Slik flår du reven

Tar du jobben med å flå en rev i full pels vinterstid, er det vel verdt jobben å berede skinnet. Les vår guide til hvordan du får en revepels av rødrev til å bli et flott jaktminne.

Sist oppdatert 26. mars 2023 kl 10.00

Rødrev liggende foran rifle og trestamme.

BRUK HAGLE: Skuddskadene blir store ved bruk av grov rifle. Bruk hagle eller finkalibret rifle hvis du vil lage en vakker revepels av skinnet.

Lær deg å flå reveskinn riktig for å ta vare på pelsen, enten du skal ha det til en pelsfrakk eller bare vil ta vare på trofeet: Det gir en helt egen følelse å ta og føle på et pent flådd reveskinn.

Jeg synes revepelsen gir en form for tilhørighet til tidligere tiders veidemenn og jegere, da riktig behandling av skinn og andre trofe hadde en økonomisk betydning langt utover det vi forstår i dag.

Jakt er fremdeles en viktig nedarvet kultur, selv om vårt moderne samfunn og økende urbanisering i minkende grad verdsetter dette. Følgelig er det ikke så populært å bruke pelsvilt lengre, for å si det mildt.

UT AV SITT GODE SKINN: Lykkes du med å felle en rev, kommer jobben med å lure den ut av sitt gode skinn. En fullpelset vinterrev er et flott jaktminne som fortjener å bli tatt vare på.

For en gammel «pelsjeger» er det trist å ikke ta vare på og vise fram disse vakre ressursene som kan brukes til så mye. Jeg vil følgelig oppfordre alle jegere, ikke bare de nye og unge, til å forsøke seg på flåing av pelsvilt.

Det gjelder ikke bare rev, men også mink (som absolutt bør etterstrebes mye hardere), mår og bever. Framgangsmåten (med unntak av bever, som du flår slik) er i grove trekk den samme som for reven.

Merk likevel: Ønsker du å stoppe ut hele reven hos en preparant, bør den leveres så snart som mulig etter skuddet. Husk at ubehandlet pels tåler like lite som rått kjøtt når det gjelder temperatur og luftfuktighet!

En midlertid løsning kan være å fryse ned hele reven. Men bruk da en lufttett plastpose, kanskje helst to poser, ettersom reven kan lukte ganske sterkt!

Dette trenger du

Til flåingen trenger du en skarp kniv med tynt blad. Det beste er en skalpell der bladene kan skiftes slik at du hele tiden har skarp egg. Selv bruker jeg en liten lommekniv med tynt blad og godt rundet tupp.

I tillegg trengs en avbiter, noen pappstifter og hammer til å spenne opp skinnet på en tane, et formskåret bord med omtrent samme form som en reveskrott.

For salg kreves ikke lenger at labbene er med. Men det er uten tvil penere med et skinn med labber!

Oslo Skinnauksjoner er nå en saga blott, men Sorma Fur på Braskereidfoss har overtatt. Her mottas ikke bare viltskinn for videresalg til auksjonen Saga Furs Oy i Finland, men du kan også levere hele skrotter og få skinnet preparert tilbake. Sorma Fur kan kontaktes på knut.arne.berg@live.no eller tlf. 91 57 13 33.

Vinterjakt

Uansett er det fullpelsede vinterskinn som gjelder. Først når hårene har festet seg skikkelig fram i mot juletider, er det egentlig verdt å ta flåjobben.

Tidligere på høsten er fremdeles innsiden av skinnet nærmest «blått» og som regel utsatt for betydelig hårslipp, uansett hvor profesjonell behandlingen er.

START HER: Begge bakbeina splittes opp fra forkanten av tredeputen og opp til anus, mens frambeina splittes til litt oppe på albueleddet.

For øvrig er det verdt å nevne at viltskinn omsettes i «rå» tilstand. Da betyr form og utseende mye for kjøperen. Og selv om du «bare» skal ha skinnet selv, er det beste å få en fin form på skinnet. Pass derfor på at det ikke festes skjevt på tanen:

Stram det akkurat passe og fest det med pappstift. Nest det fast ved snute/ munnparti og dander det symmetrisk i andre enden. Nest det fast her også.

Når skinnet er satt korrekt på tanen, skal bakbeina helst ikke synes fra ryggsiden.

FINGERBRUK: Arbeid skinnet løst med fingrene og bare bruk kniven der det er HELT nødvendig. Skinnet sitter særlig godt rundt kneleddet og kan kreve knivbruk, men vær ytterst forsiktig.

Skraping

Jeg har bestandig skrapet skinnet rent for fett og kjøttrester etter at det er festet til tanen. Andre foretrekker å bruke en spesiell skrapestokk og gjøre denne jobben før skinnet tanes og settes til tørk.

Uansett hva du velger, er det viktig å bruke et redskap som ikke er for skarpt. For hardt press mot skinnet kan føre til at hårrøttene skades eller at skinnet ryker. En vanlig bordskje er godt egnet, men det er kanskje best å ikke si noe til fruen i huset om akkurat denne bruken...

HELT FRAM: Snitt opp knokene og flå dem helt fram til overgangen til klørne.

Start med å skrape skinnet fra hode mot hale. Eventuelle bindevevstrevler og kjøttrester kappes vekk med kniv. Det er viktig at alt fett fjernes fra samtlige deler av skinnet.

Merk: Mager rev, mink og mår må skrapes svært forsiktig. Det kan nesten være tilstrekkelig å pusse med sagflis. Vær uansett forsiktig med skraping av bukskinnet, da dette er skinnets svakeste område som lett blir skadet.

Sjekk til sist at alle vanskelig tilgjengelige steder, for eksempel mellom og omkring forbeina, er nøye skrapet. Eventuelle skrapeskader og stygge skuddhull kan med fordel sys igjen. Etter avsluttet skraping, gnis skinnsiden inn med tørr og fin sagflis.

LABBENE: Kapp over knokene ved hjelp av en avbiter like på innsiden av skinnet. NB! Her er det veldig lett å kappe for langt ut mot klørne, slik at disse slipper skinnet.

HALEN: Halen sprettes opp på undersiden. Hvis du flår ganske snart etter at reven er skutt, holder det vanligvis å sprette den halvveis opp og deretter trekke halepisken ut mellom to fingre. Her kan du eventuelt også bruke en god gammeldags klesklype.

Etterarbeid

Etter at skraping og taning er unnagjort, settes skinnet til tørk. Merk at dette helst skal skje i et rom med tilnærmet romtemperatur. Det må likevel ikke stå i direkte ovnsvarme og heller ikke i direkte sollys.

Etter et par døgn med tørk, snus skinnet og trekkes på tanen igjen, men nå med hårsiden ut. Det er viktig å snu skinnet før det har tørket for mye, for da unngår du et skrukkete og bulkete skinn etter vrenging. Under ettertørkingen bør temperaturen være forholdsvis lav og rommet bør ha god luftsirkulasjon.

LITT VANSKELIG: Denne operasjonen krever uansett litt tålmodighet og et forsiktig, men bestemt drag. Her er det fort gjort å stå igjen med halen i to deler! Særlig på eldre rever kan det lureste være å sprette opp halen helt ut.

Når skinnet er tørket ferdig, bør det kjemmes med en grovtannet kam: Kjem bestemt, men forsiktig slik at hårene ikke rykkes ut. Start framme og jobb deg bakover til og med halen.

Skal skinnet oppbevares over noe tid, bør det lagres i en tett plastpose og fryses. Skal du ha skinnet selv, bør det beredes hos et firma som driver med dette, der en profesjonell buntmaker gjør jobben.

RINGENS HERRE: Snitt rundt både anus og halerota, og flå ved hjelp av kniven et stykke ned over skrott og lår.

Garving

Hvis ikke du kanskje vil forsøke deg selv på garvejobben også? Merk at dersom du ikke skal bearbeide skinnet direkte etter flåing, er det påkrevd med salting: Plasser skinnet med hårsiden inn og dekk det med ca. 2 cm finsalt.

Selve garvingen begynner med å legge skinnet i vann og skylle det flere ganger. Deretter kan det legges i et vannbad i minst 12 timer, men helst ikke over et døgn.

MINIMAL KNIVBRUK: I prinsippet er det nå mulig å trekke skinnet nedover skrotten med bare hendene. Men det kan være nødvendig med forsiktig knivbruk, særlig ved frigjøring av bukskinnet som er veldig tynt og som lett kan ryke.

Etterpå fjerner du gjensittende kjøtt- og fettrester som har løst seg opp, og la overflødig vann renne av.

Til selve garvingen brukes et bad som består av 1 kilo koksalt pr. 10 liter vann, pluss 10 ml svovelsyre per liter vann. Væsken er etsende, så beskytt hender med hansker og øynene med briller!