<p>Måtte jeg velge ett jaktobjekt av alle mine favoritter, så hadde jeg slitt mye. Men reven hadde blitt med helt til finalen og havnet i intens kamp om pallplassene. Jeg blir lys til sinns bare av å tenke på alle de spennende jaktopplevelsene jeg har hatt etter denne fantastiske skapningen.</p><p>Den er ikke bare vakker, men den setter også dine ferdigheter på prøve både som jeger og skytter. Stemningen under gluggjakt i måneskinnet, ofte i naturskjønne omgivelser, gjør revejakt til noe meget spesielt for flere enn meg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-2-3/8358415-1-nor-NO/revejakt-2-crop980.jpg" width="980" height="526"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-2" title="Vaktsom: Denne staslige reven er trolig av typen som misliker fullmåne og holder seg klokelig i skjul. (bakgrunnsfoto: Åsgeir Størdal)" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vaktsom: Denne staslige reven er trolig av typen som misliker fullmåne og holder seg klokelig i skjul. (bakgrunnsfoto: Åsgeir Størdal)</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Rikholdig, men billig</h3><p>Reven kan jaktes nesten hele året og variasjonene i jaktform er mange. Her kan du velge fra øverste hylle: Bruk av hund, over eller under bakken, med lomma full av «forlokkende» instrumenter, eller som vakjakt ved kjente vandringsruter.</p><p>Den kjære åtejakta er selve prikken over i-en for mange. Her kan mye gjøres i forkant, og resultatene blir gjerne deretter.  Stemningen og roen ved å sitte på vakt ved en reveglugge gir også muligheter for «tankespinn» og fokus på mange av livets gåter og problemer. </p><p>Det fine med revejakt er at det ofte er nok av den, og gjerne helt inntil husveggene. Reven er en opportunist slik som oss jegere, så her er det bare å holde kruttet tørt og tenke taktisk. Før eller senere vil den komme, og da bør du være klar – med stødig pekefinger!</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/revejakt/reven-det-lille-storviltet' target='_blank'>Les mer om reven - det lille storviltet</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-3-3/8358419-1-nor-NO/revejakt-3-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-3" title="Symbolsk: Dette bildet oser av norsk jakthistorie og minner om tidligere veidemenn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Symbolsk: Dette bildet oser av norsk jakthistorie og minner om tidligere veidemenn.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Stabbursreven </h3><p>Innlandet byr på nydelig vintervær og frister til revejakt. Dalføret som grenser til Vestlandet lokker på jegeren som bare Huldra kan: Slakke fjellpartier duver mot himmelen. Mellom toppene hviler islagte vann og frosne myrer – fulle av revespor! </p><p>Her og der ligger kalde støler og stirrer livløst tilbake på betrakteren, som har funnet bosted blant mennesker og tømra vegger litt lengre nede i dalen. Røyken siger opp fra pipa på hovedhuset og vitner om varme vegger.</p><p>Men her skal det jaktes i litt mer «polare strøk»: Det vil garantert bli en kald natt i stabburet. Men gleden over å være her, varmer mer enn kulda klarer å bite!</p><p>Åtet ligger fortsatt på samme plassen som sist, men det begynner å minke. Vi sørger for litt påfyll før den kalde natta kan begynne.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/revejakt/reveknep-mot-revestreker' target='_blank'>Mange gode tips om revejakta</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-4-3/8358423-1-nor-NO/revejakt-4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-4" title="Tilstedeværelse: Man behøver ikke gå langt fra husveggen for å finne tegn på at Mikkel er i nærheten." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tilstedeværelse: Man behøver ikke gå langt fra husveggen for å finne tegn på at Mikkel er i nærheten.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Møtet med «fjellreven»</h3><p>På magisk vis kjemper månen seg over fjelltoppen og sender det herligste lys nedover dalen. Noen fiskepinner og rådyr fra viltnemnda skal settes på prøve i natt. Det manglet ikke på spor da vi var ute ved åtet. Ett av dem skilte seg ut fra de andre. Det var ingen smågutt som hadde satt disse avtrykkene. </p><p>Tidligere på ettermiddagen, da jeg krysset et mindre fjellparti på vei ned til gården, møtte jeg muligens eieren av disse sporene. Som en statue stod reven der og stirret meg rett inn i sjela. Like raskt som jeg oppdaget den, forsvant den over bakkekammen i en sky av snø. </p><p>Slike møter gjør noe med optimismen. «Kontoret» er urørt siden forrige gang. Den utrangerte kontorstolen vil garantert gjøre jobben, nå som da. Skytebenken er av den solide typen, med anlegg til begge albuer. Og utsikten – og gleden ved å være her igjen – er som alltid den samme.</p><blockquote><p>«Kvelden lir mot natt. Skyggene forflytter seg i landskapet, som i en magisk dans i regi av Huldra.»</p></blockquote><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-5-2/8358427-1-nor-NO/revejakt-5-crop980.jpg" width="980" height="603"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-5" title="Luring: Mikkel ble flere ganger knipset både med viltkamera og vanlig kamera. Kan dette være denne reven som ble lurt til slutt?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Luring: Mikkel ble flere ganger knipset både med viltkamera og vanlig kamera. Kan dette være denne reven som ble lurt til slutt?</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Huldras månedans</h3><p>Kvelden lir mot natt. Skyggene forflytter seg i landskapet, som i en magisk dans i regi av Huldra. </p><p>Så kommer skriket som setter fart på tankene og blodpumpa. Mikkel er i anmarsj.</p><p>Nå kjenner jeg kuldas tilstedeværelse langt inn til beinet. Reveskrik er nattas egen sang. Det er min største «musikkopplevelse» i dyreriket. Blodet fryser til is og gåsehuden popper opp. Dette er selve bekreftelsen på hvorfor jeg finner reven så fantastisk og til tider magisk. </p><p>Nå begynner den uendelige og uendelig spennende ventinga før reven viser seg på åtet.</p><p><em>Vi tester mye utstyr på våre turer, sjekk ut alt fra <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen' target='_blank'>våpen</a> til <a href='https://www.jeger.no/jaktklaer' target='_blank'>jaktklær</a> og <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-jaktutstyr' target='_blank'>annet jaktutstyr</a>.</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-6-2/8358431-1-nor-NO/revejakt-6-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-6" title="FBI: Her har vi full kontroll på infrastrukturen – trodde vi, inntil reven lurte oss…" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FBI: Her har vi full kontroll på infrastrukturen – trodde vi, inntil reven lurte oss…</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>En skygge i natten </h3><p>Jeg har kjent på kulda og spenningen i drøyt tre timer da jeg blir vár en skygge. Den lever tydelig sitt eget liv opp mot bjørkesnaret som grenser til snaufjellet, uavhengig av skyene som jager rundt månen. </p><p>Joda, der blir skyggen til en rev! Nå gjenstår det å se om den bestemmer seg for å komme ut av den beskyttende bjørkeskogen og krysse åpen mark. Frister åtet nok? </p><p>Jeg kjenner varmen sitre i kroppen. Med stødig hånd følger jeg den med kikkerten: En fin rev, men det er nok ikke den store oppe på snaufjellet. </p><p>Yes, der tar den valget og slipper seg nedover i landskapet. Jeg slutter aldri å undre meg over hvordan reven på sin slentrende måte nærmer seg åtet uten å vise særlig interesse. Litt «støvsuging» med ubestemt kurs, grave og urinere litt, før den smått endrer kursen som forsiktig fører den nærmere åtet.</p><a></a><h3>Reveduett for to</h3><p>I det samme brytes stillheten av et nytt reveskrik. Reven setter seg rett ned med det samme. Retningen den vender hodet, stemmer godt med det jeg oppfattet: Det er en rev på nedsiden av gården, tett ved våningshuset. </p><p>Dette kan ikke bli bedre. Jeg har nå kommet til det stadiet i jakten hvor håndkikkerten byttes med rifla.</p><p>Lyset og situasjonen er bare helt fantastisk. Her er det bare å vente inn reven og la skuddet finne vei i nattemørket.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/naar-skuddet-ikke-sitter' target='_blank'>Når skuddet ikke sitter</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-7-2/8358435-1-nor-NO/revejakt-7-crop980.jpg" width="980" height="1005"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-7" title="KRETSLØPET: Det har vært en hard og snørik vinter. Ei kolle som har bukka under, går tilbake til naturen som åte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KRETSLØPET: Det har vært en hard og snørik vinter. Ei kolle som har bukka under, går tilbake til naturen som åte.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Og det ble lys</h3><p>Jeg ser den godt i riflekikkerten. Det er en fin representant for rasen. Den er litt lys i pelsen, men har ikke det karakteristiske lyse partiet på bakdelen som reven fra fjellet hadde. </p><p>Jeg kjenner jaktspenningen krible deilig i kroppen, mens reven meter for meter nærmer seg skuddsektoren. Nå mangler det bare for reven å runde restene av en gammel skigard, passere den utrangerte traktoren, før det gjenstår noen få korte meter bort til åteplassen 80 meter unna stabburet. </p><p>Én meter fra rådyrkadaveret stopper reven. Rifla ligger klar med trådkorset i bogen. Det glimter kjapt fra stabbursgluggen. Piskeslaget fra lyddemperen høres knapt utenfor gårdstunet. </p><p>En tydelig påskutt rev blir til en lang skygge idet den piler ut i nattemørket. Nattesynet bruker noen sekunder på å vende tilbake. Tjue meter ut på jordet ligger det en mørk klump med lang hale. Det er ikke «fjellreven», men den er ei heller glemt til neste gang.</p><a></a><h3>Vestlandsfanden</h3><p>Kompis Pelle og jeg har hatt mange fine turer etter «topptrente» vestlandsrever. Storslått natur og utfordrende jakt gjør alltid tiden vi bruker på disse rødpelsede predatorer til kjærkomne avbrekk i våre jegerliv. Nå er vi ute på et nytt raid etter rev.</p><p>Vi jakter også hjort i disse områdene, så vi har med årene ervervet noe kjennskap om hvordan revene her i vest oppfører seg. Det må ærlig sies at de til tider er like vanskelige å forstå som vestlendinger flest. Vi tror vi har knekt en kode, men så viser det seg å bety noe helt annet. Vi tror de kommer, men det gjør de ikke! Og når de kommer, så er det ikke der vi tror. Men dette gir jakta sjel og en nødvendig del med uforutsigbarhet. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-8-2/8358439-1-nor-NO/revejakt-8-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-8" title="Blodtrykk: Med betydelig blodtrykksfall ble det kun få meter utras på reven før det hele var over." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Blodtrykk: Med betydelig blodtrykksfall ble det kun få meter utras på reven før det hele var over.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Åtehjorten</h3><p>Vinteren har vært hard. Ei kolle har bukka under av sult, og skal nå gi tilbake til naturens kretsløp som mat til både fugl og rev. </p><p>Vi har trua, men det er ikke mange spor å se. Ligger det urovekkende mange døde dyr rundt omkring, slik at reven har nok å spise? Godt mulig – men der det er spor, er det rev. Vi har uansett ingen planer om å gi oss før vi har begynt! </p><p>Vi rigger åteplassen med to elektroniske revevarslere og har en klar strategi for hvordan vi skal lure Mikkel. Vi har titt og ofte knipsa Mikkel med viltkameraet, så her kan det fort bli liv. </p><p>Pelle skal ta første økt med <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler' target='_blank'>rifle</a>. Undertegnede blir kikkertmann og foretar speidinger langsetter elvedraget. Vi har skutt mye rev tidligere som kom luskende langs elvekanten. Med god varme i ovnen og varslerne på plass, blir det fort en hyggelig stemning i hytta, men reven uteblir – lenge.</p><p>Plutselig slår den ene varsleren ut. To mann spretter opp som troll av eske! Vi finner raskt hjorten i kikkerten – men reven er ikke å se! Pokker, hvor er den? Så ser vi den – på vei i motsatt retning fra der den kom! </p><p>Hva var det som støkka den? Tid for fordypning og problemløsning. Klokka har nettopp passert 00.23. Vi finner ikke noen god forklaring, men velger å være optimister. Nå skal Mikkel ventes ut!</p><p>Det blir en lang natt med fullstendig taushet fra varslerne.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-9-2/8358443-1-nor-NO/revejakt-9-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-9" title="Smaskens: Rådyr funker alltid! Dette er godsaker for sultne rever." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Smaskens: Rådyr funker alltid! Dette er godsaker for sultne rever.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Ny dag, ny taktikk</h3><p>Det er fortsatt mørkt når vi bestemmer oss for å endre taktikk: Vi vil gå ut og speide på hver vår side av elva. </p><p>Pelle går over til motsatt side der hjortekadaveret ligger, mens jeg fortsetter videre fra hytta. </p><p>Månelyset gjør sitt til at vi faktisk ser ganske bra. Suset fra elva er det eneste som bryter stillheten. Den kalde østavinden som vanligvis rår, er helt fraværende. </p><p>Jeg finner meg en plass der elva slynger seg rolig langs en tynn stripe med slåttemark. Skogkledde fjellsider stuper ned mot elva. Det er partier oppe i fjellsiden som er relativt frie for trær – og det er på en slik plass jeg blir vár en bevegelse. Mikkel Rev! </p><a></a><h3>Dødens ur</h3><p>Klokka er bare 06.15, men det er greit skytelys. Reven har ikke sett meg, men er i farta vekk fra meg. Den har definitivt tenkt seg i retning hjorten – og mot Pelle. </p><p>Raskt får jeg sendt en SMS. Til alt hell svarer Pelle kjapt. Vi ble enige om å ha mobilene tett mot kroppen med vibrering, nettopp hvis noe slikt skulle skje. </p><p>Han har funnet seg en plass øverst i en steinur der vi tidligere har skutt rev, strategisk plassert i forhold til der reven vanligvis kommer inn på åtet. Nå venter en spent jeger oppe i ura!</p><p>Det går kort tid fra meldingene våre til reven kommer snikende. Pelle er klar. Han ser reven der den kommer ned langs fjellhammeren, det eneste stedet den kan gå. Rifla ligger klar i anlegg. Han følger reven de siste metrene gjennom riflekikkerten. </p><p>30 meter på oversiden av hjortekadaveret stopper den for å vurdere neste trekk – og det blir det siste den gjør. Et smell fra ura varsler om en vellykket jakt og godt viltstell i praksis.</p>


Det er det lille i det store som gjør revejakt til noe stort! Revejaktas sjel lokker meg gang på gang inn i de mørke natteskyggers land og Mikkels egen hjemmebane. Bli med på revejakt!

På revens hjemmebane 

<p>Den Store Revejakta blir arrangert av  Mo JFF og Sand JFF, som allerede har lagt store planer for festivalen i 2021. Den Store Revejakta ble arrangert for første gang i 2004 med ca 140 deltakere. Nå har dette blitt et fast, sosialt jaktarrangement der jegere fra nær og fjern møtes. </p><p>Erik Heesbråten fra Sand JFF som hadde hovedansvaret i år, forteller at dette skal være en inkluderende jakt der absolutt alle jegere som ønsker, skal få delta. </p><p>– Uansett om man er en jeger med mange år på baken, ungdom eller en sprett fersk førstegangsjeger er alle like velkomne. Vi som arrangører strekker oss langt for at alle skal kose seg under arrangementet. Det viktigste, uavhengig av hvor mange rever som blir skutt, er at alle som deltar drar hjem på søndag med et smil om munnen og er fornøyde med helgas opplevelser, forteller Heesbråten.</p><p>– Selv om opplegget virker stort og seriøst, ønsker vi spesielt velkommen til alle førstegangsjegere som er litt usikre, understreker han.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-2/8122017-1-nor-NO/revejakt-2-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-2" title="Grundig planlegging: Revejaktgeneral Erik Heesbråten planlegger jakta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Grundig planlegging: Revejaktgeneral Erik Heesbråten planlegger jakta.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Stadig flere damer</h3><p>Selv tok han med seg en førstegangsjeger på post i år. Hun kom alene med buss og tog til Odalen – og det var bare tilfeldigheter som gjorde at hun ikke klinket til og fikk skutt sin første rev! Heesbråten syns det var synd at det ikke ble uttelling:</p><p>– Skulle en førstegangsjeger fått æren av å felle sin første rev, for så å virkelig bli bitt av jaktbasillen, kunne jeg virkelig ikke vært mer fornøyd. Å se en fersk jeger lykkes er et privilegium, beretter en engasjert arrangementsleder.</p><p>Jentene vet å kjenne sin besøkelsestid, og Heesbråten synes det er gledelig å se at flere jenter får øynene opp for denne jakta. Sammen med juniorene utgjorde damene omtrent 20 prosent av deltakermassen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-3/8122021-1-nor-NO/revejakt-3-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-3" title="Ivrige damer: Hundefører Lene Mari Lia var blant de mange damene som deltok." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ivrige damer: Hundefører Lene Mari Lia var blant de mange damene som deltok.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Kjørte fra Kabelvåg</h3><p>Arrangementet har vokst jevnt og trutt, og har blitt en populær jeger-happening å delta på. Alle som trengte overnatting, fikk hjelp til å finne det. Jaktkoier, hotell og andre krypinn ble fylt til randen. Enslige kvinnelige jegere fikk eget husrom, slik at de skulle slippe å dele soverom med fremmede mannfolk. Juniorer som ikke kjente noen fra før, ble tatt under de kruttrøyk- og bålrøyk-luktende vingene til erfarne ringrever.</p><p>I år stilte 40 hundeførere opp. Noen var lokale, men de fleste kom fra andre steder av landet. De fleste var fra Østlandet, men noen hadde også tatt veien helt fra Hordaland og Trøndelag. Og ikke bare hundeeierne var ivrige: Erik Heesbråten kunne fortelle at en hel-tent revejeger hadde kjørt 20 timer fra Kabelvåg for å være med!</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Steinhardt føre</h3><p>Arrangementet startet fredag med et informasjonsmøte der deltakerne ble informert om jakta, sikkerhet og opplegget for helga. I tillegg fikk jegerne møte de andre deltakerne på laget som de skulle jakte sammen med. Slik stifter folk bekjentskap og skaper noe positivt frem mot jaktstart dagen etter. </p><p>Lørdag startet med at de fleste jaktlederne og kjentmennene brukte noen timer på å lete etter ferske revespor til jaktstart. Skare og null sporsnø gjorde denne jobben svært vanskelig i år. </p><p>Deretter møttes jegerne på et avtalt samlingspunkt, som i hovedsak ble brukt av samme lag gjennom hele jakta. Nesten alle samlingspunktene hadde selvsagt bål! Utover dagen var det jakt fram til jaktleder avblåste jakta på ettermiddagen. </p><p>Lørdag kveld var det sosial tilstelning i den lokale restauranten. Dette var noe deltakerne satte stor pris på og som krydret arrangementet. Søndagens jakt foregikk på samme måte, før alle møttes til premieutdeling.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-4/8122025-1-nor-NO/revejakt-4-crop980.jpg" width="980" height="1752"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-4" title="Vanskelige forhold: En av de sju revene som vandret til de evige jaktmarker." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vanskelige forhold: En av de sju revene som vandret til de evige jaktmarker.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Store planer for 2021</h3><p>Det ble delt ut premie for største rev i herre- og juniorklassen. I dameklassen fikk dessverre ingen skutt rev, så der ble premien trukket blant deltakerne. De øvrige premiene ble trukket tilfeldig på startnummer. I tillegg fikk alle førstegangsjegere, jaktledere og hundeførere en ekstra påskjønnelse fra arrangørene.</p><p>Totalt ble det skutt sju rever; to på lørdag og fem på søndag. De fleste revene ble skutt nede i bygda der det nærmest var fritt for snø. Høyere oppe i åsene var det nemlig «knekkebrødføre», slik at det ble en del sårbeinte hunder.</p><p>På grunn av sikkerhet ble jegerne henstilt til kun å bruke hagle. Med unntak av en håndfull jegere etterfulgte alle dette.</p><p>Jakta forløp uten uhell, bortsett fra en yrkessjåfør som kjørte av veien tre ganger på det glatte føret – heldigvis uten skade – og en hund som skadet et bein etter et litt for nærgående møte med en rev.</p><p>Og det er allerede store planer på gang for arrangementet i 2021: Alle som har sans for los og bålkos, rev og sosial jakt, bør huke av starten av januar og kjenne sin besøkelsestid:</p><p>– Absolutt alle som er med på den store revejakta, skal nemlig sitte i den innerste ringen ved bålvarmen, fastslår Erik Heesbråten.</p>


11. og 12. januar gikk Den Store Revejakta av staben for 16 år på rad i Odalen. Festivalen har for mange blitt en tradisjon, og samlet i år 250 ferske og erfarne jegere til bålkos og sosial jakt.

Den store revejakta 2020

<p>Reven er ikke noe B-vilt. Ifølge viltloven har alle arter krav på en rask, human avliving. Å slenge et skudd etter en rev fordi det «bare» er en rev, er ikke bare inhumant og forkastelig for en moderne jeger. </p><p>– Det er ulovlig og kan i verste fall koste deg retten til å jakte! Et liv er et liv, uansett art, understreker Gordon Fjeld.</p><p>Han har skutt utallige rever opp gjennom årene og har også laget flere filmer om temaet. Stadig kommer han inn på temaet om at en rev lider like mye som en elg eller et rådyr hvis den blir skadeskutt. Man skal ha omtanke og respekt for alt vilt man jakter på, er hans mantra. </p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Balansert uttak</h3><p>– Stemmer dine erfaringer om predatorkontroll med det forskningen viser? </p><p>– Effekten av å jakte rev kan helt klart variere. I områder som reven finner attraktive, får du mindre effekt enn i mer marginale områder. Det bør likevel ikke forhindre enhver jeger i å jakte rev, påpeker Gordon, før han utdyper:</p><p>– Vi må skyte rev i tillegg når vi jakter matnyttig vilt, slik at vi balanserer uttaket i naturen. Som jeger bør man ikke bare høste. Man må også forberede og så ny avling. Med tanke på at en vesentlig del av revebestanden stadig er på farten, og at størstedelen av vandringen foregår på ettervinter og tidlig vår, er det viktig å spørre seg hvor mye rev det er i terrenget i yngletiden for småvilt, mener Gordon.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-a-tetips-1/8347838-1-nor-NO/revejakt-a-tetips-1-crop980.jpg" width="980" height="1480"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-åtetips-1"  />            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Må bli mer populær</h3><p>Han støtter forskerne i at hovedsakelig skabb og svingninger hos smågnagerne desimerer og justerer revebestanden – ikke jegerne. Man vil aldri klare å skyte bestanden helt ned, uansett hvor mye man jakter.</p><p>Statusen for rødrev er forholdsvis lav, nå som skinnet ikke har særlig verdi målt i kroner og øre. Gordon mener reven bør få økt status som jaktvilt. Det er et jaktbytte som burde benyttes bedre. </p><p>– I og med at effekten som viltstelltiltak er mer tvilsom enn vi hittil har trodd, må fokus i revejakta derfor legges på selve jaktbiten og utfordringene dette gir: Reven er ikke et lett vilt å jakte på. Den er lur og har skarpe sanser. Bare det å få skutt en rev etter å ha brukt tid på å tilrettelegge en åteplass, er i seg selv belønning god nok for en ekte jeger, mener Gordon.</p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Til ungdommen</h3><p>Spesielt for ungdom er åtejakt en fin jaktform hvor de kan lære mye. Fjeld tar derfor stadig vekk med seg unge jegere i åtejaktbua, og gir tips når de skal etablere sin egen åteplass. </p><p>– Gjennom åtejakta lærer ungdommen tålmodighet, fritt for mobiltelefon og iPad’er. De lærer viktigheten av å ha et godt innskutt våpen som man trener mye med. De lærer å lese terrenget, og hvordan viltet bruker det, poengterer Gordon.</p><p>Men åtejakta passer for alt fra ungdommer, via barnefedre og -mødre som bare har tid til en kort jakttur innimellom, til gamle jegere som ikke lenger er så gode til beins – og således kanskje er de mest effektive, i mangel av et bedre ord.</p><p>– Husk også at resultatet av revejakta kan være en investering i enda mer jakt: Kanskje er det lettere å få aksept for natt etter natt i åtebua hvis man kan overrekke en jakke eller en kåpe laget av selvskutt rev?</p><div class="factboxwrap">
<h3>Gordons fem åte-tips</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Finn riktig plass for åta: </strong>Bruk hele året på kartlegging. Etabler åteplassen der revens E6 går. Tenk topografi og hvor det er naturlig at reven har trekkruter. Stedet man skyter fra, bør helst ha overhøyde og gi god oversikt. Da får man sikker bakgrunn og tid til å planlegge skuddet.</p>
<p><strong>Sørg alltid for mat: </strong>Du må fore ofte og gjerne gjennom hele året. Vet reven at det bestandig er mat å finne, blir trafikken større. Er du på åta flere ganger i uka og slenger ut litt suppleringsfôr, blir reven mer vant med menneskelukt. Matrester og hundepellets er fint. Dette bør spres godt rundt åta på kvelden etter at det er blitt mørkt, ikke på dagtid, for da spiser kråkefugl det opp. </p>
<p><strong>Hensiktsmessig våpen: </strong>I tillegg til nøyaktig innskutt våpen med lyssterkt kikkertsikte, må du kjenne dine begrensninger. Tenk også rikosjettfare: Et grovkalibret våpen med helmantelkule kan gi rikosjetter som går langt! Fjeld sverger til en .223 med 35-40 grains varmintkuler (Varmageddon, Berger varmint eller Nosler V-max). De gir knall og fall og nesten aldri gjennomskyting, slik at skinnet berges mest mulig helt.</p>
<p><strong>Lys bredt og svakt: </strong>Tidligere fastslo utøvelsesforskriften at kunstig lys skulle være fastmontert på vegg, men nå er det nok at lyskilden er fastmontert på et tre eller en stolpe. Jo større område som er opplyst, jo bedre. Reven er mer skeptisk til et lite, sterkt opplyst område enn et større med svakere lys. Selv bruker Fjeld to «tusenmetere» og en 80-watts spredelampe på sin åteplass. </p>
<p>Merk at det KUN er lov til å skyte rev når man setter opp kunstig lys på åtet. Andre jaktbare arter som mår, grevling og mink er det forbudt å skyte i kunstig lys, selv om det er i ordinær jakttid.</p>
<p><strong>Respekter reven: </strong>Viltloven gjelder like mye for rev som for annet vilt. Ved at vi er seriøse og jakter humant, får vi «goodwill» hos folk flest for det vi holder på med. I og med at åtejakt er så lett tilgjengelig, er det viktig at alle er sitt ansvar bevisst. Uttrykket «Bare en rev...» må vi komme til livs.</p>
</div>
</div>

Gordon Fjeld på Gjøvik er over snittet interessert i rev og spesielt åtejakt. I bunnen ligger en dyp respekt og omtanke for revens ve og vel.

– Ikke «bare» en rev

<p>Det har vært forsket mye på byttedyrene reven spiser, men lite på reven selv. Ved hjelp av GPS-teknologi har en forskergruppe ved Høgskolen i Hedmarks avdeling på Evenstad skaffet mye ny kunnskap om Mikkel Rev: </p><p>Siden 2012 har forskerne fanget og radiomerket over 120 rev. Det har gitt ny viten om arealbruk og økologien som ligger til grunn for trekkatferd. Dette er viktig for å forstå og forutsi rødrevens påvirkning i ulike økosystemer.</p><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Viktig med fullt kjøleskap</h3><p>Reven trenger ca ½ kg føde i døgnet, og spiser mer eller mindre alt som byr seg. Økningen i elgstammen siden 70-tallet har medført mer rev, ettersom elg er en svært viktig matkilde vinterstid. Rødreven klarer selvsagt ikke drepe elg, men rester etter jakt, ulve- og trafikkdrepte dyr samt elg som dør av sykdom, alderdom og skader er en betydelig næringskilde i vinterhalvåret. </p><p>Vinterstid utgjør hjortedyr ca. 45 prosent av fødeinntaket. Dette synker til rundt 20 prosent om våren og ned mot 3 prosent sommerstid. </p><p>Om våren og sommeren står spesielt smågnagere på revens meny, men også fugl og egg, rådyrkalver og annet småvilt. Dette har gjort reven til en av de store synderne når gode småviltår uteblir. Er det da slik at det blir mer matnyttig vilt hvis man skyter en rev i ny og ne? </p><p>Ganske sikkert ikke, viser forskningen. Effekten av å skyte en og annen rev er i beste fall tvilsom. Neida, en død rev spiser ikke skogsfugl. Men hvis den døde reven etterlater seg et ledig leveområde, kan det flytte inn to-tre nye rever. Da er effekten av å skyte den ene reven borte – og vel så det.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-som-viltstell-predatorkontroll-2/8347550-1-nor-NO/revejakt-som-viltstell-predatorkontroll-2-crop980.jpg" width="980" height="1137"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-som-viltstell-predatorkontroll-2" title="NYSGJERRIG NABO: Revene ser ut til å merke seg om det er artsfrender i et område når de vandrer forbi, og kommer gjerne tilbake for å sjekke om det er blitt ledig etter noe tid." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NYSGJERRIG NABO: Revene ser ut til å merke seg om det er artsfrender i et område når de vandrer forbi, og kommer gjerne tilbake for å sjekke om det er blitt ledig etter noe tid.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Ivrig fotturist</h3><p>Rødreven er en at de mest utbredte landlevende dyrene på kloden, og finnes over mesteparten av den nordlige halvkule. Det har sin forklaring: Rev kan vandre mye lengre enn tidligere antatt. De fleste vandringer er på under 30 km, men seks rever i forskningsprosjektet vandret lengre og opp til 300 km i rett luftlinje! I Sverige vandret en 11 måneder gammel hunnrev 1036 km fra juni til mars. </p><p>Den lengste vandringen i Norge var en hannrev på 13 måneder, som vandret 328 km i løpet av en snau måned. I løpet av denne perioden hadde den også en pause på ni døgn i et lite område. Det viser at rev kan vandre svært raskt, med mer enn 15 km i snitt pr døgn. Det forklarer hvorfor revskabben spredte seg så raskt på 80-tallet. </p><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Drar på sightseeing</h3><p>Forskningen tyder på at de fleste revene er forholdsvis hjemmekjære. Av de 120 revene flyttet 36 til nye områder hvor de slo seg ned. Fire var regelrette nomader, 12 manglet det nok data på og resten holdt seg i nærheten av der de ble merket.</p><p>Noen av de hjemmekjære revene brukte store områder på opp til 44 km2 eller hadde to områder som de vekslet mellom. Flere unge rever vendte tilbake til området der de ble født, før de trakk ut igjen til området der de endelig slo seg ned. </p><p>Uavhengig av kjønn, foretok omtrent alle rever oppdagelsesferder utenfor leveområdet en gang i blant. Det så ut til å foregå av ren nysgjerrighet. Disse turene varte 1–3 dager.</p><p>Årsaken kan være at dyrene sjekket ressursene i andre områder, søkte ny make eller lette etter bedre områder å leve i. Denne atferden kan forklare hvorfor rødreven er så dyktig til å fylle opp områder der artsfrender har blitt borte ved for eksempel jakt. Forskerne mener at faktisk opptil tre fjerdedeler av revebestanden til enhver tid er på en eller annen form for vandring utenfor sitt regulære leveområde.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-som-viltstell-predatorkontroll-3/8347554-1-nor-NO/revejakt-som-viltstell-predatorkontroll-3-crop980.jpg" width="980" height="1196"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-som-viltstell-predatorkontroll-3" title="FARENDE FANT: Kartet viser vandring hos GPS-merket rev. Fra rapporten Walton/ Samelius/ Odden &amp; Willebrand: «Long distance dispersal in red foxes revealed by GPS tracking.»" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FARENDE FANT: Kartet viser vandring hos GPS-merket rev. Fra rapporten Walton/ Samelius/ Odden &amp; Willebrand: «Long distance dispersal in red foxes revealed by GPS tracking.»</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Attraktive tomter</h3><p>Det er flere som har oppdaget at de skyter mer rev 2. og 3. år på åta enn de gjorde første vinter. Det er ikke fordi reven har blitt vant med åta og vet hvor de finner mat. Et attraktivt område som er ledig, blir fort beslaglagt av en eller flere nye rever. Et ledig revir som blir oppdaget av flere hannrever samtidig, blir fort fragmentert, spesielt områder med god mattilgang og mye trekkrev.</p><p>Forflytningsaktiviteten til reven er størst på etterjulsvinteren og tidlig på våren når det er lett å traske langt på skareføre. I en del områder kan det dermed være MER rev når ynglesesongen begynner enn det var FØR jaktsesongen, til tross for at man har skutt en del rev gjennom vinteren. </p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Ledige byggefelt</h3><p>Forskerne ved Evenstad mener det aldri blir underskudd på rev i et område, i den forstand at området mer eller mindre bestandig vil inneholde så mye rev som området har ressurser til. Men det er begrensning for hvor små hver av de nye «tomtene» kan bli. Rev hevder riktignok ikke revir strengt på samme måte som for eksempel ulv, men det må finnes nok ressurser der, slik at mat aldri blir mangelvare. Hvis det skjer, vil de svakeste dyrene presses ut og de sterkere utvider sine områder. </p><p>De fleste revene i et område er i slekt, men det har ingen betydning for hvordan de opptrer mot hverandre. Det ser ikke ut til at matkilder gir territoriell adferd: Rev i de store skogsområdene i Hedmark velger heller å dele leveområde med andre, i stedet for å forsvare det mot inntrengere. Sannsynligvis er det kun i yngletiden og da i området rundt hiet man kan snakke om revirhevdende atferd, samt muligens i parringstiden.</p><p>Ethvert revir eller leveområde hevdes av et par. Hva som skjer dersom den ene dør, avhenger av kjønn: Hvis hunnen blir alene, blir hun værende og en ny hannrev tar raskt plass. Men hvis hunnen dør, ser det ut til at hannen tar labbene fatt og drar på sjekker’n. Da kan området tas over av en eller flere hanner som er på vandring, som danner par med en kvinnelig slektning av hannreven. </p><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Visning før man kjøper </h3><p>Vandringen ser i de fleste tilfellene ut til å foregå nord- og vestover. Hunnrev ser ut til å merke seg potensielt gode leveområder mens de er på vandring: Flere av hunnene snudde og dro tilbake til områder de tidligere hadde passert gjennom.</p><p>Flere undersøkelser fra USA bekrefter dette, nemlig at rev ofte besøker tidligere undersøkte områder de har vandret videre fra. Hvis de visste at området inneholdt en eller flere rever, tydet dette på et attraktivt område som det kanskje var mulig å slå seg ned i dersom det ble ledig. </p><p>Selv om vandringsrekorden ble satt av en Mikkeline, var det Mikkel’ene som vandret lengst. Jo yngre de var, jo lengre vandret de. Dette kan tyde på at det ikke er lett for en ung hannrev å finne et område å slå seg ned i. Ikke bare skal det være ledig plass, men det må også være tilgang på byttedyr.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-som-viltstell-predatorkontroll-4/8347558-1-nor-NO/revejakt-som-viltstell-predatorkontroll-4-crop980.jpg" width="980" height="647"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-som-viltstell-predatorkontroll-4" title="ROTLØS UNGDOM: Når ungrevene er knapt årsgamle, legger de ut på leting etter egne områder å bosette seg i." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ROTLØS UNGDOM: Når ungrevene er knapt årsgamle, legger de ut på leting etter egne områder å bosette seg i.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Store skogtomter, tettere urbant</h3><p>Evenstad-prosjektet tyder på at selv om de fleste revene er på vandring nær området der de ble født, avhenger arealet de bruker først og fremst av matressursene og hvor de lever: Rev som bor i store skogområder i Hedmark, kan bruke opp til fire ganger så store områder som sine slektninger sør i midt-Sverige. Her har Micke(l) større ressurser til rådighet fordi miljøet er mer produktivt enn på husmannstomta til Mikkel i Engerdal.</p><p>I våre skoger vil revebestanden normalt ligge på to til fire voksne (over ett år gamle) individ pr 10 km2. Der man har smågnagerbestand i sykluser, er leveområdene på ca 20 km2. I det sørlige Sverige er leveområdene på bare 4-5 km2.</p><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Musa bestemmer</h3><p>Revebestanden øker og minker i takt med smågnagerårene, men med topp ett år etter smågnagere. Det er særlig markmusa som er viktig for rev. I år med god tilgang på denne arten, blir det servert markmus til frokost, lunsj, middag og kveldsmat hos familien Rødrev.</p><p>På spørsmål om vi effektivt kan kontrollere revebestanden gjennom jakt, mener Evenstad-forskerne at det isåfall må gjøres ekstremt intensivt, iallfall i attraktive områder for reven. Revejakt for å kontrollere populasjonen, vil i de aller fleste tilfellene ikke være kostnadseffektivt med tanke på tidsrommet og innsatsen som må legges ned over store områder. Man bør derfor heller jakte rev på grunn av spenningen, utfordringene og opplevelsene som revejakta gir i seg selv.</p><p>Men bildet er ikke entydig: Det ser ut som effektive og dedikerte jegere lokalt i Engerdal til en viss grad kontrollerer revebestanden. Her er sannsynligvis ikke tilsiget av rev like stort.</p><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Ufrivillig støtteforing</h3><p>En av forskerne har interessante tanker rundt åtejakt som jegerne bør merke seg: Undersøkelser tyder på at mange jegere legger mer jobb i å etablere og fylle på et åte enn de faktisk legger i å jakte. Revene vil utnytte matfatet godt – og resultatet blir at mange jegere isteden driver støtteforing gjennom vinteren. </p><p>Studier viser at det ikke er størrelsen på revebestanden som bestemmer graden av predasjon på småviltet, men smågnager-</p><p>bestandene: I år med lite smågnagere, skifter reven riktignok over fra å spise mus, til å spise rype, skogsfugl og hare. Men selv når det er mye rev, vil den først og fremst spise mus så lenge det er tilgang på nok smågnagere.</p><p>Forskerne har diskutert forsøk på å fore rev sent på våren og tidlig om sommeren for å se om det kan forhindre at rev tar småvilt i yngleperioden. Ting tyder nemlig på at målrettet foring av rev i år med lite smågnagere sannsynligvis er mer virkningsfullt enn jakt!</p>

Revejakt er ansett som viktig viltstell, fordi man får flere hare- og skogsfuglkull å jakte på neste høst. Men kan det være at revene farer med revestreker også etter at de er skutt?

Revnende likegyldig for reven?

<p>I denne utgaven av JEGER finner du nyttig informasjon og drøssevis med gode råd. Her kommer noen av mine egne opplevelser og råd omkring revejakt. </p><p>Revejakt er en jaktform der mye med fordel kan planlegges i forkant. Det gjelder sporobservasjoner, kartlegging av hi, plassering av åte i terrenget, glugga du skal skyte ifra og generell kunnskap om revens vaner. Bruker du rifle, er nødvendig skytetrening helt avgjørende, da reven er et lite mål.</p><p>Jakttiden er sjenerøs, fra 15.7 til 15.4. Hardt jaktpress vil ikke fjerne rødreven, men kan gi litt «pusterom» til fugl, hare og rådyrkillinger.</p><p>Og at reven har kommet for å bli, bør egentlig mange av oss være glade for: Reven er like fasinerende å jakte på som den er listig og slu. I tillegg er vi revejegere beriket med utallige jaktformer som vi kan kose oss med.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-2-2/8347265-1-nor-NO/revejakt-2-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-2" title="Vinternatt: Nei, dette er ikke et maleri av Harald Sohlberg, men stemning fra gluggejakt. Skyene gjør at dette er perfekte forhold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vinternatt: Nei, dette er ikke et maleri av Harald Sohlberg, men stemning fra gluggejakt. Skyene gjør at dette er perfekte forhold</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Åtejakt</h3><p>Denne jaktformen trives jeg godt med. Her er det flust av alenetid med tanker og inntrykk. Engasjement og planlegging har gitt både gode og spennende stunder i utrangerte kontorstoler. Og har du ikke tid eller mulighet til «komfortable» forberedelser, så funker et kaldt uthus eller et fjøs også.</p><p>Det som er viktig for meg, er en god stol, et varmt pledd eller en utrangert sovepose over beina, og anlegg til begge albuer. Du må sitte stille og være forsiktig med lys fra mobilen: Reven har godt syn og utrolig god hørsel. Det minste dunk får en rev til å skru på «radaren», og da er løpet ofte kjørt! Men gjøres åtejakt riktig, med tidlig start på fôringen, slår det sjelden feil.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-3-2/8347269-1-nor-NO/revejakt-3-crop980.jpg" width="980" height="726"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-3" title="Lurt: Vesle «Biffi» hadde ingen planer om dødelig lek med ivrige rever da den ble hentet i leketøysbutikken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lurt: Vesle «Biffi» hadde ingen planer om dødelig lek med ivrige rever da den ble hentet i leketøysbutikken.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Lovlig åte</h3><p>Og her kommer det store spørsmålet: Hva er det lov til å fôre med? Fagrådgiver/ spesialinspektør Tor Olav Aas i Mattilsynet Region Stor-Oslo (avd. Østfold og Follo), gir svar:</p><p>– For 2-3 år siden ble det innført ny forskrift om animalske biprodukter. I den gamle forskriften var det tillatt på visse vilkår å bruke døde dyr fra en husdyrbesetning. Dette er tatt bort i den nye forskriften. Man skal ikke legge ut døde dyr, da de alltid kan utgjøre en smittefare. </p><p>Animalske biprodukter fra ville dyr er i utgangspunktet unntatt fra biproduktregelverket. Slike dyr i dyrets naturlige habitat, anses som uproblematiske. Men flyttes dyret fra sitt naturlige habitat, kommer biproduktregelverket til anvendelse.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-4-2/8347273-1-nor-NO/revejakt-4-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-4" title="Sanser: Aldri undervurder sansene til rødreven! Den ser det minste vink og hører flua fise på 100 meter – noe den også lukter…" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sanser: Aldri undervurder sansene til rødreven! Den ser det minste vink og hører flua fise på 100 meter – noe den også lukter…</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Gode kjøreregler</h3><p>– Ifølge regelverket er det ikke tillatt å få utlevert slakteavfall fra slakterier til åtejakt, men det vil i nær framtid komme en regelendring som tillater slakteavfall i kategori 3 (slakteavfall som i utgangspunktet kunne bli brukt som mat). Det vil da sannsynligvis bli krevd at jegeren må registrere seg hos Mattilsynet, opplyser Aas. </p><p>Deler av felt vilt eller kjøtt fra butikken kan brukes så lenge det ikke kommer i strid med miljø- og forurensingsregelverk.</p><p>Ellers påpeker Aas noen generelle ting:</p><ul>
<li>Ikke større åte enn nødvendig</li>
<li>Åteplassen skal ikke forstyrre lovlig beitebruk</li>
<li>Åteplassen skal ikke være til sjenanse for publikum</li>
<li>Opprydding etter avsluttet jakt</li>
</ul><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-5/8347277-1-nor-NO/revejakt-5-crop980.jpg" width="980" height="676"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-5" title="Sunnhet i hver dråpe: Møllers tran – min egen lille vinner i kampen for å lure inn reven på åtet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sunnhet i hver dråpe: Møllers tran – min egen lille vinner i kampen for å lure inn reven på åtet.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Møller-knepet</h3><p>Dersom åteplassen din blir flittig besøkt av kråkefugl, er mye av jobben gjort! Jeg blir alltid i godt humør når «skyer» med kråkefugl letter fra åta når jeg nærmer meg, for det ser reven også.</p><p>Synes du likevel det går treigt med å få besøk av Mikkel? Da kan du teste mitt «hemmelige» supervåpen: Møller’s Tran!</p><p>Dynk tørrfôr i dette sunnhetseliksir, og store under vil skje! Som strøfôring inn mot hovedåtet er dette aldeles utmerket. Men tran er dyrt, så gjør dette kun idet det mørkner, ellers spiser fuglene opp hele fordelen.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Mikkels kretsløp</h3><p>Reven er et vanedyr: Den kommer gjerne til faste tider og på faste plasser. Har du sett en rev på åtet klokka 7, ja, da er det stor sannsynlighet for at den kommer tilbake i samme tidsrom neste gang den er klar for en matbit. </p><p>Kanskje har du hell og skyter denne reven, og da er vel klokkeslettet plutselig ikke like relevant, eller? Død rev kan man jo ikke skyte to ganger? Nei, men dårlige vaner går i arv: Desto tidligere i jakta, desto større sjanse er det for at familiemedlemmer/ kullsøsken stikker innom, for det har de lært av far og mor. Og selv om kullet med tiden blir selvstendige individer med egne territorier og vaner, ser de ut til å huske når kantina hadde åpent. Med forskjellig spisetid fra familie til familie, kan natten bli ganske spennende foran åteglugga.</p><p>Når løpetiden kommer i slutten av januar og litt ut i februar, blir alle rutiner noe forskjøvet i begge retninger. Dette er min favoritt-tid, da man egentlig aldri vet hva som kan skje – for ikke å glemme parringsskrikene som ljomer gjennom natten! Og etter løpetiden er både beilere og reveenker sultne, omtrent som folk i kebabkøen på vei hjem fra byen. Da kan det bli mye action på åtet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-6/8347281-1-nor-NO/revejakt-6-crop980.jpg" width="980" height="921"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-6" title="DEDIKERT: De som jakter rev med hunder, er ofte ekstra dedikerte jegere. Så blir de da også dyktige til annen jakt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DEDIKERT: De som jakter rev med hunder, er ofte ekstra dedikerte jegere. Så blir de da også dyktige til annen jakt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Vær og vind</h3><p>Som jegere flest har jeg helt klare meninger om hva som er det beste været for åtejakt: Jeg foretrekker magien i vinterlyset, men sier ikke nei til fastmontert lys når snøen uteblir. </p><p>Erfaringsmessig liker likevel ikke reven kraftig snøfall. Sterk vind med eller uten snø skyr den som pesten. Fullmåne på klar himmel gjør den mer forsiktig, særlig de eldre revene. Men lettskyet og måne funker meget bra. </p><p>De beste forholdene er lett snøfall og vindstille, med lavt skydekke som reflekterer lyset fra snøen. Under slike forhold får jeg de virkelig gode nettene! Bruker du lys, kan kraftig snøfall gi blending av lyset som reflekteres av snøen.</p><p>Oppholdsvær uten vind er også bra. Rent temperaturmessig er reven ganske aktiv ned til minus 15–16 grader.</p><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Åteplassering</h3><p>Som rifleskyter har jeg åtet plassert på avstander fra 50 til 80 meter, helt avhengig av terrenget og plassering av glugga. Jeg legger alltid åtet nær skogkanten, slik at Mikkel føler seg trygg på tilbaketrekning/ fluktrute. Dette er viktig! </p><p>Felt rev lar jeg alltid ligge til jeg er ferdig for natta. Da unngår jeg å avsette lukt eller støkke rev som sitter i skjul og betrakter åteplassen – noe de gjerne gjør.</p><p>Med åtejakt får du et visst overblikk over hvor mye rev du faktisk har rundt åteplassen. Men husk at én rev kan sette mange spor, og mange kan sette få: Jeg har faktisk skutt fem rev en natt da jeg i forkant trodde det ikke var mer enn to stykker som oppholdt seg rundt den aktuelle åteplassen!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-7/8347285-1-nor-NO/revejakt-7-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-7" title="Hjelpemiddelsentralen: Det mangler ikke på alternativ når du vil vinne revens gunst, men det handler også om øret som hører." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Hjelpemiddelsentralen: Det mangler ikke på alternativ når du vil vinne revens gunst, men det handler også om øret som hører.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Lokkjakt</h3><p>Denne jaktformen har tatt helt av – og ikke uten grunn: Det er utrolig spennende, og kan gjøres på dagtid uten risiko for samlivsbrudd og trøtte dager på jobben. Forberedelsene er marginale i forhold til hva som kreves for åte- og hundejakt, men det er noen fellestrekk: Været. Også her funker kraftig snøvær, regn og vind dårlig.</p><p>En viktig sak når det gjelder lokkjakt, er at du må tenke sikkerhet: Enten du jakter langt fra folk, i kulturlandskapet med spredte gårder, eller nær bebodde strøk, så gjelder sikkerheten som aldri før: Mange kan lure på lydene du lager og komme for å ta en titt. Men jo flere terreng og varierte områder du rår over, desto bedre er det.</p><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Hvordan lokke?</h3><p>Når det gjelder valg av fløyter, blir det opp til hver enkelt å finne ut hva som funker. Undertegnede har hatt stor hjelp av å titte på YouTube under kategorien lokkejakt/ lokkjakt. Det er med følgende dyrelyder man ønsker å trigge reven til hurtig visitt: Hareskrik, musepip, rådyrkilling og fugl i nød. Når du bruker hareskrik, er det lurt med propper i øra, for dette låter stygt!</p><p>Unge rever med liten erfaring er som regel de letteste å lure. Mange av dem er likevel redde for å fronte «byttet», da det gjerne er voksne rever som har hevd på måltidet. Her kan det være lurt å alliere seg med kompiser, slik at man poster for hverandre unna vinden. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-8/8347289-1-nor-NO/revejakt-8-crop980.jpg" width="980" height="587"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-8" title="Siste du ser: En ikke uvant setting for en revejeger – en rød haledusk som forsvinner ut av syne i full fart." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Siste du ser: En ikke uvant setting for en revejeger – en rød haledusk som forsvinner ut av syne i full fart.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_10_1_1" id="eztoc_10_1_1"></a><h3>Jakt med hund</h3><p>Det er nok mange av oss som har skutt en rev eller to for dreveren eller dachsen, men det er langt derfra til å kalle den for en revehund. Jegere som bruker hund til revejakt, er gjerne ekte entusiaster som vet hvordan man skal få til en god hund. Det er gjerne de samme entusiastene som bruker hund både over og under bakken, da støverjakt og hijakt tidvis henger sammen.</p><p>Revejakt krever mye av både hund(er) og jeger(e). Man må besitte god kunnskap om revens vaner og instinkter, samt god oversikt over stedets hiplasser. Jeg skjønner godt at dette er en jaktform som får stadig flere tilhengere.</p><a name="eztoc_11_1_1" id="eztoc_11_1_1"></a><h3>Støverjakt</h3><p>Min egen erfaring med revehunder er forbeholdt schillerstøvere. Jeg har hatt gleden av å jakte med flere eksemplarer, og de har alle vært ypperlige til jobben. Det er en hurtig hund, livlig, energisk og utholdende. Den har god luktesans og fine egenskaper også som ettersøkshund. Men den trenger en myndig hånd og masse tid i skogen.</p><p>Opprinnelig mener man den nedstammer fra en blanding mellom svensk-engelske og engelsk-sveitsiske støvere, som omkring 1856 kom til «Lilla släppet» på eiendommen Kaflås ved Skara i Sverige. Den er oppkalt etter rasens første oppdretter, Per Schiller. </p><p>En god støver holder reven lenge på bakken før den går i hi – om den rekker så langt.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-9/8347293-1-nor-NO/revejakt-9-crop980.jpg" width="980" height="742"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-9" title="Spennende jakt: Rev foran en støverlos gir action for de som er kjappe med hagla." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Spennende jakt: Rev foran en støverlos gir action for de som er kjappe med hagla.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_12_1_1" id="eztoc_12_1_1"></a><h3>Hihunden</h3><p>Når reven går i «berg», starter en ny fase av jakta. Her må hunden vite hva den gjør – og skytterne likeså: Hund kan fort bli til rev.</p><p>Små jordhi er greie. Men går det inn i store steinhi, kan jakta fort bli mer komplisert. Her er det hundeeieren som har kontroll og tar de grep som må til.</p><p>Det som gjelder for hihunder, er at de må være små nok til å kunne entre et hi, modige nok til å tørre å entre, kjappe nok til å ikke bli skadd av viltet, og tøffe nok til å stå imot presset fra det de møter der, enten det er rev eller grevling.</p><p>Vanlige hunderaser for hijakt kan deles inn i undergruppene hetsende hihunder (terriere) og drivende hihunder (dachshunder). Det er fysisk små jakthunder med et psykisk stort selvbilde. </p><p>I all hovedsak deles egenskapene i to grupper, nemlig som såkalte forliggere og sprengere:</p><p>Forliggere skal lokalisere reven i hiet og jage den inn i en blindgang. Hunden skal så stenge blindgangen gjennom å legge seg ned og skjelle mot viltet, slik at reven ikke tør flykte eller angripe hunden. Dersom reven angriper, skal hunden forsvare seg og drive den tilbake, slik at losen ikke endrer posisjon. Her må du fram med spade og spett.</p><p>Sprengere skal entre hiet og konfrontere reven der, for så å gå ut av hiet, entre det, og gjøre en ny konfrontasjon. Dette pågår gang på gang, i den hensikt å skremme reven til å forlate hiet. Man kan si at sprengere hetser reven ut av hiet gjennom sin pågåenhet.</p><a name="eztoc_13_1_1" id="eztoc_13_1_1"></a><h3>Epilog</h3><p>Min oppsummering blir da som følger: Revejakt – uansett jaktform – er utrolig spennende. Den setter virkelig jeger og skyteferdigheter på prøve. Øving gjør mester og planlegging er viktig. Men blir du en god revejeger, er du garantert god til de fleste jaktformer.</p><p>At reven også er et vakkert dyr, som attpåtil har en av de lengste jaktsesongene, gjør dette til en gudegave for oss jegere.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Revens trusler</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/revejakt-fakta/8347297-1-nor-NO/revejakt-fakta-crop400.jpg" width="400" height="255"  style="border: 0px;" alt="Revejakt-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Rev har også sine problemer og sykdommer som vi jeger må ta på alvor. Reveskabb kommer og går, gjerne med lokale variasjoner.</p>
<p>Reveskabb forårsakes av en 0,3 mm stor midd (Sarcoptes scabiei) som borer seg inn i revens hud der den legger egg. Den smitter også andre dyr, som hund og gaupe. Eggene klekker etter 3–10 døgn og blir til små larver som angriper huden.</p>
<p>Nå har vi fått en mulig trussel i dvergbendelormen (Echinococcus multilocularis), som foreløpig er påvist i Sverige. Det er en versting som kan smitte mennesker, enten ved direkte kontakt med hund og katt, eller ved inntak av sopp og bær fra områder der parasitten finnes. Det kan utvikles svært alvorlig og livstruende sykdom.</p>
</div>
</div>

Som den er vakker, er den også sky og slu. Utfordringene står i kø og frustrasjonene er aldri langt unna. Reven er rett og slett en verdig «motstander».

Reveknep mot revestreker

<p>Det er nok bare jakten på de store rovdyra som kan måle seg med revejakt. Men de store rovdyra kan du i beste fall bare jakte noen få uker i året. </p><p>Reven derimot, sysselsetter jegeren fra midtsommers til vårsola igjen begynner å varme, på så godt som alle jaktområder fra Lindesnes til Nordkapp. Og ikke minst kan den jaktes av alle som har lyst: Det er ikke nødvendig med ei velfylt lommebok eller lange jaktreiser. Alt som trengs, er et sted å jakte – og sta vilje til å lykkes.</p><p>Spør en gammel, erfaren jeger, som har stua full av troféer: Hva får fremdeles blodtrykket til himmelske høyder? Hva skaper fremdeles grublerier og diskusjoner blant jaktkameratene? Jo, det viltet han har vokst opp med, som lusker rundt husnovene og som alltid utfordrer. Reven!</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/revejakt/paa-revens-hjemmebane' target='_blank'>På revens hjemmebane </a></p><p>Vi har tasset i revens fascinerende fotspor gjennom vinteren. Her er noen linjer fra en ihuga lokkejegers dagbok.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Post 11</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>14. desember, Västerbol, Uppland</li>
<li>Tid: 09.06</li>
<li>Metode: Lokk</li>
<li>Lokkefløyte: Dan Thompson PC-2</li>
<li>Vær: Klart, - 8 grader Celsius, vind 3 m/s.</li>
</ul></div>
</div><p>Lokkefløytas ulyd skjærer i ørene, tvers igjennom hørselvernet. Og der, der kommer reven!</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-pa-rev-2/8353020-1-nor-NO/lokkjakt-pa-rev-2-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-på-rev-2"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>Forført av lokkefløyta. </h3><p>Snøen virvler rundt ham der han løper mot børseløpet og sin egen undergang. Han fortsetter til han bare er 50 meter fra meg. Da tverrstopper han, og stirrer rett på meg med spissede ører. Han fikk nok en mistenkelig kastevind og vet at jeg er der. Men innen han rekker å tenke tanken ferdig, slår skuddet ham overende. Og reven blir liggende i snøen.</p><p>Hver gang dette skjer, er det like magisk og merkelig. At skogens vareste og vakreste vilt kommer løpende som om det har fyr i halen, bare fordi man lager noen infernalske lyder. Det er som å spille på en tryllefløyte.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong><a href='https://www.jeger.no/jaktreiser/europa/en-rev-etter-fjellrev' target='_blank'> En rev etter fjellrev</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-pa-rev-3/8353042-1-nor-NO/lokkjakt-pa-rev-3-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-på-rev-3" title="Forlokkende: Som lokkejeger er det lett å kjøpe flere lokkefløyter enn det man trenger, istedenfor å lære seg å bruke dem man har. Man tror hvert nyinnkjøp er nøkkelen til akkurat den melodien som trollbinder revene. Fra toppen, med klokka.1: Nordik Fox Heat, ca 200 kr, 2: Nordik Barrborn Crow, 2-pack ca 400 kr, 3: Primos Power Crow, ca 160 kr, 4: Dan Thompson PC-2, ca 270 kr, 5: Nordik Predator, ca 200 kr, 6: Klaus Demmel Vogelklage, ca 300 kr, 7: Nordik Crying Bird, ca 260 kr, 8: Primos Double Jackrabbit, ca 280 kr, 9: Verminator Twisted Syco, ca 200 kr, 10: Crit'R Call, ca 180 kr, 11: Verminator Twisted Syco (Long), ca 200 kr" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Forlokkende: Som lokkejeger er det lett å kjøpe flere lokkefløyter enn det man trenger, istedenfor å lære seg å bruke dem man har. Man tror hvert nyinnkjøp er nøkkelen til akkurat den melodien som trollbinder revene. Fra toppen, med klokka.1: Nordik Fox Heat, ca 200 kr, 2: Nordik Barrborn Crow, 2-pack ca 400 kr, 3: Primos Power Crow, ca 160 kr, 4: Dan Thompson PC-2, ca 270 kr, 5: Nordik Predator, ca 200 kr, 6: Klaus Demmel Vogelklage, ca 300 kr, 7: Nordik Crying Bird, ca 260 kr, 8: Primos Double Jackrabbit, ca 280 kr, 9: Verminator Twisted Syco, ca 200 kr, 10: Crit'R Call, ca 180 kr, 11: Verminator Twisted Syco (Long), ca 200 kr</div>            
    
    
    
</div><p>Det er mange måter å jakte rev på, alle spennende og utfordrende. En spennende støverlos som klinger i snøtung vinterskog. Å stille seg på post mens terrieren søker gjennom jordganger og forsøker presse reven ut av hiet. Å sitte på et reveåte i måneskinnets trolske lys. Vente på steder der reven ofte legger kursen, eller til og med spore den opp i dagleiet når nysnøen avslører nattens gjerninger.</p><p>Men for meg er lokkejakt på rev noe helt spesielt. Det gjelder å ha øynene med seg og tenke raskere enn sitt bytte. Man venter mer eller mindre med fingeren på avtrekkeren, holder pusten, og lever i nuet. Et øyeblikk om gangen. </p><p>Å lokke er en pulsøkende aktivitet der man heller svetter enn fryser. Flere forskjellige poster som velges avhengig av vindretning og hvor terrenget byr på åpne flater der reven kan lures utpå. Lokkejakt kan være svært effektivt og blir ofte en katalysator for jegerens interesse for rev.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler/test-av-lette-rifler-som-skyter-bra' target='_blank'>Les også vår test av lette rifler som skyter bra</a></em></p><div class="factboxwrap">
<h3>Post 13</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>4. januar. Sköldnora – Upplands Väsby</li>
<li>Tid: Ca. 15. -19.00</li>
<li>Metode: Lokkejakt og åtejakt</li>
<li>Lokkefløyte: Nordic predator, Dan Thompson PC -2</li>
<li>Vær: Snøfall, -2 grader Celsius, nordøstlig vind 1 m/s.</li>
</ul></div>
</div><p>Godset Sköldnora rett nord for Stockholm setter ut andunger i flere viltvann. Noen dedikerte jegere på laget gjør sitt beste for å holde revebestanden nede, men her er det mye å ta av. </p><p>Jeg er ute med Roland Henkel og Max Beijer. Max skal sitte ved en åteplass. Til ære for dagen har han dekket på med hummer, nærmere bestemt rester fra nyttårmiddagen.</p><p>Max og jeg skal lokke, men vinden er ustabil. Snøfallet gjør det vanskelig å se, og det er trangt mellom folk og fe her i området. Vi må planlegge for hvor vi tror reven kan dukke opp, og deretter finne sikre steder for å avgi skudd.</p><p>Vi gjør fire raske forsøk før det blir for mørkt. I det første får Max se en rev, men det virker som om den aner uråd og løper inn i et eikeholt. De to neste forsøkene blir også resultatløse. Siste post grenser til søppelplassen i Hagby. Her får vi inn to rever. Den ene kommer medvinds rett imot fra naboeiendommen, men blir borte idet den kommer ned til en dreneringsgrøft omkranset av løvtrær. Den andre kommer fra åsryggen bak oss, bjeffer et par ganger og blir borte. Men vi krysser sporene etter den på vei tilbake til bilene.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-pa-rev-4/8353046-1-nor-NO/lokkjakt-pa-rev-4-crop980.jpg" width="980" height="1476"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-på-rev-4" title="Solo eller sammen: Å lokke rev er ofte en jakt som bedrives alene, men det kan også være effektivt å være to eller tre jegere på samme post. Da kan man sitte rygg mot rygg og dekke ulike retninger. Alternativt kan en jeger lokke og flere jegere sitte på forpost opp mot vinden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Solo eller sammen: Å lokke rev er ofte en jakt som bedrives alene, men det kan også være effektivt å være to eller tre jegere på samme post. Da kan man sitte rygg mot rygg og dekke ulike retninger. Alternativt kan en jeger lokke og flere jegere sitte på forpost opp mot vinden.</div>            
    
    
    
</div><p>Da er rapportene bedre fra Roland, når vi kjører for å møte ham. Han bor bare fem minutter unna og tilbringer mye tid her om vinteren. Han sjekker spor etter hvert snøfall og har et par åteplasser. I løpet av vinteren feller han 13 rever på Sköldsnora og ytterligere en håndfull på andre steder.</p><p>– Jeg ser an vindretningen og vurderer når forholdene er optimale. Tjue minutter etter at jeg tenker «rev», kan jeg være på post.</p><p>I kveld fant han dobbeltspor: To rever hadde gått side om side, jagd hverandre og danset omkring. Kanskje har løpetiden begynt tidlig, og at det er derfor vi ikke helt lyktes med lokkefløytene? Den felte reven er en stor hann, med to mus som det siste måltid fremdeles i kjeften.</p><p>Det finnes ikke noe ferdig manus. Hver revejakt er ny og et eventyr i seg selv. For reven er mer enn summen av sine instinkter. Den har fantastisk kontroll på hver stokk og stein i sine omgivelser, og utnytter området til sin fordel enten den er på matsøk eller føler fare. Spesielt gamle rever kan alle triks i boka – og noen du ikke viste fantes. </p><p>Reven kommer alltid til å utfordre og overraske deg. Og reven kommer til å vinne over deg. Men ikke alltid.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Post 22</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>12. mars, Trosa</li>
<li>Metode: Lokk</li>
<li>Lokkefløyte: Syco Twisted, Nordic Predator Crying Bird</li>
<li>Vær: Oppklarning, fullmåne, -6 grader Celsius, sørvestlig vind 2 m/s</li>
</ul></div>
</div><p>På plass i måneskinnet siden kl. 03.30. Akkurat idet vi skal begynne, siger en front med tunge skyer inn og slukker lyset. Vinden snur og alle våre planer kullkastes.</p><p>Etter å ha studert kartet på nytt i lyset fra hodelyktene, reviderer vi strategien. Straks er vi på vei ut, tre mann sterke, men ganske morgentrøtte. Himmelen har begynt å rødme i øst.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-pa-rev-5/8353050-1-nor-NO/lokkjakt-pa-rev-5-crop980.jpg" width="980" height="634"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-på-rev-5" title="Tenk vind: Det er viktig å tenke på hvordan man beveger seg til posten, og legge en så smal vindgate som mulig over terrenget. Det er vanskelig å jakte rev når det er vindstille eller kun svak vind, men det bør heller ikke blåse for mye. Da blir reven værende i dagleiet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tenk vind: Det er viktig å tenke på hvordan man beveger seg til posten, og legge en så smal vindgate som mulig over terrenget. Det er vanskelig å jakte rev når det er vindstille eller kun svak vind, men det bør heller ikke blåse for mye. Da blir reven værende i dagleiet.</div>            
    
    
    
</div><p>Magnus Norlén setter seg i motvind på generalposten ned mot sjøbukta, der det alltid patruljerer rever. Jeg og Max Beijer fortsetter opp til bakposten, en T-formet skogslysning der to felt med høstraps møter en åker. Det skal være et bebodd revehi like ovenfor.</p><p>Max poster til venstre for meg. Jeg snur meg mot sørvest, bretter ut støttebeina på tofoten og venter i noen minutter før jeg begynner å lokke. Ganske snart bjeffer en rev øst for oss. Etter 2. runde med lokkelyder bjeffer den igjen; det høres ut som den kommer nærmere!</p><p>I sørvest glir en skygge fram i traktorsporet langs skogskanten. Rev! Men det er vanskelig å se den bak veggen av løvtrær mellom oss. Kontrasten mellom de siste snøflekkene og beksvart matjord lurer øyet. Kikkertsiktet dogger av åndedrettet. </p><p>Plutselig smeller et skudd. I øyekroken ser jeg en rev hoppe høyt og rulle rundt. Det blir stille, bortsett fra skramlinga idet Max mater ut tomhylsa. Det er umulig å ikke se det fornøyde smilet bak ansiktsmasken.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-pa-rev-6/8353054-1-nor-NO/lokkjakt-pa-rev-6-crop980.jpg" width="980" height="1454"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-på-rev-6" title="Skumringsjakt: Om lag en times tid før soloppgang eller etter solen har gått ned, pleier være det beste. Men merk at vinden da kan være upålitelig og endre seg stadig, så det er viktig å sjekke den ofte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Skumringsjakt: Om lag en times tid før soloppgang eller etter solen har gått ned, pleier være det beste. Men merk at vinden da kan være upålitelig og endre seg stadig, så det er viktig å sjekke den ofte.</div>            
    
    
    
</div><p>– Dette var nok reven som bjeffet. Den kom fra åkerhjørnet der borte, peker Max.</p><p>– Da var det to rever! Jeg hadde en i kanten av det andre feltet, forteller jeg.</p><p>Typisk vårvinterjakt! Når snøen smelter, kan reven raskt løpe fra en fare, hvilket gjør den selvsikker. Det kan likevel være til fordel for jegeren og bli revens fall. </p><p>Vi går bort til Magnus. Han har ikke sett noe – men i det samme kommer en rev traskende nede fra våtmarksområdet. Magnus deiser tvert ned i veien og finner støtte med albuene på knærne. Max og jeg kaster oss ned i grøfta. Jeg får fram fuglepip-fløyta, og lokker. Reven kommer trippende, men forsvinner i det høye gresset. </p><p>– Den sitter på steinhaugen, hvisker Magnus og ser ut til å ha den i siktet. </p><p>150 meter unna ligger en haug med steiner som generasjoner med bønder har brutt opp av åkeren. Der sitter reven og ser på oss, med hodet litt underfundig på skakke. Det er umulig å skyte: Tettstedet Trosa ligger rett imot på andre siden av vika. </p><p>En fasan klukker høylytt. Reven får noe annet å tenke på, snur og tasser tilbake mot våtmarkene. </p><p>Nå er solen oppe og brenner frost ut av gresset. Gjess og svaner har begynt morgentrekket. Vipene virvler over stubbåkeren. Kråkene er våryre og bråker som besatt. Den første hestehoven smiler i veikanten. Det er tre dager igjen av revejakta, så trolig var dette årets siste revejakt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-pa-rev-7/8353058-1-nor-NO/lokkjakt-pa-rev-7-crop980.jpg" width="980" height="637"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-på-rev-7" title="Alltid der: Revejakten hadde nesten blitt glemt. Almanakken var fulltegnet med jakt på andre arter og den evige tidsklemma. Men nå er det tid for rev." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Alltid der: Revejakten hadde nesten blitt glemt. Almanakken var fulltegnet med jakt på andre arter og den evige tidsklemma. Men nå er det tid for rev.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Fem tips om lokkejakt</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokkjakt-pa-rev-fakta/8353062-1-nor-NO/lokkjakt-pa-rev-fakta-crop400.jpg" width="400" height="263"  style="border: 0px;" alt="Lokkjakt-på-rev-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Å lokke rev er ofte en jakt som bedrives alene, men det kan være vel så effektivt med to eller tre jegere på samme post. Da sitter man rygg mot rygg og dekker ulike retninger. Alternativt kan en jeger lokke og flere jegere sitte på forpost opp mot vinden. </p>
<p>Reven er utrolig tilpasningsdyktig. Byrevene er godt vante til menneskelukt og kan være enklere å få inn på lokk. Samtidig har de fantastisk kontroll på når og hvor mennesker er ute og går i terrenget. </p>
<p>Husk at i bebodde områder er det uhyre viktig å tenke seg godt om før man avfyrer skudd. Gårdshus, ryttere ute på tur og hundeførere kan dukke opp i det kritiske øyeblikk.</p>
<p>Under løpetiden blir de vanligvis så snorrette sporene over åkrene mer vidløftige og utbroderte. Reven går ikke lenger bare korteste veien mellom mat, skjul og revirpatruljeringer. Spor etter ivrige friere går på kryss og tvers og i alle himmelretninger. Noen spor er doble eller parallelle. Kjærlighetsparene danser rundt hverandre. Reven kommer ikke på åtene lenger, og er stokk døve for lokkefløytens tryllerier. Du kan blåse deg blå uten resultat.</p>
<p>På vårparten når snøen holder på å forsvinne, hekker straks viper, spove og andre vadefugler på bakken. Da knekkes mange egg i revekjeften. Men rett før dette er revene sultne og forholdsvis enkle å lokke inn. Til og med midt på dagen kan det være mulig å lokke en rev ut av dagleiet og få en skuddsjanse.</p>
</div>
</div><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/revejakt/reveknep-mot-revestreker' target='_blank'>Reveknep mot revestreker</a></p>


Revejakt

På revens hjemmebane

Den store revejakta 2020

– Ikke «bare» en rev

Revnende likegyldig for reven?

Reveknep mot revestreker

Reven – det lille storviltet

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt