For mange storviltjegere er geviret et minne om jakta og jaktopplevelsene, noe man kan huske tilbake på når man kaster et blikk på stueveggen eller trofésamlinga. Mange vil gjerne ha geviret fint montert på veggen – og det er egentlig ikke veldig hokus pokus:
Montering av gevir er noe som mange jegere kan gjøre selv. Det krever riktignok litt kunnskap om hvordan du går fram for å få et godt resultat. I tillegg forutsetter det noen timer med arbeid, men det kan være en fin syssel i etterarbeidet av jakt-inntrykkene.
Vi har flere tips til hvordan du behandler skinn og lager trofe av gevir. Lurer du på hvordan du flår annet vilt? Rødrev og annet smårovvilt som mår og mink, følger en felles fremgangsmåte med rundflåing. Her kan du lese mer om hvordan du kan flå en rev eller hvordan du behandler en bever.
Får gode skussmål
Toralf Talgø fra Ålvundeid i Sunndal har montert gevir av hjort, villrein, elg og rådyr i over tjue år. Det begynte med hans egne interesse for gevir, og montering av hjortegevir fra jakta.
– Etterhvert kom det spørsmål om montering for andre jegere, både på jaktlaget og nærområdet. Så nå får jeg hvert år cirka 30–40 gevir til montering, forteller han.
Gjennom åra har han skaffet seg mye kunnskap og erfaring. Det medfører såpass godt håndverk at han av gevirdommere omtales som svært dyktig.
Les også om Kristian Myrmel som mener geviret med færrest tagger er det gjeveste
Innfelt medalje: Gevirdommer Asbjørn Ødegård og Toralf fant på å felle inn gevirmedaljen i gevirplata. En ny variasjon? (Foto: Asbjørn Ødegård)
Må ha ferske hoder
JEGER har spurt Talgø om en oppskrift på hvordan han går fram for å klargjøre hjortegevir for montasje. De sammen trinnene vil gjelde uansett om det er et rådyr eller en elg som skal opp på veggen, sjøl om det krever litt ulik størrelse på kokekar og bakplater. Her forklarer han hvordan han går fram.
– Det er veldig viktig å få hjortehodet i fersk tilstand. Et hode som har ligget og tørket eller surnet, er et dårlig utgangspunkt: Det er vanskelig å få reint og hvitt. Først flår jeg fra undersida og opp mot øynene og nesen. Deretter snur jeg hodet og snitter skinnet mot rosenkransene, før jeg flår ned igjen, forklarer han.
Dette trenger du:
Skarp kniv
Sag
Kokekar stort nok for skallen
Hydrogenperoksid (kan være vanskelig å skaffe). Domestos dorens kan også brukes, men kan gi litt grønnskjær.
Vinkelsliper eller annen egna kappsag
Slipepapir
Stålbørste
Bor/ batteridrill
1. Kapping
1. Kapping: Toralf bruker håndsag. Her ser du hvor han legger sagsnittet – i underkant av øyebeinet og midt i overkjeven. Det brukes forskjellige redskap til dette, til og med motorsag, men det kan bli litt flisete og grisete.
2. Fjerne hjerne
2. Fjerne hjerne: Når skallen er kappet på riktig måte, er det åpning til hjernen. En smal kniv brukes for å ta ut hjernemassen. – Da kan vi lese tankene til hjorten, spøker Toralf. På bildet skjæres øyet løs fra undersiden, før mest mulig kjøtt renskes bort fra skallen.
3. Dekkes med plast
3. Dekkes med plast: Nå tar Toralf et stykke plast, så stort at det dekker karet som skal brukes til koking. I plasten skjærer han to hull for rosenkransene. Fra disse hullene skjærer han et snitt ut til hver side. Plasten legges over skallen og teipes fast rundt rosenkransene, før snittene ut til sidene teipes med gaffa.
4. Damping
4. Damping: Det er ikke noe i veien for å koke skallen, men damping er bedre og går mye raskere (ca. 20 minutt). Toralf har bygd sitt spesielle dampekar selv. Det er i aluminium med innbygd varmeelement, og har doble vegger med isolasjon mellom. Før skallen legges oppi, legger han i ei rist og fyller noen liter vann i karet, slik at vannet ikke rekker opp til skallen. Her ser vi at plasten dekker over kokekaret, mens kantene er teipet fast på utsiden av karet for å stenge mest mulig av dampen inne. Gjennomsiktig plast gjør at du ser når kjøttrestene løsner fra skallen.
Tidligere brukte Toralf en stor kjele og fyrte med to primuser. Med koketid på to timer, ble det mye arbeid med å pumpe to primuser. Men det er ellers ikke noe i veien for å bruke en stor kjele og for eksempel en stor, frittstående kokeplate.
Les også om hva som er nødvendig for at dyrene vi skyter på dør så raskt som mulig
5. Spyling
5. Spyling: Etter dampkoking spyles skallen med høytrykksspyler, slik at kjøttrestene slipper. Du kan spyle med hageslange og/ eller bruke kniv. Muskelfestene mot nakken sitter alltid godt fast.
6. Bleking
6. Bleking: Til bleking brukes hydrogenperoksid, som er blitt vanskelig å tak i de siste åra. Toralf klarer seg denne høsten, men er usikker på hvordan det blir med blekestoff framover. Til dette arbeidet er det viktig å bruke tette hansker for ikke å få blekestoffet på huden. Han legger biter av tørkepapir over hele skallen, og bruker en pensel for å fukte papiret med hydrogenperoksid.
7. Tett plastpose
7. Tett plastpose: Skallen med hydrogenperoksid stenges inn i en plastpose for at stoffet skal få god virkning. Slik skal den ligge i 5-6 timer. Når blekeprosessen er ferdig, tas plastposen tas av og det fuktige tørkepapiret fjernes (husk tette hansker). Deretter spyles eller skylles skallen godt for å fjerne restene av hydrogenperoksid, før skalle og gevir legges til tørk noen dager.
8. Klar for finjustering
8. Klar for finjustering: En skalle blir sjelden helt riktig kappet. Nå legges skallen på et rett underlag og justeres med kiler, slik at den ligger i ønsket stilling. Så drar Toralf en blyant rundt skallen med «medfar» i riktig høyde der skallen skal ligge inn mot plata.
9. Nøyaktig tilpassing
9. Nøyaktig tilpassing: En vinkelsliper med kappeskive for stål brukes for å skjære nøyaktig langs blyantstreken. Under skallen, der skiva ikke når til fra utsiden, legges vinkelsliperen litt på skrå for å skjære bort beinmasse som når inn mot plata.
10. Finsliping
10. Finsliping: Et bredt slipepapir festes på benken før undersida på skallen legges mot slipepapiret og skallen dras fram og tilbake. Slik slipes skallen helt rett på undersiden.
11. Rengjøring
11. Rengjøring: Nå tar Toralf en metallbørste og børster hele geviret grundig, men forsiktig. Med dette fjernes lort som ligger inne i strukturen på geviret, noe som gjør geviret blankere.
12. Skruefeste
12. Skruefeste: Tre skruefester borres i skallen bakfra. Ett i midten foran åpningen til hjernen (som bildet viser), og to bakerst på skallebeinet.
13. Montering
13. Montering: Toralf lager gevirplater sjøl. Han måler nøyaktig hull for festeskruene og borrer. Så legges skallen mot plata og skrus fast. Husk: Skaller er aldri symmetriske, så å montere «midt på» nytter ikke med millimeter-mål. Bruk øyemål og skjønn.
14. Ferdig montert
14. Ferdig montert: Her ligger ferdig monterte gevir klare til henting. Alle er et minne om en jakt og en pryd på veggen, enten de er små eller store.
