Jarl Slettemark fra Voss slår et slag for lokkejakt på rev: – Lokkejakta er mye morsommere enn både hjorte-, hare- og rypejakta. Sommertid er nyslåtte jorder reineste revemagnetene, smiler vossingen.
SOMMERLOKKING: Revejakt om sommeren er de nyslåtte jordes jakt.
Lesetid: 5 minutter
4. august, klokka 18.30: Jarl Slettemark parkerer bilen ved fylkesveien på Kløve, ti kilometer fra Voss sentrum og 200 meter over et nyslått jorde. Fra veigrøfta får han øye på fire revevalper i jordekanten.
Revejegeren stiltrer seg varsomt ned traktorveien på motsatt side av jordet. Han smyger av seg stolsekken i jordekanten og inntar forsiktig horisontalen for best mulig anlegg.
Jarl starter med å lage muselyd med leppene – uten reaksjon fra rødpelsene.
Men da han fisker frem lokkefløyta og produserer lave musepip, ser han gjennom kikkertsiktet at revekvartetten stopper aktiviteten og kikker i hans retning.
Den ene av revene er nysgjerrig og tøff nok til å komme nærmere, mens de andre holder seg i bakgrunnen og fortsetter leken.
SITRUSFRUKT: – Du er ikke innskutt før du treffer fem mandariner etter hverandre på 100 meters hold, sier Jarl Slettemark, som har 15 års erfaring med åte- og lokkejakt etter rev.
Jungeltelegrafen går
Revejegeren slipper nysgjerrigperen innenfor skuddhold, før han plystrer. Dermed stopper reven et lite sekund; akkurat lenge nok til at 37-åringen kan sende av gårde et sikkert skudd.
Jarl ligger pal. Fortsetter å lokke. Halvtimen seinere kommer brått en rakett av en revefant ut av skogkanten med kurs mot den døde reven. Jarl plystrer, reven bråstopper – og blir liggende.
Jungeltelegrafen begynner å gå i skogkanten, og de to andre valpene fordufter.
– Det er kort avstand mellom jordene her på Kløve. Jeg kunne kanskje skiftet post, men sier meg fornøyd med kveldsjakta, smiler han.
– Er det mye rev på Voss?
– Ja da, her om kvelden postet jeg sammen med en kompis på samme jordet. Vi brukte termisk spotter etter mørkets frembrudd og talte elleve rever på tre nærliggende jorder.
SIGG: Jarl rekker en siste røyk før kveldens lokkejakt.
Registrerer revetrafikken
Selv om Jarl Slettemark skriver seg som både rype-, hare- og hjortejeger, er det lokkejakta etter rev som ligger hjertet hans nærmest – en jaktform han har utøvd i 15 år.
– Lokkejakt etter rev er den morsomste jaktformen jeg vet om. Sommertid fungerer slike nyslåtte jorder, der reven er på musejakt, som reineste revemagnetene. Det hender også jeg kommer over rev på hjortejakt. Da skyter jeg rev.
Jarl forteller at han begynner reverekognoseringen straks etter 15. juli. Han merker seg hvilke jorder det er revetrafikk.
– Jeg er ute med en gang bøndene begynner å slå jordene, men venter til andreslåtten i slutten av juli eller begynnelsen av august før jeg finner frem rifla.
Jarl sier han setter stor pris på jaktområdet, med spredt gårdsbebyggelse og små slåtteteiger omkranset av skog og fjell.
TETT AV REV: Det er mye rev på Voss, i alle fall der Jarl Slettemark jakter.
Fem mandariner
– Her finnes i alle fall sju revehi innfor et par kilometer, konstaterer revejegeren, som erindrer at instruksjonsvideoene på Youtube var gode å ty til for å lære seg teknikken i startfasen.
Vossingen kjøpte ei lokkefløyte på nett og satte i gang. Første sommeren var uten resultat.
– Det er ikke bare å puste luft gjennom fløyta og tro på det beste. Tunga må brukes for å lage vibrasjoner. Første vinteren hadde jeg rev inn på 100 meter, men da var jeg kun utrustet med hagle, smiler han.
Før du gir deg jakta i vold, fremhever Jarl at det er viktig å ha en godt innskutt rifle. En gammel huskeregel sier at det først skjer når du treffer fem mandariner etter hverandre på 100 meters hold.
Selv bruker han rifle i .223 med varmint-kule for å oppnå knall og fall-effekten; tidligere gikk det i .30-06.
– Men det var nok litt i heftigste laget.
FAVORITT: Lokkejakt etter rev er den gjeveste jaktformen, mener Jarl Slettemark.
Hissig lokking
Før du setter deg ut i jordekanten, kan du også med fordel skritte opp 100-metersavstanden, tipser Jarl.
– Hvilke lokkelyder bruker du?
– Akkurat nå går det mest i musepip, men også hare- og fugleskrik. Om vinteren mener mange det er best med muselyder. Det finnes ingen fasitsvar, så det er egentlig bare å prøve seg fram. Jeg pleier også å ha med meg elektronisk revelokk.
Jarl starter alltid med kraftig lokking helt til han eventuelt ser reven, eller den kommer løpende. Da roer han helt ned lokkinga og legger seg stilt ned på bakken for å få best mulig anlegg.
– Jeg lokker hissig i to–tre minutter, venter et par minutter og lokker igjen. Det er viktig å sitte dønn rolig på stolsekken. Reven har eminent hørsel.
LOKK: Jarl bruker gjerne elektronisk revelokk, men akkurat denne modellen har gått ut av produksjon.
Herlig følelse
På spørsmål om hvilke værforhold han foretrekker, sier Jarl at sol eller overskyet værtype regnes som prima jaktvær. I kraftig vind eller plaskregn, holder han seg like godt hjemme.
Dessuten: Når du sitter og lokker, skal du prøve å ha vindtrekken i ryggen eller siden:
Reven tror det er noe annet som prøver å ta livet av dyret du etterligner, og vil gå rundt for å få vinden.
– Når starter du kveldsjakta om sommeren?
– I sju-tida, og jeg sitter så lenge kikkertsiktet med 50 mm lysåpning tillater det. Du bør også ha nok avstand fremfor deg på jordet, kanskje 150–200 meter. Reven kan komme etter ti minutter, eller kanskje akkurat før det blir for mørkt. Det er en herlig følelse når du klarer å lokke reven til deg.
DOUBLE: To rever ble kveldens resultat.
Ha is i magen
Jarl er ellers overbevist om at småviltbestandene vil nyte godt av uttaket fra den store revebestanden, men at det må tas godt i over tid hvis det skal ha noen effekt.
I tillegg liker bøndene revejegerne: En sommer mistet en lokal vossebonde 20 lam. Først mente man det var gaupa som var på ferde, men det viste seg å være et revepar som hadde spesialisert seg på lam og jobbet sammen.
Helt til slutt: Prøv å ha is i magen helt til reven ligger død. I fjor satt Jarl og en kamerat på post i samme jordekant. De var i ferd med å pakke sammen, da de brått fikk øye på en rev som hoppet over en bekk, forserte et gjerde og beinfløy mot dem.
– Pulsen hamret og adrenalinet fosset rundt i kroppene våre. Reven var her på sekunder, og vi skjøt begge bom på ti meters avstand.
Kort og godt om revejakt
Jaktsesong: 15.juli–15.april.
Gode poster: Ved nyslåtte jorder og avfallsplasser.
Troll av eske: Reven kommer gjerne etappevis i fullt firsprang.
Sommerlokking (15.juli–01.oktober)
Fløytelyder: Unge rever tiltrekkes av musepip, skadet fugl, kaninskrik og rådyrkillingskrik.
Vindtrekk: Ha vinden mest mulig i ansiktet, og jakt gjerne to kamerater sammen. Sitt da rygg mot rygg.
Lokk: Prøv fire–fem minutter med hver lyd, og tre–fire lyder på hver post.
Reven uteblir: Flytt posten 500 meter og prøv på nytt. Reven vil alltid dukke opp på nyslåtte jorder.
Planlegg: Tenk ut på forhånd akkurat hvor du skal sitte.
Gode poster: Åpne jorder, islagt vann, store myrer, etc.
Fløytelyder: Hareskrik i ulike varianter, men ikke lokk for ofte med hareskrik. Start med en kraftig fuglefløyte eller et forsiktig hareskrik. Avslutt med et kraftig hareskrik.
Vind: Ha oversikt i den retningen vinden blåser. Skyt før reven kommer frem til der lukta av deg blåser.
Lokk: Prøv 10–15 minutter med hver lyd.
Reven uteblir: Flytt 1–2 kilometer før du prøver ny post. Første posten morgen og siste posten kveld er de sikreste.
Gunstig føre: Skare eller barmark.
Løssnø: Lokk kun under gode forhold, aldri i mer løssnø enn ca. 30 centimeter.
App: Last ned NJFF-appen med lokkelyder på Apple Store eller Google Play.
Under revejakt står utfordringene i kø og frustrasjonene er aldri langt unna: Som den er vakker, er reven også sky og slu. Reven er rett og slett en verdig «motstander» for jegeren.
Åte-, hunde- og lokkejakt er alle fine metoder i kontrollen på en stadig økende revestamme. Men å sitte «glugg» er nå godt for sjel og kropp, tenker nå jeg da…
Å lokke kronhjort er alltid spennende. Du vet aldri hvordan hjorten reagerer. Kommer den stille bak ryggen til din, eller stormende rett i mot? Kanskje den er opptatt med ei brunstig kolle uten tid til å krangle med en inntrenger? Eller kanskje den ikke bryr seg?
