Jegerprøven på nett
I forberedelsene mot jegerprøven kan man lese relevante fagbøker og høre på erfarne jegere, noe som kan hjelpe deg på god vei. For å gjøre det enklere og mer effektivt øver du til jegerprøven på nett hos JEGER. Da får du samlet alt på en og samme plattform, og du har tilgang på all kunnskap du måtte trenge- rett fremfor nesetippen.
Jegerprøvekurset tar for seg alle kapitlene i jegerprøveboka, og for å bedre forstå hvert emne under kurset, får du hos JEGER mulighet til å teste deg selv så mange ganger du vil på nett, slik at du i 2023 kan nå drømmen om å bli jeger. Hvorfor ikke gjøre det enkelt og legg inn innsatsen på nett med en gang, så slipper du å måtte ta skippertak når jegerprøveeksamen nærmer seg?
Jegerprøvekurs
Jegerprøvekurset varer i totalt 30 timer og består av ni samlinger. Samlingene på jegerprøvekurset følger hvert sitt kapittel i jegerprøveboka:
Kapittel 1: Jakt og holdninger
Kapittel 2: Våpen og våpenlovgivningen
Kapittel 3: Human og sikker jakt i praksis
Kapittel 4: Skyting med hagle og rifle (praktisk utedag)
Kapittel 5: Artskunnskap
Kapittel 6: Lover og forskrifter
Kapittel 7: Jaktformer
Kapittel 8: Ettersøk av skadet vilt
Kapittel 9: Håndtering av felt vilt
Du kan ta jegerprøven hele året, men det er en aldersgrense knyttet til når du kan melde deg opp til eksamen.
Fra 14 år: Det er lov å avlegge jegerprøveeksamen i det kalenderåret du fyller 14 år. Da er det også lov å være med på opplæringsjakt, men du må jakte sammen med en som er 20 år eller eldre, og som har tre års jegererfaring.
Mellom 14 og 16 år behøver du ikke å ha bestått jegerprøven for å delta i opplæringsjakt på småvilt. Du kan altså ikke jakte rådyr (storvilt), selv om du jakter med hagle.
Fra 16 år: Etter at du har fylt 16 år, kan du med godkjent jegerprøveeksamen jakte småvilt alene og drive med fangst. Etter fylte 16 år kan du også delta i opplæringsjakt på storvilt, men da må du ha bestått jegerprøven. Du må også bestå skyteprøven for storvilt med den rifla du skal jakte med.
Fram til fylte 18 år kreves det samtykke fra foresatte.
Fra 18 år: Nå kan du ikke lenger delta på opplæringsjakt og jakte uten å ha tatt jegerprøven. Derimot er det lov til å kjøpe eget våpen fra fylte 18 år, forutsatt at du har bestått jegerprøven.
Egen hagle: Det er noe eget med ditt første våpen, sørg for å bli godt kjent med det på skytebanen. (Foto: Christer Rognerud)
Hvordan bestå jegerprøven
For å bestå jegerprøven og lykkes med jegerprøveeksamen, er det viktig at du jobber godt med undervisningsmaterialet. Sett av god tid til å teste kunnskapene dine fortløpende etter hvert kapittel. Når tiden for jegerprøveeksamen nærmer seg, er det lurt å ta JEGERs rullerende jegerprøvetentamen flere ganger, og gjerne med litt tidspress. Slik får du eksamensnervene under kontroll med tanke på hvor god tid du har før jegerprøven.
Jegerprøveeksamen foregår digitalt i app. Har du lese- eller skrivevansker, har du krav på bistand. Sørg for å ta opp dette med jegerprøveinstruktøren i god tid på forhånd.
Rune Kragebøl i Jaktfeber.no anbefaler på det varmeste å bruke tiden frem til jegerprøven så konstruktivt som mulig.
– Kom deg ut i naturen og vær et aktivt friluftsmenneske. Bli enda mer kjent med skogen og fjellet. Det har du mye igjen for når du senere skal gå der med våpen, sier han.
Han anbefaler at de som vurderer å ta jegerprøven henger seg på erfarne jegere allerede nå, for eksempel på revejakt eller beverjakt utover senvinteren.
– Det gir deg erfaringer og knagger som du kan bruke når vi går gjennom pensum på jegerprøvekurset, sier han.
Han ser en klar trend mellom hvor godt kandidatene har pugget pensum, og hvor utfordrende de syns jegerprøveeksamen er.
Kom i gang med skytetreningen
Kragebøl anbefaler også at du skaffer deg en utlånserklæring på hagle og/eller rifle allerede før du tar jegerprøven, slik at du kommer i gang med skytetreningen så raskt som mulig.
– Får du lånt jaktvåpen og kan bli med noen på treninger, er det en god investering å få brukt tid på å bli kjent med både børsa og sikker våpenbruk før jegerprøven. Du kan til og med få utført treningsskuddene dine for storviltprøven med ei lånt rifle. Da kan du senere skyte opp med rifla du kjøper etter bestått jegerprøve og godkjent våpentillatelse, sier Kragebøl.
På generelt grunnlag anbefales det likevel å bruke tid på skytebanen med den første rifla di, slik at du blir godt kjent med våpenet.
Å kunne lovverket gir trygghet
– Kapittel 5 om artskunnskap og kapittel 6 om lover og forskrifter, er det som i størst grad vektlegges på jegerprøveeksamen. Klarer du disse spørsmålene, har du god sjanse til å lykkes med å bestå jegerprøven, sier Kragebøl, og legger til at et godt tips er å pugge hva de ulike lovene regulerer.
Dette er kunnskap som for deg som jeger er svært nyttig. Du bør derfor pugge med den intensjonen om å faktisk lære deg reglene du må følge fremover, ikke bare for å bestå jegerprøven.
– Det er feil fokus å bare tenke på eksamen. De som klarer seg aller best, er de som tar jegerprøven med en innstilling om å lære mest mulig. Da kommer eksamen helt av seg selv, sier Kragebøl.
Han jobber særlig med å motivere sine elever til å synes at lovverk er spennende å lære og beherske.
– Reglene rundt skadeskyting og ettersøk er et glimrende eksempel. I stedet for å bare hanskes med den ubehagelige situasjonen det er å skadeskyte et dyr, vil det gi deg ro å vite at du kjenner alle regler og prosedyrer som skal følges i en slik situasjon, sier han.
I tilfelle du er i tvil, så finner du reglene i slutten av artikkelen.
For å bestå jegerprøven mener Kragebøl det er lurt å følge ekstra med på alt under jegerprøvekurset som er påbudt, alt som er forbudt og alt som har med sikkerhet og hensyn til viltet å gjøre.
Ettersøk: Lover og regler må pugges og huskes, det gir deg trygghet under jakta. (Foto: Alexander M. Schindler)
Det vanskeligste med jegerprøven
På jegerprøveeksamen handler omtrent 13 spørsmål om artskunnskap og omtrent 15 spørsmål om lover/regelverk.
– Det er jo allerede over halvparten av spørsmålene på eksamen. Har du kontroll på dette, er du på god vei til å bestå jegerprøven, sier Kragebøl.
Mange syns at det vanskeligste med jegerprøven er kapittelet om artskunnskap, for her er det mye som skal memoreres. Hver syvende kandidat stryker på eksamen, som kan ha en sammenheng med akkurat dette.
Det er da hver test til jegerprøven du har tatt på nett på forhånd kommer til nytte. Det er flere tilbydere av nettbaserte løsninger og apper for å øve til jegerprøven på nett.
Når det kommer til prøven om artskunnskap anbefaler Kragebøl å studere viltet nøye, og lete etter særtrekk hos de enkelte artene som hjelper deg å skille dem fra hverandre. Her er hans tre stalltips:
Stokkand kontra ærfugl: Stokkand har blått vingespeil og hannfugl stokkand har grønt hode deler av sesongen. Ærfugl har ingen av disse to kjennetegnene.
Grågås kontra kortnebbgås: Grågås har større og mer oransje/gulfarget nebb. Kortnebbgås har kortere og mørkere nebb og rosa føtter.
Fjellrype kontra lirype: Fjellrypa er gråspraglete, og lirypa er brunspraglete. I vinterdrakt kan de skilles fra hverandre ved at fjellrypa har grå negler, mens lirypa har blanke negler. Lirypa er også noe større og har litt kraftigere nebb. Fjellrypesteggen har også svart stripe fra nebbet og over øyet.
– Jeg kommer med mange tips under jegerprøvekurset, men det er viktig at elevene leter etter kjennetegn på egen hånd og spør seg selv «hva kan gjøre at jeg husker denne arten?»
– Lær deg grundig hovedtrekkene hos artene, slik som forskjellen mellom de ulike gruppene av ender (gressender, dykkender og fiskeender), legger han til.
Ingen dumme spørsmål
Kragebøl anbefaler å tenke gjennom egen motivasjon for å ta jegerprøven.
Pensum er laget slik at eleven skal kunne bedømme om arten er jaktbar, og om viltet er riktig i forhold til jaktkortet. Etter jegerprøven anbefaler Kragebøl at elevene bruker god tid i naturen til å bli kjent med viltartene.
– Jegerprøven gir deg en viss grunnkunnskap du må ha før du kan gå på jakt. Når du er ute i naturen etter eksamen, kan du begynne å koble kunnskap til erfaring. Jakta er så mye mer enn det øyeblikket du drar i avtrekkeren. Jeg ønsker at elevene mine skal bli jegere som også er nysgjerrige på viltet og naturen. Det gjør at de suger inn mer av pensum, sier han.
Og den som er nysgjerrig, stiller som kjent spørsmål.
– Noen tenker at mange spørsmål er dumme. Jeg ser det derimot slik at de som tør å stille de «dumme» spørsmålene, hjelper seg selv og andre. Ikke vær redd for å spørre! Tenk heller at du er ansvarlig for din egen læring, oppfordrer han.
5 tips til deg som skal ta jegerprøven
Kragebøl har fem tips han deler med JEGER for å lykkes med jegerprøven og bestå jegerprøveeksamen:
1: Skum gjennom eksamen med en gang den blir utlevert. Da vil du muligens oppleve at eksamensoppgaven ser overkommelig ut og roe deg ned. Men om du tror at du er typen som kan oppleve dette som overveldende, hopper du over dette punktet.
2: Les spørsmål og svaralternativene ekstra nøye. Etter hver eneste eksamen viser det seg at noen elever er så stressa og leser så fort at de ikke får med seg alle detaljer. Les rolig, så du vet hva du blir spurt om og hva svaralternativene er.
Første tanken er ofte det som er riktig. Det lønner seg ofte å stole på den.
3: Ikke dvel for lenge ved et spørsmål som er vanskelig. Hopp heller over og gå tilbake til spørsmålet senere. Når du kommer tilbake, er gjerne stressnivået lavere. Det hender også at senere spørsmål kan gi deg en pekepinn på hva som er riktig svaralternativ.
Start forfra og besvar de spørsmålene som du synes er enkle. Deretter går du tilbake og tar de spørsmålene der du trenger å vurdere svaralternativene mer grundig. Husk til slutt å se grundig over: Det er mange som har brent seg på at de ved en glipp har huket av på feil svaralternativ. Det er irriterende hvis du mangler bare ett riktig svar på å bestå.
4: Elimineringsmetoden: Fjern de alternativene du er helt sikker på er feil. Selv om du ikke vet svaret, hjelper det om du vet at svaralternativ a og c er feil. Da må b være riktig.
5: Spør, spør og spør. Det sureste tallet du kan få på jegerprøveeksamen er 39. De som scorer høyest på eksamen, er de som tør å stille spørsmål til eksamenshjelpen.
Den ferske jegeren Stine deler sine beste tips for å komme i gang med jakta
Varierende pris på jegerprøven
Du lurer sikkert på hva det koster å ta jegerprøven. Prisene spriker mye, mellom alt fra rundt 2000 kroner til opp mot 4000 kroner. Noen arrangører har pensumbok innbakt i prisen på jegerprøvekurset, men hos de aller fleste må du kjøpe denne selv. I tillegg kommer et eksamensgebyr på 330 kroner når du registrerer deg som jegerprøvekandidat i kommunen din.
Norges Jeger- og Fiskerforbunds (NJFF) lokallag tilbyr rabatterte priser om du melder deg inn i organisasjonen- det lønner seg absolutt i denne sammenhengen.
Andre kurstilbydere tilbyr testing av ulike våpen og rabattkoder på ulike nettbutikker for å hjelpe deg i gang med jakta til en billig penge.
Noen kurs er intensivkurs i helgene, mens andre kurs er delt opp som kurs flere dager etter hverandre, eller som kveldskurs over flere uker, og prisen på jegerprøvekurset varierer deretter. Kursinnholdet er likevel forskriftsfestet av Miljødirektoratet, og skal derfor være helt likt uansett hvordan du velger å gjennomføre det.
Har du planer om å ta jegerprøven, må du ikke nøle med å melde deg på kurs, da mange allerede begynner å bli fullbooket. Disse arrangerer jegerprøvekurs i Norge:
NJFF
Norges Jeger- og Fiskerforbund er den desidert største arrangøren av jegerprøvekurs i Norge. Per februar 2023 er det over 150 treff angående arrangementer knyttet til jegerprøven på NJFFs hjemmesider.
Sted: Over hele landet.
Pris: Det er store prisvariasjoner hos de enkelte lokallagene. Laveste pris på jegerprøvekurset er 1.800,- for medlemmer. Høyeste pris for ikke-medlemmer er 3.900,-.
Noen av lokallagene tilbyr også billigere jegerprøvekurs for ungdommer mellom 14 og 18 år. Prisen inkluderer leie av skytebane.
Pensum: Noen få lokallag har pensumboken til en verdi av 399,- inkludert i prisen, men hos de fleste lokallagene må boka kjøpes i tillegg.
Oppdeling: Noen av kursene er intensivkurs over to helger. Andre er intensivkurs over fem dager. Det finnes også ukentlige kveldskurs.
Kursstart: Det starter kurs fortløpende gjennom hele året.
Medlemsskapet i NJFF koster ca 800 kroner om du melder deg inn som hovedmedlem med tilhørighet i et lokallag. Det er ikke mulig å være medlem uten å tilhøre et lokallag. Det er vesentlig rimeligere for deg under 25 år.
Jaktfeber.no
I Drammen, Lørenskog, Bærum/Sandvika og Nøtterøy holdes jegerprøvekurs av Rune Kragebøl i jaktfeber.no. Han gjennomfører også jegerprøvekurs på forespørsel i hele Norge.
Felles for alle kursene til jaktfeber.no er at det foregår over to langhelger. Prisen er satt til 3000,- ekskludert lærebok. Jegerprøveboka kan inkluderes med et tillegg på 400,-.
Første kurs starter allerede 10.februar 2023 i Drammen og Lørenskog. Neste kurs er satt til 14. april i Bærum/Sandvika.
Folkeuniversitetet
Foreløpig tilbyr Folkeuniversitetet ett jegerprøvekurs.
Sted: Det er kurs på Hønefoss på vårparten.
Pris: Jegerprøvekurset koster 3.500,-. Leie av skytebane er ikke inkludert.
Pensum: Må kjøpes i tillegg.
Oppdeling: Kursene på Hønefoss går som kveldskurs mandager fra 18.00 - 21.00 inkludert én lørdag på skytebanen.
Kursstart: Vårkurset på Hønefoss starter 5. mai.
God hjelp: På jegerprøvekurset lærer du hvordan du bruker våpenet på en god måte. (Foto: Jo Stenersen)
Veien videre etter jegerprøveeksamen
Fram til jegerprøveeksamen har det vært mye teori – men etterpå skal du lære deg jakt i praksis. Da er det noe papirarbeid du må passe på:
Etter fullført eksamen skal du få et bevis fra jegerprøveinstruktøren på at du har bestått jegerprøven. I tillegg blir du registrert i Jegerregisteret som jeger. Det er et register som ligger under Brønnøysundregistrene.
På Min Jegerside hos Jegerregisteret logger du inn med BankID og betaler jegeravgift til staten. Jegeravgiften øker litt i pris hvert år, og ligger nå på 460 kr for alt vilt, og 360 kr hvis du ikke jakter elg, hjort og villrein.
På Min Jegerside finner du all din jegerdokumentasjon. Der kan du finne ut om jegeravgiften for nåværende jaktår er betalt. Om du finner ut at du skal jakte elg, hjort eller villrein kan du etterbetale avgiften her. Du kan også registrere deg som lisensjeger hvis du skal jakte store rovdyr som jerv eller ulv.
Du kan laste ned blant annet jegeravgiftskort og dokumentasjon for bestått skyteprøve/ storviltprøve til din smarttelefon med appen Min Jegerdokumentasjon.
Jaktkort
Når du har betalt jegeravgiften kan du løse inn jaktkort hos grunneier.
Det er mange steder man kan få tilgang til jakt hvis man leter. Hvor du skal lete, avhenger av hva du vil jakte. Ønsker du å kunne servere en duemiddag eller to, holder det kanskje med å spørre pent hos en lokal bonde om å få jakte på kornåkrene der.
Skal du jakte rype, er det som regel på inatur.no du finner best oversikt over hvor tilgjengelige jaktkort, på en oversiktlig og god måte.
Hvis du derimot har ønske om elgjakt, kan det være mer komplisert. Da må man som regel bli med i et større jaktlag og det kan være en utfordring og slippe til over alt. Da er introjakt i regi av NJFF et godt alternativ om du står helt på bare bein.
Omtrent hvert sted i Norge med et skogholt og et par hus har sin egen jeger- og fiskerforening. Et naturlig sted å starte vil være å melde seg inn og delta i aktiviteter. Da blir du kjent med andre jegere, og slike kontakter kommer godt med. Foreningene disponerer som regel også terreng der medlemmer kan jakte.
Både Statskog, fjellstyrene og Finnmarkseiendommen legger ut sine jakttilbud hos Inatur.no, som er det største nettstedet som formidler jaktmuligheter. Her får du god oversikt over priser, kart over områder, og du kan til og med sjekke hvor mange andre jegere som har tenkt seg ut i de ulike jaktområdene. Det lønner seg å bruke internett aktivt for å komme i gang med anskaffelse av jaktkort.
Kjøpe eget jaktvåpen
Du kommer ikke utenom å skaffe deg hagle eller rifle når du skal drive med jakt. Mange går til en forhandler og får hjelp til å finne det våpenet de vil ha. Forhandler vil ofte hjelpe deg med å fylle ut søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen og våpendeler. Denne får du også på ditt lokale politikontor. Det er greit å vite at du ikke kan sende søknad før du har bestått jegerprøven og er innmeldt i Jegerregisteret.
Jaktvåpen kommer i alle prisklasser. Det typiske vil være å betale et sted mellom 5.000 og 15.000 kroner for ei hagle eller ei rifle med kikkertsikte. Vi i JEGER tester utstyr i alle prisklasser, slik at du gjennom våre artikler kan få hjelp til å finne gode våpen som passer både din jaktform og ditt budsjett. Det viktigste at at våpenet passer deg, så et stalltips er å velge en forhandler hvor du får testskyte våpenet før du bestemmer deg.
Utlån av våpen
Du har lov til å låne våpen om du lager en utlånserklæring for våpen og våpendeler, men det finnes noen ting du må være klar over:
Ifølge våpenforskriften kan du låne våpen så lenge du ønsker, så lenge utlånsdokumentet angir en tidsbegrensning. Videre må du som låner våpenet enten ha tillatelse til å eie et tilsvarende våpen fra før, eller søke om løyve til å låne våpen hos politiet.
Våpenforskriften sier at du kan låne «tilsvarende våpen» som du har løyve på fra før. Dersom du har våpenløyve på jaktvåpen fra før, regnes du som skikket til å låne andre jaktvåpen. Altså kan du låne en hagle til jaktbruk, selv om du bare har løyve på rifle fra før.
Ut på tur - aldri sur
Eller «ut på jakt – ikke slakt», som du bør ha i bakhodet som jeger: De første jaktturene bør du ikke ha for høye forventninger om å komme hjem med store kjøttbører og lassevis med ryper. Det er heller ikke derfor vi jakter. Det er for å søke de gode opplevelsene, enten det er alene i naturen eller sammen med venner.
Lat eller sprek, rastløs eller rolig? Lurer du på hvilken jaktform som passer for deg? Hos JEGER får du råd og tips omkring mange jaktformer. Vi tester jevnlig våpen, jaktklær og jaktutstyr.
Reglene for ettersøk du må kunne er i korte trekk slik:
Alle som jakter elg, hjort eller rådyr må ha tilgang på godkjent ettersøkshund innen rimelig tid etter påskyting av dyr. Kravet er innen fire timer.
Skytter skal melde fra til jaktleder straks et dyr er påskutt. All annen jakt i laget stanses mens ettersøket pågår. Eventuelle andre jegere og jaktlag i samme vald bør også varsles så raskt som mulig.
Dersom ettersøket går over i et annet vald, må grunneier og kommunen varsles snarest mulig.
Om ettersøket lykkes første dag og dyret blir funnet på eget vald, trenger man ikke varsle.
Skytter skal ikke tråkke rundt i skuddplassen, men heller merke seg detaljer om skuddplassen på litt avstand. Dette for å ikke ødelegge for ettersøksekvipasjen.
Skytter kan følge ved siden av sporet i maksimalt 50 til 100 meter, for så å vente på ettersøksekvipasje om dyret ikke er funnet.
Ettersøket bør vanligvis starte tidligst én time etter påskyting. Dette for at dyret ikke skal stresses opp unødvendig, og helst legge seg i sårleie så nær skuddplassen som mulig.
Unntakene er ved treff i kjeve og bein, om dyret er reinsdyr i flokk eller at mørket nærmer seg. Da kan dyret komme for langt avgårde. Her lønner det seg å starte ettersøket så raskt som mulig.
Ved resultatløst ettersøk første dag, skal jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet varsles.
Ettersøkes skal pågå så lenge kommunen mener det er mulig å finne og avlive viltet.
