<p>Måten en rådyrhund jobber på, skiller seg lite fra en støver, selv om noen kortbeinte hunder nok går mer på overvær. Det vil si at hunden ikke slavisk følger luktsporene fra rådyrklauvene, men også bruker luktmolekyl som vinden bærer med seg fra dyret. </p><p>Losingen gjør at jegeren kan høre hvor viltet og hunden forflytter seg, og dermed plassere seg der det er best sjanse for å komme til skudd. Særlig rådyr har en tendens til å bruke de samme rutene når de forfølges av en hund. Har du jaktet en stund i samme terreng, vil det peke seg ut noen punkter som dyrene «alltid» skal innom: Et parti med storstammet, luftig furuskog, den korteste veien mellom to skogsavsnitt, et dalsøkk mellom to åser eller lignende. </p><p>Slike steder må postjegeren finne. Merk at det ikke trenger være de samme stedene som du har blinket ut med feiemerker foran bukkejakta, eller der du ofte ser møkk eller tråkk i sporsnøen (se faktaboks).</p><p><em><a href="https://www.jeger.no/raadyrjakt" target="_blank">Les også flere saker om rådyrjakt</a></em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-2-2/8318527-1-nor-NO/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-2-crop980.jpg" width="980" height="783"  style="border: 0px;" alt="Rådyrjakt-med-drivende-hund-2" title="DET FØRSTE FALLET: Husk at det kan være en psykisk utfordring for en forsiktig unghund å komme inn på et skutt rådyr for første gang." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DET FØRSTE FALLET: Husk at det kan være en psykisk utfordring for en forsiktig unghund å komme inn på et skutt rådyr for første gang.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Den uvurderlige dressuren</h3><p>Hva er en god rådyrhund? Den skal ha et selvstendig søk, evne og lyst til å jobbe på nattgammel fot, passe påhengelighet, godt hørbar losføring, kondisjon og ikke minst vilje til kontakt med hundefører. </p><p>Hvordan kan du som hundeeier bidra til å få fram dette? Vanligvis hentes valpen når den er omtrent åtte uker gammel. Da begynner et viktig utviklingstrinn, med løsrivelse fra «mor» og preging på det som er den nye flokklederen. All videre dressur bygger på å etablere best mulig kontakt mellom hund og fører.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.jeger.no/jakthund/hundeskolen/slik-trener-du-valpen-til-aa-bli-en-god-jakthund" target="_blank">Slik trener du valpen til å bli en god jakthund</a></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-3-2/8318531-1-nor-NO/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-3-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Rådyrjakt-med-drivende-hund-3" title="SKOGSVANT: Bruk mye tid i skogen og vær tålmodig med unghunden den første høsten. Sitt mest mulig i ro og la hunden på egen hånd utforske alle spennende lukter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKOGSVANT: Bruk mye tid i skogen og vær tålmodig med unghunden den første høsten. Sitt mest mulig i ro og la hunden på egen hånd utforske alle spennende lukter.</div>            
    
    
    
</div><p>Og hvis noen fortsatt har en slik vrangforestilling: Lydighetsdressur går på ingen måte ut over hundens jaktlyst. Tvert imot er grunndressur nødvendig for å utnytte hundens jaktlige anlegg optimalt. En lydig hund er også mye mer behagelig å ha i hus. </p><p>Det er langt enklere å innarbeide vanlig dressur før jaktmomentene, enn omvendt. Satt på spissen: Når drevet går for fullt, er det meningsløst å øve på innkalling. Skal innkalling fungere, må det innarbeides på et langt tidligere tidspunkt. Etter mitt skjønn er det gull verdt å ha en drivende rådyrhund som du kan kalle inn midt under et drev.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.jeger.no/raadyrjakt/kvinnelist-paa-raadyrjakt" target="_blank">Kvinnelist på rådyrjakt</a></p><blockquote><p>«Det samme gir kanskje frustrerte hundeførere forklaringen på hvorfor «superlosene» man tidvis opplever alene med hunden, glimrer med sitt fravær når det er mange jegere: Det kan jo være jaktkompisene og ikke bikkja sin feil at dyrene ikke turer, men isteden tar strake veien vekk…»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-4-2/8318535-1-nor-NO/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-4-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Rådyrjakt-med-drivende-hund-4" title="HVOR GÅR LOSEN?: Losdyrets veier er uransakelig, den ene dagen hit og den andre dagen dit. Men ofte er det enkelte steder dyrene uansett skal innom med en drivende hund etter seg. Hvis hunden bare ikke gir seg, skal som regel de fleste tilbake til uttaket." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HVOR GÅR LOSEN?: Losdyrets veier er uransakelig, den ene dagen hit og den andre dagen dit. Men ofte er det enkelte steder dyrene uansett skal innom med en drivende hund etter seg. Hvis hunden bare ikke gir seg, skal som regel de fleste tilbake til uttaket.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Skogstilvenning</h3><p>Først når hunden har fått nødvendig grunndressur med «Nei», «Sitt», «Ligg» og «Kom», er det på tide å la den prøve seg på egen labb i skogen. Unghundens naturlige nysgjerrighet gjør at den snart vil undersøke alle nye lukter. Sett deg på en stubbe og la den holde på, kall den inn en gang imellom og skryt av den. La den forstå at du oppmuntrer den til å søke vekk fra deg på egen hånd.</p><p>Særlig i starten er det viktig at unghunden er dønn trygg på at den finner deg igjen der den ble sluppet løs. Det lærer den å følge sin egen bakfot tilbake til deg.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-5-2/8318539-1-nor-NO/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-5-crop980.jpg" width="980" height="1425"  style="border: 0px;" alt="Rådyrjakt-med-drivende-hund-5" title="LITEN HUND, STORT DYR: La unghunden få bruke den tiden den trenger på de første rådyrene som felles. Mye kos og skryt bekrefter hvor flink den har vært, uten at du trenger oppildne til «ragging»." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LITEN HUND, STORT DYR: La unghunden få bruke den tiden den trenger på de første rådyrene som felles. Mye kos og skryt bekrefter hvor flink den har vært, uten at du trenger oppildne til «ragging».</div>            
    
    
    
</div><p>Etter hvert som unghunden gradvis får større selvtillit, vil den slippe seg lenger og lenger unna. Jaktinstinktet våkner gjerne fra den er fire-fem måneder når den kommer over ferske rådyrspor – og da er det viktig at grunndressuren er på plass. </p><p>Når du har konstatert både jaktlyst og los, er det på tide å skynde seg langsomt videre: Dersom hundeeieren har en like brennende jaktiver som unghunden, er det stor fare for å jage inn en jaktidiot. Unghunder bør brukes ganske forsiktig den første sesongen. </p><p>Betydningen av å felle vilt for hunden så tidlig som mulig, kan trolig diskuteres. Det er ikke galt å skyte relativt raskt for hunden de første gangene, men etter hvert bør du holde igjen litt for at hunden også lærer å henge på losdyret en stund.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-6-2/8318543-1-nor-NO/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-6-crop980.jpg" width="980" height="1307"  style="border: 0px;" alt="Rådyrjakt-med-drivende-hund-6" title="LITE JAKTLAG: To-tre mann er kanskje det optimale ved rådyrjakt. Jo flere jegere, jo større er sjansen for å støkke rådyrene i losen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LITE JAKTLAG: To-tre mann er kanskje det optimale ved rådyrjakt. Jo flere jegere, jo større er sjansen for å støkke rådyrene i losen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Utplassering av postskyttere</h3><p>Det er viktig av flere årsaker at hunden har et godt og selvstendig søk. Den mest åpenbare er at uttaket bør skje før viltet blir oppmerksom på hundeføreren. Rådyrene har sjelden lyst til å ture i området når de først har fått lukten av svett jeger i nesen!</p><p>Det hjelper imidlertid lite å ha «verdens beste» rådyrhund hvis ikke postjegerne vet hva som kreves av dem: I praksis foregår rådyrjakt ofte ved at to eller flere jakter sammen over en hund. Før hunden slippes, er det da vanlig at postskytterne plasserer seg der losen har gått ved tidligere anledninger. Men i mange tilfeller tror jeg rådyrene utmerket godt vet hvor postjegerne befinner seg allerede før hunden slippes. Mange jegere er dessverre ikke flinke nok til å ta seg ubemerket fram til postene. Slamring fra bildører, metalliske ladegrep, morgentørr røykhoste kombinert med kvistknekkende framrykking, er alt sammen velegnet til å melde ifra om hvor du går. For ikke å glemme høylytt og unødig prating på jaktradioen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-7-2/8318547-1-nor-NO/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Rådyrjakt-med-drivende-hund-7" title="GODE POSTER: Lure steder for å postere etter rådyr som turer, er i kanten av høystammet, litt glissen skog i tilknytning til tettere bevokste områder." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODE POSTER: Lure steder for å postere etter rådyr som turer, er i kanten av høystammet, litt glissen skog i tilknytning til tettere bevokste områder.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Knep i knipa</h3><p>Samtidig kan værdraget ha en slik retning at det nærmest er umulig å forflytte seg i rådyrterrenget uten å værsette det hele. Resultatet er at vi altfor ofte opplever at rådyrlosen går rett ut av «hjemmeområdet» uten å gjøre en eneste tur, eller at losdyrene brått tar i bruk helt andre reksler enn dem som de normalt pleier. Hva gjør man da?</p><p>Et knep er å jakte rådyr etter harejaktmodellen. Det vil si at postjegerne plasserer seg ut etter at uttaket er et faktum. Men det krever ekstrem forsiktighet og erfaring fra jegerne, slik at de tar seg fram forsiktig til de aktuelle postene, avhengig av losens utfall og retning. Da har hundefører og/ eller jaktleder en viktig funksjon ved å si ifra når og hvor postene skal gå, etterhvert som losen turer gjennom terrenget.</p><p>Ikke sjelden opplever vi uansett at rådyrene på uforståelig vis får været av oss og kaster rundt i panikk like før de kommer på skuddhold, selv om vinden blåser oss rett i ansiktet. Forklaringen kan være at vinden treffer en hindring, eksempelvis en åsrygg bak oss, blir løftet opp og vender tilbake mot den egentlige retningen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-8/8318551-1-nor-NO/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-8-crop980.jpg" width="980" height="1188"  style="border: 0px;" alt="Rådyrjakt-med-drivende-hund-8" title="LEIEBÅND: Ved påskyting av rådyr under jakt med drivende hund er det, uansett om det blir øyeblikkelig knall og fall eller ikke, viktig at alle postskyttere har med leiebånd eller snor slik at hunden kan kobles." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LEIEBÅND: Ved påskyting av rådyr under jakt med drivende hund er det, uansett om det blir øyeblikkelig knall og fall eller ikke, viktig at alle postskyttere har med leiebånd eller snor slik at hunden kan kobles.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Oppførsel på post</h3><p>Vi avslutter med noen formaninger til jegeren på post: Ro og fullt fokus på observasjon er alfa og omega. Erfaringsmessig er det bedre å stå helt stille foran en busk og heller «smelte inn» i bakgrunnsbildet, framfor å stå bak vegetasjonen og stadig måtte bøye seg fram for å se. Alle bevegelser avslører en postjeger!</p><p>Ikke vent med å løfte geværet, særlig med hagle der dyret må nær innpå deg før du kan skyte. Stå med geværet mest mulig i anlegg og vent til dyret er innenfor de foreskrevne 20 meterne. Denne grensen bør du dessuten på forhånd ha gjort deg opp en mening om hvor er.</p><p>En skarp plystrelyd får som oftest dyret til å bråstoppe det lille sekundet du trenger for å avgi et sikkert skudd. Med stive lepper i kulda kan det være vanskelig å plystre, så da er det vel så effektivt å brøle «Hoi!», noe som også funker på lengre riflehold.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-9/8318555-1-nor-NO/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-9-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Rådyrjakt-med-drivende-hund-9" title="IKKE SKYT: Unngå om mulig skudd rett forfra. Særlig ved bruk av rifle vil dette som regel påføre slaktet store skuddskader og fare for skjemt kjøtt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>IKKE SKYT: Unngå om mulig skudd rett forfra. Særlig ved bruk av rifle vil dette som regel påføre slaktet store skuddskader og fare for skjemt kjøtt.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Forskningen viser…</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-fakta/8318559-1-nor-NO/ra-dyrjakt-med-drivende-hund-fakta-crop400.jpg" width="400" height="267"  style="border: 0px;" alt="Rådyrjakt-med-drivende-hund-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Ny forskning blåser noen myter omkring hvordan rådyr oppfører seg i los. Rådyrforsker Göran Cederlund ved Grimsö Forskningsstasjon i Sverige har gjort omfattende undersøkelser med radiomerkede rådyr under jakt med drivende hund. Her er noen funn:</p>
<p>Dyrene ble lite stresset av å ha en drivende hund etter seg. Når hunden sluttet å drive, vendte drevdyrene ganske snart tilbake til hjemmeområdet. Dersom geit og lam hadde blitt atskilt, ble de som regel gjenforent senest innen et døgn. </p>
<p>Det var ingen forskjell i rådyrets atferd på bakgrunn av hundens losmål; enten det var grovt eller fint, tett eller glissent. Dyrene turet på akkurat samme vis. </p>
<p>Et funn som overrasket forskerne, var hvor ofte hunden byttet drevdyr uten at hundeføreren merket det. De gangene losen gikk ut av hørehold, hadde hunden ofte byttet drevdyr både to og tre ganger.</p>
<p>Det var ellers vanskelig å finne noe mønster i dyrenes atferd når de ble jaget. Noen ganger kunne det samme dyret gå unna for hunden vestover, mens det dagen etter gikk mot øst.</p>
<p>Uansett terreng var det imidlertid ganske vanlig at drevdyrene før eller siden søkte opp i høyden for å vente nysgjerrig på forfølgeren. Når de så fikk litt mer oversikt over hunden, kunne de ta en sving eller flere ned igjen mot tettere ungskog, før de på nytt tok en tur opp i åsene. </p>
<p>Dyrene benyttet relativt sjelden områdets vante viltstier under drev. Disse ble tydeligvis heller benyttet når dyrene forflyttet seg uforstyrret. </p>
<p>Men hvis hunden maktet å henge på rådyrets buktninger og krumspring, vendte drevdyret som regel alltid tilbake til området hvor uttaket skjedde. Så hvis dyrene ikke oppdager at det også er jegere i området, er det ofte vel verdt å postere nær uttaket. </p>
<p>Det samme gir kanskje frustrerte hundeførere forklaringen på hvorfor «superlosene» man tidvis opplever alene med hunden, glimrer med sitt fravær når det er mange jegere: Det kan jo være jaktkompisene og ikke bikkja sin feil at dyrene ikke turer, men isteden tar strake veien vekk...</p>
</div>
</div>

En kortbeint hund er til uvurderlig hjelp når jegeren vil jakte rådyr, og avsløre dets buktninger og snirklinger på skogsstiene. For dette er ikke nødvendigvis de samme stiene som rådyret bruker til «hverdags».

Med kortbeint hund på rådyrjakt

<p>Du kjenner garantert noen som bare gikk på måfå ut første jaktdag på et vilkårlig sted. Øyeblikkelig kom trofébukken ut av det blå og stilte seg med full bredside på 50 meter. OK, ingen regel uten unntak, men skal du lykkes med bukkejakta, øker du sjansene betraktelig med planlegging og kjennskap til jaktområdet.</p><p>Viltkamera er et flott hjelpemiddel for å se om det er jaktbare bukker i området. Kjennskap til terrenget er like viktig. Hvor trekker dyra, hvor hviler de og hvor beiter de? Bruk tid i skogen hele sommeren, men trask ikke på måfå: Oppsøk steder som ser lovende ut og bruk mye tid på å observere fra steder med oversikt. Hogstflater, stier og små morenerygger i tilknytning til kulturlandskapet er fine plasser å overvåke.</p><p>Hver enkelt bukk har sitt revir der de jager vekk alt av konkurrenter. Her setter bukkene bumerket sitt overalt: Utover våren og sommeren dukker det opp feiemerker på små trær, og noen steder finner du sparkegroper. Der konsentrasjonen av disse gropene er størst, bruker bukken mest tid.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-tips-2/8135451-1-nor-NO/ra-bukkjakt-tips-2-crop980.jpg" width="980" height="655"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Tips-2" title="Fikk skrekken: Ungbukken kom på lokk, men slapp med skrekken. Legg merke til det barnslige utseendet, den lette kroppen og de små rosenkransene. I tillegg er den mørk i ansiktet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fikk skrekken: Ungbukken kom på lokk, men slapp med skrekken. Legg merke til det barnslige utseendet, den lette kroppen og de små rosenkransene. I tillegg er den mørk i ansiktet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Før jakta</h3><p>Det vitale treffområdet på en råbukk er lite sammenliknet med våre øvrige hjortedyr. Det er derfor viktig at rifla er skikkelig innskutt og at du har godt med skytetrening innabords.</p><p>I og med at sjansene er størst tidlig på morgenen og sent på kvelden, er det en fordel å ha et lyssterkt kikkertsikte. Ikke bare ser du bedre, men du oppdager også lettere kvist som kula kan sneie på vei mot dyret. Optikk med god lysstyrke har dessuten ofte høyere kvalitet, slik at motlys fra lav kveldssol håndteres bra. En god håndkikkert er også gull verdt.</p><p>Gjør unna lokketreningen før jaktstart, men tren for all del ikke der du skal jakte! Da lærer du bukken å bli skeptisk til lokkelydene. Det finnes mange lokkefløyter, og på Youtube finner du ditto med videoer som viser hvordan du skal lokke. Selv bruker jeg et gresstrå eller den gode, gamle buttolo’n.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-tips-3/8135455-1-nor-NO/ra-bukkjakt-tips-3-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Tips-3" title="Godt minne: Med god planlegging og innsats – pluss en liten dose flaks – får du et flott gevir på veggen, samt velsmakende kjøtt i fryseren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Godt minne: Med god planlegging og innsats – pluss en liten dose flaks – får du et flott gevir på veggen, samt velsmakende kjøtt i fryseren.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Ryddesjau</h3><p>En del jegere setter opp jakttårn, noe som gir bedre oversikt og sikre skudd med trygg bakgrunn. Større tårn bør settes opp på forsommeren, og i hvert fall ikke senere enn 2–3 uker før jakta, slik at viltet får tid til å venne seg til dem.</p><p>Aktuelle poster og stiene mellom disse må klargjøres senest 3–4 dager (gjerne tidligere!) før du skal jakte. Kvister, greiner og annet fjernes for å øke skuddfeltet. Stiene ryddes for tørrkvist, blad og kongler. Skal du bruke kamuflasjenett, settes det opp nå. Ei heller skal du vase rundt i terrenget på rekognosering de siste dagene. Da skal terrenget få være i fred, slik at bukken ikke går rundt med nervene i høyspenn. </p><p>Dagen før jakta tar du en grundig sjekk på værmelding og vindretning. Legg en plan ut fra det, for å rote rundt på måfå blir det sjelden resultater av. Ta likevel høyde for at vinden kan endre seg i terrenget.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-tips-4/8135459-1-nor-NO/ra-bukkjakt-tips-4-crop980.jpg" width="980" height="1370"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Tips-4" title="Bumerke: Her har bukken vært på ferde og gnidd geviret for å markere reviret sitt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bumerke: Her har bukken vært på ferde og gnidd geviret for å markere reviret sitt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Første jaktdag</h3><p>Vær ute i god tid, gjerne før det blir skytelys. Da får terrenget tid til å roe seg før grålysningen kommer.</p><p>Det er ikke uten betydning hvor du sitter når du lokker. Det viktigste å tenke på, er vinden. Selv om det tilsynelatende er vindstille, vil det fremdeles være en trekk i lufta. Om morgenen varmes lufta opp og stiger. Da er det en fordel å plassere seg høyt på kuler eller i dalsider, slik at lukten av deg trekkes opp. På ettermiddag og kveld kjøles lufta ned og siger nedover i terrenget. Da er det en fordel å sitte nederst i lia eller nede i små dalbunner. </p><p>Når jeg lokker, foretrekker jeg å sitte med ryggen og vindretning bakover mot en hogstflate, bergskrent, jorde eller liknende. Det er nemlig ikke herfra bukken oftest dukker opp. Den vil gjerne ha skjul for å sjekke hvem det er som piper i hans skog.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-tips-5/8135463-1-nor-NO/ra-bukkjakt-tips-5-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Tips-5" title="Liten blink: Før man begir seg ut på bukkejakt, må treningsgrunnlaget være godt og børsa skikkelig innskutt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Liten blink: Før man begir seg ut på bukkejakt, må treningsgrunnlaget være godt og børsa skikkelig innskutt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Vind og regn</h3><p>Vinden kan skifte brått, avhengig av terreng og vegetasjon, så retningen må sjekkes ofte. Jeg bruker hovedsakelig to metoder: En liten boks med små hull blir fylt med talkum eller potetmel. Bokser til porsjonssnus er fint, for da kan du lage hullene under lokket til «bruktbleiene» og forsegle hovedrommet med elektrikerteip. Da slipper du at lomma fylles av mel. </p><p>Den andre metoden er en liten, dunete fjær (f.eks. fra dunjakken eller sofaputa) i en 15 cm lang sytråd. Den henger jeg under fremre del av børsepipa/ lyddemperen. Det er meget praktisk, for det krever ingen bevegelser for å sjekke vinden. Ulempen er at fjæra lett hekter seg i kvister og rives av. Et alternativ kan i så måte være å ha fjær og tråd i en boks (filmboks e.l) og henge opp når du setter deg på post.</p><blockquote><p>«Flere ganger har jeg lyktes med å lure bukken ved å bjeffe tilbake eller sende et par angstskrik med lokkefløyta, før jeg raskt setter meg i skjul. Vær obs på at bukken kan komme fort og brutalt, nærmest umiddelbart.»</p></blockquote><p>I likhet med meg, er ikke rådyra spesielt begeistret for regn. Det er ikke nødvendigvis slik at de krabber under ei gran til det har sluttet å regne, men aktiviteten går ned. Blir det imidlertid et opphold, er det supert: Da gjenopptar rådyra aktiviteten, gjerne midt på dagen. Regnskyll på dagen med oppklaring på ettermiddagen, er det beste bukkejaktværet! Da er gjerne dyra mer aktive enn på en «normaldag».</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-tips-6/8135467-1-nor-NO/ra-bukkjakt-tips-6-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Tips-6" title="Jegerlykke: Når augustmorgenen og jaktsesongen starter med et slikt bukkefall, vet du at det blir en fin høst. (Foto: Per-Ola Søsveen)" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Jegerlykke: Når augustmorgenen og jaktsesongen starter med et slikt bukkefall, vet du at det blir en fin høst. (Foto: Per-Ola Søsveen)</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Smygjakt</h3><p>Har jeg ikke fått bukken på lokk etter 4-6 dager, går jeg over til smygjakt og postering, for da antar jeg at den uansett har gjennomskuet meg.</p><p>Smygjakt er utrolig krevende, men også svært spennende. Da avsøker du terrenget mot vinden mens du beveger deg med små skritt og så lite støy som mulig. Jeg pleier å gi fra meg et og annet elggrynt: Mitt inntrykk er at de fleste råbukker ikke bryr seg dersom de tror det er en elg som kommer gående. Men hvis de blir usikre på hva som kommer raslende, trekker de unna.</p><p>Med fordel kan du smyge i retning av der det er flest sparkegroper, for bukken holder seg gjerne i nærheten av «sjekkeplassen» sin. Bruk kikkerten ofte og ta pauser – men følg også med bak deg: Bukken kommer ofte sigende etter for å undersøke hva det er som tramper i hans skog. Da vil han forsøke å komme opp i vinden bak deg for å få en god sniff av denne illeluktende skapningen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-tips-7/8135471-1-nor-NO/ra-bukkjakt-tips-7-crop980.jpg" width="980" height="629"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Tips-7" title="Skrå: Bukken oppdager at de kåte pipene ikke kom fra ei lystig geit, men fra en skummel jeger. Nå er det lett til å bli fristet til å klemme på avtrekkeren, men blinken er liten og dyret er på vei skrått bort. Hold igjen!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skrå: Bukken oppdager at de kåte pipene ikke kom fra ei lystig geit, men fra en skummel jeger. Nå er det lett til å bli fristet til å klemme på avtrekkeren, men blinken er liten og dyret er på vei skrått bort. Hold igjen!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Kamuflasje</h3><p>Råbukken har ikke øynene til pynt, selv om den ser mer i kontraster enn i farger. Et kritthvitt fjes og hvite hender lyser som en fyrlykt i mørk skog. </p><p>Jeg foretrekker ansiktsmaling eller en tynn kamomaske i netting. Pass for all del på at det er hull til øynene: Netting foran øynene og motlys er nemlig en dårlig kombinasjon...</p><p>Uansett om du lokker eller bare posterer, er det svært viktig å sitte rolig: Rådyr ser bevegelser uhyre godt, og har meget skarp hørsel. Vifting med hendene og klasking av mygg er følgelig ikke å anbefale av åpenbare grunner. I tillegg til å kamuflere deg, vil ansiktsmaske og hansker slik sett beskytte deg mot mygg og flått.</p><p>Det sier seg selv at til smygjakt kler man seg i lydløse klær. Jeg bruker en lys olivengrønn fleece-</p><p>dress og vanntette sokker (neopren) med to par raggsokker utenpå. Utstyr som lokkepipe, kniv etc oppbevares i en liten lærtaske i beltet som skyves bak på ryggen under jakta. En skytestav er ikke lett å smyge rundt med. Men hvis du må prikke inn skuddet fra stående stilling – noe det ofte blir behov for – er den til uvurderlig hjelp.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-tips-8/8135475-1-nor-NO/ra-bukkjakt-tips-8-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Tips-8" title="Typisk: Sparkegrop fra bukk som har begynt å markere revir. Ofte finner du markeringer som sparkegroper og feiinger ved naturlige grenser i terrenget, så som myrkanter, jordekanter, overgang fra gammel- til ungskog." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Typisk: Sparkegrop fra bukk som har begynt å markere revir. Ofte finner du markeringer som sparkegroper og feiinger ved naturlige grenser i terrenget, så som myrkanter, jordekanter, overgang fra gammel- til ungskog.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Når bukken støkkes</h3><p>Ofte vil du høre rådyrets hese bjeff når du er oppdaget. Dyret vet at det er noe der, men bjeffingen betyr gjerne også at det ikke er helt sikker på hva du er. </p><p>Dette kan du utnytte til din fordel: Flere ganger har jeg lyktes med å lure bukken ved å bjeffe tilbake eller sende et par angstskrik med lokkefløyta, før jeg raskt setter meg i skjul. Vær obs på at bukken kan komme fort og brutalt, nærmest umiddelbart. Men er han av den varsomme typen, vil han ringe forsiktig rundt for å komme opp i vinden av deg. Et tips etter å ha bjeffet eller lokket, kan da være å slippe seg litt tilbake med vindtrekken før du setter deg til.</p><p>Ved noen tilfeller har jeg sett at bjeffingen kommer fra geita, mens bukken står igjen og lurer. Så vær forsiktig og på vakt! Bukken vet nå at du er der, og omtrent hvor du er.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-tips-9/8135479-1-nor-NO/ra-bukkjakt-tips-9-crop980.jpg" width="980" height="656"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Tips-9" title="Skytestokk: En råbukk er ingen stor blink, og vitale deler blir fort dekket av vegetasjon. Trening og treffsikkerhet må være 100 prosent på plass. En skytestokk kan være effektivt for å få mer overblikk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skytestokk: En råbukk er ingen stor blink, og vitale deler blir fort dekket av vegetasjon. Trening og treffsikkerhet må være 100 prosent på plass. En skytestokk kan være effektivt for å få mer overblikk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Etter skuddet</h3><p>Skuddet går – og nå er det viktig å følge med: Datt bukken rett ned, eller raste den av gårde? Skjøt den rygg eller hoppet den rett opp før den løp vekk? Legg også merke til hvor du sto og hvor bukken befant seg da skuddet gikk, samt hvilken retning den løp, før du gjør noe som helst annet.</p><p>Finner du ikke bukken rett ved der den ble påskutt, ring etter ettersøkshund. Jo mer du roter rundt, jo verre gjør du jobben for ettersøksekvipasjen. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Dessuten setter de fleste ettersøksjegere pris på treningen, selv om bukken skulle vise seg å ligge død 50 meter fra skuddstedet.</p><p>Det er ofte varmt på <a href="https://www.jeger.no/raadyrjakt" target="_blank">rådyrjakta</a>, så det er meget viktig å være ekstremt renslig under utvomming. Ved høye temperaturer formerer bakteriene seg uhyggelig raskt sammenliknet med senere på høsten. For å unngå sure slakt og matforgiftning, har Jeger.no skrevet en egen guide til <a href="https://www.jeger.no/viltkjoett/slakting/slik-behandler-du-viltet-etter-slakt" target="_blank">hvordan du behandler viltet etter slakt</a>. Selv har jeg bestandig med meg to par engangshansker i lomma slik at jeg har ett sett i reserve. </p><p>Andre nyttige råd for å ta vare på den delikatessen som en selvskutt råbukk er har vi samlet under kategorien <a href="https://www.jeger.no/viltkjoett" target="_self">viltkjøtt</a>!</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Forlokkende tips</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-tips-fakta/8135483-1-nor-NO/ra-bukkjakt-tips-fakta-crop400.jpg" width="400" height="242"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-Tips-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Ikke to råbukkene er like. Det som har gitt felling i ett område, vil ikke nødvendigvis lokke bukken i et annet revir. Det finnes følgelig omtrent like mange meninger om lokkjakt som det finnes jegere. Noen høres ut som om de deltar i VM i buttolo-massasje. Andre ga fra seg et lokkepip halv sju første jaktdag, – og synes det får holde første uka. Jeg foretrekker å gå for regelen om den gylne middelvei:</p>
<ul>
<li>Vent 5 minutter etter at du har kommet på post.</li>
<li>Kjør to-tre serier med fem kontaktlåter med fem minutters pause mellom hver serie. Det er den spinkle lyden kjeet avgir for å rope på geita.</li>
<li>Etter ytterligere fem minutters pause, kjører jeg tre-fire hetslåter. Dette er lyden geita gir fra seg når hun blir plaget av en kavaler hun ikke er klar for. Da kommer «sjefen» i en voldsom fart, siden han tror noen prøver rappe dama hans.</li>
<li>Har det ikke skjedd noe etter tre-fem minutter, lokker jeg med et par angstskrik.</li>
<li>Dukker ikke bukken opp i løpet av ti minutt, flytter jeg meg 300-500 meter og gjentar punktene ovenfor.</li>
</ul>
</div>
</div></factboxwrap>

Som med annen jakt øker sjansen for å lykkes med bukkejakta betraktelig dersom du planlegger og har kjennskap til jaktområdet. Her får du tips til forbereder deg til jakta og blir kjent med jaktområdet, hensyn du må ta underveis og hva du gjør etter skuddet har gått. 

Slik lykkes du med råbukkjakta

<p>Proppfull av selvtillit hever jeg rifla og sier til meg selv at vi finner en ny og større bukk til Kristine. Denne får vi bare en sjanse på: Bukken dekker nesten hele siktebildet der den tusler rett imot!</p><p>Is i magen, is i magen. Et skudd nå vil garantert gjøre slaktingen til et griseri uten sidestykke.</p><p>Bukken beveger seg helt inntil grana. Avstanden er knappe tre meter. Jeg hadde vel streng tatt lovet standplasslederen at jeg ikke skulle skyte stående på vilt under høstens jakt, men det får da være måte på. Dette er min sjanse! Bukken vinkler omsider noen få grader for å komme rundt grantreet…</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-2/8131524-1-nor-NO/ra-bukkjakt-2-crop980.jpg" width="980" height="1479"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-2" title="Tilbehøret først: På vei tilbake fra den ene posten finner vi tilbehøret til middagen. Nå mangler bare bukken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tilbehøret først: På vei tilbake fra den ene posten finner vi tilbehøret til middagen. Nå mangler bare bukken.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Sitrende forventninger</h3><p>Ahh, uendelige sommer! Lange kvelder med tålmodige forberedelser på skytebanen. Etterfulgt av daffe feriedager med kamera og håndkikkert for å blinke ut en passende bukk til høstens store eventyr. </p><p>Alt leder opp mot 10. august; datoen alle med et snev av bukkejeger i blodet ser frem til. Bokstavelig talt startskuddet for en høst forhåpentligvis proppet med eventyr. Håpet om en høst der Diana smiler til jegeren med noe mer enn et tvetydig Mona Lisa-smil. Et håp som ligger latent i hver jeger når kalenderbladet vendes og de første jaktdagene kommer til syne. Kanskje selveste gullbukken må vike for ei velplassert kule i høst?</p><p>I løpet av sommeren på tur med kikkert og kamera, har jeg sett meg ut et par bukker som jeg vil ta ut. Blant disse er en knøttliten bukk som har få forutsetninger for å bli en stor kapitalbukk.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-3/8131528-1-nor-NO/ra-bukkjakt-3-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-3" title="Kirsebær med de store: At bukken lot seg lure med hjemmelaget lokkefløyte av et lokalt morelltre, gjør ikke opplevelsen mindre spesiell for artikkelforfatteren." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kirsebær med de store: At bukken lot seg lure med hjemmelaget lokkefløyte av et lokalt morelltre, gjør ikke opplevelsen mindre spesiell for artikkelforfatteren.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Premiere-dusj</h3><p>Årets bukkejakt er den første for samboer Kristine Thorsvoll Langeng. Hun har aldri jaktet rådyr før, og jeg har fått det ærefulle oppdraget som guide. Et oppdrag som skal vise seg å være relativt meningsløst. </p><p>Grytidlig første morgenen kommer konturene av den første posten sakte, men sikkert til syne i demringen. Tunge og lave stratusskyer prøver desperat å holde dagslyset i sjakk.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-4/8131532-1-nor-NO/ra-bukkjakt-4-crop980.jpg" width="980" height="1479"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-4" title="Skeptisk til guiden: Kristine ser ikke ut til å være helt fornøyd med guidens innsats – og akkurat det kan man godt forstå." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skeptisk til guiden: Kristine ser ikke ut til å være helt fornøyd med guidens innsats – og akkurat det kan man godt forstå.</div>            
    
    
    
</div><p>Kristine gjør seg klar. Med rifla i posisjon kan lokkingen begynne. Langdryge angst- og hetslyder ruller utover den lille skogsenga. Musklene vibrerer nesten av spenning der vi sitter proppfulle av forventning til hver eneste lokkestrofe. </p><p>Ingenting, etterfulgt av mer ingenting. Bukken jeg har sett ut til Kristine nekter å være med på notene. Vinden begynner å leke med bjørkekronene og svarte skyer sender sine første regndråper ned på to smått molefonkne bukkejegere.</p><p>Første posten forblir dørgende stille. Vi bytter derfor til en blanding av smyg og lokkejakt. Åkerlapp etter åkerlapp. Skogholt etter skogholt. Snart pisker tunge regndråper i ansiktet, mens ulingen fra vinden kunne kamuflert lyden av et godstog. Hele premieredagen forsvinner resultatløst i gapet på uværet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-5/8131536-1-nor-NO/ra-bukkjakt-5-crop980.jpg" width="980" height="1479"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-5" title="Forventningens bue: Sommeren byr på lange kvelder i skogen med kamera, noe som danner grunnlaget for høstens første eventyr. I tillegg bygger det forventninger!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Forventningens bue: Sommeren byr på lange kvelder i skogen med kamera, noe som danner grunnlaget for høstens første eventyr. I tillegg bygger det forventninger!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Oppholdsvær og hetsskrik </h3><p>Den andre dagen titter omsider solen frem blant spredte cumulusskyer. Varmebølgene flimrer over hogstflata og vinden har dempet stemmen fra høylytte ul til lavmælt hvisking av forventning. </p><p>Det dufter friskt av regnvåt skog idet vi smyger oss inn over ei hogstflate. Kursen er lagt mot en annen liten åpning i rådyrskogen. Ei lita bjørk har fått gjennomgå av kvasse rådyrgevir. Det hvite treverket under barken lyser opp revirgrensene til bukken. </p><p>Vi finner oss til rette på toppen av en liten fjellknaus hvor vi ser utover den lille glenna. Planen er at Kristine skal skyte. Jeg plasserer meg derfor litt bak og til venstre for henne.  Posten er av det virkelig trange slaget, så dette kan skje både fort og nært! </p><p>Lokkefløyta sender på ny sine klagende angst- og hetslyder ut i rådyrskogen. Sola varmer i nakken. Den enorme entusiasmen bare en ny jaktsesong kan gi, sender ilinger langt ut i fingertuppene: <a href="https://www.jeger.no/raadyrjakt" target="_blank">Rådyrjakt</a> når det løyer etter uvær, er ofte bankers. Like sikkert som at myggen kommer på vimsete vinger med sine sugende snabler, trekker rådyra ut i åpne områder for å tørke seg. Det er nå det gjelder å være på plass.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-6/8131540-1-nor-NO/ra-bukkjakt-6-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-6" title="Liten, men stor: Utvilsomt min minste bukk noensinne, men definitivt den mest spektakulære i respons." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Liten, men stor: Utvilsomt min minste bukk noensinne, men definitivt den mest spektakulære i respons.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Smygende ullteppe</h3><p>Det går ikke mange sekundene før Kristine hvisker at hun hører svake lyder til venstre for oss. Selv hører jeg ingenting, etter litt mange timer på skytebanen. Likevel legger jeg tommelen på oppspenneren og kaster raske blikk inn i tetta der hun hørte lydene. </p><p>Lyden av tassende bein treffer omsider også mine ører. De får raskt selskap av pulsens taktfaste stortromme i ørene. </p><p>En vegg av vegetasjon blokkerer så godt som all sikt i retning lydene. I tillegg står ei relativt stor gran mellom oss og plassen bukken trolig vil komme. </p><p>Lydene blander seg omsider med bevegelser i det våte krattet. Den minste rådyrbukken jeg noensinne har sett, kommer til syne på den andre siden av grana. Bevegelsene til bukken er påfallende vare og forsiktige. For hvert skritt stopper den halvveis opp og titter nervøst rundt omkring seg.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-7/8131544-1-nor-NO/ra-bukkjakt-7-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-7" title="Selvgjort og velgjort: Kristine må ta jobben i egne hender for å få sin første bukk i bakken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Selvgjort og velgjort: Kristine må ta jobben i egne hender for å få sin første bukk i bakken.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Den dårlige guiden</h3><p>Grana gjør det umulig for Kristine å skyte! Proppfull av selvtillit hever guiden rifla: Jeg tenker for meg selv at vi finner en annen og større bukk til Kristine. Den røde prikken legges i brystet på bukken. Idet jeg har en liten åpning i kvistkvaset, slippes kula. På tre meters hold er responsen spektakulær: </p><p>Med et formidabelt brøl reiser bukken seg på bakbeina og sparker febrilsk med frambeina. Med byksende bevegelser mister den balansen og reiser på ryggkulen utenfor kanten av den lille fjellskrenten. Høyre frembein slenger ut til siden, og hele utgangssiden er farget lyserød. </p><p>Absolutt alt jeg har av adrenalin i hele kroppen fyrer som synkroniserte raketter ut i blodårene. Hendene skjelver, knærne skjelver, hele meg skjelver! Svette hender knuger rundt nettskjæringen og stortromma i ørene akkompagneres av en dørgende stillhet der jeg holder pusten: Skjedde virkelig dette?</p><blockquote><p>«Å jakte rådyr når det løyer etter uvær, er ofte bankers. Like sikkert som at myggen kommer på vimsete vinger, trekker rådyra ut for å tørke seg. Det er nå det gjelder å være på plass.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-8/8131548-1-nor-NO/ra-bukkjakt-8-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-8" title="Holder fortet alene: Kristine finner seg godt til rette i et tårn med utsikt over ei eng. Alene denne gangen!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Holder fortet alene: Kristine finner seg godt til rette i et tårn med utsikt over ei eng. Alene denne gangen!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Ung og håpefull</h3><p>Bukken viste tydelige skuddtegn idet den forsvant. Sammenholdt med det ekstremt korte holdet, bestemmer vi oss derfor for å la den seks måneder gamle dachsvalpen vår prøve seg på sitt aller første blodspor. Dette dreier seg garantert om et dødsøk.</p><p>Krabaten stormer ivrig inn i krattet og finner gradvis større blodtegn. Valpen skjener til stadighet ut av sporet, men med litt hjelp finner vi bukken liggende under noe hasselkjerr. Avstanden fra skuddplassen er ca 50 meter og bukken har gått i en bue. Lukta av selve dyret var nok derfor langt mer spennende enn lyserøde blodflekker for den lille dachsen. </p><p>Jeg har knapt sett en mindre bukk, noe den beinharde vinteren året før mest sannsynlig har skylda for. Et mer perfekt dyr å ta ut, skal man lete lenge etter. </p><p>Opplevelsen er derimot alt annet enn liten: At det ikke var noe medaljebukk eller pent trofé, kunne virkelig ikke brydd meg mindre. Situasjonen var av det virkelig spektakulære slaget. Den lille bukketassen skal på veggen sammen med andre gode minner. </p><p>Det paradoksale oppi det hele er at det ble guiden og ikke Kristine som løsnet skudd. Det er ikke fritt for at jeg har en smule dårlig samvittighet. Snakk om ubrukelig guiding!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ra-bukkjakt-9/8131552-1-nor-NO/ra-bukkjakt-9-crop980.jpg" width="980" height="1479"  style="border: 0px;" alt="Råbukkjakt-9" title="Storfangst satt i skyggen: Tre meters hold og en spektakulær situasjon setter utvilsomt minnet om medaljebukkene i bakgrunnen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Storfangst satt i skyggen: Tre meters hold og en spektakulær situasjon setter utvilsomt minnet om medaljebukkene i bakgrunnen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Kvinnelig intuisjon </h3><p>Bak enhver suksessfull mann står det en kvinne, er det noe som heter. Oftere enn vi ønsker, må nok vi gutta innrømme at jentene klarer seg mer enn godt nok på egenhånd. </p><p>Dette gjelder selvsagt også jakta: Et par dager etter mikrobukken min, setter Kristine seg godt til rette i et jakttårn med utsikt over ei lita eng. Dønn alene denne gangen. Guiden får ikke bli med. Han skyter jo bukken foran henne! </p><p>Været er akkurat slik man drømmer om når man sene vinterkvelder lar tankene vandre til de første jaktdagene: En liten, men stabil bris sørger for å sende menneskelukt langt vekk fra oppmerksomme rådyrneser. Sola sender milde tanker og varme stråler ned over Lågendalen idet den er i ferd med å gå til hvile bak åskammen. </p><p>Det går ikke mange minuttene før bukken jeg har sett ut til Kristine, kommer tuslende rolig rett imot tårnet. Bukken napper til seg litt gress og speider varsomt utover enga, totalt uvitende om Kristine som venter med rifla klar i anlegg.</p><p>Snart ruller et piskesmell ut dalen. Kristine som aldri hadde jaktet rådyr før, måtte ta saken i egne hender for å få jobben gjort. Gratulerer med din første bukk, Kristine! </p><p><a href="https://www.jeger.no/raadyrjakt/slik-lykkes-du-med-raabukkjakta" target="_self">Ønsker du også å lykkes med råbukkjakta? Jeger.no gir deg rådene til suksess.</a></p>

Bak enhver suksessfull mann står det en kvinne, er det noe som heter. Oftere enn vi ønsker, må nok vi gutta innrømme at jentene klarer seg mer enn godt nok på egenhånd - selv på jakt med en dårlig guide, som skyter bukken rett foran følget. 

Kvinnelist på rådyrjakt

<p>Det artigste og mest utfordrende er egentlig å gå ut mutters alene. Da kan du oppsøke områder hvor du tidligere har sett at rådyrene bruker å beite i løpet av mørke nattetimer, eller ta snarveien via strategiske steder hvor dyrene pleier krysse på vei opp til dagleiet etter å ha fylt den lille vomma på morgenkvisten. </p><p>Men hvis du velger å postere for å vente på at dyrene skal trekke fra beitet og opp til høyereliggende dagleier, så må du være tidlig på'n: Som oftest avsluttes beitingen allerede før det blir ordentlig lyst. Da må du være på plass hvis du skal ha noen sjanse.</p><p>Selv om det er veldig artig å lykkes alene, er det nok mer effektivt å la et par gode jaktkompiser forpostere på strategiske punkter i terrenget der rådyrene gjerne vil krysse når de blir dyttet litt på av en lokalkjent jeger som beveger seg rolig mot postene. Her er det svært praktisk å kunne kommunisere med hverandre via jaktradio. Husk da at rådyr hører utrolig godt! Først og fremst er det driveren som har lov til å gi beskjeder. Bare unntaksvis bør postjegeren gi tilbakemelding. En grei huskeregel kan være å bruke to klikk for JA (to bokstaver) og tre klikk for NEI.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sporsnoejakt-ra-dyr-1/8160599-1-nor-NO/sporsnoejakt-ra-dyr-1-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Sporsnøjakt-rådyr-1"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Morgenferske spor</h3><p>I dag vil jeg jakte alene. Jeg velger å angripe direkte på sporet under Kollen, da nysnø godt over kneet det siste døgnet gjør det tungt å vasse opp lia. Med slike forhold blir det påkrevd å rasjonere litt med kreftene.</p><p>Spenningen er like stor hver gang jeg tar turen på den første skikkelige sporsnøen oppover lia som luter vestvendt og bratt opp fra bygda. 10-15 centimeter er egentlig et minimum for å kunne følge spor uten for mye utfordringer: Særlig der blåbærlyngen er frodig eller gjennom tette granholt, blir det vanskelig ved mindre snø. </p><p>Ganske snart finner jeg spor av dyr som har vært nede, trolig for å nappe til seg mat fra de store kjøttdyra som gardbrukeren her driver med, hvis de da ikke har sparket seg ned til nedfallseplene under de gamle trærne i hagen hans. Men generelt har små, spisse klauver problemer med å sparke seg ned til bakkesjiktet når snødybden overstiger 40 centimeter.</p><blockquote><p>« Et lite dyr stiger med ett fram i ei åpen glenne, bare et drøyt haglhold unna meg. Det napper noe fra en lavthengende seljebusk. Jeg siger ned på kne og avsikrer rifla i en bevegelse. »</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sporsnoejakt-ra-dyr-3/8160603-1-nor-NO/sporsnoejakt-ra-dyr-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Sporsnøjakt-rådyr-3" title="LUR STORSKOG: Ofte søker rådyrene seg inn i skjul av partier med voksen granskog på dagtid. Denne bukken ante fred og ingen fare." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LUR STORSKOG: Ofte søker rådyrene seg inn i skjul av partier med voksen granskog på dagtid. Denne bukken ante fred og ingen fare.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Sikkerhet i følge</h3><p>Jeg stiller sakte og forsiktig etter. Det er dårlig sikt her i tettskogen, men det åpner seg noe lengre mot sør. Dyrene har trukket på skrå oppover lia, kanskje på jakt etter verdifull blåbærris. </p><p>Sporene svinger sørover, inn i et område med stor kampestein og digre granbinner, urørte av hissige gnag fra både svans og motorsag. Det er et lite urskogsområde som har fått stå nærmest urørt fra tidenes morgen, trolig mest på grunn av den vanskelige tilgjengeligheten.</p><p>Nå blir sporene litt mer famlende, svinger tilsynelatende umotivert hit og dit. Det kan virke som om dyrene er i ferd med å finne seg en hvileplass.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sporsnoejakt-ra-dyr-4/8160607-1-nor-NO/sporsnoejakt-ra-dyr-4-crop980.jpg" width="980" height="554"  style="border: 0px;" alt="Sporsnøjakt-rådyr-4" title="GODE BEITEFORHOLD: Inntil snødybden er gode 40 centimeter, klarer rådyrene å sparke seg ned til marksjiktet. Deretter må de over på blåbærlyng, knopp og kvist." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODE BEITEFORHOLD: Inntil snødybden er gode 40 centimeter, klarer rådyrene å sparke seg ned til marksjiktet. Deretter må de over på blåbærlyng, knopp og kvist.</div>            
    
    
    
</div><p>Jeg gjør en sving vekk fra sporene og trekker opp i åsen, både for å få bedre oversikt og bedre vind:  Mange som ikke har så mye erfaring med sporjakt, har lett for å følge sporene slavisk. Da er du veldig utsatt for å bli oppdaget: Rådyrene er veldig flinke til å holde øye med baksporet sitt. Samtidig er de ofte flere i følge på denne tiden. Jo flere ører og øyne, jo vanskeligere er det for et rovdyr å komme seg innpå.</p><p>Jeg siger uhyre sakte på skrå fremover mot et åpnere myrdrag ned til venstre. Her blir jeg stående og spane. Hmmm, kan ikke se at det har krysset noen dyr over her? Jeg får en følelse at de ennå kan være inne i storskogen til venstre.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sporsnoejakt-ra-dyr-5/8160611-1-nor-NO/sporsnoejakt-ra-dyr-5-crop980.jpg" width="980" height="1420"  style="border: 0px;" alt="Sporsnøjakt-rådyr-5" title="PAR-JAKT: Det er ofte effektivt å samarbeide med andre jegere under sporsnøjakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PAR-JAKT: Det er ofte effektivt å samarbeide med andre jegere under sporsnøjakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Nære på</h3><p>Jeg blir med ett vár en ørliten bevegelse bak et nøttekjerr. To ører skanner terrenget mot vinden og forsøker å skille naturens egne lyder fra farer som måtte lure. Med håndkikkerten avslører jeg ytterligere rådyrbein litt til høyre, men det er foreløpig ikke mulig å avgjøre hva slags dyr dette er. </p><p>Med tanke på forvaltning forsøker jeg å spare voksne geiter; det er disse som utgjør selve ryggraden og kapitalen i bestanden. Hvis du primært legger avskytingen på bukker og ungdyr, kan det tas ut forholdsvis mange flere dyr totalt sett, enn om det felles for mange geiter.</p><p>Uventet rusker en kastevind tak i svette nakkehår. Det forårsaker full panikk og flyktende dyr i flere retninger. Det er fort gjort å glemme den farlige vinden, som uvilkårlig vil avsløre deg!</p><p>Jeg trøster meg med noen gamle visdomsord: Når man smyger på morgenfriske rådyrspor, vil en som regel se dyrene i løpet de første to timene og få minst en god skuddsjanse i løpet av dagen! </p><p>To-tre dyr har fulgt tømmerslepa nordover. Det gjør sitt til at forhåpningene absolutt er på topp hele tiden. Jadda, som tenkt viker de av fra traktorsporene, jumper over sauegjerdet og snirkler seg inn under snøtunge graner. Dette gjør det uhyre spennende å smyge seg inn i storskogen. </p><p>Jeg forsøker hele tiden å se så langt fremover som mulig, men det er ikke lett når så mye snødekt granbar stenger frisikten. Heftige sprangspor ut fra barhenget tyder på at jeg har støkt dyr nok en gang, men bare for å roe seg noen titalls meter lenger nede.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sporsnoejakt-ra-dyr-6/8160615-1-nor-NO/sporsnoejakt-ra-dyr-6-crop980.jpg" width="980" height="554"  style="border: 0px;" alt="Sporsnøjakt-rådyr-6" title="SER GREIT UT: Ikke uvanlig spretter det påskutte dyret til i det skuddet treffer, før det gjør et siste utras. Her klarte dyret nesten 100 meter selv med godt lungetreff." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SER GREIT UT: Ikke uvanlig spretter det påskutte dyret til i det skuddet treffer, før det gjør et siste utras. Her klarte dyret nesten 100 meter selv med godt lungetreff.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>En skimt ved elva</h3><p>Jeg tar bare to skritt av gangen nå: Det er forbanna nødt til å være dyr like foran her nå! Kanskje har de søkt ned til selve elveleiet? Der er det vesentlig mindre snø fordi det viltre elvevannet fremdeles fosser omtrent isfritt etter en heller mild høst. Mindre snø betyr mindre forbruk av energi til å forflytte seg med små klauver og dårlig bæreevne.</p><p>Med håndkikkerten finskanner jeg ei tette på motsatt side av litt gammel utmark, før jeg trekker til venstre. Jeg rykker sakte fram rundt åpningen hvor det er så stor fare for å bli eksponert for dyr som befinner seg på motsatt side. Så siger jeg enda noen titalls høydemeter ned i terrenget før jeg skimter det sildrende elvevannet – men også en plutselig skimt av noe brunt på vei mot høyre nedover langsmed elva. </p><p>Et lite dyr stiger med ett fram i ei åpen glenne, bare et drøyt haglhold unna meg. Det napper noe fra en lavthengende seljebusk. Jeg siger ned på kne og avsikrer rifla i en bevegelse. Trådkorset flyter inn på bogen og trykket mot avtrekkeren øker til skuddet går.</p><p>Dyret velter dødt i skuddet. Det er knapt bevegelse å registrere hos bukken, ikke direkte uvanlig når det påskutte viltet er fullstendig uvitende om truende farer. </p><p>En ny patron mates automatisk inn i ly av skudsmellen. I samme nå jumper enda et dyr fram og blir stående rådvill over den plutselige smellen. Med spissede ører og brå hodebevegelser vitner det om et dyr i full alarmberedskap, men det klarer ikke lokalisere jegeren. Neste smell er akkurat like effektiv, og en minneverdig doublé er et faktum.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sporsnoejakt-ra-dyr-7/8160619-1-nor-NO/sporsnoejakt-ra-dyr-7-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Sporsnøjakt-rådyr-7" title="LETT BØR: Ennå går det lett for gamle jegere å få med seg et felt rådyr hjem alene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LETT BØR: Ennå går det lett for gamle jegere å få med seg et felt rådyr hjem alene.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Ti dødsbra tips for sporsnøjegeren</h3>
<div class="factbox"><ol>
<li>Hastverk er lastverk: Du kan nesten ikke gå sakte nok!</li>
<li>Ta noen skritt og bruk håndkikkerten flittig, før du tar noen flere skritt.</li>
<li>Det beste smygværet er når det snør og blåser. Da blir jegerens lyder borte for rådyrene i ruskingen mellom trærne. </li>
<li>Gå alltid mot vinden. Bruk fyrstikker eller «puffeflaske» ofte for å ha kontroll. Rådyret hører og ser godt, men luktesansen er fantastisk bra.</li>
<li>Velg lydløse, helst hvite klær og dekk hender og ansikt.</li>
<li>Ikke eksponer deg i silhuett. Gå gjerne 10-15 meter inne i skogen, samtidig som du har like god oversikt.</li>
<li>Tørr nysnø er mest lydløst, mens våt snø har lett for å «knarre» under føttene. Suset fra åpne bekker og elvedrag kan dekke over lydene dine.</li>
<li>Rådyrene er som oftest mest aktive om morgen og kveld. Men jo nærmere jul og jo mer snø, jo mer aktive vil de være på dagtid også.</li>
<li>Jo bedre kjent du er i terrenget, jo mer vet du om dyrenes vaner og hvor de oppholder seg når.</li>
<li>Er det lite snø eller vanskelig å gå stille, er det bedre å postere ved kjente trekkruter og beiteplasser.</li>
</ol></div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Våpen og utstyr</h3>
<div class="factbox">
<div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sporsnoejakt-ra-dyr-fakta/8160623-1-nor-NO/sporsnoejakt-ra-dyr-fakta-crop400.jpg" width="400" height="459"  style="border: 0px;" alt="Sporsnøjakt-rådyr-fakta" title="SIKKERHET: En tapebit over riflemunningen forhindrer snø fra å forårsake løpssprengning." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SIKKERHET: En tapebit over riflemunningen forhindrer snø fra å forårsake løpssprengning.</div>            
    
    
    
</div>
<p>Ei grei rifle i et ikke altfor tøft kaliber, øker sporsnøjegerens effektive skuddvidde betraktelig, framfor den som velger hagla. Men husk at det under snøvær og mye snø på trærne er det veldig lett å få snø i løpet. Bruk teip eller kondom! </p>
<p>Det er også praktisk å beskytte linsene på kikkertsiktet med linsebeskyttere, gjerne av den typen som kjapt kan vippes opp ved skuddmuligheter.</p>
<p>I dag har de fleste jegere et godt kikkertsikte på rifla. I tillegg er en god håndkikkert et uvurderlig hjelpemiddel under smyg-</p>
<p>jakt, uansett om det er snø eller ikke på bakken. Noen mener det er unødvendig når du har kikkertsikte, men har du sett ryggen på jaktkompisen en gang i trådkorset eller selv myst inn i grantetta iog oppdga et børseløp pekende mot deg, kan jeg love deg at det går kaldt nedover ryggen!</p>
<p>Det er selvfølgelig også en fordel å ha tilgang til en mer eller mindre hvit jaktdress i forbindelse med sporsnøjakt.</p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Vær, terreng og teknikk</h3>
<div class="factbox">
<p>Erfaringsmessig blir det enklere å jakte rådyr på sposnø etter hvert som snødybden øker i høyere deler av terrenget. Hvis det kommer to fot snø eller mer innpå «høgda» i desember, fylles jaktterrenget ofte opp med nye dyr som trekker ned. </p>
<p>De beste forholdene er når det har falt nysnø natta før du skal jakte. Da kan du være helt sikker hvor ferske sporene er. </p>
<p>Vind og snøvær er drømmeforhold: Det vil som oftest få dyrene til å trekke ned i lesider for vinden. Ingen dyr liker å kaste bort unødvendig energi ved å oppholde seg på værutsatte steder. Nede i storskogen er de mer i ly, samtidig som det er enklere å sparke seg ned til vinterdietten som hovedsakelig er blåbærlyng. </p>
<p>Det er alltid en stor fordel å være kjent i terrenget, slik at en først oppsøker områder hvor dyrene erfaringsmessig pleier å beite og oppholde seg, eller terrengavsnitt hvor de har hvileplasser på formiddagen. Ved forsiktig lurjakt kan du være heldig å få skutt dyr allerede i «uttaket», og hvis dyrene støkkes, vet du i hvert fall at sporene nå er brennferske!</p>
<p>Mange jegere forfølger sporene slavisk. Da er faren stor for at du dytter dyrene foran deg hele dagen uten å se dem. Det beste er å gå mest mulig på oversiden av spor, slik at dyrene ikke blir klar over at de forfølges. </p>
<p>Bruk tid, bruk kikkert! Gå sakte og forsiktig. Det er hundre ganger bedre å «kaste bort» en time ved å gå rundt sporet hvis det gir deg en skuddsjanse. </p>
</div>
</div>

10-15 centimeter tørr nysnø, noen få kuldegrader og et stødig værdrag fra nord gir nær optimale forhold for å jakte rådyr på sporsnøen. En jeger som er godt kjent i jaktterrenget har de beste forutsetninger for å felle dyr i løpet av formiddagen!

Dødelig sporsnø

<p>Posteringsjakt, eller vakjakt som det også kalles, er den jaktformen unge jegere bør bruke kvalitetstid på. For den ferske jeger er dette svært lærerike og givende, fordi du har fokus på å observere dyrene. Lærdommen du erverver her, kommer godt med i alle former for jakt.</p><p>Råbukken er en fantastisk skapning, og den er like spennende å jakte på som den er vakker. Opplevelsen ved å se bukker åpenbare seg i det åpne landskap er bare utrolig fascinerende, og trigger gode følelser i forkant av kommende bukkejakt.</p><p>Som med det meste her i livet så er erfaring og kunnskap nøkkelen til suksess. Ingen jaktturer er like. Derfor ser du nyanser og høster lærdom hver gang.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-rjakt-pa-ra-bukk-2/8351135-1-nor-NO/va-rjakt-pa-ra-bukk-2-crop980.jpg" width="980" height="715"  style="border: 0px;" alt="Vårjakt-på-råbukk-2"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Tid i terrenget</h3><p>August er en fantastisk måned. Med sansene innstilt på naturopplevelser og nytelse gir bukkejakta utrolig mye spenning og herlige opplevelser. Dyrelivet generelt og variasjonene i lys og skyer skaper kontinuerlig nye og spennende stemninger. </p><p>Et viktig hjelpemiddel er mentalt å visualisere en jakttur. Se for deg forskjellige senarioer og ha en plan for hvordan du skal løse dem. Dette er noe toppidrettsutøvere bruker før sine mesterskap, og da duger det utmerket for oss jegere også. </p><p>Bruken av tiden før jakta kan være helt avgjørende for hvordan sesongen utarter seg. Tid i terrenget er den beste garantien for dyr. Undertegnede har hatt gleden av å ha med ferske rekrutter som nå har blitt dyktige jegere. Jeg blir alltid i godt humør når noen av disse inviterer med «returbukken» ut på jakt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-rjakt-pa-ra-bukk-3/8351139-1-nor-NO/va-rjakt-pa-ra-bukk-3-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Vårjakt-på-råbukk-3" title="Perfekt post: Denne plassen skal snart skjenke jegeren en fin bukk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Perfekt post: Denne plassen skal snart skjenke jegeren en fin bukk.</div>            
    
    
    
</div><p>Men la oss se på noen tips for hva som skal til for å bli en god – og ikke minst – årvåken bukkejeger:</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>1. Bli kjent</h3><p>Bukkejakt dreier seg om observasjon og planlegging. Det betyr at du skal bruke tid på å bli kjent i de områdene der du skal bedrive jakt. Morgen som kveld skal du finne de plasser rådyrene trakterer og samtidig finne sikre og gjennomtenkte veier inn til post. Rydding av stier, fjerning av kvist og kvas er det alltid lurt å bruke tid på. </p><p>Bukkens aktivitet i august er ganske sentrert til kveld og tidlig morgen. Størst er aktiviteten før sola vinner over nattemørket, og når den samme sola gir tapt for nattemørket. Derfor bør du være ute i god tid. Den gylne timen før det blir lyst eller mørkt er svært «giftig». Undertegnede har da også skutt mange råbukker i den perioden. Denne tiden gjelder for det meste av klauvvilt. </p><blockquote><p>«Det er ingen lett «motstander» du skal bryne deg på. Der vi jegere har våre kikkerter som støtte, har råbukken også høyst effektive hjelpemidler, med meget bra hørsel og luktesans.»</p></blockquote><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>2.  Observasjon</h3><p>Noen jegere ser alltid mye mer enn andre. De feller gjerne flere dyr også. Årvåkenhet er stikkordet, og på jakt er det synonymt med flittig bruk av håndkikkert og følsom hørsel. </p><p>Riktig bruk av kikkert er utrolig effektivt. Det vil gi deg som jeger store fordeler som råbukken ikke kan matche. En kikkert er ikke bare praktisk på lange hold, men også på nært hold: Bukken kan stå dønn stille i bjørketetta snaue 20 meter unna og følge deg med argusblikk der du speider med «fjernsynet» innstilt på 100-200 meter, der du forventer at bukken skal være. Sjansen for at du støkker bukken er ganske stor. Mange bukker merker man ikke at man har støkket heller, med mindre de kvitterer med kraftig bjeffing. Bruk forsiktige bevegelser. Speid både nært og fjernt. Kikk godt inn i tette kratt.</p><p>Plutselige fuglelyder kan ofte varsle om rådyr i farta (men også rev). Årvåkenhet er fortsatt stikkordet. Legg også merke til hvilken vei geita ser når den er ute på hogstflata eller enga. Den holder alltid kontroll på hvor bukkefanten er.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-rjakt-pa-ra-bukk-4/8351143-1-nor-NO/va-rjakt-pa-ra-bukk-4-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Vårjakt-på-råbukk-4" title="Varsler: Aldri undervurder geita når du venter på bukken – de kan både avsløre deg og skjenke bukk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Varsler: Aldri undervurder geita når du venter på bukken – de kan både avsløre deg og skjenke bukk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>3. Her bor jeg  </h3><p>Ta steget inn i skogen og finn de håndfaste bevisene: Råbukken er revirhevdende og patruljerer sine grenser med stor iver. Jo tettere på brunsten (slutten av juli og godt ut i august), jo mer aktiv er den på å holde andre bukker unna sitt revir. Revirbukken har nulltoleranse til andre rivaler, med noen få unntak, som jeg straks kommer tilbake til.</p><p>Usynlige duftmarkeringer og visuelle feiemerker forteller om dens nærvær. Desto tettere feiemerkene står, jo nærmere er du kjernen i reviret. Bukken feier helst på mindre trær og busker, men den skraper barken godt opp på større gran og furutrær også. Her vil det også være sparket godt opp rundt treet det gjelder. Er du i tvil når du ser dette, ta en sjekk på bildet ved siden av. </p><p>Det er også andre avslørende ting du kan se i rådyrmarkene: Du kan finne større og mindre sirkler av nedtråkket vegetasjon, mest synlig på fuktige enger. Slike «hekseringer» er spor av geita som har blitt jaget i sirkler av en brunstig bukk. Slike plasser er ypperlige både for postering – og kanskje også for å få se en fullbyrdet kopulasjon.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-rjakt-pa-ra-bukk-5/8351147-1-nor-NO/va-rjakt-pa-ra-bukk-5-crop980.jpg" width="980" height="718"  style="border: 0px;" alt="Vårjakt-på-råbukk-5" title="Avslørt: Akkurat, så det er her du holder til! Feiemerker og sparkegroper forteller mye." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Avslørt: Akkurat, så det er her du holder til! Feiemerker og sparkegroper forteller mye.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>4. Pass på</h3><p>Det er ingen lett «motstander» du skal bryne deg på. Der vi jegere har våre kikkerter som støtte, har råbukken også høyst effektive hjelpemidler, med meget bra hørsel og luktesans. Synet er ikke like bra, men det funker utmerket til å avsløre kontraster og bevegelser. Hender og ansikt (hvite flater) bør derfor kamufleres, da disse kroppsdelene lett avslører deg. </p><p>Men det er andre «hjelpere» som kan hjelpe bukken, selv om du har gjort jobben med kikkerten bra. Så hva er nå det? Andre rådyr! Der det er bukk, er det alltid geiter. Disse utgjør et effektivt varslingssystem for revirbukken. Mange jegere har opplevd at de tror bukken snart ligger i fryseren, da det plutselig kommer illevarslende bjeffing fra ei geit som de ikke hadde sett. </p><p>De dominante revirbukkene, med et selvbilde større enn Napoleon, tillater i tillegg faktisk at yngre bukker (satellittbukker) ferdes i reviret. Disse er ingen trussel for bukkens geiter, men utgjør en betydelig oppgradering av varslingssystemet. Har du brukt mye tid før jaktsesongen, kan du ha litt innblikk i sammensettingen av bukker og geiter opp mot jaktstart.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-rjakt-pa-ra-bukk-6/8351151-1-nor-NO/va-rjakt-pa-ra-bukk-6-crop980.jpg" width="980" height="572"  style="border: 0px;" alt="Vårjakt-på-råbukk-6" title="Årvåken: Aner den fare? Er jegeren avslørt? (Foto: Bjørn Aksel Bjerke)" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Årvåken: Aner den fare? Er jegeren avslørt? (Foto: Bjørn Aksel Bjerke)</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>5. På jakt</h3><p>Hvor? Å postere ved enger og hogstflater er det beste. Med aktiv bruk av håndkikkert og respekt for avslørende vind, er det effektivt for å få sett bukken. Særlig i jakttårn, som jeg er tilhenger av, kan åpne biotoper gi fine stunder etter augustrøde bukker. </p><p>Morgen eller kveld? Ja takk, begge deler. Rent jaktmessig har det liten betydning, men det er en stor fordel med morgenjakt: Ved en eventuell skadeskyting kan ettersøk iverksettes under gode lysforhold.</p><p>Er du ingen morgenfugl, eller er det vanskelig å komme seg ut morgen eller kveld? Slapp av: Det er ikke helt kategorisk at all aktivitet begrenses til de blå timene. Under bukkejakta er ikke bukken helt A4 i hodet. Den lever et ganske stresset liv under brunsten, og grensene sjekkes jevnlig på dagtid også. Jeg og en kompis hadde en fin formiddagstur sist høst da vi begge skjøt hver vår «lunsjbukk». Trolig var det to patruljerende revirbukker, for kort tid senere var begge revir overtatt av nye bukker. De lot vi leve til denne sesongen, så tvi, tvi… </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-rjakt-pa-ra-bukk-7/8351155-1-nor-NO/va-rjakt-pa-ra-bukk-7-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Vårjakt-på-råbukk-7" title="Morgenjakt: To fine bukker skutt av to gode venner – under «stille» vakjakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Morgenjakt: To fine bukker skutt av to gode venner – under «stille» vakjakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>6. Lær av dine feil</h3><p>Opplever du problemer med å felle bukk på plasser du trodde var bankers før jakta? Sett av tid til å analysere hva det er du gjør underveis. Små feil kan fort avgjøre utfallet til bukkens fordel:</p><p>Veldig ofte er det vinden som avslører deg, gjerne uten at du ser snurten av bukken. Studer vinden nøye og husk at den kan dreie rundt berghumper og daler. Ha alternative veier inn til aktuelle poster.</p><p>Hodebevegelser og hyppig bruk av armer er gjerne den vanligste grunnen til at råbukken ser deg. Reflekser fra håndkikkerten kan også være avslørende.</p><p>En runde med ei rive på faste stier til og fra postene, er også veldig lurt. Klarer du å snike deg forsiktig til og fra go’posten, kan det fort bli fall.</p><p>Bruk tiden godt i terrenget før jaktsesongen starter. Tren på å snike deg inn på dyr, og på å sitte riktig i terrenget. Se etter feiemerker og sparkegroper. </p><p>Når du har løst koden for «slik lurer jeg bukken», er denne formen for bukkejakt god medisin for sjela. Synet av en uvitende storbukk som feier bjørkebuskene en tidlig augustmorgen, gjør noe med jegersjela.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-rjakt-pa-ra-bukk-8/8351159-1-nor-NO/va-rjakt-pa-ra-bukk-8-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Vårjakt-på-råbukk-8" title="Medhjelper: Håndkikkerten er med på å kompensere og utjevne for råbukkens skjerpede sanser." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Medhjelper: Håndkikkerten er med på å kompensere og utjevne for råbukkens skjerpede sanser.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Rådyrets syn og hørsel</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-rjakt-pa-ra-bukk-fakta/8351167-1-nor-NO/va-rjakt-pa-ra-bukk-fakta-crop400.jpg" width="400" height="335"  style="border: 0px;" alt="Vårjakt-på-råbukk-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Rådyret registrerer farger som vi oppfatter som blågrønne og gule. Rødt er derimot helt trygt å bruke, og i noen situasjoner også livreddende. Du behøver ikke «sniper-camo» så lenge du holder styr på bevegelsene og ikke slurver med å dekke til hender og ansikt.</p>
<p>Når det gjelder det dårlige synet til bukken, så er det faktisk best når det er mørkt. Stavcellene i øyet er aktive ved svak belysning. De gir bra mørkesyn og registrerer også bevegelser, noe som er svært viktig for orientering. Jakter du i åpnet landskap, bruker bukken garantert det dårlige synet som «bevegelsessensor» sammen med de andre skjerpede sansene. </p>
<p>Hørselen er utrolig bra hos råbukken: Den «ser» også med ørene. Jakter du i tett skog, er hørselen og luktesansen de viktigste mekanismene den bruker for å oppdage deg.</p>
</div>
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/va-rjakt-pa-ra-bukk-9/8351163-1-nor-NO/va-rjakt-pa-ra-bukk-9-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Vårjakt-på-råbukk-9" title="Vitring: Jakttårn er alltid et pluss. Her er det godt anlegg, utsikt og minimal sjanse for værstøkking." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vitring: Jakttårn er alltid et pluss. Her er det godt anlegg, utsikt og minimal sjanse for værstøkking.</div>            
    
    
    
</div>

Bukkejakt forbindes gjerne med lokkejakt; spennende opplevelser der bukken kommer løpende med høye brøl. Men stille postering er den jaktformen som sender deg inn i naturens rolige rytme og fyller deg med fantastiske sanseinntrykk.

Stille jakt med elektrisk spenning

<p>Før trodde man at geviret var viktig for å drenere ut overflødige mineraler, eller fungerte som en varmeregulator hos bukkene. Disse forunderlige oppfatningene er for lengst oppgitt, og stort sett råder enighet om at gevirets primærfunksjon er knyttet til forplantning og revirhevding i konkurranse med andre bukker. </p><p>Revirhevding er dog ikke bare slåssing og posering. Råbukken markerer også revir ved å sette av duft på busker og trær, særlig i forbindelse med vårens feiing av basthud (pelsen) på geviret.</p><p>I Norge har de fleste bukkene geviret under største delen av lovlig jakttid. Det er store geografiske forskjeller, men trolig spiller også alder og kondisjon inn: Det er ikke uvanlig at store bukker uten gevir felles allerede i oktober, kanskje helst i kystnære strøk. Jeg har selv skutt råbukk på Averøya den 12. september, hvor sårflatene på rosenstokkene allerede var i ferd med å bli dekt av ny basthud. Samtidig hender det at voksne bukker har gevir helt til jakttidsslutt. Mitt inntrykk er at det skjer oftere i østlige innlandsområder. En pen sekstakker fra mitt jaktområde i indre Vestfold ble skutt så sent som 22. desember med intakt gevir.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rare-ra-dyrgevir-2/8350769-1-nor-NO/rare-ra-dyrgevir-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Rare-rådyrgevir-2" title="TYDELIG AVVIK: Allerede i februar viser bukken midt på bildet at den vil utvikle et abnormt gevir. Framfor og bak er det to bukker med normal gevirutvikling." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TYDELIG AVVIK: Allerede i februar viser bukken midt på bildet at den vil utvikle et abnormt gevir. Framfor og bak er det to bukker med normal gevirutvikling.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Gevirets utvikling </h3><p>I løpet av bukkelammets første sommer utvikles to skjelettutvekster på pannebeinet som blir til permanente rosenstokker. Disse fungerer som kontaktflate og feste for kommende gevir. Med økende alder øker også diameteren på rosenstokkene.</p><p>Over disse skjer den årlige tilveksten av geviret. Under utvikling av geviret er det dekket av pelsaktig basthud som transporterer næring og kalkstoffer via et rikt nettverk av blodårer. Tidlig i prosessen er det også blodårer inne i sentrum av gevirstengene. </p><p>Når gevirutviklingen er ferdig, sørger spesielle hormoner for at næringstransporten stanser i blodkarene jevnt med rosenstokkenes øvre del. Basthuden tørker ut, og fjernes ved at bukken feier geviret rent mot mindre trær, kvister og kjerr. Feiingen skjer ofte i løpet av et døgn  Da er geviret nærmest hvitt, eventuelt med rødskjær av blod. Ettersom bukken markerer revir gjennom å fortsatt feie, får geviret sin endelige farge gjennom en blanding av blod, bark, planterester, smuss, kvae og luft.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rare-ra-dyrgevir-3/8350773-1-nor-NO/rare-ra-dyrgevir-3-crop980.jpg" width="980" height="1469"  style="border: 0px;" alt="Rare-rådyrgevir-3" title="BRØDRENE GREN: De to jaktgale unggutta viser fram to uvanlige rådyrtrofèer som far Per har skutt. Til venstre en storvokst parykkbukk og til høyre en «enhjørning» hvor rosenkransene har vokst sammen og utviklet bare en kort gevirstang." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRØDRENE GREN: De to jaktgale unggutta viser fram to uvanlige rådyrtrofèer som far Per har skutt. Til venstre en storvokst parykkbukk og til høyre en «enhjørning» hvor rosenkransene har vokst sammen og utviklet bare en kort gevirstang.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Energikrevende</h3><p>Omtrent åtte måneder etter feiingen felles geviret. Som regel faller de to gevirstengene av med få dagers mellomrom. Det oppstår en åpen flate på bruddstedet, som i løpet av et par uker på nytt dekkes med basthud. </p><p>Utviklingen av neste gevir starter nesten umiddelbart. Selve vokseprosessen av det nye geviret tar i snitt tre til fire måneder. Allerede i slutten av mars/ begynnelsen av april er det klart til å feies igjen. </p><p>Selv om gevirutviklingen går ganske raskt, er den til dels energikrevende. Rent biologisk er geviret et skjelettvev som består av om lag 60 prosent uorganiske og 40 prosent organiske stoffer. Hovedandelen er kalk, eller mer kjemisk korrekt kalsiumfosfater.</p><p>Dannelsen av både rosenstokker og gevir er relatert til kjønnsmodningen for råbukken, og det kreves at dyret har nådd en viss kroppsvekt. Selve gevirutviklingen styres av et komplisert samspill av forskjellige hormoner, som igjen er koblet til årstidsvariasjoner og brunstaktivitet.</p><blockquote><p>«Ved skader på bakbena, utvikler dyret avvikende gevirform på motsatt side av skaden, på grunn av nervebanene til geviret. Derimot har nervetrådene fra forbena direkte forbindelse med gevirstangen som sitter på samme side.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rare-ra-dyrgevir-4/8350777-1-nor-NO/rare-ra-dyrgevir-4-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Rare-rådyrgevir-4" title="«MORDER»: Gamle returbukker med lange, rette gevirstenger er livsfarlige for andre bukker i kamp om revir." /><div class='alternativeImgTextNormal'>«MORDER»: Gamle returbukker med lange, rette gevirstenger er livsfarlige for andre bukker i kamp om revir.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Vinterlig spor</h3><p>Gevirets lengde og volum er i stor grad aldersavhengig, men også kroppsstørrelsen har betydning: Jo tyngre dyr, jo større gevir. Samtidig vil naturlig nok det enkelte individets tilgang til viktige næringsstoffer ha stor betydning: En streng, snørik vinter er erfaringsmessig ikke særlig fordelaktig med tanke på å skyte bukker med store gevir påfølgende sesong.</p><p>Også fargen på geviret kan variere svært mye, avhengig av hva bukken feier av seg basthuden mot: Kvae fra nåletrær gir mørkere utseende enn sevje og bark fra løvtrær og kratt. Uansett gevirets lengde eller utforming, er det som regel mer eller mindre besatt med perler. Dette er små utvekster på gevirstengene, på opptil en centimeters lengde. Selve avslutningen nederst mot skallebenet på gevirstengene kalles rosenkranser.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rare-ra-dyrgevir-5/8350800-1-nor-NO/rare-ra-dyrgevir-5-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Rare-rådyrgevir-5" title="GULLBUKK: En godt utviklet normalbukk med seks tagger, solide rosenkranser og bra med perling." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GULLBUKK: En godt utviklet normalbukk med seks tagger, solide rosenkranser og bra med perling.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Spissbukker og returbukker</h3><p>Vanligvis differensieres de voksne bukkene etter gevirets størrelse og utforming. Som navnet tilsier, har en spissbukk kun en rett gevirstang på hver side av skallen. En gaffelbukk eller firetagger har i tillegg til selve gevirstengene en tagg til  på hver stang, enten bakover eller fremover. En sekstagger har en tagg både bakover og fremover på selve gevirstangen.</p><p>Stangspissene er ofte veldig spisse og er følgelig uten tvil et farlig våpen under revirkamp. Årlig rapporteres det om bukker som blir funnet døde med punkterte lunger. Slike tilfeller forekommer under hele perioden for revirhevding fra slutten av april og ut august, noe som tyder på til dels stor aggressivitet bukkene imellom. Særlig utsatt er unge bukker og dyr med dårlige geviroppsatser.</p><p>Spesielt farlig er såkalte returbukker. Det er gamle bukker hvor gevirdannelsen er nedadgående på grunn av alder og kondisjon. De får derfor bare rette, ofte lange gevirstenger uten tagger (må ikke blandes med spissbukker, som er ungbukker). Slike gevirstenger er livsfarlige «dolker» – derav navnet «morderbukk» på slike individer.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rare-ra-dyrgevir-6/8350804-1-nor-NO/rare-ra-dyrgevir-6-crop980.jpg" width="980" height="980"  style="border: 0px;" alt="Rare-rådyrgevir-6" title="NITAKKER: Denne flotte bukken fra Polen har seks tagger på ene gevirstenga og det normale tre på den andre." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NITAKKER: Denne flotte bukken fra Polen har seks tagger på ene gevirstenga og det normale tre på den andre.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Avvikende gevirformer</h3><p>Rent unntaksvis har geviroppsatsen flere enn seks tagger. Rene og tilnærmet normale åttetaggere (eller mer) forekommer svært sjelden. Derimot er det ikke helt uvanlig at bukkene setter opp unormale gevir. Dette kan ha en rekke årsaker, så som skader i testikler eller ben, dårlig kondisjon, eller en hard vinter med mye snø og kulde. </p><p>Noen slike abnorme geviroppsatser er midlertidige. De skyldes da primært skader under gevirutviklingen, altså mens det ennå er kledt i bast. Jo tidligere skaden skjer, jo større blir som regel abnormiteten. Slike skader på geviret kan oppstå ved at bukken hekter seg fast i et sauegjerde, løper på en kraftig gren eller liknende, slik at blod- og næringstilførselen til deler av geviret forstyrres. Felles for midlertidige skader er at bukken mest sannsynligvis vil utvikle et normalt gevir neste år. </p><p>Deforme gevir skal også kunne skyldes at geviret utsettes for sterk kulde: Bukken forfryser den øverste delen av gevirets basthud, med påfølgende næringssvikt og død av vevets blodårer og nervetråder. Trolig forekommer dette svært sjelden.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rare-ra-dyrgevir-7/8350808-1-nor-NO/rare-ra-dyrgevir-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Rare-rådyrgevir-7" title="STOR VARIASJON: Bukken til venstre ble felt på Hvaler i begynnelsen av oktober og hadde for lengst felt den ene gevirstanga. Bukken til høyre ble skadeskutt som «geit» da skytteren ikke så det underutviklede geviret, men gjenfunnet og avlivet som bukk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STOR VARIASJON: Bukken til venstre ble felt på Hvaler i begynnelsen av oktober og hadde for lengst felt den ene gevirstanga. Bukken til høyre ble skadeskutt som «geit» da skytteren ikke så det underutviklede geviret, men gjenfunnet og avlivet som bukk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Rart samspill med bena</h3><p>Varige abnormiteter skyldes derimot enten større skader på grunn av påvirkning fra ytre forhold eller fysiologisk betingede avvik. Trolig er den mest vanlige årsaken til endringer i gevirets form ulike forstyrrelser i hormonbalansen. </p><p>Ikke uvanlig skyldes varig abnormitet skjelettskader som oppstår på bukkens ben. Ved skader på bakbena, utvikler dyret avvikende gevirform på motsatt side av skaden, på grunn av nervebanene til geviret. Derimot har nervetrådene fra forbena direkte forbindelse med gevirstangen som sitter på samme side.</p><p>Avvik i hjernen (eksempelvis hypofysen) kan føre til deforme gevir eller unormal utvikling og felling. Bukkens testikler er heller ikke så godt beskyttet når dyret hopper over lav vegetasjon, noe som kan føre til sykelige forandringer. Ikke uvanlig forårsaker testikkelskader forstyrrelser i produksjonen av kjønnshormoner, noe som uvilkårlig påvirker gevirdannelsen. Igjen er det avhengig når skaden oppstår: </p><p>Hvis en testikkelskade er så alvorlig at en bukk med ferdig utviklet og feid gevir blir kastrert, vil den i løpet av noen uker felle geviret, hvorpå ny gevirdannelse starter ganske raskt. Hvis da kjønnshormonet altså mangler fordi bukken nå er kastrert, vil ikke vekstprosessen avbrytes. Geviret bare fortsetter å vokse ukontrollert, noe som resulterer i et såkalt parykkhorn. Et slikt gevir feies ikke, men blir uformelig og ufullstendig forkalket. I ekstreme tilfeller vokser det også nedover og foran øynene til dyret, som dermed får problemer med synet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rare-ra-dyrgevir-8/8350812-1-nor-NO/rare-ra-dyrgevir-8-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Rare-rådyrgevir-8" title="NYFEID SKOTTE: Dagen før ble bukken observert i det skotske høylandet med nesten hele basthuden fortsatt intakt. Den ble felt under vårjakt den første uka i mai måned." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NYFEID SKOTTE: Dagen før ble bukken observert i det skotske høylandet med nesten hele basthuden fortsatt intakt. Den ble felt under vårjakt den første uka i mai måned.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Ettertraktet trofè</h3><p>Bukker med abnorme gevirformer er ettertraktet av mange jegere. Først og fremst er det nok europeiske jegere som synes det er ekstra stas med trofèer som avviker i form og farge. Og som i alle sammenhenger der det er større etterspørsel enn tilgang på en «vare», kommer økonomiske motiv inn i bildet: </p><p>Etterspørselen etter slike bukkeoppsatser er så stor at useriøse jaktarrangører – kanskje først og fremst i tidligere østblokkland – fristes til å «produsere» abnorme bukker. Måten dette gjøres på, er at råbukker fanges og holdes i hegn der de får påsatt strikk eller liknende rundt bjellene. Også hormonpreparater blir brukt, noe som for øvrig dessverre ikke er ukjent i forbindelse med hjortebukker med monsteroppsatser i andre deler av verden. I tyske Dresden finnes det faktisk et helt jaktmuseum med abnorme hjorteviltgevir. Alle ble produsert og skutt av en jaktgal hertug, som må ha hatt et rimelig forvrengt moralsyn på dyrevelferd og viltforvaltning. </p><p>Eneste unnskyldning er at dette foregikk for et par hundre år siden. At slikt usmakelig dyreplageri fremdeles forekommer og har et betalingsvillig publikum, er svært beklagelig. Og desto større grunn er det til å ta vare på abnorme gevir fra naturlig forekommende råbukker som gode jaktminner.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rare-ra-dyrgevir-9/8350816-1-nor-NO/rare-ra-dyrgevir-9-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Rare-rådyrgevir-9" title="ENGELSK SEKSTAGGER: Her virker det som om stammen på den ene gevirstanga har vært skadet, men ytterkanten har likevel utviklet seg på et vis." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ENGELSK SEKSTAGGER: Her virker det som om stammen på den ene gevirstanga har vært skadet, men ytterkanten har likevel utviklet seg på et vis.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Kilder:</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Landbruksforlaget: «Rådyrjeger», Kåre Vidar Pedersen</li>
<li>Landbruksforlaget: «Rådyrjakt med hund», Kåre Vidar Pedersen</li>
<li>Naturforlaget: «Rådyr, viltet og jakta», Cederlund/ Liberg</li>
<li>Wikipedia</li>
</ul></div>
</div><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/rare-ra-dyrgevir-10/8350820-1-nor-NO/rare-ra-dyrgevir-10-crop980.jpg" width="980" height="1357"  style="border: 0px;" alt="Rare-rådyrgevir-10" title="FØRSTEGANGSGEVIR: Denne ungbukken rakk aldri å felle sitt første gevir, før den ble offer for en tøff vinter eller tatt av rovdyr." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØRSTEGANGSGEVIR: Denne ungbukken rakk aldri å felle sitt første gevir, før den ble offer for en tøff vinter eller tatt av rovdyr.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Maskuline mødre</h3>
<div class="factbox">
<p>Visste du at det også forekommer rågeiter med gevir? Først og fremst er det eldre rågeiter som kan utvikle bastkledde «horn», som vanligvis aldri feies. Mest sannsynligvis er dette individer med forstyrrelse i hormonbalansen, der økt produksjon av mannlig kjønnshormon fører til gevirdannelse. </p>
<p>Som nevnt forblir slike rågeitgevir bastkledde, men det forekommer en sjelden gang at de feies.  Den mest vanlige formen er en nærmest korallliknende utvekst, men de kan også anta former mer lik korte bukkegevir. Slike gevirbærende rågeiter ser ut til å være normalt fruktbare.</p>
<p>Til venstre skallebenet fra en gammel geit som har utviklet to koralliknende utvekster. Geita til høyre utviklet kun et og mer likt bukkegevir. Ingen av dem var feid da dyrene ble felt i Vestfold.</p>
</div>
</div>

Bukkejegere slutter aldri å la seg fascinere av den uendelige variasjonen i størrelse og form på rådyrgevir. Enda mer interessant er det med gevir som avviker såpass mye fra normalen at de kan kalles abnorme.

Naturens abnorme kunstverk

Sjøl om trønderske beilere etterhvert har fått et rykte på seg for å være særs pågående, er de likevel ikke alltid like lette å lure. Det fikk vi erfare da vi dro på råbukkjakt ved Beitstad i Steinkjer.

Besværlige beilere i Beitstad

<p>Auu! Riflepipa smeller i bakhodet med en dump lyd. Halvt i svime vrir jeg hodet og ser bukken stå 30 meter unna. Jeg har dens fulle oppmerksomhet. Snakk om tabbe!</p><p>Bukken senker hodet sakte mot bakken, før den brått kaster det opp igjen, tydelig på vakt. Febrilsk kryper jeg frem til steinen. Lirker rifla til skuldra. Retikkelet hopper i takt med pulsen. Jeg hikster inn et magadrag og holder pusten. Idet korset ligger rolig, jager et piskesmell gjennom lufta. </p><p>I minuttene som følger etter mitt første bukkefall, skjønner jeg at jeg er på dypt vann: Dette er starten på en avhengighet jeg aldri vil klare å komme ut av!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-ra-dyr-2/8338081-1-nor-NO/lokkjakt-ra-dyr-2-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-Rådyr-2" title="...ser du geita: Men bruker du din jegerkløkt, kan du faktisk få rågeitas hjelp til å lure bukken på premieren. (Begge foto: Kristoffer Løvvold)" /><div class='alternativeImgTextNormal'>...ser du geita: Men bruker du din jegerkløkt, kan du faktisk få rågeitas hjelp til å lure bukken på premieren. (Begge foto: Kristoffer Løvvold)</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Postvalg</h3><p>Det er noen år og fellinger siden min første bukk. Jeg er ingen garva bukkejeger, men kanskje mine erfaringer fra begynnerfasen kan hjelpe deg ut av startgropa: </p><p>Rett etter at snøen har gått, kan forberedelsene med fordel starte. Stier og revir er ganske like fra år til år. Ferske spor er lettere å se blant gamle feiinger og stier når alt er grønt. Er du ukjent, gir feiingene en pekepinn på hvor du bør rydde deg en post. </p><p>Postvalg er forskjellen på en bukk som eksploderer i sinne eller lokking for døve ører. Er du utenfor bukkens revir, blir lokking litt som å flørte med ei vilkårlig dame i naboens oppkjørsel. Men er du på rett plass i reviret, blir det som å prøve seg på kona hans i stua: Reaksjonen blir uforglemmelig hvis han får det med seg!</p><p>Posten bør ligge slik at du ikke havner i silhuett, men likevel får godt kulefang. Poststier ryddes i god tid, men får finpuss to uker før jakta, så du kan smyge selv i stummende mørke. Et lydløst jungeltriks er å snike seg på post i sokkelesten.</p><p>Under forberedelsene eller ved hjelp av viltkamera får du gjerne sett noe av det som befinner seg i terrenget. Da kan du plukke ut en spesiell bukk du ønsker å ta ut, noe som setter en ekstra spiss på jakta.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-ra-dyr-3/8338085-1-nor-NO/lokkjakt-ra-dyr-3-crop980.jpg" width="980" height="1470"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-Rådyr-3" title="Bruk øynene: Håndkikkerten er et av bukkejegerens viktigste verktøy, fordi synet er ditt viktigste fortrinn. Med en kikkertsele er den lett tilgjengelig uten å være i veien." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bruk øynene: Håndkikkerten er et av bukkejegerens viktigste verktøy, fordi synet er ditt viktigste fortrinn. Med en kikkertsele er den lett tilgjengelig uten å være i veien.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Lokking</h3><p>Lokkejakt er min største lidenskap. Ingen annen jaktform gir så mye spenning og adrenalin som når viltet kommer på lokk. Det er like mange meninger om lokkefløyter og lokking som det finnes jegere. Som fersk jeger prøvde jeg det meste. Etter mye prøving, feiling og saumfaring av faglitteratur, har jeg blitt litt klokere, men bare litt. Selv har jeg en 3-punktsliste når det kommer til lokkefløyter:</p><ol>
<li>Ei lokkefløyte skal være lett å spille på, og ikke for tung i munnen. </li>
<li>Når bukken kommer, må fløyta lett gi lyd for å skille bukken fra geita eller få den til å ta det siste skrittet ut i rent skuddfelt. </li>
<li>Med rifla i anlegg og fløyta i munnen må jeg kunne stoppe en bukk med et lavt «hei» dersom den kommer stormende.</li>
</ol><p>En av de mest kjente rådyrlokkene på markedet er Buttolo; en svart plastbelg som du klemmer på for å lage forskjellige lyder. Den har jeg aldri fått dreisen på: Om jeg skal klemme på en plastbelg, har jeg brått en hånd for lite i skuddsituasjonen. Når det er sagt, er det mange Buttolo-jegere som kan vise til langt bedre resultater enn meg. Så prøv deg fram til du finner din favoritt!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-ra-dyr-4/8338089-1-nor-NO/lokkjakt-ra-dyr-4-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-Rådyr-4" title="Dobbelfunksjon: Augustkvelder kan være kalde. Med en genser eller to ekstra blir sekken ypperlig anlegg for rifla." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dobbelfunksjon: Augustkvelder kan være kalde. Med en genser eller to ekstra blir sekken ypperlig anlegg for rifla.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Tren i tide</h3><p>10. august er ikke dagen man prøver fløyta for første gang. Jeg lærte meg å bruke fløytene i stua med bukkejakt på TV (PS! Vær alene hjemme når du øver…). Når lydene sitter, er det lurt å øve med fløyta mens du har rifla liggende i skuldra.</p><p>Mange vil nok tenke at det er bedre å trene på ekte rådyr. Min erfaring er at du lurer bukken bare en gang: Skal du trene på ekte rådyr, ikke gjør det i ditt eget terreng. Ikke i terrenget til andre jegere som jakter bukk heller. Spør heller hundefolk som ikke jakter bukk, og be pent om å få trene i deres terreng. Til gjengjeld kan du by på tips om hva slags dyr du ser i terrenget deres.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-ra-dyr-5/8338093-1-nor-NO/lokkjakt-ra-dyr-5-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-Rådyr-5" title="Smyger: Lydløshet er en dyd. Et gammelt jungeltriks som funker er å smyge i raggsokker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Smyger: Lydløshet er en dyd. Et gammelt jungeltriks som funker er å smyge i raggsokker.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Vær og vind</h3><p>Dagen før jaktstart, forberedes med pakking og værsjekk. I sekken pakker jeg bestandig en ekstra genser. Den kan komme til nytte på flere måter: Om sitteunderlaget er for tynt, funker genseren utmerket som pute. Sekken er glimrende anlegg for rifla, men blir enda bedre med en ekstra genser.</p><p>Rådyra er mest aktive i demring og skumring. Denne tida bør du som jeger fokusere på. Bruk håndkikkerten nøye og sitt stille. Ikke se etter vilt, men bevegelser og ting som ikke stemmer med resten av landskapet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger ei «rot» har vist seg å være vilt. </p><p>Rådyr er noen rare skapninger som virker for å være allergiske mot vann. Når det regner, holder de seg i tetta, men det bærer rett ut i åpent lende med en gang det letner. Å sette seg ut mens det ennå regner og vente på opphold, er ofte bankers. </p><p>Når jeg sitter på post, liker jeg å kose meg. Lefsekling og kaffe er obligatorisk. Vinden er en av de viktigste faktorene bukkejegeren må hensynta, og her har kaffen en dobbeltfunksjon: Fyll koppen ofte og lite, for da viser kaffedampen deg vindretningen, spesielt på vindstille dager. Termosen er en potensiell kilde til uønsket støy, men en ullsokk og litt tape fungerer som lyddemper.</p><p>I dalfører på stille dager kan du oppleve det som på fagspråket kalles anabatiske og katabatiske vinder. Det er et meteorologisk fenomen som gjør at vinden på morgen og dagtid vil stige oppover, mens den synker på kvelden. I dalbunnen kan vinden da gå i alle retninger. Husk dette når du velger post.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-ra-dyr-6/8338097-1-nor-NO/lokkjakt-ra-dyr-6-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-Rådyr-6" title="Støtte: En kjepp i passe lengde er ypperlig som skytestokk og gir deg bedre støtte om du må opp i skytestillingene. Gratis er den også." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Støtte: En kjepp i passe lengde er ypperlig som skytestokk og gir deg bedre støtte om du må opp i skytestillingene. Gratis er den også.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Jobb med lokken</h3><p>Endelig viser kalenderen 10. august. </p><p>I tussmørket smyger du lydløst på post i riktig vind. Alt er klappet og klart for et lokkebonanza uten sidestykke – men hvordan jobber du med lokken?</p><p>I starten fulgte jeg ulike skjema jeg fant på nett som sa hvor ofte man skulle lokke og med hvilke lyder. Det ga ikke så mye som «bust på kønnet»! Tilbake i TV-stolen fant jeg en Pierre Aker-film som relativt raskt ga mer snadder: Ved å gå rett på angst- og hetslyd i intense strofer, ble det liv i skogen!</p><p>Måten jeg gjør det på, er følgelig ganske enkel: Jeg sitter stille 15-20 minutter før jeg begynner. Så kjører jeg intense strofer i 15-20 sekunder før jeg bruker kikkert og ører grundig. Når området er saumfart, drar jeg en ny strofe. Har du gjort hjemmeleksene, kan du få belønningen i form av en illsint rådyrbukk i fullt firsprang rett imot. Da gjelder det å ha rifla klar!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-ra-dyr-7/8338101-1-nor-NO/lokkjakt-ra-dyr-7-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-Rådyr-7" title="Full klaff for forfatteren: Det er lite som kan toppe det å felle rådyrbukken som man blinka ut allerede i mai." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Full klaff for forfatteren: Det er lite som kan toppe det å felle rådyrbukken som man blinka ut allerede i mai.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Luretriks</h3><p>Det er ikke hver gang bukken lar seg lure. Kanskje er han alt hos geita? Det er da du som jeger må være litt sleip: Lokk geita, da vel! Bukken følger ofte velvillig etter. </p><p>Derfor: Skjer det ikke noe de første minuttene, bytter jeg fra angst- og hetslyder til lyden av et desperat rådyrkje som roper på mor. Dette vil ofte få geita til å komme styrtende. Om hun ikke lukter jegeren, springer hun gjerne rundt og bjeffer usikkert. Om bukken ikke henger på slep allerede, vil bjeffingen hennes garantert lokke bukk bedre enn en hvilken som helst fløyte! </p><p>Er det resultatløst etter noen minutter med killingskrik, bytter jeg til en kontaktlyd i ny og ne. Plutselig står bukken der! Rådyr kalles ikke «troll i eske» uten grunn. </p><p>Jeg ønsker å eksponere dyra så lite som mulig for lydene, slik at de ikke venner seg til lokkingen. Skjer det ikke noe innen en halvtime, smyger jeg derfor lydløst videre til neste post og repeterer prosedyren her. Denne forflytningen i terrenget gir en spennende og dynamisk form for jakt. </p><p>Det er kun de første dagene i bukkejakta jeg bruker til lokking. Etter dette kjører jeg en blanding av postering og smygjakt på steder jeg vet det pleier å vanke rådyr.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Hva trenger du?</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-ra-dyr-fakta/8338105-1-nor-NO/lokkjakt-ra-dyr-fakta-crop400.jpg" width="400" height="265"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-Rådyr-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Bukkejakt krever heldidvis befriende lite utstyr. Likevel er det noe jeg ikke vil være foruten når jeg drar ut på jakt: </p>
<p><strong>Våpen:</strong> Så lenge kravet til anslagsenergi innfris og presisjonen er god, betyr merke og modell lite. Jeg har skutt rådyr med de tre vanligste kaliberne (6,5x55, .308 og 30-06). Det viktigste er skuddplassering. Du bør derfor skyte langt mer enn de 30 obligatoriske treningsskuddene!</p>
<p><strong>Sikte:</strong> Bukkejakt er en jaktform der ting ofte skjer i halvmørket. Et godt og lyssterkt kikkertsikte kan bety forskjellen på felling og resultatløs økt. Skal du kjøpe rifle for første gang, legg minst halvparten av pengene i siktet.</p>
<p><strong>Kikkert:</strong> Dette er bukkejegerens beste venn. De fleste kommer med en nakkestropp som gjør at kikkerten vil henge og slenge. For et par hundrelapper får du en kikkertsele som både øker komforten og gjør at den ikke er i veien. Kjøp helst en sele med mulighet til å klipse ut kikkerten. </p>
<p><strong>Ettersøkshund:</strong> Tilgang til godkjent ettersøksekvipasje er lovpålagt. Selv med perfekt skudd er det overraskende hvor vanskelig det kan være å finne et dødt rådyr. Jeg har vært med på dødsøk hvor dyret var helt umulig å se, selv om jeg sto en meter fra fallet. </p>
<p><strong>Stropper:</strong> Om du ikke finner påskutt dyr ved et kort søk til fots, marker skuddplassen og hent hund før du ødelegger sporet. Men husk å henge opp noen merker både på post og skuddsted. Stropper i signalfarger funker fint, for de kan også brukes til å dra/ bære ut dyret.</p>
<p><strong>Pågangsmot:</strong> Kreves sammen med jaktlyst for å jakte bukk. Belønningen når du har felt drømmebukken som du så deg ut i mai, er det lite som kan måle seg med.</p>
<p><strong>Opp av startgropa!</strong></p>
<ul>
<li>Lokaliser bukkens revir og gjør klar alle aktuelle poster og stier i god tid før jakta.</li>
<li>Lær deg å bruke lokken før jaktstart.</li>
<li>Ekstra kniv, stropper og håndkikkert er alfa og omega på bukkejakt.</li>
<li>«Prime time» er fra kl 04 til 09, og kl 19 til det er mørkt. Er det høybrunst, kan du godt sitte på post tidligere på kvelden.</li>
<li>Sitter du godt, sitter du stille. Den som sitter stille, er en god postjeger.</li>
<li>Å sette seg ut mens det regner og vente på opphold, er ofte bankers. </li>
<li>Hold konstant øye med vinden. </li>
<li>Ikke overeksponer dyra for lokkingen. Du lurer bukken som regel bare en gang.</li>
<li>Husk ettersøksavtale og at det kun er lov med rifle på bukkejakt.</li>
</ul>
</div>
</div>

Skytelyset på bukkepremieren er på vei inn i historiebøkene. Pulsen dundrer i ørene. Fra knær og håndbaker pipler blod etter lang smyging, uten at jeg ofrer det en tanke: Om få meter er jeg i skjul bak en stein, og kan innta skytestilling mot bukken.

Ikke la bukken holde deg for narr

<p>For et par år siden blandet jeg meg i en jaktprat mellom to medstudenter. Lite visste jeg at den smått uhøflige gesten skulle sende meg ut på eventyr jeg tidligere bare hadde drømt om.</p><p>Mange jegere drømmer om kjempeelg i Canada, enorme kronhjorter i Ungarn eller digre bamser i Kamtsjatka. Kanskje er du bitt av Afrika-basillen, fordi en kudu driver voodoo med jaktlysten din? </p><p>Reisesyken kan rive vel så mye i Johan Jeger som i Ola og Kari Sydenfarer. Spesielt i perioder med lite jakt er det lett å drømme seg bort. Dessverre har drømmer lett for å forbli nettopp det – drømmer: Økonomi, tid og andre forpliktelser stikker opp som skarpe skjær i jaktseilasens sjø.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/byttejakt-hjortejakt-2/8331796-1-nor-NO/byttejakt-hjortejakt-2-crop980.jpg" width="980" height="656"  style="border: 0px;" alt="Byttejakt-hjortejakt-2" title="Vakre vestfold: Visst er det vakkert når sola skinner over bukkejegerens Mekka i Vestfold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vakre vestfold: Visst er det vakkert når sola skinner over bukkejegerens Mekka i Vestfold.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Kortreist reisefeber</h3><p>Stopp en hal!: Er du litt kreativ, trenger det ikke koste en formue å stagge den jaktlige reisefeberen. Hvem sa at en jaktreise må strekke seg over flere kontinenter? Gjør det enkelt: Bytt med en kompis!</p><p>Jeg og den ene medstudenten jeg kom i prat med, fant raskt tonen: Før jeg rakk å stave kruttrøyk, satt jeg på hjortepost i spektakulære Sykkylven. Den sitrende forventningen med å reise til totalt ukjente jaktmarker, var noe helt spesielt. Møtet med nye jegere, utfordringene i bratte jaktterreng og totalt ukjente jaktformer, ga mersmak. </p><p>I bytte fikk Robin være med til Indre Vestfold på vinterjakt etter rådyr i desember. Begge fikk skutt dyr – og vi var skjønt enige om at dette måtte vi gjøre mer av. Rimelig var det også: Her snakker vi jaktturer med studentrabatt!</p><p><em><a href="https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler/test-av-riflerigger-for-rekrutter" target="_blank">Vi har testet riflepakker for nybegynneren!</a></em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/byttejakt-hjortejakt-3/8331800-1-nor-NO/byttejakt-hjortejakt-3-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Byttejakt-hjortejakt-3" title="Lumsk bakvind: Uansett hvor vi går, virker det som vinden faller oss i ryggen under jakta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lumsk bakvind: Uansett hvor vi går, virker det som vinden faller oss i ryggen under jakta.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Premierefadese</h3><p>I år som i fjor har jeg byttet med Robin, og nå er det min tur til å åpne: <a href="https://www.jeger.no/raadyrjakt/slik-lykkes-du-med-raabukkjakta" target="_blank">Bukkejakt</a>! </p><p>Terrengene er saumfart, feiemerkene lokalisert og stiene ryddet. Alt ligger til rette for at sunnmøringen skal få oppleve lokkjakt på brunstige bukker på sitt beste.</p><p>Første dag blir en fadese. Vinden kommer fra alle kanter. Vi rekker knapt liste oss på post før gufsene griper oss i nakkeskinnet og hvisker at vi er avslørt. </p><p>På kveldens lokkeposter er vinden akkurat like ubehjelpelig. Vi kunne like gjerne sunget salmer av full hals på post. Resultatet ville blitt det samme. </p><p>Mitt eneste ønske er at Robin skal få oppleve jaktkicket med en illsint rådyrbukk i fullt firsprang mot lokkelydene. På den positive siden er det tross alt bare første dag av turen. I morgen venter nye lokkeposter.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <em><a href="https://www.jeger.no/raadyrjakt/ikke-la-bukken-holde-deg-for-narr" target="_blank">Ikke la bukken holde deg for narr</a>!</em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/byttejakt-hjortejakt-4/8331804-1-nor-NO/byttejakt-hjortejakt-4-crop980.jpg" width="980" height="1464"  style="border: 0px;" alt="Byttejakt-hjortejakt-4" title="Heit hode: Det blir rent for mye for den lille dachs-tassen når sporet etter en .375 H&amp;H gjennom et rådyr skal følges." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Heit hode: Det blir rent for mye for den lille dachs-tassen når sporet etter en .375 H&amp;H gjennom et rådyr skal følges.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Nordavind fra alle kanter</h3><p>Morgendisen damper av myra. Forsiktig smyger vi fremover, mens det fuktige gresset legger igjen små vannperler på buksa. En stabil liten trekk fyller nesa med lukta av regnvåt skog. Det blågrå morgenlyset får hver bidige rot til å se ut som vesener fra Asbjørnsen og Moes samlede. </p><p>Vi setter oss ned ved ei lita bjørk som har fått ufortjent mye juling av en hormonfylt skjørtejeger i rødbrun pels. Fløyta settes til munnen. Snart ruller angst og hetslyder ut i grålysningen – før lokkeposten blir ødelagt av nordavind fra alle kanter. </p><p>Det samme gjentar seg på post etter post. Slukøret reiser vi hjem til en nydelig frokost og en sårt tiltrengt formiddagsblund. </p><p>Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er litt skuffet over at responsen på lokkingen er så dårlig. Lokkejakt på rådyr i august er årets største høydepunkt, og jeg vil så gjerne vise Robin hvor rått det kan være!</p><p>Planen for kveldsøkta blir derfor å sette ham på en av de grommeste postene, i ei lita jakthytte der vinden forhåpentligvis gjør begrenset skade. Her bør det være muligheter for bukkebesøk i løpet av kvelden!</p><p><em><a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr" target="_blank">JEGER tester stadig nytt utstyr, sjekk ut testene av jaktutstyret vi har testet!</a></em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/byttejakt-hjortejakt-5/8331808-1-nor-NO/byttejakt-hjortejakt-5-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Byttejakt-hjortejakt-5" title="Flittig kikkertbruk: På bukkejakta er kikkerten et uunnværlig redskap. Synet er den beste sansen du har for å overliste bukken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Flittig kikkertbruk: På bukkejakta er kikkerten et uunnværlig redskap. Synet er den beste sansen du har for å overliste bukken.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Spurv med kanon?</h3><p>Revirbukken her er en gammel kjenning som har lurt mang en jeger. Før jakta ble han «skutt» flere ganger, men bestandig så seint at kameraet sleit med lyset. </p><p>Nå spankulerer han ut på den lille skogsenga. Hver bidige sans hos jegeren er i helspenn. Ned fra panna renner en liten svettedråpe som følger neseryggen og blir hengende på nesetippen. </p><p>Bukken stopper og napper i seg litt gress. Lykkelig uvitende om jegeren som febrilsk prøver å få på seg øreklokkene før den ferske Afrika-børsa får taletid på norsk jord. Med på ferden har nemlig Robin med seg ny rifle i nytt kaliber. Kritiske tunger vil kanskje hevde at det er litt overkill med .375 Holland &amp; Holland på rådyr? Vi har uansett bestemt oss for å prøve.</p><blockquote><p>«Rolig, men målrettet tusler bukken videre mens pipa lirkes ut av åpningen i koia. Robin kryper rundt rifla, vipper opp linselokket og skyver frem oppspenneren.»</p></blockquote><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Rakett-bukken</h3><p>Rolig, men målrettet tusler bukken videre mens pipa lirkes ut av åpningen i koia. Robin kryper rundt rifla, vipper opp linselokket og skyver frem oppspenneren. Alt skjer i en nøye innøvd og finstemt bevegelse. Det er nå eller aldri, bukken er på vei ut av enga igjen! </p><p>15 meter fra skogen stopper bukken og bøyer hodet for å gresse. Fingeren finner avtrekkeren. 300 grains med Oryx forlater pipa og etterlater et drønn som levner liten tvil om at ildstokken har talt. Bukken starter som en rakett i smellet og braser inn i et tett kratt. Ladegrepet går på refleks, men ikke engang en stangskytter på LS hadde rukket å sende i vei skudd nummer to. </p><p>Oppe i krattet høres febrilsk kaving. For en vestlandsjeger som er vant med hjort, gir panikkdyret rådyr en litt annerledes opplevelse. Tvilen kommer sigende og Robin bestemmer seg for å hente hund.</p><p><em><a href="https://www.jeger.no/hjortejakt" target="_blank">Les også våre fine saker om hjortejakt</a></em></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/byttejakt-hjortejakt-6/8331812-1-nor-NO/byttejakt-hjortejakt-6-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Byttejakt-hjortejakt-6" title="Lurt til slutt: Jaktverten fikk også uttelling i siste sekund." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lurt til slutt: Jaktverten fikk også uttelling i siste sekund.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Gammel engelsk dame</h3><p>På skuddplassen er det ingen tvil: Denne bukken har fått det. Kula fra Robins .375 H&amp;H har sendt store lungebiter ut over det grønne gresset, og enorme mengder blod viser vei inn i tetta. For den lille dachsen blir det nesten for mye av det gode. På korte bein sleper den hundeføreren innover i krattet. Bukken ligger ikke mange meter fra skuddplassen, men uten hund ville det fort blitt mye frustrasjon og stygge ord.</p><p>Nede i det provisoriske slaktehuset er humøret på topp: Robin har skutt sin første råbukk, sitt første vilt med ny rifle og nytt kaliber! Det er ikke med rent lite spenning vi flår av skinnet: Hvordan ser slaktet ut? </p><p>Det som skjuler seg under skinnet, gir oss hakeslepp: Litt blodskum mellom skinn og kjøtt, ellers er alt helt og pent. Kun to små hull – ett inn og ett ut. Slaktet er penere enn noe annet rådyrslakt jeg har sett! Hvis dette ikke er et enkelttilfelle, er det kanskje ikke så rart at den gamle engelske damen er en av verdens mest utbredte magnumpatroner?</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/byttejakt-hjortejakt-7/8331834-1-nor-NO/byttejakt-hjortejakt-7-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Byttejakt-hjortejakt-7" title="Rakettstart: Robins første vilt med ny rifle og nytt kaliber. En fornøyd jeger med sin første rådyrbukk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Rakettstart: Robins første vilt med ny rifle og nytt kaliber. En fornøyd jeger med sin første rådyrbukk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Garasjens hemmelige våpen</h3><p>Nå som Robin har fått sin bukk, er det min tur til å holde børsa. Time inn og time ut blir brukt på mer eller mindre strategiske poster. Trøtte tryner, kalde fingre og vind i nakken blir eneste resultat. </p><p>Robin har fått en kjempeflott bukk, noe som er hovedmålet med turen. Strengt tatt burde jeg være mer enn fornøyd, men suget etter kruttlukt og dyreskjelven er unormalt stort. Sagt med andre ord: Vi lider av god, gammeldags bukkefeber! </p><p>Siste dag før Robin skal reise, bestemmer jeg meg derfor for å prøve noe nytt: I garasjen henger en campingstol med et slags telt til å dra over seg. Den må det da la seg gjøre å bruke på et vis? Kanskje dette er den lille ekstra barrieren som kreves for at vinden ikke skal stikke kjepper i avtrekkerbøylen! </p><p>Vi går tidlig på post den kvelden. Siden Robin er gjest, lar jeg han igjen ta den grommeste posten. Selv pakker jeg det lille campingstol-teltet i bilen og kjører til en annen del av terrenget.  I enden av en nytreska kornåker, vet jeg av erfaring at rådyra trekker. Problemet her tidligere har vært å finne et egnet skjulested. Nå henger det forhåpentligvis på ryggen min.</p><p>Vel fremme rigger jeg meg til og finner snart ut at jeg sitter uforskamma komfortabelt i det lille skjulet. Med kaffe og litt sjokolade blir det riktig så behagelig. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.jeger.no/jaktutstyr" target="_blank">Alt vi har testet av jaktutstyr som gjør turen bedre!</a></p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/byttejakt-hjortejakt-8/8331838-1-nor-NO/byttejakt-hjortejakt-8-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Byttejakt-hjortejakt-8" title="Stol-leken: Et siste desperat forsøk på å unngå vinden. Skjulet viste seg å være riktig så behagelig!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Stol-leken: Et siste desperat forsøk på å unngå vinden. Skjulet viste seg å være riktig så behagelig!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Den som gir seg har tapt</h3><p>Sola har for lengst forsvunnet bak åsen. Til en forandring har ikke vinden skiftet retning i kveld. Et par duer beiter på spillkorn foran teltet mens artsfrendene holder utkikk fra ei osp. </p><p>Lukta av nytreska korn og regnvått gress fyller nesebora idet lyden av rådyrbein treffer trommehinna. Fire meter foran skjulet kommer en knøttliten bukk så brått til syne at jeg nesten skvetter. Pulsen skyter i telttaket som en champagnekork. Så rolig jeg bare klarer, hever jeg rifla. Men bukken ser bevegelsen og skyter fart. </p><p>Aldri før har jeg tenkt så mange stygge ord uten at de kommer ut. Nå er rådyra gode, eller hvordan den strofa var?</p><p>I rein refleks reiser jeg meg opp av stolen og kaver overkroppen ut av åpningen. Med en skjelvende og desperat tone plystrer jeg. </p><p>Bukken bråstopper på stive bein med breisida til og sender blikket i min retning. Like etter er ikke beina så stive lenger, og bukken småsparker litt i halmstubben før den blir liggende urørlig. Den som gir seg har tapt!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Ti tips til byttejakt</h3>
<div class="factbox">
<p>Å bytte jakt med en kompis er en trivelig og artig måte å jakte på. Bor kompisen et stykke unna, er det også en fin måte å stagge reisefeberen. </p>
<p>For oss har turene gitt ufattelig mange flotte jaktopplevelser. Med på lasset har vi fått en drøss med nye og hyggelige bekjentskaper, samt kunnskap om andre jaktformer. Her er våre tips for å få mest mulig ut av byttejakta. </p>
<p><strong>Tips til verten </strong></p>
<ul>
<li>Inviter jaktgjesten på den tiden av sesongen hvor det er størst sannsynlighet for å få uttelling. Det er mest spennende for begge parter. </li>
<li>Legg til rette for at gjesten skal få skyte, og gi ham/ henne de beste postene. Sannsynligheten er stor for at han/ hun gjør det samme når du er gjest.</li>
<li>Vær tidlig ute og rydd alt av poster slik at forholdene ligger til rette for at gjesten skal få uttelling. Dette gagner i tillegg deg selv. En vinn vinn-situasjon! </li>
<li>Om dere har tid, legg til rette for litt sightseeing i området. Det er et fint og spennende avbrekk i jakta, spesielt om gjesten kommer langveisfra. </li>
<li>Lek guide på eget jaktterreng. Det er utrolig lærerikt og gir erfaringer du vil ha glede av senere. Å smyge seg inn på et vilt når man er to, er dessuten minst dobbelt så vanskelig som når man er alene! </li>
</ul>
<p><strong>Tips til gjesten</strong></p>
<ul>
<li>Lytt bestandig til verten når han/ hun forteller om hva som er skytbart og ikke. Lytt spesielt nøye når du får forklart sikre skyteretninger. Da er du bombesikker når skuddsjansen kommer. Sikkerheten kommer bestandig først! </li>
<li>Er du i tvil, så er du ikke i tvil: Hold igjen skuddet om du ikke er helt sikker på at det er rett dyr du har på post. Kanskje vel åpenbart, men feil kan skje. Sånt er lite moro når man er gjest.</li>
<li>Man angrer bare på de bildene man ikke tok. Ha bestandig med deg kamera når du drar på tur. Du kan bruke mobilen, men bildene blir langt bedre med et skikkelig kamera, spesielt i dårlig lys. </li>
<li>Andre jegere og jaktlag har ofte helt andre måter å gjøre ting på. Sett derfor øyne og ører på stilker når du er med på tur. Da får du tips, triks og erfaringer som gjør deg til en bedre jeger. </li>
<li>Sist, men ikke minst: Godt humør kommer man svært langt med, enten man er gjest eller vert. By litt på deg selv og lag god stemning. En slik byttejakt gir garantert minner for livet!</li>
</ul>
</div>
</div>

Økonomien og en tom lommebok kan fort sette en stopper for jaktdrømmen. Men hva med å gjøre jaktturen litt billigere? Jeg tok studentvarianten, og byttet jaktområde med en kompis!

Billige jaktturer

<p>På markedet finnes utallige lokker i alskens farger og fasonger. De skal hjelpe oss med å nedlegge vilt som vi er på jakt etter. Som ellers i samfunnet har mobilteknologien også gjort sitt inntog her, med app’er som bokstavelig talt tilbyr siste skrik på lokkefronten.</p><p>Tar man en nærmere titt på rådyrfløytene, ser man fort at de fleste har noenlunde samme patent. Forskjellene er som regel minimale og ved første øyekast mest kosmetiske. Det er først når man tar fløytene i bruk at forskjellene blir åpenbare. Det er opp til hver enkelt å bestemme hvilke egenskaper man prioriterer.</p><p>For min egen del stiller jeg to krav til rådyrlokken. Det første kriteriet er at den er lettblåst: Det må være lett å få til de forskjellige lydene uten å blåse til ansiktet skifter farge. Kriterium nummer to er at fløyta skal være så liten og lett at jeg har begge hendene frie og kan lokke med rifla til skuldra. Det er nettopp her vi drar fordel av å lage fløytene selv: De blir akkurat slik du selv vil ha dem!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-2/8336064-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-2-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-2" title="Minner: Hver fløyte bringer med seg minner fra hver sin jaktopplevelse." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Minner: Hver fløyte bringer med seg minner fra hver sin jaktopplevelse.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Mange veier til Rom</h3><p>Virkemåten til ei rådyrfløyte er ikke akkurat avansert. Et munnstykke med en liten vinkel, et spor (slisse) i midten der lufta kan gå mellom og et hull i enden som leder lufta opp. På toppen legges en membran som vibrerer og lager lyden. For å få ønsket resultat, er det viktig at disse tingene står i forhold til hverandre. </p><p>Kriteriene du stiller til fløyta i første omgang avgjør også hvordan utformingen må være. Vi kan begynne med det mest vesentlige: Hva vil du lage fløyta av? Her er det nesten bare kreativiteten som setter grenser. Fløytene bør lages i et materiale som ikke suger til seg fuktighet bare det er ei regnskur på langtidsvarselet. Om du vil anvende treverk, er ulike frukttrær godt egnet. Selv har jeg laget mange av morelltre. Disse har fungert svært godt og lurt mang et rådyr, selv uten noe form for overflatebehandling og lengre tids bruk.</p><p>Et annet materiale som er morsomt å jobbe med, er gevir. Gevirtappene fra en halvannen år gammel elg eller hjort er ikke det første folk flest henger som trofe på veggen. Disse egner seg derimot ypperlig til lokkefløyter og blir et artig minne.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-3/8336068-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-3-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-3" title="Emner fra dreiebenken: Ferdige emner av morell fra dreiebenken. Disse «pærene» splittes på midten og blir til to fløyter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Emner fra dreiebenken: Ferdige emner av morell fra dreiebenken. Disse «pærene» splittes på midten og blir til to fløyter.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Fløytas vitale deler</h3><p>Når vi har valgt oss et materiale, er det på tide å forme fløyta. Lengden på munnstykket har etter min mening lite å si for hvor lett fløyta er å spille på. Jeg har laget fløyter med kort munnstykke som har vært lettere å spille på enn fløyter med langt munnstykke og motsatt. </p><p>Har man et langt munnstykke, får man imidlertid et bredere repertoar av lyder å spille på. Min erfaring tilsier at lengden fra tuppen på fløyta til senter av hullet bør være rundt 4 cm. Da får jeg ei kompakt og lett fløyte, samtidig som jeg får de lydene jeg vil ha. </p><p>Hvor vid eller dyp slissa er, spiller ingen rolle. Det som er viktig, er hvor mye volum slissa rommer: Skal fløyta være lett å spille på, må lufta få spillerom. Om du velger ei brei og grunn slisse eller smal og dyp, er ikke så avgjørende. Det samme gjelder størrelsen på hullet i enden av slissa. Gjør det slik det passer seg i emnet du har valgt, og hvordan du vil at fløyta skal se ut.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-4/8336072-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-4-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-4" title="Fløytas vitale deler: Fløytas oppbygging er ganske enkel. Tegningen viser de forskjellige komponentene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Fløytas vitale deler: Fløytas oppbygging er ganske enkel. Tegningen viser de forskjellige komponentene.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Suksessfaktor</h3><p>Vinkelen på munnstykket og membranen er derimot nøkkelen til suksess. Med munnstykkets vinkel menes vinkelen mellom membranen og munnstykket om man ser fløyta fra siden. Denne vinkelen regulerer hvor langt membranen får vibrere opp og ned når man blåser i fløyta. En liten vinkel gjør at man får ei lettblåst fløyte, men lyden blir ikke spesielt kraftig. Bratt vinkel blir motsatt: Hardere å blåse i, men kraftigere lyd. Om vinkelen ikke er bratt nok, vil membranen tette slissa i midten og man får ikke lyd i det hele tatt.</p><p>Disse effektene får man også av forskjellige membraner: Hard og tykk membran gir høy og kraftig lyd, mens myk og tynn er lettspilt. Ved å variere membran og vinkel, kan du til en viss grad kombinere de ulike egenskapene og lage ei fløyte som passer perfekt dine egne preferanser.</p><blockquote><p>«Enten det er rådyr, elg, hjort eller rev, er det noe eget med den sitrende spenningen når svaret fra skogen kommer.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-5/8336076-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-5-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-5" title="Tidlig krøkt: Jonathan Hustuft (16 år) fikk fløyte av meg sist sommer, og felte sin første bukk på lokken. (Foto: Ole Bjørn Hustuft)." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tidlig krøkt: Jonathan Hustuft (16 år) fikk fløyte av meg sist sommer, og felte sin første bukk på lokken. (Foto: Ole Bjørn Hustuft).</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Nabovarsel</h3><p>Selv liker jeg lettspilte fløyter som ikke er for kraftige i lyden. Når jeg lokker, smyger jeg meg inn på strategiske plasser i bukkens revir og mener derfor at jeg ikke trenger ei kraftig fløyte, da jeg uansett er nært bukken. Andre lokker kanskje på steder der de trenger ei fløyte som rekker langt, og vil derfor prioritere annerledes. </p><p>Som membran kan du bruke det meste – og her er det virkelig moro å eksperimentere. Vel, moro for den som lager fløytene. Ikke fullt så moro for naboen… </p><p>Mye av det vi kjøper i dag er pakket inn i plast, alt fra matvarer til elektronikk. Slik plast egner seg ypperlig som membran til ei lokkefløyte. Lokket på en smørboks er et tips om du vil ha ei fløyte med litt kraftig lyd, men som samtidig er relativt lettblåst. For egen del har jeg funnet mine favoritter ved å prøve omtrent det jeg har kommet over av emballasjeplast, før det meste har endt sin karriere i søpla.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-6/8336084-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-6-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-6"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Hva gjør jeg nå?</h3><p>Nå som vi har funnet et fløyteemne, en membran og vet noenlunde hvordan vi vil ha fløyta, er det på tide å skride til verket. Du trenger ikke all verden av verktøy. Dreiebenk er kanskje ikke noe alle har stående, men veldig nyttig om du skal lage fløyter av treverk. Samtidig gjør god gammeldags spikking samme nytte. Spikking er også morsomt for den yngre garde, så hvorfor ikke inkludere unge håpefulle i prosjektet? </p><p>Når jeg lager fløyter i dreiebenken, dreier jeg «plugger» som ser ut som litt avlange pærer. Disse splitter jeg på midten – og vipps, har jeg emner til to fløyter. </p><p>Lager du fløyte av for eksempel gevir, begynner du med å slipe til ei flate du kan lage hull og slisse i. Vinkelsliper og lamellskive er ypperlig for den late. Fil er best for petimeteren! </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-7/8336088-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-7-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-7"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Steg for steg</h3><p>Resten av fremgangsmåten er lik, uansett hva du lager fløyta av: Med maskeringstape markerer du midten av emnet og slår en strek mellom senter av der hullet skal være og starten av slissa (1). Deretter borer du hullet i enden (2). Bruk maskeringstape på boret for å være sikker på at du ikke borer for dypt! Når du først er i sving med drillen, kan du like gjerne bore hull til en nakkestropp også. </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-8/8336092-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-8-crop980.jpg" width="980" height="695"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-8"  />            
    
    
    
</div><p>Til å lage luftslissa, kan du bruke mye rart. Det letteste er å bruke et multiverktøy som en dremmel. Har du ikke dette, er nålfiler en grei erstatning (3). </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-9/8336096-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-9-crop980.jpg" width="980" height="647"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-9"  />            
    
    
    
</div><p>Deretter lager du to spor som går rundt fløyta tett på hullet. Til dette er en nålfil eller motorsagfil ypperlig (4) – med mindre du gjør hele jobben i dreiebenken, da. Det er disse sporene du bruker senere når du skal feste membranen til fløyta.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-10/8336100-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-10-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-10"  />            
    
    
    
</div><p>Nå er det på tide å finne frem to O-ringer (eventuelt strikk) og plasten til membranen. Klipp til en membran som dekker slissa og fest denne til fløyta med O-ringene i sporene du nettopp slipte (5).</p><p>Når passformen er bra, tar du av membranen og finner frem fil eller sandpapir. Deretter sliper du til vinkelen ytterst på munnstykket, litt etter litt, mens du stadig prøver lydene (6). Flytter du membranen litt frem og tilbake, finner du fort ut hvor langt ut mot tuppen av munnstykket membranen skal ligge. Her må du nesten bare prøve deg frem til du får det resultatet du ønsker. Det viktigste er uansett at flaten membranen skal ligge på, er jevn, enten du vil ha bratt eller slak vinkel.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-11/8336112-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-11-crop980.jpg" width="980" height="699"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-11"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Klar for forlokkende eventyr</h3><p>Til slutt, når du er fornøyd med hvordan fløyta høres ut, er det på tide å feste membranen til fløyta. Til dette bruker jeg fluebindertråd, men helt vanlig sytråd funker utmerket. Lar du den ene O-ringen være på mens du surrer tråd i det andre sporet, sparer du deg selv og omgivelsene for mange stygge ord (7).</p><p>For å feste tråden bruker jeg knuten «whip-finish». Å forklare denne, er omtrent som å forklare hvordan man holder balansen på sykkel. Det letteste er å søke opp knuten på Youtube.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-12/8336120-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-12-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-12"  />            
    
    
    
</div><p>Det hele avsluttes med et par lag med fluebinderlakk. Denne påfører du enkelt med en pensel (8).  </p><p>Gratulerer – du har nå laget din helt egen lokkefløyte og er klar for de villeste lokkeeventyr. Å felle en rådyrbukk på en hjemmelaget lokkefløyte er noe helt spesielt og gir en ubeskrivelig mestringsfølelse. Selvlagede lokkefløyter er også fine gaver til jaktkompiser og ikke minst til ferske jegere.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-13/8336124-1-nor-NO/lag-din-egen-lokk-lokkjakt-13-crop980.jpg" width="980" height="699"  style="border: 0px;" alt="Lag-din-egen-lokk-lokkjakt-13"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Dette trenger du</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Emne å lage fløyte av. Treverk og gevir er mest aktuelt.</li>
<li>Emballasjeplast </li>
<li>Tape</li>
<li>Kniv</li>
<li>Nålfiler</li>
<li>Fluebindertråd/sytråd</li>
<li>Fluebinderlakk</li>
<li>Drill og borsett</li>
<li>«Dremmel» sparer deg for mye arbeid.</li>
</ul></div>
</div>

Få ting er så spennende som lokkjakt, der dine jegerevner overlister viltet. Hvis du først skal sette dine evner på prøve, hvorfor ikke ta skrittet helt ut? Skrot plastfløyter og apper: Ta kniven fatt!

Som man fløyter i skogen…

<p>Rent biologisk er det ingen grunn til at vi ikke skal ha vårjakt i Norge, fastslår rådyrprofessor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo. Han påpeker likevel at det er et høyt bukkeuttak i mange områder, særlig i åpent kulturlandskap. Her kan det medføre at få voksne bukker får vokse seg ordentlig store, noe som gir skeiv kjønns- og alderssammensetning.</p><p>– Derfor kan man saktens spørre seg om behovet for vårjakt. Man får jo ikke skutt samme bukk to ganger, så det blir ikke nødvendigvis mer jakt ut av det. Personlig er jeg derfor ikke spesielt tilhenger av å innføre vårjakt, sier Mysterud.</p><p>Han legger imidlertid til at det er forska lite på hvordan ulike forvaltningsmetoder og jakttider kan påvirke uttaket. Noen driver mer selektiv avskyting enn andre, men det er ukjent i hvilken grad lengda på jaktsesongen styrer slikt og kan motivere flere til dette.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Viktigere utfordringer i rådyrforvaltninga</h3><p>– Jeg pleier dra til England for å jakte bukk om våren. Personlig ville det derfor glede meg å få jakte vårbukk her til lands. Men grepet vil ikke bringe norsk rådyrforvaltning noe framover, snarere tvert imot: Andelsmessig skyter vi for mye bukk allerede, og altfor mange voksne bukker, sier rådyrnestor Vidar Holthe.</p><p>Vårjakt har rett nok blitt innført i flere land på bakgrunn av argumentet om å skyte ut dårlige gener før brunsten. Men Holthe tviler på at norske jegere har sjølkustus nok til at lengre jakttid brukes til bedre seleksjon. </p><p>– Slik sett er vårjakt i Norge hull i hodet. Vi bør heller starte ei uke seinere på høsten, når den verste brunsten har roa seg. Da er gammelbukkene smarte nok igjen til å gjemme seg. Husk at en rådyrbukk bare kan skytes en gang. Vil vi ha vårjakt, må vi gjøre som jegerne på kontinentet og frede bukken fra 15. oktober. Ønsker vi det? spør Holthe retorisk.</p><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Begrensa tillit til jegerne</h3><p>Den profilerte lokkjegeren Tor Ola Dehli sier at han gjerne sparer «gullbukker» for at de skal få pare seg så mange sesonger som mulig. Han tror likevel ikke vårjakt vil gi bedre og mer selektiv avskyting.</p><p>– Det er ytterst få som klarer å spare en storbukk. Jeg jakter og prater jakt med mange forskjellige folk: Når noen sier de har «spart» en storbukk, skal du ikke fiske mye før det i 99 prosent av tilfellene viser seg å være en sjanse som de egentlig ikke klarte utnytte, og at dette berga bukken, humrer han.</p><p>Han sammenligner bukkejakt med fluefiske, der du går dedikert inn for å overliste ett individ: Jobber du lenge og godt nok, vil du før eller sia lykkes. </p><p>– Jeg er overbevist om at lengre jakttid vil føre til at enda flere storbukker blir skutt. Men det har jo ikke noe særlig betydning for rådyrbestanden som sådan: Det er jo kun vi som er opptatte av størrelsa på geviret.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Åpning i NJFF</h3><p>NJFF-leder Knut Arne Gjems er sjøl ivrig bukkejeger, og har jakta råbukk om våren flere steder rundt om i Europa.</p><p>– Jeg har gode erfaringer med dette på steder der det er bra med rådyr. Det er ei fin tid å jakte på, med lav vegetasjon og gode muligheter for å studere dyrene i detalj. Da får man anledning til å gjøre et godt forvaltningsmessig uttak av bukker med dårlige anlegg før brunsten, sier Gjems.</p><p>Han viser til at rådyra med mildere vintre har spredt seg til stadig større deler av landet: I Hedmark har det vært rådyr i 150 år, og nå finner du rådyr helt opp til Finnmark.</p><p>– Vi i NJFF vil ta ei vurdering før neste jakttidshøring. Da bør det drøftes om bestandene av rådyr her til lands er store nok til at de kan tåle et uttak før brunsten gjennom vårjakt, sier Gjems.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Troløs geit</h3>
<div class="factbox">
<p>Forskning viser at 10-50 prosent av rågeitene drar ut av heimereviret for å bli para. Det er følgelig liten grunn til å frykte at de ikke skal bli befrukta, sjøl om revirbukken blir felt.</p>
<p>Så vidt man veit, har rågeitene kun en brunstrunde, altså ikke ombrunst som elg og hjort. Her er det neppe noen som «sparer» seg og venter på en storbukk.</p>
<p>Storbukker påvirker neppe tida for høybrunst, som hos elg og hjort. Det har uansett lite betydning for lamminga: Rågeitas biologi med forsinka implantasjon av fosteret (befrukta egg ligger i dvale) styrer tidspunktet. </p>
</div>
</div>


Sjøl om mange jegere drar utenlands for å jakte råbukk på våren, er det ingen stor entusiasme blant rådyrekspertene for å innføre vårjakt i Norge. NJFF vil likevel ta diskusjonen foran neste jakttidshøring.

Rådyrjakt

Med kortbeint hund på rådyrjakt

Slik lykkes du med råbukkjakta

Kvinnelist på rådyrjakt

Dødelig sporsnø

Stille jakt med elektrisk spenning

Naturens abnorme kunstverk

Besværlige beilere i Beitstad

Ikke la bukken holde deg for narr

Billige jaktturer

Som man fløyter i skogen…

– Vil se på vårjakt

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt