til å plassere skuddet der du skal. Gjør du alt riktig, vil forhåpentligvis storoksen vise seg på skuddhold – og du kan kalle deg selv lokkjeger før elghøsten er omme!</p><div class="object-center">



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_jst1083photo_jo_stenersen/8359920-1-nor-NO/_jst1083photo_jo_stenersen-crop660.jpg" width="660" height="454"  style="border: 0px;" alt="Jeger lokker elg" title="Lyden bærer lengre med en neverlokk eller tilsvarende trakt, men det blir mer å bære på." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lyden bærer lengre med en neverlokk eller tilsvarende trakt, men det blir mer å bære på.</div>            
    
    
    




</div><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<a name='eztoc_9_1_1' id='eztoc_9_1_1'></a><h3>En lokk å trakte etter</h3>
<p>For å få lokkelyden til å bære lengst mulig, er det mange som bruker en trakt av never eller spesielle lokketrakter.</p>
<p>En trakt er enkel å lage selv: Du trenger en bit bjørkenever som rulles sammen til et 30-50 cm lang rør med kremmerhusform. For å holde røret sammen, kan det teipes. Det er likevel penere hvis du surrer med en lærreim der første og siste surring stikkes inn i et hull, før du knytter på innsiden av røret. Fest ei snor i hver ende og heng lokken lett tilgjengelig over skulderen slik at du har frie hender.</p>
<p>Lokketraktene fungerer utvilsomt godt og gir bedre rekkevidde. Men siden jeg ofte kombinerer lokkjakt med smyging, vil jeg ha minst mulig slengende rundt kroppen. Jeg bruker som regel derfor bare hendene på jakt.</p>
</div>
</div>

Elgens brunstperiode er i full gang i slutten av september og begynnelsen av oktober. Da kan du lokke elgen på kloss hold ved å prøve deg på elglokking. Hør og lær lokking av elg her!

Slik lokker du elg

I en avsides dal mellom Gudbrandsdalen og Jotunheimen møtes elglaget 25. september for å jakte på elg. Med godt terreng for elgjakt og ivrige jegere i alle aldere er det ikke et spørsmål om hvorvidt elgen ramler. Det er kun et spørsmål om tid.

Elgjakt i Murudalen

Vi er på jakt etter elg i Brannfjell i Sør-Varanger. På vei over åsryggen får jeg en følelse av å bli iakttatt. Plutselig stirrer jeg rett inn i øynene til ei elgku. Jeg stivner og tør bare bevege øynene. Er det en kalv der?

Action på elgjakt i Sør-Varanger

<p>Et jegerintervju passer selvfølgelig best ved bålet, så jeg tar med Marie Bakka og datteren Marte Bakka Haugen opp på heia sammen med tyrived, pølser og kaffe. Snart brenner tyribålet med kraftige flammer som stiger til værs med feit, svart røyk på toppen.</p><p>– Jeg blir aldri lei av bål ute i skog og mark, kommer det fra Marie der hun sitter lent opp mot en furulegg med kaffekoppen i handa.</p><p>– Jeg begynte å jakte for tjue år siden. Hovedgrunnen var at jeg likte meg godt ute i naturen, samt at jeg den gang hadde en mann som var ivrig jeger. I stedet for å sitte hjemme alene store deler av høsten, tenkte jeg at det var bedre å bli med. Det har gitt meg veldig mye. Jeg liker godt å jakte på elg, hjort og rådyr og har lenge hatt lyst til å prøve meg på utenlandsjakt. Men på grunn av jobben har det vært vanskelig å jakte så mye som ønskelig. Derfor har jeg prioritert elgjakten høyest, sier Marie.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-2/8167842-1-nor-NO/damer-pa-jakt-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-2"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Tidlig krøkt</h3><p>– Når begynte du med jakt, Marte, og hvorfor akkurat denne hobbyen? </p><p>– Siden både far og mor er jegere, har jeg vel så å si fått jakt inn med morsmelken. Allerede som ettåring satt jeg i bæremeis mens pappa jaktet med elghund. Det var alltid stas å bli med på jakt! Da er det kanskje ikke den største bomben at elgjakt med hund har blitt min store lidenskap, humrer Marte. </p><p>Den glødende interessen for alt som har med jakt å gjøre, har bidratt til at hun i dag har en grå elghund som er jaktchampion som bandhund. </p><p>– Jeg er allerede i gang med å trene opp datteren som løshund, og synes dette er helt topp også utenom jaktsesongen. Hundesamarbeidet og det å komme inn på losen, er vel så viktig som selve jaktskuddet. Men jeg liker også andre jaktformer, blant annet reinsdyrjakt, rådyrjakt og fuglejakt. </p><p>Marte har de beste jaktopplevelsene når hun stiller innpå elg som står i los:</p><p>– Det er fantastisk spennende! Du får betalt for mye av treningen på forhånd. Ellers er det mange fine naturopplevelser og møter med folk jeg omtrent kun ser under jakta. Å jakte sammen med mor er veldig stort, men det er de gode kveldstundene sammen på hytta og ved bålet som er det beste, sier Marte.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-3/8167846-1-nor-NO/damer-pa-jakt-3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-3" title="Rifletesting: Marie har bistått JEGER på testing av våpen tidligere. Her tester hun Blaser Intuition for kvinner." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rifletesting: Marie har bistått JEGER på testing av våpen tidligere. Her tester hun Blaser Intuition for kvinner.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Utdanning</h3><p>Marte fikk såpass mye jakt i morsmelka at det ble utdanning innenfor jegerfaget:</p><p>– Jeg har en bachelorgrad i utmarksforvaltning ved Evenstad. Jeg avsluttet med en bacheloroppgave om kjøttkvaliteten på elg skutt ved drivjakt kontra elg skutt for løshund. Konklusjonen viste ingen forskjell i pH-verdi. Men ved skadeskyting ble verdiene høyere. Med andre ord er human avliving med gode skudd viktig også for kjøttkvaliteten, forteller Marte, som fikk besteprisen på kr. 25.000 for oppgaven.</p><p>– Og som den ivrige jegeren jeg er, skal prisen brukes til en jaktreise, ler Marte.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-4/8167850-1-nor-NO/damer-pa-jakt-4-crop980.jpg" width="980" height="1471"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-4" title="Ikke bare rifle: Marte trener mye skyting, og er en dyktig leirdueknuser med hagla." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ikke bare rifle: Marte trener mye skyting, og er en dyktig leirdueknuser med hagla.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Naturlig ro</h3><p>Mens tyribålet brenner intenst, forteller de engasjert og glødende om hvor godt det er å komme på jakt. </p><p>– Ikke minst å komme ut i den flotte naturen! Jeg liker å kjenne på stillheten og få alle de fine opplevelsene. Det blir mye støy i et klasserom fullt av elever, skal jeg si deg, så da er stillheten i naturen noe jeg setter ekstra stor pris på, sier Marie som er lærer.</p><p>Hadde det ikke vært for alle de fine naturopplevelsene og interessen for naturen, hadde hun trolig sluttet med jakt for lenge siden. Selv om hun vanligvis er litt rastløs av seg og liker godt å gå, kan hun uten problemer sitte flere timer på elgpost. Det gir henne en spesiell ro å sitte ute i naturen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-5/8167854-1-nor-NO/damer-pa-jakt-5-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-5" title="Samjakt: Godt å ha en sterk mor når rådyrbukken skal fraktes hjem." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Samjakt: Godt å ha en sterk mor når rådyrbukken skal fraktes hjem.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Viktig med riktig dyr</h3><p>På de tjue årene Marie har jaktet, har hun bare skutt tre elger egenhendig, men det spiller liten rolle: </p><p>– Det er ikke selve fellingen som er det viktigste for meg. Ikke misforstå; jeg vil selvfølgelig gjerne skyte elg, men ikke for enhver pris. Mange jegere skyter så fort de ser en elg, uansett fellingskvote, men det blir jo helt feil! Her er både jeg og Marte forsiktige, og har sluppet forbi mange dyr som vi helst ikke skal skyte. For å være en god jeger, er det viktigere og riktigere å kunne holde igjen skudd, påpeker hun.</p><p>Hun utdyper forklaringen med en episode som inntraff en gang de kun hadde ungdyr igjen på kvoten:</p><p>– Et hunndyr kom luntende forbi posten min. Jeg nøyde meg bare med synet av dette flotte dyret, da det kan være vanskelig å se forskjell på ku og kvige. Litt senere hørte jeg på radioen at andre også vurderte det som voksen ku. En av jegerne kommenterte etterpå: «Godt det var du som satt der, Marie, ellers hadde nok kua blitt skutt!» </p><p>– Den største jaktopplevelsen tror jeg kanskje var i fjor høst, da jeg fikk se åtte elger i ett og samme drev. To ganger hadde jeg gode skuddsjanser, men typisk nok hadde vi ingen av disse dyrene igjen på kvoten. En annen dag i fjor høst løp fire elger over en lang myr, men jeg var ikke i stand til å se om det var ku, kvige eller piggokse. Det var jævlig irriterende! Kanskje jeg må investere i et bedre kikkertsikte? sukker Marie.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-6/8167858-1-nor-NO/damer-pa-jakt-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-6" title="Bukken falt: Marte liker mye forskjellig jakt. Premien hun fikk for bacheloroppgaven skal derfor brukes på en jaktreise." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bukken falt: Marte liker mye forskjellig jakt. Premien hun fikk for bacheloroppgaven skal derfor brukes på en jaktreise.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Viktigere enn fancy utstyr</h3><p>For både Marie og Marte er mer interessert i jakten enn i fancy og flott utstyr. Marte jakter med en Tikka T3 i 30-06 og et rimelig kikkertsikte. Marie har en Browning A-Bolt i 30-06, også med et rimelig kikkertsikte. Begge mener det er viktig med en rifle som går godt.</p><p>– At rifla passer, ikke er altfor tung og er lett å repetere med, er viktig for oss kvinner. Vi er jo tross alt gjennomsnittlig litt svakere enn dere menn, sier Marie. – Bra optikk er også veldig viktig, skyter Marte engasjert inn. </p><p>Når det gjelder jaktklær, er begge mest opptatt av passform, bevegelighet og lydløshet.</p><p>– At jaktklær skal ha rosa eller lilla farger for å passe oss kvinner, er ikke noe for meg. Jaktklær skal være behagelige å gå med, det er det viktigste, sier Marie.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-7/8167862-1-nor-NO/damer-pa-jakt-7-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-7" title="Allsidig: Store trofé er ikke viktigst. Her har Marte hatt en kjempeopplevelse på reinsdyrjakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Allsidig: Store trofé er ikke viktigst. Her har Marte hatt en kjempeopplevelse på reinsdyrjakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Blandet jaktlag</h3><p>Jeg legger på litt mer tyrived og flammene blusser raskt opp igjen av den feite veden. Svart tjære renner langs vedskiene, og vi blir sittende tause og studere flammenes lek en stund før praten går videre. </p><p>– Dersom dere kunne velge, ville dere da helst jakte på et lag bestående kun av kvinner?</p><p>– Nei, kommer det raskt og bestemt fra Marte. – Jeg kunne ikke tenke meg det, ei heller et lag ellers kun bestående av menn. At et jaktlag har en blanding av menn og kvinner, synes jeg er veldig positivt. </p><p>– Helt enig, kommer det fra Marie. – Jeg tror også at det er bra med blandingen; at kvinner har noe positivt å tilføre menn, og motsatt. Jeg tror også vi kvinner er nøye med det meste, og ofte er dyktige skyttere, supplerer hun.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-8/8167866-1-nor-NO/damer-pa-jakt-8-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-8" title="Naturtid: Marie trives kjempegodt med jakt og friluftsliv. Men tiden gjør at det er elgjakt som får høyest prioritet" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Naturtid: Marie trives kjempegodt med jakt og friluftsliv. Men tiden gjør at det er elgjakt som får høyest prioritet</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Bremse jaktmotstanden</h3><p>– Begrepet «kvinnelig jeger» synes jeg ellers veldig lite om, kommer det bestemt fra Marte. Marie nikker bekreftende mens datteren fortsetter: – Enten er du jeger, eller så er du det ikke. Om du er kvinne eller mann, har vel lite med saken å gjøre? Det viktigste er at du gjør en god jobb som jeger og har god jegermoral! sier hun, og fortsetter:</p><p>– Når det gjelder å bremse den gryende jaktmotstanden, mener jeg at vi jegere må ha mer fokus på å ta vare på naturen fremfor å tenke trofejakt og ren avskyting. Som jegere har vi en viktig rolle i dagens samfunn, som distanserer seg mer og mer fra naturen. Vi er de første til å se når bestander endres som følge av menneskelig påvirkning. DET bør være verdsatt i et grønt samfunn. Jegerens rolle med å ta vare på naturen, bør også gjenspeiles på sosiale medier: Foto av levende vilt er for eksempel mye mer spennende enn trofebilder av døde dyr, synes Marte.</p><p>Klar tale og kloke ord fra en ung jeger!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-9/8167870-1-nor-NO/damer-pa-jakt-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-9" title="Hundearbeid: Marte elsker å trene og jakte med elghund." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hundearbeid: Marte elsker å trene og jakte med elghund.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Vil gjerne slippe til</h3><p>Marte opplever noen ganger at meninger og forslag fra damene ikke blir tatt helt på alvor og kommer i siste rekke under jakta. </p><p>– Når noe skal gjøres, vil vi gjerne bidra. Isteden føler jeg at vi blir gående nesten i veien fordi vi ikke slipper til. Når du har vært med på jakt fra ettårsalderen, vært nysgjerrig, tatt til deg lærdom og høstet erfaring, så blir du vel etter hvert en god jeger? Om du er mann eller kvinne, har da ingenting å si! </p><p>Også på skytebanen tror tydeligvis noen menn at kvinner er mindre dyktige. Marie har fått erfare det, noe som irriterer henne.</p><p>– En gang under storviltprøven var jeg litt misfornøyd med en femskudds-samling på reinsdyrfiguren. Da fikk jeg beskjed fra standplassleder at det ikke var nødvendig med god samling, siden jeg bare skulle skyte på elg! Hadde han visst hvor godt jeg egentlig kan skyte, så hadde han trolig holdt kjeft. Dessuten er god presisjon aldri feil, fnyser Marie.</p><p>Også undertegnede kan bekrefte skyteferdighetene til både Marie og Marte: Under rifletestingen skyter begge femskuddsamlinger på rundt et par tommer sittende på 100 m.</p><p>– God, variert og mye skytetrening er veldig viktig, selv om vi som de fleste andre ikke får trent så mye som vi gjerne skulle gjort. Å skyte på dyr i bevegelse, er noe jeg aldri gjør. Jeg vil være 100 prosent sikker før jeg klemmer inn avtrekkeren. Ellers lar jeg heller dyret gå videre, sier Marie.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-10-2/8167878-1-nor-NO/damer-pa-jakt-10-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-10" title="Mor og datter: Kvalitetstid på hytta etter jakt er viktig. Men det prates gjerne om jakt, da også." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mor og datter: Kvalitetstid på hytta etter jakt er viktig. Men det prates gjerne om jakt, da også.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>En god slutt</h3><p>– Hva har dere å si til andre kvinner som er nysgjerrige og har lyst til å bli jegere?</p><p>– Er du litt nysgjerrig og har lyst til å prøve jakt, så mener jeg det bare er å trå til og ta jegerprøven som en start. Jakt er en trivelig hobby med mye sosialt og mange flotte naturopplevelser. Men du bør nok like friluftsliv og har opplevd flotte stunder ute i naturen fra før. Er du i bunn og grunn en sofagris eller liker best å sitte på kafé og drømme om neste fjelltur, tror jeg det er bortkastet å investere i dyrt jaktutstyr. For jakt kan fort bli en ressurs- og tidskrevende hobby hvis du skal bli dyktig, understreker Marie.</p><p>Marie og Martes innstilling er noe alle jegere bør ha, kvinner som for menn. Jakt handler ikke om dreping, men om et godt liv, viltforvaltning og naturopplevelser – slik Marie fikk oppleve på siste jaktdag i fjor høst:</p><p>– Det var et helvetes vær den dagen, og jeg håpet egentlig at det ikke ble jakt. Men hundefører var av en annen mening, siden det var siste dag. Vi fikk los på en stor okse som typisk nok var utenfor kvoten. Men plutselig dukket det opp ku og kalv på ei myr nedenfor meg. Alt gikk så fort, men rifla kom opp, og jeg fikk skutt kalven med et perfekt skudd. Dermed fikk jakthøsten en god avslutning, ler Marie.</p>

Jeg mener alle jaktlag bør ha minst to kvinner på laget: Damer er gode skyttere, samtidig som de er forsiktige og nøye med å gjøre ting riktig, noe som fort påvirker lagånden. Marie og Marte har tidligere bistått meg på rifle- og halgetester, så jeg inviterte dem til en prat om damer og jakt.

Jenteprat ved jegerbålet

<p>Det er godt ut i elgjakta. Snøen ligger hvit over dalsidene rundt fjellbygda Kjønnåsen i Budal. Jaktlaget skal i dag jakte Storlia, og jaktlaget har ennå mye igjen av kvoten – blant anna to voksne okser. </p><p>Jeg slår følge med Ole Aleksander Storli, som har trukket post øverst i skogbandet mot fjellet. Ytterligere ti poster er fordelt rundt i terrenget, mens tre hundeførere allerede er i gang med å leite etter spor. De som skal finne elgen er Lars Gunnar Storli med den svenske hvite elghunden Biff, Simen Tovmo med laikaen Nurmi, og Hans Storli med bandhunden Sara.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Stang ut for oksefall</h3><p>Tidligere i jakta har jegerne flere ganger sett storokser, men hver gang har det vært et eller annet i veien som har gjort at det har mislyktes. Dermed lever storoksene fortsatt i beste velgående, og det gir jo alltid ekstra spenning og forventning rundt jakta: Alle jegerne på laget vet at en dag får en av dem sjansen til å felle en av de store! Men når og hvor? Kanskje i dag? Eller en dag senere i jakta?</p><p>Oppe på posten vår mot fjellet er det nesten vinter, og kram snø gjør føret trått over myrene. Fjellskogen veksler med åpent terreng, og byr på utsikt mot skogåser i det fjerne og gårder nede i bygda. Bjørkeløvet er ennå gult, men her oppe er det meste dekket av snø.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-2/8162729-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-2-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-2" title="Stille post: Det er fredelig og stille opp i skogbandet, men Ole Aleksander hører losen nede i lia og venter på elg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Stille post: Det er fredelig og stille opp i skogbandet, men Ole Aleksander hører losen nede i lia og venter på elg.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Laika i los</h3><p>Av og til bryter sola gjennom mellom snøbygene og gir et blendende skarpt lys. Her er alt så hvitt og stille. Det eneste tegnet til liv er en fjellvåk som ligger på rolige vinger og flyter på vinden. Den er vel på vei mot sør nå; har ingenting her i vinterlandet å gjøre. </p><p>Det tar litt tid før hunder og hundeførerne finner elg. Det rekker å bli kaldt på post. Ole Aleksander tar fram ved og begynner å fyre opp for å holde varmen. </p><p>På jaktradioen begynner hundeførerne brått å prate om elgspor nede i lia. Hele jaktlaget holder pusten og venter på los. </p><p>Og når det skjer, er det laikaen Nurmi som loser. Vi hører meldinger på jaktradioen og forstår at det nå er flere dyr i bevegelse. Snart er det flere av jegerne som melder om dyr. Her kan det skje noe når som helst.</p><p>– Poster, pass på, meldes det skarpt på radioen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-3/8162733-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-3" title="Etteranmeldt på post: Plutselig kommer det elg mot posten, en ung okse. Dyret oppdager posten og forsvinner i stor fart inn i skogen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Etteranmeldt på post: Plutselig kommer det elg mot posten, en ung okse. Dyret oppdager posten og forsvinner i stor fart inn i skogen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Okse med tre liv</h3><p>Så smeller det nede i lia.</p><p>– Skutt på elgokse. Tror den falt, det hørtes slik ut, kommer det fra hundefører Hans Storli. </p><p>Men Nurmi loser ufortrødent videre. Nå hører vi losen helt opp til vår post; en frisk laikalos fra skoglia. Men kommer den opp hit? Det høres iallfall ut til at den går nordover i lia. </p><p>Da smeller det igjen. Nå er det Lars Gunnar som har kommet i posisjon. Så et skudd til, før Lars Gunnar kan melde om at storoksen ligger i bakken. </p><p>– Gratulerer, den oksen er din, sier Hans.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-4/8162737-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-4-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-4" title="Fornøyd for fall: Jaktlaget samlet ved storoksefallet, som i år viste seg å være en flott 18-tagger. Simen Tovmo med Nurmi (foran f.v.), Per Andreas Storli med Nelli, Daniel Storli og Jenny Ailin (stående). Bak fra venstre: Karen Gilberg, Lars Gunnar Storli, Ole Aleksander Storli, Kjell Idar Moen, Vegard Lillebudal, Per Arnulf Bakken, Geir Hov Storli, Kristian Storli, Ståle Solem, Leif Storli og Tommy Forselius." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fornøyd for fall: Jaktlaget samlet ved storoksefallet, som i år viste seg å være en flott 18-tagger. Simen Tovmo med Nurmi (foran f.v.), Per Andreas Storli med Nelli, Daniel Storli og Jenny Ailin (stående). Bak fra venstre: Karen Gilberg, Lars Gunnar Storli, Ole Aleksander Storli, Kjell Idar Moen, Vegard Lillebudal, Per Arnulf Bakken, Geir Hov Storli, Kristian Storli, Ståle Solem, Leif Storli og Tommy Forselius.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>1-1 til elgen</h3><p>Ole Aleksander har reist seg, og står uten børsa og speider mot der vi hørte losen sist. Da skimter vi brått bevegelse mellom fjellfuruene skrått nedenfor posten vår. Elg, en piggokse! Ole Aleksander huker seg sammen og prøver få tak i rifla, men dyret ser bevegelsene. Piggoksen kaster seg rundt og forsvinner raskt inn i fjellskogen. </p><p>Jegeren triver tak i jaktradioen og kaller på naboposten nedenfor: </p><p>– Det kommer elg mot deg! </p><p>Naboposten får et lite glimt av dyret, men det er i full fart, så det er ikke snakk om å skyte.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-5/8162741-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-5-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-5" title="Velfortjent: Nurmi kan hvile velfortjent etter losen på storoksen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Velfortjent: Nurmi kan hvile velfortjent etter losen på storoksen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Tid for feiring</h3><p>Ingen oksedouble på drevet altså, men nå ligger den ene storoksen iallfall! Nå blir det mye prat på jaktradioen, og snart er jakta avblåst for i dag. </p><p>– Samling ved oksefallet! </p><p>– Ta med svartkjel og kaffe!</p><p>Og de mest nysgjerrige er utålmodige etter å få vite hva årets storokse har å by på.</p><p>– Kor stor er oksen? Er det mange tagger?</p><p>– Du får ta med deg kalkulator, svarer skytteren.</p><p>Nede i lia finner vi jegere og hunder samla på oksefallet, en veldig fin okse med atten tagger, perfekt og symmetrisk. Det er ikke den største oksen i kroppsstørrelse jegerne på dette laget har sett, men maken til gevir har ikke vært skutt på dette valdet tidligere. </p><p>Geir Hov Storli fyrer opp kaffebålet og henger svartkjelen over. Snart er hele laget samla rundt varmen, og nesten alle har god tid til å nyte kaffen og jegerlivet mens praten går. </p><p>Lars Gunnar har en fin fjortentagger hengende på veggen heime fra før. Nå må han rydde plass til en attentagger også!</p>

– Er oksen stor? Er det mange tagger? Elgen har knapt falt, før spørsmålene begynner hagle over jaktradioen. – Du får ta med deg kalkulator, repliserer skytteren lungt.

Storoksen i Kjønnåsen

<p>Klokka ni er det fast oppmøte på sagbruket i Kjønnåsen i Budal. På første dagen av elgjakta møter 19 jegere. Kvinner og menn, unge og eldre, fra unge førstegangs elgjegere til veteraner på over åtti år. </p><p>Jaktledere er Lars Gunnar Storli og Karen Gillberg. De fører liste over hvem som møter opp og kontrollerer jegeravgift og skyteprøve. Det blir ei kjapp orientering om årets kvote på 12 dyr, fordelt på to okser, to valgfrie dyr og åtte ungdyr/ kalv. </p><p>Men innen jaktlaget er det andre krav til avskytingen: Det som kan skytes i dag, er okse med mer enn ti tagger, og ungdyr eller kalv.</p><p>Postene trekkes, og det er klart for dagens jakt: Tre mann går som hundeførere. Det er Hans Storli med bandhunden Sara, Terje Tovmo med laikaen Raisa, og Lars Gunnar Storli med svensk hvit elghund Biff.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-2-2/8321053-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-2-crop980.jpg" width="980" height="1466"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-2" title="Gode hunder: Biff og laikaen Raisa gjorde jobben, fant elg og fikk flere dyr i los første jaktdag." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gode hunder: Biff og laikaen Raisa gjorde jobben, fant elg og fikk flere dyr i los første jaktdag.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Løshunder og los</h3><p>Fotografen slår følge med Lars Gunnar og Biff. Terrenget er slakke åser med blandingsskog av gran, furu og bjørk, og noen steder er det tette granfelter.</p><p>Først gjør Biff bare korte utslag og kommer tilbake, som for å sjekke at det virkelig er denne herlige tida på året! Men etter kort tid blir utslagene lengre, og elghunden starter jobben. Lars Gunnar følger med på peileren og ser hvor hunden er. </p><p>Det er Terje og Raisa som først får los, og det viser seg å være elgku med kalv. Senere får også Biff los: To ganger loser han på dyr som drar mot postene. I strak rekkefølge skytes to kalver av postene.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-3-2/8321057-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-3-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-3" title="Kalde timer: Ståle Solem på post, godt innpakket for kalde timer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kalde timer: Ståle Solem på post, godt innpakket for kalde timer.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Erfaren ku</h3><p>Sent på dagen drar Biff ut i en stødig los. Vi prøver å stille innpå, men losen står i veldig tett skog. Vi kommer nær, men vinden er veldig ustabil. Vi rekker såvidt se et glimt av den hvite hunden mellom granbar og trestammer før det løsner.</p><p>Det drar ikke langt ut før losen står igjen. Det samme gjentar seg gang på gang: Ustabil vind og tett skog der losen står. Dyra i losen er ei elgku med kalv. Lars Gunnar mener dette er ei gammel og erfaren elgku som har vært med på dette før: </p><p>– Hun her er dyktig til å gjemme seg i den tetteste skogen. Ei yngre elgku ville gjort en feil og vist seg fram i åpent terreng, sier han. </p><p>Vi går på igjen, men til slutt blir det støkking på kort hold – og da er det definitivt slutt for i dag.</p><p>Lars Ole Lillebudal og Ståle Solem er dagens skyttere med hver sin elgkalv. Nå blir dyra henta og kjørt til jaktlagets slaktehus. To kalver er en grei start første jaktdag, men her er det mer i vente.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-4-2/8321061-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-4-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-4" title="Raskt skudd: Skytteren vrir seg raskt ut av fjellduken og får elgen i sikte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Raskt skudd: Skytteren vrir seg raskt ut av fjellduken og får elgen i sikte.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Regn, sludd og kaldt</h3><p>Andre morgenen høljer regnet ned. Værmeldinga utover dagen er dårlig. Som vanlig er det samling på saga klokka 9, og 16 jegere møter. Været frister åpenbart ikke alle: En mer enn antyder at han har frosset nok på elgpost – men er det elgjakt, så må det jaktes! </p><p>Postene trekkes, og jeg får tildelt post sammen med Ståle Solem. Så bærer det til skogs i regnet. Flere av jegeren slår følge innover i terrenget før de finner hver sin post. Framme på posten er det bare å kle seg for våte og kalde timer. Både skytter og fotograf tar fram fjellduken og kravler i ly for vær og vind. </p><p>Så hører vi på jaktradioen at hundeførerne er i gang. I dag er det Hans med Sara i bånd, Geir Hov Storli med Zira, som er en blanding av jämt og gråhund, og Simen Tovmo med laikaen Nurmi.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-5-2/8321065-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-5-crop980.jpg" width="980" height="1453"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-5" title="I fint driv: Biff fikset elgbiffen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I fint driv: Biff fikset elgbiffen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Oksens lek med hundefører</h3><p>Nå blir det straks kontakt med elg: Først melder Hans om flere dyr i følge. Der er det en storokse! Kort etter melder Simen også om dyr, en enslig okse. Nå er det ikke fritt for at postene sitter i helspenn. Dyra som Hans sporer er det flere som får se, uten at det blir noen skuddsjanser. Så meldes det brått om skudd! Ble det noe oksefall? Jaktlederen er kjapt inn på radioen og sier fra: – Stopp all jakt fram til dette er avklart!</p><p>En post fikk en okse på kloss hold bak ryggen sin. Han prøvde å vri seg rundt og skyte fort, men han er sikker på at kula gikk over ryggen på dyret. Jaktleder beordrer hund på stedet for å undersøke. </p><p>Mens dette pågår, får Hans brått se elgene han sporer. Oksen stiller seg like godt åpent til på sytti meters hold. Det er en kjempeokse med skovlgevir på femten til tjue tagger! Men nå er det forbudt å skyte mot nye dyr før det er avklart med dyret som er påskutt. Hans må holde igjen, uansett hvor fristende det er å skyte denne kjempen av en elgokse.</p><p>Nå letter været litt, og sola bryter delvis gjennom. Det blir beint fram trivelig på elgpost mens vi venter på neste trekk. Ei lavskrike besøker oss og vimser omkring i greinene. En svartspett skriker med høg stemme lengre borti lia. Vi sitter stille og lytter til vindsuset i skogen. Så vekkes vi brått av ny beskjed på radioen: – Skuddplass er undersøkt og dyret er sporet uten tegn til blod eller skade. Fortsett jakta!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-6/8321069-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-6" title="Dårlig sikt: I tett snø og dårlig sikt kommer det dyr! Kalven stuper i smellen fra Ståle, kua kommer mot oss over myra." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dårlig sikt: I tett snø og dårlig sikt kommer det dyr! Kalven stuper i smellen fra Ståle, kua kommer mot oss over myra.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Elg i sludd og snø</h3><p>Typisk, nå tykner det til igjen. Et grått, mørkt skylag med snøbyger siger ned over fjella. Så begynner det å regne. Det kommer bare tettere og tettere. Og når vi ikke trodde det kunne bli verre, går regnet over til sludd og våt snø. Det blir hvitt, tett og null sikt. Vi krøker oss sammen i fjellduken. Det er tungt å holde konsentrasjon og motivasjon på topp i dette været.</p><p>Da skjer det! Plutselig skimter vi bevegelse i skogen gjennom tette, feite sluddflak. Det er elgbein i bevegelse mellom furustammene! Jeg prøver å få hendene ut av fjellduken og griper kamera. Ståle vrir seg i fjellduken og har rifla klar mot dyret. Nå er det to dyr som skimtes mellom trærne. Bare sekunder etter smeller det. Det er elgku og kalv. Kalven ble borte mellom trærne etter skuddet, men kua kommer over myra foran oss. Hun stopper, ser seg tilbake, før hun går videre og forsvinner i skogen bak oss.</p><p>Ståle tar jaktradioen og melder ifra om skutt kalv. Han må fram å sjekke. Han finner kalven raskt, drar fram kniven og vommer ut dyret. Så går han tilbake å setter seg på post. Nå letner været litt igjen. Det var typisk nok på det tetteste akkurat da dyra kom.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-7/8321073-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-7-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-7" title="Sauedagen: På post i Storbekklia. Geir Hov Storli venter på elg, men denne dagen ble jakta ødelagt av sau i terrenget." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sauedagen: På post i Storbekklia. Geir Hov Storli venter på elg, men denne dagen ble jakta ødelagt av sau i terrenget.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Storoksen glipper, igjen</h3><p>Dyra som Hans spora tidligere i dag, gikk over elva og ut av teigen som nå jaktes. Men nå viser det seg at storoksen ikke har gått sammen med disse. Den har lurt seg unna. Men hvor er det blitt av den? </p><p>Flere timer senere kommer den for å krysse elva. En av postene ser den og har den på skuddhold. Enda en sjanse på drømmeoksen; slikt opplever man ikke ofte! Jegeren har den i siktet og klemmer på avtrekkeren. Hva? Ingenting skjer. Febrilsk sjekker han. Får ikke avtrekk. Så oppdager han det: Sikringen er på! </p><p>Av med sikringen! Men nå har oksen snudd rævva til jegeren. Han venter på ny skuddsjanse idet oksen skal opp av elva. Men det eneste jegeren ser, er bakenden av storelgen som forsvinner inn i skogen og blir borte. Skuffet og irritert på seg selv må jegeren innse at storoksen passerte uten at han fikk løsnet skudd. Der glapp drømmeoksen!</p><p>Og som for å bekrefte mismot og misere, tiltar regnet på nytt. Alle er våte og ser fram til å komme seg i hus etter en dag med uflaks på storoksen. Men i morgen, da skal det skytes storokse!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-8/8321077-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-8-crop980.jpg" width="980" height="1360"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-8" title="Kalvefall: Ståle felte kalven med et godt skudd under dårlig sikt og vanskelige forhold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kalvefall: Ståle felte kalven med et godt skudd under dårlig sikt og vanskelige forhold.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Eldorado – for sau</h3><p>Vi går på med krum hals tredje dag i jakta. Været er bedre, trass i dårlige meldinger. Nå er det Storbekklia som skal jaktes. Her har jaktlaget flere ganger skutt storokser, så nå rår det ny optimisme. Dagens hundeførere er Kjell Ivar How med jämthunden Ares, så er det igjen Terje og Lars Gunnar med henholdsvis Raisa og Biff. Fotografen trekker en post med Geir i fin gammel naturskog. Her er det bare å glede seg til det kommer elg!</p><p>Nå går det ikke lenge før det er los. Pøhh, Lars Gunnar må etter kort tid melde om stålos på sau. Biff kobles og blir bandhund i dag. Så tar Ares ut i los; fin stålos, melder Kjell! Men dette viser seg også å være sau. Det blir lange timer på post uten elg. Hundeførerne er overbevist om at det står elg i lia, men det viser seg at sauen iallfall er i soleklart flertall. For elgjegerne blir det en dårlig dag uten elglos og uten skuddsjanser. Tre elgkalver på tre jaktdager er langt under middels for Kjønnåsen jaktlag.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-9/8321081-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-9-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-9" title="God stemning: To kalver til slaktehuset første kvelden er en fin start på elgjakta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>God stemning: To kalver til slaktehuset første kvelden er en fin start på elgjakta.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>God elgstamme</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-fakta/8321085-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-fakta-crop400.jpg" width="400" height="266"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Kjønnås grunneierlag ble stifta først i 1956. Første elg på grunneierlagets område ble felt dette året. En av veteranene på jaktlaget forteller imidlertid at det ble skutt elgokse her allerede under krigen. På den tida var det nok lite elg.</p>
<p>Senere har elgstammen utvikla seg godt. De siste åra har det også blitt en del hjort, og det felles noen dyr hvert år. Det er også bra med rådyr.</p>
<p>Jaktlaget består av lokale jegere. For å bli med på elgjaktlaget, er betingelsen å bu i grenda eller å ha nær tilknytning. </p>
<p>Nå er elgbestanden veldig bra, og det skytes årlig store okser. Vektrekorden er 312 kg. Det var en 15-tagger skutt av Ståle Solem. Geir Hov Storli har gevirrekorden med en 16-tagger.</p>
</div>
</div>

Elgjegerne i jaktlaget Kjønnåsen har en statistikk som viser at det felles mange dyr de første dagene av jakta. Når det er storokse på kvoten, er det derfor store forventninger når jegerne møtes første morgenen av jakta.

Storokse med flere liv

<p>Den svenske hundeføreren Emil Lennartsson ser på GPSen at de to jämthundene er i bevegelse. Begge er på sporet etter hver sin elg. Fra to kanter nærmer de seg nå stedet der han og gjestejegeren Jens Kjær Knudsen fra Danmark befinner seg, i en skogsteig som er fredet.</p><p>Ingen av hundene har foreløpig lyktes i å stille elgen, og dermed skapt mulighet for å smyge inn på losen. Likevel ser det nå ut som Jens sitter såpass strategisk til at det er gode sjanser for felling når elglosen går gjennom skogsområdet.</p><p>Emil er sjøl hundefører for den ene av jämtene. Den andre er det faren Kjell Lennartsson som har hovedansvar for, der han er ute i et tilgrensende terreng. Sammen med Brian Lisborg, en annen dansk jeger, befinner han seg drøyt to kilometer fra Emil og Jens. Men nå står de i fare for å havne i bakleksa, ettersom begge losene nå går i motsatt retning – mot Jens og Emil.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-2/8358970-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-2-crop980.jpg" width="980" height="1303"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-2" title="VINDMÅLER: Å nærme seg viltet i riktig vindretning, er alfa og omega under elgjakt. Her testes vindretningen med aske som blåses ut av en liten plastbeholder." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINDMÅLER: Å nærme seg viltet i riktig vindretning, er alfa og omega under elgjakt. Her testes vindretningen med aske som blåses ut av en liten plastbeholder.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Jaktorkanens øye</h3><p>Slik det ser ut nå, antar Jens at han om få minutter vil befinne seg midt i orkanens jaktlige øye. Fornemmelsen underbygges av at Emil brått løfter blikket, ser årvåkent på Jens og hvisker:</p><p>– Nå kan du godt gjøre deg klar.</p><p>I kombinasjon med flittig bruk av kart og informasjon fra GPSen, har Emil omhyggelig valgt ut nettopp dette stedet for postering. Det ser ikke ut til å være noe dårlig valg akkurat nå: GPSen viser med all tydelighet at den nærmeste losen har strak kurs mot der de to jegerne har funnet skjul.</p><p>Men like før de forventer å se losdyret, dreier elgen hårfint unna, og følger et lite platå lengre nede. Sjøl om det ikke er mer enn femti meter mellom elgen og jegerne, er det i den tette urskogen umulig å få så mye som et glimt av dyret.</p><p>Heller ikke er det en lyd som røper hvor og når dyret passerer, til tross for det korte holdet. Kun en deprimerende blå strek på GPS-skjermen viser at flere hundre kilo elg tett forfulgt av en sporende jämthund har passert. Det er på en og samme tid både ergerlig og imponerende.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-3/8358974-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-3-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-3" title="TID MELLOM SLAGENE: Man må ikke glemme å nyte livet når man er på jakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TID MELLOM SLAGENE: Man må ikke glemme å nyte livet når man er på jakt.</div>            
    
    
    
</div><blockquote><p>– Hva gjør vi nå? Vi har vel en sjanse til? hvisker Jens spørrende, mens han prøver å fange den unge svenskens oppmerksomhet. De har ingen tid å miste med den andre losen.</p></blockquote><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Bedre posisjon</h3><p>Imponerende er det også at Emil likevel fant fram til akkurat dette stedet for postering: Jaktområdet er på 20.000 hektar, og eies av en samisk sammenslutning som har 70 elglisenser (35 voksne dyr, 35 kalver). Området ligger ikke langt fra skisportsbyen Åre. I de åpnere områdene av skogen er det praktfull utsikt over Jämtlands imponerende fjellområder.</p><p>– Hva gjør vi nå? Vi har vel en sjanse til? hvisker Jens spørrende, mens han prøver å fange den unge svenskens oppmerksomhet. De har ingen tid å miste med den andre losen.</p><p>Emils blikk vandrer et øyeblikk tankefullt mellom GPS-displayets digitale informasjon og de harde realitetene som skogens tetthet og spredte lysninger gir for den praktiske gjennomføringa av jakta. Så bøyer han seg raskt ned i sekken, drar fram et kart og brer det utover steinen mellom Jens og seg. Han setter fingeren på et punkt på kartet, kikker opp på Jens og sier:</p><p>– La oss prøve en bedre posisjon; la oss flytte hit. Jeg tror det er her det kommer til å skje.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-4/8358978-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-4-crop980.jpg" width="980" height="660"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-4" title="KONTAKT: Elgoksen har et utras på femti meter etter å ha blitt truffet. Emil og Jens sikrer hele tida at de er klare til skudd og har visuell kontakt med dyret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KONTAKT: Elgoksen har et utras på femti meter etter å ha blitt truffet. Emil og Jens sikrer hele tida at de er klare til skudd og har visuell kontakt med dyret.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Uendelig fotballkamp</h3><p>Noen minutter seinere er de på plass. Den andre jämten – antakelig med elgen rett foran seg – er nå bare noen få hundre meter fra dem.</p><p>På denne posten har de akkurat like lite sikt som på den forrige trange posten. Legger man godviljen til, har de overblikk ut til cirka femti meter, tilsvarende en halv fotballbane. Men jaktområdet utgjør omlag 30.000 fotballbaner. </p><p>Da skal det godt gjøres å treffe på riktig post. Da skal man kjenne til essensen av elgjakt for å forstå hva som gjør denne posten bedre enn den forrige. </p><p>Men til tross for at Emil bare er i starten av tjueåra, har han felt mange elger for sine hunder. Det virker som han i denne situasjonen er rette mann å sette kortene sine på.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-5/8358982-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-5-crop980.jpg" width="980" height="698"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-5" title="STILLE SKYGGE: Til tross for elgens imponerende størrelse, kan en elg dukke opp ganske tett på uten å ha gitt seg til kjenne med den minste lyd. Denne oksen var like ved å overrumple Jens." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STILLE SKYGGE: Til tross for elgens imponerende størrelse, kan en elg dukke opp ganske tett på uten å ha gitt seg til kjenne med den minste lyd. Denne oksen var like ved å overrumple Jens.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>X-faktoren</h3><p>Men også her glipper skuddmuligheten i siste sekund: Akkurat som forrige elg, velger denne å dreie av fra kursen rett før de venter å se losdyret. En ubønnhørlig rød strek fra GPSen passerer lengre inn i skogen. Den dobbelte sjansen synes forspilt.</p><p>Det er nesten ikke til å holde ut! Alt det slit, all den planlegging, alt det fine hundearbeidet og alle timene i felten. Til hvilken nytte, når elgen plutselig viser seg å ha andre planer enn dem vi har?</p><p>Det er oppgitte miner å spore i ansiktene til både Jens og Emil, helt til en av dem bemerker at de ikke har tatt høyde for ett av de helt grunnleggende elementene i jakta. Det elementet, som gjør jakt til jakt. Elementet som i bunn og grunn sikrer at det uforutsette i jakta finnes. Elementet som jegere over hele verden oppsøker og setter sin lit til. Jakthell.</p><p>Er det i noen jaktform dette elementet er essensielt, så er på det elgjakt med løshund. Suksess på elgjakt krever helt klart eminente hunder, gode jakt- og skyteegenskaper, kunnskap om terrenget, og viltet atferd. Men det krever også en viss porsjon hell – et element som nå i stor stil og i uventet dose kommer våre to jegere til gode.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-6/8358986-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-6-crop980.jpg" width="980" height="589"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-6" title="SVÆRT ARBEID: Å vomme ut Europas største hjorteviltart, er sannelig et hardt stykke arbeid." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVÆRT ARBEID: Å vomme ut Europas største hjorteviltart, er sannelig et hardt stykke arbeid.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Slitsomt og euforisk</h3><p>Jens har blikket festa på GPSen, da han plutselig hører ei grein som knekker. En svart skygge sees i bevegelse. Et glimt av et gevir mellom grantreets hengende greinkrans. Jens løfter rifla. Elgoksen har trolig blitt støkka opp gjennom skogen da jämthunden passerte med losdyret litt lengre nede.</p><p>Oksen er bare tjue meter unna, uvitende om de to jegernes nærvær. Den har kursen for et åpent felt mellom trestammene rett foran Jens.</p><p>Idet den danske jegeren får børsa i anlegg, er det akkurat som om ni-taggeren fornemmer at skogen ikke er fullt så fredfull som normalt. Den akselererer, men holder likevel kursen stødig inn i skogglenna. </p><p>Til tross for at elgfeberen har godt grep om Jens, er han rolig og fattet. Han følger den svarte kolossen i siktet, venter på riktige tidspunktet. Så krummer han fingeren.</p><p>Oksen tegner utvilsomt for et godt treff fra kal. 338 win.mag-kula til Jens. Den tar en kort spurt i en bue rundt Jens og Emil, før den velter overende i blåbærlyngen i skyggen fra ei ærverdig, gammel gran.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-7/8358990-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-7-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-7" title="ALLE GODE TING: Tre forsøk måtte helikopterpiloten ha, før han fikk trossa i bakken i riktig skogsglenne." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALLE GODE TING: Tre forsøk måtte helikopterpiloten ha, før han fikk trossa i bakken i riktig skogsglenne.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Jämthund</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-jakthund/8359006-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-jakthund-crop400.jpg" width="400" height="604"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-jakthund"  />            
    
    
    
</div>
<p>Å jakte elg med løs (også kalt stillende) hund, innebærer at hunden på egen hånd oppsøker og stiller (stopper) viltet, mens jegeren sniker seg inn på losen., Dette er ei jaktform som har vært brukt i Skandinavia gjennom århundrer. </p>
<p>Det finnes flere hunderaser som kan forfølge og stille elg, så som norsk elghund grå, karelsk bjørnehund, finsk spets og laikarasene. På denne jakta ble det kun brukt jämthunder, som opprinnelig er en svensk rase. Bortsett fra elgjakt, brukes den også på bjørn, villsvin, gaupe og grevling. Rasen kan også brukes som spor- og ettersøkshund når den føres i band.</p>
</div>
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Realiteten biter</h3><p>Uflaks har snudd til flaks, nedtur til opptur. Jaktas harde strabaser er avløst av de slitsomme, men euforiske arbeidsoppgavene som følger etter skuddet. Elgen skal håndteres av kun to menn. Kjøttet skal berges og den enorme vomma skal dras ut med armer som brått virker altfor korte til oppgaven.</p><p>Før de går i gang med alt dette, tenner Emil et lite bål. Jens drar fram pølsene fra ryggsekken og kaffevannet blir satt over. Elgjakt er på en og samme tid både slitsomt, fysisk utfordrende – og vanvittig hyggelig.</p><p>Men ingenting varer evig: Sia dyret er felt i uframkommelig og freda urskog, betyr det at det ikke kan trekkes ut med jernhest. Beistet må enten bæres på pakkrammesekker eller løftes ut med helikopterhjelp. Jens velger det siste.</p><p>Mens Emil rekvirerer «luftambulansen», dukker heldigvis også Kjell og Brian opp. Deres ankomst understreker at elgjakt – som i likhet med all anna jakt innebærer ei individuell utfordring –likevel også handler om en felles prestasjon på flere punkter:</p><p>Oksen skal trekkes snaue tredve meter gjennom skogen for at helikopteret skal få god tilgang over de høye trærne. Jobben er heftig nok for fire mann, og definitivt ikke noe som to personer ville greid.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-8/8358994-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-8-crop980.jpg" width="980" height="1310"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-8" title="KONGLEKRONE: Om elgen er dyslektiker, skal være usagt, men den holder på å ende opp som skogens ukronede kongle i helikoterløftet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KONGLEKRONE: Om elgen er dyslektiker, skal være usagt, men den holder på å ende opp som skogens ukronede kongle i helikoterløftet.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Europeisk elg</h3>
<div class="factbox"><p>Genetiske prøver fra 694 europeiske elger viser at det finnes en kontinental og en skandinavisk elgstamme. Den skandinaviske stammen skiller seg dessuten litt innbyrdes i tre hovedområder, Sør-Norge, Sør-Sverige og det nordlige Skandinavia.</p></div>
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Flygende elg</h3><p>Idet helikopteret glir med piskende rotorblad inn i posisjon over den lille skogglenna mellom svaiende tretopper, er det tredje forsøk piloten gjør på å fire den armtykke trossa helt ned på bakken.</p><p>De to første forsøkene gikk bokstavelig talt «ått skogen», dels fordi en frisk bris over tretoppene gjorde det vanskelig å holde rotormonsteret rett over den lille lysninga, dels fordi at trossa var for kort på begge disse rundene.</p><p>Men omsider lykkes det Emil i å gripe trossa. Nå skal det gå kjapt, og alle må være oppmerksomme: Å feste ei trosse rundt halsen på en tung elg mens piloten kjemper for å holde helikopteret på plass, er ingen ufarlig manøver. Vikler reipet seg rundt en person eller kommer på en eller annen måte i klem, kan det gå gruelig galt.</p><p>De erfarne jegerne jobber lynkjapt. Det tar mindre enn et halvt minutt å få plassert løkka om halsen på oksen, dra den til og gi signal til piloten om å stige.</p><p>Jens står med nakken bøyd bakover og blikket stivt festa på den svevende elgen, som på mirakuløst vis stiger og blir mindre og mindre. Det er tydelig at han er rørt. I løpet av disse minuttene virker det som det går opp for ham hvordan jakthellet brått kan snu og gi et fantastisk løft.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-9/8358998-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-9-crop980.jpg" width="980" height="1481"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-9" title="FLØY DEN TIL VÆRS: Elgjakta slutta med en luftig seilas." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLØY DEN TIL VÆRS: Elgjakta slutta med en luftig seilas.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Slik kommer du deg dit</h3>
<div class="factbox">
<p>Jakta ble arrangert av firmaet «De Åtta Årstiderna», en samisk virksomhet som tilbyr opplevelsesturisme i naturen. I tillegg til forskjellige former for jakt, har de konferansefasiliteter, snøskuterkjøring i fjellet, guida fjellturer og sportsfiske.</p>
<p>Firmanavnet kommer av at den samiske reinsdrifta opprinnelig delte året i åtte årstider:</p>
<ul>
<li>Desember-februar (vinter): Reinen er på vinterbeite, men noen dyr slaktes med tanke på vår- og sommersalg av kjøtt.</li>
<li>Februar-mars (vårvinter): Reinsflokkene samles. Kjøttet fra de slakta dyra tørkes.</li>
<li>April-mai (vår): Vårtrekk i de områdene der dette kreves. Kalving.</li>
<li>Mai-juni (forsommer): Kalvemerking, ferskvannsfiske og garving av skinn.</li>
<li>Juni-august (sommer): Videre kalvemerking, fisking og garving. Salg av produkter og bærplukking.</li>
<li>August-september (seinsommer): Slakting og sortering av reinen.</li>
<li>Oktober-november (høst): Parringstid for reinen og eventuelt høsttrekk.</li>
<li>November-desember (høstvinter): Slakting.</li>
</ul>
<p>Les mer på <a href="http://www.attaarstiderna.se" target="_self">www.attaarstiderna.se</a></p>
</div>
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-10/8359002-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-10-crop980.jpg" width="980" height="628"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-10" title="VILLMARK: Jakta foregikk i Jämtland, som kan skilte med noen av de flotteste villmarksområdene i Sverige." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VILLMARK: Jakta foregikk i Jämtland, som kan skilte med noen av de flotteste villmarksområdene i Sverige.</div>            
    
    
    
</div>

Få jaktformer i Skandinavia kan måle seg mot elgjakt med løshund, selv når skogens konge smyger rundt deg i losen. Når jaktlykkens piler brått snur og peker oppover, er det kjekt å få sende kjøttet samme vei – flygende!

Elgjakt med høyt løft

– I mitt neste liv vil jeg være nordmann, sier Andreas første dag på elgjakt i Norge. – I mitt neste liv vil jeg være dansk, sier Thomas den frostklare morgenen etter rådyr i Danmark. Begge har jo rett – så hvorfor ikke bytte jakt en gang imellom?

Bytte av jakt

Elgen er skogens konge, og for svært mange jegere er denne formen for storviltjakt høstens høydepunkt. Her finner du det meste du trenger å vite før du skal ut på elgjakt. 

Elgjakt

Slik lokker du elg

Elgjakt i Murudalen

Action på elgjakt i Sør-Varanger

Jenteprat ved jegerbålet

Storoksen i Kjønnåsen

Storokse med flere liv

Elgjakt med høyt løft

Bytte av jakt

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt