Perfekte patroner til hagla

Den ideelle ammunisjonen til hagle gir et skuddbilde der haglet former en perfekt sirkel og er jevnt fordelt uten klumping eller hull. I praksis finnes neppe den perfekte haglsvermen. Vi har til gode å se dette på haglepatroner vi har testet så langt, men noen kommer ganske nær å gi et perfekt hagleskudd. 

Spesielt er hull i haglsvermen noe vi ikke ønsker: Små tendenser til hull vil man kunne se på mange haglepatroner, men da snakker vi om mellomrom som ikke har praktisk betydning. 

Men om vi treffer rypa og et stort hull havner over vitale organer eller at ikke nok hagl treffer vitale områder, kan det gi skadeskyting. Likedan kan randhagl gjøre at bomskudd likevel treffer med et randhagl, slik at viltet skades uten at det felles.

Vi testet haglepatronene Rottweil Jagd Brun Streu, som er en god sprederpatron for de første dagene når rypa trykker som hardest, men den hadde noe ujevn oppførsel i de forskjellige haglene.

Gamebore Clear Pigeon leverer bedre på lengre hold og med trangere choke, med ganske jevn sverm, til tross for noe randhagl. Dette er haglepatroner som gir mye valuta for pengene.

Testvinneren ble Gamebore Black Gold Dark Storm, som hadde beste skuddbilde på 20 meter. Gamebore Black Gold Dark Storm er svært mye haglepatron for pengene.

Slik testet vi haglepatroner

Under vår test ble det skutt med to ulike hagler; en Browning Maxus halvautomat og en Rizzini Marcheno over/ under. Disse to våpnene har ikke samme løpsoppbygning med tanke på koning, innsnevring og plassering av denne innvendig i løpet. 

Vi skjøt flere skudd med hver haglepatron mot gråpapir for å se tydelig hvordan patronene leverer med forskjellige choker og avstand. Det ble skutt med åpnere choker på 10 meter enn på 20 meter. 

Browning Maxus ble skutt med modified cylinder på 10 meter og improved modified cylinder på 20 meter. Dette tilsvarer kvart og trekvart trangboring. Rizzini Marcheno har faste choker med halv og full trangboring, og ble da skutt med hvert sitt løp på de respektive avstandene.

En av testens dyreste haglepatroner er Baschieri & Pellagri F2 Classic, som er meget gode patroner til jakt. Vi fikk litt ujevne skuddbilder med de to haglene, og så noe mer klumping og randhagl med Browning-hagla.

Baschieri & Pellagri Super Gigante gir forholdsvis gode svermer med begge haglene, men det er litt tendenser til hull og randhagl. Dette er haglepatroner laget for å gi høy hastighet med lavt kammertrykk, med tanke på bruk i eldre hagler.

Også Baschieri & Pellagri MB Gigante er laget for å gi høy hastighet med lavt kammertrykk. Denne haglepatronen har derimot mer ujevn sverm både på 10 og 20 meter med en del hull mot kanten og randhagl.

Med FOB Tradition Chasse får vi mindre randhagl med Rizzini-hagla enn med Browning. Dette er en god jaktpatron til en hyggelig pris.

Haglepatroner med ulike numre

Forskjellen på norsk og amerikansk (US) nummer er at det norske er ett nummer mindre enn US. Altså er en haglepatron med US nummer 5 en norsk nummer 4.

Resultatene etter denne testen viser at det kan være store forskjeller på hagldekning fra patron til patron i ulike jakthagler og viser også hvilke hastigheter patronene gir. Svermmønsteret kan være litt forskjellig fra hagle til hagle, selv om det ikke var de helt store forskjellene mellom disse to testhaglene med mange av testpatronene. Noen haglepatroner fikk imidlertid helt forskjellig resultat i disse to haglene igjen og viser viktigheten av å prøve ammunisjonen i hver enkelt hagle. 

Det varierer selvfølgelig også etter hvilken trangboring hagla har. Til korte hold er det en fordel med en åpen boring og en trangere til lengre hold. 

Choker til fuglejakt

I starten av jakta trykker rypa gjerne hardt. Den skytes da ofte på kort hold med åpne choker, mens den senere i jakta letter på lengre hold. Da brukes trangere choker som gir tettere sverm på litt avstand.

Til fuglejakt bruker jeg ¼ choke til første hagleskudd i underste løp og ½ choke til andreskuddet i øverste løp. Svermen blir som oftest større og åpnere med ¼ choke enn ½ choke, men dette må du sjekke med ditt våpen på papp for å vite noe sikkert. Mange haglepatroner i testen hadde store svermer, men var gjerne veldig åpne ytterst med tett og jevn sverm innerst. Da er det som alltid viktigst med et godt treff for at sentrumsvermen treffer fuglen. 

Treffer du dårlig med den største svermen som har færre hagl ytterst er sjansen for skadeskyting med kun et par hagl stor. Så uansett hvor gode haglepatroner du finner så er mange besøk på leirdubanen det viktigste. 

Les også

Test av 60 hagler

Guide til valg og tilpasning av hagle og sjekkliste ved kjøp av brukt hagle. Se våre tester av 60 hagler og patroner.

Hagleammunisjon til rådyr

Når du skal velge hagleammunisjon til rådyr er det viktig at du bruker grovere skyts. Rypeammunisjon i US 6 eller 7 er naturligvis ikke tilstrekkelig. Bruk derfor så grov hagl som mulig, det sikrer bedre drepeevne. Men sørg for at minst 5 hagl treffer i lungene. Rådet er å alltid testskyte på pappfigur slik at man ser skuddbildet på valgt hagleammunisjon. Anbefalt skuddavstand på rådyr er maks 20 meter.

Hagleskudd på ansvarlig avstand

Noe annet som er viktig for å unngå skadeskyting er avstanden. Når en fugl brått og uventet flakser opp er det fort å overse eller gi blaffen i om holdet er litt drøyt. Man hører stadig fuglejegere som skryter av vellykket hagleskudd på både 40 og 50m hold, men det er helt uforsvarlig! 

For å være sikker er det ikke lurt å strekke holdet på fugl særlig over 30 meter. Setter du 25m som din grense så har du heller litt å gå på dersom holdet skulle være noen få meter lenger. Strekker du holdet ditt til 35m har du liten eller ingen feilmargin dersom du vil ha fuglen i sekken. 

Haglepatroner i magnum

Magnum brukes i noen grad som en salgsfremmende betegnelse på haglepatroner som egentlig ikke er ekte magnumpatroner, men som heller lurer kunden til å tro at de har større punch og drepeevne enn standardpatroner. Men selvsagt finnes det også haglepatroner som er ekte magnumpatroner. 

Ordet magnum betyr «stor» på latin. Magnumbetegnelsen ble trolig først brukt i vinindustrien. Sannsynligvis er det her våpenindustrien også har hentet betegnelsen fra.

En standard haglepatron er 67,5 eller 70 mm etter at den er avfyrt. Man skulle da tro at en magnumpatron er 76 eller 89 mm. Ja, og nei: Problemet er at magnumbetegnelsen ikke er en industristandard når det gjelder haglepatroner. 

Haglepatroner i magnum kan være lengre enn 70 mm, men magnum brukes også for 70 mm patroner som er ladet hardere enn det som er vanlig. Så hvis vi legger til grunn en definisjon om at en magnumpatron er lengre enn 70 mm eller har hardere ladning enn standard haglepatroner, er vi på skiva. 

Mange tror at magnumpatroner dreper bedre eller mer effektivt enn en vanlige haglepatroner. Gitt at vi er godt på riktig side av maksavstand med hagle, så dør ikke dyr annerledes eller bedre av et smell fra en magnumpatron versus en standardpatron. Men dersom skuddavstandene begynner å bli lange med litt kvist og kvas i veien eller vi jakter hardskutt vilt, så er det greit å ha mer trøkk i frasparket når vi krummer fingeren rundt avtrekkeren. 

Dette er for øvrig en av ulempene med magnumpatroner: Med økt fart, øker også rekylen – og det er ganske så merkbart selv for erfarne jegere. Faren er at jegeren blir redd rekylen, stopper svingen, rykker i avtrekkeren eller lukker øynene – eller alt på en gang. Resultatet kan bli bomskudd.

Ofte blir det hevdet at magnumpatroner har dårligere dekning og mer rufsete skuddbilde enn standard haglepatroner. I vår erfaring er haglsvermen fra magnumpatroner generelt mer ujevn, men haglene trenger til gjengjeld dypere inn. Men dette kan igjen avhenge av både hagla og selve hagleskuddet.

Vårt beste tips: Prøveskyt dine haglepatroner før du drar på jakt! Det er ikke gull i alle løp selv om det står magnum på esken.

Les også

Haglesikter

Bommer du på fugl og treffer få leirduer? Har du vurdert å sette på et haglesikte? JEGER har testet haglesikter og rødpunktsikter – og ja, det skjedde noe med treffprosenten.

Hagleammunisjon i bly

I lange tider har bly vært det mest foretrukne i haglepatronene hos jegere flest. Det er nok flere årsaker til dette, men det at metallet er bløtt og har høy drepeevne er en av årsakene. I tillegg har dette vært en rimelig hagleammunisjon, sammenlignet med mye annet. Ulempen er forurensningen i miljøet, derfor har det kommet strenge regler som i praksis har gitt et forbud mot all bruk av bly til hagleammunisjon til småviltjakt.

Miljødirektoratet mener utøvelsesforskriften må endres igjen for å innfri EUs kjemikalieregelverk Reach. Det innebærer at blyhaglforbudet utvides til ikke lenger å gi unntak for bestemte arter, slik tilfellet var da blyhaglforbudet ble justert i 2015.

Bakgrunnen for forslaget er at det europeiske kjemikalieregelverket Reach har tatt inn et forbud mot bruk av blyhagl i og ved våtmark. Sia rettsakten er EØS-relevant og vil bli tatt inn i EØS-avtalen, er Norge forplikta til å gjennomføre den i norsk rett.

Gjennom Reach er det innført et forbud mot å skyte med blyhagl i eller innafor 100 meter fra våtmark. Det blir også forbudt å bære blyhagl i forbindelse med skyting i våtmark eller til eller fra skyting i våtmark. Etter forordninga må en person som blir tatt med blyhagl i eller ved våtmark, sjøl måtte dokumentere at vedkommende ikke skal skyte med blyhagl i våtmark.

Definisjonen av våtmark er som i Ramsar-konvensjonen: «Våtmark regnes som et område med myr, torvmyr eller vann, naturlig eller kunstig, permanent eller midlertidig, med stillestående eller strømmende ferskvann, saltvann eller brakkvann – inkludert områder med marint vann med en dybde som ikke overstiger seks meter ved lavvann.»

I Norge er 63 områder verna etter Ramsar-konvensjonen, men blyhaglforbudet vil gjelde for alt av våtmarker. Ifølge Regjeringen.no har Norge 10 prosent våtmark, og forbudet gjelder altså 100 meter rundt i tillegg.

Endringa innebærer at det fra 15. februar 2023 blir forbudt å bruke og bære blypatroner i det som defineres som våtmarksområder. Høringa blir sendt ut i samråd med Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet.

Mellom to og tre millioner fugler i EU dør hvert år som følge av blyforgiftning etter inntak av bly. Miljødirektoratet har vurdert reguleringa til å være en hensiktsmessig og proporsjonal måte å begrense bruken av blyhagl i og ved våtmark på. Det er på dette tidspunktet ingen mulighet til å påvirke innholdet i EU-forordninga eller innføre nye særnorske krav.

Test haglepatroner i hagla di

Merk at ulike hagler kan gi ulikt treffbilde med samme patron og trangboring. Det kan gjelde selv på samme haglemodell. 

Det er dessuten vanlig at patronprodusentene lager produksjonsserier som har variasjoner avhengig av komponenttilgang. Noen haglepatroner lages heller ikke på samme fabrikk gjennom patronmodellens levetid. Dette gjør at den samme patronen ikke nødvendigvis vil være lik fra år til år. 

Alt dette er viktige grunner til å testskyte hagla di med samme haglepatroner som du skal jakte med. Husk på å teste med ulike choker også: Mange skifter choke i løpet av jaktsesongen, og da er det greit å ha oppdaget forskjellene i haglepatronene allerede under testskyting.

Uansett haglpatron så er den viktigste faktoren at du treffer der du sikter: Alle patronene i testen vil drepe rypa hvis jegeren gjør jobben riktig. Ved et marginalt skudd kan noen av haglepatronene være forskjellen på skadeskyting og felling. 

Og bommer du, så har det null betydning hvilke haglepatroner du bruker. Så ikke handle deg blakk på ammunisjon, men sett av tid og penger til noen runder skyting på leirduebanen før rypejakta.

Les også

Leirdueskyting

Leirdueskyting er en super måte å forbedre skyteferdighetene på. Men hvilken leirdue ammunisjon er best? Og fungerer det egentlig med en leirduekaster? Vi tester leirduepatroner og sammenligner skuddbildene fra to ulike hagler for å se om ammunisjonen har noe å si for hvor mange leirduer man skyter.