Test av Garmin Xero S1 hagleradar

Treffgrad på dua kommer også opp, ferdig gradert etter hvor mye den går i stykker. Selv små skår som faller av blir registrert. Våpen- og ammunisjonsprofil legges inn manuelt for å gjøre resultatene mest mulig nøyaktige.

Et pluss med Garmin Xero S1 er at man ikke trenger strøm: Det innebygde batteriet holder til åtte runder leirdueskyting på banen og bruker ca 3 timer i laderen hvis det er tomt.

Hvor lenge det holder i «Upland mode», vet jeg ikke: På den lengste testøkta fyrte jeg avgårde ca 150 skudd på halvannen time, og da var det fremdeles en del saft igjen.

LES OGSÅ: Test av Do-All Clay Cannon leirduekaster

Batteriet kan lades fra powerbank eller annet USB-uttak. Minuset er at ladekontakten inn på boksen er micro-USB. Her ønsker jeg en mer solid og hardfør løsning.

Ikke tilpasset norske trapbaner

Men – og det er et stort men – Garmin Xero S1 er utviklet for amerikansk trap. I banemodus er minste pre-definerte avstand mellom standplass og kaster 15 meter, mens norske trapbaner har 10 meter.

Siden Garmin Xero S1 må stå foran skytteren, blir avlesningen på skjermen dermed ikke 100 prosent korrekt.

Men det ser primært ut til å gjelde avstanden til leirdua: Vi var to trente skyttere som testet på leirduebanen. Haglesvermens senter i forhold til dua stemte. Om vi lå til høyre, venstre, over eller under idet skuddet gikk, stemte overens med det vi selv så idet vi trakk av.

Skyteavstandene på skjermen ble naturlig nok oppgitt noe lengre enn i praksis, og det var i tillegg umulig å vurdere om det var korrekt at haglesvermens senter var plassert 15 eller 10 cm fra dua.

Innstilling for «hjemmetrening»

Under praktisk bruk kan man velge mellom forskjellige modi underlagt to hovedgrupper; trap eller upland mode.

I «trap mode» har du «clay practice» hvor data vises umiddelbart etter skuddet, «trap league» hvor kun standard score kommer opp for hvert skudd (utfyllende detaljer vises etter serien), samt «tournament mode» som logger alt, men viser ingen resultater eller analyser før alle skytterne er ferdige. 

Utenfor bane (husk grunneiers tillatelse og tenk sikkerhet) er det «upland mode» som gjelder.

Her er imidlertid ikke avstanden til kaster noe problem. Da setter man bare opp Garmin Xero S1 som angitt på skjermen i forhold til kaster, og alle opplysninger på skjermen er riktige ut fra det jeg kunne se.

Her på berget vil følgelig Garmin Xero S1 være best egnet for dem som har mulighet til å trene på «hjemmebane», i hvert fall hvis man er veldig opptatt av avstand til dua når det smeller.

«Som treningskompis, observatør og loggfører mener jeg Garmin Xero S1 absolutt har noe for seg. Men et stort ankepunkt, er at systemet ikke forteller hvorfor man bommer.»

App, of course!

Garmin Xero S1 graderer treffene fra bom til pulverisering med såkalt «break factor». Dette scoresystemet kan skille to skyttere som står med likt antall treff etter 25 skudd, der den som scorer høyest på «break factor» vinner.

Skytterne kan i ettertid sammenlikne hvordan de skjøt på de ulike standplassene, om enkelte vinkler gir dårligere treffprosent etc, og således finne ting man bør trene mer på. I tillegg kan man over tid hente ut frekvenser og om treffprosenten går opp på de skuddsitasjonene man trener mer på.

For å få fullt utbytte, bør du laste ned appen som trådløst mottar resultatene. Jeg knotet litt for å få det til å fungere i starten, men deretter var det null problem. Appen skiller mellom trap og upland mode, og lagrer all statistikk for begge på telefonen. 

LES OGSÅ: Test av hagler

Uforståelige feilmeldinger

Enkelte skudd klarte ikke Xero S1 å tolke. Når dua gikk raskt over fra mørk bakgrunn og opp mot himmelen, mistet Xero S1 dua enkelte ganger, men ikke alle. Spesielt duer på skrå opp til høyre mot sola ga feil.

Hvor mange meldingsalternativ som ligger i systemet, vet jeg ikke, men «Too much motion in the field of view. Shot not processed» var Xero S1 spesielt ivrig på å meddele.

Noen strå som svaiet forsiktig var nok til å lage krøll. Litt gartnervirksomhet og et malingsspann som ekstrastativ løste problemet.

Sene skudd på duer langt ut til sidene klarte heller ikke Xero S1 analysere. En norsk trapbane har 90 graders kastesektor mens amerikanske trapbaner har 60 grader, slik at radaren muligens har for smal sensor?

Ellers misset Garmin Xero S1 totalt 2–3 prosent av skuddene når den sto riktig og skuddene ikke gikk utenfor 60 graders. Det er imponerende!

Garmin Xero S1 forteller ikke hvorfor

Som treningskompis, observatør og loggfører mener jeg Garmin Xero S1 absolutt har noe for seg. Men et stort ankepunkt er at systemet ikke forteller hvorfor man bommer. Det oppleves som en større svakhet enn at man får noen meter feil avstand til dua.

Med en sensor på løpet som viser pipas bevegelse under montering og gjennom skuddet, hadde systemet vært enormt nyttig som læremester.

Garmin Xero S1 er på mange måter mer morsom enn direkte nyttig for den gjengse jeger. For å få fullt utbytte av Garmin Xero S1, mener jeg at man må ha en viss kjennskap til hagleskuddets anatomi.

En noenlunde erfaren skytter vil ha en viss mistanke til hvor bommen ligger, uten at Xero S1 forteller det, men det er greit med en bekreftelse.

Jovisst er det stilig å få opp treffpunkt på haglesvermen i forhold til dua, men treff vil man jo se uansett. Er man såpass usikker at man ikke vet om man bommer over, under, foran eller bak, kan for så vidt Garmin Xero S1 fortelle deg det, men hadde systemet fortalt HVORFOR, så hadde jeg gitt full pott.

Slik det er nå, så gir hjertet og gadgetfreaken i meg mer poeng enn fornuften. Kan radaren imidlertid motivere til mer trening, så er det bra, for det i seg selv gjør deg til en bedre skytter.

Jeg er ikke i tvil om at de aller fleste vil synes det er veldig morsomt å trene med Garmin Xero S1. Det bør det også være for å forsvare prisen på nærmere 11.000 kroner. Nytteverdi tilsvarer terningkast 3 etter mitt syn, mens morofaktor sier terningkast 6.

Dermed havner vi på en svak 5`er. Fire øyne unngås ved at produktet er innovativt, faktisk fungerer og er lett å bruke.