<p>Jeg melder ifra på radioen at Reidar og Nils må se bak seg. Straks de første grisene er på skuddhold, klemmer jeg av et skudd på den første som slår kollbøtte. Det smeller hos Reidar og enda en gris ender brått sine dager. Jeg får inn en ny gris i Zeiss’en og drar rødpunktet forbi samtidig som jeg klemmer inn avtrekkeren. Grisen går overende, men kommer seg opp igjen og løper mot skogen. Rett før den når så langt, ramler den overende og blir liggende livløs. </p><p>Men her blir det visst travelt, for etter den første flokken kommer det enda en flokk på vei mot oss! Det smeller flere skudd og det høres ut som en liten krig er i gang. Jeg ser enda en gris gå overende idet Blaser’n bjeffer. Dermed har jeg lagt ned tre villsvin, Reidar to og Nils to – og det før driverne knapt har rukket å starte. Fytti grisen, for en rå start!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009581/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Viktig sikkerhet: Merk at postene står i veikanten inn mot drevet. Det er fordi man gjerne skyter bakover og vekk fra driverne.</div></p><a></a><h3>Drivjakt i Polen</h3><p>Jeg er på drivjakt i Polen, en mangeårig tradisjon sammen med gode jaktkamerater. Episoder som dette sammen med trivelige folk gjør at man bare må bli med, år etter år. Noen ganger har man flaks, andre ganger ikke. Noen skyter mange dyr, mens andre knapt ser et eneste dyr og får få eller ingen skuddsjanser. Sånn er det bare. </p><p>Vi er en mer eller mindre fast gjeng som drar til Polen hvert år i november/ desember. Noen faller fra av forskjellige årsaker, mens nye blir med. Det fantastiske med disse turene er at vi er jegere i alle aldre, fra veldig unge til godt voksne. På disse turene hvor alle har en felles interesse, viskes aldersforskjellene ut. Vi blir rett og slett som en stor kameratgjeng. </p><p>Alle jegere vet at jakt er jakt. Noen ganger ser man mye vilt og andre ganger mindre. Men det skader ikke å prøve nye områder dersom resultatene viser en dårlig trend. I mange år jakta vi i Glogow, men da det ble mindre vilt, fant vi ut at vi ville prøve et område med en annen jaktoperatør. Noen av oss hadde vært på vårjakt etter rådyrbukk i Lubin, og var godt fornøyde. Der ble vi tilbudt drivjakt og valgte dermed dette som nytt drivjaktområde. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jaktreiser/europa/gullfeber-i-hvite-skoger' target='_blank'>Lokkejakt etter gullsjakal i Bulgaria </a></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009590/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Gode drivere: Driverne bruker gjerne sikkerhetsbekledning for å beskytte seg mot hissige villsvin.</div></p><a></a><h3>Bøter for bukk</h3><p>Drivjakt i Polen og andre land er populært blant norske jegere. Langt høyere vilttetthet enn her hjemme gjør valget fristende for de mest jaktinteresserte. Det faktum at man kan skyte forskjellig vilt under en og samme jakt, gjør det ekstra gjevt. I flere terreng kan man skyte villsvin, rådyr, hjort, dåhjort og predatorer (bortsett fra ulv, dessverre). </p><p>Der vi jakter, kan vi skyte <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt' target='_blank'>hjortebukk</a> i noen terreng, andre steder ikke. Det samme gjelder dådyr. Men der <a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt' target='_blank'>rådyr</a> er tillatt, kan vi kun skyte geit og kje. Bukkene er fredet og det resulterer gjerne i bøter dersom du skyter dem. Mange bukker har felt geviret på denne tiden, så her må man være forsiktig! Ser du ikke tydelig «dusken» bak på dyret, bør du holde igjen skuddet. </p><p>På drivjakt har dyrene det ofte travelt og man får sjelden god tid til å bedømme dette. Dermed er det mange rådyr som sparer livet – men likevel en og annen bukk som mister det.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009609/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Svinespyd: De fleste driverne går med våpen, men noen bruker også egne spyd.</div></p><a></a><h3>Svir i pungen</h3><p>Jeg husker en gang et rådyr stoppet opp på fint skuddhold og jeg følte meg sikker på at det var ei geit. Skuddet gikk, men da jeg kom bort til dyret, slapp et «f..n» ut mellom leppene. Det var en bukk! Det var et kjedelig utlegg, men det var jo bare å betale boten. Mange rådyr har sluppet forbi meg etter den episoden.</p><p>Noen steder opererer med en max-pris på hjortebukk, mens andre steder tar betalt etter en prisliste. Det siste kan svi i pungen, for trofeprisene på store kron- eller kapitalhjorter er ikke akkurat lave. For dem som gjerne vil skyte en stor bukk for å ha på veggen, kan det likevel være lurt å benytte anledningen dersom drømmetrofeet dukker opp.</p><a></a><h3>Sikkerhetsregler</h3><p>I Polen foregår jakta gjennom forskjellige jaktklubber. Dagen starter med «briefing» om sikkerhetsregler, hva som kan skytes og utdeling av postkort. Det siste er et kort hvor du ser hvilket postnummer du har for hvert drev. Det er et enkelt og genialt system som fungerer bra, men det er selvfølgelig viktig at man følger godt med og hele tiden vet nummeret på drevet.</p><p>Sikkerhetsreglene bør man i hvert fall følge godt med på (se egen faktaboks). Hva du enn måtte glemme, så husk å ta patronen ut av kammeret etter endt drev! Løst boksmagasin er praktisk og bør tas ut mellom drevene. Det er mange jegere med rifler, drivere som går i tett buskas for å drive frem viltet, og mange hunder som man må ta hensyn til. Med våpen i hendene må du ikke bare tro, men alltid vite med sikkerhet hva du skyter på.</p><p>Noen ganger blir postene delt i to grupper og går inn fra hver sin kant av terrenget. Er du da siste mann som blir satt av i din gruppe, vet du kanskje ikke hvor nærme innerste post fra motsatt side står. Polakkene kan som oftest ikke et ord engelsk eller tysk, så dette må du sjekke selv! </p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jaktreiser' target='_blank'>Les også flere saker om jaktreiser</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009604/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Allsidig jakt: Man kan få både rådyr, dåhjort og hjort i villsvindrevene.</div></p><a></a><h3>Bli på din post</h3><p>Straks dette er klarert, kan <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler' target='_blank'>rifla</a> lades og du kan skyte dersom det kommer vilt, selv før drevet er i gang. Ofte står man på linje langs skogsbilveier. Er det tett skog på begge sider, har du nesten ikke skytefelt. Poster med litt mer åpen skog eller jorder/ hogstfelt ut av drevet er de beste og sikreste. </p><p>Ta aldri sjanser med små skytevinkler mot naboposter – aldri! Jeg har selv opplevd sånne skudd fra naboposter og det er langt fra noe å le av. Dersom det er tett skog, er det en fordel å stå så nær skogen mot drevet som mulig, og i så rett linje som mulig. Stå gjerne med ryggen mot drevet og vær klar til å skyte når viltet er på vei ut av drevet. Det er den sikreste måten. </p><p>Har du skutt på vilt som løper videre inn i tett skog, er det ikke lov å forlate posten for å sjekke. Det er livsfarlig av to grunner: Kanskje kommer du da i skuddlinjen til naboposten uten at han vet du er der. Dessuten er et såret villsvin heller ikke til å spøke med. </p><p>Bli på posten din helt til drevet er slutt og du blir plukket opp. Da kan du forklare hva du eventuelt har skutt på. Noen ganger blir det gjort skikkelig ettersøk med hunder, men dessverre ikke alltid. Det er ofte problemer med kommunikasjonen, men prøv etter beste evne å forklare hva du har skutt på, og hvilken retning viltet løp. Og ikke gi deg for lett: Flere av jaktkameratene mine har funnet igjen store villsvin som har sprunget langt med gode treff.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009626/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Sosialt: Drivjakta i Polen er en sosial jaktform der det gjerne fyres bål i skogen.</div></p><a></a><h3>Riflesvingen</h3><p>Drivjakt i Polen er nokså forskjellig fra jakt her hjemme, fordi dyrene ofte kommer i stor fart. Dette er altså ikke jakt for deg som krever at dyret står stille med bredsiden til. Ofte har du lite skytefelt, så det gjelder å ha god sving i rifla og ikke stoppe opp når skuddet går. </p><p>På kort hold trenger du ikke foranhold, men svingen må være der. Når holdene blir litt lengre, må du holde godt foran, samtidig som du ikke stopper svingen. Det er ikke like enkelt bestandig, og da er det lett å havne langt bak. Holder du litt høyt, har du straks mer å gå på for å få villsvinet i bakken. Mange skudd med jaktrifle eller salong er viktig for å være godt forberedt før turen. Særlig trening i stående stilling og på løpe-elgen får man mye igjen for. Selv leirdueskyting hjelper for å få inn svingen og være mest mulig forberedt før man drar på langveis jakttur.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/tren-slik-du-jakter' target='_blank'>Les også om hvordan du burde trene før jakta!</a></em></p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009636/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Postkort: Dagen starter gjerne med at man går gjennom sikkerhetsreglene og trekker et kort som sier hvilke poster du skal ha.</div></p><a></a><h3>Sikte og kaliber</h3><p>Da viltet har det fryktelig travelt og ofte kommer på kort hold, er det selvfølgelig viktig med siktemiddel som gir stort synsfelt. Da kommer rødpunktsikter eller kikkertsikter med liten forstørrelse godt med, typisk 1-6x. Blir det litt lengre hold innimellom, liker i hvert fall jeg å ha mulighet til å skru opp forstørrelsen. </p><p>Blant kalibrene er det noen som sverger til 9,3x62, 8x57 IS, .300 Win.mag og lignende, men 30-06 og .308 Win, ja, til og med 6,5x55 fungerer bra etter min mening. Det viktigste er ei rifle du skyter godt med, noe som er lettere med vennlig rekyl. </p><p>Noen sverger til halvauto-rifler, andre til rettrekkere eller vanlige boltrifler. Også her er det viktigst at du skyter godt med rifla, og at stokken passer deg godt slik at du automatisk får kikkertsiktet i riktig høyde ved raske skudd. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009674/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Tradisjonsrikt: Det første villsvinet skal behørig markeres.</div></p><a></a><h3>Kuler som velter viltet</h3><p>I Polen er det ikke lov til å bruke lyddemper. Dermed er det flere og flere som bruker rekylbrems for å minke på munningsvippen og være raskt klar for oppfølgingsskudd. Dette er ikke noe for meg: Jeg synes rifla smeller nok fra før, og hørselen min er dårlig nok som den er. Behovet for rekylbrems mener jeg i seg selv er et argument for å gå over til snillere kaliber under jakta.</p><p>I dag finnes det mye ammunisjon med hurtig-ekspanderende kuler som passer til <a href='https://www.jeger.no/villsvinjakt' target='_blank'>villsvinjakt</a>. Norma Tipstrike, Hornady SST og Nosler Ballistic Tip samt flere kuler fra RWS gir rask griseparkering. Eldre konvensjonelle kuler som ekspanderer raskt, funker også bra: De er kanskje ikke favoritter for kjøttjegeren, men det er aldri noe tema på denne type jakt. Her er det viktigst å få viltet raskest mulig i bakken for å unngå ettersøk. </p><p>Jeg bruker ofte kobberkuler til storviltjakt, men til denne type jakt styrer jeg unna disse på grunn av større rikosjettfare.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009684/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Varselsignal: I mange terreng bruker man fortsatt hornblåsere for å varsle når drevet starter og når det er over.</div></p><a></a><h3>Sikre signalfarger</h3><p>Drivjakt i Polen foregår gjerne sent på høsten med litt kjølig temperatur, og du kan til og med oppleve snø. Derfor er det viktig å kle seg godt. Ellers kreves vanlige gode jaktklær, ullundertøy og høye jaktstøvler eller gode isolerende gummistøvler. </p><p>Sikkerheten gjør at alle bør ha en signalfarget caps eller vest, slik at man er godt synlig for nabopostene eller drivere som også går med våpen. Villsvin har godt syn, så noen vil kanskje helst bruke kamuflasjemønster med litt signalfarger. En kamerat i ensfarget oransje vest erfarte iallfall at vesten ble for synlig etter at en hjort bråsnudde, selv om han stod urørlig med trekken mot seg. </p><a></a><h3>Tradisjoner</h3><p>Hver dag etter endt jakt har polakkene faste ritualer med parade og høytidelige taler. Dyrene blir lagt ut på en seng av granbar, før en hornblåser spiller en melodi for hver vilttype. Noen synes dette er litt komisk, men det er viktig å respektere tradisjonen. Som avslutning holder en representant for jaktlaget en takketale og overrekker tips til driverne. </p><p>Det blir også delt ut medaljer. En går til den som har skutt mest vilt. Den som skyter en kronhjort blir automatisk jaktkonge, da hjorten teller mest i jaktdagens statistikk. En annen og ikke like gjev medalje går til den som skyter flest bom.</p><p>Disse faste tradisjonene foregår som oftest når det begynner å bli mørkt. Da fyres det ofte bål med steking av gode polske pølser – samt gjerne en øl eller to og en dram. En koselig og fin avslutning på jaktdagen!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1605009700/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Storesmell: Etter at Kenneth Felle dro nedpå 4 svin i et drev ble han ganske enkelt omdøpt til «Fellesmellen».</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>Abrahams ni bud</h3>
<div class="factbox">
<p>Moses endte opp med ti bud, men Abraham nøyer seg med ni for drivjakta. Her er noen av de viktigste sikkerhetsreglene: </p>
<ol>
<li>Sjekk alltid hvor nabopostene står. Er du i minste tvil, kall opp naboene på radio for å forsikre deg.</li>
<li>Du kan skyte max 40 m inn i drevet på villsvin, rev og predatorer så lenge drivere er minst 100 m unna. Er det mye buskas og siv, er det skyteforbud.</li>
<li>Det er strengt forbudt å skyte inn i drevet på rådyr, hjort og dåhjort.</li>
<li>Alt vilt skal skytes fra stående stilling. Sittende skytestilling er forbudt.</li>
<li>Det er viktig å passe på skytevinkel mot naboposter. Tøy aldri grensene!</li>
<li>Aldri flytt deg fra posten din. Ikke gå etter påskutt vilt, for din egen sikkerhets skyld.</li>
<li>Ta alltid ut patron fra kammer etter hvert drev. Ta også ut magasin eller tøm rifla.</li>
<li>Bruk jakke, caps eller vest med signalfarge.</li>
<li>Bruk hodet og tenk sikkerhet hele tiden!</li>
</ol>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Reise med våpen</h3>
<div class="factbox">
<p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-800/v1605009713/2020-jeger/drivjakt-i-polen-villsvinjnakt-11-crop400.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p>
<p>Det er ikke alle flyselskap som tar med våpen. Sjekk derfor reglene for våpen og ammunisjon før du bestiller billett. Det må også meldes ifra om våpen/ ammunisjon på forhånd. </p>
<p>Europeisk våpenpass er en smart ting å ha, men husk å sjekke utløpsdato og at våpennummeret er likt på rifla/ løpet du tar med. Med europeisk våpenpass trenger du ikke innom tollen verken på utreise eller hjemkomst på flyplasser i Norge. </p>
<p>Husk å pakke ammunisjonen (max 5 kg) etter forskriftene. Det betyr som oftest i originalpakker og gjerne i låsbar liten ammunisjonskoffert. </p>
<p>Det er viktig å ta ut sluttstykket og legge dette i innsjekket bagasje sammen med ammunisjonen. Har du kikkertsikte som enkelt monteres av/på, kan det være lurt å ta dette i håndbagasjen for å unngå kostbare overraskelser.</p>
</div>
</div>


Jeg står på post med Blaser’n klar og ser tilfeldigvis bak meg like etter at drevet har begynt, og der – langt ute på jordet, kommer det jaggumeg en stor flokk villsvin i full fart mot postrekka bakfra!

Action på villsvinjakt i Polen

<p>Ikke var det rådyr og ikke var det hjort. I og med at det har blitt observert villsvin i området flere ganger i det siste mistenkte han at det var spor fra gris han sto og så på. </p><p>Han kontaktet sønnen Tor Martin og de ble enige om at dette måtte være villsvinspor. Tor Martin kontaktet jaktkompisen Krister Skoglund og sammen bestemte de 3 seg for å gjøre et forsøk. Først tenkte de å kun postere, men ble enige om at det beste ville være at noen posterte mens en gikk på sporene.</p><p>I og med at far og sønn Nordhagen er lommekjente i området hvor de også jakter elg, tilbød Krister seg å spore med dreveren sin. Far og sønn stiller seg opp på hver sin grompost der de håper dyret vil dukke opp.</p><a name='eztoc_1_1_1' id='eztoc_1_1_1'></a><h3>Effektiv jakt</h3><p>Tor Inge finner seg en post der han vet det meste av dyr pleier å passere. Krister går med dreveren i langline og postjegerne hører hunden nærme seg etter hvert.</p><p>En time etter at karene har satt seg på post, dukker et mørkt dyr opp mellom granene i kanten av plantefeltet Tor Inge sitter ved. Skogen er svært tett og dyret kommer raskt, men Nordhagen ser at det er et villsvin. Han følger på med rifla, men stadig er det vegetasjon som sperrer for et sikkert skudd. Til slutt kommer dyret ut i ei åpen glenne og han slipper avgårde kula fra .30-06´n.</p><p>Villsvinet stuper momentant i bakken, men spretter opp igjen, setter avgårde og blir borte med en gang. Utallige økter og timer på skytebanen har likevel vært til stor nytte. Skuddet har nemlig truffet der det skulle rett bak bogen og jegerne finnet svinet dødt 10 meter fra skuddplassen.</p><p>Gleden er stor over å felle et vilt som er såpass sjeldent på disse trakter:</p><p>– For å oppveie dette må det minst en æljokse med 20 takker til, smiler Tor Inge.</p><a name='eztoc_2_1_1' id='eztoc_2_1_1'></a><h3>Sett mer villsvin i Elverum</h3><p>Før de startet jakta hadde ikke karene all verdens tro på at dette ville lykkes, men de tenkte det var verdt et forsøk. Der tenkte de rett, og kan dermed fleske til med selvskutt ribbe til jul!</p><p>Rånen på drøyt 35 kg slaktevekt er ut fra det JEGER vet det andre villsvinet som med sikkerhet er skutt i Elverum kommune. Det første ble skutt i Sørskogsbygda lengre sør i kommunen i 2017, men det verserer ubekreftede opplysninger om at det også skal være skutt et villsvin for veldig mange år siden.</p><p>Landbrukssjef Erik Stenhammer i Elverum kommune kan fortelle at det blir observert mer og mer villsvin i kommunen:</p><p>– Selv om det er mest i de sentrale deler og sørover at de fleste observasjonene blir gjort, så blir det også observert villsvin andre steder nå i høst. Helt opp mot Åmot-grensa i nordøstlige deler av kommunen har elgjegere sett villsvin nå i høst, kan Stenhammer fortelle.</p>


Tor Inge Nordhagen fra Hernes i Elverum skulle torsdag ut for å jakte rådyr. I sporsnøen på vei ut i skogen fikk Nordhagen se spor etter et klovdyr som han ikke dro kjensel på.

Villsvin felt i Elverum

<p>Vi befinner oss i Aremark, der jeg tidligere har hatt ubetalelige jaktopplevelser sammen med grunneier Dag Peterson og sønnen Fredrik. Nå skal det jaktes to dager til ende i nydelig vintervær. Jämthunden Nadia (4) og blandingshunden Odin vil garantert bidra til å sette fart i jegernes nerver. Odin, en blanding av vestsibirsk laika og jämthund, er respektable ti år gammel. Fredrik er tydelig på at dette kan bli siste sesong for den gamle traver, som har både elg og villsvin på samvittigheten.</p><p>Vi er i februar og sola skinner, men det er kaldt når vi treffes på Mosviken gård. Her blir vi møtt av Dag og Fredrik, som bor litt lengre ned mot innsjøen Stora Lee. Vi er fire gjester som skal friste lykken denne dagen, og vi er alle i overkant ivrige etter å komme ut i Aremarks dype skoger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-2/8117893-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-2-crop980.jpg" width="980" height="1491"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-2" title="Tidløs: Sporet til et villsvin har ikke endret seg på flere tusen år, men de har vært borte lenge fra den norske faunaen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tidløs: Sporet til et villsvin har ikke endret seg på flere tusen år, men de har vært borte lenge fra den norske faunaen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Kontrollert avskyting</h3><p>Men først blir det taktisk prat og noen runder med kaffe: Far og sønn har helt bevisst holdt igjen på avskytingen, og har god kontroll på dyra – så lenge de er på norsk side. For disse dyra frekventerer begge sider av grensen. Skikkelige globetrottere, med andre ord.</p><p>Dag kan fortelle at de i dette området så det første villsvinet i 2005. Siden den gang har det blitt noen flere – men ikke i slike mengder som mange tror. </p><p>Han er godt oppdatert på villsvin, så praten kommer fort inn på villsvinets liv og leven: At Sverige lenge har hatt en stor vill-</p><p>svinbestand, er velkjent. Men at flere flokker etablerer seg i norske skoger, er nok ikke like kjent utenom forventningsfulle jegerkretser. Antallet øker sakte, men sikkert, og det er ingen tvil om at de har kommet for å bli. </p><p>Men en kaffekopp «kan'kje vara evig, veit du», særlig når vi skal ut på jakt. Vi får utdelt jaktradioer ferdig innstilt på riktig kanal og GPS-peilere slik at vi kan følge hundene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-3/8117897-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-3-crop980.jpg" width="980" height="1235"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-3" title="Beviset: Her henger det, sammen med stolt skytter og jämthunden Nadia som gjorde en kjempejobb på jakta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Beviset: Her henger det, sammen med stolt skytter og jämthunden Nadia som gjorde en kjempejobb på jakta.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Tjuvstart</h3><p>Det er store forventninger til dagens jakt, etter tjuvstarten til Steinar, Per, Fredrik og meg uka før: Jämten Nadia viste at hun kan sakene sine, så det gikk ikke mer enn ti minutter før Fredrik ivrig meldte på radioen om et stort svin på beina: «Høyeste beredskap, folkens!» </p><p>Straks etter fikk Steinar oppleve et av naturens «små» undre, der han bedagelig satt anbrakt på en stolsekk ved posten «Brannskiltet». Kunne navnet avledes av at det pleier gå varmt for seg her? Svar følger: </p><p>Etter tre minutter med konsentrert stirring inn mellom granleggene, brytes stillheten av tunge dunkelyder og snøfting. Så kommer «julegrisen fra helvete»: Med halvåpen munn og et ansiktsuttrykk som vitner om plutselige traumer, kommer det ut av tetta et svin så stort og stygt at Steinar ikke får gjort annet enn å fortsette med paralysert stirring. Et kort øyeblikk sveiper tanken inn på villsvinets forkjærlighet for å angripe jegere rett i skrittet, men virkeligheten fører ham raskt tilbake til nuet:</p><p>160 kilo raggete råne dundrer forbi på fem meters hold i en utrolig fart. Når Steinar først klarer å reagere, er hendelsen allerede arkivert som et minne. Til alt hell blir jeg vitne til hendelsen fra naboposten og ser svinet passere den lamslåtte jegeren med få meter. Helt ubetalelig!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-4/8117901-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-4-crop980.jpg" width="980" height="849"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-4" title="Tidlig krøkes: Valpen Birk hadde det aldeles strålende på villsvinjakt. Her saboterer den framdriften for hundefører Fredrik." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tidlig krøkes: Valpen Birk hadde det aldeles strålende på villsvinjakt. Her saboterer den framdriften for hundefører Fredrik.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Grenselos</h3><p>Nok om denne lille digresjonen, tilbake til nåtid. Steinar har i dag blitt tildelt posten ved Bråtane, Gunn Merete dekker hogstflata mot overgangen til svenskegrensa, Per tar «Baron Rakafants plass», mens undertegnede skal dekke det nevnte Brannskiltet.</p><p>Fredrik vil slippe Nadia i nærheten av Mosbekk for så å følge på etter en eventuell los. Han er tydelig på at jobben skal og må gjøres på norsk side. Av den grunn er postrekka strategisk satt: Er det gris inne, så er det fire steder de kommer ut.</p><p>– Da er bikkja løs, folkens! lyder den korte beskjeden.</p><p>Og jada, vi er alle klare – mer enn klare. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-5/8117905-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-5-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-5" title="Bråstopp: Disse kalibrene gjør noe med gangsynet. .458 Win Mag og 8x57 JS." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bråstopp: Disse kalibrene gjør noe med gangsynet. .458 Win Mag og 8x57 JS.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Samling på Svarte odde</h3><p>Det braker løs med en gang. På GPS'en ser vi hvor losen går, og det flytter seg raskt. Kursen tyder på at det skal mot Stora Lee og Svarte odde. Dette er en yndet plass for villsvina på dagtid. Men først turer det voldsomt fram og tilbake mellom Bråtane og Mosbekk, før det plutselig vinkler. </p><p>Steinar sitter inne i tett skog oppe på en liten bergknaus med oversikt ned langs sjøkanten, en plass villsvina gjerne bruker. Med forrige episode friskt i minne gjør han seg klar for raske skudd.</p><p>– Jeg tror det bare er ett svin, men det er på vei rett til deg, Steinar!</p><p>Meldingen fra Fredrik kommer akkurat idet skyggen av noe mørkt bryter fram mellom granleggene. Rifla fyker opp og alle sanser er skjerpet. Den mørke skyggen forvandler seg raskt til 100 kilo gris. Før Steinar vet ordet av det, forlater et perfekt skudd rifleløpet med kontant respons. </p><p>Kula rammer dyret med dødelig effekt. Som slått av lynet deiser rånen i bakken og velter over på ryggen med fire stive bein vendt mot tretoppene. Gleden som utspinner seg mellom granlegger og strandsone kan ikke måles i penger. </p><p>Kort tid senere kommer Nadia rolig inn på fallet. En fantastisk hund med utrolig søk. Som alltid holder hun god avstand til dyret hun loser på. Etter dette blir det litt slit, maaange bilder, og stekt flesk på bålet. Birk, den nye valpen til Fredrik, får bryne seg på fallet. Dagen ender vakkert, men tankene er allerede programmert for neste jaktdag. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-6/8117909-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-6-crop980.jpg" width="980" height="1306"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-6" title="Solide saker: Det mangler ikke med fett på dette villsvinet!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Solide saker: Det mangler ikke med fett på dette villsvinet!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Odins bragd</h3><p>For dette skal virkelig bli en dag som Fredrik ikke vil glemme med det første. På denne dag skal vi oppleve fantastiske ståloser, realt arbeid av Nadia, og til slutt: Odins bragd! </p><p>Riktignok starter det trått. Nadia jobber bra med flere svin utover morgenkvisten, men de slipper unna, en etter en. Dagen lir mot lunsjtider, og jegerne er sultne både på mat og fall. Sittende ved bålet blir en ny og giftig plan utarbeidet. Grunneier Dag har byttet plass med Gunn Merete, og nå er han og Fredrik felttogets strateger. </p><p>De vet med stor sikkerhet at det står en flokk med villsvin litt lengre øst i terrenget. Disse har det ikke vært jaget på. Ny postrekke blir satt, og denne gangen skal Fredrik ta med seg Odin som backup. </p><p>Nadia blir sluppet på ny og det tar ikke lang tid før hun har en flokk på 6-7 dyr på beina. Fredrik får kjørt seg med Odin i bånd. Men etter en drøy time står losen dønn fast i tett skog. Noe må gjøres hvis vi skal få action! Inn med Odin – og det løsner tvert.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-7/8117913-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-7-crop980.jpg" width="980" height="698"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-7" title="Gener: Far og sønn Peterson med Odin og to fine villsvin." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gener: Far og sønn Peterson med Odin og to fine villsvin.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Den gamle spiller opp</h3><p>Men nå deler flokken seg plutselig, så postene må forflytte seg. Dag sendes ut mot vannskillet og vi andre danner en tett rekke opp mot Rødstjernåsen. Fredrik fortsetter drevet når alle er på plass. Idet han nærmer seg kjerneområdet for villsvin, hiver plutselig Odin seg rundt og setter kursen mot vest. Fredrik følger med på GPS'en og kjenner optimismen stige. </p><p>På gamle bein forsvinner bikkja ut av synshold for hundeføreren. Det blir stille i storskogen, men ikke lenge. Der! Det grove målet til Odin er ikke til å ta feil av – han er i kontakt med villsvin! </p><p>Vi kan alle høre losen og alle sitter meget strategisk. Men brått blir det stille. Sekunder blir minutter, og minutter blir til nye ulidelige minutter. Da smeller det. Bang, tikk-takk, bang! </p><p>Fredrik kommer på radioen og melder om to svin nede. De kom i stor fart og kolliderte nesten med ham i den tette underskogen. Her måtte han hente fram skyteferdigheter man bare leser om. </p><p>Vi samles på skuddplassen og møter to meget fornøyde «jegere»: Fredrik er stolt som en hane både på egne og bikkjas vegne. Så fikk den gamle laika-jämten nok en gang vist at de gamle er eldst. Men selv er han mest opptatt med å buste.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>En gammel gris vender hjem</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-med-hund-fakta/8117917-1-nor-NO/villsvinjakt-med-hund-fakta-crop400.jpg" width="400" height="533"  style="border: 0px;" alt="villsvinjakt-med-hund-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Det er rart å tenke på at dette dyret i steinalderen (10.000–1700 f.Kr.) var en vanlig del av norsk fauna. Bestanden døde trolig ut for over 1000 år siden som følge av et kaldere klima, økt jordbruk og jakt.</p>
<p>Og nå er de tilbake! Foruten Østfold er det også observert og skutt dyr i Akershus og Hedmark, og nå sist i Trøndelag. Det blir viktig med en god forvaltning i tiden som kommer, da villsvin garantert vil bli et populært jaktobjekt. </p>
<p>Vi jegere ønsker villsvinet selvfølgelig velkommen, men ikke alle deler dette ønsket: Bønder er redde for at de skal forsyne seg grovt av avlingene og forringe jordsmonnet. Men at villsvina roter voldsomt der de graver, er ikke bare negativt: Ute i skogen bidrar de til at frø spres og mangfoldet av planter og vekster øker.</p>
<p>Villsvin har stor appetitt, og spiser det meste av det de kommer over. Av jordbruksvekster foretrekker de mais, erter, poteter, grønnsaker og korn. De sier heller ikke nei til insekter, mark, sopp og nøtter. </p>
<p>Rent kroppslig er de på ingen måte noen lettvektere. Med en kroppslengde på 90–180 cm og vekt fra 50 til 200 kg, kan de fort bli en utfordring å få ut av skogen med kun muskelkraft. </p>
<p>Når det gjelder reproduksjon, kan de yngle flere ganger om året. Det påstås at ei sugge under gode forhold kan få over 20 unger på ett år (tre kull á 6–8 unger), men dette gjelder nok ikke for de norske villsvinene. Ett kull er mer trolig under de forholdene vi har her. </p>
<p>Villsvin er kjent som en betydelig aktør i spredning av sykdommer. Dette gjelder blant annet sykdommer som brucellose (smittsom kalvekasting), leptospirose, munn- og klovsyke, japansk hjernebetennelse (encefalitt) med mer. </p>
<p>Alle skutte villsvin må testes for trikiner, eller mer korrekt trikin, som er en art av rundormer i ordenen trikiner (Trichinellida). Hos vanlig trikin blir hunnen 3–4 mm, og hannen ca. 1,5 mm lang. Rundormen lever parasittisk i tynntarmens slimhinne hos mennesker og dyr og forårsaker sykdommen trikinose.</p>
</div>
</div></factboxwrap>


Villsvinjakt med løshund i norske skoger er noe av det mest spennende jeg noen gang har vært med på, bøffeljakt inkludert! Denne formen for jakt kan fort gjøre deg avhengig.

Med løshund på villsvinjakt

<p>Hva med villsvinjakt i Sverige? Jeg tester forsiktig ideen på min forlovede, etter at planene om USA-tur ble kansellert. </p><p>– Jo, det hadde vært kult, sier Ellen. – Men da må vi ha et skikkelig sted å bo, legger hun til, med trykk på skikkelig. </p><p>Ingen sliten jaktkoie i familieferien, altså. Her må det letes etter noen som tilbyr skikkelige boforhold og god jakt. Internet-søk og tips fra venner som har vært på grisetur i Sverige før, gjør at jeg sender en epost til Skogstorp gård like nord for Karlskrona i Blekinge. Joda, de kan tilby en fritidsvilla! Det er også godt med gris i området, så villsvinjakt skal ikke by på noe problem.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-2/8346019-1-nor-NO/villsvinjakt-2-crop980.jpg" width="980" height="605"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-2" title="Gode fasiliteter: Det er tilgang på gode slaktefasiliteter og kjølerom, noe som er viktig når sommervarmen setter inn. Grisen Ellen skjøt var en hanngris på 74 kg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Gode fasiliteter: Det er tilgang på gode slaktefasiliteter og kjølerom, noe som er viktig når sommervarmen setter inn. Grisen Ellen skjøt var en hanngris på 74 kg.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_1_1_1" id="eztoc_1_1_1"></a><h3>Spent sistesjekk</h3><p>Vi booker jakt og opphold fra lørdag til lørdag. Det er faktisk første gang jeg jakter i starten av juli, så det blir en ny erfaring, ikke minst fordi det er ganske varmt. Det stiller noen uvante krav til kjøttbehandling og sikring mot fluer. </p><p>Men jeg er ikke den eneste som skal jakte: Min forlovede og hennes 15-årige sønn Håkon skal også temme jaktfeberen. Ungdommen må finne seg i å sitte sammen med en av oss voksne, siden han formelt er på opplæringsjakt. </p><p>Før vi drar over kjølen, setter vi av noen kvelder til trening på skytebanen. Vi skyter alle opp til storviltprøven, og fire dager før avreise tar vi en siste sjekk på våpen, ammunisjon og sikter på skytebanen.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-3/8346023-1-nor-NO/villsvinjakt-3-crop980.jpg" width="980" height="1265"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-3" title="Sultne svin: Børje legger mais i fôrautomaten. Sammen med poteter blir dette en killer-kombo som frister grisene fram fra skogen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Sultne svin: Børje legger mais i fôrautomaten. Sammen med poteter blir dette en killer-kombo som frister grisene fram fra skogen.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1" id="eztoc_2_1_1"></a><h3>Godt tatt i mot</h3><p>På Skogtorp gård blir vi tatt hjertelig imot av Anne og Børje Åkesson, som bor på gården. Som en del av jaktpakken viser Børje oss straks rundt til de mange åteplassene like ved. De består av fôrspredere som kaster ut mais en gang i døgnet, poteter og tjære som smøres på trestubber. Børje har viltkameraer på noen av åtene, og kan fortelle om god aktivitet. </p><p>Vi ankommer på ettermiddagen, men utålmodige som vi er, bestemmer vi oss for å sitte på post allerede samme kveld. Ellen velger en post et stykke inne i skogen der Børje er ganske sikker på at det har vært aktivitet natten før. Håkon og jeg setter oss på et åte like ved en skogsvei.</p><p>Tårnene er innredet slik at det går fint å sitte to i bredden. Alle har montert grønn åte-belysning, slik at det er lettere å se hva som kommer av gris.</p><blockquote><p>«Var det et grynt? Jeg sitter musestille. Så høres en ny lyd. Travende føtter mot skogbunnen. Snøfting. Bråk. Man kan ikke akkurat påstå at svina sniker seg mot åtet.»</p></blockquote><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-4/8346027-1-nor-NO/villsvinjakt-4-crop980.jpg" width="980" height="622"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-4" title="Dobbeltvirkende: Tjærespray fra MTM Skogservice var uunnværlig: Sprayen tiltrekker seg gris, men fungerer også for å bli kvitt insekter." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Dobbeltvirkende: Tjærespray fra MTM Skogservice var uunnværlig: Sprayen tiltrekker seg gris, men fungerer også for å bli kvitt insekter.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1_1" id="eztoc_3_1_1"></a><h3>Første visitt</h3><p>Vi klatrer opp i hvert vårt tårn ved 20-tiden. Ifølge Børje kommer grisene vanligvis mellom klokken 22 og 24. Frem til da er det bare å vente. Heldigvis er det lagt stolputer på benkene, ellers ville det fort blitt ubehagelig å sitte så lenge. </p><p>Skumringen siger på. Håkon og jeg ser to mus som piler over veien og en ugle som forsøker å skaffe seg kveldsmat. </p><p>Plutselig hører vi et skudd. Var det Ellen? Vi ser på hverandre. Så melder hun seg på jaktradioen: Joda, en gris skutt, og den ligger på stedet! </p><p>Vi klatrer ned fra tårnet og kjører bort til hennes post. Midt på åtet ligger en død hanngris. Den er godt truffet, med begge bogbladene knust, så det er ikke rart den ble liggende. Ellen er oppglødd og fornøyd, og skjelver litt: Det er hennes første villsvin, og jaktiveren formelig lyser av henne.</p><p>Nå gjenstår den minst spennende delen av jobben: Å frakte grisen til slakteriet, vomme ut og flå. Vi er likevel godt fornøyde når vi tar kveld ved 2-tiden om natten: Jaktstarten gikk over all forventning – og i morgen er det nye muligheter!</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-5/8346031-1-nor-NO/villsvinjakt-5-crop980.jpg" width="980" height="630"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-5" title="Bekvem ferie: Vi leide en fritidsvilla på Skogstorp gård, noe som gir god plass og feriehygge for hele familien." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bekvem ferie: Vi leide en fritidsvilla på Skogstorp gård, noe som gir god plass og feriehygge for hele familien.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1" id="eztoc_4_1_1"></a><h3>Lat morgen</h3><p>Når vi våkner, er det strålende sol og 29 grader. Det er ikke ofte jeg har opplevd det som en del av jaktdagen! Det blir en rolig formiddag ute på terrassen mens vi slapper av i sola. Utsikten over det lille vannet gjør opplevelsen fullkommen. </p><p>Anne og Børje stikker innom for å gratulere Ellen med første fall. Børje skal se til åtene, så Håkon og jeg hiver oss med. Børje er erfaren både på svin og andre arter. For en del år siden drev han med eget oppdrett av villsvin og dåhjort, men nå er det jakten som opptar ham.</p><p>– Jeg smører tjære på stubbene. Det tiltrekker grisene, som både gnir seg mot stubbene og biter i dem. Bitingen gjør de nok for å få i seg cellulose. Kombinasjonen poteter og mais er bankers for å lokke dem på åtet, forteller han.</p><a name="eztoc_5_1_1" id="eztoc_5_1_1"></a><h3>Grynt og tramp</h3><p>Kvelden byr på nye muligheter. Nå skal vi sitte i to tårn som er ganske nærme hverandre, uten at et uheldig skudd utgjør noen fare. </p><p>Før Håkon og Ellen setter seg i tårnet, sprayer de på seg tjære: Norske MTM skogservice selger tjærespray som egentlig er ment til å lokke villsvin på post, men det fungerer også utmerket for å holde mygg, klegg og annet utøy vekk. </p><p>Jeg tar en post et stykke inn i skogen, ved et åte på en åpning som er omgitt av mye kratt. Minuttene snegler seg av sted mens jeg venter på skumringen. Sommerskogen er full av lyder. Fugler flyr mellom trærne. En liten fugl er nede på åtet og forsyner seg av maisen, men forsvinner igjen. </p><p>Jeg begynner så smått å se det grønne lyset fra lampen reflektere seg fra åtet. Plutselig hører jeg en lyd. Var det et grynt? </p><p>Jeg sitter musestille. Så høres en ny lyd. Travende føtter mot skogbunnen. Grynting. Bråk. Man kan ikke akkurat påstå at svina sniker seg mot åtet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-6/8346035-1-nor-NO/villsvinjakt-6-crop980.jpg" width="980" height="1556"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-6" title="Krypinn: Ventetiden kan bli lang fra man går på post til grisene kommer fram, men det er komfortabelt tilrettelagt med puter og glugge med anlegg." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Krypinn: Ventetiden kan bli lang fra man går på post til grisene kommer fram, men det er komfortabelt tilrettelagt med puter og glugge med anlegg.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1" id="eztoc_6_1_1"></a><h3>Krangel ved bufébordet</h3><p>En hel flokk med griser er på vei. Krattet gjør at jeg ikke ser dem før de første er under fôrautomaten. De er stripete og små. Dette er grisunger, og like etter kommer en stor sugge og to andre voksne dyr. </p><p>Jeg blir sittende å se på grisene som spiser, krangler og vimser rundt åtet. Det viser seg ikke lett å få skilt ut en gris slik at jeg kan sette et sikkert skudd uten å risikere treff i en som står bak. Jeg følger anspent flokkens bråkete spising gjennom Zeiss-siktet. Plutselig snøfter en av de voksne, og alle piler i full fart inn i krattet. Har jeg skremt dem bort? </p><p>Nei, de kommer snart tilbake og fortsetter spisingen. Det var heldigvis ikke lederpurka som slo alarm. </p><p>Nå får jeg en av de voksne for seg selv. Den er minst av dem, så jeg tenker det bør være trygt å skyte. Jeg legger det belyste retikkelet på svinebogen og trekker av. </p><p>Alle forsvinner fra åteplassen. Jeg ser ingen som blir liggende igjen. Jeg lader om og gjør meg klar til å klatre ned. Men da hører jeg bevegelse i krattet. Er det min gris som har segnet om og tar noen siste spark før livet ebber ut? Nei, der kommer sannelig hele flokken tilbake! Grisungene er ikke skremt av skuddet. Jeg ser på dem en stund før jeg klatrer ned for å lete etter det påskutte dyret.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-7/8346039-1-nor-NO/villsvinjakt-7-crop980.jpg" width="980" height="1542"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-7" title="Tårnfred: Jakttårnene ligger noen meter over bakken og gir både oversikt og trygghet for påskutt, flyktende gris. Grønn åtebelysning gjør det mulig å jakte i svarte natta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Tårnfred: Jakttårnene ligger noen meter over bakken og gir både oversikt og trygghet for påskutt, flyktende gris. Grønn åtebelysning gjør det mulig å jakte i svarte natta.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1" id="eztoc_7_1_1"></a><h3>Lungeskudd</h3><p>Mens jeg går mot skuddplassen, hører jeg bevegelse i krattet. Grisene er jammen hissige på dette åtet! I det grønne lyset ser jeg ingen gris, men jeg finner raskt blodspor på skuddplassen. Mer blod i vegetasjonen viser fluktruten til grisen. </p><p>Femten meter unna ligger en liten hunngris, truffet i lungene. Perfekt mat! tenker jeg, mens jeg drar den bort til åteplassen. Så henter jeg Ellen og Håkon før vi drar grisen til veien og opp på lasteplanet til Børjes pickup: Vi får nemlig låne bilen hans for å hente skutt gris, slik at vår egen bil ikke blir griset til, bokstavelig talt. </p><p>Nå er det bare Håkon som ikke har skutt gris. Men han er den mest ivrige av oss, så det skal nok ikke by på noe problem å få ham med på post allerede neste kveld! </p><a name="eztoc_8_1_1" id="eztoc_8_1_1"></a><h3>Snikende svin</h3><p>Vi velger bankers-posten til Børje. Han er sikker på at det er gris i området, og mener det er gode sjanser for at den i kveld kommer nettopp på denne posten. </p><p>Som vanlig skjer det ikke noe før det blir skumring. Da kommer det en enslig gris frem, større enn de andre vi har skutt. Grisen går forsiktig frem mot åtet. Så forsvinner den inn i skogen. Dukker opp igjen. Slik holder den på en stund, mens vi sitter musestille. </p><p>Håkon vet at han skal vente med å sikte på grisen til den har fått roe seg ned på åtet og begynner spise. Her gjelder det å ha en jegers tålmodighet. </p><p>Vi hører det knaser mens grisen biter på den tjæredekkede trestammen. Håkon benytter anledningen til å få rifla i anlegg og plasserer siktet på grisen. </p><p>Så beveger den seg mot fôrsprederen. Idet den stopper, står den med bredsiden til. Håkon skyter og grisen forsvinner i krattet. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-8/8346043-1-nor-NO/villsvinjakt-8-crop980.jpg" width="980" height="624"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-8" title="Grom debut: Håkon debuterer på grisejakt med å felle en enslig gris som var svært forsiktig på åtet. Ikke rart at den da også var turens største!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Grom debut: Håkon debuterer på grisejakt med å felle en enslig gris som var svært forsiktig på åtet. Ikke rart at den da også var turens største!</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_9_1_1" id="eztoc_9_1_1"></a><h3>Spent søk</h3><p>– Bommet jeg? Jeg tror jeg bommet… stotrer Håkon usikkert.</p><p>Jeg sier at den nok helt sikkert er truffet, men at jeg må se etter blodspor. Jeg henter kombien kjapt i bilen, og lader med en slug og en riflepatron i 6,5 x 57R. På løpet sitter en magnetisk lykt som gir godt lys. </p><p>Blodsporet er tydelig. Det ligger lyst blod på bakken, så mye tyder på at grisen er lungeskutt. Jeg følger sporet sakte, men kjenner adrenalinet pumpe, klar til å sende en slug i en angripende gris. </p><p>Jeg hører snøfting og stivner til. I et kratt ved en lysning ser jeg en liten bevegelse. Et grisehode! Dyret er helt tydelig truffet, men jeg brenner av slugen og ser dyret velte. </p><p>– Gratulerer med gris, roper jeg til Håkon. Sammen drar vi det tunge dyret ut av skogen og inspiserer  skrotten. Skuddet til Håkon var dødelig, men traff litt på skrå. Den ene lungen var godt truffet, så den hadde vært død i løpet av kort tid selv om jeg ikke hadde satt den ekstra kulen i dyret. </p><p>Det viser seg dessuten å være turens største: Vekta stopper på 84 kg etter at vomming og flåing er unnagjort.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-9/8346047-1-nor-NO/villsvinjakt-9-crop980.jpg" width="980" height="688"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-9" title="Klar for gris: Skuddholdene ligger mellom 40 og 60 meter. Med anlegg i vindusåpningen blir skuddet sikkert." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klar for gris: Skuddholdene ligger mellom 40 og 60 meter. Med anlegg i vindusåpningen blir skuddet sikkert.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_10_1_1" id="eztoc_10_1_1"></a><h3>Late feriedager</h3><p>Tre griser på tre netter – det var jaggu en pangstart på ferien! Resten av turen blir følgelig ren avslapping: Med sol og temperaturer mellom 25 og 32 grader er det behagelig å være turist i vårt naboland. </p><p>Ellen er ikke i tvil om at dette er oppskriften på en god familieferie: </p><p>– Dette var bedre enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Beliggenheten er bare helt topp. Husværet holder såpass standard at det også er mulig å ta med familiemedlemmer som ikke jakter, legger hun til.</p><p>På Skogtorp er det også mulig for å kjøpe fiskekort, så Håkon tilbringer mange timer med fiskestanga i en liten båt. Men det varme været gjør fisken lite bitevillig. Det totale utbyttet fra familieferien blir følgelig tre villsvin – og seks solbrente legger!</p><div class="factboxwrap">
<h3>Trikinsjekk</h3>
<div class="factbox">
<div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/villsvinjakt-fakta/8346051-1-nor-NO/villsvinjakt-fakta-crop400.jpg" width="400" height="259"  style="border: 0px;" alt="Villsvinjakt-fakta"  />            
    
    
    
</div>
<p>Trikiner er parasitter av en rundorm som forårsaker sykdommen trikinose. Sykdommen kan i verste fall føre til dødsfall når mennesker rammes.</p>
<p>Villsvinkjøtt kan inneholde trikiner. De dør normalt ved frysing (-20°C i 2 uker) og varmebehandling (over 68°C). </p>
<p>Ta prøver for trikiner ved å skjære minimum 25 gram kjøtt for eksempel fra fot eller mellomgulv. Send inn prøven til veterinær som kan analysere dette. I Sverige koster en trikinprøve vanligvis 150 kroner, og du får raskt svar på e-post eller SMS.</p>
<p><strong>Med våpen til Sverige</strong></p>
<p>Våpen og ammunisjon skal deklareres. Det gjør du enklest på www.tullverket.se der du velger skjutvapendeklaration. Her skriver du inn innreisedato, og oppgir våpen og ammunisjon som skal være med. </p>
<p>Når du forlater Sverige, må du huske å avmelde våpen og ammunisjon igjen. </p>
<p>Europeisk våpenpass alene er ikke tilstrekkelig for å ta inn våpen til Sverige. Våpenkort hvor medbrakte våpen er oppgitt, må også medbringes. </p>
<p>Krav til ammunisjon</p>
<p>For villsvinjakt kreves rifle med kulevekt minimum 9 gram og minst 2700 joule anslagsenergi på 100 meter, eller 10 gram med 2000 joule anslagsenergi. I praksis betyr det kaliber 6,5 X 55 eller kraftigere. Hagle ladet med slug er også tillatt på villsvinjakt.</p>
<p><strong>Jakttider</strong></p>
<p>Voksne villsvin er jaktbare fra 16. april til 15. februar, men sugge med unger er fredet. Årsunger kan jaktes hele året (i praksis bør disse være rødbrune i pelsen for å hindre feilskyting). Foretrekker du jakt med hund, er dette tillatt fra 1. august til 31. januar.</p>
</div>
</div>

Villsvinjakt

Action på villsvinjakt i Polen

Villsvin felt i Elverum

Med løshund på villsvinjakt

Svinsk sommer

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt