Ta leirdueskytingen til et nytt nivå

Er det så slik at noen av leirduepatronene i vår test ikke er gode nok? Bør man testskyte hagla med leirdue ammunisjon før man går i gang med leirdueskyting, på samme vis som du gjør med hagleammunisjon?

Til det første spørsmålet er svaret nei, med et lite forbehold: All leirdueammo i denne testen duger til leirdueskyting. Men et par av dem vil nok kunne resultere i en bom eller tre mer i løpet av en serie med ei av haglene. 

På det andre spørsmålet må du finne svaret selv. Ligger du og vaker oppunder 25 treff på hver eneste serie og konkurrerer litt i klubben, så ja: Da bør du kanskje testskyte leirdueammunisjonen. Hvis ikke, er det nok i bunn og grunn viktigere å trene med hagla fremfor å bekymre seg om hva slags patron du bruker under leirdueskytingen.

Test av leirdueammunisjon

Svært mange jegere, hvis ikke de fleste, bruker kvart choke eller improved cylinder når de skyter leirdue. Derfor ble testen gjennomført med denne trangboringen.

Leirdue ammunisjon kan som nevnt oppføre seg ulikt i ulike løp, så derfor brukte vi to forskjellige hagler til leirdueskyting:

En Khan K500 og en Browning Maxus II. Sistnevnte har backbore løp, som vi mistenkte kunne gi et annet treffbilde enn Khan’en – og dette viste seg å stemme når vi sammenlignet. 

Dagen det ble skutt, var det 2–3 minusgrader. Leirduepatronene ble derfor holdt varme i bilen og haglene ble lagt i varm bil mellom hver skyting. Det var for å imitere forholdene leirdueskyting oftes foregår på, med temperaturene på en grei sommerdag.

Det ble skutt tre skudd på gråpapir på 20 meters avstand med ¼ trangboring/ improved cylinder, før vi så på gjennomsnittet av skuddene.

Forbedret leirdueskyting

Da vi begynte leirdueskytingen oppdaget vi fort at det var forskjell på haglene. Khan K500 ga trangere skuddbilder enn Browning Maxus. På den leirduepatronen der det var størst forskjell, var svermen hos Maxus faktisk dobbelt så vid! 

Det var først og fremst størrelsen på svermen som skilte de to haglene med hensyn til skuddbilde. Jevnhet på svermen og klumping var ganske lik mellom de to haglene uansett patron. Eneste unntak var Gamebore Super Steel.

Hvilken ammunisjon man bør velge til leirdueskyting, vil bli litt forskjellig ut fra hvilken hagle man har og hvor raskt man skyter. Det vil nemlig påvirke hvor mye svermen rekker å spre seg før den tar igjen leirdua:

Er du en «treig» skytter og bruker hagle med backbore løp, bør ikke Bioammo Rex Steel være førstevalget til leirdueskyting. Men hvis du bruker ei hagle uten denne løpstypen, er det ingen av patronene som markerer seg med spesielt stor sverm. 

Mest for pengene og bedre leirdueskyting

I og med at det er slike forskjeller mellom haglene, er det noe vanskelig å kåre hvilken ammunnisjon som egner seg best til leirdueskyting. Imidlertid er B&P F2 Legend og Norma Steel Max de to patronene som vi hadde valgt hvis vi skulle kåre en vinner eller to. 

Den første blir best i test på grunn av prestasjonen for dem som skyter en del konkurranser. Den siste stemples som «mest for pengene» på grunn av at det er rimelig leirdue ammunisjon, men fin-fin til trening.

Uansett bekrefter testen en gammel sannhet: Den bak børsekolben er viktigere enn det som kommer ut av den. Dette gjelder ikke bare på jakt, men også under leirdueskyting.

Kreftfremkallende leirduer

Når leirduer brukes under treningsskyting med hagle, spres disse over et stort område på skytebanen.

Det europeiske kjemikaliebyrået Echa har foreslått å begrense bruken av 18 kjemikalske stoffer av typen PAH. Bakgrunnen for ønsket om tilnærmet totalforbud, er at stoffene er kreftfremkallende. Såkalte indikator-PAHer finnes for eksempel i steinkulltjære, som ifølge Miljødirektoratet brukes i leirduer.

Forkortelsen PAH står for polysykliske aromatiske hydrokarboner, og omfatter flere hundre forskjellige stoffer med ulike egenskaper. PAH bundet til svevestøv har det største kreftfremkallende potensialet, og studier har vist at langvarig eksponering for luftforurensning øker risikoen for lungekreft, ifølge Folkehelseinstituttet. 

PAHer står på den norske prioritetslista, som brukes som et verktøy av Miljødirektoratet og myndighetene. Stoff som står på lista, skal begrenses eller fases ut i Norge. Direktoratet vurderer stoff og foreslår tillegg til prioriteringslista til Klima- og miljødepartementet, som så legger frem forslag om å utvide lista gjennom en proposisjon til Stortinget.

Moderne leirduer

Jaktkonsulent i NJFF, Vidar Nilsen, forteller til JEGER at leirduene som har vært brukt de siste 20-30 årene, har lave verdier PAH.

Han forklarer at man siden 1960-tallet har brukt bitumen som bindemiddel i duene istedenfor steinkulltjære. De senere år har mange produsenter gått over til å bruke harpiks istedenfor bitumen. 

– NJFF har i flere tiår vært opptatt av å bruke det som til enhver tid har vært å regne som «miljøduer». Nå er stort sett alt av leirduer som kommer på markedet så godt som PAH-frie uansett. En restriksjon eller et forbud vil neppe være et problem i Norge, sier Nilsen.

Han mener de fleste leverandører allerede i dag har produkter som langt på vei oppfyller kravene som er foreslått. 

I korte trekk betyr forslaget av det kun er lov med 1 prosent PAH i leirduer som skal importeres og selges i Norge når regelverket trer i kraft. I 2022 skal andelen tillatt PAH senkes til 0.0005 prosent. 

Dette er samme grenseverdi som brukes på leirduer for sportsskyting i blant annet OL og VM.

PV-duer var i sin tid først på markedet som giftfrie leirduer basert på daværende regelverk. NJFF bekrefter at PV-duene er et eksempel på moderne leirduer laget med harpisk, som trolig vil være innenfor det nye regelverket, om det blir vedtatt slik det er foreslått.