<p>Under revejakt med støver på øya Herføl en januardag, finner jaktleder Henrik Adolfsen flere steder hvor det helt klart må ha vært villsvin som har rotet opp skogbunnen. Som om ikke dette er spennende nok, blir det kort tid etter et skingrende uttak på støveren: Ei sugge med fire årsunger på slep raser helt åpent forbi på 70-80 meter! Men hva hjelper vel det når Henrik står der og tviholder på hagla?</p><p>I uka som følger sender viltkameraet bilder av både en velvoksen galte og sugge, men ingen kultinger. Det blir likevel organisert jakt lørdagen etter. Rune Nilsen tar turen fra Hurum med to erfarne elghunder som er mye brukt på grisejakt i Sverige.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611842600/2020-jeger/villsvinjakt-på-hvaler-Østfold-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LUKTER ANNERLEDES: I prinsippet vommes et felt villsvin ut på samme måten som hjortevilt, men det kan være formålstjenlig å åpne dyret fra testiklene og fram til halsen, før hele pakka med vom, tarmer, hjerte/lunger trekkes bakover og ut.</div></p><a></a><h3>En gammel gris vender hjem</h3><p>Grovt regnet forsvant villsvinet fra norsk fauna i steinalderen. Hos nabolandet vårt i øst har villsvinbestanden derimot økt nærmest ukontrollert de siste tiårene. Nå felles det flere villsvin enn elg i Sverige. Det siste kalenderåret ble det skutt godt over 100 000 villsvin ut av en beregnet bestand på en halv million svenske svin. </p><p>Sverige har bestemt at villsvin skal forvaltes som en ressurs, mens norske myndigheter har svartelistet arten og ikke ønsker levedyktige bestander. Naturlig nok er det langs riksgrensen villsvinet etablerer seg, først og fremst i Østfold hvor de naturgitte forholdene gir best livsbetingelser. Men også Hedmark får stadig oftere besøk. I 2019 ble det til og med sett villsvin i Stugudal og felt en råne i Rognes sørøst i Trøndelag.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611842601/2020-jeger/villsvinjakt-på-hvaler-Østfold-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KRAFTIG GEBISS: Rånene utvikler solide huggtenner som kan bli ganske lange, men sjelden over 20 cm her i Norden.</div></p><a></a><h3>Grisete tålmodighetsprøve</h3><p>Været er mildt sagt ufyselig ute på Hvaler når villsvin-jegerne samles: Sterk vind med kuling i kastene fra sørvest og mer enn nok nedbør, gjør en postjeger gjennomvåt i løpet av det første kvarteret. Etter gode to timer på post begynner motivasjonen sakte, men sikkert å dale i takt med en stadig kaldere strøm av vann nedover nakken på postjeger Jørgen Adolfsen.</p><p>Uten tidligere erfaring med hvordan villsvin eventuelt vil gå unna for løshund på øya, er de sju jegerne postert omtrent slik som det tidligere har blitt gode resultater av under rådyrjakt med hund. Hundene saumfarer mer eller mindre hele øya med hundefører hakk i hæl. Og omsider kommer Rune Nilsen på jaktradioen: Hundene har stålos omtrent helt sør på øya!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611842630/2020-jeger/villsvinjakt-på-hvaler-Østfold-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">EFFEKTIVT: Godt plasserte skyttere og skarpe elghunder som like gjerne jager gris som elg, borger for god villsvinjakt. (Foto: Per Henrik Adolfsen)</div></p><a></a><h3>Enormt vekstpotensial</h3><p>Det første kjente villsvinet som ble felt i Norge i nyere tid, ble felt i Åsnes (Hedmark) i 2002. Foreløpig er det i Aremark (Østfold) hvor det felles desidert flest villsvin, men også i Rakkestad og Halden blir det stadig oftere observert svin. Den første ville grisen skutt i Aremark var i 2012. Året etter hadde tallet økt til 70, og siste kalenderår ble drøyt 300 individer felt.</p><p>Vinterstid er det primært snødybden som er den største utfordringen for villsvinets utbredelse. Men klimaendringene vil trolig føre til varmere vintre og mindre snø. Da er det sannsynlig at villsvina blir stadig flere og fortsetter å spre seg, i alle fall på Østlandet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611842643/2020-jeger/villsvinjakt-på-hvaler-Østfold-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">TIDLIGE UTE: Særlig i områder med lite forstyrrelser, kan villsvinene være ute på matsøk allerede mens det er lyse dagen.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>14 nyttige ting om villsvin</h3>
<div class="factbox"><ol>
<li>Villsvin blir kjønnsmodne allerede når de er ca. 10 måneder.</li>
<li>Villsvinet brunster normalt på høsten, men sugger som ennå ikke er store nok til å bli bedekt da, kan ha brunst tidlig på våren.</li>
<li>Normalt får villsvin bare et kull i året, men under gunstige forhold forekommer to kull med opptil 8–10 unger. Drektighetstiden er ca. 117 dager.</li>
<li>Feilaktig kalles en voksen villsvinhann for galte, noe som egentlig er navnet på en kastrert hanngris. Det korrekte navnet er råne!</li>
<li>Villsvin kan være aktive hele døgnet, men er vanligvis mest nattaktive. Villsvin er normalt redde for folk, men kan i pressede situasjoner angripe folk. </li>
<li>Voksne villsvin kan oppnå en toppfart på over 50 kilometer i timen.</li>
<li>Europeiske villsvin blir sjelden over 150 kilo, men det er ikke uvanlig med kolosser over 200 kilo. Flere slike panservogner er skutt i Sverige.</li>
<li>Foringstiltak i nærliggende skogsområder kan begrense skader på dyrka mark.</li>
<li>Korn, mais og erter er godt fôr til villsvin. Søtsaker og kaker bør unngås, da grisene kan få tannråte!</li>
<li>Ei ensom sugge på fôringsplassen kan likevel ha unger. Unngå å skyte sugger med synlige spener, da de høyst trolig har kultinger.</li>
<li>Kjøttet av en brunstig råne er ikke noe å trakte etter, og kan i verste fall være uspiselig.</li>
<li>Det er ingen grunn til å avslutte selv om du skyter en gris på åteplassen. Et varmt griselik skremmer ofte ikke resten av flokken.</li>
<li>Villsvin er en tilpasningsdyktig art som også trives nær urbane områder. I Tysklands hovedstad Berlin skytes det årlig rundt 3000 villsvin!</li>
<li>Av ukjente årsaker tar ulven sjelden villsvin, selv i områder hvor begge artene finnes.</li>
</ol></div>
</div><a></a><h3>Rask forflytning</h3><p>Idet hundefører Rune nærmer seg den taktfaste losen, melder han raskt at det er villsvin! Den ligger inne i ei tette og er nærmest umulig å komme til skudd. Han sirkler derfor rundt og støkker ut grisen som skjærer av gårde med begge hundene etter seg.</p><p>Ei slik opphissende melding på jaktradioen fører umiddelbart til at kroppstemperaturen gjør et kjempehopp. Pulsen sparkes i gang av sitrende spenning: Hvilken fluktvei vil griseknoen velge? GPS-senderen på bikkjene indikerer at kursen går mot Jørgen – og det går sabla kjapt: På snaue fire minutter forflytter losen seg 1,3 kilometer i luftlinje!</p><blockquote><p>«Han holder likevel instinktivt igjen skuddet brøkdelen av et sekund for å sjekke om det kan være en av hundene? Et glissent sivparti bekrefter at det er noe betydelig større og villere i høggande galopp.»</p></blockquote><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611842651/2020-jeger/villsvinjakt-på-hvaler-Østfold-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SOLID RUGG: Rånen som Jørgen Adolfsen skjøt, veide 103 kilo og hadde sannsynligvis svømt over fra Sverige, en strekning på 7-800 meter. (Foto: Per Henrik Adolfsen)</div></p><a></a><h3>Betenkte bønder</h3><p>Det norske landbruket er negativt innstilt av to årsaker. Først og fremst er det frykt for smitte til norsk tamgris (primært frilandsgris) med afrikansk svinepest, klassisk svinepest og munn- og klovsyke. Samtidig er det ingen tvil om at tette villsvinbestander kan gi store avlingsskader gjennom oppgraving i skog og landbruksarealer.</p><p>Men samtidig er det heller ikke tvil om at villsvin vil tilføre norsk fauna en betydelig viltressurs. Derfor er det enda flere jegere som ønsker det spennende viltet velkommen hjem til norske skoger. Villsvinet er i utgangspunktet lik vanlig tamgris, men utvikler kraftigere muskulatur og utpreget viltsmak. Særlig er kjøtt fra unge dyr (mindre enn 3 år) svært velsmakende. Det mange overraskes av første gang man flår et villsvin, er den kraftige og kompakte kroppsfasongen. Forparten er mye kraftigere enn tamgris, med solide boger, bryst og ikke minst solide nakkekoteletter! Samtidig er lårene forholdsvis små.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611842655/2020-jeger/villsvinjakt-på-hvaler-Østfold-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ALLE KATTER GRÅ: I dårlig lys kan det være vanskelig å se forskjell på råner, sugger og store årsgriser. Ofte har suggene unger på slep, så er du i tvil, skyt den minste!</div></p><a></a><h3>Griseflaks på Hvaler</h3><p>Jørgen er rimelig klar og på hugget, men blir likevel overrasket i det han merker en kølsvart bevegelse helt ytterst i venstre øyekrok. Først et glimt av noe stort og tungt i hoftehøy, fjorgammel sivskog helt nede i vannkanten. Skytterens alarmberedskap omsettes i ildgivende handling. Synet av den velvoksne svinepelsen øker naturlig nok både pulsen og blodtrykket, men ikke merkbart mer enn nødvendig. «Sånn passe tenning» er et uttrykk som passer like bra til sport som til jaktskyting.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611842662/2020-jeger/villsvinjakt-på-hvaler-Østfold-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GODT TEGN: Her har det vært mye aktivitet i løpet av natta, noe bøndene ikke liker like godt.</div></p><p>Han holder likevel instinktivt igjen skuddet brøkdelen av et sekund for å sjekke om det kan være en av hundene? Et glissent sivparti bekrefter at det er noe betydelig større og villere i høggande galopp. </p><p>Pekefingeren krøker seg den siste lille biten. Anslaget registreres i form av en vannsprut i bogpartiet på svinepelsen, og energiske griselabber som fortsatt er i fluktmodus. Men framdriften er brått borte. Kjapp repetering med ny patron sikrer at det blir kveld og mørkt for det første villsvinet skutt på Hvaler!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611842673/2020-jeger/villsvinjakt-på-hvaler-Østfold-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SMART: Ved å plassere fôr i ei tønne med hull som grisene må rulle på for å få ut maten, vil man kjapt se om det har vært dyr frampå sist natt hvis tønna er flyttet!</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Slik jakter du villsvin</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1611842687/2020-jeger/villsvinjakt-på-hvaler-Østfold-10-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Den vanligste og mest bytterike metoden på villsvin er postering ved etablerte fôringsplasser. Gjennom jevnlig foring venner grisen seg snart til at det «alltid» er mat å finne, uten unødig energibruk på matleting</p>
<p>Her er det vanlig å etablere jakttårn som sikrer jegerne godt oversyn og sikre skuddvinkler ned mot bakken. I tillegg blir det enklere for jegeren å skjule menneskelukt, og innebygde skytetårn gir ly mot været. Også postering ved steder der grisene ofte frekventerer, kan være lurt – ikke minst for å redusere skade på landbruksarealer.</p>
<p>Mange har begynt å jakte villsvin med hund, noe som ofte resulterer i stålos med spennende ansmyging, eller at grisene går unna med hissige hundedrev og los. Da er det postskyttere på strategiske plasser som får gleden av å komme til skudd.</p>
<p>Mindre vanlig i Skandinavia er drevjakt, slik det jaktes elg på Sørlandet, der drivere med eller uten rifle presser dyr mot postrekka. Ellers i Europa er dette veldig vanlig, ofte i kombinasjon med et kobbel løse hunder.</p>
</div>
</div>


Til fortvilelse for landbruket, men til glede for norske jegere: Selv om bestanden av norske villsvin ikke øker like raskt som i Sverige, er det nå trolig for sent å utrydde dem her til lands – igjen.

Ville tilstander på Hvaler

<p>Jeg melder ifra på radioen at Reidar og Nils må se bak seg. Straks de første grisene er på skuddhold, klemmer jeg av et skudd på den første som slår kollbøtte. Det smeller hos Reidar og enda en gris ender brått sine dager. Jeg får inn en ny gris i Zeiss’en og drar rødpunktet forbi samtidig som jeg klemmer inn avtrekkeren. Grisen går overende, men kommer seg opp igjen og løper mot skogen. Rett før den når så langt, ramler den overende og blir liggende livløs. </p><p>Men her blir det visst travelt, for etter den første flokken kommer det enda en flokk på vei mot oss! Det smeller flere skudd og det høres ut som en liten krig er i gang. Jeg ser enda en gris gå overende idet Blaser’n bjeffer. Dermed har jeg lagt ned tre villsvin, Reidar to og Nils to – og det før driverne knapt har rukket å starte. Fytti grisen, for en rå start!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009581/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Viktig sikkerhet: Merk at postene står i veikanten inn mot drevet. Det er fordi man gjerne skyter bakover og vekk fra driverne.</div></p><a></a><h3>Drivjakt i Polen</h3><p>Jeg er på drivjakt i Polen, en mangeårig tradisjon sammen med gode jaktkamerater. Episoder som dette sammen med trivelige folk gjør at man bare må bli med, år etter år. Noen ganger har man flaks, andre ganger ikke. Noen skyter mange dyr, mens andre knapt ser et eneste dyr og får få eller ingen skuddsjanser. Sånn er det bare. </p><p>Vi er en mer eller mindre fast gjeng som drar til Polen hvert år i november/ desember. Noen faller fra av forskjellige årsaker, mens nye blir med. Det fantastiske med disse turene er at vi er jegere i alle aldre, fra veldig unge til godt voksne. På disse turene hvor alle har en felles interesse, viskes aldersforskjellene ut. Vi blir rett og slett som en stor kameratgjeng. </p><p>Alle jegere vet at jakt er jakt. Noen ganger ser man mye vilt og andre ganger mindre. Men det skader ikke å prøve nye områder dersom resultatene viser en dårlig trend. I mange år jakta vi i Glogow, men da det ble mindre vilt, fant vi ut at vi ville prøve et område med en annen jaktoperatør. Noen av oss hadde vært på vårjakt etter rådyrbukk i Lubin, og var godt fornøyde. Der ble vi tilbudt drivjakt og valgte dermed dette som nytt drivjaktområde. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jaktreiser/europa/gullfeber-i-hvite-skoger' target='_blank'>Lokkejakt etter gullsjakal i Bulgaria </a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009590/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Gode drivere: Driverne bruker gjerne sikkerhetsbekledning for å beskytte seg mot hissige villsvin.</div></p><a></a><h3>Bøter for bukk</h3><p>Drivjakt i Polen og andre land er populært blant norske jegere. Langt høyere vilttetthet enn her hjemme gjør valget fristende for de mest jaktinteresserte. Det faktum at man kan skyte forskjellig vilt under en og samme jakt, gjør det ekstra gjevt. I flere terreng kan man skyte villsvin, rådyr, hjort, dåhjort og predatorer (bortsett fra ulv, dessverre). </p><p>Der vi jakter, kan vi skyte <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt' target='_blank'>hjortebukk</a> i noen terreng, andre steder ikke. Det samme gjelder dådyr. Men der <a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt' target='_blank'>rådyr</a> er tillatt, kan vi kun skyte geit og kje. Bukkene er fredet og det resulterer gjerne i bøter dersom du skyter dem. Mange bukker har felt geviret på denne tiden, så her må man være forsiktig! Ser du ikke tydelig «dusken» bak på dyret, bør du holde igjen skuddet. </p><p>På drivjakt har dyrene det ofte travelt og man får sjelden god tid til å bedømme dette. Dermed er det mange rådyr som sparer livet – men likevel en og annen bukk som mister det.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009609/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Svinespyd: De fleste driverne går med våpen, men noen bruker også egne spyd.</div></p><a></a><h3>Svir i pungen</h3><p>Jeg husker en gang et rådyr stoppet opp på fint skuddhold og jeg følte meg sikker på at det var ei geit. Skuddet gikk, men da jeg kom bort til dyret, slapp et «f..n» ut mellom leppene. Det var en bukk! Det var et kjedelig utlegg, men det var jo bare å betale boten. Mange rådyr har sluppet forbi meg etter den episoden.</p><p>Noen steder opererer med en max-pris på hjortebukk, mens andre steder tar betalt etter en prisliste. Det siste kan svi i pungen, for trofeprisene på store kron- eller kapitalhjorter er ikke akkurat lave. For dem som gjerne vil skyte en stor bukk for å ha på veggen, kan det likevel være lurt å benytte anledningen dersom drømmetrofeet dukker opp.</p><a></a><h3>Sikkerhetsregler</h3><p>I Polen foregår jakta gjennom forskjellige jaktklubber. Dagen starter med «briefing» om sikkerhetsregler, hva som kan skytes og utdeling av postkort. Det siste er et kort hvor du ser hvilket postnummer du har for hvert drev. Det er et enkelt og genialt system som fungerer bra, men det er selvfølgelig viktig at man følger godt med og hele tiden vet nummeret på drevet.</p><p>Sikkerhetsreglene bør man i hvert fall følge godt med på (se egen faktaboks). Hva du enn måtte glemme, så husk å ta patronen ut av kammeret etter endt drev! Løst boksmagasin er praktisk og bør tas ut mellom drevene. Det er mange jegere med rifler, drivere som går i tett buskas for å drive frem viltet, og mange hunder som man må ta hensyn til. Med våpen i hendene må du ikke bare tro, men alltid vite med sikkerhet hva du skyter på.</p><p>Noen ganger blir postene delt i to grupper og går inn fra hver sin kant av terrenget. Er du da siste mann som blir satt av i din gruppe, vet du kanskje ikke hvor nærme innerste post fra motsatt side står. Polakkene kan som oftest ikke et ord engelsk eller tysk, så dette må du sjekke selv! </p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jaktreiser' target='_blank'>Les også flere saker om jaktreiser</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009604/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Allsidig jakt: Man kan få både rådyr, dåhjort og hjort i villsvindrevene.</div></p><a></a><h3>Bli på din post</h3><p>Straks dette er klarert, kan <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler' target='_blank'>rifla</a> lades og du kan skyte dersom det kommer vilt, selv før drevet er i gang. Ofte står man på linje langs skogsbilveier. Er det tett skog på begge sider, har du nesten ikke skytefelt. Poster med litt mer åpen skog eller jorder/ hogstfelt ut av drevet er de beste og sikreste. </p><p>Ta aldri sjanser med små skytevinkler mot naboposter – aldri! Jeg har selv opplevd sånne skudd fra naboposter og det er langt fra noe å le av. Dersom det er tett skog, er det en fordel å stå så nær skogen mot drevet som mulig, og i så rett linje som mulig. Stå gjerne med ryggen mot drevet og vær klar til å skyte når viltet er på vei ut av drevet. Det er den sikreste måten. </p><p>Har du skutt på vilt som løper videre inn i tett skog, er det ikke lov å forlate posten for å sjekke. Det er livsfarlig av to grunner: Kanskje kommer du da i skuddlinjen til naboposten uten at han vet du er der. Dessuten er et såret villsvin heller ikke til å spøke med. </p><p>Bli på posten din helt til drevet er slutt og du blir plukket opp. Da kan du forklare hva du eventuelt har skutt på. Noen ganger blir det gjort skikkelig ettersøk med hunder, men dessverre ikke alltid. Det er ofte problemer med kommunikasjonen, men prøv etter beste evne å forklare hva du har skutt på, og hvilken retning viltet løp. Og ikke gi deg for lett: Flere av jaktkameratene mine har funnet igjen store villsvin som har sprunget langt med gode treff.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009626/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Sosialt: Drivjakta i Polen er en sosial jaktform der det gjerne fyres bål i skogen.</div></p><a></a><h3>Riflesvingen</h3><p>Drivjakt i Polen er nokså forskjellig fra jakt her hjemme, fordi dyrene ofte kommer i stor fart. Dette er altså ikke jakt for deg som krever at dyret står stille med bredsiden til. Ofte har du lite skytefelt, så det gjelder å ha god sving i rifla og ikke stoppe opp når skuddet går. </p><p>På kort hold trenger du ikke foranhold, men svingen må være der. Når holdene blir litt lengre, må du holde godt foran, samtidig som du ikke stopper svingen. Det er ikke like enkelt bestandig, og da er det lett å havne langt bak. Holder du litt høyt, har du straks mer å gå på for å få villsvinet i bakken. Mange skudd med jaktrifle eller salong er viktig for å være godt forberedt før turen. Særlig trening i stående stilling og på løpe-elgen får man mye igjen for. Selv leirdueskyting hjelper for å få inn svingen og være mest mulig forberedt før man drar på langveis jakttur.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/tren-slik-du-jakter' target='_blank'>Les også om hvordan du burde trene før jakta!</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009636/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Postkort: Dagen starter gjerne med at man går gjennom sikkerhetsreglene og trekker et kort som sier hvilke poster du skal ha.</div></p><a></a><h3>Sikte og kaliber</h3><p>Da viltet har det fryktelig travelt og ofte kommer på kort hold, er det selvfølgelig viktig med siktemiddel som gir stort synsfelt. Da kommer rødpunktsikter eller kikkertsikter med liten forstørrelse godt med, typisk 1-6x. Blir det litt lengre hold innimellom, liker i hvert fall jeg å ha mulighet til å skru opp forstørrelsen. </p><p>Blant kalibrene er det noen som sverger til 9,3x62, 8x57 IS, .300 Win.mag og lignende, men 30-06 og .308 Win, ja, til og med 6,5x55 fungerer bra etter min mening. Det viktigste er ei rifle du skyter godt med, noe som er lettere med vennlig rekyl. </p><p>Noen sverger til halvauto-rifler, andre til rettrekkere eller vanlige boltrifler. Også her er det viktigst at du skyter godt med rifla, og at stokken passer deg godt slik at du automatisk får kikkertsiktet i riktig høyde ved raske skudd. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009674/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Tradisjonsrikt: Det første villsvinet skal behørig markeres.</div></p><a></a><h3>Kuler som velter viltet</h3><p>I Polen er det ikke lov til å bruke lyddemper. Dermed er det flere og flere som bruker rekylbrems for å minke på munningsvippen og være raskt klar for oppfølgingsskudd. Dette er ikke noe for meg: Jeg synes rifla smeller nok fra før, og hørselen min er dårlig nok som den er. Behovet for rekylbrems mener jeg i seg selv er et argument for å gå over til snillere kaliber under jakta.</p><p>I dag finnes det mye ammunisjon med hurtig-ekspanderende kuler som passer til <a href='https://www.jeger.no/villsvinjakt' target='_blank'>villsvinjakt</a>. Norma Tipstrike, Hornady SST og Nosler Ballistic Tip samt flere kuler fra RWS gir rask griseparkering. Eldre konvensjonelle kuler som ekspanderer raskt, funker også bra: De er kanskje ikke favoritter for kjøttjegeren, men det er aldri noe tema på denne type jakt. Her er det viktigst å få viltet raskest mulig i bakken for å unngå ettersøk. </p><p>Jeg bruker ofte kobberkuler til storviltjakt, men til denne type jakt styrer jeg unna disse på grunn av større rikosjettfare.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009684/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Varselsignal: I mange terreng bruker man fortsatt hornblåsere for å varsle når drevet starter og når det er over.</div></p><a></a><h3>Sikre signalfarger</h3><p>Drivjakt i Polen foregår gjerne sent på høsten med litt kjølig temperatur, og du kan til og med oppleve snø. Derfor er det viktig å kle seg godt. Ellers kreves vanlige gode jaktklær, ullundertøy og høye jaktstøvler eller gode isolerende gummistøvler. </p><p>Sikkerheten gjør at alle bør ha en signalfarget caps eller vest, slik at man er godt synlig for nabopostene eller drivere som også går med våpen. Villsvin har godt syn, så noen vil kanskje helst bruke kamuflasjemønster med litt signalfarger. En kamerat i ensfarget oransje vest erfarte iallfall at vesten ble for synlig etter at en hjort bråsnudde, selv om han stod urørlig med trekken mot seg. </p><a></a><h3>Tradisjoner</h3><p>Hver dag etter endt jakt har polakkene faste ritualer med parade og høytidelige taler. Dyrene blir lagt ut på en seng av granbar, før en hornblåser spiller en melodi for hver vilttype. Noen synes dette er litt komisk, men det er viktig å respektere tradisjonen. Som avslutning holder en representant for jaktlaget en takketale og overrekker tips til driverne. </p><p>Det blir også delt ut medaljer. En går til den som har skutt mest vilt. Den som skyter en kronhjort blir automatisk jaktkonge, da hjorten teller mest i jaktdagens statistikk. En annen og ikke like gjev medalje går til den som skyter flest bom.</p><p>Disse faste tradisjonene foregår som oftest når det begynner å bli mørkt. Da fyres det ofte bål med steking av gode polske pølser – samt gjerne en øl eller to og en dram. En koselig og fin avslutning på jaktdagen!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009700/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Storesmell: Etter at Kenneth Felle dro nedpå 4 svin i et drev ble han ganske enkelt omdøpt til «Fellesmellen».</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Abrahams ni bud</h3>
<div class="factbox">
<p>Moses endte opp med ti bud, men Abraham nøyer seg med ni for drivjakta. Her er noen av de viktigste sikkerhetsreglene: </p>
<ol>
<li>Sjekk alltid hvor nabopostene står. Er du i minste tvil, kall opp naboene på radio for å forsikre deg.</li>
<li>Du kan skyte max 40 m inn i drevet på villsvin, rev og predatorer så lenge drivere er minst 100 m unna. Er det mye buskas og siv, er det skyteforbud.</li>
<li>Det er strengt forbudt å skyte inn i drevet på rådyr, hjort og dåhjort.</li>
<li>Alt vilt skal skytes fra stående stilling. Sittende skytestilling er forbudt.</li>
<li>Det er viktig å passe på skytevinkel mot naboposter. Tøy aldri grensene!</li>
<li>Aldri flytt deg fra posten din. Ikke gå etter påskutt vilt, for din egen sikkerhets skyld.</li>
<li>Ta alltid ut patron fra kammer etter hvert drev. Ta også ut magasin eller tøm rifla.</li>
<li>Bruk jakke, caps eller vest med signalfarge.</li>
<li>Bruk hodet og tenk sikkerhet hele tiden!</li>
</ol>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Reise med våpen</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1605009713/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-11-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Det er ikke alle flyselskap som tar med våpen. Sjekk derfor reglene for våpen og ammunisjon før du bestiller billett. Det må også meldes ifra om våpen/ ammunisjon på forhånd. </p>
<p>Europeisk våpenpass er en smart ting å ha, men husk å sjekke utløpsdato og at våpennummeret er likt på rifla/ løpet du tar med. Med europeisk våpenpass trenger du ikke innom tollen verken på utreise eller hjemkomst på flyplasser i Norge. </p>
<p>Husk å pakke ammunisjonen (max 5 kg) etter forskriftene. Det betyr som oftest i originalpakker og gjerne i låsbar liten ammunisjonskoffert. </p>
<p>Det er viktig å ta ut sluttstykket og legge dette i innsjekket bagasje sammen med ammunisjonen. Har du kikkertsikte som enkelt monteres av/på, kan det være lurt å ta dette i håndbagasjen for å unngå kostbare overraskelser.</p>
</div>
</div>


Jeg står på post med Blaser’n klar og ser tilfeldigvis bak meg like etter at drevet har begynt, og der – langt ute på jordet, kommer det jaggumeg en stor flokk villsvin i full fart mot postrekka bakfra!

Action på villsvinjakt i Polen

<p>Ikke var det rådyr og ikke var det hjort. I og med at det har blitt observert villsvin i området flere ganger i det siste mistenkte han at det var spor fra gris han sto og så på. </p><p>Han kontaktet sønnen Tor Martin og de ble enige om at dette måtte være villsvinspor. Tor Martin kontaktet jaktkompisen Krister Skoglund og sammen bestemte de 3 seg for å gjøre et forsøk. Først tenkte de å kun postere, men ble enige om at det beste ville være at noen posterte mens en gikk på sporene.</p><p>I og med at far og sønn Nordhagen er lommekjente i området hvor de også jakter elg, tilbød Krister seg å spore med dreveren sin. Far og sønn stiller seg opp på hver sin grompost der de håper dyret vil dukke opp.</p><a name='eztoc_1_1_1' id='eztoc_1_1_1'></a><h3>Effektiv jakt</h3><p>Tor Inge finner seg en post der han vet det meste av dyr pleier å passere. Krister går med dreveren i langline og postjegerne hører hunden nærme seg etter hvert.</p><p>En time etter at karene har satt seg på post, dukker et mørkt dyr opp mellom granene i kanten av plantefeltet Tor Inge sitter ved. Skogen er svært tett og dyret kommer raskt, men Nordhagen ser at det er et villsvin. Han følger på med rifla, men stadig er det vegetasjon som sperrer for et sikkert skudd. Til slutt kommer dyret ut i ei åpen glenne og han slipper avgårde kula fra .30-06´n.</p><p>Villsvinet stuper momentant i bakken, men spretter opp igjen, setter avgårde og blir borte med en gang. Utallige økter og timer på skytebanen har likevel vært til stor nytte. Skuddet har nemlig truffet der det skulle rett bak bogen og jegerne finnet svinet dødt 10 meter fra skuddplassen.</p><p>Gleden er stor over å felle et vilt som er såpass sjeldent på disse trakter:</p><p>– For å oppveie dette må det minst en æljokse med 20 takker til, smiler Tor Inge.</p><a name='eztoc_2_1_1' id='eztoc_2_1_1'></a><h3>Sett mer villsvin i Elverum</h3><p>Før de startet jakta hadde ikke karene all verdens tro på at dette ville lykkes, men de tenkte det var verdt et forsøk. Der tenkte de rett, og kan dermed fleske til med selvskutt ribbe til jul!</p><p>Rånen på drøyt 35 kg slaktevekt er ut fra det JEGER vet det andre villsvinet som med sikkerhet er skutt i Elverum kommune. Det første ble skutt i Sørskogsbygda lengre sør i kommunen i 2017, men det verserer ubekreftede opplysninger om at det også skal være skutt et villsvin for veldig mange år siden.</p><p>Landbrukssjef Erik Stenhammer i Elverum kommune kan fortelle at det blir observert mer og mer villsvin i kommunen:</p><p>– Selv om det er mest i de sentrale deler og sørover at de fleste observasjonene blir gjort, så blir det også observert villsvin andre steder nå i høst. Helt opp mot Åmot-grensa i nordøstlige deler av kommunen har elgjegere sett villsvin nå i høst, kan Stenhammer fortelle.</p>


Tor Inge Nordhagen fra Hernes i Elverum skulle torsdag ut for å jakte rådyr. I sporsnøen på vei ut i skogen fikk Nordhagen se spor etter et klovdyr som han ikke dro kjensel på.

Villsvin felt i Elverum

<p>Vi befinner oss i Aremark, der jeg tidligere har hatt ubetalelige jaktopplevelser sammen med grunneier Dag Peterson og sønnen Fredrik. Nå skal det jaktes to dager til ende i nydelig vintervær. Jämthunden Nadia (4) og blandingshunden Odin vil garantert bidra til å sette fart i jegernes nerver. Odin, en blanding av vestsibirsk laika og jämthund, er respektable ti år gammel. Fredrik er tydelig på at dette kan bli siste sesong for den gamle traver, som har både elg og villsvin på samvittigheten.</p><p>Vi er i februar og sola skinner, men det er kaldt når vi treffes på Mosviken gård. Her blir vi møtt av Dag og Fredrik, som bor litt lengre ned mot innsjøen Stora Lee. Vi er fire gjester som skal friste lykken denne dagen, og vi er alle i overkant ivrige etter å komme ut i Aremarks dype skoger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-2/8117893-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-2-crop980.jpg" width="980" height="1491"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-2" title="Tidløs: Sporet til et villsvin har ikke endret seg på flere tusen år, men de har vært borte lenge fra den norske faunaen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tidløs: Sporet til et villsvin har ikke endret seg på flere tusen år, men de har vært borte lenge fra den norske faunaen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Kontrollert avskyting</h3><p>Men først blir det taktisk prat og noen runder med kaffe: Far og sønn har helt bevisst holdt igjen på avskytingen, og har god kontroll på dyra – så lenge de er på norsk side. For disse dyra frekventerer begge sider av grensen. Skikkelige globetrottere, med andre ord.</p><p>Dag kan fortelle at de i dette området så det første villsvinet i 2005. Siden den gang har det blitt noen flere – men ikke i slike mengder som mange tror. </p><p>Han er godt oppdatert på villsvin, så praten kommer fort inn på villsvinets liv og leven: At Sverige lenge har hatt en stor vill-</p><p>svinbestand, er velkjent. Men at flere flokker etablerer seg i norske skoger, er nok ikke like kjent utenom forventningsfulle jegerkretser. Antallet øker sakte, men sikkert, og det er ingen tvil om at de har kommet for å bli. </p><p>Men en kaffekopp «kan'kje vara evig, veit du», særlig når vi skal ut på jakt. Vi får utdelt jaktradioer ferdig innstilt på riktig kanal og GPS-peilere slik at vi kan følge hundene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-3/8117897-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-3-crop980.jpg" width="980" height="1235"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-3" title="Beviset: Her henger det, sammen med stolt skytter og jämthunden Nadia som gjorde en kjempejobb på jakta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Beviset: Her henger det, sammen med stolt skytter og jämthunden Nadia som gjorde en kjempejobb på jakta.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Tjuvstart</h3><p>Det er store forventninger til dagens jakt, etter tjuvstarten til Steinar, Per, Fredrik og meg uka før: Jämten Nadia viste at hun kan sakene sine, så det gikk ikke mer enn ti minutter før Fredrik ivrig meldte på radioen om et stort svin på beina: «Høyeste beredskap, folkens!» </p><p>Straks etter fikk Steinar oppleve et av naturens «små» undre, der han bedagelig satt anbrakt på en stolsekk ved posten «Brannskiltet». Kunne navnet avledes av at det pleier gå varmt for seg her? Svar følger: </p><p>Etter tre minutter med konsentrert stirring inn mellom granleggene, brytes stillheten av tunge dunkelyder og snøfting. Så kommer «julegrisen fra helvete»: Med halvåpen munn og et ansiktsuttrykk som vitner om plutselige traumer, kommer det ut av tetta et svin så stort og stygt at Steinar ikke får gjort annet enn å fortsette med paralysert stirring. Et kort øyeblikk sveiper tanken inn på villsvinets forkjærlighet for å angripe jegere rett i skrittet, men virkeligheten fører ham raskt tilbake til nuet:</p><p>160 kilo raggete råne dundrer forbi på fem meters hold i en utrolig fart. Når Steinar først klarer å reagere, er hendelsen allerede arkivert som et minne. Til alt hell blir jeg vitne til hendelsen fra naboposten og ser svinet passere den lamslåtte jegeren med få meter. Helt ubetalelig!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-4/8117901-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-4-crop980.jpg" width="980" height="849"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-4" title="Tidlig krøkes: Valpen Birk hadde det aldeles strålende på villsvinjakt. Her saboterer den framdriften for hundefører Fredrik." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tidlig krøkes: Valpen Birk hadde det aldeles strålende på villsvinjakt. Her saboterer den framdriften for hundefører Fredrik.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Grenselos</h3><p>Nok om denne lille digresjonen, tilbake til nåtid. Steinar har i dag blitt tildelt posten ved Bråtane, Gunn Merete dekker hogstflata mot overgangen til svenskegrensa, Per tar «Baron Rakafants plass», mens undertegnede skal dekke det nevnte Brannskiltet.</p><p>Fredrik vil slippe Nadia i nærheten av Mosbekk for så å følge på etter en eventuell los. Han er tydelig på at jobben skal og må gjøres på norsk side. Av den grunn er postrekka strategisk satt: Er det gris inne, så er det fire steder de kommer ut.</p><p>– Da er bikkja løs, folkens! lyder den korte beskjeden.</p><p>Og jada, vi er alle klare – mer enn klare. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-5/8117905-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-5-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-5" title="Bråstopp: Disse kalibrene gjør noe med gangsynet. .458 Win Mag og 8x57 JS." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bråstopp: Disse kalibrene gjør noe med gangsynet. .458 Win Mag og 8x57 JS.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Samling på Svarte odde</h3><p>Det braker løs med en gang. På GPS'en ser vi hvor losen går, og det flytter seg raskt. Kursen tyder på at det skal mot Stora Lee og Svarte odde. Dette er en yndet plass for villsvina på dagtid. Men først turer det voldsomt fram og tilbake mellom Bråtane og Mosbekk, før det plutselig vinkler. </p><p>Steinar sitter inne i tett skog oppe på en liten bergknaus med oversikt ned langs sjøkanten, en plass villsvina gjerne bruker. Med forrige episode friskt i minne gjør han seg klar for raske skudd.</p><p>– Jeg tror det bare er ett svin, men det er på vei rett til deg, Steinar!</p><p>Meldingen fra Fredrik kommer akkurat idet skyggen av noe mørkt bryter fram mellom granleggene. Rifla fyker opp og alle sanser er skjerpet. Den mørke skyggen forvandler seg raskt til 100 kilo gris. Før Steinar vet ordet av det, forlater et perfekt skudd rifleløpet med kontant respons. </p><p>Kula rammer dyret med dødelig effekt. Som slått av lynet deiser rånen i bakken og velter over på ryggen med fire stive bein vendt mot tretoppene. Gleden som utspinner seg mellom granlegger og strandsone kan ikke måles i penger. </p><p>Kort tid senere kommer Nadia rolig inn på fallet. En fantastisk hund med utrolig søk. Som alltid holder hun god avstand til dyret hun loser på. Etter dette blir det litt slit, maaange bilder, og stekt flesk på bålet. Birk, den nye valpen til Fredrik, får bryne seg på fallet. Dagen ender vakkert, men tankene er allerede programmert for neste jaktdag. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-6/8117909-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-6-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-6" title="Solide saker: Det mangler ikke med fett på dette villsvinet!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Solide saker: Det mangler ikke med fett på dette villsvinet!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Odins bragd</h3><p>For dette skal virkelig bli en dag som Fredrik ikke vil glemme med det første. På denne dag skal vi oppleve fantastiske ståloser, realt arbeid av Nadia, og til slutt: Odins bragd! </p><p>Riktignok starter det trått. Nadia jobber bra med flere svin utover morgenkvisten, men de slipper unna, en etter en. Dagen lir mot lunsjtider, og jegerne er sultne både på mat og fall. Sittende ved bålet blir en ny og giftig plan utarbeidet. Grunneier Dag har byttet plass med Gunn Merete, og nå er han og Fredrik felttogets strateger. </p><p>De vet med stor sikkerhet at det står en flokk med villsvin litt lengre øst i terrenget. Disse har det ikke vært jaget på. Ny postrekke blir satt, og denne gangen skal Fredrik ta med seg Odin som backup. </p><p>Nadia blir sluppet på ny og det tar ikke lang tid før hun har en flokk på 6-7 dyr på beina. Fredrik får kjørt seg med Odin i bånd. Men etter en drøy time står losen dønn fast i tett skog. Noe må gjøres hvis vi skal få action! Inn med Odin – og det løsner tvert.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-7/8117913-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-7-crop980.jpg" width="980" height="698"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-7" title="Gener: Far og sønn Peterson med Odin og to fine villsvin." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gener: Far og sønn Peterson med Odin og to fine villsvin.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Den gamle spiller opp</h3><p>Men nå deler flokken seg plutselig, så postene må forflytte seg. Dag sendes ut mot vannskillet og vi andre danner en tett rekke opp mot Rødstjernåsen. Fredrik fortsetter drevet når alle er på plass. Idet han nærmer seg kjerneområdet for villsvin, hiver plutselig Odin seg rundt og setter kursen mot vest. Fredrik følger med på GPS'en og kjenner optimismen stige. </p><p>På gamle bein forsvinner bikkja ut av synshold for hundeføreren. Det blir stille i storskogen, men ikke lenge. Der! Det grove målet til Odin er ikke til å ta feil av – han er i kontakt med villsvin! </p><p>Vi kan alle høre losen og alle sitter meget strategisk. Men brått blir det stille. Sekunder blir minutter, og minutter blir til nye ulidelige minutter. Da smeller det. Bang, tikk-takk, bang! </p><p>Fredrik kommer på radioen og melder om to svin nede. De kom i stor fart og kolliderte nesten med ham i den tette underskogen. Her måtte han hente fram skyteferdigheter man bare leser om. </p><p>Vi samles på skuddplassen og møter to meget fornøyde «jegere»: Fredrik er stolt som en hane både på egne og bikkjas vegne. Så fikk den gamle laika-jämten nok en gang vist at de gamle er eldst. Men selv er han mest opptatt med å buste.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>En gammel gris vender hjem</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-fakta/8117917-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-fakta-crop400.jpg" width="400" height="533"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Det er rart å tenke på at dette dyret i steinalderen (10.000–1700 f.Kr.) var en vanlig del av norsk fauna. Bestanden døde trolig ut for over 1000 år siden som følge av et kaldere klima, økt jordbruk og jakt.</p>
<p>Og nå er de tilbake! Foruten Østfold er det også observert og skutt dyr i Akershus og Hedmark, og nå sist i Trøndelag. Det blir viktig med en god forvaltning i tiden som kommer, da villsvin garantert vil bli et populært jaktobjekt. </p>
<p>Vi jegere ønsker villsvinet selvfølgelig velkommen, men ikke alle deler dette ønsket: Bønder er redde for at de skal forsyne seg grovt av avlingene og forringe jordsmonnet. Men at villsvina roter voldsomt der de graver, er ikke bare negativt: Ute i skogen bidrar de til at frø spres og mangfoldet av planter og vekster øker.</p>
<p>Villsvin har stor appetitt, og spiser det meste av det de kommer over. Av jordbruksvekster foretrekker de mais, erter, poteter, grønnsaker og korn. De sier heller ikke nei til insekter, mark, sopp og nøtter. </p>
<p>Rent kroppslig er de på ingen måte noen lettvektere. Med en kroppslengde på 90–180 cm og vekt fra 50 til 200 kg, kan de fort bli en utfordring å få ut av skogen med kun muskelkraft. </p>
<p>Når det gjelder reproduksjon, kan de yngle flere ganger om året. Det påstås at ei sugge under gode forhold kan få over 20 unger på ett år (tre kull á 6–8 unger), men dette gjelder nok ikke for de norske villsvinene. Ett kull er mer trolig under de forholdene vi har her. </p>
<p>Villsvin er kjent som en betydelig aktør i spredning av sykdommer. Dette gjelder blant annet sykdommer som brucellose (smittsom kalvekasting), leptospirose, munn- og klovsyke, japansk hjernebetennelse (encefalitt) med mer. </p>
<p>Alle skutte villsvin må testes for trikiner, eller mer korrekt trikin, som er en art av rundormer i ordenen trikiner (Trichinellida). Hos vanlig trikin blir hunnen 3–4 mm, og hannen ca. 1,5 mm lang. Rundormen lever parasittisk i tynntarmens slimhinne hos mennesker og dyr og forårsaker sykdommen trikinose.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Villsvinjakt med løshund i norske skoger er noe av det mest spennende jeg noen gang har vært med på, bøffeljakt inkludert! Denne formen for jakt kan fort gjøre deg avhengig.

Med løshund på villsvinjakt

<p>Hva med villsvinjakt i Sverige? Jeg tester forsiktig ideen på min forlovede, etter at planene om USA-tur ble kansellert. </p><p>– Jo, det hadde vært kult, sier Ellen. – Men da må vi ha et skikkelig sted å bo, legger hun til, med trykk på skikkelig. </p><p>Ingen sliten jaktkoie i familieferien, altså. Her må det letes etter noen som tilbyr skikkelige boforhold og god jakt. Internet-søk og tips fra venner som har vært på grisetur i Sverige før, gjør at jeg sender en epost til Skogstorp gård like nord for Karlskrona i Blekinge. Joda, de kan tilby en fritidsvilla! Det er også godt med gris i området, så villsvinjakt skal ikke by på noe problem.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-2/8346019-1-nor-NO/villsvinjakt-2-crop980.jpg" width="980" height="605"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-2" title="Gode fasiliteter: Det er tilgang på gode slaktefasiliteter og kjølerom, noe som er viktig når sommervarmen setter inn. Grisen Ellen skjøt var en hanngris på 74 kg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gode fasiliteter: Det er tilgang på gode slaktefasiliteter og kjølerom, noe som er viktig når sommervarmen setter inn. Grisen Ellen skjøt var en hanngris på 74 kg.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Spent sistesjekk</h3><p>Vi booker jakt og opphold fra lørdag til lørdag. Det er faktisk første gang jeg jakter i starten av juli, så det blir en ny erfaring, ikke minst fordi det er ganske varmt. Det stiller noen uvante krav til kjøttbehandling og sikring mot fluer. </p><p>Men jeg er ikke den eneste som skal jakte: Min forlovede og hennes 15-årige sønn Håkon skal også temme jaktfeberen. Ungdommen må finne seg i å sitte sammen med en av oss voksne, siden han formelt er på opplæringsjakt. </p><p>Før vi drar over kjølen, setter vi av noen kvelder til trening på skytebanen. Vi skyter alle opp til storviltprøven, og fire dager før avreise tar vi en siste sjekk på våpen, ammunisjon og sikter på skytebanen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-3/8346023-1-nor-NO/villsvinjakt-3-crop980.jpg" width="980" height="1265"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-3" title="Sultne svin: Børje legger mais i fôrautomaten. Sammen med poteter blir dette en killer-kombo som frister grisene fram fra skogen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sultne svin: Børje legger mais i fôrautomaten. Sammen med poteter blir dette en killer-kombo som frister grisene fram fra skogen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Godt tatt i mot</h3><p>På Skogtorp gård blir vi tatt hjertelig imot av Anne og Børje Åkesson, som bor på gården. Som en del av jaktpakken viser Børje oss straks rundt til de mange åteplassene like ved. De består av fôrspredere som kaster ut mais en gang i døgnet, poteter og tjære som smøres på trestubber. Børje har viltkameraer på noen av åtene, og kan fortelle om god aktivitet. </p><p>Vi ankommer på ettermiddagen, men utålmodige som vi er, bestemmer vi oss for å sitte på post allerede samme kveld. Ellen velger en post et stykke inne i skogen der Børje er ganske sikker på at det har vært aktivitet natten før. Håkon og jeg setter oss på et åte like ved en skogsvei.</p><p>Tårnene er innredet slik at det går fint å sitte to i bredden. Alle har montert grønn åte-belysning, slik at det er lettere å se hva som kommer av gris.</p><blockquote><p>«Var det et grynt? Jeg sitter musestille. Så høres en ny lyd. Travende føtter mot skogbunnen. Snøfting. Bråk. Man kan ikke akkurat påstå at svina sniker seg mot åtet.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-4/8346027-1-nor-NO/villsvinjakt-4-crop980.jpg" width="980" height="622"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-4" title="Dobbeltvirkende: Tjærespray fra MTM Skogservice var uunnværlig: Sprayen tiltrekker seg gris, men fungerer også for å bli kvitt insekter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dobbeltvirkende: Tjærespray fra MTM Skogservice var uunnværlig: Sprayen tiltrekker seg gris, men fungerer også for å bli kvitt insekter.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Første visitt</h3><p>Vi klatrer opp i hvert vårt tårn ved 20-tiden. Ifølge Børje kommer grisene vanligvis mellom klokken 22 og 24. Frem til da er det bare å vente. Heldigvis er det lagt stolputer på benkene, ellers ville det fort blitt ubehagelig å sitte så lenge. </p><p>Skumringen siger på. Håkon og jeg ser to mus som piler over veien og en ugle som forsøker å skaffe seg kveldsmat. </p><p>Plutselig hører vi et skudd. Var det Ellen? Vi ser på hverandre. Så melder hun seg på jaktradioen: Joda, en gris skutt, og den ligger på stedet! </p><p>Vi klatrer ned fra tårnet og kjører bort til hennes post. Midt på åtet ligger en død hanngris. Den er godt truffet, med begge bogbladene knust, så det er ikke rart den ble liggende. Ellen er oppglødd og fornøyd, og skjelver litt: Det er hennes første villsvin, og jaktiveren formelig lyser av henne.</p><p>Nå gjenstår den minst spennende delen av jobben: Å frakte grisen til slakteriet, vomme ut og flå. Vi er likevel godt fornøyde når vi tar kveld ved 2-tiden om natten: Jaktstarten gikk over all forventning – og i morgen er det nye muligheter!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-5/8346031-1-nor-NO/villsvinjakt-5-crop980.jpg" width="980" height="630"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-5" title="Bekvem ferie: Vi leide en fritidsvilla på Skogstorp gård, noe som gir god plass og feriehygge for hele familien." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bekvem ferie: Vi leide en fritidsvilla på Skogstorp gård, noe som gir god plass og feriehygge for hele familien.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Lat morgen</h3><p>Når vi våkner, er det strålende sol og 29 grader. Det er ikke ofte jeg har opplevd det som en del av jaktdagen! Det blir en rolig formiddag ute på terrassen mens vi slapper av i sola. Utsikten over det lille vannet gjør opplevelsen fullkommen. </p><p>Anne og Børje stikker innom for å gratulere Ellen med første fall. Børje skal se til åtene, så Håkon og jeg hiver oss med. Børje er erfaren både på svin og andre arter. For en del år siden drev han med eget oppdrett av villsvin og dåhjort, men nå er det jakten som opptar ham.</p><p>– Jeg smører tjære på stubbene. Det tiltrekker grisene, som både gnir seg mot stubbene og biter i dem. Bitingen gjør de nok for å få i seg cellulose. Kombinasjonen poteter og mais er bankers for å lokke dem på åtet, forteller han.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Grynt og tramp</h3><p>Kvelden byr på nye muligheter. Nå skal vi sitte i to tårn som er ganske nærme hverandre, uten at et uheldig skudd utgjør noen fare. </p><p>Før Håkon og Ellen setter seg i tårnet, sprayer de på seg tjære: Norske MTM skogservice selger tjærespray som egentlig er ment til å lokke villsvin på post, men det fungerer også utmerket for å holde mygg, klegg og annet utøy vekk. </p><p>Jeg tar en post et stykke inn i skogen, ved et åte på en åpning som er omgitt av mye kratt. Minuttene snegler seg av sted mens jeg venter på skumringen. Sommerskogen er full av lyder. Fugler flyr mellom trærne. En liten fugl er nede på åtet og forsyner seg av maisen, men forsvinner igjen. </p><p>Jeg begynner så smått å se det grønne lyset fra lampen reflektere seg fra åtet. Plutselig hører jeg en lyd. Var det et grynt? </p><p>Jeg sitter musestille. Så høres en ny lyd. Travende føtter mot skogbunnen. Grynting. Bråk. Man kan ikke akkurat påstå at svina sniker seg mot åtet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-6/8346035-1-nor-NO/villsvinjakt-6-crop980.jpg" width="980" height="1556"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-6" title="Krypinn: Ventetiden kan bli lang fra man går på post til grisene kommer fram, men det er komfortabelt tilrettelagt med puter og glugge med anlegg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Krypinn: Ventetiden kan bli lang fra man går på post til grisene kommer fram, men det er komfortabelt tilrettelagt med puter og glugge med anlegg.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Krangel ved bufébordet</h3><p>En hel flokk med griser er på vei. Krattet gjør at jeg ikke ser dem før de første er under fôrautomaten. De er stripete og små. Dette er grisunger, og like etter kommer en stor sugge og to andre voksne dyr. </p><p>Jeg blir sittende å se på grisene som spiser, krangler og vimser rundt åtet. Det viser seg ikke lett å få skilt ut en gris slik at jeg kan sette et sikkert skudd uten å risikere treff i en som står bak. Jeg følger anspent flokkens bråkete spising gjennom Zeiss-siktet. Plutselig snøfter en av de voksne, og alle piler i full fart inn i krattet. Har jeg skremt dem bort? </p><p>Nei, de kommer snart tilbake og fortsetter spisingen. Det var heldigvis ikke lederpurka som slo alarm. </p><p>Nå får jeg en av de voksne for seg selv. Den er minst av dem, så jeg tenker det bør være trygt å skyte. Jeg legger det belyste retikkelet på svinebogen og trekker av. </p><p>Alle forsvinner fra åteplassen. Jeg ser ingen som blir liggende igjen. Jeg lader om og gjør meg klar til å klatre ned. Men da hører jeg bevegelse i krattet. Er det min gris som har segnet om og tar noen siste spark før livet ebber ut? Nei, der kommer sannelig hele flokken tilbake! Grisungene er ikke skremt av skuddet. Jeg ser på dem en stund før jeg klatrer ned for å lete etter det påskutte dyret.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-7/8346039-1-nor-NO/villsvinjakt-7-crop980.jpg" width="980" height="1542"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-7" title="Tårnfred: Jakttårnene ligger noen meter over bakken og gir både oversikt og trygghet for påskutt, flyktende gris. Grønn åtebelysning gjør det mulig å jakte i svarte natta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tårnfred: Jakttårnene ligger noen meter over bakken og gir både oversikt og trygghet for påskutt, flyktende gris. Grønn åtebelysning gjør det mulig å jakte i svarte natta.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Lungeskudd</h3><p>Mens jeg går mot skuddplassen, hører jeg bevegelse i krattet. Grisene er jammen hissige på dette åtet! I det grønne lyset ser jeg ingen gris, men jeg finner raskt blodspor på skuddplassen. Mer blod i vegetasjonen viser fluktruten til grisen. </p><p>Femten meter unna ligger en liten hunngris, truffet i lungene. Perfekt mat! tenker jeg, mens jeg drar den bort til åteplassen. Så henter jeg Ellen og Håkon før vi drar grisen til veien og opp på lasteplanet til Børjes pickup: Vi får nemlig låne bilen hans for å hente skutt gris, slik at vår egen bil ikke blir griset til, bokstavelig talt. </p><p>Nå er det bare Håkon som ikke har skutt gris. Men han er den mest ivrige av oss, så det skal nok ikke by på noe problem å få ham med på post allerede neste kveld! </p><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Snikende svin</h3><p>Vi velger bankers-posten til Børje. Han er sikker på at det er gris i området, og mener det er gode sjanser for at den i kveld kommer nettopp på denne posten. </p><p>Som vanlig skjer det ikke noe før det blir skumring. Da kommer det en enslig gris frem, større enn de andre vi har skutt. Grisen går forsiktig frem mot åtet. Så forsvinner den inn i skogen. Dukker opp igjen. Slik holder den på en stund, mens vi sitter musestille. </p><p>Håkon vet at han skal vente med å sikte på grisen til den har fått roe seg ned på åtet og begynner spise. Her gjelder det å ha en jegers tålmodighet. </p><p>Vi hører det knaser mens grisen biter på den tjæredekkede trestammen. Håkon benytter anledningen til å få rifla i anlegg og plasserer siktet på grisen. </p><p>Så beveger den seg mot fôrsprederen. Idet den stopper, står den med bredsiden til. Håkon skyter og grisen forsvinner i krattet. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-8/8346043-1-nor-NO/villsvinjakt-8-crop980.jpg" width="980" height="624"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-8" title="Grom debut: Håkon debuterer på grisejakt med å felle en enslig gris som var svært forsiktig på åtet. Ikke rart at den da også var turens største!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Grom debut: Håkon debuterer på grisejakt med å felle en enslig gris som var svært forsiktig på åtet. Ikke rart at den da også var turens største!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Spent søk</h3><p>– Bommet jeg? Jeg tror jeg bommet… stotrer Håkon usikkert.</p><p>Jeg sier at den nok helt sikkert er truffet, men at jeg må se etter blodspor. Jeg henter kombien kjapt i bilen, og lader med en slug og en riflepatron i 6,5 x 57R. På løpet sitter en magnetisk lykt som gir godt lys. </p><p>Blodsporet er tydelig. Det ligger lyst blod på bakken, så mye tyder på at grisen er lungeskutt. Jeg følger sporet sakte, men kjenner adrenalinet pumpe, klar til å sende en slug i en angripende gris. </p><p>Jeg hører snøfting og stivner til. I et kratt ved en lysning ser jeg en liten bevegelse. Et grisehode! Dyret er helt tydelig truffet, men jeg brenner av slugen og ser dyret velte. </p><p>– Gratulerer med gris, roper jeg til Håkon. Sammen drar vi det tunge dyret ut av skogen og inspiserer  skrotten. Skuddet til Håkon var dødelig, men traff litt på skrå. Den ene lungen var godt truffet, så den hadde vært død i løpet av kort tid selv om jeg ikke hadde satt den ekstra kulen i dyret. </p><p>Det viser seg dessuten å være turens største: Vekta stopper på 84 kg etter at vomming og flåing er unnagjort.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-9/8346047-1-nor-NO/villsvinjakt-9-crop980.jpg" width="980" height="688"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-9" title="Klar for gris: Skuddholdene ligger mellom 40 og 60 meter. Med anlegg i vindusåpningen blir skuddet sikkert." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klar for gris: Skuddholdene ligger mellom 40 og 60 meter. Med anlegg i vindusåpningen blir skuddet sikkert.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_10_1_1" id="eztoc_10_1_1"></a><h3>Late feriedager</h3><p>Tre griser på tre netter – det var jaggu en pangstart på ferien! Resten av turen blir følgelig ren avslapping: Med sol og temperaturer mellom 25 og 32 grader er det behagelig å være turist i vårt naboland. </p><p>Ellen er ikke i tvil om at dette er oppskriften på en god familieferie: </p><p>– Dette var bedre enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Beliggenheten er bare helt topp. Husværet holder såpass standard at det også er mulig å ta med familiemedlemmer som ikke jakter, legger hun til.</p><p>På Skogtorp er det også mulig for å kjøpe fiskekort, så Håkon tilbringer mange timer med fiskestanga i en liten båt. Men det varme været gjør fisken lite bitevillig. Det totale utbyttet fra familieferien blir følgelig tre villsvin – og seks solbrente legger!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Trikinsjekk</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-fakta/8346051-1-nor-NO/villsvinjakt-fakta-crop400.jpg" width="400" height="259"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Trikiner er parasitter av en rundorm som forårsaker sykdommen trikinose. Sykdommen kan i verste fall føre til dødsfall når mennesker rammes.</p>
<p>Villsvinkjøtt kan inneholde trikiner. De dør normalt ved frysing (-20°C i 2 uker) og varmebehandling (over 68°C). </p>
<p>Ta prøver for trikiner ved å skjære minimum 25 gram kjøtt for eksempel fra fot eller mellomgulv. Send inn prøven til veterinær som kan analysere dette. I Sverige koster en trikinprøve vanligvis 150 kroner, og du får raskt svar på e-post eller SMS.</p>
<p><strong>Med våpen til Sverige</strong></p>
<p>Våpen og ammunisjon skal deklareres. Det gjør du enklest på www.tullverket.se der du velger skjutvapendeklaration. Her skriver du inn innreisedato, og oppgir våpen og ammunisjon som skal være med. </p>
<p>Når du forlater Sverige, må du huske å avmelde våpen og ammunisjon igjen. </p>
<p>Europeisk våpenpass alene er ikke tilstrekkelig for å ta inn våpen til Sverige. Våpenkort hvor medbrakte våpen er oppgitt, må også medbringes. </p>
<p>Krav til ammunisjon</p>
<p>For villsvinjakt kreves rifle med kulevekt minimum 9 gram og minst 2700 joule anslagsenergi på 100 meter, eller 10 gram med 2000 joule anslagsenergi. I praksis betyr det kaliber 6,5 X 55 eller kraftigere. Hagle ladet med slug er også tillatt på villsvinjakt.</p>
<p><strong>Jakttider</strong></p>
<p>Voksne villsvin er jaktbare fra 16. april til 15. februar, men sugge med unger er fredet. Årsunger kan jaktes hele året (i praksis bør disse være rødbrune i pelsen for å hindre feilskyting). Foretrekker du jakt med hund, er dette tillatt fra 1. august til 31. januar.</p>
</div>
</div>

Hva gjør du når jaktiveren melder seg midt i fellesferien og familien skal på tur? Sett kursen mot söta bror, og ta familien med på villsvinjakt!

Svinsk sommer

<p>Det må bare innrømmes at selv om det er en 10 millimeter tynn sponplate mellom oss og mulig nærkontakt med iltre, aggressive griseknoer, føles det likevel på ingen måte helt trygt. Anette Pedersen har ennå til gode å skyte sitt første villsvin, så både håpet og spenningen om at det kan komme raggete, svarte og ville griser på åta i natt, er så absolutt til stede. </p><p>Gårdsbruket Gillastig, som vi befinner oss på, grenser inn mot Söderåsen Nasjonalpark i Skåne og selve jakta er leid av noen gode venner, som altså har invitert oss hit for å oppleve villsvinjaktas gleder og utfordringer.</p><p>Selv om det nå etter hvert også er mulig å skyte villsvin i Norge, er dette relativt begrenset både i antall og geografiske utbredelse. Foreløpig er det primært i områdene rundt Halden og Aremark kommune (Østfold) den norske grisebestanden er såpass etablert at det foregår noe særlig reproduksjon.</p><blockquote><p>«Det føles betryggende å sitte i et jakttårn, utenfor rekkevidde av hvitglinsende grisetenner.»</p></blockquote><p>Villsvin er opportunistiske dyr som eter nærmest alt de kommer over, der de som en liten hær bokstavelig talt kan brøyte seg rydning gjennom skog og mark.  Disse dyrene har en helt utrolig luktesans, noe som gjør at de kan finne mat over alt. Det nesten overutviklede og ekstra kraftige trynepartiet utgjør et effektivt redskap til å rote og grave opp jorda, slik at de også kommer til føde som er gjemt nede i bakken. I tillegg til sopp, korn, nøtter, grønnsaker samt egg, fugleunger og andre smådyr, har de ingen betenkeligheter med å meske seg på åtsler og kadavre av eksempelvis større hjortedyr.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610369946/2020-jeger/villsvinjakt-i-skÅne-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">JAKTTÅRN: I tillegg til å komme litt opp i fra bakken for bedre oversikt, sikrer et lukket tårn jegeren mot å avgi skremmende lukt.</div></p><p>Nettopp denne spesielle evnen til å utnytte alt spiselig, samt uvanlig god matlyst, er også hovedårsaken til artens store formeringsevne. De ville svina har i praksis bare en naturlig fiende, og det er oss tobeinte jegere. Selv i områder hvor det i dag finnes både gris og ulv i Sverige, er det lite som tyder på at gråbein jakter og dreper villsvin i noe særlig omfang.</p><p>Men selv om stadig flere jegere elsker villsvin, er det også en forhatt viltart av mange gårdbrukere som er utsatt for avlingsskader. I områder med store bestander kan villsvinene virkelig sette nærmest uslettelige spor og ødelegge avlinger for store verdier. </p><p>Slike problemer og utfordringer med svinas beiteskader på jordbruksarealer, kan til en viss grad avhjelpes og reduseres ved foring i tilliggende skogsområder. </p><p>Og særlig vinterstid skal det heller ikke legges skjul på at nettopp postering ved slike forings- eller åteplasser også kan være svært effektivt for ihuga grisejegere!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610369963/2020-jeger/villsvinjakt-i-skÅne-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LUKTER ILLE: Surstrøming, svenskenes svar på rakfisk, har en helt forferdelig lukt, men hvor godt egnet den er til å lokke villsvin med er nok mer usikkert!</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>10 fakta om villsvin</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Siste jaktsesongen ble det felt om lag 100 000 villsvin i Sverige.</li>
<li>I Norge er det primært i Aremark kommune villsvinet har etablert seg i Norge. Felles årlig ca. 30 svin.</li>
<li>Normalt føder villsvin bare ett kull i året, under gunstige forhold to kull med et titalls unger.</li>
<li>Foringstiltak i skogsområder kan til en viss grad brukes til å beskytte mot skader på dyrket mark.</li>
<li>Villsvin er vanligvis redde for folk, men kan være farlige ved skadeskudd, og da primært i forbindelse med ettersøk.</li>
<li>Av ukjente årsaker tar svenske ulver sjelden villsvin.</li>
<li>Villsvinkjøtt, særlig fra unge dyr, smaker svært godt. </li>
<li>Selv om det forekommer svært sjelden må alle felte svin trikinundersøkes. (Se egen faktaboks).</li>
<li>Korn, mais, og erter er velegnet villsvinfor.</li>
<li>Villsvin brunster generelt på høsten, men sugger som ikke var store nok til å bli bedekket da, kan brunste på våren.</li>
</ul></div>
</div><a></a><h3>HERLIG VÅRSTEMNING</h3><p>Svarttrosten fløyter melankolsk og vakkert, duene kurrer i granholtet og det spretter stadig vekk rådyr over de kombinerte traktorveiene og skytegatene, som deler skogen her i kryss og tvers.</p><p>Den nærmest uhørlige tassingen av små og større griselabber mot halvfrossen markvegetasjon i begynnende vårstemning er vanskelig å beskrive.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610369995/2020-jeger/villsvinjakt-i-skÅne-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ALLE KATTER GRÅ: I dårlig lys kan det være vanskelig å se forskjellen på råner og sugger, men ofte har suggene flere mindre unger på slep. Er du i tvil, så ikke skyt den største!</div></p><p> Du mer fornemmer enn egentlig med sikkerhet vet når villsvinene tasser rundt deg. Først mener vi bestemt det må være dyr til venstre for tårnet, vrir hodet i en umulig vinkel uten å lykkes i å få øye på dem gjennom en begrenset skyteglugges beskjedne vidsyn. </p><p>Og vi er altså min jaktinteresserte datter Anette og hennes faderlige opphav som i denne forbindelsen er redusert til fotograf og moralsk «bisittare».</p><p>Men etter mye tvil og tro, så forsvinner fornemmelsen og de tassende lydene, pulsen synker tilbake til aktiv hvilepuls og hvite knoker om riflekolben kan slappe av. Grisene kunne umulig fått vær av oss, der vi sitter godt innelukket av spon på alle kanter.Og det i tillegg ikke er merkbart vinddrag i lufta.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610370017/2020-jeger/villsvinjakt-i-skÅne-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FIN MATGRIS: Årsgriser mellom 40 og 60 kilo er absolutt best egnet til videreforedling til kulinariske nytelser og gjenoppleving av spennende jaktopplevelser.</div></p><blockquote><p>«Det kraftige trynepartiet utgjør et effektivt redskap til å rote og grave opp jorda.»</p></blockquote><p>En rolig times tid, eller kanskje vel så det, før en umerkelig bevegelse i ytre, høyre øyekrok drar kroppen rundt idet den første grisen bare helt plutselig står i silhuett mot ei blodfattig senvintersol, uten gnist av varme men lys likevel. Det er noe urtidsaktig, imponerende over villsvin av den opprinnelig galliske sorten som Asterix, og kanskje særlig Obelix, jaktet på med forkjærlighet. Det formelig lyser kraft og styrke, ubøyelig villskap og mot av de storbygde, raggete grisene, som på ingen måte er til å spøke med. Særlig hvis de blir skadeskutt eller blir trengt opp i et hjørne, da forsvarer de seg til "the bitter end". Og det med en nådeløs villskap hvor de skarpe, kraftige huggtennene, benyttes som livsfarlige sabler.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610370034/2020-jeger/villsvinjakt-i-skÅne-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Dette kan underskrives av en rekke jegere, og en og annen uheldig sopplukker, som uforvarende har trådt en slik kjempe for nær. Akkurat denne søndagen ble det faktisk skadeskutt en stor hanngris som la veien gjennom ”vårt” terreng, uten at vi så noe til den.</p><p>Men grunneieren sporet den videre ut igjen på andre siden med sin dachshund. Dermed ble den ikke funnet før to dager seinere da en nysgjerrig svensk gjestejeger bokstavelig talt lettet på sløret, da han bøyde seg ned under en skjørtegran for å lete etter skogens gull. </p><p>Og der satt det en relativt utrivelig og grinete utgave av det europeiske ursvinet, som la alle sine godt og vel 200 kilo i et hatsk og inderlig gjengjeldelsesangrep mot menneskeheten, som hadde påført ham skuddskader og plagsomme lidelser. Villsvinet ruste rett på den stakkars skåningen og hogg oppover med de fryktinngytende sablene sine i det det passerte mannen i høyde med lysken. Kort fortalt var skadene såpass omfattende etter dype kutt i begge lår, og med stort blodtap var det på hekta at svenskejegeren reddet livet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610370054/2020-jeger/villsvinjakt-i-skÅne-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GIR LYS: I mangel av snø som gjør lysforholdene bedre i netter uten fullmåne, kan man bruke halm og spre ut over åteplassen.</div></p><a></a><h3>LYKKELIG JAKTSLUTT</h3><p>Men nettopp derfor føles det så betryggende å sitte i et jakttårn, forhåpentligvis utenfor rekkevidde av hvitglinsende grisetenner. Den første lille grisen følges snart av flere. Et helt beite med svartraggete griser i alle størrelser kommer på rad og rekke etter at storemamma gris snøftende har klarert veien for passering.</p><p>Litt for kjapt jumper de over på motsatt side og forsvinner i krattskogen. Da godt og vel et tjuetall er over i samlet flokk, er det slutt.  Men så står det plutselig en etternøler i glenna, lettere rådvill og en smule usikker på hvor kameratene tok veien.  Jeg nikker kjapt og Anette nøler ikke med å plassere trådkorset på grisebogen. Rekylen i avtrekket merkes knapt i den gode, gamle Husquarnaen i .308w. Trolig er det like mye spenningen i jaktsituasjonen som gjør at kroppen opptar motkreftene fra skuddet på en helt annen måte enn på en skytebane.</p><blockquote><p>«Postering ved åteplasser kan være svært effektivt for ihuga jegere.»</p></blockquote><p>Uansett er det ingen tvil om at skuddet er avfyrt da det brøkdelen av et sekund seinere står en sky av ragg og vanndråper rundt villsvinet, i det prosjektilet jager gjennom den massive grisekroppen. Likevel jager grisen fram og forsvinner i tykningen, som til tross for at det ennå ikke er løvverk på greinene, er tett nok til å gjemme en mulig vonbråten gris med stygge hevntanker.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610370075/2020-jeger/villsvinjakt-i-skÅne-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LURT TRIKS: Ei plasttønne i kjetting som grisen må rulle på for å få ut maten, vil effektivt avsløre om åteplassen er besøkt i løpet av natta.</div></p><p>Det føles derfor like greit å vente med å sjekke tilstanden en smule, Tommy Kristoffersen skulle komme og hente oss klokken 10 og han har sikkert med seg spordachsen sin også. Tydelig gjennomslag av det 11,2 gram tunge prosjektilet, har lagt igjen betydelig blodspor og fragmenter av lungemateriell, så det bør ikke være tvil.</p><p>Og det er det heller ikke.</p><p>Så snart vi gjør en liten runde på blodsporet, får vi øye på en svart klump med gris som ligger delvis inne under et orekjerr. Grisen er steindød og en lykkelig skytter kan juble over sitt første villsvin!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Faren for trikiner</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1610370102/2020-jeger/villsvinjakt-i-skÅne-9-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Som på samme måte med tamgris må kjøtt fra villsvin kontrolleres for trikiner. Dette er en parasitt som kan finnes i svinas muskulatur og i verste fall føre til trikinose hos mennesker som spiser infisert kjøtt.Faren for trikiner er veldig lite, det påvises bare en forsvinnende liten andel svin med trikiner i Sverige årlig. MEN konsekvensene ved å bli smittet er så store og alvorlige at det er ingen grunn til å ta noen som helst sjanser.Slike trikinprøver tas ved å skjære ut en bit på om lag 40-50 gram fra eksempelvis den store muskelen på forbeinet (leggmuskelen), eventuelt i fra nyretappen eller tyggemuskulatur i kinnet. Det finnes flere firmaer som analyserer trikinprøver både i Norge og Sverige; eksempelvis JP Hästveda AB eller <a href='https://vestfoldlab.no' target='_self'>vestfoldlab.no</a>.</p>
</div>
</div>


Det er en helt spesiell følelse å sitte i et jakttårn en snau meter over bakken og speide etter aggressive svenske svin.

Anette og svinet

<p>De har ikke vært her særlig lenge, et tiår eller så, men 7000 år tilbake i tid var de langt mer tallrike i Sør- Norge. Mine egne erfaringer med jakt på villsvin hadde jeg fra Sverige og Tyskland, så dette skulle virkelig bli reineste julekvelden for meg og flere av deltakerne i jaktlaget. Villsvinjakt i Aremark låter godt i mine ører og nå skulle det jaggu skje! Fredrik Peterson, selveste jaktsjefen, hadde holdt folket godt oppdatert gjennom vinteren både når det gjaldt generell «svine-aktivitet» i skogen og status rund fôringsplassen – Her hadde viltkameraene gått varme! Wow, skal si det var en spent gjeng som møtte opp på gårdstunet til Mosviken gård, denne februarmorgen, det herrens år 2017. Det første villsvinet de så på Mosviken var i 2005, og siden har det virkelig balla på seg. Men ikke uten betydelig egeninnsats. Fôring og rettet avskyting er stikkord i så måte. Fredrik holdt en klar og tydelig innføringstale der sikkerhet og kjøreregler ble nøye gjennomgått, herunder hva som skulle skytes. Reproduksjonsdyr og store stygge «herrer» var på planen. Eventuell skadeskyting og håndteringen av dette ble viet stor oppmerksomhet – her skulle ingen havne i problemer! </p><p>Etter dette oppsamlingsmøtet ble det nytt oppmøte ved bålplassen på Bråtane, en koselig liten rødmalt stue i skogen. Her ble siste rest med kaffe drukket og poster trukket. </p><p>Dagens to hunder, Fox terrieren Tassen, på 7 og Odin på 8, som er en blanding mellom vestsibirsk laika og Jämthund, så begge meget klare ut for oppgaven. Tassen er noe mere «propell» enn Odin, men det er helt som det skal, kommer det muntert fra Fredrik. Vi var omsider klare for villsvinjakt!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610026964/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">ØYEBLIKKET Den som kan se inn i fremtiden kan se så mangt…</div></p><a></a><h3>På post</h3><p>Marit og undertegnede fikk «Brannskiltet» som post. Her hadde grisen for vane å komme. Enten øverst i bakken eller nederst. Grusveien delte skogen i to og det var her de følte seg trygge nok til å passere veien, men..! - Det hender de krysser den lille hogstflata på toppen før de drar opp skaret og videre inn mot Sverige, så følg nøye med opp mot flata også! Klar beskjed fra Hr. Peterson! På nedsiden av bakken lå det også en større hogstflate så dette var definitivt en bra plass. Et godt rifleskudd opp i bakken satt Rune, og her hadde han kontroll på en mye brukt overgang samt litt innsyn på hogstflata som vi hadde i overkant av posten. Vi hadde klare skytesoner så sikkerheten var ivaretatt. Steinar hadde trukket posten «Vannskillet» og Erik var med som driver sammen med broder Fredrik. De begge gikk inn ved Mosbekk, ikke langt fra fôringsplassen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610026995/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LETTELSE: Marit hadde hørt mye om farlige villsvin, men kunne puste lettet ut til slutt.</div></p><p>Det tok ikke lang tid før det virkelig ble liv i hundene. Jaktradioene var alle samkjørte og det tok ikke lange tiden før det kom melding om skjerpings på postene – Hundene hadde svin i nesa! Wow, var dette spennende eller..? Marit har jobben som «kameramann» og «mitt tredje øye», noe jeg virkelig har hatt brukt for ved tidligere anledninger. Tinnitus gjør noe med retningssansen og dybdeforståelsen… Vi var klare! Stillheten i en slik setting er nesten forstyrrende, og det var flere av oss som holdt hardt rundt respektive våpen i påvente av det forløsende brølet fra de dype skoger – og det kom nesten før vi hadde tenkt tanken!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610027053/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>Det låter i «Grisemark»</h3><p>Målet til Odin skjærer gjennom storskogen som kniv i varmt smør, og vesle Tassen gønner på med det han har! Dæven døtte som dette varmer, langt inn i sjela! – Gris, følg med folkens! Beskjeden er kort men veldig tydelig, og vi hører jo alle hva som skjer: Stålos på villsvin, i herlige Aremark! Tre minutter senere og det blir stilt som i grava, men nå vet vi at grisen er på beina – vi er alle i helspenn!- Rune og Arne! Dette kommer garantert mot dere, så hold dere klare, også du Marit! Blikket til «fotografen» er ikke til å ta feil av: Hjelpe meg, hvordan skal dette gå!? Øynene lyser som ei glødelampe i nattemørket. Det har trolig ikke gått mer enn ti minutter før det barker til igjen, denne gangen i tetta rett imot oss. Det er fullstendig stille på radioen, og hjerterytmen slår plagsomt høyt under jakka! Grepet rundt rifla blir ubevisst hardere og forstørrelsen er sjekket for ørnte gang – 4 x forstørring. Burde jeg ha 2..? Fem lange minutter med los før det på nytt blir stille, og nå er det alvor - Villsvina er på beina, og de kommer vår vei! Marit står klar med kameraet i posisjon og undertegnede har hevet rifla opp til skuldra. Plutselig høres et kort men intens «grin» fra Tassen, så den totale stillhet. Tikk, takk. Der! Marit har hørt dyra, som er fem i følge og gir meg et lite dunk i armen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610027079/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Med god fart kommer de på rekke og rad ut på hogstflata. </p><p>WOW! Det store øyeblikket er nært forestående. Vi skimter dem mellom granleggene der purka kommer med fire unger på slep – Makalöst! Men her er det ikke mye å gå på, så skuddet må komme når sjansen byr seg – om den byr seg..? </p><p>Det klikker raskt fra kameraet til Marit, og så får jeg åpningen, den jeg håpet på!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610027103/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VILTKAMERA: Her er gruppa på seks villsvin fotografert i ro og mak, før Obelix kom på besøk.</div></p><a></a><h3>Obelix møter villsvinet</h3><p>Purka er fredet men unger er skytbare, så her er det egentlig veldig greit og ryddig, bortsett fra det å få et reint skuddbilde – og ikke minst sikkert! Det må bli den siste grisen og jeg følger den gjennom riflekikkerten der den passerer granlegg på granlegg. Pokker, skal jeg virkelig ikke få skuddsjanse?! Det klikker igjen fra kameraet til Marit og plutselig kommer sjansen jeg håpet på – Det blir en kort stopp på «gullrekka» og skuddet slippes umiddelbart! Klasket er høyt og kan høres helt til ED, før den vipper over på ryggen og sklir ut av synsbildet. Yes! Mitt første villsvin i Norge er et faktum.6,5 x 55 gjorde jobben – igjen! Etter dette kunne Rune se de resterende grisene fortsette opp et bergskar og forsvinne i sikkerhet mot Sverige. Helt ærlig så har jeg nettopp nå hatt en av mine beste dager i de norske skoger - villsvinjakt er rett og slett utrolig gøy og spennende. Det som slår meg er at disse ganske storvokste dyr beveger seg nesten lydløst, og raskt som toget. Lettbeinte skapninger som fort kan sette skyteferdighetene på prøve! Etter dette ble det bestemt å avslutte jakta for denne gang og ta en ny runde litt seinere, for nå skulle vi båle og nyte denne fine dagen i Aremarks fantastiske skoger med svenskeflesk, pølser og rykende varm kaffe!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610027129/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STRATEGI: Rune og Fredrik på vei til stedet der villsvina forsvant fra hogstflata.</div></p><p><strong>Epilog:</strong></p><p>Fem griser var nå blitt til fire. Fredrik hadde som tidligere nevnt holdt oss godt oppdatert med antall gris, forskjellige grupper og generell trafikk i terrenget. Denne gjengen hadde da også blitt ved flere anledninger fotografert på fôringsplassen, men da var de alltid 6 stykker - hvor hadde det blitt av nummer 6? Vel, det skal vi snart komme til bunns i, så hold ut kjære leser, og følg med videre.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610027173/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BRAVO: Tassen og Odin gjorde jobben!</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Villsvin (sus scrofa)</h3>
<div class="factbox">
<p>har nå etablert seg med levedyktige unger i Halden og er observert en rekke steder i grenseområdene mot Sverige. Det antas at den vil spre seg videre på samme eksplosive vis som i nabolandet. Kroppslengden blir normalt på omkring 90 til 180 cm.; vekten 50 til 200 kg. Villsvin har spesielt godt utviklet luktesans samtidig som den har god hørsel og smaksans. Synet er derimot mindre utviklet. Villsvin er sosiale dyr som danner flokker av purker, unger og ungdyr. Voksne hanner forlater flokken og lever alene.</p>
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1610027399/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-11-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610027244/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">4 DYR: Fluktsporene til de resterende villsvina – kursen er satt mot Sverige!</div></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1610027358/2020-jeger/villsvinjakt-i-aremark-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FORSIKRING: Påskutt villsvin er ikke dødt før det er konstatert 100 %!</div></p>


Endelig skulle undertegnede oppleve fantastisk villsvinjakt på norsk jord med hunder som var totalt frie for frykt. Bli med på en fantastisk opplevelse i Aremarks skoger!

Svin på skogen

<p>10-åringen Oliver Engli synes det var utrolig spennende at pappa Oscar skjøt en fin matgris. Selvfølgelig hadde den ivrige jegeren med sitt eget luftgevær og var ikke sen med å posere ved siden av pappas jaktbytte. Den må tidlig krøkes som god grisejeger skal bli.</p><p>Vi er på Boo Egendom i nærheten av Hjortkvarn (Ørebro), der både Oscar og vi ble belønnet med griseflaks. Ikke engang i Polen er det så mye beitespor etter ville svin å se, ”over alt” er skogbunnen endevendt, irrgrønn mose og frodige bregner er sparka veggimellom slik at kølsvart skaujord ligger åpen og glinsende. Jakttårnet står nyspikret og strategisk til i en sving på skogsbilveien med god sikt til tre sider, og storskogens beskyttende og hemmelighetsfulle ly på skrå til høyre.</p><p>Det er nesten umulig å beskrive den forventning man får på en slik ”hot spot”, her er det jo nødt til å skje noe i kveld. Trolig vil det komme ei sugge med ei røys unger ned på skrå ifra de tette skjørtegranene oppe til høyre, i gode 10 minutter vil jeg høre snøfting og mas fra ungene om å få lov til å gå fram, før den erfarne sugga føler seg trygg og grynter sitt aksept, og det yrer fram med smågris og forhåpentligvis noen ”überlaufere”, som tyskerne kaller årsgriser.</p><p>Nesten uhørlig kvisteknekk bak ryggen utfordrer nysgjerrigheten, ei dåhjorthind med fjorårskalv kommer frampå, men kaster like kjapt tilbake i storskogens trygge skjul. Trolig avslørt av ustabil værtrekk, noe som bekreftes av glisne, blafrende nakkehår. Nok ei gruppe med dyr bråkaster tilbake bare et titalls meter unna, der de krysser en skogsbilvei, det smeller i småstein som sparkes unna av flyktende klauver som har det brenntravelt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608116102/2020-jeger/villsvinjakt-i-sverige-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Etter et par småhutrende timer, er jaktlysten ikke direkte på topp lenger og ei iskald vind er unnskyldningen jeg trenger for å avbryte. Klokka nærmer seg halv ti og de grisene som ikke har kommet fram nå, har sannsynligvis allerede gått i stå et annet sted i kveld. Idet jeg bryter våpenet og psykisk har avsluttet kveldsjakta skjer det.</p><p>Et svakt, men helt tydelig kvisteknekk, fulgt av ett minutts stillhet før det braker til i krattet til venstre, så stille på nytt. Med ett bryter en stor, svart og kjapp skygge ut av buskene og jogger på skrå forbi tårnet delvis skjult av blåbærlyng og einerstamp. Ikke mer enn at det lange trynet og den kraftige forparten med all tydelighet indikerer (vel, jeg har tatt feil før) at dette er en finfin galte.</p><p>Hektisk aktivitet for å få opp en patron av lomma og gjeninnsatt i kammeret på min gamle ærverdige Carl Gustav. Før jeg klarer å få trådkorset inn over griseknoen, smetter den inn i neste trerekke. Fortsatt godt hørbar, men umulig å se. Lyset er allerede såpass redusert at det kun er takket være tysk kvalitetsoptikk at håpet fortsatt lever.</p><p>Da dyret på nytt eksponerer seg, er ærlig talt marginene små, men jaktlysten desto større. Ei heller er vinkelen på den løpende villsvingalten optimal, men det krever likevel all min gjennom et langt liv ervervede selvbeherskelse og litt til, for å stagge en sitrende avtrekksfinger fra å la skuddet gå.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608116118/2020-jeger/villsvinjakt-i-sverige-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Her en finfin matgris framme på foringsplassen. Vent til den snur seg med bredsiden til, så er svineribba i boks!</div></p><p>Flere av de andre jegerne har fått skutt seg gris. Fire veldig døde pluss en påskutt, samt ytterligere observasjoner lover godt for neste morgen. Natta er kort i begge ender når det gjelder villsvinkjakt. Du er i beste fall i soveposen før midnatt og opp igjen før en viss mann har fått på seg skoene. Ei kalvdiger elgku med fjoring på slep, samt en mindre okse lager mørke spor i nyspira hveteåker, en flokk dåhjort støkkes på vei tilbake fra postering nede i åkerlandskapet. En hard østavind og tiltagende regnbyger jager over åkrene, kanskje ikke så rart både folk og dyr søker tilflukt i storskogen.</p><p>Ingen griser å se, verken nede i åkerlandskapet eller oppe ved en nærliggende foringsplass som jeg sakte, sakte smyger meg fram til. Kun en liten revetass, tynn og puslete i pelsen strener på skrå over traktorslepa. Skytbar, men trolig ei tispe med unger i hiet. Så den får gå for meg. I alle fall for denne gangen.</p><p>Flere av jegerne har både sett og skutt gris i dag også, en heldiggris til og med to. Det spares ikke på kruttet når norske jegere er på jakt i østerled. Mest glad og oppspilt er nok 10 år gamle Oliver Engerli, som er med sin far Oscar. Den heldige guttungen får være med på et jakteventyr som trolig sikrer jegerstanden ny arvtaker. Guttungen forteller med slik innlevelse og begeistring om villsvinene som kom på posten deres og hvordan faren felte en passe stor årsgris. Umulig å få sove etter en slik opplevelse, 10-åringen må ut og ”smygjakte villsvin” med luftgeværet sitt rundt torpet når vi andre stuper i seng etter morgenøkta.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608116134/2020-jeger/villsvinjakt-i-sverige-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Her er typisk åteplass med fingsautomat i tilknytning til tett terreng og skjul for grisen, samt jakttårn plassert slik at kveldslyset kommer inn bakfra.</div></p><p>Utpå ettermiddagen lysner heldigvis været betraktelig og kveldens tildelte jakttårn har en praktfull beliggenhet omringet av et våtmarksområde. Og kanskje det beste med det hele, jeg har sol den første timen. Selv om den ikke direkte varmer rent fysisk, er det rart med det. Det varme kveldslyset føles uansett flere grader varmere enn en raskt synkende temperatur tilsier.</p><p>Idet sola omsider gir tapt og synker ned bak åsranda i vest, blir det skikkelig fart i fuglelivet. Ei rugde trekker forbi, parallelt med åskammen her, og får like etter følge av en til. Og nok en. Nordens struts, ei trane, tar en sving forbi. Et like imponerende syn hver gang. Ei rødvinget trost slår seg ned i bjørka over og byr på en konsert jeg aldri har hørt maken til. Til og med en nattergal bidrar med sin helt spesielle ”sang” der den sitter i et mørkt granholt bak oss. Nesten en smule beruset av all fuglesang, men stadige lyder fra storskogen midt i mot makter etter hvert å tvinge oppmerksomheten over på denne.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608116169/2020-jeger/villsvinjakt-i-sverige-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><p>Er det gris på vei? Bitende villsvin som brøyter opp marka med kraftige tryner spesialtilpasset matsøk i ”grisgrendt”  lende? Ennå er det godt skytelys, men mørke skygger siger stadig lenger ut på den lille åpnigen midt i mot. Noen håndfuller mais minker ikke akkurat grisens lyst til å oppsøke nettopp denne plassen.</p><p>Klokka er ennå ikke mer enn vel halvni, men med ett står det en stor, kullsvart gris nedenfor en gruppe med gamle grantrær i kollen midt i mot. Bare sånn uten videre vokser den nærmest opp av blåbærlyngen. Mulig at all fuglesangen har sløvet oppmerksomheten og nærmest lullet en trøtt jeger inn i en trolsk stemning, men synet av den svarte, raggete grisen bråvekker meg av vårdvalen.</p><p>Noen dype, undersøkende magadrag og mamma gris går god for at det er trygt å bevege seg ut i åpent lende. Hun følges av en litt mindre gris og fire kultinger som renner etter henne, polkagrisstore og stripete, støyende og småkjeklende som ungeflokker flest. Ikke bare smågrisene, men også brungrisen, klumper seg overraskende tett sammen, det er nesten umulig å komme til skudd.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608116153/2020-jeger/villsvinjakt-i-sverige-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Svein Kubberød fra Kråkerøy gratuleres av jaktleder på Boo Egendom, Per Thelin, med et velrettet skudd og sitt første villsvin.</div></p><p>Etter noen uendelig lange minutter kommer den første virkelig gode skuddsjansen, og det er ingen grunn til å drøye, selv om stemningen ved å se sprell levende villsvin i nordisk natur er fascinerende og nesten litt uvirkelig. Nede på skuddplassen hogger selvfølgelig tvilen i, på nært hold virker grisen støre enn jeg trodde før skuddet. Veier den mindre enn 60 kg?</p><p>Jeg har fortsatt jaktsjef Per Thelins anmodning i minne om ”at sugger med dragne spener over 60 kg. vil koste synderen dyrt!”  Men som i eventyret, endte det også denne gang godt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608116190/2020-jeger/villsvinjakt-i-sverige-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Det kan være vanskelig i farta å vurdere størrelsen på grisene når de kommer fram i halvmørket. Husk at tillatt vekt er levende vekt. Selv en matgris på nesten 60kg rundvekt er tung nok å dram fram til bilen.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>BOO EGENDOM</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1608116203/2020-jeger/villsvinjakt-i-sverige-8-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Med et typisk og trivelig restaurert torp som bokvarter midt i jaktområdet, ligger alt til rett for også mellomjaktlig samvær mellom øktene.</div></p>
<p>Denne praktfulle eiendommen på nærmere 150.000 mål skog og mark, samt 10.000 mål sjøer og vassdrag, ligger midt i mellom Ørebro og Norkøping, og er et av Sveriges største privateide gods. </p>
<p>Opprinnelig stammer eiendommen fra en donasjonsgave som Gustav den annen Adlf ga den skotske feltherren Alexander Leslie i 1624 som takk for hans innsats under 30-årskrigen. I dag drives eiendommen av Carl-Hugo og Carl Fredrik Hamilton. </p>
<p>Her bedrives tradisjonelt jordbruk, men med hovedfokus på aktiv jakt-og fiskeforvaltning. Det innebærer også betydelig jaktvirksomhet i form av drev-, vak- samt smygjakt på i første rekke dåhjort, men også villsvin, elg og kronhjort. På Boo Egendom felles årlig om lag 800 dåhjort, 100 villsvin samt en del elg og kronhjort.</p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>SLIK TAR DU MED KJØTTET HJEM</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1608116224/2020-jeger/villsvinjakt-i-sverige-9-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Inkludert i prisen for jakta er finpartering, merking og vakumpakking av kjøttet fra de villsvina som felles. Yrkesjeger Jacob Tö er vel bevandret i slaktekunstens utfordringer</div></p>
<p>Den tollfrie kvoten for innførsel av kjøtt er 10kg. Stammer kjøttet fra egen jakt i et EU-land, kan du i tillegg årlig tollfritt innføre inntil 75 kg. av hare, rein, skogsfugl, ryper, hjort, rådyr, dåhjort og elg.</p>
<p>NB: ved innførsel må du betale 11 prosent mva basert på en fastsatt kg-pris på 50 kroner.</p>
<p>Har du flere spørsmål, kontakt oslo@toll.no</p>
</div>
</div>


10-åringen Oliver Engeli synes det var utrolig spennende at pappa Oscar skjøt en fin matgris. Selvfølgelig hadde den ivrige jegeren med sitt eget luftgevær og var ikke sen med å posere ved siden av pappas jaktbytte. Den må tidlig krøkes som god grisejeger skal bli.

Villsvinjakt

Ville tilstander på Hvaler

Action på villsvinjakt i Polen

Villsvin felt i Elverum

Med løshund på villsvinjakt

Svinsk sommer

Anette og svinet

Svin på skogen

Da Oscar traff grisen

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt