Revejakt

Jakttiden er sjenerøs, fra 15.7 til 15.4. Hardt jaktpress vil ikke fjerne rødreven, men kan gi litt «pusterom» til fugl, hare og rådyrkillinger.

Og at reven har kommet for å bli, bør egentlig mange av oss være glade for: Reven er like fasinerende å jakte på som den er listig og slu. I tillegg er vi revejegere beriket med utallige jaktformer som vi kan kose oss med.

Vinternatt: Nei, dette er ikke et maleri av Harald Sohlberg, men stemning fra gluggejakt. Skyene gjør at dette er perfekte forhold

Åtejakt

Denne jaktformen trives jeg godt med. Her er det flust av alenetid med tanker og inntrykk. Engasjement og planlegging har gitt både gode og spennende stunder i utrangerte kontorstoler. Og har du ikke tid eller mulighet til «komfortable» forberedelser, så funker et kaldt uthus eller et fjøs også.

Det som er viktig for meg, er en god stol, et varmt pledd eller en utrangert sovepose over beina, og anlegg til begge albuer. Du må sitte stille og være forsiktig med lys fra mobilen: Reven har godt syn og utrolig god hørsel.

Det minste dunk får en rev til å skru på «radaren», og da er løpet ofte kjørt! Men gjøres åtejakt riktig, med tidlig start på fôringen, slår det sjelden feil.

Lurt: Vesle «Biffi» hadde ingen planer om dødelig lek med ivrige rever da den ble hentet i leketøysbutikken.

Lovlig åte

Og her kommer det store spørsmålet: Hva er det lov til å fôre med? Fagrådgiver/ spesialinspektør Tor Olav Aas i Mattilsynet Region Stor-Oslo (avd. Østfold og Follo), gir svar:

– For 2-3 år siden ble det innført ny forskrift om animalske biprodukter. I den gamle forskriften var det tillatt på visse vilkår å bruke døde dyr fra en husdyrbesetning. Dette er tatt bort i den nye forskriften. Man skal ikke legge ut døde dyr, da de alltid kan utgjøre en smittefare. 

Animalske biprodukter fra ville dyr er i utgangspunktet unntatt fra biproduktregelverket. Slike dyr i dyrets naturlige habitat, anses som uproblematiske. Men flyttes dyret fra sitt naturlige habitat, kommer biproduktregelverket til anvendelse.

Sanser: Aldri undervurder sansene til rødreven! Den ser det minste vink og hører flua fise på 100 meter – noe den også lukter…

Gode kjøreregler

– Ifølge regelverket er det ikke tillatt å få utlevert slakteavfall fra slakterier til åtejakt, men det vil i nær framtid komme en regelendring som tillater slakteavfall i kategori 3 (slakteavfall som i utgangspunktet kunne bli brukt som mat). Det vil da sannsynligvis bli krevd at jegeren må registrere seg hos Mattilsynet, opplyser Aas. 

Deler av felt vilt eller kjøtt fra butikken kan brukes så lenge det ikke kommer i strid med miljø- og forurensingsregelverk.

Ellers påpeker Aas noen generelle ting:

• Ikke større åte enn nødvendig

• Åteplassen skal ikke forstyrre lovlig beitebruk

• Åteplassen skal ikke være til sjenanse for publikum

• Opprydding etter avsluttet jakt

Sunnhet i hver dråpe: Møllers tran – min egen lille vinner i kampen for å lure inn reven på åtet.

Møller-knepet

Dersom åteplassen din blir flittig besøkt av kråkefugl, er mye av jobben gjort! Jeg blir alltid i godt humør når «skyer» med kråkefugl letter fra åta når jeg nærmer meg, for det ser reven også.

Synes du likevel det går treigt med å få besøk av Mikkel? Da kan du teste mitt «hemmelige» supervåpen: Møller’s Tran!

Dynk tørrfôr i dette sunnhetseliksir, og store under vil skje! Som strøfôring inn mot hovedåtet er dette aldeles utmerket. Men tran er dyrt, så gjør dette kun idet det mørkner, ellers spiser fuglene opp hele fordelen.

Mikkels kretsløp

Reven er et vanedyr: Den kommer gjerne til faste tider og på faste plasser. Har du sett en rev på åtet klokka 7, ja, da er det stor sannsynlighet for at den kommer tilbake i samme tidsrom neste gang den er klar for en matbit. 

Kanskje har du hell og skyter denne reven, og da er vel klokkeslettet plutselig ikke like relevant, eller? Død rev kan man jo ikke skyte to ganger?

Nei, men dårlige vaner går i arv: Desto tidligere i jakta, desto større sjanse er det for at familiemedlemmer/ kullsøsken stikker innom, for det har de lært av far og mor.

Og selv om kullet med tiden blir selvstendige individer med egne territorier og vaner, ser de ut til å huske når kantina hadde åpent. Med forskjellig spisetid fra familie til familie, kan natten bli ganske spennende foran åteglugga.

Når løpetiden kommer i slutten av januar og litt ut i februar, blir alle rutiner noe forskjøvet i begge retninger. Dette er min favoritt-tid, da man egentlig aldri vet hva som kan skje – for ikke å glemme parringsskrikene som ljomer gjennom natten!

Og etter løpetiden er både beilere og reveenker sultne, omtrent som folk i kebabkøen på vei hjem fra byen. Da kan det bli mye action på åtet.

DEDIKERT: De som jakter rev med hunder, er ofte ekstra dedikerte jegere. Så blir de da også dyktige til annen jakt.

Vær og vind

Som jegere flest har jeg helt klare meninger om hva som er det beste været for åtejakt: Jeg foretrekker magien i vinterlyset, men sier ikke nei til fastmontert lys når snøen uteblir. 

Erfaringsmessig liker likevel ikke reven kraftig snøfall. Sterk vind med eller uten snø skyr den som pesten. Fullmåne på klar himmel gjør den mer forsiktig, særlig de eldre revene. Men lettskyet og måne funker meget bra. 

De beste forholdene er lett snøfall og vindstille, med lavt skydekke som reflekterer lyset fra snøen. Under slike forhold får jeg de virkelig gode nettene! Bruker du lys, kan kraftig snøfall gi blending av lyset som reflekteres av snøen.

Oppholdsvær uten vind er også bra. Rent temperaturmessig er reven ganske aktiv ned til minus 15–16 grader.

Åteplassering

Som rifleskyter har jeg åtet plassert på avstander fra 50 til 80 meter, helt avhengig av terrenget og plassering av glugga. Jeg legger alltid åtet nær skogkanten, slik at Mikkel føler seg trygg på tilbaketrekning/ fluktrute. Dette er viktig! 

Felt rev lar jeg alltid ligge til jeg er ferdig for natta. Da unngår jeg å avsette lukt eller støkke rev som sitter i skjul og betrakter åteplassen – noe de gjerne gjør.

Med åtejakt får du et visst overblikk over hvor mye rev du faktisk har rundt åteplassen. Men husk at én rev kan sette mange spor, og mange kan sette få: Jeg har faktisk skutt fem rev en natt da jeg i forkant trodde det ikke var mer enn to stykker som oppholdt seg rundt den aktuelle åteplassen!

Hjelpemiddelsentralen: Det mangler ikke på alternativ når du vil vinne revens gunst, men det handler også om øret som hører.

Lokkjakt

Denne jaktformen har tatt helt av – og ikke uten grunn: Det er utrolig spennende, og kan gjøres på dagtid uten risiko for samlivsbrudd og trøtte dager på jobben. Forberedelsene er marginale i forhold til hva som kreves for åte- og hundejakt, men det er noen fellestrekk:

Været. Også her funker kraftig snøvær, regn og vind dårlig.

En viktig sak når det gjelder lokkjakt, er at du må tenke sikkerhet: Enten du jakter langt fra folk, i kulturlandskapet med spredte gårder, eller nær bebodde strøk, så gjelder sikkerheten som aldri før:

Mange kan lure på lydene du lager og komme for å ta en titt. Men jo flere terreng og varierte områder du rår over, desto bedre er det.

Hvordan lokke?

Når det gjelder valg av fløyter, blir det opp til hver enkelt å finne ut hva som funker. Undertegnede har hatt stor hjelp av å titte på YouTube under kategorien lokkejakt/ lokkjakt. Det er med følgende dyrelyder man ønsker å trigge reven til hurtig visitt:

Hareskrik, musepip, rådyrkilling og fugl i nød. Når du bruker hareskrik, er det lurt med propper i øra, for dette låter stygt!

Unge rever med liten erfaring er som regel de letteste å lure. Mange av dem er likevel redde for å fronte «byttet», da det gjerne er voksne rever som har hevd på måltidet. Her kan det være lurt å alliere seg med kompiser, slik at man poster for hverandre unna vinden. 

GUIDE: Slik lykkes du med lokkjakt

Siste du ser: En ikke uvant setting for en revejeger – en rød haledusk som forsvinner ut av syne i full fart.

Jakt med hund

Det er nok mange av oss som har skutt en rev eller to for dreveren eller dachsen, men det er langt derfra til å kalle den for en revehund. Jegere som bruker hund til revejakt, er gjerne ekte entusiaster som vet hvordan man skal få til en god hund.

Det er gjerne de samme entusiastene som bruker hund både over og under bakken, da støverjakt og hijakt tidvis henger sammen.

Revejakt krever mye av både hund(er) og jeger(e). Man må besitte god kunnskap om revens vaner og instinkter, samt god oversikt over stedets hiplasser. Jeg skjønner godt at dette er en jaktform som får stadig flere tilhengere.

Støverjakt

Min egen erfaring med revehunder er forbeholdt schillerstøvere. Jeg har hatt gleden av å jakte med flere eksemplarer, og de har alle vært ypperlige til jobben. Det er en hurtig hund, livlig, energisk og utholdende. Den har god luktesans og fine egenskaper også som ettersøkshund. Men den trenger en myndig hånd og masse tid i skogen.

Opprinnelig mener man den nedstammer fra en blanding mellom svensk-engelske og engelsk-sveitsiske støvere, som omkring 1856 kom til «Lilla släppet» på eiendommen Kaflås ved Skara i Sverige. Den er oppkalt etter rasens første oppdretter, Per Schiller. 

En god støver holder reven lenge på bakken før den går i hi – om den rekker så langt.

JAKTHUND: Revejakt med støver.

Spennende jakt: Rev foran en støverlos gir action for de som er kjappe med hagla.

Hihunden

Når reven går i «berg», starter en ny fase av jakta. Her må hunden vite hva den gjør – og skytterne likeså: Hund kan fort bli til rev.

Små jordhi er greie. Men går det inn i store steinhi, kan jakta fort bli mer komplisert. Her er det hundeeieren som har kontroll og tar de grep som må til.

Det som gjelder for hihunder, er at de må være små nok til å kunne entre et hi, modige nok til å tørre å entre, kjappe nok til å ikke bli skadd av viltet, og tøffe nok til å stå imot presset fra det de møter der, enten det er rev eller grevling.

Vanlige hunderaser for hijakt kan deles inn i undergruppene hetsende hihunder (terriere) og drivende hihunder (dachshunder). Det er fysisk små jakthunder med et psykisk stort selvbilde. 

I all hovedsak deles egenskapene i to grupper, nemlig som såkalte forliggere og sprengere:

Forliggere skal lokalisere reven i hiet og jage den inn i en blindgang. Hunden skal så stenge blindgangen gjennom å legge seg ned og skjelle mot viltet, slik at reven ikke tør flykte eller angripe hunden. Dersom reven angriper, skal hunden forsvare seg og drive den tilbake, slik at losen ikke endrer posisjon. Her må du fram med spade og spett.

Sprengere skal entre hiet og konfrontere reven der, for så å gå ut av hiet, entre det, og gjøre en ny konfrontasjon. Dette pågår gang på gang, i den hensikt å skremme reven til å forlate hiet. Man kan si at sprengere hetser reven ut av hiet gjennom sin pågåenhet.

Epilog

Min oppsummering blir da som følger: Revejakt – uansett jaktform – er utrolig spennende. Den setter virkelig jeger og skyteferdigheter på prøve. Øving gjør mester og planlegging er viktig. Men blir du en god revejeger, er du garantert god til de fleste jaktformer.

At reven også er et vakkert dyr, som attpåtil har en av de lengste jaktsesongene, gjør dette til en gudegave for oss jegere.

NYSGJERRIG PÅ REVEJAKT? Les mer på JEGERs temasider om revejakt.

Revens trusler

Rev har også sine problemer og sykdommer som vi jeger må ta på alvor. Reveskabb kommer og går, gjerne med lokale variasjoner.

Reveskabb forårsakes av en 0,3 mm stor midd (Sarcoptes scabiei) som borer seg inn i revens hud der den legger egg. Den smitter også andre dyr, som hund og gaupe. Eggene klekker etter 3–10 døgn og blir til små larver som angriper huden.

Nå har vi fått en mulig trussel i dvergbendelormen (Echinococcus multilocularis), som foreløpig er påvist i Sverige. Det er en versting som kan smitte mennesker, enten ved direkte kontakt med hund og katt, eller ved inntak av sopp og bær fra områder der parasitten finnes.

Det kan utvikles svært alvorlig og livstruende sykdom.