Kystkommunene i nord oversvømmes av elg

Nordland er landets tredje største elgfylke etter Trøndelag og Innlandet. Avskytningen stiger jevnt: I jaktsesongen 2022–2023 ble 4.288 elger lagt i bakken med en fellingsprosent på 80 – høyest av landets elgfylker. 

2017 var første året det ble felt flere enn 4.000 elg i Nordland. Det er særlig fylkets store kystøyer som har opplevd en sterk bestandsvekst, ifølge rådgiveren.      

– På kystøyene har elgen gode beiteforhold. I deler av Vesterålen er elgen en forholdsvis ny art. Der har noen øykommuner minsteareal ned i 1500 dekar. I tillegg har vi veldig mye elg i innlandskommuner som Grane og Vefsn.  

VEGA: Forskning på Vegas unike elgstamme

Skaper utfordringer

Renolen fremhever at elgen trekker mer enn man har trodd tidligere, og den kvier seg heller ikke for å legge på svøm.  

– I 1985 ble for eksempel de to første elgene observert på øya Vega på Helgelandskysten. Elgene må ha svømt rundt åtte kilometer for å komme til øya.   

Den høye elgkonsentrasjonen skaper flere steder utfordringer som nedbeitingsproblematikk, viltpåkjørsler og ferdselskonflikter.  

– Vår ferskeste elgkommune, Vestvågøy i Lofoten, er et godt eksempel. Der er elgbestanden høy, folk uvante med elg og ungene redde for å gå på skoleveien. I jakta trekker elgen til naboøyene, sier Renolen. 

Rådgiveren forteller at konfliktene mellom befolkning og elg er størst om vinteren. Da samles elgen ofte i konsentrerte områder på matleit, gjerne i folks hager. 

Skadedyr

I de samme områdene er det ikke nødvendigvis så mye elg om høsten, slik at jaktuttaket bare i begrenset grad kan avhjelpe for den nærgående elgen.  

– I siste instans kan løsningen være at kommunene benytter sin rett til å ta ut elg som skadedyr dersom den blir for nærgående eller truende mot folk. Og så er det også et moment at befolkningen må venne seg til at elgen er der, sier Renolen.   

Det er imidlertid delte meninger om hvor hardt elgen skal beskattes, noe som kan debatteres friskt i fylkets tre viltforvaltningsråd.  

Renolen forteller at de også har hatt en diskusjon gående om hvilke tellemetoder som er best egnet for å få en god bestandsoversikt.   

– Mens det tidligere ble brukt helikopter, har vi nå landet på at bruk av droner, sett elg-data, avskytningsstatistikk og beitegranskinger vil gi oss det beste bildet. Bruk av helikopter mener vi koster mer enn det smaker, sier han.   

Over alle støvelskaft

Harald Andersen er viltforvalter i Hadsel i Vesterålen, en kommune som består av fire store øyer nær fylkesgrensa til gamle Troms fylke. Han forteller om en bestand som har gått over alle støvelskaft.       

– Vi oversvømmes av elg. Uansett hvor mye vi tar ut, klarer vi ikke å redusere bestanden vesentlig. 

Andersen er selv ivrig jeger og felte sin først elg for 30 år siden. Elgbestanden i regionen begynte å ta av på 1990-tallet ifølge viltforvalteren, med elgtrekk mellom øyene og over både kommune-, fylkes- og landegrenser.    

– Vi har fem store nasjonalparker like over svenskegrensa. Jeg er sikker på at elger derifra trekker vestover til nordlandskysten, noe også en svensk nasjonalparkforvalter jeg snakket med sa seg enig i.  

Må ha regionalt fokus 

Andersen fremhever at den voldsomme elgveksten fører til flere problemer, slik som viltpåkjørsler og nærgående vinterdyr som beiter ripsbusker i hager og tar for seg av bøndenes rundballer.   

– Alle øyene kan tilby fantastiske sommerbeiter, mens elgens vinterbeite er betydelig redusert i mange områder, sier Andersen, som beskriver elgstammen som sunn selv om kalvevekter og andelen tvillingkalver har gått ned i enkelte områder.          

Som sekretær i det regionale viltforvaltningsrådet, sier Andersen at de jobber mot en felles forståelse om å få bestandsplanarbeidet til å fungere bedre.  

– Vi må ha regionalt fokus og slutte å tenke at naboen feller «vår elg». Det viktigste er å få gjennomført en god og omfattende beitetaksering, som vil gi et godt grunnlag for en bærekraftig forvaltning. Vesterålskommunene og naturbrukslinja ved Sortland videregående skole samarbeider allerede om et vinterbeite- og bærekraftprosjekt.  

Fellingstallene til himmels

Andersen svarer bekreftende på spørsmål om det er flest lokale elgjegere i sving for å fylle kvotene, som gjerne skjer i løpet av et par dagers jakt.   

– Jegere utenfra har en lei tendens til å skyte de største oksene. Jeg er mer opptatt av forgubbingen av jaktlagene og brenner for å lære opp ungdom. Det handler om å gi de unge ei rifle før de blir oppslukt av skjermene, ler Harald Andersen.             

I nabofylket Troms, der det i fjor ble felt 1843 elger, har 20 av 21 kommuner kystlinje. Målselv troner som største elgkommune, med nærmere 300 felte dyr årlig. 

I løpet av de siste 30 årene har fellingstallene økt med mer enn tregangeren, ifølge rådgiver friluftsliv ved Troms fylkeskommune, Eivind Høstmark Borge.  

– Elgstammen i Troms er kjennetegnet av svært høye slaktevekter og rekrutteringsrater, men med en svakt nedadgående trend de siste årene. Vi har tettest bestand i Midt-Troms, med årvisse elgtrekk mellom innland og kyst inkludert øyene.  

Historisk høy elgbestand

Borge mener det er for mye elg i Troms. Han viser til fylkeskommunens plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk (2016–2027), der det anbefales å redusere bestanden med 10–15 prosent.  

– Fylkeskommunen anbefaler enkelt sagt å øke kvotene og ta ut flere produksjonsdyr. For enkelte jaktlag kan det nok sitte langt inne å øke uttaket av eldre kyr, sier han.       

På vårparten trekker en god del elg mot kysten og øyene for å meske seg i de frodige beitene. Trekket mot vinterbeiteområdene i indre strøk foregår på senhøsten.  

– Mens noen kommuner opplever fordelen med mye elg under jakta, kan andre kommuner få problemer med viltpåkjørsler og beiteskader om vinteren.  

Borge fremhever at årsaken til bestandsveksten i Troms er tilgang til gode beiter og forholdsvis lav konkurranse om matressursene. Dagens bestand er derimot historisk høy, noe som medfører overbeitingsproblematikk flere steder. 

Må øke uttaket

– Nylige beitetakseringer fra øya Rolla i Sør-Troms viser for eksempel tydelig overbeiting av de viktige ROS-artene (rogn, osp og selje) i åtte av 20 delområder, forteller Eivind Høstmark Borge.    

Jaktutvalgsleder Harald Holte i NJFF-Troms har 30 års elgjakterfaring fra øyene Andørja og Rolla. På Andørja deltar han i et grunneierjaktlag som teller 14 jegere inkluderte drivere. 

Holte melder om en elgbestand som er helt klart på opptur. 

– Jaktlaget vårt praktiserer drivjakt og noe løshundjakt. I fjor fikk vi økt kvoten med 50 prosent til ni dyr. Kvoten fylte vi i løpet av fire dager fra jakstart, forteller 48-åringen, som har felt over 100 elger bare på Andørja.   

Holte fremhever at elgen hvert år trekker ut til kysten og svømmer ut til øyene. 

– Selv om forvaltningen nok har bedre kontroll enn tidligere, har vi fremdeles for mye elg og må ta ut enda flere dyr, mener han.