Man blir ikke lenger rik av fellefangst av mår, men før var mårfangst var en viktig attåtnæring for skogsarbeiderne. Det er uvisst hvor stor effekt predatorjakt har på småviltet, men på samme måte som døde høner ikke legger egg, spiser heller ikke død mår egg fra orrhøner og kyllinger fra storfugl.
Motivasjonen bør du likevel finne primært i jakta og spenningen. Måren er en smart motstander, der du av og til må vri hodet ditt for å lykkes med jakta:
Enkelte individer kan nærmest virke synske når det gjelder å unngå fellene. Og i løpet av en del sesonger har du kanskje nok pelser til å få sydd ei lue eller en jakke.
Gammelskog: Måren trives aller best i områder i tilknytning til gammel skog. Det er her du bør begynne å lete etter spor.(Foto: Joakim Pettersen)
Ekspertens triks til fellefangst av mår
Erling Ness fra Rena i Åmot er en erfaren fangstmann som har fanget mye mår.
– Jeg begynte med fellefangst av smårovvilt mens jeg nærmest var en guttunge. Min første mår fanget jeg i 1975 eller -76, forteller han.
Siden da har han fanget over 200 mår. Foreløpig har det ikke blitt noen mårkåpe på fruen, men det skyldes at han har solgt pelsene gjennom Norske Skinnauksjoner.
– Jeg har aldri fanget så mye mår som i de årene det var skabb. Da var det veldig lite rev i Østerdalsskogene, men til gjengjeld mye mår. Jeg kan vel ikke påstå å se store ringvirkninger på småviltet der jeg fanger mår, så for meg er drivkraften først og fremst jakt og spenning:
– Det å lure et dyr med så skarpe sanser, kan være en skikkelig utfordring. Hver gang du lykkes, får du en bekreftelse på at planleggingen, plasseringen og oppsettet er optimalt, sier Ness.
Les også om minkjakt med en foxterrier og en basset
«Vurder om du bør ha en egen dedikert blender til blandejobben, da min kone tydelig har latt meg få vite at de færreste setter pris på en fruktsmoothie med pikant ettersmak av mink… »
Kvalitet foran kvantitet
Fangstmannen fra Rena anbefaler å ikke sette opp flere feller enn det du rekker å følge opp skikkelig. Husk at det kanskje er snøfritt og lettere å komme fram i november når du setter opp fellene, enn i januar når det er halvannen meter løssnø og skogsbilveiene ikke brøytes. Merk at du er lovpålagt å se til fellene minst en gang i uken.
– Eventuelt kan du flytte fellene til områder der de er lettere å røkte når det begynner å bli en del snø. Det er fort gjort å bli for ivrig og ta seg vann over hodet. 5-10 feller er mer enn nok for de fleste, mener Erling.
Han påpeker at det er mer effektivt med noen få, godt plasserte feller enn mange som er tilfeldig oppsatt: Måren bruker gjerne de samme trekkrutene i terrenget. Har man først fått mår et sted, er det veldig lett at det dukker opp slektninger der senere også. Etter hvert finner man enkelte godplasser som gir gode fangster år etter år.
Lang erfaring: Erling Ness var bare en «guttunge» da han tok sin første mår. Hvert år etter dette har han levert et solid knippe skinn til Oslo Skinnauksjon. (Foto: Privat)
Gullstedene
– Enkelte av mine feller har stått på det samme stedet i mange år. Gode plasser er enklest å finne når snøen har kommet. Da ser du spor og kan sette opp fellene der.
Se etter mårspor på første snøen og sett opp fella der måren har tråkket. Det er sjelden man klarer å lokke måren mer enn femti meter vekk fra «hovedløypa». Derfor bør du sette fella «midt i sporet», for eksempel under ei stor gran:
– Det er hovedsakelig i eller i nær tilknytning til gammelskog at måren lever. Disse stedene bør du oppsøke for å lete etter krysningspunkter: Typiske plasser hvor det er fint å sette opp fella, er langs bekker i eldre skog, overganger mellom områder med gammelskog, under og inntil berg-
skrenter, samt i bratte hellinger i terrenget.
Pass på å henge fellene høyt nok slik at de ikke utgjør en fare for jakthunder eller andre husdyr. I tillegg blir det mindre problem med mus når fella kommer et par meter opp fra bakken. Mus kan nemlig spise opp åtet eller gnage på måren i fella.
– Selv om det ikke er idiotsikkert, forsøker jeg å sette opp fella slik at måren blir hengende i løse lufta etter at den er fanget. Et annet tips er å sette opp kassen slik at den står vinkelrett ut fra treet, noe som gjør at mus vanskeligere kommer til, forteller fangstmannen.
Les om jervjegeren fra Surnadal
Fritthengende: Det er en fordel om måren blir hengende fritt etter at fella er utløst. Da er den mindre utsatt for å bli gnagd på av mus. (Foto: Erling Ness)
Fellevalg
Selv sverger han til Conibear-feller.
– Jeg har testet Syningen-feller. Selv om jeg vet at mange sverger til disse, har jeg fremdeles til gode å fange mår med en slik. Men selv om jeg ikke har lykkes med dem ennå, er det fine feller som er lette å bruke.
Selve kassene som han setter Conibear-fellene i, står ute hele året. Dermed sparer han mye jobb når fangstsesongen starter, i og med at han kun trenger å frakte conibear-
settene ut i terrenget. På kassene skriver han navn og telefonnummer med vannfast tusj der været tar minst. De mest ivrige fangstfolkene får produsert små metallskilt som de fester på kassene.
Ness snekrer kassene selv. Det er viktig at kassesidenes spor som conibearfellas slagfjærer plasseres i, er dype nok. Ellers kan fjæra treffe bunnen av sporet når den utløses, slik at fella «hopper» fremover.
Resultatet blir at slagbøylene ikke treffer der de skal, og dyret ikke drepes umiddelbart. Sporene må være 12-15 cm dype for å unngå dette.
Enkelte kasser får side- eller bakvegg i solid netting. Utløserpinnene bøyes noe ut til siden slik at de ser ut som en «V» opp-ned. Dermed dekker utløseren mest mulig av åpningen.
Utstikker: Sett gjerne kassa med åpningen utover. For måren er det ikke noe problem å komme seg rundt, men du slipper mye mus på denne måten. (Foto: Erling Ness)
Noen tips om mink
Tidligere la Erling Ness en god del innsats i å fange mink i tillegg til mår.
– En og annen mink går fortsatt iblant i mårfellene mine, men jeg fangster ikke selektivt etter mink lengre. Det virker ikke for å være særlig mink her i området nå for tiden, og det er jo bra.
Statens naturoppsyn bruker Trapper 90-feller til minken med trampeplate som monteres i gjennomgangsfeller av tunneltypen. For å unngå problem med fisk som råtner og mus som spiser opp åtet (siden minkfellene står på bakken) brukes sekret fra mink som åte.
– Mens jeg jaktet mink, brukte jeg ofte å lage en velling ved å kjøre muslingolje og minkkjertler i en blender, før jeg klinte dette på åtet. Eventuelt kan du isteden legge ubrukte sigarettfiltre eller tamponger i vellingen for å trekke inn godlukta skikkelig. Men vurder om du bør ha en egen dedikert blender til blandejobben, da min kone har latt meg få vite at de færreste setter pris på en fruktsmoothie med pikant ettersmak av mink…
LES OGSÅ: Test av kikkertsikter til fjelljakt
Mat for Roger Mår
Erling forer ikke på fangstplassene utenom fangsttiden. Men hvis han skyter en hare nær en av fellekassene, slenger han deler av innmaten og hodet inn i kassen. Resten av åtet er også av det enkle slaget:
– Før brukte jeg mye kjøtt og deler fra hare, ekorn, skogsfugl og elg i fellene. Kjøttet lot jeg ligge i ei bøtte med vann i romtemperatur i tre uker. Da lukta det helt forferdelig, og det var nesten umulig å få vekk lukta hvis man fikk den på fingrene eller klær – for ikke å snakke om hvis det kom litt søl i bilen, grøsser Erling.
– Nå bruker jeg stort sett kun honning, da mår elsker søtsaker. Selv når det er kaldt, avgir honning duft. Jeg pleier å kjøpe vrakhonning direkte fra birøkterne, da det er mye billigere enn på butikken. Det går med en god del i løpet av en sesong med aktiv fangsting.
Etter at Erling begynte å bruke honning, har bifangsten av ekorn og nøtteskrike gått dramatisk ned. En annen fordel er at honning ikke tiltrekker seg rev i like stor grad som kjøtt. Reven kan i enkelte tilfeller herje så mye med fellekassa slik at fella utløses og dermed blir stående uvirksom. I tillegg kan reven også ta mår som henger i fella.
Mange fangstmenn sverger til lakris og anisolje som godsaker for å lure måren. Ness bruker ikke andre duftstoffer. Imidlertid henger han ofte opp en fuglevinge eller en bit hareskinn, som flagrer liflig i vinden for å lokke til seg mår som passerer innenfor synsvidde fra oppsettet.
– Akkurat hvor mye effekt dette har, er jeg ikke helt sikker på. Men det skader i hvert fall ikke, flirer han.
Søtmons: Måren er en utpreget søtmons. Derfor lar den seg gjerne friste i fella med honning. (Foto: Joakim Pettersen)
Plassering av fella
Et typisk oppsett for mår vil altså være omtrent som dette: Fellekassen plasseres minst 2 meter oppe på et solid tre, hvor kassen surres fast med ståltråd. En stokk reises opp på skrå inntil stammen i underkant av fella, slik at det er lettere for måren å klatre opp til åpningen.
Over fella henges granbar for å hindre at den dekkes av snø, samtidig som det gir måren en slags følelse av trygghet og skjul når den skal inn i kassen. I tillegg vil ikke kråkefugl så lett finne fella.
Skråstokken og trestammen under fella smøres inn med honning eller duftstoff. I en grein i umiddelbar nærhet, henges gjerne en bit av et skinn, en ekornhale eller en fuglevinge i en tråd slik at dette beveger seg i vinden og vekker mårens nysgjerrighet.
Hvis du bruker Conibear-felle, festes gjerne fella med solid tråd i en grein litt utenfor trestammen, slik at måren blir hengende i løse lufta etter at fella har klappet sammen.
God klatrer: Måren har solide klatreredskaper, så du skal ikke være redd for å plassere fella høyt. (Foto: Joachim Pettersen)
Hva hvis måren nekter å gå i fella?
Ser du at en mår gjentatte ganger oppsøker fella uten å bli fristet til å stikke hodet inn i fellekassen, er det en del triks en ekte fangstmann bør ha klare i ermet:
Så lenge dyret oppsøker fellestedet, er det interessert. Den interessen må du utnytte. Klarer du å trigge nysgjerrigheten bare litt ytterligere, er du langt på vei:
Det første du kan gjøre, er å flytte fella noen meter. Hjelper ikke det, kan du forsøke en annen felletype eller et annet oppsett. Det kan nemlig hende at mårens skepsis skyldes at den har utløst ei slik felle før, men kom unna det med livet i behold.
Du kan også forsøke å bruke et annet åte: Det kan hende at åtet du bruker, er av samme type som det som lurte måren forrige gang den fikk en «smell».
Krevende å lure: Måren er en luring som stiller krav til fangstmannens kunnskaper. Foto: Joachim Pettersen
Skinnet til slutt
Men plutselig en dag sitter måren i fella! Uansett om du vil selge skinnet eller ikke, er mårpelsen en flott ressurs som du skal ta veldig godt vare på.
Mårpelsen er på sitt beste fra desember og fram til parringstiden som kommer etter sesongslutt for fangst. Etter at dyret er flådd, skrapes kjøttsiden av skinnet fritt for fett for eksempel med en butt skje før det strekkes på tane og tørkes.
Skinnprisene varierer fra år til år, men de siste tallene tilsier 300-400 kroner for et førsteklasses mårskinn hos Oslo Skinnauksjoner. Da forutsetter det at pelsen holder topp kvalitet. Selv små feil i flåingen vil fort føre til solide fratrekk.
Uansett hva målet ditt er med mårjakta, er dette en spennende fangstform som du kan utøve i en del av året der det ikke er så mye annen jakt. Du er med på å bevare en gammel høstingskultur og ivaretar kunnskap som fangstmenn har opparbeidet gjennom generasjoner.
Og hvis ingen mår går i fella, men passer seg for den, er det ikke dermed sagt at de får feire jul igjen: For om jula ikke varer helt til påske, er det ikke langt unna at mårfangst-sesongen gjør nettopp det!
Lover og regler
Før du går til innkjøp av feller eller pusser rust av de gamle fellene etter oldefar, bør du se nærmere på lover og regler:
Fangstsesongen varer fra 1. november til 15. mars.
For å fange mår, må du ha bestått jegerprøven og betalt jegeravgift. Du må ha fylt 16 år for å drive mårfangst alene. Hvis du har tillatelse fra foreldre og er under tilsyn av en kompetent jeger på over 20 år, kan du fangste fra og med det kalenderåret du fyller 14.
I tillegg må du ha grunneiers tillatelse. Noen steder innebærer det jaktkort for smårovvilt, andre steder vanlig småviltkort. Enkelte jaktrettighetshavere lar mårjegerne sette feller gratis.
Det er ikke bare å henge opp den gamle kassefella etter bestefar. For at ei felle skal være godkjent, må den avlive umiddelbart ved å slå ovenfra og ned mot hode/ nakke eller treffe samme sted med et sakseslag.
Hunder og katter kan fort gå i ei slik felle. Lovverket sier derfor: «Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker og husdyr». Du må med andre ord sette opp fella på en måte og på steder slik at du kun fanger de viltartene fella er beregnet for. Å sette opp feller nær utfarts-
årer og bebyggelse, er ikke akseptabelt, uansett om fella skjules godt.
Fella skal i henhold til Miljødirektoratets veileder til utøvelsesforskriften henges minst 2 meter over gjennomsnittlig snødekke med mindre spesielle krav er oppfylt. Husk at avstanden ned til bakken blir lavere når snøen kommer. Hvis fella plasseres lavere eller på bakken, skal inngangshullet ha maks 9 cm diameter, og det må være minimum 30 cm fra åpningen inn til slagmekanismen.
Fella skal ha tilsyn minst 1 gang per uke. Fella skal merkes med jegerens navn, telefonnummer og adresse.
