Skogbelter og kantsoner er godt brukte beskrivelser på hvor en jeger plasserer seg under rådyrjakt. Slike områder befinner seg ofte tett opp mot bebyggelse, og er derfor en jaktform som kan passe for de fleste.
Av storvilt er rådyr det minste vi har i Norge, og skal man jakte før 25. september er det kun rifle som gjelder, der også bruk av hund heller ikke er lov, ifølge Statskog. Da er det postering som gjelder, men også snikjakt og bruk av lokkefløyter kan være effektivt.
Uansett hva du ellers måtte finne på, så er vindretningen HELT avgjørende. Husk at i rådyrskogen er det aldri 100% vindstille.
Et knapt merkbart vinddrag på avveie kan være nok og bukken vil forsvinne i det stille uten at du overhode merker at den har vært der. Spesielt på ‘vindstille’ dager eller i kupert terrenget hvor vinden følger terrenget uavhengig av den gjeldende vindretningen, skal det så utrolig lite til for å avsløre deg.
Har bukken først fått lukten av deg, da er det bedre å forlate plassen, la den ligge i ro til neste økt og heller forsøke seg et annet sted.
Nettopp vinden er hovedårsaken til at det ofte er håpløst å smyge når det tilsynelatende er helt vindstille. For det er alltid litt bevegelse i gresstråene og i forbindelse med solopp- og nedgang vil det alltid være bevegelse i lufta. Ørsmå nyanser, men likevel nok til at du blir avslørt.
Sitter du på post under tilnærmet vindstille forhold, vil lukten diffundere ut fra deg som ringer på en vannflate. Sitter du litt høyt i terrenget – bare noen få meter kan være nok – kan du håpe på at vinden drar noen meter over landskapet slik at de farlige molekylene ikke synker ned og treffer bukkenesa.
Under slike ‘vindstille’ forhold er det derfor ekstra nyttig med ett eller aller helst flere skytetårn - plassert rundt samme beiteplass, men med hver sin gode vindretning. Det hjelper lite å sitte i god vind om du vindstøkker hele området før du får ankommer.
Vel fremme på skuddplassen bør du sjekke vindretningen både titt og ofte. Ei fjær festet til geværmunningen, noen gresstrå foran deg, litt talkumpulver eller mel i lufta, en lighter… Det skal så lite til, men det kan bety så mye.
Selv om vinden er bukkejegerens A og B, er også bukkens hørsel en stor utfordring. All bevegelse må skje mest mulig ubemerket. Dette er først og fremst et problem når man smyger i tett, halvhøy vegetasjon.
Det beste smygeværet er vind og nedbør. Da har du kontroll på vinden, og alle lyder dempes. Å smyge rundt i jaktterrenget når det er blikkstille er nærmest håpløst. Da er rådyrenes hørsel så ekstrem og jegerens fremdrift så liten at selv det minste, umerkelige vinddrag i feil retning vil avsløre deg lenge før du ankommer arenaen.
Myke tekstiler som ull, fleece, fiberpels og vadmel er bra mens alle stive stoffer, deriblant Gore-Tex bør unngås om det ikke er et mykt lag ytterst. Dra en grankvist over et stivt plagg og du hører selv hvor mye det skraper sammenliknet med den myk fleecen.
Også fottøyet må vurderes kritisk. Desto tykkere såle jo mindre følsom blir du for hva du tråkker på. Har du hørt knasingen under sålene på en småsteinete grusvei? I mange tilfeller er det mulig enten å gå i ‘midtrabatten’ mellom hjulsporene eller helt i vegkanten hvor det er mer jord og gress.
Er du uheldig og tråkker på en tørrkvist, har du to valg. Normalt bør du fryse alle bevegelser i noen titalls sekunder. Et rådyr som har hørt knekket vil være mistenksomt, men det glemmer fort. Alternativet er å snarest ruske litt med kjappe bevegelser i nærliggende greiner og kvister for å etterligne en revirbukk som markerer. Selv har jeg ofte med meg et fallgevir som er ypperlig til å rykke i vegetasjonen med.
Da kan revirbukken oppfatte lydbildet som en samlet enhet og tro at dette er en rival som har sneket seg inn på hans område, og slikt blir ikke akseptert. Resultatet kan bli at den kommer styrtende. Men det vanligste er at den i det stille forsøker å runde deg - og få været av inntrengeren. Og greier han det og får lukta av deg, da har han definitivt trukket det lengste strået.
Når du endelig har kommet frem på post er det viktig at du har det komfortabelt, for ventetiden kan bli lang. Husk myggstift eller myggnett og velg deg straks ut en skytestilling. Bruk sekken, jakka eller noe annet som fast anlegg om du sitter i et skytetårn med rekkeverk, og legg geværet der. Dels blir skuddet mer kontrollert, men det betyr også mye for støynivået.
Vurder avstander og prøvesikt ulike sektorer. Vær forberedt på å kunne sitte noen timer uten rumperisting, beinstrekk og skifte av sittestilling. Og uten å sovne! I den grad du er nødt til å bevege deg, må du gjøre det uhyre langsomt. Det samme gjelder også når du benytter kikkerten.
Klarer du å holde deg våken, så glem kaffen – den bare må ut igjen om en stund. Og MÅ du ha på mobilen, så sett den i alle fall over på lydløs og ha den på innerlomma. Ingenting er mer frustrerende enn et lite pling etterfulgt av noen kjappe kvisteknekk fra en bukk i fullt utras!
Rådyrbukkens syn er dårlig, i alle fall på litt avstand.
På bukkejakt har det derfor liten betydning om klærne er ensfargede eller kamuflasjefargede. Men om klærnes farge ikke er så viktig, kan et hvitt ansikt oppfattes som det hvite akterspeilet til et skremt dyr og dermed advare bukken.
Noen bukkejegere bruker derfor finlandshette eller ansiktscamo for å skjule ansiktet. Men på bukkejakt kommer man veldig langt med en cap eller skjermlue uten ytterligere ansiktsmaskering. Husk at det er langt viktigere å holde seg i ro da bukken ser først og fremst ser bevegelser.
En ulempe med å ha god oversikt er at du som regel også er lett synlig. Selv om bukken er nærsynt så ser han bevegelser. Det er årsaken til at mange dekker til eller bygger inn skytetårnet. Dermed unngår man å komme i silhuett når man sitter der høyt oppe.
Tilsvarende er det alltid en fordel å sitte litt nede i en skråning fremfor på bakketoppen eller i det minste å sitte tett inntil noe buskvegetasjon slik at du ikke synes i silhuett eller at konturene av deg stikker seg for mye ut.
Hva gjør du så når bukken plutselig står der og stirrer rett mot deg? Du fryser alle bevegelser. Det klassiske er å huke seg sakte ned bak en stein eller til siden bak en trestamme. Da ber du om å bli avslørt! Slike bevegelser gjør du først når bukken ser en annen vei.
Men har bukken fått mistanke, kan spisingen gjerne være det man kaller en oversprangshandling: Spisingen er bare en avledningsmanøver for at du skal avsløre deg, for plutselig retter han opp hodet og ser rett mot deg igjen. Er du da i bevegelse, kan den stikke. Men bukken vil gjerne ha bekreftet synsinntrykket gjennom neseborene og vil i mange tilfeller forsøke å komme ubemerket rundt deg for å ta deg på vinden. Og gjør den det…
Om bukken er usikker og ikke klarer å få vinden av deg, vil han i mange tilfeller gi noen kraftige brøl for at du skal avsløre deg. Vi sier at dyret støyter eller bjeffer. Dermed avslører han seg selv og sier også noe om sin egen sosiale rang – da det stort sett er bukker av en viss status som brøler. De unge våger ikke, og de gamle er for slu og stikker seg bare bort som ånden i fillehaugen.
Tidlig om sommeren er det like ofte råa (hun) som brøler, og for de fleste av oss er det helt umulig å høre om det er geita eller bukken som brøler. Hører du et dyr som brøler i bukkejakta, er det ca 70 prosent sannsynlighet for at det er en bukk. Sjansen er stor for at det er nettopp revirbukken.
Bukken uttrykker uro og viser for hele verden at han er oppmerksom på deg. Men han er også usikker og har neppe fått været av deg. I så fall ville han antakelig ha forsvunnet i stillhet. Så fortvil ikke. Selv om bukken skjeller deg ut for full mundur, er ikke slaget tapt. Ta en pause, dyret er ikke langt borte - som oftest innenfor et par hundre meter. Og det kan roe seg ganske raskt ned.
Du kjenner garantert noen som bare gikk på måfå første jaktdag på et vilkårlig sted. Øyeblikkelig kom trofébukken ut av det blå og stilte seg med full bredside på 50 meter.
Ok, ingen regel uten unntak, men skal du lykkes med rådyrjakt, øker du sjansene betraktelig med planlegging og kjennskap til jaktområdet.
Vi forklarer hvordan:
Viltkamera er et flott hjelpemiddel for å se om det er jaktbare bukker i området.
Kjennskap til terrenget er like viktig. Hvor trekker rådyret, hvor hviler de og hvor beiter de? Bruk tid i skogen hele sommeren, men trask ikke på måfå: Oppsøk steder som ser lovende ut og bruk mye tid på å observere fra steder med oversikt.
Hogstflater, stier og små morenerygger i tilknytning til kulturlandskapet er fine plasser å overvåke.
Hver enkelt rådyrbukk har sitt revir der de jager vekk alt av konkurrenter. Her setter rådyrbukkene bumerket sitt overalt: Utover våren og sommeren dukker det opp feiemerker på små trær, og noen steder finner du sparkegroper. Der konsentrasjonen av disse gropene er størst, bruker rådyrbukken mest tid.
Det vitale treffområdet på en rådyrbukk er lite sammenliknet med våre øvrige hjortedyr. Det er derfor viktig at rifla er skikkelig innskutt og at du har godt med skytetrening innabords.
Sjansene er størst tidlig på morgenen og sent om kvelden, og det en fordel å ha et lyssterkt kikkertsikte. Ikke bare ser du bedre, men du oppdager også lettere kvist som kula kan sneie på vei mot dyret.
Optikk med god lysstyrke har dessuten ofte høyere kvalitet, slik at motlys fra lav kveldssol håndteres bra.
En god håndkikkert er også gull verdt.
Gjør unna lokketreningen før jaktstart, men tren for all del ikke der du skal jakte! Da lærer du rådyrbukken å bli skeptisk til lokkelydene. Det finnes mange lokkefløyter, og på Youtube finner du ditto med videoer som viser hvordan du skal lokke. Du kan bruke et gresstrå eller den gode, gamle buttolo’n.
En del jegere setter opp jakttårn, noe som gir bedre oversikt og sikre skudd med trygg bakgrunn. Større tårn bør settes opp på forsommeren, og i hvert fall ikke senere enn 2–3 uker før jakta, slik at viltet får tid til å venne seg til dem.
Aktuelle poster og stiene mellom disse må klargjøres senest 3–4 dager (gjerne tidligere!) før du skal jakte.
Kvister, greiner og annet fjernes for å øke skuddfeltet. Stiene ryddes for tørrkvist, blad og kongler. Skal du bruke kamuflasjenett, settes det opp nå. Ei heller skal du vase rundt i terrenget på rekognosering de siste dagene.
Da skal terrenget få være i fred, slik at rådyrbukken ikke går rundt med nervene i høyspenn.
Dagen før råbukkjakta tar du en grundig sjekk på værmelding og vindretning. Legg en plan ut fra det, for å rote rundt på måfå blir det sjelden resultater av. Ta likevel høyde for at vinden kan endre seg i terrenget.
Vær ute i god tid, gjerne før det blir skytelys. Da får terrenget tid til å roe seg før grålysningen kommer.
Det er ikke uten betydning hvor du sitter når du lokker. Det viktigste å tenke på, er vinden. Selv om det tilsynelatende er vindstille, vil det fremdeles være en trekk i lufta.
Om morgenen varmes lufta opp og stiger. Da er det en fordel å plassere seg høyt på kuler eller i dalsider, slik at lukten av deg trekkes opp.
På ettermiddag og kveld kjøles lufta ned og siger nedover i terrenget. Da er det en fordel å sitte nederst i lia eller nede i små dalbunner.
Et godt tips er å sitte med ryggen og vindretning bakover mot en hogstflate, bergskrent, jorde eller liknende når du lokker på rådyret. Det er nemlig ikke herfra bukken oftest dukker opp. Den vil gjerne ha skjul for å sjekke hvem det er som piper i hans skog.
Vinden kan skifte brått, avhengig av terreng og vegetasjon, så retningen må sjekkes ofte. Jeg bruker hovedsakelig to metoder: En liten boks med små hull blir fylt med talkum eller potetmel.
Bokser til porsjonssnus er fint, for da kan du lage hullene under lokket til «bruktbleiene» og forsegle hovedrommet med elektrikerteip. Da slipper du at lomma fylles av mel.
Den andre metoden er en liten, dunete fjær (f.eks. fra dunjakken eller sofaputa) i en 15 cm lang sytråd. Den henger jeg under fremre del av børsepipa/ lyddemperen. Det er meget praktisk, for det krever ingen bevegelser for å sjekke vinden. Ulempen er at fjæra lett hekter seg i kvister og rives av.
Et alternativ kan i så måte være å ha fjær og tråd i en boks (filmboks e.l) og henge opp når du setter deg på post.
I likhet med meg, er ikke rådyra spesielt begeistret for regn. Det er ikke nødvendigvis slik at de krabber under ei gran til det har sluttet å regne, men aktiviteten går ned. Blir det imidlertid et opphold, er det supert: Da gjenopptar rådyra aktiviteten, gjerne midt på dagen.
Regnskyll på dagen med oppklaring på ettermiddagen, er det beste bukkejaktværet! Da er gjerne dyra mer aktive enn på en «normaldag».
Smygjakt på rådyr er utrolig krevende, men også svært spennende. Da avsøker du terrenget mot vinden mens du beveger deg med små skritt og så lite støy som mulig.
Jeg pleier å gi fra meg et og annet elggrynt: Mitt inntrykk er at de fleste rådyrbukker ikke bryr seg dersom de tror det er en elg som kommer gående. Men hvis de blir usikre på hva som kommer raslende, trekker de unna.
Med fordel kan du smyge i retning av der det er flest sparkegroper, for bukken holder seg gjerne i nærheten av «sjekkeplassen» sin. Bruk kikkerten ofte og ta pauser – men følg også med bak deg:
Bukken kommer ofte sigende etter for å undersøke hva det er som tramper i hans skog. Da vil han forsøke å komme opp i vinden bak deg for å få en god sniff av denne illeluktende skapningen.
Rådyrbukken har ikke øynene til pynt, selv om den ser mer i kontraster enn i farger. Et kritthvitt fjes og hvite hender lyser som en fyrlykt i mørk skog.
Ansiktsmaling eller en tynn kamomaske i netting er gode hjelpemidler. Pass for all del på at det er hull til øynene: Netting foran øynene og motlys er nemlig en dårlig kombinasjon..
Uansett om du lokker eller bare posterer, er det svært viktig å sitte rolig:
Rådyr ser bevegelser uhyre godt, og har meget skarp hørsel. Vifting med hendene og klasking av mygg er følgelig ikke å anbefale av åpenbare grunner.
I tillegg til å kamuflere deg, vil ansiktsmaske og hansker slik sett beskytte deg mot mygg og flått.
Til smygjakt kler du deg i lydløse klær. Jeg bruker en lys olivengrønn fleecedress og vanntette sokker (neopren) med to par raggsokker utenpå.
Utstyr som lokkepipe, kniv etc oppbevares i en liten lærtaske i beltet som skyves bak på ryggen under rådyrjakta. En skytestav er ikke lett å smyge rundt med. Men hvis du må prikke inn skuddet fra stående stilling – noe det ofte blir behov for – er den til uvurderlig hjelp.
Ofte vil du høre rådyrets hese bjeff når du er oppdaget. Dyret vet at det er noe der, men bjeffingen betyr gjerne også at det ikke er helt sikker på hva du er.
Dette kan du utnytte til din fordel: Flere ganger har jeg lyktes med å lure rådyret ved å bjeffe tilbake eller sende et par angstskrik med lokkefløyta, før jeg raskt setter meg i skjul.
Vær obs på at rådyrbukken kan komme fort og brutalt, nærmest umiddelbart. Men er han av den varsomme typen, vil han ringe forsiktig rundt for å komme opp i vinden av deg. Et tips etter å ha bjeffet eller lokket, kan da være å slippe seg litt tilbake med vindtrekken før du setter deg til.
Ved noen tilfeller har jeg sett at bjeffingen kommer fra geita, mens bukken står igjen og lurer. Så vær forsiktig og på vakt! Rådyret vet nå at du er der, og omtrent hvor du er.
Skuddet går – og nå er det viktig å følge med: Datt rådyret rett ned, eller raste det av gårde? Skjøt den rygg eller hoppet den rett opp før den løp vekk? Legg også merke til hvor du sto og hvor rådyret befant seg da skuddet gikk, samt hvilken retning den løp, før du gjør noe som helst annet.
Finner du ikke rådyret rett ved der den ble påskutt, ring etter ettersøkshund. Jo mer du roter rundt, jo verre gjør du jobben for ettersøksekvipasjen. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.
Dessuten setter de fleste ettersøksjegere pris på treningen, selv om bukken skulle vise seg å ligge død 50 meter fra skuddstedet.
Det er ofte varmt på rådyrjakt, så det er meget viktig å være ekstremt renslig under utvomming. Ved høye temperaturer formerer bakteriene seg uhyggelig raskt sammenliknet med senere på høsten.
For å unngå sure slakt og matforgiftning, har Jeger.no skrevet en egen guide til hvordan du behandler viltet etter slakt. Et godt tips er å alltid ha med deg to par engangshansker i lomma slik at du har ett sett i reserve.
Et staselig gevir på veggen kan og være et godt minne fra jakta:
1: Bli kjent i terrenget. Start i mai og jobb deg systematisk gjennom alt med gåturer, observasjon og postering på utkikkspunkter fram til bukkejakta starter.
2: Tren masse på skyting. Delta gjerne på jaktfeltstevner der du får trent på ulike hold og figurer. Det gir et godt grunnlag for høstjakta.
3: Øv på lokking. Les deg opp på metoder og tren med ulike lyder i god tid. Da blir du fortrolig med lokken og hvordan dyra responderer.
4: Rydd ordentlige poster med god sikt for ulike vindforhold. Kartlegg trekkruter og spiseplasser, og finn ut hvor soverommet er – da ligger du godt an!
5: Du vil sjelden snuble over en bukk. Du vil som regel oppdage den med menneskets beste sans – synet. En god håndkikkert er en selvfølge.
6: Av samme grunn trengs en lyssterk riflekikkert med opplyst retikkel. Den gjør deg ikke til en bedre jeger, men kan avgjøre om bukken blir med hjem.
7: Lydløse klær er bra, men prioriter sko med myk såle, gjerne joggesko om du tåler å bli våt. Neoprensokker hjelper deg til å holde varmen.
8: Skytestokk eller tofot er obligatorisk. For de aller fleste gir selv et dårlig skudd med hjelpemidler bedre kontroll enn et godt frihåndsskudd.
9: Lag en plan, og ha en plan B: Vinden byr på overraskelser. Men ikke bli hysterisk, for vinden skal være overraskende konstant i din disfavør før du støkker.
10: Bruk terrenget til din fordel. Beveg deg usett og lydløs fram til posten. Ha kontroll på alt stash før du starter lokkinga. Idet du starter, kan alt skje.
11: Og du, den kikkerten du investerte i på punkt 5? Den er ment til å brukes.
Om lokkefløyter til rådyrjakt er det like mange, og delte, meninger som det er jegere. Det beste tipset til valg av lokkefløyte, er rett og slett å prøve deg frem og se hva som funker best for deg.
Noen jegere foretrekker den kjente rådyrlokken Buttolo, mens andre lager rådyrlokken selv.
Uansett hva du velger, er det viktig at rådyrlokken skal være lett å spille på og ikke for tung. Den må gi lett lyd, slik at den kan skille bukken fra geita, eller få bukken til å ta de siste skrittene ut i skuddfeltet.
Ikke to råbukkene er like. Det som har gitt felling i ett område, vil ikke nødvendigvis lokke bukken i et annet revir. Det finnes følgelig omtrent like mange meninger om lokkjakt som det finnes jegere.
Noen høres ut som om de deltar i VM i buttolo-massasje. Andre ga fra seg et lokkepip halv sju første jaktdag, – og synes det får holde første uka. Jeg foretrekker å gå for regelen om den gylne middelvei:
Vent 5 minutter etter at du har kommet på post.
Kjør to-tre serier med fem kontaktlåter med fem minutters pause mellom hver serie. Det er den spinkle lyden kjeet avgir for å rope på geita.
Etter ytterligere fem minutters pause, kjører jeg tre-fire hetslåter. Dette er lyden geita gir fra seg når hun blir plaget av en kavaler hun ikke er klar for.
Da kommer «sjefen» i en voldsom fart, siden han tror noen prøver rappe dama hans.
Har det ikke skjedd noe etter tre-fem minutter, lokker jeg med et par angstskrik.
Dukker ikke bukken opp i løpet av ti minutt, flytter jeg meg 300-500 meter og gjentar punktene ovenfor.
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
Alle abonnement fornyes automatisk. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
JEGER gir deg jaktglede hele året. Abonnenter får magasinet 9 ganger i året og full tilgang til jeger.no. Her finner du blant annet et søkbart arkiv av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og annet godt innhold.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Jegers reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
JEGER har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra JEGER for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Org.nr: 979754582
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 21 04 77 45 (8-16 man-fre)
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Tlf: 21 95 14 20 (9-10 tirsdag og torsdag)
Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen
