Fellefangst av mår - viltpleie og hobby

Bli med en lidenskapelig og erfaren fangstmann på fellefangst og viltpleie i Snåsa, og få konkrete tips for hvordan du overlister måren med fisk.

Sist oppdatert: 13. februar 2024 kl 12.10

Jeg satte selv ut noen mårfeller i fjor, og klarte å overliste en mårhann. Ikke akkurat noe skryte av, og jeg innså at jeg hadde mye å lære. Derfor tok jeg kontakt med Odd Jostein Selliås, en svært dyktig fangstmann. Han har drevet med fellefangst i 35 år. Jeg avtalte å bli med ham på mårfangst i fjellskogen på Snåsa i januar.

Fangstmann

Da jeg svinger inn på gårdsplassen, står Odd Jostein allerede klar med pelslua på hodet og ludvik-sekken på ryggen.

Fin lue. Er den lagd av mår, spør jeg.

– Ja, den er lagd av to mårer som jeg har fanget. Nå må vi opp og sjekke fellene, sier han blidspent og setter seg inn bilen.

Fra gården kjører vi veien oppover mot fjellterrenget. I Romjula, fra 24. til 31. desember, er det det ikke lov å drive jakt og fellefangst. Den 23. desember spente han derfor ned fellene, så felene har kun «jaktet» i knappe fire dager dette året.

Odd Jostein peker engasjert ut av bilvinduet idet vi passer et bekkeleie.

– Her fanget jeg min første mink, 14. april 1986. Da var jeg 14 år gammel. Den første måren fanget jeg i desember 1987. Siden den gang er det kun en vinter jeg ikke hatt feller ute. Det var det året jeg var i militæret.

GÅR MOT FANGSTREKORD: I løpet av sin fangstkarriere har Odd Jostein aldri fanget så mye mår tidlig i sesongen. Fem hanner og to tisper, var status 5. januar.

Rekordstart på sesongen

I år, en måned ut i sesongen, har han allerede seks mår på samvittigheten. Fem hanner og ei tispe. I løpet av en sesong fanger han vanligvis fra en til ti mår. Det meste han har fanget i løpet av en sesong er ti mår.

Er årets sesong et tegn på at det er mye mår og lite mat?

– Det er ingen tvil om at der mye mår denne sesongen. Jeg tror bestanden økte i fjor, da det var god tilgang på mat. I høst og vinter har det vært veldig lite mus og mat til måren, og da er min erfaring at den er enklere å få i fella. Jeg har aldri fanget så mye mår så tidlig i sesongen. I år går det mot ny fangstrekord, sier han optimistisk.

Vi parkerer i enden av fjellveien og spenner på oss skiene. Etter 500 meter, på den åpne myra, stopper Odd Jostein opp. Han peker mot den gamle og tette granskogen i lia foran oss, som er omgitt av glissen furuskog.

– Alt du ser som er «svart skog» er aktuelle mårplasser. Måren trives i gammel og tett granskog. Den unngår helst åpne områder og følger naturlige veier i terrenget. Ved bekken i enden av myra, hvor skogen henger sammen, er det et naturlig krysningspunkt. Der har jeg ei mårfelle, forteller han, før vi går videre.

Måren har også fiender, blant annet kongeørn, det er nok hovedgrunnen til at den helst unngår åpne flater og områder.

Begrense predasjon

I begynnelsen av 1900-tallet hadde et mårskinn en verdi tilsvarende en månedslønn for en skogsarbeider. Beskatningen av mår ble etter hvert så høy at bestanden ble fredet i Norge og Sverige fra 1930 til 1970-tallet. I dag er ikke et mårskinn verdt stort. Det er nok hovedårsaken til at fangstformen har blitt mindre populær, og arten i dag verken er truet eller sårbar.

I dag utøves fellefangst først og fremst for å begrense høy predasjon av høstbart småvilt, ikke minst røving av skogsfuglreir. Fangst av mår utøves av små og store grunneiere, ivrige fuglejegere og folk som liker å drive med fangst. Mange grunneiere har en økonomisk interesse av at predasjon av skogsfugl begrenses, da de er avhengige av en høstbar bestand, for at de skal kunne selge skogsfugljakt.

Sverger til Conibearfeller

Da vi nærmer oss bekken skimter jeg kassefella som henger på et stort grantre, omtrent to meter over bakken. Det er ingen fangst i denne fella, men Odd Jostein har fanget mange mårer på denne lokaliteten opp gjennom årene.

Hvilke feller bruker du?

– De heter Conibear Belisle 120 og LDL 120. Disse er produsert i Canada og er godkjente feller. Det er en del gamle feller som må byttes ut neste år. I gammeltiden brukte jeg kasse og strupefeller, som slo nedenifra og opp. De fungerte bra, men de har blitt forbudt å bruke. Da begynte jeg å bruke Coniebearfeller. Men jeg har prøvd Åsbø- og Syningfeller med flere, men sverger til Coniebearfellene. Disse er billige i innkjøp og enkle å bruke, og du kan lage dine egne kasser med god plass til åte.

Odd Jostein forteller at erfaringen hans er at Conibearfellene fanger bedre enn feller med trange åpninger. Han tror at måren kan vegre seg litt for å stikke hodet inn i trange feller.

BILLIG OG GOD: Odd Jostein sverger til Conibearfellene. De fanger bra, er billige i innkjøp og enkle å bruke.

BILLIG OG GOD: Odd Jostein sverger til Conibearfellene. De fanger bra, er billige i innkjøp og enkle å bruke.

BILLIG OG GOD: Odd Jostein sverger til Conibearfellene. De fanger bra, er billige i innkjøp og enkle å bruke.

Røyskatt

Vi fortsetter videre mot neste felle. Han forteller at han bruker å få noen røyskatter i fellene, men at han ikke fått noen i år. Etter et par hundre meter går vi inn i et bekkeleie, og følger det oppover.

– Ser her, ja. Røyskatt, den første i år. Da ble det fangst, sier Odd Jostein fornøyd.

Røyskatt er en art i mårfamilien, og er Norges mest utbredte rovpattedyr. Den er spesialist på å jakte smågnagere, men den spiser også egg, blant annet rype- og skogsfuglegg. Selv kan den bli spist av rovdyr som rødrev, mår og rovfugler.

Hvorfor har du plassert fella akkurat her?

– Dette er en naturlig vei å følge for både mår og røyskatt. Det er lite snø langs berget og lett å ta seg fram. Vi må sette oss ned på bakken og ta deres perspektiv, for å forstå hvorfor den går der den gjør, forklarer Odd Jostein.

Han bruker ei oppspennertang for å spenne opp fella, og fester Conibearfella i kassa igjen. På tur tilbake ned bekkeleiet oppdager jeg sporene til røyskatten. Den har fulgt kanten på berget, hvor det er lite snø, nøyaktig slik Odd Jostein forklarte. Interessant.

To hundre meter bortom fella vi fikk røyskatten, i den tredje fella vi sjekker, henger det en mår. Den andre i denne fella, denne sesongen.

– Det er den sjuende måren i år, og den andre tispa, sier den ivrige fangstmannen fornøyd.

Odd Jostein setter fellene i et begrenset område og som er lett tilgjengelig. Dette gjør han med hensyn til bekvemmelighet, da fellene må sjekkes en gang uken. Men også fordi måren vandrer langt og har relativt store revirer, som overlapper andre revirer.

– Noen hanner har revir som er 40.000 - 50.000 mål, så det er ingen grunn til å springe mil etter mil etter måren. Men de som ønsker å gjøre det, kan bare gjøre det hvis de vil, sier han og smiler lurt.

LES OGSÅ: Triksene for å fange mår

RØYSKATT: Sesongens første røyskatt hadde gått i den andre fella vi sjekket. Røyskatt er et lite rovpattedyr i mårfamilien, som ofte forveksles med snømus. Den spiser først og fremst smågnagere, men spiser også egg.

Småørret til åte

Tispa har latt seg lokke inn i fella av en småørret som ligger på ei nettinghylle øverst i trekassa.

– I år har jeg kun brukt fisk i fellene. I hovedsak selvfisket småørret, og noe sjøfisk. Seks av de sju mårene av årets fangst har gått i feller med småørret som åte.

Men måren spiser vel ikke fisk?

– Nei, det er det som er det ironiske her. Måren fisker ikke selv, men han elsker fisk. Bestefaren min brukte sjøfisk i fellene og hadde god erfaring med det. Det var derfor jeg begynte å bruke fisk som åte. Det gir mye lukt, sammenlignet med kjøtt. I mildværsperioder er det viktig å skifte ut fisken, da den råtner fort.

Jeg har alltid hørt at det er honning er det beste åtet. Det er også mange som kjøper luktstoffer som er relativt dyre i innkjøp. Hva tenker du om det?

– Når det gjelder bruk av honning og luktstoff, tror jeg det er overdrevet. Jeg har fått sju mårer i fellene i løpet av en måned nå, og alle er tatt på fisk. Det betyr at det fungerer og at du ikke trenger å kjøpe kostbare luktstoffer og dyr honning for å få fangst, legger Odd Jostein til.

Han mener det viktigste er at det må være mår i området, og det finner du ut ved å spore når det er fine snøforhold. For det andre må fellene settes på rett plass.

– Hvis dette ikke er på plass, hjelper det ikke hva du gjør. Hovedoppfordringen min er å gjøre seg kjent i skogen, og vite hvor måren ferdes i terrenget. Tett og gammel granskog er et godt utgangspunkt. Jeg henger fellene på store trær med mye kvist.

ELSKER FISK: Fangstmannen fra Snåsa sverger til småørret som åte, og har suksess med det opp gjennom årene.

Bra fangstvær

Odd Jostein har best erfaring med lange og stabile kuldeperioder, og at den beste tiden å fange mår vanligvis er i januar og februar.

– Da tror jeg måren trenger mer mat og derfor er den mer aktiv. Kulden er ingen begrensning, i motsetning til regn og mildvær. Som regel fanger jeg mest mår i januar og februar, men i år har jeg fanget sju mårer i løpet den første fangstmåneden, og det er faktisk ny rekord.

Måren er avhengig av å spare opp mat for vinterlagring og egg er egnet til å bli lagret lenge. I en studie med forskere fra Evenstad, viste at omtrent 50 % av det måren gravde opp vinterstid var egg som var lagret fra vårparten. Det ser ut til at egg er viktigere for måren enn hva man har trodd tidligere. Den tar ikke pause fra å finne reir og egg, slik reven gjør når tilgangen på smågnagere er stor. Da skulle man kanskje tro at måren får mindre og mindre mat utover sesongen, hvis det er dårlig mattilgang, og at den blir lettere å lokke i fella?

– Det er klart at mattilgangen har stor innvirkning på hvor aktiv og lett måren er å fange. Hvis bestanden av mår har økt på grunn av et godt museår og smågnagerbestanden kollapser, så vil den være lettere å fange. Det handler om mattilgang, og mus er enkle for den å ta. Så lenge det er mye smågnagere, vil mye av kosten bestå av det. I en årrekke har jeg hatt reveåte rett ved gården. Det var ett år det var så voldsomt med mus. Da satt jeg på post i måneskinnet, og da kunne jeg se at reven heller fanget mus på kornåkeren enn å spise av åtet. Så er det er nok mat, er det vanskelig å lokke både reven og måren på åtet, reflekterer Odd Jostein.

GOD FELLEPLASS: Odd Jostein sin hovedoppfodring er å gjøre seg kjent i terrenget ved å spore måren. Da vil du få kunnskap om mårens vandringsmønster, og hvor du bør plassere fellene.

Viltstell og rekreasjon

Det blir ikke noe resultat på de gjenværende fellene. Før vi avslutter en fin og spennende dag, nyter vi en varm lunsj og en kopp te ved tyribålet. Odd Jostein forteller at fellefangst av mår både er viltstell, hobby og rekreasjon for ham.

Odd Jostein sin erfaring er at mårbestanden går betydelig ned etter et godt fangstår.

– Måren får normalt fra to til fire unger, så det kan teoretisk være to kull jeg har tatt ut i år. Hvis jeg tar ut ti mårer i dette området denne sesongen, vil det gjøre et bra innhogg i bestanden. La oss si at jeg tar ut fire tisper denne sesongen og at tispene i snitt hadde fått tre unger, så utgjør det en mulig reduksjon på 12 mårer. Det vil ha betydning. Men da har jeg nådd målet, som er å redusere bestanden i området. Det er bra, men samtidig kjedelig for meg som fangstmann. Men hovedårsaken til at bestanden generelt sett svinger er nok mattilgangen, forklarer Odd Jostein.

VILTPLEIE OG REKREASJON: Odd Jostein debuterte som fangstmann da han var 14 år. For ham er fellefefangst viltpleie, rekreasjon og hobby.

Jakter hver dag

Odd Jostein har drevet med fellefangst og jaktet rødrev i dette området i 35 år, og er ikke i tvil om at det har vært positivt for skogsfuglbestanden.

– Måren og reven jakter hver dag, og røver mange skogsfuglreir i rugetiden. Jeg er ikke i tvil om at uttak av smårovvilt må ha en positiv innvirkning på skogsfuglbestanden. Det kan man ikke bortforklare. Men hvordan situasjonen hadde vært om jeg ikke hadde drevet med fellefangst i alle disse årene, det vet vi ikke med sikkerhet, avslutter den lidenskapelige fangstmannen.

LES OGSÅ: Mårfangst med felle