Så lett lager du ditt eget jakttrofé

Etter flere titalls år med stor tålmodighet over alt det rare jeg putter opp i fryseren, er jeg likevel ikke et øyeblikk i tvil om at hun tross alt setter mer pris på at jeg flår og koker rådyrskaller ute, enn inne på kjøkkenet. Såpass har jeg da oppfattet.

Flåing

Skal du bare ta vare på geviret, er det enkleste å kappe hodet rett av ved øverste halsvirvel. Hvis du ønsker å få en preparant til å lage en staselig hodemontasje, er det viktig å ta med rikelig med halsskinn. For mange er et staselig trofé et flott minne fra rådyrjakta.

Legg et tverrgående snitt bak frambeina og fortsett rundt hele kroppen på bukken. Resten av flåsnittet legges midt oppe på nakken og nedover ryggen.

Når snittet legges denne veien, kappes minst mulig av håret i forhold til om du skjærer i motsatt retning. Deretter kan man flå av skinnet og frigjøre det opp til det punktet hvor hodet møter halsen, og så kappes forbindelsen mellom kraniet og den øverste halsvirvelen. 

Et utstoppet rådyrhode får en mye finere form og holdning når montasjen tar med seg halsen nesten ned til bogen. Men når du bare skal ta vare på geviret på skallebeinet er det jo ikke så nøye.

Begynn med å flå av skinnet rundt hele hodet, snu kniven og lag et snitt nedover nesebeinet. Kjeven løsnes fra ved å kappe over kjevemuskulaturen på begge sider, deretter knekkes kjeven bakover og kan så skjæres løs. 

Ta ut øynene og reinskjær kraniet for kjøtt og fett så godt som mulig. Hvis du ønsker å koke skallen hel, bør også hjernemassen fjernes via ryggmargshullet med en ståltråd. Så spyles hjernemassen ut med vann.

Jegerskolen: Slik slakter og vommer du ut et rådyr

Kapp på frihånd

Sjøl foretrekker jeg å kappe skallen etter at den er flådd ned, men før den kokes. Bruk en fintannet sag og kapp fra nesebeinet og bakover. Legg snittet slik at det danner en linje like under nesebeinet, akkurat i underkant av øyehulene og videre bakover gjennom ørehulene. 

Her er det mulig å få kjøpt en spesialjigg som monteres på skallen og gjør at du får et nøyaktig skjæresnitt der du ønsker. Hvis du velger å skjære på frihånd, lønner det seg å legge snittet litt lavt og så heller justere dette etterpå ved hjelp av sandpapir.

Les også: Slik feller du ditt første rådyr

NB! Vær oppmerksom på at de norske reglene for poengvurdering av rådyrgevir innebærer at man som regel er godt tjent med å vente med å kappe kraniet til etter oppmåling hos en autorisert gevirdommer. Så kan det være muligheter for at bukken din har et medaljegevir, så ta heller den lille merjobben dette er.

Koking

Uansett er nå kraniet, enten det er kappet eller ikke, klar til å kokes. Bruk en romslig gryte og fyll vann opp til rosenkransene, men ikke opp på disse. Det kan være greit å bruke en tverrgående pinne eller lignende til å holde kraniet oppe, slik at ikke rosenkransene kommer i kontakt med det kokende vannet.

Da vil nemlig kvae, plantesafter og lignende som har gitt geviret farge, også løse seg opp. Resultatet er at geviret blir like hvitt som kraniet. Dersom så likevel skulle skje, kan de hvitkokte partiene farges opp igjen ved hjelp av kaliumpermanganat, en spesiell væske du får kjøpt på apoteket.

Les også: Vår guide til hvordan du lykkes med råbukkjakta 

NB! Bare pass på at du ikke søler denne væsken på kraniet, da dette naturligvis også vil bli farget! Bruk en gammel kokeplate eller hybelkomfyr som det ikke er så farlig med, den blir uunngåelig stygg etter hvert.

Når vannet begynner å koke, skru ned varmen slik at vannet bare småputrer. Passe koketid for voksne bukker er ca. 1 ½ time, mens ungbukker tåler noe mindre. 

Koker man hodet for lenge, løses bindevevet i rådyrkraniet opp og bl.a. vil nesebeinet falle fra hverandre og av. Det er jo ingen fare om så skulle skje, superlim redder det meste. Etter at du anser skallen for ferdigkokt, bør nå gjenværende kjøtt og fettrester kunne fjernes relativt enkelt.

Bleking

For å få skallebeinet helt kritthvitt, er det nødvendig å bleke det med en oksyderende væske. Igjen må vi ty til apoteket hvor du får kjøpt hydrogenperoksid, en sterkt etsende væske. Væsken er klar, fargeløs og vannløselig og skader hud og slimhinner ved kontakt. 

Det er derfor nødvendig å utvise stor forsiktighet, bruk om nødvendig vernebriller og hansker. Den vanlige styrken som hydrogenperoksid (H2O2) fås kjøpt i er sju til ti prosent, men i det siste er det blitt så vanskelig å få kjøpt denne syrevæsken at løsningen kan være å ty til din lokale utstopper.

Er det helt umulig å få tak i hydrogenperoksid, kan også klorin brukes, selv om dette da betinger betydelig lengre virketid. For å sikre god kontakt mellom væske og skallebein under hele blekingen, er det lurt å bruke bomull eller tynt papir som legges rundt kraniet, før væsken helles over.

Bruk en skje og øs væske over noen ganger i løpet av prosessen. 

Ikke søl denne etsende væsken på selve gevirstengene, da vil også disse bli hvite og fargeløse. Men igjen; det er heller ikke nå noen krise hvis så skulle skje, redningen er kaliumpermanganat.

Les også: Slik lager du din første lokkefløyte 

Igjen kan det være nødvendig å ty til apoteket, hvor dette stoffet enten kan kjøpes som en fiolett væske eller et ditto pulver som løses opp i vann. Denne væsken smøres på eventuelt hvite (felter) på gevirstengene som så blir brune.

Kanskje kan det være nødvendig å gjenta denne behandlingen hvis geviret er svært mørkt i utgangspunktet.

Montering

Fine gevirplater fås kjøpt fra en hundrelapp og oppover hos de fleste våpen- og sportsbutikker.

Forbor et hull i plata, som er litt større enn skruen du bruker til på feste geviret til plata med. Gjør først det samme i gevirskallen fra baksiden, skru skruen inn og bruk denne til å merke av riktig posisjon for skruehullet i plata.

Skru så skruen inn i gevirskallen bakfra gjennom plata, juster endelig plassering før skruen trekkes til.

NB! Vær litt forsiktig så ikke holdet i kraniet ryker, det kan være litt skjørt etter kokingen.

Så er rådyrgeviret klart til å henges opp på din egen, private ”Wall of fame”, en hyggelig samling minner, hvor ikke to er like.  

Det er det som er så fascinerende med rådyrgevir.

Dette trenger du:

En kokeplate (gammel!), minst en god flåkniv, etsende væske og sag.

LES OGSÅ

Gevir til glede

Mange norske jegere har et noe dobbeltmoralsk forhold til hjorteviltgevir og mange benekter hardnakket at de er trofèjegere. Men de fleste synes likevel det er litt ekstra stas når man en sjelden gang feller et hjortedyr med ekstra fint gevir!

Gevir som trofe fra storviltjakt

Mange gevir fra jakt på hjort, rådyr, reinsdyr og elg ender i naturen eller i en haug bak slaktebua. Men et gevir kan bli et fint og dekorativt minne fra jakta. Lær av vår guide hvordan du monterer geviret selv.

Slik må du flå dyret om du vil ha en fin helmontasje

Å skaffe seg en storbukk til helmontasje, stiller spesielle krav både før og etter skuddet. Bli med når preparanten guider til riktig teknikk i reinsfjellet.