<p>Stor etterspørsel etter attraktiv elgjakt gjør at mange får nei etter trekningen hos Statskog tidligere på høsten. Men kvotene er større enn det mange av jaktlagene tar ut, og dermed byr det seg nå attraktive muligheter.</p><p>Du kan kjøpe et dagskort til 250 kroner og ha et stort elgjaktterreng til disposisjon. Ønsker du å jakte sammen med flere, er prisen 100 kroner for tilleggskort. Det selges kun ett jaktkort for ett terreng per dag.</p><p>Husk at det er de samme regler for jakt – som oppskyting, ettersøk og rapportering – som gjelder også i denne løsningen. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/elgjakt/slik-lokker-du-elg' target='_blank'>Slik lokker du elg</a></p><a></a><h3>Stadig nye tilbud</h3><p>Det legges løpende ut nye jaktkort-muligheter på inatur.no. Når et tilbud står som «utsolgt» betyr det at «hovedjaktkortet» er solgt. De som skal jakte sammen med denne personen kan kjøpe tilleggskort på tilbudet, selv om det er merket med «utsolgt».</p><p>Om et terreng er utsolgt nå, kan det bli tilgjengelige jaktkort i neste uke, så sjekk jevnlig på det tilbudet du er interessert i. </p><p>Jaktkortene finner du på inatur.no. Her er mulighetene:</p><p><a href='https://www.inatur.no/sok#/?q=Jaktkort%2C%20statskog%2C%20agder*&amp;f=%5B%7B%22felt%22%3A%22type%22%2C%22sokeord%22%3A%22storvilttilbud%22%7D%5D' target='_self'>Agder</a></p><p><a href='https://www.inatur.no/sok#/?q=Jaktkort%2C%20statskog%2C%20Innlandet*&amp;f=%5B%7B%22felt%22%3A%22type%22%2C%22sokeord%22%3A%22storvilttilbud%22%7D%5D' target='_self'>Innlandet</a></p><p><a href='https://www.inatur.no/sok#/?q=Jaktkort%2C%20statskog%2C%20Tr%C3%B8ndelag*&amp;f=%5B%7B%22felt%22%3A%22type%22%2C%22sokeord%22%3A%22storvilttilbud%22%7D%5D' target='_self'>Trøndelag</a></p><p><a href='https://www.inatur.no/sok#/?q=Jaktkort%2C%20statskog%2C%20Nordland*&amp;f=%5B%7B%22felt%22%3A%22type%22%2C%22sokeord%22%3A%22storvilttilbud%22%7D%5D' target='_self'>Nordland</a></p><p><a href='https://www.inatur.no/sok#/?q=Jaktkort%2C%20statskog%2C%20Troms*&amp;f=%5B%7B%22felt%22%3A%22type%22%2C%22sokeord%22%3A%22storvilttilbud%22%7D%5D' target='_self'>Troms og Finnmark</a></p><p><a href='https://www.inatur.no/sok#/?q=Jaktkort%2C%20statskog%2C%20viken*&amp;f=%5B%7B%22felt%22%3A%22type%22%2C%22sokeord%22%3A%22storvilttilbud%22%7D%5D' target='_self'>Viken</a></p><p><a href='https://www.inatur.no/sok#/?q=Jaktkort%2C%20statskog%2CVestfold%20og%20telemark*&amp;f=%5B%7B%22felt%22%3A%22type%22%2C%22sokeord%22%3A%22storvilttilbud%22%7D%5D' target='_self'>Vestfold og Telemark</a></p>


Rimelig elgjakt er nå tilgjengelig i store deler av landet, og du trenger heller ikke ha et eget jaktlag.

Her kan du jakte elg nå

<p>Enhver jaktform har sine fordeler og tilhengere. Likevel er nok lokkjakt noe av det heftigste du kan gi deg i kast med – særlig når skogens konge kommer på dronningjakt. Å lokke elg er ingen heksekunst, men grunntreningen bør gjøres før du setter deg på post. Det finnes app’er med lokkelyder som du kan herme etter eller bruke. Flere av disse fungerer bra, men telefonhøyttaleren bærer ikke lyden langt nok. En liten blåtann-høyttaler fungerer enkelt og greit.</p><p>Imidlertid er det langt mer tilfredsstillende å lokke elgen med din egen stemme. JEGER gir deg knepene – og et velment råd først: Har du naboer med god hørsel og skitten fantasi? Lukk vinduet før du setter i gang. <em>Hør og lær selve lokkingen videre ned i saken!</em></p><p>Tidlig på sommeren når kua har jaget fjorårskalvene, er en fin treningsgperiode. Uerfarne ettåringer er fine samtalepartnere for en vordende lokkjeger. Men det funker med trening utover høsten også.</p><a></a><h3>Morgenstund har gull i munn</h3><p>I høybrunsten kan man med hell lokke hele dagen, men det er nok lettest å oppnå resultater morgen og kveld. Av og til kan oksen komme som et lokomotiv og du kan få den inn på svært kort hold. Etter et par vel nervepirrende opplevelser med olm elg omtrent på skotuppa i mørket, lokker jeg derfor kun når det er skytelys.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_jos5249photo_jo_stenersen/8359904-1-nor-NO/_jos5249photo_jo_stenersen-crop660.jpg" width="660" height="466"  style="border: 0px;" alt="Ung elg elgkvige" title="Unge dyr som nettopp er blitt jaga vekk av mora, er ofte lettere å lokke." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Unge dyr som nettopp er blitt jaga vekk av mora, er ofte lettere å lokke.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er de kalde, vindstille dagene som egner seg best. Da bærer lyden langt og øker sjansen for at en romantisk elg hører dine erotiske utbrudd. Merk at lyden bærer lengre hvis du kommer deg opp i høyden.</p><p>Husk også vindretningen. En forsiktig elg prøver helst å komme opp i vinden av deg for å ha best mulig kontroll, om enn ikke fullt så paranoid som en råbukk. Og enkelte brunstige okser driter i vindretning når ei sexy ku stønner fristende borti lia.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/elgjakt' target='_blank'>Les flere fine saker om jakt på skogens konge</a></em></p><a></a><h3>Vær stille!</h3><p>Når du har kommet på post, sitt rolig i 10-15 minutter før du begynner å lokke. Fra nå av skal dine eneste lyder være lokkelyder. Om tiden blir lang, styr for all del unna fristelsen til å slå av en prat på radioen med naboposten eller til å lytte på nabojaktlagets kanal. De fleste elger med vett og boger i behold er nemlig medlem av FEFFMUMBAJ («Forente elgers forening for mer uvettig meningsløs bruk av jaktradio»).</p><p>Unyttig bruk av jaktradio redder livet til mange elger hvert år. Selv om du bruker øretelefoner når du lytter, så lager du lyd når du snakker.  Dette enkle faktum ser det ut til – eller rettere sagt, høres det ut til – at overraskende mange jegere glemmer. Det er stor forskjell på vanlig snakk og hvisking, men likevel: Hold mest mulig kjeft!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Lyden av elg</h3>
<div class="factbox">
<p>Elgen har et utall lyder. Behersker du de tre viktigste – kontaktlåt, okselåt og brunstig ku – er du likevel godt skodd. De to første er forholdsvis enkle, mens den siste krever litt mer øvelse.</p>
<p>Det er viktig å beherske den nasale lyden som er felles for de ulike lokkeropene. Det er forskjellige tilnærmingsmetoder, men jeg synes denne teknikken gir et greit resultat med nese- og munnhulen som klangrom for lyden:</p>
<p>1. Hold hendene foran munnen som en trakt og klem igjen neseborene med hver sin pekefinger.</p>
<p>2. Si oah-oah-oah på støtende utpust med tungen plassert mot fortennene i underkjeven.</p>
<p>3. Pass på at lyden får gå opp i nesehulen, som om du snakker gjennom nesen.</p>
<p>4. Trekk deretter tungen litt bakover i munnen slik at den danner en bue opp mot ganen.</p>
<p>5. Si de samme lydene på nytt. Du skal nå få en lyd som høres mer som oøh-oøh-oøh, i og med at lyden skal bli mer nasal enn lydene du lagde først.</p>
<p>6. Varier hvor mye du åpner munnen, former tungen og justerer toneleie. Legg merke til hvordan lyden forandrer seg når den får større rom, samt en lysere versus en mørkere tone.</p>
</div>
</div><a></a><h3>Kontaktlåt</h3><p>Se faktaboksen over for hvordan grunnlyden lages. Her er en rask innføring i bruken av lyder:</p><p>Kontaktlåten er den mest anvendelige, og fungerer året rundt. Det er en lyd som brukes både av okse og ku. Legger du den opp i toneleie med litt sutrete preg, lyder du som en kalv og kan lokke ku. Kontaktlåt er fin for å lokke inn ungdyr på forsommeren, og således en fin låt å starte med.</p><p>Ta utgangspunkt i basislyden. Lyden skal nå bli en veldig nasal «øah – øah – øah». Ø-lyden skal være en mellomting mellom o og ø. Trykket skal ligge på øa, men med veldig kort vekt på a’en. Legg heller ikke for mye trykk på h-lyden, for da er vi fort over på oksebrunst. Avslutningen skal være dempet. Lyden gjentas 3-5 ganger med et par sekunders mellomrom. Vend hodet i forskjellige retninger mens du lokker.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64474076' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><a></a><h3>Okselåt</h3><p>Når oksen lokker etter kua eller er på sporet etter ei ku, kommer den med en særegen lyd. Den ligger dypere enn kontaktlåten i toneleie og lyder «oah – oah – oah». Låten er gjerne ganske kort og litt stakkato, med preg av at den stønnes frem.</p><p>Merk en ting: Jo dypere låt, jo større okse. Legg derfor ikke låten for dypt. Da kan du skremme små og mellomstore okser. Det blir fort tilfelle hvis du barsker deg med overdreven mandig og mørk stemmebruk.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64474212' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><a></a><h3>Brunstig ku</h3><p>Kuas brunstlåt er den låten de fleste sliter med. Den er langtrukket med varighet på 3-4 sekunder med et slags skjelvende midtparti. Hele låten ligger gjerne litt høyere i toneleie enn kontaktlåten.</p><p>For å lage kulåten, lager du enkelt sagt kontaktlåten, men legger den litt opp og lar den dø ut etter skjelvingen, i stedet for å avslutte med det «stønnet» som kontaktlåten slutter med. Brunstlåten fra kua kan gjerne kombineres med kontaktlåter. Man starter med et par kontaktlåter, for deretter å gjøre selve brunstropet, og så avslutte med en ny kontaktlåt eller to.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64474247' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><a></a><h3>Bruk hjelpemidler</h3><p>Hvis det er en ting som får brunstige elgokser til å tenne på alle takkene, så er det en inntrenger på det lokale sjekkemarkedet. Det kan en utspekulert jeger benytte seg av.</p><p>Rens og tørk bogfjøla fra et ungdyr eller et reinsdyr. Når du feier dette mot busker og trær, vil oksen tro at en liten jypling markerer i hans kongerike. Har du ikke en slik fjøl for hånden, kan en liten stokk gjøre samme nytte. Fei skikkelig i vei: Husk at du skal etterlikne en elg som raserer et lite tre, ikke en harepus som rufser vennlig i bjørka. Men ikke hold på for lenge: 10–15 sekunder er nok.</p><p>Jeg har ofte med meg en flaske med vann. Vann kan dog brukes til mer enn å slukke tørsten. Når en gjenstridig okse er innen hørehold men ikke vil vise seg, heller jeg litt vann på en stein eller en trestamme for å lage mest mulig sildrelyd. Denne tisselyden akkompagnerer jeg gjerne med lokkeropet til ei brunstig kolle. Det er ofte utløsende for å få en skeptisk okse til å glemme all forsiktighet.</p><blockquote><p>«Konkurrent var jeg ikke, men nervøs ble jeg desto mer da et halvt tonn hormonell sjalusi dundret ut ti meter unna. Jeg måtte hive kamera og stupe under nærmeste gran. Oksen hoppet nesten over meg og brølte, før han stoppet og slo med klauvene i bakken.»</p></blockquote><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_jos9316by_jo_stenersen/8359912-1-nor-NO/_jos9316by_jo_stenersen-crop660.jpg" width="660" height="917"  style="border: 0px;" alt="jeger gevir gevirklapring" title="Gevirklapring: Lyden av en okse som feier geviret er noe andre okser ikke tåler å høre. Bogfjøl fra rådyr eller rein er best. Har du ikke det, fungerer også en kraftig tørrkvist." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gevirklapring: Lyden av en okse som feier geviret er noe andre okser ikke tåler å høre. Bogfjøl fra rådyr eller rein er best. Har du ikke det, fungerer også en kraftig tørrkvist.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Stønn til oksen</h3><p>Jeg skal røpe en lurelyd utenfor det vanlige elgrepertoaret. Med stort hell har jeg flere ganger hermet en lyd som små okser gir fra seg når de går sammen med kua, hvis de vet det er en større okse i nærheten.</p><p>1. Hold leppene lukket og nesen tettet.</p><p>2. Åpne munnhulen for å gi så stort resonanskammer som mulig.</p><p>3. Bruk pusten på samme måte som om du hoster.</p><p>4. Lag en kort og støtvis «mphh»-lyd med lukket munn, og forsøk å la lyden gå ned i magen.</p><p>Denne lyden skal ikke være høy. Den skal brukes når en okse nærmer seg, hvis du først har brukt lokkeropet til kolla.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='375' height='217' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64474300' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item '></iframe></div></p><a></a><h3>Heftig respons</h3><p>Om det funker? Første gang holdt jeg på å bli tråkket ned av en stor okse. Jeg hadde sneket en hel ettermiddag med kamera etter en okse som gikk i følge med ei ku og kalv. Han svarte på lokk, men ville ikke forlate kua. I ei tette kom jeg plutselig til å tenke på denne lyden som jeg hadde hørt en ungokse gi fra seg en ukes tid tidligere, like før storoksen kom og rappa kjæresten.</p><p>Jeg laget et par mpph-lyder. Momentant startet oksen i tetta og kom i fullt firsprang mot det han trodde var en liten nervøs konkurrent. Konkurrent var jeg ikke, men nervøs ble jeg desto mer da et halvt tonn hormonell sjalusi dundret ut fra granene ti meter unna. Jeg måtte hive kamera og stupe under nærmeste gran. Oksen hoppet nesten over meg og brølte arg, før han stoppet og slo med klauvene i bakken.</p><p>Flere ganger senere har jeg fått okser til å komme stormende på denne lyden. Den bør derfor brukes med varsomhet hvis det er uoversiktlig og du er svært nær.</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_jos0646photo_jo_stenersen/8359916-1-nor-NO/_jos0646photo_jo_stenersen-crop660.jpg" width="660" height="996"  style="border: 0px;" alt="Sint elgku" title="Muggen ku: Enkelte ganger kan lokkingen fungere litt for bra. Denne unge kua som ble lokket inn i april ble ikke blid av å oppdage en skjeggete fotograf i stedet for en annen elg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Muggen ku: Enkelte ganger kan lokkingen fungere litt for bra. Denne unge kua som ble lokket inn i april ble ikke blid av å oppdage en skjeggete fotograf i stedet for en annen elg.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Tale er sølv, men taushet er gull</h3><p>Men når du har lært deg elgspråket, ikke snakk høl i huet på elgen. I likhet med oss mennesker, liker ikke elgen skravlebøtter. Den forstår at det er juks og fanteri på gang når noen skravler i ett sett. Det er bedre å lokke litt for lite, enn litt for mye.</p><p>På post lokker jeg en gang hvert 10. minutt, men øker litt hvis jeg får svar. Ikke overdriv isåfall, men kom med en kontaktlåt nå og da.</p><p>Fordelen med lokking er at elgen gjerne kommer rolig og ofte står i ro. Du har kontroll over situasjonen og er forberedt. Du får gjerne god tid til å plassere skuddet der du skal. Gjør du alt riktig, vil forhåpentligvis storoksen vise seg på skuddhold – og du kan kalle deg selv lokkjeger før elghøsten er omme!</p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_jst1083photo_jo_stenersen/8359920-1-nor-NO/_jst1083photo_jo_stenersen-crop660.jpg" width="660" height="454"  style="border: 0px;" alt="Jeger lokker elg" title="Lyden bærer lengre med en neverlokk eller tilsvarende trakt, men det blir mer å bære på." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lyden bærer lengre med en neverlokk eller tilsvarende trakt, men det blir mer å bære på.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox">
<a></a><h3>En lokk å trakte etter</h3>
<p>For å få lokkelyden til å bære lengst mulig, er det mange som bruker en trakt av never eller spesielle lokketrakter.</p>
<p>En trakt er enkel å lage selv: Du trenger en bit bjørkenever som rulles sammen til et 30-50 cm lang rør med kremmerhusform. For å holde røret sammen, kan det teipes. Det er likevel penere hvis du surrer med en lærreim der første og siste surring stikkes inn i et hull, før du knytter på innsiden av røret. Fest ei snor i hver ende og heng lokken lett tilgjengelig over skulderen slik at du har frie hender.</p>
<p>Lokketraktene fungerer utvilsomt godt og gir bedre rekkevidde. Men siden jeg ofte kombinerer lokkjakt med smyging, vil jeg ha minst mulig slengende rundt kroppen. Jeg bruker som regel derfor bare hendene på jakt.</p>
</div>
</div>


Elgens brunstperiode er i full gang i slutten av september og begynnelsen av oktober. Da kan du lokke elgen på kloss hold ved å prøve deg på elglokking. Hør og lær lokking av elg her!

Slik lokker du elg

<p>I Murudalen er det full innsats fra første stund for jakta på elg. Så får da også jaktlaget på Nordre Stakksto jaktfelt kontakt med elg allerede tidlig på morgenen første dag av elgjakta.</p><p>– Det fór en kluftukse forbi, den dreg nordover! Fikk ikkje tak til å skyte, melder Helge på radioen.</p><p>Jaktlaget fra Heidal har kvote på fire dyr; to ungdyr, ei voksen ku og en okse. Når disse er felt, deles det ut tilleggsdyr. Fordelinga med 25 % okse, 10 % ku og 65 % kalv/ ungdyr er lik på ordinær kvote og tilleggsdyr.</p><p>Jaktlaget er ei passelig blanding av jegere i alle aldere, fra veteraner med mange felte elger bak seg, til nybegynnere som aldri har skutt. Det er to unge jegere på laget som ikke har skutt elg. Disse kan skyte hva slags elg de vil. For de mer rutinerte er det strengere krav: De kan kun skyte okse eller ungdyr, der vektgrensa er 160 kg. Om noen tar feil og skyter for stort «ungdyr», er voksenkua en foreløpig reserve.</p><p><a href='https://www.jeger.no/elgjakt' target='_blank'><em>Les alle våre saker om elgjakt</em></a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-2/8171456-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-2-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-2" title="Mørk morgen: Rune er ute og kikker fra bilen. Allerede nå kan vi konstatere at det blir en våt jaktdag." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mørk morgen: Rune er ute og kikker fra bilen. Allerede nå kan vi konstatere at det blir en våt jaktdag.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Tidlig krøkes</h3><p>Eneste jente på jaktlaget er Emilie, dattera til jaktsjef Rune Knutrud. Hun har ennå ikke tatt jegerprøven, og må vente noen år til før hun er gammel nok til å bære børse på elgjakt. Men hun er definitivt en ivrig og rutinert lærling: Ved kaffebålet forteller en av gammelkara om første gang Emilie var med. Det var under ei rådyrjakt med ganske kalde forhold. Da ble det brått påkrevd at far Rune måtte skifte bleie på jenta, med Patrol-panseret som stellebord.</p><p>– Det såg litt hustrigt ut! humrer han.</p><p>Emilie har med andre ord vært med på jakt så lenge hun kan huske – og vel så det. Hun er oppvokst med elghunder og jakt, så slikt må det bli en duganes jeger av! Nå har hun fått fri fra skolen de første dagene i elgjakta. Her er det virkelig videreføring av jakttradisjonene fra generasjon til generasjon.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/elgjakt/action-paa-elgjakt-i-soer-varanger' target='_blank'>Action på elgjakt i Sør-Varanger</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-3/8171460-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-3-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-3" title="Elg i sikte: Når Emilie og Rune kommer fram på post, ser Rune elg på langt hold på andre sida av myra." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Elg i sikte: Når Emilie og Rune kommer fram på post, ser Rune elg på langt hold på andre sida av myra.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>«Null hull» ved første svartkjele-samling </h3><p>Første dag begynner jegerne nederst i terrenget, helt nede ved elva Muru, der Helge Steinfinsbø altså får kontakt med kluftoksen. Men når det ikke blir noe mer greie på den, fortsetter andre drev videre oppover i terrenget. Uten at noen blir synlig stressa av den grunn, blir det heller ikke nå noen kontakt med elg. Dermed må vi kvittere inn med «null hull» til første samling rundt jegerbålet og svartkjelen. </p><p>Etter kaffepausen tar Rune med seg Emilie på post. Idet de kommer fram til myrkanten der de skal postere, blir Rune vâr en mørk profil på langt hold: På den andre sida av den store myra står en elg. Dyret finstuderes med kikkert: Hodet virker kort, så Rune konkluderer med at det må være et ungdyr. Det hadde vært midt i blinken!</p><p>Endelig er postene på plass. Hundene skal slippes fra motsatt ende av drevet, så det blir lenge å vente i spenning. Elgen til Emilie og Rune krysser myra og har retning mot resten av postrekka.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler/test-av-jaktrifler' target='_blank'>Vi tester stadig nye rifler til jakta - sjekk ut noen av de vi har undersøkt grundig</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-4/8171464-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-4-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-4" title="Samling om svartkjelen: Deler av jaktlaget møtes rundt kaffebålet. Birger Holshagen (t.v.) og gråhunden Sara, Frode Hansen, Emilie og Rune Knutrud, Erik Stormyr (bak), Ola Fjerdingren og Helge Steinfinsbø." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Samling om svartkjelen: Deler av jaktlaget møtes rundt kaffebålet. Birger Holshagen (t.v.) og gråhunden Sara, Frode Hansen, Emilie og Rune Knutrud, Erik Stormyr (bak), Ola Fjerdingren og Helge Steinfinsbø.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Betryggende kveld</h3><p>Joda, hundeførerne kan ganske raskt ute i drevet melde at hundene er på sporet av dyr! Men brått viser det seg å være sau på utmarksbeite i terrenget, og sauelos er lite populært på disse trakter.</p><p>Plutselig smeller det likevel! Det var ikke langt unna, så det må være fra en av våre poster? Snart er Frode Hansen på radioen og melder om skutt elg. Kanskje det var dette dyret som Emilie og Rune så fra sin post ved myra?</p><p>Når drevet er ferdig og jaktsjefen kommer fram til elgfallet, er skytteren litt bekymra: Er dyret for stort til å være ungdyr? Neida, Rune er optimist: Dette går nok på ungdyrkvoten!</p><p>Dermed gjenstår det bare å fullføre løpet med framkjøring av elg og slakting. Det er alltid betryggende å kunne avslutte første jaktdag med elgfall. Også nabojaktlaget vest for Muru melder om elgfall – og de har allerede fått oksen i bakken.</p><p>– En åtte-tagger, repliserer Rune.</p><blockquote>
<p>«– Elg, sier jeg lavt.</p>
<p>Anders vrir seg og får se dyret som kommer bakfra inn i drevet. </p>
<p>– Hva slags dyr er det? hvisker han når han ser at jeg alt har elgen i kameralinsa. </p>
<p>– Voksen ku, svarer jeg.»</p>
<p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakthund/ettersoek/hvordan-faa-til-en-god-ettersoekshund' target='_blank'>Tålmodighet og tempo med ettersøkshund</a></p>
</blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-5/8171468-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-5-crop980.jpg" width="980" height="650"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-5" title="Fokus på post: Anders har fullt fokus på drevet foran seg, men denne gang kommer elgen bak jegeren og går inn i drevet!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fokus på post: Anders har fullt fokus på drevet foran seg, men denne gang kommer elgen bak jegeren og går inn i drevet!</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Grov elg og skuringer</h3><p>Neste dag slippes hundene oppe i Storhaugen. Snart melder hundeførerne om spor av «grov elg» og mange skuringer på skogen. Spenningen strammes inn et par knepp ved disse beskjedene. Men det kommer ingen okse mot postene, og heller ingen andre dyr på morgendrevet.</p><p>Etter det obligatoriske kaffebålet slår jeg følge med Anders Knutrud innover på post, som har fått tildelt plass i kanten av ei stor myr med god oversikt. Naboposten krysser over myra foran oss, og setter seg til rette i bjørkekjerra med utsyn både nedover myra mot oss og oppover ei myrglenne på motsatt side. Her har vi to fine elgposter der det fort kan skje saker og ting.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-6/8171472-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-6-crop980.jpg" width="980" height="1475"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-6" title="Godt start: Jaktleder Rune og gråhunden Aro ved årets første elgfall. Denne går som ungdyr, fastslår jaktsjefen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Godt start: Jaktleder Rune og gråhunden Aro ved årets første elgfall. Denne går som ungdyr, fastslår jaktsjefen.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>1-0 til kua</h3><p>Hundekarene er godt i gang med drevet, og Anders følger med konsentrert framover. Da skimter jeg bevegelse i øyekroken skrått bak oss.</p><p>– Elg, sier jeg lavt. Anders vrir seg og får se dyret som kommer bakfra inn i drevet. </p><p>– Hva slags dyr er det? hvisker han når han ser at jeg alt har elgen i kameralinsa. </p><p>– Voksen ku, svarer jeg.</p><p>Kua har kurs mot posten på den andre sida av myra. Det er en av de unge jegerne som ikke har skutt, så nå har han både anledning og lov til å skyte elgku. Men han er urutinert og usikker. I stedet tar han opp radioen:</p><p>– Anders, ser du ungdyret? </p><p>Mens han prater, bråstanser kua og ser rett på han. </p><p>– Fotografen sier det er voksen ku! svarer Anders lavt.</p><p>Kua står rolig noen sekunder til, før hun setter opp farten og løper myra på langs. Hun har fortsatt kurs inn i drevet, så vi krysser fingrene. Men ingen andre får skuddsjanse verken på henne eller andre dyr, så det blir en kveld uten slakting. I stedet blir det solid jegermiddag og gode jakthistorier på hytta til Rune.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-7/8171476-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-7" title="Fra asken...: En bevegelse skrått bak meg i øyekroken, varsler at det kommer dyr på myra mellom postene" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fra asken...: En bevegelse skrått bak meg i øyekroken, varsler at det kommer dyr på myra mellom postene</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Svartli-piggen</h3><p>Neste morgen er Ola Fjerdingren tidlig ute og speider med kikkerten. Han finner elg i myrområdene under Svartlia. Elgen trekker opp i lia og blir borte i bjørkeskogen. Dermed blir beslutningen å se mer etter denne når jaktlaget skal ha første drev.</p><p>Dagens hundeførere blir Frode og Ola, og de har en lang marsj foran seg: Svartlia er stor. Bjørkeskog med litt spredt furu, flere av dem store, gamle kjemper av furutrær som har stått her i flere hundre år. Ola går øverst og Frode lengre nede i lia. Det er gråvær med regn; surt og kaldt å sitte rolig på post. Men når hundene får kontakt med elg, er det ingen som tenker på at de er våte og kalde. Hvor kommer elgen? </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-8/8171480-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-8-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-8" title="...til ilden: Elgkua tar seg tid til å snuse på postjegerens spor i myra." /><div class='alternativeImgTextNormal'>...til ilden: Elgkua tar seg tid til å snuse på postjegerens spor i myra.</div>            
    
    
    
</div><p>Da smeller det øverst i Svartlia: Ola går høyt oppe i «vigga», skogbandet mot snaufjellet, når han får se to dyr komme opp skrått bak ham. Det er en piggokse og ei kvige. Han bestemmer seg for å gå for piggoksen, men kjenner plutselig et vinddrag bakfra mot dyra. Her må det handles raskt! </p><p>Det er kviga han får tak på først i riflekikkerten, så han skyter. Idet kviga stuper, kaster piggoksen seg rundt og tar nedover lia. Han skimter dyret igjen lengre nede i skogen uten å få skuddsjanse. </p><p>Han går ned mot elgfallet. Først på kloss hold oppdager han at det er små gevirtapper i skallen på dyret. Det er en liten halvanna-års okse!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-9/8171484-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-9" title="Posten avslørt: Naboposten er usikker og tar opp jaktradioen for å sjekke. Elgkua løfter hodet og setter blikket rett på jegeren" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Posten avslørt: Naboposten er usikker og tar opp jaktradioen for å sjekke. Elgkua løfter hodet og setter blikket rett på jegeren</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Berga av rekrutten</h3><p>Sammen med Erik Stormyr sitter jeg på en åpen post med god oversikt. Vi har også dyrekontakt, på langt hold tvers over myra. Det ser ut til å være et ungdyr, noe som passer bra på kvoten, men avstanden er altfor lang. </p><p>Utover dagen øker regnet for alvor, det beint fram høljer ned. Men Murudals-jegerne fortsetter. Vi prøver oss på ungdyret som ble sett. Hundene er trolig slitne etter tre dagers intens jakt, og vitringen svinner fort i høljregnet. Etter noen timer til med iherdig innsats, konkluderer vi med at elgen i Svartlia må hentes og slaktes. Nå skal det bli godt å komme i hus!</p><p>Rundt matbordet fortelles det at et av nabojaktlaga alt er ferdig med sin tildelte kvote. Men Rune og hans mannskap har slett ingen panikk: De har god tid. Kvoten skal nok fylles, og tilleggsdyr blir det sikkert også. Utover høsten kommer nemlig trekkelg, og kanskje blir det en hjort eller to?</p><p>Og ganske riktig: Allerede neste dag fylles kvoten: Anders Knutrud skyter først ei kvige – og litt seinere på dagen får rekrutten Øystein Lien sin første sjanse og feller en fin okse! Dermed er den ordinære kvoten fylt på Nordre Stakksto.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-10/8171488-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-10-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-10" title="Whooops, det var nære på: Så tar den i vei og løper myra på langs. Det er bare fotografen som sikter på elgkua!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Whooops, det var nære på: Så tar den i vei og løper myra på langs. Det er bare fotografen som sikter på elgkua!</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Rutinert jaktlag</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-fakta/8171492-1-nor-NO/elgjakt-laushundjakt-gudbrandsdalen-fakta-crop400.jpg" width="400" height="266"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Laushundjakt-Gudbrandsdalen-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Jaktlaget til Rune har hatt jaktfeltet Nordre Stakksto de siste fire åra. Først en 3-årsperiode, og nå er det første år på en ny 3-årsperiode. </p>
<p>Flere av jegerne på laget har tidligere jaktet på andre felt i Murudalen. Ola har blant anna jakta på andre sida av elva Muru i 27 år. </p>
<p>Alt terreng i Murudalen er privat og disponeres av grunneierlag. Jaktfeltene tildeles av grunneierlaget i perioder på tre år. Innenbygds jaktlag har førsteretten, men utenbygds jegere kan delta på jaktlagene.</p>
</div>
</div>


I en avsides dal mellom Gudbrandsdalen og Jotunheimen møtes elglaget 25. september for å jakte på elg. Med godt terreng for elgjakt og ivrige jegere i alle aldere er det ikke et spørsmål om hvorvidt elgen ramler. Det er kun et spørsmål om tid.

Elgjakt i Murudalen

Vi er på jakt etter elg i Brannfjell i Sør-Varanger. På vei over åsryggen får jeg en følelse av å bli iakttatt. Plutselig stirrer jeg rett inn i øynene til ei elgku. Jeg stivner og tør bare bevege øynene. Er det en kalv der?

Action på elgjakt i Sør-Varanger

<p>Et jegerintervju passer selvfølgelig best ved bålet, så jeg tar med Marie Bakka og datteren Marte Bakka Haugen opp på heia sammen med tyrived, pølser og kaffe. Snart brenner tyribålet med kraftige flammer som stiger til værs med feit, svart røyk på toppen.</p><p>– Jeg blir aldri lei av bål ute i skog og mark, kommer det fra Marie der hun sitter lent opp mot en furulegg med kaffekoppen i handa.</p><p>– Jeg begynte å jakte for tjue år siden. Hovedgrunnen var at jeg likte meg godt ute i naturen, samt at jeg den gang hadde en mann som var ivrig jeger. I stedet for å sitte hjemme alene store deler av høsten, tenkte jeg at det var bedre å bli med. Det har gitt meg veldig mye. Jeg liker godt å jakte på elg, hjort og rådyr og har lenge hatt lyst til å prøve meg på utenlandsjakt. Men på grunn av jobben har det vært vanskelig å jakte så mye som ønskelig. Derfor har jeg prioritert elgjakten høyest, sier Marie.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-2/8167842-1-nor-NO/damer-pa-jakt-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-2"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Tidlig krøkt</h3><p>– Når begynte du med jakt, Marte, og hvorfor akkurat denne hobbyen? </p><p>– Siden både far og mor er jegere, har jeg vel så å si fått jakt inn med morsmelken. Allerede som ettåring satt jeg i bæremeis mens pappa jaktet med elghund. Det var alltid stas å bli med på jakt! Da er det kanskje ikke den største bomben at elgjakt med hund har blitt min store lidenskap, humrer Marte. </p><p>Den glødende interessen for alt som har med jakt å gjøre, har bidratt til at hun i dag har en grå elghund som er jaktchampion som bandhund. </p><p>– Jeg er allerede i gang med å trene opp datteren som løshund, og synes dette er helt topp også utenom jaktsesongen. Hundesamarbeidet og det å komme inn på losen, er vel så viktig som selve jaktskuddet. Men jeg liker også andre jaktformer, blant annet reinsdyrjakt, rådyrjakt og fuglejakt. </p><p>Marte har de beste jaktopplevelsene når hun stiller innpå elg som står i los:</p><p>– Det er fantastisk spennende! Du får betalt for mye av treningen på forhånd. Ellers er det mange fine naturopplevelser og møter med folk jeg omtrent kun ser under jakta. Å jakte sammen med mor er veldig stort, men det er de gode kveldstundene sammen på hytta og ved bålet som er det beste, sier Marte.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-3/8167846-1-nor-NO/damer-pa-jakt-3-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-3" title="Rifletesting: Marie har bistått JEGER på testing av våpen tidligere. Her tester hun Blaser Intuition for kvinner." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rifletesting: Marie har bistått JEGER på testing av våpen tidligere. Her tester hun Blaser Intuition for kvinner.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Utdanning</h3><p>Marte fikk såpass mye jakt i morsmelka at det ble utdanning innenfor jegerfaget:</p><p>– Jeg har en bachelorgrad i utmarksforvaltning ved Evenstad. Jeg avsluttet med en bacheloroppgave om kjøttkvaliteten på elg skutt ved drivjakt kontra elg skutt for løshund. Konklusjonen viste ingen forskjell i pH-verdi. Men ved skadeskyting ble verdiene høyere. Med andre ord er human avliving med gode skudd viktig også for kjøttkvaliteten, forteller Marte, som fikk besteprisen på kr. 25.000 for oppgaven.</p><p>– Og som den ivrige jegeren jeg er, skal prisen brukes til en jaktreise, ler Marte.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-4/8167850-1-nor-NO/damer-pa-jakt-4-crop980.jpg" width="980" height="1471"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-4" title="Ikke bare rifle: Marte trener mye skyting, og er en dyktig leirdueknuser med hagla." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ikke bare rifle: Marte trener mye skyting, og er en dyktig leirdueknuser med hagla.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Naturlig ro</h3><p>Mens tyribålet brenner intenst, forteller de engasjert og glødende om hvor godt det er å komme på jakt. </p><p>– Ikke minst å komme ut i den flotte naturen! Jeg liker å kjenne på stillheten og få alle de fine opplevelsene. Det blir mye støy i et klasserom fullt av elever, skal jeg si deg, så da er stillheten i naturen noe jeg setter ekstra stor pris på, sier Marie som er lærer.</p><p>Hadde det ikke vært for alle de fine naturopplevelsene og interessen for naturen, hadde hun trolig sluttet med jakt for lenge siden. Selv om hun vanligvis er litt rastløs av seg og liker godt å gå, kan hun uten problemer sitte flere timer på elgpost. Det gir henne en spesiell ro å sitte ute i naturen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-5/8167854-1-nor-NO/damer-pa-jakt-5-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-5" title="Samjakt: Godt å ha en sterk mor når rådyrbukken skal fraktes hjem." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Samjakt: Godt å ha en sterk mor når rådyrbukken skal fraktes hjem.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Viktig med riktig dyr</h3><p>På de tjue årene Marie har jaktet, har hun bare skutt tre elger egenhendig, men det spiller liten rolle: </p><p>– Det er ikke selve fellingen som er det viktigste for meg. Ikke misforstå; jeg vil selvfølgelig gjerne skyte elg, men ikke for enhver pris. Mange jegere skyter så fort de ser en elg, uansett fellingskvote, men det blir jo helt feil! Her er både jeg og Marte forsiktige, og har sluppet forbi mange dyr som vi helst ikke skal skyte. For å være en god jeger, er det viktigere og riktigere å kunne holde igjen skudd, påpeker hun.</p><p>Hun utdyper forklaringen med en episode som inntraff en gang de kun hadde ungdyr igjen på kvoten:</p><p>– Et hunndyr kom luntende forbi posten min. Jeg nøyde meg bare med synet av dette flotte dyret, da det kan være vanskelig å se forskjell på ku og kvige. Litt senere hørte jeg på radioen at andre også vurderte det som voksen ku. En av jegerne kommenterte etterpå: «Godt det var du som satt der, Marie, ellers hadde nok kua blitt skutt!» </p><p>– Den største jaktopplevelsen tror jeg kanskje var i fjor høst, da jeg fikk se åtte elger i ett og samme drev. To ganger hadde jeg gode skuddsjanser, men typisk nok hadde vi ingen av disse dyrene igjen på kvoten. En annen dag i fjor høst løp fire elger over en lang myr, men jeg var ikke i stand til å se om det var ku, kvige eller piggokse. Det var jævlig irriterende! Kanskje jeg må investere i et bedre kikkertsikte? sukker Marie.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-6/8167858-1-nor-NO/damer-pa-jakt-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-6" title="Bukken falt: Marte liker mye forskjellig jakt. Premien hun fikk for bacheloroppgaven skal derfor brukes på en jaktreise." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bukken falt: Marte liker mye forskjellig jakt. Premien hun fikk for bacheloroppgaven skal derfor brukes på en jaktreise.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Viktigere enn fancy utstyr</h3><p>For både Marie og Marte er mer interessert i jakten enn i fancy og flott utstyr. Marte jakter med en Tikka T3 i 30-06 og et rimelig kikkertsikte. Marie har en Browning A-Bolt i 30-06, også med et rimelig kikkertsikte. Begge mener det er viktig med en rifle som går godt.</p><p>– At rifla passer, ikke er altfor tung og er lett å repetere med, er viktig for oss kvinner. Vi er jo tross alt gjennomsnittlig litt svakere enn dere menn, sier Marie. – Bra optikk er også veldig viktig, skyter Marte engasjert inn. </p><p>Når det gjelder jaktklær, er begge mest opptatt av passform, bevegelighet og lydløshet.</p><p>– At jaktklær skal ha rosa eller lilla farger for å passe oss kvinner, er ikke noe for meg. Jaktklær skal være behagelige å gå med, det er det viktigste, sier Marie.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-7/8167862-1-nor-NO/damer-pa-jakt-7-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-7" title="Allsidig: Store trofé er ikke viktigst. Her har Marte hatt en kjempeopplevelse på reinsdyrjakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Allsidig: Store trofé er ikke viktigst. Her har Marte hatt en kjempeopplevelse på reinsdyrjakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Blandet jaktlag</h3><p>Jeg legger på litt mer tyrived og flammene blusser raskt opp igjen av den feite veden. Svart tjære renner langs vedskiene, og vi blir sittende tause og studere flammenes lek en stund før praten går videre. </p><p>– Dersom dere kunne velge, ville dere da helst jakte på et lag bestående kun av kvinner?</p><p>– Nei, kommer det raskt og bestemt fra Marte. – Jeg kunne ikke tenke meg det, ei heller et lag ellers kun bestående av menn. At et jaktlag har en blanding av menn og kvinner, synes jeg er veldig positivt. </p><p>– Helt enig, kommer det fra Marie. – Jeg tror også at det er bra med blandingen; at kvinner har noe positivt å tilføre menn, og motsatt. Jeg tror også vi kvinner er nøye med det meste, og ofte er dyktige skyttere, supplerer hun.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-8/8167866-1-nor-NO/damer-pa-jakt-8-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-8" title="Naturtid: Marie trives kjempegodt med jakt og friluftsliv. Men tiden gjør at det er elgjakt som får høyest prioritet" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Naturtid: Marie trives kjempegodt med jakt og friluftsliv. Men tiden gjør at det er elgjakt som får høyest prioritet</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Bremse jaktmotstanden</h3><p>– Begrepet «kvinnelig jeger» synes jeg ellers veldig lite om, kommer det bestemt fra Marte. Marie nikker bekreftende mens datteren fortsetter: – Enten er du jeger, eller så er du det ikke. Om du er kvinne eller mann, har vel lite med saken å gjøre? Det viktigste er at du gjør en god jobb som jeger og har god jegermoral! sier hun, og fortsetter:</p><p>– Når det gjelder å bremse den gryende jaktmotstanden, mener jeg at vi jegere må ha mer fokus på å ta vare på naturen fremfor å tenke trofejakt og ren avskyting. Som jegere har vi en viktig rolle i dagens samfunn, som distanserer seg mer og mer fra naturen. Vi er de første til å se når bestander endres som følge av menneskelig påvirkning. DET bør være verdsatt i et grønt samfunn. Jegerens rolle med å ta vare på naturen, bør også gjenspeiles på sosiale medier: Foto av levende vilt er for eksempel mye mer spennende enn trofebilder av døde dyr, synes Marte.</p><p>Klar tale og kloke ord fra en ung jeger!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-9/8167870-1-nor-NO/damer-pa-jakt-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-9" title="Hundearbeid: Marte elsker å trene og jakte med elghund." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hundearbeid: Marte elsker å trene og jakte med elghund.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Vil gjerne slippe til</h3><p>Marte opplever noen ganger at meninger og forslag fra damene ikke blir tatt helt på alvor og kommer i siste rekke under jakta. </p><p>– Når noe skal gjøres, vil vi gjerne bidra. Isteden føler jeg at vi blir gående nesten i veien fordi vi ikke slipper til. Når du har vært med på jakt fra ettårsalderen, vært nysgjerrig, tatt til deg lærdom og høstet erfaring, så blir du vel etter hvert en god jeger? Om du er mann eller kvinne, har da ingenting å si! </p><p>Også på skytebanen tror tydeligvis noen menn at kvinner er mindre dyktige. Marie har fått erfare det, noe som irriterer henne.</p><p>– En gang under storviltprøven var jeg litt misfornøyd med en femskudds-samling på reinsdyrfiguren. Da fikk jeg beskjed fra standplassleder at det ikke var nødvendig med god samling, siden jeg bare skulle skyte på elg! Hadde han visst hvor godt jeg egentlig kan skyte, så hadde han trolig holdt kjeft. Dessuten er god presisjon aldri feil, fnyser Marie.</p><p>Også undertegnede kan bekrefte skyteferdighetene til både Marie og Marte: Under rifletestingen skyter begge femskuddsamlinger på rundt et par tommer sittende på 100 m.</p><p>– God, variert og mye skytetrening er veldig viktig, selv om vi som de fleste andre ikke får trent så mye som vi gjerne skulle gjort. Å skyte på dyr i bevegelse, er noe jeg aldri gjør. Jeg vil være 100 prosent sikker før jeg klemmer inn avtrekkeren. Ellers lar jeg heller dyret gå videre, sier Marie.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/damer-pa-jakt-10-2/8167878-1-nor-NO/damer-pa-jakt-10-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Damer-på-jakt-10" title="Mor og datter: Kvalitetstid på hytta etter jakt er viktig. Men det prates gjerne om jakt, da også." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mor og datter: Kvalitetstid på hytta etter jakt er viktig. Men det prates gjerne om jakt, da også.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>En god slutt</h3><p>– Hva har dere å si til andre kvinner som er nysgjerrige og har lyst til å bli jegere?</p><p>– Er du litt nysgjerrig og har lyst til å prøve jakt, så mener jeg det bare er å trå til og ta jegerprøven som en start. Jakt er en trivelig hobby med mye sosialt og mange flotte naturopplevelser. Men du bør nok like friluftsliv og har opplevd flotte stunder ute i naturen fra før. Er du i bunn og grunn en sofagris eller liker best å sitte på kafé og drømme om neste fjelltur, tror jeg det er bortkastet å investere i dyrt jaktutstyr. For jakt kan fort bli en ressurs- og tidskrevende hobby hvis du skal bli dyktig, understreker Marie.</p><p>Marie og Martes innstilling er noe alle jegere bør ha, kvinner som for menn. Jakt handler ikke om dreping, men om et godt liv, viltforvaltning og naturopplevelser – slik Marie fikk oppleve på siste jaktdag i fjor høst:</p><p>– Det var et helvetes vær den dagen, og jeg håpet egentlig at det ikke ble jakt. Men hundefører var av en annen mening, siden det var siste dag. Vi fikk los på en stor okse som typisk nok var utenfor kvoten. Men plutselig dukket det opp ku og kalv på ei myr nedenfor meg. Alt gikk så fort, men rifla kom opp, og jeg fikk skutt kalven med et perfekt skudd. Dermed fikk jakthøsten en god avslutning, ler Marie.</p>

Jeg mener alle jaktlag bør ha minst to kvinner på laget: Damer er gode skyttere, samtidig som de er forsiktige og nøye med å gjøre ting riktig, noe som fort påvirker lagånden. Marie og Marte har tidligere bistått meg på rifle- og halgetester, så jeg inviterte dem til en prat om damer og jakt.

Jenteprat ved jegerbålet

<p>Det er godt ut i elgjakta. Snøen ligger hvit over dalsidene rundt fjellbygda Kjønnåsen i Budal. Jaktlaget skal i dag jakte Storlia, og jaktlaget har ennå mye igjen av kvoten – blant anna to voksne okser. </p><p>Jeg slår følge med Ole Aleksander Storli, som har trukket post øverst i skogbandet mot fjellet. Ytterligere ti poster er fordelt rundt i terrenget, mens tre hundeførere allerede er i gang med å leite etter spor. De som skal finne elgen er Lars Gunnar Storli med den svenske hvite elghunden Biff, Simen Tovmo med laikaen Nurmi, og Hans Storli med bandhunden Sara.</p><a></a><h3>Stang ut for oksefall</h3><p>Tidligere i jakta har jegerne flere ganger sett storokser, men hver gang har det vært et eller annet i veien som har gjort at det har mislyktes. Dermed lever storoksene fortsatt i beste velgående, og det gir jo alltid ekstra spenning og forventning rundt jakta: Alle jegerne på laget vet at en dag får en av dem sjansen til å felle en av de store! Men når og hvor? Kanskje i dag? Eller en dag senere i jakta?</p><p>Oppe på posten vår mot fjellet er det nesten vinter, og kram snø gjør føret trått over myrene. Fjellskogen veksler med åpent terreng, og byr på utsikt mot skogåser i det fjerne og gårder nede i bygda. Bjørkeløvet er ennå gult, men her oppe er det meste dekket av snø.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-2/8162729-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-2-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-2" title="Stille post: Det er fredelig og stille opp i skogbandet, men Ole Aleksander hører losen nede i lia og venter på elg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Stille post: Det er fredelig og stille opp i skogbandet, men Ole Aleksander hører losen nede i lia og venter på elg.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Laika i los</h3><p>Av og til bryter sola gjennom mellom snøbygene og gir et blendende skarpt lys. Her er alt så hvitt og stille. Det eneste tegnet til liv er en fjellvåk som ligger på rolige vinger og flyter på vinden. Den er vel på vei mot sør nå; har ingenting her i vinterlandet å gjøre. </p><p>Det tar litt tid før hunder og hundeførerne finner elg. Det rekker å bli kaldt på post. Ole Aleksander tar fram ved og begynner å fyre opp for å holde varmen. </p><p>På jaktradioen begynner hundeførerne brått å prate om elgspor nede i lia. Hele jaktlaget holder pusten og venter på los. </p><p>Og når det skjer, er det laikaen Nurmi som loser. Vi hører meldinger på jaktradioen og forstår at det nå er flere dyr i bevegelse. Snart er det flere av jegerne som melder om dyr. Her kan det skje noe når som helst.</p><p>– Poster, pass på, meldes det skarpt på radioen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-3/8162733-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-3" title="Etteranmeldt på post: Plutselig kommer det elg mot posten, en ung okse. Dyret oppdager posten og forsvinner i stor fart inn i skogen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Etteranmeldt på post: Plutselig kommer det elg mot posten, en ung okse. Dyret oppdager posten og forsvinner i stor fart inn i skogen.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Okse med tre liv</h3><p>Så smeller det nede i lia.</p><p>– Skutt på elgokse. Tror den falt, det hørtes slik ut, kommer det fra hundefører Hans Storli. </p><p>Men Nurmi loser ufortrødent videre. Nå hører vi losen helt opp til vår post; en frisk laikalos fra skoglia. Men kommer den opp hit? Det høres iallfall ut til at den går nordover i lia. </p><p>Da smeller det igjen. Nå er det Lars Gunnar som har kommet i posisjon. Så et skudd til, før Lars Gunnar kan melde om at storoksen ligger i bakken. </p><p>– Gratulerer, den oksen er din, sier Hans.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-4/8162737-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-4-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-4" title="Fornøyd for fall: Jaktlaget samlet ved storoksefallet, som i år viste seg å være en flott 18-tagger. Simen Tovmo med Nurmi (foran f.v.), Per Andreas Storli med Nelli, Daniel Storli og Jenny Ailin (stående). Bak fra venstre: Karen Gilberg, Lars Gunnar Storli, Ole Aleksander Storli, Kjell Idar Moen, Vegard Lillebudal, Per Arnulf Bakken, Geir Hov Storli, Kristian Storli, Ståle Solem, Leif Storli og Tommy Forselius." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fornøyd for fall: Jaktlaget samlet ved storoksefallet, som i år viste seg å være en flott 18-tagger. Simen Tovmo med Nurmi (foran f.v.), Per Andreas Storli med Nelli, Daniel Storli og Jenny Ailin (stående). Bak fra venstre: Karen Gilberg, Lars Gunnar Storli, Ole Aleksander Storli, Kjell Idar Moen, Vegard Lillebudal, Per Arnulf Bakken, Geir Hov Storli, Kristian Storli, Ståle Solem, Leif Storli og Tommy Forselius.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>1-1 til elgen</h3><p>Ole Aleksander har reist seg, og står uten børsa og speider mot der vi hørte losen sist. Da skimter vi brått bevegelse mellom fjellfuruene skrått nedenfor posten vår. Elg, en piggokse! Ole Aleksander huker seg sammen og prøver få tak i rifla, men dyret ser bevegelsene. Piggoksen kaster seg rundt og forsvinner raskt inn i fjellskogen. </p><p>Jegeren triver tak i jaktradioen og kaller på naboposten nedenfor: </p><p>– Det kommer elg mot deg! </p><p>Naboposten får et lite glimt av dyret, men det er i full fart, så det er ikke snakk om å skyte.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-5/8162741-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-5-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-5" title="Velfortjent: Nurmi kan hvile velfortjent etter losen på storoksen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Velfortjent: Nurmi kan hvile velfortjent etter losen på storoksen.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Tid for feiring</h3><p>Ingen oksedouble på drevet altså, men nå ligger den ene storoksen iallfall! Nå blir det mye prat på jaktradioen, og snart er jakta avblåst for i dag. </p><p>– Samling ved oksefallet! </p><p>– Ta med svartkjel og kaffe!</p><p>Og de mest nysgjerrige er utålmodige etter å få vite hva årets storokse har å by på.</p><p>– Kor stor er oksen? Er det mange tagger?</p><p>– Du får ta med deg kalkulator, svarer skytteren.</p><p>Nede i lia finner vi jegere og hunder samla på oksefallet, en veldig fin okse med atten tagger, perfekt og symmetrisk. Det er ikke den største oksen i kroppsstørrelse jegerne på dette laget har sett, men maken til gevir har ikke vært skutt på dette valdet tidligere. </p><p>Geir Hov Storli fyrer opp kaffebålet og henger svartkjelen over. Snart er hele laget samla rundt varmen, og nesten alle har god tid til å nyte kaffen og jegerlivet mens praten går. </p><p>Lars Gunnar har en fin fjortentagger hengende på veggen heime fra før. Nå må han rydde plass til en attentagger også!</p>


– Er oksen stor? Er det mange tagger? Elgen har knapt falt, før spørsmålene begynner hagle over jaktradioen. – Du får ta med deg kalkulator, repliserer skytteren lungt.

Storoksen i Kjønnåsen

<p>Klokka ni er det fast oppmøte på sagbruket i Kjønnåsen i Budal. På første dagen av elgjakta møter 19 jegere. Kvinner og menn, unge og eldre, fra unge førstegangs elgjegere til veteraner på over åtti år. </p><p>Jaktledere er Lars Gunnar Storli og Karen Gillberg. De fører liste over hvem som møter opp og kontrollerer jegeravgift og skyteprøve. Det blir ei kjapp orientering om årets kvote på 12 dyr, fordelt på to okser, to valgfrie dyr og åtte ungdyr/ kalv. </p><p>Men innen jaktlaget er det andre krav til avskytingen: Det som kan skytes i dag, er okse med mer enn ti tagger, og ungdyr eller kalv.</p><p>Postene trekkes, og det er klart for dagens jakt: Tre mann går som hundeførere. Det er Hans Storli med bandhunden Sara, Terje Tovmo med laikaen Raisa, og Lars Gunnar Storli med svensk hvit elghund Biff.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-2-2/8321053-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-2-crop980.jpg" width="980" height="1466"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-2" title="Gode hunder: Biff og laikaen Raisa gjorde jobben, fant elg og fikk flere dyr i los første jaktdag." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gode hunder: Biff og laikaen Raisa gjorde jobben, fant elg og fikk flere dyr i los første jaktdag.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Løshunder og los</h3><p>Fotografen slår følge med Lars Gunnar og Biff. Terrenget er slakke åser med blandingsskog av gran, furu og bjørk, og noen steder er det tette granfelter.</p><p>Først gjør Biff bare korte utslag og kommer tilbake, som for å sjekke at det virkelig er denne herlige tida på året! Men etter kort tid blir utslagene lengre, og elghunden starter jobben. Lars Gunnar følger med på peileren og ser hvor hunden er. </p><p>Det er Terje og Raisa som først får los, og det viser seg å være elgku med kalv. Senere får også Biff los: To ganger loser han på dyr som drar mot postene. I strak rekkefølge skytes to kalver av postene.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-3-2/8321057-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-3-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-3" title="Kalde timer: Ståle Solem på post, godt innpakket for kalde timer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kalde timer: Ståle Solem på post, godt innpakket for kalde timer.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Erfaren ku</h3><p>Sent på dagen drar Biff ut i en stødig los. Vi prøver å stille innpå, men losen står i veldig tett skog. Vi kommer nær, men vinden er veldig ustabil. Vi rekker såvidt se et glimt av den hvite hunden mellom granbar og trestammer før det løsner.</p><p>Det drar ikke langt ut før losen står igjen. Det samme gjentar seg gang på gang: Ustabil vind og tett skog der losen står. Dyra i losen er ei elgku med kalv. Lars Gunnar mener dette er ei gammel og erfaren elgku som har vært med på dette før: </p><p>– Hun her er dyktig til å gjemme seg i den tetteste skogen. Ei yngre elgku ville gjort en feil og vist seg fram i åpent terreng, sier han. </p><p>Vi går på igjen, men til slutt blir det støkking på kort hold – og da er det definitivt slutt for i dag.</p><p>Lars Ole Lillebudal og Ståle Solem er dagens skyttere med hver sin elgkalv. Nå blir dyra henta og kjørt til jaktlagets slaktehus. To kalver er en grei start første jaktdag, men her er det mer i vente.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-4-2/8321061-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-4-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-4" title="Raskt skudd: Skytteren vrir seg raskt ut av fjellduken og får elgen i sikte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Raskt skudd: Skytteren vrir seg raskt ut av fjellduken og får elgen i sikte.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Regn, sludd og kaldt</h3><p>Andre morgenen høljer regnet ned. Værmeldinga utover dagen er dårlig. Som vanlig er det samling på saga klokka 9, og 16 jegere møter. Været frister åpenbart ikke alle: En mer enn antyder at han har frosset nok på elgpost – men er det elgjakt, så må det jaktes! </p><p>Postene trekkes, og jeg får tildelt post sammen med Ståle Solem. Så bærer det til skogs i regnet. Flere av jegeren slår følge innover i terrenget før de finner hver sin post. Framme på posten er det bare å kle seg for våte og kalde timer. Både skytter og fotograf tar fram fjellduken og kravler i ly for vær og vind. </p><p>Så hører vi på jaktradioen at hundeførerne er i gang. I dag er det Hans med Sara i bånd, Geir Hov Storli med Zira, som er en blanding av jämt og gråhund, og Simen Tovmo med laikaen Nurmi.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-5-2/8321065-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-5-crop980.jpg" width="980" height="1453"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-5" title="I fint driv: Biff fikset elgbiffen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I fint driv: Biff fikset elgbiffen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Oksens lek med hundefører</h3><p>Nå blir det straks kontakt med elg: Først melder Hans om flere dyr i følge. Der er det en storokse! Kort etter melder Simen også om dyr, en enslig okse. Nå er det ikke fritt for at postene sitter i helspenn. Dyra som Hans sporer er det flere som får se, uten at det blir noen skuddsjanser. Så meldes det brått om skudd! Ble det noe oksefall? Jaktlederen er kjapt inn på radioen og sier fra: – Stopp all jakt fram til dette er avklart!</p><p>En post fikk en okse på kloss hold bak ryggen sin. Han prøvde å vri seg rundt og skyte fort, men han er sikker på at kula gikk over ryggen på dyret. Jaktleder beordrer hund på stedet for å undersøke. </p><p>Mens dette pågår, får Hans brått se elgene han sporer. Oksen stiller seg like godt åpent til på sytti meters hold. Det er en kjempeokse med skovlgevir på femten til tjue tagger! Men nå er det forbudt å skyte mot nye dyr før det er avklart med dyret som er påskutt. Hans må holde igjen, uansett hvor fristende det er å skyte denne kjempen av en elgokse.</p><p>Nå letter været litt, og sola bryter delvis gjennom. Det blir beint fram trivelig på elgpost mens vi venter på neste trekk. Ei lavskrike besøker oss og vimser omkring i greinene. En svartspett skriker med høg stemme lengre borti lia. Vi sitter stille og lytter til vindsuset i skogen. Så vekkes vi brått av ny beskjed på radioen: – Skuddplass er undersøkt og dyret er sporet uten tegn til blod eller skade. Fortsett jakta!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-6/8321069-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-6-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-6" title="Dårlig sikt: I tett snø og dårlig sikt kommer det dyr! Kalven stuper i smellen fra Ståle, kua kommer mot oss over myra." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dårlig sikt: I tett snø og dårlig sikt kommer det dyr! Kalven stuper i smellen fra Ståle, kua kommer mot oss over myra.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Elg i sludd og snø</h3><p>Typisk, nå tykner det til igjen. Et grått, mørkt skylag med snøbyger siger ned over fjella. Så begynner det å regne. Det kommer bare tettere og tettere. Og når vi ikke trodde det kunne bli verre, går regnet over til sludd og våt snø. Det blir hvitt, tett og null sikt. Vi krøker oss sammen i fjellduken. Det er tungt å holde konsentrasjon og motivasjon på topp i dette været.</p><p>Da skjer det! Plutselig skimter vi bevegelse i skogen gjennom tette, feite sluddflak. Det er elgbein i bevegelse mellom furustammene! Jeg prøver å få hendene ut av fjellduken og griper kamera. Ståle vrir seg i fjellduken og har rifla klar mot dyret. Nå er det to dyr som skimtes mellom trærne. Bare sekunder etter smeller det. Det er elgku og kalv. Kalven ble borte mellom trærne etter skuddet, men kua kommer over myra foran oss. Hun stopper, ser seg tilbake, før hun går videre og forsvinner i skogen bak oss.</p><p>Ståle tar jaktradioen og melder ifra om skutt kalv. Han må fram å sjekke. Han finner kalven raskt, drar fram kniven og vommer ut dyret. Så går han tilbake å setter seg på post. Nå letner været litt igjen. Det var typisk nok på det tetteste akkurat da dyra kom.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-7/8321073-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-7-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-7" title="Sauedagen: På post i Storbekklia. Geir Hov Storli venter på elg, men denne dagen ble jakta ødelagt av sau i terrenget." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sauedagen: På post i Storbekklia. Geir Hov Storli venter på elg, men denne dagen ble jakta ødelagt av sau i terrenget.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Storoksen glipper, igjen</h3><p>Dyra som Hans spora tidligere i dag, gikk over elva og ut av teigen som nå jaktes. Men nå viser det seg at storoksen ikke har gått sammen med disse. Den har lurt seg unna. Men hvor er det blitt av den? </p><p>Flere timer senere kommer den for å krysse elva. En av postene ser den og har den på skuddhold. Enda en sjanse på drømmeoksen; slikt opplever man ikke ofte! Jegeren har den i siktet og klemmer på avtrekkeren. Hva? Ingenting skjer. Febrilsk sjekker han. Får ikke avtrekk. Så oppdager han det: Sikringen er på! </p><p>Av med sikringen! Men nå har oksen snudd rævva til jegeren. Han venter på ny skuddsjanse idet oksen skal opp av elva. Men det eneste jegeren ser, er bakenden av storelgen som forsvinner inn i skogen og blir borte. Skuffet og irritert på seg selv må jegeren innse at storoksen passerte uten at han fikk løsnet skudd. Der glapp drømmeoksen!</p><p>Og som for å bekrefte mismot og misere, tiltar regnet på nytt. Alle er våte og ser fram til å komme seg i hus etter en dag med uflaks på storoksen. Men i morgen, da skal det skytes storokse!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-8/8321077-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-8-crop980.jpg" width="980" height="1360"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-8" title="Kalvefall: Ståle felte kalven med et godt skudd under dårlig sikt og vanskelige forhold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kalvefall: Ståle felte kalven med et godt skudd under dårlig sikt og vanskelige forhold.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Eldorado – for sau</h3><p>Vi går på med krum hals tredje dag i jakta. Været er bedre, trass i dårlige meldinger. Nå er det Storbekklia som skal jaktes. Her har jaktlaget flere ganger skutt storokser, så nå rår det ny optimisme. Dagens hundeførere er Kjell Ivar How med jämthunden Ares, så er det igjen Terje og Lars Gunnar med henholdsvis Raisa og Biff. Fotografen trekker en post med Geir i fin gammel naturskog. Her er det bare å glede seg til det kommer elg!</p><p>Nå går det ikke lenge før det er los. Pøhh, Lars Gunnar må etter kort tid melde om stålos på sau. Biff kobles og blir bandhund i dag. Så tar Ares ut i los; fin stålos, melder Kjell! Men dette viser seg også å være sau. Det blir lange timer på post uten elg. Hundeførerne er overbevist om at det står elg i lia, men det viser seg at sauen iallfall er i soleklart flertall. For elgjegerne blir det en dårlig dag uten elglos og uten skuddsjanser. Tre elgkalver på tre jaktdager er langt under middels for Kjønnåsen jaktlag.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-9/8321081-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-9-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-9" title="God stemning: To kalver til slaktehuset første kvelden er en fin start på elgjakta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>God stemning: To kalver til slaktehuset første kvelden er en fin start på elgjakta.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>God elgstamme</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-budal-troendelag-fakta/8321085-1-nor-NO/elgjakt-budal-troendelag-fakta-crop400.jpg" width="400" height="266"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Budal-Trøndelag-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Kjønnås grunneierlag ble stifta først i 1956. Første elg på grunneierlagets område ble felt dette året. En av veteranene på jaktlaget forteller imidlertid at det ble skutt elgokse her allerede under krigen. På den tida var det nok lite elg.</p>
<p>Senere har elgstammen utvikla seg godt. De siste åra har det også blitt en del hjort, og det felles noen dyr hvert år. Det er også bra med rådyr.</p>
<p>Jaktlaget består av lokale jegere. For å bli med på elgjaktlaget, er betingelsen å bu i grenda eller å ha nær tilknytning. </p>
<p>Nå er elgbestanden veldig bra, og det skytes årlig store okser. Vektrekorden er 312 kg. Det var en 15-tagger skutt av Ståle Solem. Geir Hov Storli har gevirrekorden med en 16-tagger.</p>
</div>
</div>

Elgjegerne i jaktlaget Kjønnåsen har en statistikk som viser at det felles mange dyr de første dagene av jakta. Når det er storokse på kvoten, er det derfor store forventninger når jegerne møtes første morgenen av jakta.

Storokse med flere liv

<p>Den svenske hundeføreren Emil Lennartsson ser på GPSen at de to jämthundene er i bevegelse. Begge er på sporet etter hver sin elg. Fra to kanter nærmer de seg nå stedet der han og gjestejegeren Jens Kjær Knudsen fra Danmark befinner seg, i en skogsteig som er fredet.</p><p>Ingen av hundene har foreløpig lyktes i å stille elgen, og dermed skapt mulighet for å smyge inn på losen. Likevel ser det nå ut som Jens sitter såpass strategisk til at det er gode sjanser for felling når elglosen går gjennom skogsområdet.</p><p>Emil er sjøl hundefører for den ene av jämtene. Den andre er det faren Kjell Lennartsson som har hovedansvar for, der han er ute i et tilgrensende terreng. Sammen med Brian Lisborg, en annen dansk jeger, befinner han seg drøyt to kilometer fra Emil og Jens. Men nå står de i fare for å havne i bakleksa, ettersom begge losene nå går i motsatt retning – mot Jens og Emil.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-2/8358970-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-2-crop980.jpg" width="980" height="1303"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-2" title="VINDMÅLER: Å nærme seg viltet i riktig vindretning, er alfa og omega under elgjakt. Her testes vindretningen med aske som blåses ut av en liten plastbeholder." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINDMÅLER: Å nærme seg viltet i riktig vindretning, er alfa og omega under elgjakt. Her testes vindretningen med aske som blåses ut av en liten plastbeholder.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Jaktorkanens øye</h3><p>Slik det ser ut nå, antar Jens at han om få minutter vil befinne seg midt i orkanens jaktlige øye. Fornemmelsen underbygges av at Emil brått løfter blikket, ser årvåkent på Jens og hvisker:</p><p>– Nå kan du godt gjøre deg klar.</p><p>I kombinasjon med flittig bruk av kart og informasjon fra GPSen, har Emil omhyggelig valgt ut nettopp dette stedet for postering. Det ser ikke ut til å være noe dårlig valg akkurat nå: GPSen viser med all tydelighet at den nærmeste losen har strak kurs mot der de to jegerne har funnet skjul.</p><p>Men like før de forventer å se losdyret, dreier elgen hårfint unna, og følger et lite platå lengre nede. Sjøl om det ikke er mer enn femti meter mellom elgen og jegerne, er det i den tette urskogen umulig å få så mye som et glimt av dyret.</p><p>Heller ikke er det en lyd som røper hvor og når dyret passerer, til tross for det korte holdet. Kun en deprimerende blå strek på GPS-skjermen viser at flere hundre kilo elg tett forfulgt av en sporende jämthund har passert. Det er på en og samme tid både ergerlig og imponerende.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-3/8358974-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-3-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-3" title="TID MELLOM SLAGENE: Man må ikke glemme å nyte livet når man er på jakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TID MELLOM SLAGENE: Man må ikke glemme å nyte livet når man er på jakt.</div>            
    
    
    
</div><blockquote><p>– Hva gjør vi nå? Vi har vel en sjanse til? hvisker Jens spørrende, mens han prøver å fange den unge svenskens oppmerksomhet. De har ingen tid å miste med den andre losen.</p></blockquote><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Bedre posisjon</h3><p>Imponerende er det også at Emil likevel fant fram til akkurat dette stedet for postering: Jaktområdet er på 20.000 hektar, og eies av en samisk sammenslutning som har 70 elglisenser (35 voksne dyr, 35 kalver). Området ligger ikke langt fra skisportsbyen Åre. I de åpnere områdene av skogen er det praktfull utsikt over Jämtlands imponerende fjellområder.</p><p>– Hva gjør vi nå? Vi har vel en sjanse til? hvisker Jens spørrende, mens han prøver å fange den unge svenskens oppmerksomhet. De har ingen tid å miste med den andre losen.</p><p>Emils blikk vandrer et øyeblikk tankefullt mellom GPS-displayets digitale informasjon og de harde realitetene som skogens tetthet og spredte lysninger gir for den praktiske gjennomføringa av jakta. Så bøyer han seg raskt ned i sekken, drar fram et kart og brer det utover steinen mellom Jens og seg. Han setter fingeren på et punkt på kartet, kikker opp på Jens og sier:</p><p>– La oss prøve en bedre posisjon; la oss flytte hit. Jeg tror det er her det kommer til å skje.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-4/8358978-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-4-crop980.jpg" width="980" height="660"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-4" title="KONTAKT: Elgoksen har et utras på femti meter etter å ha blitt truffet. Emil og Jens sikrer hele tida at de er klare til skudd og har visuell kontakt med dyret." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KONTAKT: Elgoksen har et utras på femti meter etter å ha blitt truffet. Emil og Jens sikrer hele tida at de er klare til skudd og har visuell kontakt med dyret.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Uendelig fotballkamp</h3><p>Noen minutter seinere er de på plass. Den andre jämten – antakelig med elgen rett foran seg – er nå bare noen få hundre meter fra dem.</p><p>På denne posten har de akkurat like lite sikt som på den forrige trange posten. Legger man godviljen til, har de overblikk ut til cirka femti meter, tilsvarende en halv fotballbane. Men jaktområdet utgjør omlag 30.000 fotballbaner. </p><p>Da skal det godt gjøres å treffe på riktig post. Da skal man kjenne til essensen av elgjakt for å forstå hva som gjør denne posten bedre enn den forrige. </p><p>Men til tross for at Emil bare er i starten av tjueåra, har han felt mange elger for sine hunder. Det virker som han i denne situasjonen er rette mann å sette kortene sine på.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-5/8358982-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-5-crop980.jpg" width="980" height="698"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-5" title="STILLE SKYGGE: Til tross for elgens imponerende størrelse, kan en elg dukke opp ganske tett på uten å ha gitt seg til kjenne med den minste lyd. Denne oksen var like ved å overrumple Jens." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STILLE SKYGGE: Til tross for elgens imponerende størrelse, kan en elg dukke opp ganske tett på uten å ha gitt seg til kjenne med den minste lyd. Denne oksen var like ved å overrumple Jens.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>X-faktoren</h3><p>Men også her glipper skuddmuligheten i siste sekund: Akkurat som forrige elg, velger denne å dreie av fra kursen rett før de venter å se losdyret. En ubønnhørlig rød strek fra GPSen passerer lengre inn i skogen. Den dobbelte sjansen synes forspilt.</p><p>Det er nesten ikke til å holde ut! Alt det slit, all den planlegging, alt det fine hundearbeidet og alle timene i felten. Til hvilken nytte, når elgen plutselig viser seg å ha andre planer enn dem vi har?</p><p>Det er oppgitte miner å spore i ansiktene til både Jens og Emil, helt til en av dem bemerker at de ikke har tatt høyde for ett av de helt grunnleggende elementene i jakta. Det elementet, som gjør jakt til jakt. Elementet som i bunn og grunn sikrer at det uforutsette i jakta finnes. Elementet som jegere over hele verden oppsøker og setter sin lit til. Jakthell.</p><p>Er det i noen jaktform dette elementet er essensielt, så er på det elgjakt med løshund. Suksess på elgjakt krever helt klart eminente hunder, gode jakt- og skyteegenskaper, kunnskap om terrenget, og viltet atferd. Men det krever også en viss porsjon hell – et element som nå i stor stil og i uventet dose kommer våre to jegere til gode.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-6/8358986-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-6-crop980.jpg" width="980" height="589"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-6" title="SVÆRT ARBEID: Å vomme ut Europas største hjorteviltart, er sannelig et hardt stykke arbeid." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVÆRT ARBEID: Å vomme ut Europas største hjorteviltart, er sannelig et hardt stykke arbeid.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Slitsomt og euforisk</h3><p>Jens har blikket festa på GPSen, da han plutselig hører ei grein som knekker. En svart skygge sees i bevegelse. Et glimt av et gevir mellom grantreets hengende greinkrans. Jens løfter rifla. Elgoksen har trolig blitt støkka opp gjennom skogen da jämthunden passerte med losdyret litt lengre nede.</p><p>Oksen er bare tjue meter unna, uvitende om de to jegernes nærvær. Den har kursen for et åpent felt mellom trestammene rett foran Jens.</p><p>Idet den danske jegeren får børsa i anlegg, er det akkurat som om ni-taggeren fornemmer at skogen ikke er fullt så fredfull som normalt. Den akselererer, men holder likevel kursen stødig inn i skogglenna. </p><p>Til tross for at elgfeberen har godt grep om Jens, er han rolig og fattet. Han følger den svarte kolossen i siktet, venter på riktige tidspunktet. Så krummer han fingeren.</p><p>Oksen tegner utvilsomt for et godt treff fra kal. 338 win.mag-kula til Jens. Den tar en kort spurt i en bue rundt Jens og Emil, før den velter overende i blåbærlyngen i skyggen fra ei ærverdig, gammel gran.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-7/8358990-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-7-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-7" title="ALLE GODE TING: Tre forsøk måtte helikopterpiloten ha, før han fikk trossa i bakken i riktig skogsglenne." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALLE GODE TING: Tre forsøk måtte helikopterpiloten ha, før han fikk trossa i bakken i riktig skogsglenne.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Jämthund</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-jakthund/8359006-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-jakthund-crop400.jpg" width="400" height="604"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-jakthund"  />            
    
    
    
</div>
<p>Å jakte elg med løs (også kalt stillende) hund, innebærer at hunden på egen hånd oppsøker og stiller (stopper) viltet, mens jegeren sniker seg inn på losen., Dette er ei jaktform som har vært brukt i Skandinavia gjennom århundrer. </p>
<p>Det finnes flere hunderaser som kan forfølge og stille elg, så som norsk elghund grå, karelsk bjørnehund, finsk spets og laikarasene. På denne jakta ble det kun brukt jämthunder, som opprinnelig er en svensk rase. Bortsett fra elgjakt, brukes den også på bjørn, villsvin, gaupe og grevling. Rasen kan også brukes som spor- og ettersøkshund når den føres i band.</p>
</div>
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Realiteten biter</h3><p>Uflaks har snudd til flaks, nedtur til opptur. Jaktas harde strabaser er avløst av de slitsomme, men euforiske arbeidsoppgavene som følger etter skuddet. Elgen skal håndteres av kun to menn. Kjøttet skal berges og den enorme vomma skal dras ut med armer som brått virker altfor korte til oppgaven.</p><p>Før de går i gang med alt dette, tenner Emil et lite bål. Jens drar fram pølsene fra ryggsekken og kaffevannet blir satt over. Elgjakt er på en og samme tid både slitsomt, fysisk utfordrende – og vanvittig hyggelig.</p><p>Men ingenting varer evig: Sia dyret er felt i uframkommelig og freda urskog, betyr det at det ikke kan trekkes ut med jernhest. Beistet må enten bæres på pakkrammesekker eller løftes ut med helikopterhjelp. Jens velger det siste.</p><p>Mens Emil rekvirerer «luftambulansen», dukker heldigvis også Kjell og Brian opp. Deres ankomst understreker at elgjakt – som i likhet med all anna jakt innebærer ei individuell utfordring –likevel også handler om en felles prestasjon på flere punkter:</p><p>Oksen skal trekkes snaue tredve meter gjennom skogen for at helikopteret skal få god tilgang over de høye trærne. Jobben er heftig nok for fire mann, og definitivt ikke noe som to personer ville greid.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-8/8358994-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-8-crop980.jpg" width="980" height="1310"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-8" title="KONGLEKRONE: Om elgen er dyslektiker, skal være usagt, men den holder på å ende opp som skogens ukronede kongle i helikoterløftet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KONGLEKRONE: Om elgen er dyslektiker, skal være usagt, men den holder på å ende opp som skogens ukronede kongle i helikoterløftet.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Europeisk elg</h3>
<div class="factbox"><p>Genetiske prøver fra 694 europeiske elger viser at det finnes en kontinental og en skandinavisk elgstamme. Den skandinaviske stammen skiller seg dessuten litt innbyrdes i tre hovedområder, Sør-Norge, Sør-Sverige og det nordlige Skandinavia.</p></div>
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Flygende elg</h3><p>Idet helikopteret glir med piskende rotorblad inn i posisjon over den lille skogglenna mellom svaiende tretopper, er det tredje forsøk piloten gjør på å fire den armtykke trossa helt ned på bakken.</p><p>De to første forsøkene gikk bokstavelig talt «ått skogen», dels fordi en frisk bris over tretoppene gjorde det vanskelig å holde rotormonsteret rett over den lille lysninga, dels fordi at trossa var for kort på begge disse rundene.</p><p>Men omsider lykkes det Emil i å gripe trossa. Nå skal det gå kjapt, og alle må være oppmerksomme: Å feste ei trosse rundt halsen på en tung elg mens piloten kjemper for å holde helikopteret på plass, er ingen ufarlig manøver. Vikler reipet seg rundt en person eller kommer på en eller annen måte i klem, kan det gå gruelig galt.</p><p>De erfarne jegerne jobber lynkjapt. Det tar mindre enn et halvt minutt å få plassert løkka om halsen på oksen, dra den til og gi signal til piloten om å stige.</p><p>Jens står med nakken bøyd bakover og blikket stivt festa på den svevende elgen, som på mirakuløst vis stiger og blir mindre og mindre. Det er tydelig at han er rørt. I løpet av disse minuttene virker det som det går opp for ham hvordan jakthellet brått kan snu og gi et fantastisk løft.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-9/8358998-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-9-crop980.jpg" width="980" height="1481"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-9" title="FLØY DEN TIL VÆRS: Elgjakta slutta med en luftig seilas." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLØY DEN TIL VÆRS: Elgjakta slutta med en luftig seilas.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Slik kommer du deg dit</h3>
<div class="factbox">
<p>Jakta ble arrangert av firmaet «De Åtta Årstiderna», en samisk virksomhet som tilbyr opplevelsesturisme i naturen. I tillegg til forskjellige former for jakt, har de konferansefasiliteter, snøskuterkjøring i fjellet, guida fjellturer og sportsfiske.</p>
<p>Firmanavnet kommer av at den samiske reinsdrifta opprinnelig delte året i åtte årstider:</p>
<ul>
<li>Desember-februar (vinter): Reinen er på vinterbeite, men noen dyr slaktes med tanke på vår- og sommersalg av kjøtt.</li>
<li>Februar-mars (vårvinter): Reinsflokkene samles. Kjøttet fra de slakta dyra tørkes.</li>
<li>April-mai (vår): Vårtrekk i de områdene der dette kreves. Kalving.</li>
<li>Mai-juni (forsommer): Kalvemerking, ferskvannsfiske og garving av skinn.</li>
<li>Juni-august (sommer): Videre kalvemerking, fisking og garving. Salg av produkter og bærplukking.</li>
<li>August-september (seinsommer): Slakting og sortering av reinen.</li>
<li>Oktober-november (høst): Parringstid for reinen og eventuelt høsttrekk.</li>
<li>November-desember (høstvinter): Slakting.</li>
</ul>
<p>Les mer på <a href="http://www.attaarstiderna.se" target="_self">www.attaarstiderna.se</a></p>
</div>
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/elgjakt-a-re-sverige-10/8359002-1-nor-NO/elgjakt-a-re-sverige-10-crop980.jpg" width="980" height="628"  style="border: 0px;" alt="Elgjakt-Åre-Sverige-10" title="VILLMARK: Jakta foregikk i Jämtland, som kan skilte med noen av de flotteste villmarksområdene i Sverige." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VILLMARK: Jakta foregikk i Jämtland, som kan skilte med noen av de flotteste villmarksområdene i Sverige.</div>            
    
    
    
</div>

Få jaktformer i Skandinavia kan måle seg mot elgjakt med løshund, selv når skogens konge smyger rundt deg i losen. Når jaktlykkens piler brått snur og peker oppover, er det kjekt å få sende kjøttet samme vei – flygende!

Elgjakt med høyt løft

– I mitt neste liv vil jeg være nordmann, sier Andreas første dag på elgjakt i Norge. – I mitt neste liv vil jeg være dansk, sier Thomas den frostklare morgenen etter rådyr i Danmark. Begge har jo rett – så hvorfor ikke bytte jakt en gang imellom?

Bytte av jakt

<p>I et par år har jeg fulgt jegere på elgjakt i ulvesonen Aurskog Høland i Akershus. Dagen før første jakthelg i 2016 gikk tre ulver inn i terrenget vårt og vi så ikke antydning til elg. En av hundeførerne opplevde under jakta at hunden ikke ville jage. Den ellers så ivrige løshunden gikk fot og virket nervøs. Den visste hva som var i terrenget og tok ingen sjanser. </p><p>Da vi etter lunsj jaktet i en annen del av terrenget jaget hunden som normalt. Dette er ikke uvanlig for hunder som har vært borti ulv. Verre er det med hunder som møter ulv for første gang. Mange vil bort til dyret som de tror er en annen hund. Det kan bli deres livs tabbe.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606819922/2020-jeger/elgjakt-i-ulvterreng-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">JEGERE: Roar Stokkebekk (t.v) og Jon Syver Sundby bor og jakter i ulvesonen. Stokkebekk tør ikke lengre slippe løshund på elg, mens Sundby setter vernevest på hunden før han slipper.</div></p><a></a><h3>ULIKE VALG</h3><p>Jon Syver Sundby og Roar Stokkebekk er ivrige hundeførere. Begge bor og jakter i ulvesonen. Den ene slipper hunden under løshundjakt, den andre tar ikke sjansen. Sundby er hundeføreren som fortsatt jakter med løshund. </p><p>-Den dagen jeg ikke kan slippe hunden, da har vi tapt. Tapt for ulven. Da blir livsgleden redusert både for hund og hundefører. Derfor velger jeg å slippe og heller bruke de midlene jeg har for å verne hunden. Men noen ganger slipper jeg med hjertet i halsen, sier han.</p><p>Før han slipper elghunden Ponto setter han på ham en vernevest. Vesten har pigger og består av flere lag med kevlar. Dette er hundens livsforsikring, i fall han skulle komme i kontakt med gråbein. –Jeg er slettes ikke overbevist om at vesten kommer til å hindre ulven fra å ta livet av hunden. Men jeg håper den gjør det, og at den i alle fall gir oss mer tid til å komme hunden til unnsetning. Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg kjenner til ulveangrep på hund med vest hvor hundeføreren har hørt både hund og ulv hyle, og hvor det er åpenbart at ulven har fått kjenne piggene når han har bitt, forteller Sundby.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606819936/2020-jeger/elgjakt-i-ulvterreng-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FAMILIEN: Familien er glade i hundene, og Roar Stokkebekk vil ikke tilgi seg selv om han må fortelle barna Sara og Benjamin at hunden Niklas er tatt av ulv.</div></p><a></a><h3>FORBEREDT PÅ NØDVERGE</h3><p>I ulvesonen kalles losende hund med litt galgenhumor for ”ulvewobbler”.  Frykten er at harehunder og rådyrhunder skal bli forfulgt og drept av ulv mens de loser. For elgjegerne er frykten at ulven skal angripe hunden i en stålos. For når man jakter i et område som ulven har definert som sitt revir, da må man være forberedt. Både på at hunden kan bli tatt og at man må skyte i nødverge.</p><blockquote><p>«Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg kjenner til ulveangrep på hund med vest hvor hundeføreren har hørt både hund og ulv hyle, og hvor det er åpenbart at ulven har fått kjenne piggene når han har bitt»</p></blockquote><p>–Nødretten gjelder også når ulv angriper hund. Jeg er mentalt forberedt på at den dagen kan komme hvor jeg eller en annen jeger er nødt til å skyte ulven for å berge hunden. Det kommer til å bli tøft med mye spetakkel i etterkant. Jeg bare håper at den som skyter er sterk og klar i sin avgjørelse og sine vurderinger. Gjør man noe feil er det mye som står på spill for en ivrig jeger. Man kan både miste jaktrett og få inndratt skytevåpen, sier Sundby.  Nødvergerett for jakthunder ble innført i 2012 og gir eier, eller den som opptrer på vegne av eier, lov til å avlive ulv under direkte angrep på hund.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606819962/2020-jeger/elgjakt-i-ulvterreng-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ULV: Skaper problemer for jegere i ulvesonen.</div> </p><a></a><h3>ULV PÅ NÆRT HOLD</h3><p>Roar Stokkebekk bor og driver Sagbråten gård som ligger midt i ulvesonen. Han har jaktet siden han var barn, og familien hans har i flere generasjoner jaktet med løshund. Men nå er det slutt på å slippe hundene på jakt. </p><p>–Jeg elsker å høre elghundlosen og hjertet mitt banker for løshundjakt. Men nå tør jeg ikke slippe lengre. Nå blir det bare jakt med båndhund. Jeg bestemte meg for snart tre år siden. På grunn av ulven. Og det er jeg glad for i dag, sier han. </p><p>For i høst opplevde han noe som satte en støkk i ham. – Vi skulle på elgjakt. Til sammen var vi fire mann. Vi fikk øye på ku og kalv som lå på jordet nedenfor gården min. Kua var svært vaktsom på noe som åpenbart var i skogen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606820009/2020-jeger/elgjakt-i-ulvterreng-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SPOR: Når man finner slike spor i jaktterrenget er det ikke hyggelig med løshundjakt.</div></p><p>Her er det storokse, tenke jeg, og hentet elghunden Niklas, forteller Stokkebekk. Han tok den to år gamle elghunden i bånd og gikk ned mot skogen for å drive ut det han trodde var en storokse. </p><p>I stedet kom noe annet ut av skogen. – Plutselig kom ulven rett mot oss. Han stoppet først da han var 35 meter unna. Niklas ble helt vill og slet i båndet for å komme bort til ulven. Så ble ulven oppmerksom på dreveren Bobby som stod i hundegården. Den satte kursen mot Bobby, men heldigvis vinklet den av og stakk til skogs. </p><p>Hadde jeg brukt løshund den dagen, da er jeg redd det hadde gått galt, sier Stokkebekk ettertenksomt, og legger til: Det ville jeg aldri ha tilgitt meg selv. Hunden er et familiemedlem, og jeg tør ikke tenke på hvordan ungene hadde reagert om jeg hadde kommet hjem og fortalt at en av hundene hadde blitt tatt av ulv.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606820097/2020-jeger/elgjakt-i-ulvterreng-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">JAKT: Sundby har koblet Ponto og kan puste lettet ut etter en dag med løshundjakt uten ulvemøte.</div></p><a></a><h3>LITE SKY</h3><p>Han synes det er merkelig at ulven ikke er mer sky. – Jeg har møtt ulv før under jakt ved svenskegrensen og de har vært svært sky. Mens de jeg møter her hjemme oppsøker folk, og det virker ikke som de er så alt for redd mennesker. Det liker jeg ikke. Jeg blir engstelig for både hunder og folk. Vi har to barn på 8 og 5 år, og vi må holde et våkent øye med dem når de leker ute. Husdyrhold har folk gitt opp på disse trakter. Det er ikke greit. Men slik er det blitt for oss som bor i ulvesonen, sier han. Stokkebekk er ikke tvil om at det er mye ulv, og at løsningen er jakt. -Ulv som oppsøker folk må vekk! De må skytes!</p><p>Også Jon Syver Sundby har opplevd ulv på nært hold, og den lot seg ikke skremme. –Kvelden etter en elgfelling dro jeg opp til stedet hvor vi vommet ut for å sette opp et viltkamera for å få bilder dersom det kom ulv på slakteavfallet. Jeg kjørte innover skogsbilveien, og hadde bare 50 meter å gå fra veien til slakteplassen. Jeg hadde bare en enkelt hodelykt på meg, og det var mørkt i skogen. </p><p>Da jeg nærmet meg slakteplassen ble jeg møtt av dyp knurring. Jeg stoppet, tok en kjepp og hoiet og skrek mens jeg forsiktig gikk tilbake mot bilen. Jeg kjente hvordan frykten og redselen slo inn, mens jeg gikk mot bilen. Jeg kjørte ut av terrenget. Senere fikk jeg se på et annet viltkamera to voksne ulver. Bildet var tatt like etter at min bil passerte. Jeg hadde ikke klart å skremme dem bort!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606820125/2020-jeger/elgjakt-i-ulvterreng-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ANGREP: - Her kom ulven mot oss, forteller Roar Stokkebekk. Ulven lå i skogen og gikk mot Stokkebekk da han og hunden Niklas gikk mot det de trodde var en elgokse i skogen.</div></p><a></a><h3>KREVENDE ELGJAKT</h3><p>Å drive jaktlag midt i ulvesonen er krevende. Jakten er blitt vanskeligere. Det skyldes ikke bare at det er mindre elg, men også at dyrene er blitt mer lettskremte og velger andre fluktruter enn når de blir jaget av hund. Stålos er blitt uvanlig. Hele tiden ligger risikoen der for at en hund skal bli tatt av ulv. </p><p>Flere jegere vi har snakket med har gitt opp. Noen søker jakt i andre deler av landet. Andre setter børsa i skapet og hunden i bånd. Gleden er borte. Heller ikke hundene blir glade av å gå med vernevest. </p><p>Når Ponto får av seg vesten etter en elgjakt i desember så ruller han rundt i snøen og klør seg over hele kroppen. Vesten lukter heller ikke så godt, for når Ponto letter på foten tisser han i vesten. Men når alternativet for løshunden er å bli koblet, så er hundeføreren sikker på at Ponto synes det er greit.  Så er det bare å håpe at det går bra dersom ulven skulle dukke opp. For det har man ingen garantier for. Selv ikke med vernevest.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606820150/2020-jeger/elgjakt-i-ulvterreng-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SUNDBY: Jon Syver Sundby nekter å gi opp løshundjakta, men tar forhåndsregler.</div></p>


Både hundeførere og jegere fortviler i ulvesonen. Mindre elg og økt fare for angrep på hund er blitt hverdagen. Noen har sluttet å slippe hundene, mens andre utstyrer hundene med verneutstyr. 

”PANSER”-PONTO PÅ ELGJAKT

<p>Etter fire år sto jeg igjen og lyttet til utdeling av poster foran morgendagens elgjakt på Torvsjös 13000 hektar store jaktområde.</p><p>De fleste hadde jeg hilst på tidligere, men det var også en del nye ansikter. Etter å ha vært med jaktlaget ved en tidligere anledning, hadde jeg ganske god kunnskap om idealpost for en fotograf. Den beste posten, der det statistisk sett ble skutt mest elg, var en trang og vrien fotoplass.</p><p>Utdelingen fulgte jeg med stor interesse. "Pass nr. 99, hvem skal sitte der", hørte jeg jaktleder Jan-Ove lundkvist utbryte. "Det er Urban Arvidsson", lød svaret. "jasså, du fikk go´posten", hørter jeg noen si til mannen jeg aldri hadde sett før.</p><p>Det var altså en av de nye i laget jeg skulle bli med i morgen. Men hvem var Urban, sannsynligvis en erfaren elgjeger ettersom han har fått plass i dette jaktlaget, tenkite jeg.</p><p>Utenfor slaktelokalet, der utdelingen av poster hadde funnet sted, satt en god del jegere på benkene rundt et gnistrende bål. Noen grillet pølser, andre hygget seg med jaktprat.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610619014/2020-jeger/elgjakt-i-sverige-2017-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VANNKUA:  Kua tok seg god tid ute i tjernet, noe som ga Urabn anledning til å få inn et godt skudd før kua raste avgårde så vannspruten sto.</div></p><a></a><h3>DREVEN JEGER</h3><p>Jeg passet på å få snakke med Urban, som kunne fortelle at han hadde 45 elg på samvittigheten. Sin første elg skjøt han allerede i 1987 da han var 17 år. Neste år felte han en 16-tagger. De første årene jaktet han i sin fars og onkels jaktterreng. Men etter å ha jaktet på hjemlige trakter, har han leid terreng en rekke andre steder i Sverige.</p><p>I 20 år har han leid terreng i Flarken i Robertsfors i tillegg til et terreng her i Torvsjö. -Dette er et elgrikt område, poengterer Urban. </p><blockquote><p>«Det er ikke flaks som postjeger å felle to dyr i snitt per sesong!»</p></blockquote><p>I løpet av de tre årene i Torvsjö har det blitt ni elger, hvorav tre 10-taggere. Elgjakt har helt siden ungdomsårene ligget hans hjerte nærmest, men han har aldri jaktet med hund. </p><p>Han har mang en gang tenkt på å anskaffe hund, men det har aldri blitt slik. Han er og blir posteringsjeger, men det har han utøvd på et ærefullt vis. </p><p>Fra 1987 til i dag har det blitt 23 elgjaktssesonger, noe som har resultert i 45 elg. Det tilsvarer et snitt på nærmere to dyr per sesong, pent for en posteringsjeger! Urban selv mener han har hatt flaks, selv når jeg påpeker at det nok kreves mer enn som så for en slik uttelling.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610619033/2020-jeger/elgjakt-i-sverige-2017-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>PÅ POST I MYRA</h3><p>Etter et par kilometers kjøring neste morgen kom vi fram til et lite vann. I grålysningen tok vi oss fram langs vannkanten og etter om lag en halv kilometer ble det stadig mer myrlendt. </p><p>Området mellom skogbrynet og myra var et yndet område for "gjennomgangstrafikk". Her hadde det også blitt satt opp et lite jakttårn. </p><p>Det var mye spor i myra da vi forsiktig nærmet oss posten. Vi inntok raskt våre posisjoner i tårnet; jeg på skrå bak Urban.</p><p>Jeg kikket på klokka og konstaterer at det er 10 minutter til hundene slippes. Det er altså tid for litt mat og kaffe.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610619050/2020-jeger/elgjakt-i-sverige-2017-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><blockquote><p>«Idealposter gir ikke alltid uttelling»</p></blockquote><p>Naturen er blendende vakker med løvskogen i alle høstens gulnede farger som rammer inn det lille tjernet, myra og vannet bakenfor. </p><p>Likevel er det ikke tid til å bare beskute naturens skjønnhet. </p><p>Alle sporene gjør at både Urnban og jeg er i høyeste beredskap. </p><p>Etpar timer passerer og over radioen har vi hørt at det er felt både et voksent dyr og en kalv. Vi har hørt hundene men hos oss har det ikke vært tegn til liv. </p><p>Men vi har hørt at det er mye elg i terrenget. Innimellom prøvesikter Urban mot et område over på den andre siden av myra. Der vokser det noen små bjørker, som han tror kan være et egnet sted for elgkrysning. Det blir et raskt skudd, akkurat slik man opplever ved elg som passerer veien.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610619069/2020-jeger/elgjakt-i-sverige-2017-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>VANN-KUA</h3><p>"Var det ikke noe som rørte seg oppe i skogbrynet på den andre siden av tjernet? Jeg drar fram kiikkerten og ser at det er en elgku. Hun går sakte ned mot en litehn odde som strekker seg utover myra. Når hun er i skjil bak noen trær smyger jeg meg bort til Urban og hvisker: "Det kommer en elg ned mot vannkanten borte ved den lille kollen der". </p><p>Da kua når vannkanten skrider hun ut i vannet. Urban forlater nå jakttårnet for å få en bedre skytevinkel. </p><p>Han stanser opp når kua er ute i den grunne innsjøen. Kua ser ikke ut til å ha det travelt; den tar seg sakte bortetter mot en liten vik. Både Urban og jeg venter spent. Vil kua dukke opp og fortsette utover myra. "Hva gjør hun ute i vannet så lenge?" </p><blockquote><p>«Elgjakta ligger Urban nærmest. Men hjemme er veggene kledd med oryx, impala, gnu, vortesvin og kudu.»</p></blockquote><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610619087/2020-jeger/elgjakt-i-sverige-2017-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Vi venter, men ingen elg dukker opp. </p><p>Hvor tok hun veien? Forsvant hun videre bortetter og langs innsjøen?</p><p>Men plutselige hører vi begge plasking innerst i den lille vika. </p><p>Det går ytterligere fem minutter før vi igjen får se elgkua, som beveger seg akkurat dit vi vil hun skal. </p><p>Urban tar sikte og følger med på elgkuas bevegelser gjennom kikkertsiktet. Med ett bryter skogens stillhet av et skudd.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610619116/2020-jeger/elgjakt-i-sverige-2017-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FORGJEVES VENTING:  Martin Johansson fra Bjurholm på en av de såkalte idealpostene en regnfull og dyster jaktmorgen.</div></p><p>Med ett setter elgen fart gjennom det grunne vannet. Sprutehn står idet dyret raser avgårde. </p><p>Kua når raskt strandkanten og fortsetter oppover myra mot skogen. Etter ytterligere ett skudd er dramaet over. </p><p>Hun når akkurat bort til de høstgule trærne før hun faller om og blir liggende. Når vi kommer fram til dyret kan en fornøyd Urban notere to bra treff på sin 46. elg.</p><p>Urban er ikke ferdig med dette. Neste dag feller han nok en elg og ligger med det an til et fantastisk snitt med to elg per år.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610619141/2020-jeger/elgjakt-i-sverige-2017-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TOPP POSTJEGER: Urban gir jaktleder Jam-Ove Lundkvist en gjennomgang av hvordan han lokket fram sin 47. elg. Jaktleder med sjuårige Åforsens Micko med 30 elg på stand for Jan-Ove.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>URBAN TRAFF - JEG BOMMET</h3>
<div class="factbox">
<p>Da hadde jeg alliert meg med en annen skytter, Martin Johansson. Jeg hadde skiftet makker da jeg anså at Urbans post denne dagen ikke var av det attraktive slaget. </p>
<p>Mens Martin og jeg sitter på posten vår, får vi over radioen høre at Urban har skutt en 10-tagger. Ikke at det forundrere meg. </p>
<p>Da jeg treffer Urban litt senere på dagen får jeg vite at han har skutt den etter å ha lokket på elgen. Han hadde hørt en svak lyd fra en elg og innså da at elgoksen ikke var klangt unna. </p>
<p>Urban svarte med et lokk og ventet i spenning. Mindre spent ble han ikke da han raskt innså at oksen med ett var klss innpå. Etter å ha gjentatt lokkingen dukket elgoksen opp rett foran posten. Da smalt det og med det var Urbans 47. elg et faktum. Maken til postjeger skal en lete lenge etter.</p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610619174/2020-jeger/elgjakt-i-sverige-2017-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FORNØYD POSTJEGER: Urban tar en litehn pause innimellom slagene i det lille jakttårnet.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>POSTJEGERENS TIPS</h3>
<div class="factbox">
<p>Det må være faste stier som skal følges til og fra postene. Lyddisiplin på vei til post.</p>
<p>Bli på posten til det avtalte tidspunkt, eller til det kommer annen beskjed. Posten skal aldri forlates selv om det kunne gitt en skuddmulighet.</p>
<p>Unntaket fra regelen om å bli på post er hvis et dyr faller i nærheten, og jegeren vil gi et avlivningsskudd. I slike tilfeller må nabopostene først gjøres oppmerksom på det som skal skje</p>
<p>Hvis det brukes løshund må det avtales hvem som skal gå innpå hvis det blir stålos. Fast regel er at postjegeren aldri skal gå inn på stand.</p>
<p>Sikker bakgrunn. Gjelder selvsagt også for postjegeren.</p>
<p>Sitt stille på post. Den vanligste feilen postjegere gjør er å ikke sitte helt stille.</p>
<p>Lyddisiplin. Prat ikke unødvendig i jaktradioen.</p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610619190/2020-jeger/elgjakt-i-sverige-2017-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>


Urban Arvidsson hadde før jakta 45 elg på samvittigheten. Nå ble det både en vannku og en 10-tagger på den erfarne postjegeren.

URBANS "VANNKU"

<p>Og ettersom  «alle andre» i bygda hadde gråhunder, måtte Lars prøve noe nytt når hund skulle skaffes. Valget falt på Svensk hvit Elghund, og Charlie kom til gården for snart 7 år siden. Bikkja er forøvrig oppkalt etter trommisen i Rolling Stones. Sistnevnte er i dag 75 år og som sin navnebror i Hof, «still going strong». </p><a></a><h3>STORE UTSLAG</h3><p>Lars har vokst opp med flere gode elghunder på gården gjennom årene, de aller fleste av rasen Norsk Elghund Grå.  Men noen av disse har nok hatt litt vel store utslag og dette var en av grunnene til at valget falt på den hvite. </p><p>Som Lars selv sier; «jeg ville ha en hund som ikke hang på elgen over alle blåner til langt på natt - langt utenfor eget jaktterreng».</p><p>Det manglet nok ikke på en og annen kommentar om at det var dristig å velge den hvite, rasen er tross alt ganske liten og dermed lite prøvet og omtalt. </p><p>Charlie er født i august måned og allerede den første påfølgende høsten viste den hvite svensken gode takter og gjorde dystre spådommer til skamme. </p><p>Charlie viste tidlig god jaktlyst og hadde sine første elgloser ved 12 måneders alder. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610032121/2020-jeger/elgjakt-elghund-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Kontaktbunden:  Charlie er noe mer kontaktbunden i søket enn gråbikkjene.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Svensk hvit elghund</h3>
<div class="factbox"><p>Rasen er kjent for sin kontakt- og samarbeidsvillighet under jakt. Den er lett å trene og fungerer godt både som løs- og bandhund, samt ettersøkshund - ofte i en og samme hund. Selv om dens interesse først og fremst er rettet mot elg, er den også anvendelig for jakt på andre dyr som lar seg stille som bjørn, grevling og gaupe. Rasens økende popularitet skyldes i stor grad dens utmerkede gemytt. Den bjeffer ikke i utide, er lettdressert, rolig og tålmodig med barn. Den Svenske Hvite Elghunden ble godkjent så sent som i 1993 i Sverige og i 1995 i Norge.   Svensk hvit elghund er litt større og noe mer rektangulær enn norsk elghund grå.  Av type skal den være mer lik jämthund. Mankehøyde for hannhunder er ideelt 56 cm (52–60 cm), mens tispene har en idealhøyde på 53 cm (48–57 cm). Rasestandarden sier ingen ting om vekten. Halen bæres ringlet, men ikke for hardt rullet over eller nær inntil ryggen. Ikke fane. Fargen skal være ensfarget hvit, men innslag av en gulaktig nyanse tolereres. Pelsen er forøvrig tett og kraftig slik som hos andre elghunder. Det er født i snitt 27 valper pr år svensk hvit elghundvalper i Norge i perioden 2008-2012 Kilde: Wikipedia/Norske Elghundklubbers forbund/nkk.no</p></div>
</div><a></a><h3>15 ELGFALL</h3><p>Lars fikk selv skutt den første elgen for ham etter en times fin stålos. Siden har det blitt rundt 15 elgfall for Charlie og han har for lengst fått en trygg plass i jaktlagets historie over gode hunder. </p><p>I starten var det en og annen kommentar på jaktradioen, at det var observert en hvit sau i nærheten av elgen. </p><p>Det ble det fort slutt på. </p><p>Nå er det mange som har sett Charlie! Hvit og ganske annerledes, men en høyt verdsatt dyktig elghund.</p><p>Etter sterkt press over flere år fra andre i jaktlaget, ble det endelig til at Lars stilte Charlie både på utstilling og jaktprøve sist høst. Det ble BIR og Cert på utstillingen og 2 førstepremier på hans eneste to jaktprøvestarter hittil. Ingen dårlig debut for hverken hund eller eier.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610032185/2020-jeger/elgjakt-elghund-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">CHARLIE OG LARS:  Ettersom «allle» andre i bygda hadde gråhunder, ble det  noe nytt  for gårdbrukeren fra Hof.</div></p><a></a><h3>GODT GEMYTT</h3><p>Charlie har et utrolig bra gemytt, snill mot alt og alle – også på elgfall. Det er heller aldri noe bråk i hundegården. </p><p>Han er noe mer kontaktbunden i søket i forhold til gråbikkjene, hvilket er en stor fordel om jaktterrenget er lite eller det er nære til naboen. </p><p>Han har et riktig bra målbruk, minner mest om Jämthundens, og så er han forholdsvis lett å kalle inn fra los. Svensk hvit Elghund er vel verdt å prøve! </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610032203/2020-jeger/elgjakt-elghund-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">CHARLIE OG OKSEN: Bikkja har siden Lars fikk han, hatt 15 elgfall.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Charlie Watts</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1610032218/2020-jeger/charlie-watts-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Trommeslageren i Rolling Stones er en ivrig hestemann og har en egen farm i Devon, der han og kona, som han har vært gift med i 51 år, avler araberhingster. Ved siden av heste-lidenskapen har trommisen også et stort hundehjerte. Han har tatt imot etterlatte hunder av rasen mynde. Noen stor jakt- eller friluftsmann kan ikke Watts sies å være. </p>
</div>
</div>


Lars Stokke går gjerne egne veier. Gårdbrukeren fra Hof i Vestfold er vokst opp på familiens gård, men egen elghund har han ikke hatt før nå. 

LARS OG HVIT SVENSKE

<p>-N` Sarek veit å han skal hen, så bare slepp n`ut av bikkjegården du Sondre, så tenker jeg han finner veien sjøl, jeg, humrer Viggo, han bruker å veta hvor elgen står hen!</p><p>Sondre Rønningen har vært med far sin, han Viggo Rønningen siden han var en neve stor.</p><p>Og har du vokst opp med en far så jaktgal som han Viggo, så er det vel omtrent umulig å ikke bli like bitt av basillen sjøl. Når en i tillegg bor så godt som midt i jaktterrenget, og har en håndfull ivrige gråhunder i hundegården, da er det egentlig bare å velge hvilken hund som skal få prøve seg i dag.</p><p>Sondre sjekker at halsbåndet har kontakt med stjernehimmelen og så spinner den sju år gamle gråhunden Sarek rundt verkstedbygningen og forsvinner til skogs, akkurat slik Viggo forutsa.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608540319/2020-jeger/elgjakt-i-ulveland-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ROLIG OG TRYGG: 16 år gamle Sondre Rønningen har vært med far sin og jaktet elg siden han var en neve stor, og da blir selve skuddet bare en liten del av hele jakta.</div></p><p>GPS-loggen viser at Sarek først er bortom og sjekker saltstein for ferske elgklauver, men hunden drar med en gang videre, før han gjør en runde ned mot bygda igjen. Og så gjør han noe veldig merkelig, drar rett ned og over riksveien, runder bensinstasjon og tøyser fram og tilbake mellom asfalten og Osensjøen. Riktig nok skal det være sett et ungdyr, eller kan hende ei lita ku, i den vesle skogtappen nede ved vannet for noen dager siden, men pussig er det. Eller kan det være at collien i nabolaget har fått løpetid og at det er andre og sterkere drifter enn jaktlyst som har tatt styringa hos den erfarne hunden? Etter en snau times tid, mister Sondre tålmodigheten med gammelhund. En rask innfanging av dyret og direkte utbytting med sin egen sønn er et faktum. Koda er fire år og heller ingen novise i elgskogen, så bedre hell og lykke denne gangen.  </p><p>Vi tusler sakte etter langs skitraseen oppover mot Sollihøgda og da hunden gjør en sving mot oss igjen, er det med ett heftig uttak under 200 meter foran oss. Koda har nok kommet bus på elgen som raser avgårde med en gang, to dyr passerer på tvers nedfor oss i en furuforyngelse og jammen følger det et tredje dyr også hakk i hel. </p><p>Trolig ku og kalv, med en oksepinne på slep? Det var ikke lange tida vi fikk syn på de tre elgene, men det så ikke ut til å være store dyr, i alle fall ingen diger hønnkjelke med i følget.</p><p>Like etter blir det stopp i underkant av 350 meter unna, lostakten til Koda tar seg opp og det ser ut til å stå brukbart. Vi venter ennå 10 minutter før vi sjekker vinden, siger mot venstre for å være sikker og er kjapt såpass innpå at vi hører iltre elgklauver slår i kvist og kvas, idet elgen gjør hissige utras mot hunden. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608540328/2020-jeger/elgjakt-i-ulveland-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LANG ELG: Til tross for sin sparsommelig hodepryd, er Viggo og Geir Morten enige om at dette uten tvil er en to og halvt åring.</div></p><p>Losen har stoppet opp i motsatt side av et tett myrhøl, nesten ut i mot jordene på utmarksgården Solli. Det er så vått i bakken at det er vanskelig å forflytte seg uten å lage skvulpelyder hver gang en fot må trekkes opp av gjørma. Sondre bruker bevisst Kodas litt tynne losmål, tar nærmest et og et skritt av gangen de gangene hunden gir på som mest. Sjekker stadig peileren, 87 meter fram til bikkja og så til sist er vi inne på 72 meter. Fra bikkja, og elgene er mellom oss og bikkja!</p><p>Men uten å se så mye som et vaksomt elgøre de mellom frodige kvistrøiser av blautgran.</p><p>Så spriker Sondre ut med ene handa, tydelig tegn på at han har fått øye på elgragg, peker også med to fingre mot sine egne øyne. Plutselig ser han elgkua, men vil selvfølgelig ikke skyte den først. Og ikke vet han helt hvor hunden befinner seg i forhold til elgen heller, og da er det i hvert fall ikke tale om å løsne skudd.I neste nå er det hurra meg rundt og elgene tar ut så det knekker i storkvist og smeller i stein, det høres omtrent ut som Åsgårdsreien er på vei.</p><a></a><h3>På`n igjen</h3><p>Losen stopper på nytt bare noen hundre meter nedenfor jordene på Solli, men før vi har rukket å småløpe rundt de gamle, værbitte tømmerhusa, er elgen på tur igjen. Men egentlig ikke så langt før det roer seg nede i et parti med gammelskog. Nok en omgående bevegelse for å komme i riktig vind og vi rusler om mulig ennå saktere innpå denne gangen.</p><p>Plutselig får fotografen øye på en bred elgstuss som rolig beiter bare 70-80 meter foran oss på en liten lysning. Tilsynelatende helt ubesværet av hunden som tydeligvis loser på kalvekua på andre siden av ei lita skauremse, nipper dyret i seg en jafs med smågrønt her og en munnfull myrsalat der. Huker bakparten litt nedpå og pisser så det skvaler, virker nesten som om brunsten ennå ikke er i full gang?</p><p>En ørliten kvisteknekk under et ustabilt, alderspreget venstrebein og to hyperfølsomme elglurer søker meg direkte inn. Da er det bare å stivne, så godt det lar seg gjøre, og håpe på at fluktatferden hos oksen ikke er slått på for fullt. For det er en okse, et realt sykkelstyre med litt triste, rare gevir som peker mest nedover. Men trolig ingen halvannetåring heller, til det ser den alt for fin ut i kroppen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608540340/2020-jeger/elgjakt-i-ulveland-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ULV, ULV!: Karene på Rønningen jaktlag har funnet 6-7 elgkadaver i løpet av ettersommeren, og det er klart at det klår på elgstammen i området.</div></p><p>Lykkeligvis roer oksen seg igjen, men kanskje ikke helt trygg tar den noen steg mot venstre, før den rolig begynner å lunte videre. Sondre er klar i knestående posisjon for lenge siden og bare venter på klarsignal, da dyret bare er noen meter fra storskauens reddende skjul, hviskespør unggutten rolig: Kan jeg skyte`n?</p><p>Så rolig og liketil at jeg nesten roper ut; JA!</p><p>6,5 smellen kommer nesten før a`en, i alle fall før utropstegnet og oksen tegner tydelig for treff, rykker til, legger ørene bakover og raser ut. Koda reagerer naturlig nok på skuddet, forlater kua og raser etter oksen, som litt overraskende forsvinner nedover i kanten av ei større flate.</p><p>Så stopper det på nytt, et par, tre hundre meter lenger nedenfor. </p><p>- Der stupte`n, utbryter jeg og forsøker å gratulere Sondre.</p><p>- Å, vi får tusle ned først og se om den ligger, svarer unggutten sindig som alltid.</p><p>Koda loser i alle fall på samme stedet, og når vi nærmer oss, ser vi bare hunden. Selv om elgen har falt, nærmer Sondre seg pent og rolig, klar til å avgi et fangskudd om nødvendig.Men elgen er for lengst klar til å pelses, noe Koda mer enn gjerne påbegynner nærmest umiddelbart.</p><p>Fortsatt er det ingen store fakter å spore hos unggutten, han bare smiler fornøyd og roser Koda, - det var flink gutt det!</p><p>Kanskje en smule mer ivrig er faktisk far Viggo som er på tråden og lurer på hvordan det gikk, det er nå liksom så rart med det.</p><p>Før vi har fått tatt ut av elgen kommer både Viggo, Roger og Geir Morten sigende og alle er naturlig nok fornøyd, bestandig artig å få hull på byllen. Men samtidig noe betenkte, det er søren ikke mye ferske elgspor å se! </p><p>Kanskje ikke så veldig rart med så mange ulvetatte elgkadavre de har funnet i sommer, hva da med alle som er blitt tatt men ikke funnet?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608540353/2020-jeger/elgjakt-i-ulveland-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">OKSEFALL: Fire år gamle Koda har mange elger på samvittigheten, men like moro for hunden hver gang!</div></p><a></a><h3>Ny dag. </h3><p>Rimfrosten har påført sommergult myrgrass høstens første strøk av vintersmak, krystallklar luft iser i lungene neste morgen. Det er noe eget en slik høy høstdag, som starter så reint og vakkert og med sterke løfter om nye sjanser i elgskogen.</p><p>Igjen er det gammelhunden Sarek som skal få sjansen til å rette opp gårsdagens labre innsats, og Sondre med fornyet tillit som hundefører etter oksefellinga.</p><p>Sarek er tydelig skikkelig jaktsugen og legger i vei i lange klyv, ikke minst til gråhund å være. Gjør en runde i mot nord, men returnerer og slår i stedet ned i mot veien øst for Solli. Knapt har det gått et lite kvarter før losen er et faktum!</p><p>Denne gangen står det i uttaket, men etter kartutsnittet å dømme, selvfølgelig midt inne i et tettvokst myrhøl. Også unghunden Doffen, som Viggo hadde med på post, har slått til og loser som besatt.</p><p>Vi kravler og kryper, eller nærmest crawler, så vått er det her inne. Vått og tett, så tett at det skrå sollyset bare enkelte striper makter å nå inn i dybden. Prøver å forflytte oss bare hver gang begge hundene loser som best, men uansett det plasker og surkler så utrolig at ikke elgen har stukket av for lenge siden.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608540366/2020-jeger/elgjakt-i-ulveland-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GODT Å FÅ HJELP: Far Rønningen (t.v.) og Roger får en kortfattet orientering om oksefallet, mens Sondre får litt veiledning om utveiding.</div></p><p>Til slutt er vi inne på 34 meter fra nærmeste hunden, som står vendt mot oss og halser, altså må elgen befinne seg mellom den og oss! Men ennå har vi ikke maktet å se dyret, bare så vidt en skimt av lange, gråhvite elglegger og høylytte spark når den jager etter en av hundene.</p><p>Et veritabelt villnis av rotvelter og tettvokst kronglegran gjør det umulig å få oversikt, så vi trekker oss litt tilbake og runder ut mot venstre, men da er det slutt. Får noen hastige glimt av ku og kalv som tar ut så myrspruten henger som påkasta grønske til tørk på granleggene. Jaja, det ville jo vært et under å få skuddsjanse her når vi var på under 30 meter fra elgene uten å se de!</p><p>Både Sarek og Doffen henger imidlertid på dyrene som runder forbi Solli og inn over høgda, før det sakte siger nedover mot Slemma på motsatt side. Han Roger kommer seg innpå losen og har det moro med å se på hundene, særlig Doffen løper omtrent for livet for å komme unna iltre elgklauver, men er like etter tilbake og loser av full hals.</p><p>Men Roger vurderer muligheten for å komme til meg firhjuling som vanskelig her inne og lar klokelig være å skyte kalven. Det er ingen grunn til å måtte bære, hvis det er mulig å slippe. Samtidig sitter både Viggo og Geir Morten strategisk til, så det er ennå store muligheter for å dette skal går bra.</p><p>Sakte men sikkert siger losen nedover i riktig retning, og etter nærmere to timers los høres så vidt ljomen av et skudd oppe under berget.Om mulig ennå roligere enn Sondre melder Geir Morten på telefon at det er han som har skutt. En kalv.  En liten stakkar som ennå har rød sommerragg over nakken. Rolig og pent kom elgene fram til skogsbilveien og gjorde avslutningen rimelig enkel.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608540379/2020-jeger/elgjakt-i-ulveland-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LANG ELG: Til tross for sin sparsommelig hodepryd, er Viggo og Geir Morten enige om at dette uten tvil er en to og halvt åring</div></p><a></a><h3>God læring</h3><p>Merkverdig nok har ikke Geir Morten postert så veldig mange hundre meterne fra oss, ennå var det så vidt vi hørte skuddet. Doffen danser rundt den felte kalven, men er tydelig skeptisk til nærkontakt med den varme, raggete elgkroppen.</p><p>Godt støttet og oppildnet av skytteren tør unghunden etter hvert opp og begynner forsiktig å ragge. Blir avbrutt av at han hører oss og møter oss med stor iver og glede, dette er jo tydeligvis bare utrolig stor stas.</p><p>Omsider tør Doffen opp enda mer og ragger både forfra og bakfra, så busta fyker. </p><p>Roger kommer til og skryter naturlig nok av hunden, men litt mer enn betenkt over å ha funnet ennå mer ulvemøkk.</p><p>Seks elgkadavre har de funnet i løpet av sommeren, og hvor mange flere ligger det da rundt omkring?</p><p>Ikke spesielt bra mange elger synes det å være på terrenget i år heller, vi har sett tre dyr og skutt to, og noe særlig mye mer spor har det vel egentlig ikke vært å se. Når det gjenstår ytterligere sju dyr på kvota, så skal det nok bli en utfordring å fylle hele i år.</p><p>Og hvordan skal det bli videre i tida fremover?Selv om det har vært to fine dager og to elgfellinger, ikke minst den siste en veldig god og viktig opplevelse for Doffens videre utvikling, deler de tre elgjegerne en felles bekymring for hvordan elgjakt med løshund skal bli. </p><p>Det er vel ingen overdrivelse at den økende veksten av ulv legger en veldig demper på hele jaktgleden når gråbein dreper så mye elg, samtidig som frykten for at bikkjene skal bli utsatt for angrep naturlig nok er der hele tida.</p>


Sondre Rønningen fra Osensjøen i Rena kommune er en sjelden erfaren elgjeger trass i sine unge alder. Før jul ble unggutten 16 år og kan endelig gå med elghunden alene!

ELGJEGER I ULVELAND

<p>Jämthunden Kvikk står og gjør, 60 hese bjeff i minuttet. Med ett avløses hundeglamm av fullstendig stillhet. Selv fuglekvitringen stilner. Jeg venter på smellet fra Blaseren som skal runge mellom skogkledde åser i hjertet av Nordmarka. Men intet skjer. Sekund blir til minutt, kun stillhet. Med ett dukker Carl Otto Løvenskiold ut av tett underskog. </p><p>– Har du sett noe? Godseieren ser overrasket ut når jeg rister på hodet. </p><p>– Hvor ble det av elgen? </p><p>En liten rusletur i kupert terreng avslører intermessoet minutter i forveien. Bikkje og jeger var sikker på at elgens siste time var nær. Vinden var gunstig, skuddholdet kort. Men så var det dette med sikten da? Istedenfor å kapitulere overfor to- og firbeint, benyttet elgen seg av den tette granskogen og slapp seg ned på en liten myr, før den i fint driv trakk sørover gjennom en trang kløft.</p><p>Alt dette uten at bikkje eller skytter enset noe som helst. En unnamanøver en konge verdig. Ikke visste elgen at akkurat denne dagen lurte den en annen konge, nemlig Kongen av Nordmarka.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608125944/2020-jeger/portrettet-carl-otto-lØvenskiold-elgjakt-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">For en erfaren jeger er det å jakte viktig, men det sosiale livet rundt et bål er viktig. Da vi var på tur fikk vi pølser og lomper servert av godseieren.</div></p><a></a><h3>Vi skrur klokka noen timer tilbake. </h3><p>Tåken ligger som en grå dyne over Sørkedalen. Det er tidlig lørdag morgen. Gradestokken ligger rundt null. Oslos innbyggere er ennå ikke på beina. Jeg møter ikke en levende sjel når bilen snegler seg oppover speilglatt vei langs Sørkedalselva. Forbi Oslo golfbane, ærverdige Bogstad gård og</p><p>Wyller-bakken. Etter å ha forlatt E18 ved Sjølyst en halv time tidligere, er jeg fremme ved Sørkedalen landhandleri. Nå er vi så langt unna storbyen vi kan komme på en halvtime. Her inne råder fred enn så lenge. </p><p>Presis klokka 08.00 dukker en pick-up ut av tåkeheimen. Og med den Kristian Berglund; viltforvalter, hundefører og jeger hos mannen som vi i dag skal jakte med: Carl Otto Løvenskiold. Mannen som eier storparten av Nordmarka. Carl Otto er 13. generasjon i rekken av eiere av Nordmarka og han har  forfedre som har preget store deler av Norgeshistorien:</p><p>Peder Anker var Eidsvollmann og Norges første statsminister. Han eide Bærums Verk fra 1791. Ankers datter Karen giftet seg med grev Herman Wedel Jarlsberg, også han Eidsvollmann og Norges første finansminister i 1814.</p><p>Etterhvert arvet grev Wedel Jarsleberg og Karens sønn Harald Bærums verk og en rekke andre eiendommer. Harald oppførte også hovedgården på Bærums Verk, som kalles Slottet.</p><p>Haralds datter Elise giftet seg med Carl Otto Løvenskiold fra Telemark. Ekteparet Carl Otto og Elise innførte også familietradisjonen at den eldste sønnen i familien døpes Harald. Slik har det vært helt siden slutten av 1800-tallet.</p><p>-Hei, dette letter utover dagen, sier Kristian og skuer utover tåkehavet. -Vi får garantert bra jakt. </p><p>Jøss, ser jeg virkelig så mismodig ut? Det er klart tåka letter.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608125953/2020-jeger/portrettet-carl-otto-lØvenskiold-elgjakt-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Løvenskiold har jaktet elg med loshund siden tenårene. Han har ikke tall på hvor mange elg han har nedlagt. Foto: NTB Scanpix, Aftenposten.</div></p><blockquote><p>“Det er ikke mange som kan sette seg inn i bilen, kjøre inn til hytta og like etterpå være ut i et fantastisk elgterreng hvor de kan felle de dyrene de selv ønsker. For en jeger er dette toppen av lykke.”</p></blockquote><p>Kristian har jobbet for Løvenskiold i fire år. Før det var han leder av XXL-konsernets jakt-reiser i inn- og utland. En svært erfaren jeger og hundefører med utdanning fra Sverige og Skottland. </p><p>Jeg legger meg på hjul etter Kristian. 20 minutter senere ligger jeg på bremsene idet pickupen plutselig senker farten. Opp foran bilene flyr en diger tiur. Den kommer seg raskt i skjul og piler innover i den tette skogen. –Et godt jakttegn - tenker jeg - evig optimist når det gjelder egen og andres jakt-lykke. </p><p>Rundt svingen står Carl Otto Løvenskiold og venter ved bilen sin. -Hei, sier han med et åpent og vennlig blikk. Etter litt småprat går det ikke mange minutter før Løvenskiold er tilbake i jaktmodus. Glemt er Maxbo-omsetning, utbyggingsplaner på Fossum Bruk, mediaomtalt partibidrag til Høyre og annet som er uvesentlig når en skal jakte. Nå handler det om vindforhold, dyreobservasjoner og om Kvikk. Godseieren kan ikke få fullrost bikkjene Kristian og de fem øvrige viltforvalterne rår over. </p><p>Løvenskiold konfererer litt med Kristian, før sistnevnte tester vindretningen med et hvitt pulver-puff fra en liten spruteflaske. Selv om vi har GPS og peiler er det godt med en velkjent innretning som mekanisk indikerer vindretning. Flau vind i nordlig retning. </p><p>Vindretningen medfører at vi igjen setter oss i bevegelse. Jeg setter igjen bilen  og kjører med Kristian videre nordover. Vi ligger bak Land Roveren til Løvenskiold som får kjørt seg på tømmerveien oppover mot Oppkuven, en av Nordmarkas høyeste topper med sine 704 moh. Vel ute av bilene, spenner Kristian fast peileren på Kvikk. Bikkja er ivrig etter å sette i vei, men må finne seg i å gå i bånd før han får lov å dra ut. Hele tiden setter den erfarne elgbikkja nesa i været. Trolig står det dyr høyt oppe på åskammen. Kan hende hørte elgen oss da vi forlot bilene. Etter å ha sirklet rundt litt nedpå en myr får Kvikk los på et dyr. </p><p>Oppkuven er et fantastisk terreng med sine mange bølgende åskammer og slukter. Carl Otto tar teten og beveger seg i jevnt og stille tempo i terrenget. Ingen ville tro at denne bedriftseieren har operert begge knærne. Selv mener han at jakta i oktober og november er den beste trimmen man kan få. Vi pauser øverst på åskammen og lytter til Kvikks jevne bjeffing i det fjerne.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608125960/2020-jeger/portrettet-carl-otto-lØvenskiold-elgjakt-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Løvenskiold elsker å jakte. Her ett av mange trofeer på jakthytta ved Sandungen. Foto: NTB Scanpix, VG.</div></p><p>Carl Otto legger nye planer sammen med Kristian. Begge kikker de nøye på Iphonene sine og kan se at losen går strakt sørover. –Fortsetter det slik er elgen snart nede i Sørkedalen, sier Carl Otto. </p><p>Vi hører et dumpt smell sørvest for oss, i de bratte åssidene. –Sikkert en fuglejeger som er i aksjon, sier Kristian. </p><p>-Du jakter ikke skogsfugl, spør jeg godseieren.</p><p>-Nei, for meg er og blir elgjakt med løshund det ultimate. Men jeg har to sønner som er ivrige fuglejegere, i tillegg til elgjakten. De er i grunnen mer enn ivrige jegere. De har en liten koie ikke langt unna her, som de bruker som base under skogsfugljakten. </p><p>Carl Otto har selv en egen hytte ved Sandungen, der han bor under elgjakta. Bygningen ble oppført av Carl Ottos bestefar i 1940. Carl Otto har også fått bygget et slakteri ved Sandungen, der han, viltforvalterne og hundene holder hus hele høsten under jakta. </p><p>-Det er ikke så mange som kan sette seg inn i bilen, kjøre inn til hytta og like etterpå være ut i et fantastisk elg-terreng hvor de kan felle de dyrene de selv ønsker. For en jeger er dette toppen av lykke.</p><p>-Ja, jeg anser meg selv for å være privilegert. I oktober og november blir det en god del dager her inne. Ofte har jeg med gode venner som jeg har jaktet sammen med i mange år. </p><p>Løvenskiold er nøye med hvem som får jakte i Nordmarka, enten det er venner eller familie. På samme vis er han ekstremt opptatt av at de jaktlagene som får løyve til å jakte i Nordmarka er erfarne og aller helst har en tilknytning til området. –Det er nesten ingen utskiftning på de 20 lagene som vi gir løyve til å jakte i området. Det synes jeg er et godt tegn. Det betyr at vi i fellesskap tar ut de dyrene vi skal for å forvalte elgstammen på best mulig vis.</p><p>Ønsker du å jakte i Nordmarka, kan du løse kort for småvilt. Hare, røy, tiur kan jaktes av alle med jaktkort. Ifølgte Løvenskiold er det lange lister over de som drømmer om elgjakt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/v1608125980/2020-jeger/portrettet-carl-otto-lØvenskiold-elgjakt-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Forvaltning. </h3><p>I løpet av dagen er det ett ord – forvaltning – som går igjen flest ganger under mine samtaler med Carl Otto Løvenskiold. Det er ingen tvil om at 62-åringen er en lidenskapelig jeger. Like opptatt er han av å forvalte det han selv har arvet. Det inkluderer skog, bygninger og vilt. </p><p>Jeg kikker østover mot Kikut og kaster så et blikk mot horisonten i nord. Skogkledde åser så langt øyet kan se. Alt tilhører Løvenskiold.</p><p>-Du har et enormt område å ta vare på. Et formidabelt ansvar.</p><p>-Jeg ser det ikke slik, for meg er det en glede å forvalte det jeg har arvet. Målet er å overlate eiendommene i enda bedre stand enn hva jeg fikk overlevert. </p><p>Skogbruket har vært en viktig inntektskilde gjennom mange år. Tidligere var nærmere 350 personer engasjert i skogen, alt ble manuelt sagd og hogget og senere kjørt ut med hest. I dag har han 20 personer på lønningslisten; to digre skogsmaskiner har overtatt for hærstyrken av skogsarbeidere. De to maskinene tar ut 60.000 kubikkmeter med tømmer hvert år. </p><p>Løvenskiold viser hvor nøye man er med å bevare randsoner av skog langs elver, bekker og veier. –På denne måten sørger vi for å opprettholde biotopene til de dyrene som lever her inne. </p><p>Under vår ferd gjennom Marka støter vi på utallige koier, hytter og småbruk. –Til sammen har vi over 700 ”tak” å ta vare på. Vedlikeholdet krever store økonomiske ressurser. Løvenskiold er stolt av hvordan de skjøtter alle bygningene og viser meg et nyoppusset hus på Kjelsås, som skal leies ut.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608126637/2020-jeger/portrettet-carl-otto-lØvenskiold-elgjakt-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Løvenskiold har eget EU-akseptert slakteri ved Sandungen i hjertet av Nordmarka. Foto: NTB Scanpix, Aftenposten.</div></p><p>-I tillegg har vi 47 mil med skogsveier som skal holdes åpne og i stand slik at vi får fraktet ut tømmer. –Standarden på veiene i Nordmarka er unike. Det er ikke så mange som tenker på at alle disse kilometerene med vei blir vedlikeholdt og bekostet av en privat eier, sier Kristian. </p><p>Veiene brukes av alle frilfuftsinteresserte i hovedstaden. Veiene og skogen er å anse som Norges største treningssenter. </p><p>-Det er over en million mennesker som sogner til Marka. Det er viktig at vi som skogeeier har et godt forhold til friluftslivet. Det er stor og høy brukerintensitet . </p><p>Løvenskiold hilser på gående og syklende under vår kjøretur gjennom Marka. Det skinner gjennom at han har størst sans for de som nyter Marka i et rolig tempo og minst sans for syklister som uvørent raser av gårde på skogsbilveiene. Med liten omtanke for mennesker og hunder.</p><p>Løvenskiold er også krystallklar når det gjelder hva han ønsker seg av vilt i Nordmarka. </p><p>-Hjorten må vi gjerne være foruten. </p><p>Stor blir min forbløffelse når jeg spør hvorfor. Er ikke hjorten bare et ekstra tilskudd å jakte på?</p><p>-Nordmarka er for skogsfugl, småvilt og elg – ikke hjort. Mens elgen lar seg drive av løshunder, sliter hjorten ut hundene. De løper 500 meter, venter på hundene og løper nye 500 meter. Slikt fortsetter de til hundene er helt utkjørte. Det blir det ingen god jakt av.</p><p>På spørsmål om hva han synes om ulv i Marka, svarer han diplomatisk at han ser liten verdi av å ha ulv på sine eiendommer. –De er til stor skade for ville og tamme dyr i Marka. Også for menneskene som ferdes her skaper det en uro. </p><p>Når det gjelder forvaltning av elgstammen er han i fyr og flamme. De lager treårsplaner og er nøye med å ha et forsvarlig uttak. Løvenskiold hadde i 2015 selv 60 dyr av en totalkvote på 105 dyr. Godseieren bruker selv mye av tiden i oktober og november på jakt, til nå har han felt fem dyr. Han lar også gode venner og familie delta på jakt. I tillegg lar han viltforvalterne jakte med unge hunder tidlig i sesongen. </p><p>Elgjakt med løshund har alltid vært favoritten til Løvenskiold-slekten. Som 14-åring fikk Carl Otto sin første rifle, en Husquarna. I dag er det en Blaser, kaliber 30-06, som er favorittvåpenet. Kikkerten er en Zeiss, 1,1-4x24. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608126001/2020-jeger/portrettet-carl-otto-lØvenskiold-elgjakt-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Løvenskiold elsker å jakte elg. Nå har han åpnet egen butikk på Bærums Verk, Smelter Mathus,  der han selger elgkjøtt fra Nordmarka og andre kortreiste delikatesser.Foto: NTB Scanpix, Aftenposten.</div></p><p>-Kikkerten fungerer utmerket til den type jakt vi utøver. Det er sjeldent vi skyter på lengre hold enn 70 meter. Ofte mye kortere. Raske skudd også. </p><p>Løvenskiold ble opplært i jaktkunsten av sin far, som også var en ivrig jeger. Det samme var hans far igjen. Carl Otto Løvenskiold er oppkalt etter tidligere statsminister Carl Otto Løvenskiold. </p><p>Om det også nedarves jaktgener i Løvenskiold-slekten vites ikke, men i det vi setter oss ned for å raste, tikker meldingen inn om at Harald, Carl Ottos eldstesønn har skutt en elg. Senere skyter Carl Joachim nok en elg.</p><p>Kristian registrerer med peileren at Kvikk har holdt på å jage etter elgen i 16 kilometer. Løvenskiold griper øksen og sammen sanker vi opptenningsved til bålet. Godseieren byr på pølser og lompe, som i likhet med matpakken smaker fortreffelig. Kristian viser frem kokkekunster når han disker opp med pannekake og bacon. Uvant kost.</p><p>En ny kikk på Iphonen og Kristian konstaterer at losen er på vei nordover mot oss igjen. Vi gjør oss klare til en ny dyst med Skogens konge. Men han har andre planer. Tar med seg bikkja i ulendt terreng opp langs det 4,5 kilometerlange Langlivannet og midtveis, stanser dyret opp og legger på svøm over til den andre siden. På peileren ser vi at bikkja står lenge, men legger ikke på svøm. Et klokt valg. </p><p>Det begynner å mørkne og vi skjønner at dagens jakt går mot slutten. </p><p>Vi plukker opp Kvikk på en av de mange skogsbilveiene, slukøret legger han snuten i fanget på Kristian. –Han har logget 24 kilometer i dag, innimellom gikk losen i 10 kilometer. En fantastisk innsats, sier Kristian. Så snur Carl Otto Løvenskiold seg mot meg, håndhilser og beklager at det ikke ble noe jaktbilde av felt dyr. </p><p>-Du har sett at det er vanskelig å jakte på Nordmarkselgen. Som regel vinner elgen, sier Carl Otto Løvenskiold. Han har den stoiske ro en erfaren elgjeger får etter flere tiår med jakt. Han vet at nye sjanser får han allerede i morgen tidlig.  Går det slik Carl Otto – den 13. Løvenskiold i rekken ønsker - vil lyden av losen runge gjennom Nordmarka i ualminnelige tider. </p><p>-Målet mitt er at slik skal det være til evig tid…. </p>


Carl Otto Løvenskiold er 13. generasjon i rekken av eiere av Nordmarka og han har forfedre som har preget store deler av Norgeshistorien. Les hva som skjedde da Nordmarkas konge traff skogens konge.

Kongen av Nordmarka

Elgen er skogens konge, og for svært mange jegere er denne formen for storviltjakt høstens høydepunkt. Her finner du det meste du trenger å vite før du skal ut på elgjakt. 

Elgjakt