Til fortvilelse for landbruket, men til glede for jegerne: Selv om villsvinbestanden ikke øker like raskt som i Sverige, er det trolig for sent å utrydde dem her til lands – igjen.
Nytt og spennende: Jaktlaget Adolfsen er godt fornøyd med den første fellingen av villsvin på Herføl (Hvaler i Østfold). F.v. Espen Dalstrøm, Robin Vang, Espen Jakobsen, Jørgen Adolfsen, Per Ivar Adolfsen, Per Henrik Adolfsen og Rune Nilsen. (Foto: Per Henrik Adolfsen)
Lesetid: 5 minutter
Under revejakt med støver på øya Herføl en januardag, finner jaktleder Henrik Adolfsen flere steder hvor det helt klart må ha vært villsvin som har rotet opp skogbunnen. Som om ikke utsiktene til villsvinjakt er spennende nok, blir det kort tid etter et skingrende uttak på støveren:
Ei sugge med fire årsunger på slep raser helt åpent forbi på 70-80 meter! Men hva hjelper vel det når Henrik står der og tviholder på hagla?
I uka som følger sender viltkameraet bilder av både en velvoksen galte og sugge, men ingen kultinger. Det blir likevel organisert jakt lørdagen etter. Rune Nilsen tar turen fra Hurum med to erfarne elghunder som er mye brukt på grisejakt i Sverige.
LUKTER ANNERLEDES: I prinsippet vommes et felt villsvin ut på samme måten som hjortevilt, men det kan være formålstjenlig å åpne dyret fra testiklene og fram til halsen, før hele pakka med vom, tarmer, hjerte/lunger trekkes bakover og ut.
En gammel gris vender hjem
Grovt regnet forsvant villsvinet fra norsk fauna i steinalderen. Hos nabolandet vårt i øst har villsvinbestanden derimot økt nærmest ukontrollert de siste tiårene.
Nå felles det flere villsvin enn elg i Sverige. Det siste kalenderåret ble det under villsvinjakt skutt godt over 100 000 villsvin ut av en beregnet bestand på en halv million svenske svin.
Sverige har bestemt at villsvin skal forvaltes som en ressurs, mens norske myndigheter har svartelistet arten og ikke ønsker levedyktige bestander. Naturlig nok er det langs riksgrensen villsvinet etablerer seg, først og fremst i Østfold hvor de naturgitte forholdene gir best livsbetingelser.
Men også Hedmark får stadig oftere besøk. I 2019 ble det til og med sett villsvin i Stugudal og felt en råne i Rognes sørøst i Trøndelag.
KRAFTIG GEBISS: Rånene utvikler solide huggtenner som kan bli ganske lange, men sjelden over 20 cm her i Norden.
Grisete tålmodighetsprøve
Været er mildt sagt ufyselig ute på Hvaler når jegerne samles til villsvinjakt: Sterk vind med kuling i kastene fra sørvest og mer enn nok nedbør, gjør en postjeger gjennomvåt i løpet av det første kvarteret.
Etter gode to timer på post begynner motivasjonen sakte, men sikkert å dale i takt med en stadig kaldere strøm av vann nedover nakken på postjeger Jørgen Adolfsen.
Uten tidligere erfaring med villsvinjakt og hvordan villsvin eventuelt vil gå unna for løshund på øya, er de sju jegerne postert omtrent slik som det tidligere har blitt gode resultater av under rådyrjakt med hund.
Hundene saumfarer mer eller mindre hele øya med hundefører hakk i hæl. Og omsider kommer Rune Nilsen på jaktradioen: Hundene har stålos omtrent helt sør på øya!
EFFEKTIVT: Godt plasserte skyttere og skarpe elghunder som like gjerne jager gris som elg, borger for god villsvinjakt. (Foto: Per Henrik Adolfsen)
Enormt vekstpotensial
Det første kjente villsvinet som ble felt i Norge i nyere tid, ble felt i Åsnes (Hedmark) i 2002. Foreløpig er det i Aremark (Østfold) hvor det felles desidert flest villsvin, men også i Rakkestad og Halden blir det stadig oftere observert svin.
Den første ville grisen skutt i Aremark var i 2012. Året etter hadde tallet økt til 70, og siste kalenderår ble drøyt 300 individer felt under villsvinjakt i Norge.
Vinterstid er det primært snødybden som er den største utfordringen for villsvinets utbredelse. Men klimaendringene vil trolig føre til varmere vintre og mindre snø. Da er det sannsynlig at villsvina blir stadig flere og fortsetter å spre seg, i alle fall på Østlandet.
TIDLIGE UTE: Særlig i områder med lite forstyrrelser, kan villsvinene være ute på matsøk allerede mens det er lyse dagen.
14 nyttige ting om villsvin
Villsvin blir kjønnsmodne allerede når de er ca. 10 måneder.
Villsvinet brunster normalt på høsten, men sugger som ennå ikke er store nok til å bli bedekt da, kan ha brunst tidlig på våren.
Normalt får villsvin bare et kull i året, men under gunstige forhold forekommer to kull med opptil 8–10 unger. Drektighetstiden er ca. 117 dager.
Feilaktig kalles en voksen villsvinhann for galte, noe som egentlig er navnet på en kastrert hanngris. Det korrekte navnet er råne!
Villsvin kan være aktive hele døgnet, men er vanligvis mest nattaktive. Villsvin er normalt redde for folk, men kan i pressede situasjoner angripe folk.
Voksne villsvin kan oppnå en toppfart på over 50 kilometer i timen.
Europeiske villsvin blir sjelden over 150 kilo, men det er ikke uvanlig med kolosser over 200 kilo. Flere slike panservogner er skutt i Sverige.
Foringstiltak i nærliggende skogsområder kan begrense skader på dyrka mark.
Korn, mais og erter er godt fôr til villsvin. Søtsaker og kaker bør unngås, da grisene kan få tannråte!
Ei ensom sugge på fôringsplassen kan likevel ha unger. Unngå å skyte sugger med synlige spener, da de høyst trolig har kultinger.
Kjøttet av en brunstig råne er ikke noe å trakte etter, og kan i verste fall være uspiselig.
Det er ingen grunn til å avslutte selv om du skyter en gris på åteplassen. Et varmt griselik skremmer ofte ikke resten av flokken.
Villsvin er en tilpasningsdyktig art som også trives nær urbane områder. I Tysklands hovedstad Berlin skytes det årlig rundt 3000 villsvin!
Av ukjente årsaker tar ulven sjelden villsvin, selv i områder hvor begge artene finnes.
Rask forflytning
Idet hundefører Rune nærmer seg den taktfaste losen under vår villsvinjakt, melder han raskt at det er villsvin! Den ligger inne i ei tette og er nærmest umulig å komme til skudd. Han sirkler derfor rundt og støkker ut grisen som skjærer av gårde med begge hundene etter seg.
Ei slik opphissende melding på jaktradioen fører umiddelbart til at kroppstemperaturen gjør et kjempehopp. Pulsen sparkes i gang av sitrende spenning: Hvilken fluktvei vil griseknoen velge? GPS-senderen på bikkjene indikerer at kursen går mot Jørgen – og det går sabla kjapt:
På snaue fire minutter forflytter losen seg 1,3 kilometer i luftlinje!
«Han holder likevel instinktivt igjen skuddet brøkdelen av et sekund for å sjekke om det kan være en av hundene? Et glissent sivparti bekrefter at det er noe betydelig større og villere i høggande galopp.»
SOLID RUGG: Rånen som Jørgen Adolfsen skjøt, veide 103 kilo og hadde sannsynligvis svømt over fra Sverige, en strekning på 7-800 meter. (Foto: Per Henrik Adolfsen)
Betenkte bønder
Det norske landbruket er negativt innstilt til villsvin av to årsaker.
Først og fremst er det frykt for smitte til norsk tamgris (primært frilandsgris) med afrikansk svinepest, klassisk svinepest og munn- og klovsyke. Samtidig er det ingen tvil om at tette villsvinbestander kan gi store avlingsskader gjennom oppgraving i skog og landbruksarealer.
Men likevel er det heller ikke tvil om at villsvin vil tilføre norsk fauna en betydelig viltressurs. Derfor er det enda flere jegere som ønsker det spennende viltet velkommen hjem til norske skoger.
Villsvinet er i utgangspunktet lik vanlig tamgris, men utvikler kraftigere muskulatur og utpreget viltsmak. Særlig er kjøtt fra unge dyr (mindre enn 3 år) svært velsmakende.
Det mange overraskes av første gang man flår et villsvin, er den kraftige og kompakte kroppsfasongen. Forparten er mye kraftigere enn tamgris, med solide boger, bryst og ikke minst solide nakkekoteletter!
Samtidig er lårene forholdsvis små.
ALLE KATTER GRÅ: I dårlig lys kan det være vanskelig å se forskjell på råner, sugger og store årsgriser. Ofte har suggene unger på slep, så er du i tvil, skyt den minste!
Griseflaks på Hvaler
Jørgen er rimelig klar og på hugget under villsvinjakta, men blir likevel overrasket i det han merker en kølsvart bevegelse helt ytterst i venstre øyekrok. Først et glimt av noe stort og tungt i hoftehøy, fjorgammel sivskog helt nede i vannkanten.
Skytterens alarmberedskap omsettes i ildgivende handling. Synet av den velvoksne svinepelsen øker naturlig nok både pulsen og blodtrykket, men ikke merkbart mer enn nødvendig. «Sånn passe tenning» er et uttrykk som passer like bra til sport som til jaktskyting.
GODT TEGN: Her har det vært mye aktivitet i løpet av natta, noe bøndene ikke liker like godt.
Han holder likevel instinktivt igjen skuddet brøkdelen av et sekund for å sjekke om det kan være en av hundene? Et glissent sivparti bekrefter at det er noe betydelig større og villere i høggande galopp.
Pekefingeren krøker seg den siste lille biten. Anslaget registreres i form av en vannsprut i bogpartiet på svinepelsen, og energiske griselabber som fortsatt er i fluktmodus. Men framdriften er brått borte. Kjapp repetering med ny patron sikrer at det blir kveld og mørkt for det første villsvinet skutt på Hvaler – i nyere tid!
SMART: Ved å plassere fôr i ei tønne med hull som grisene må rulle på for å få ut maten, vil man kjapt se om det har vært dyr frampå sist natt hvis tønna er flyttet!
Slik jakter du villsvin
Den vanligste og mest bytterike metoden på villsvin er postering ved etablerte fôringsplasser. Gjennom jevnlig foring venner grisen seg snart til at det «alltid» er mat å finne, uten unødig energibruk på matleting
Her er det vanlig å etablere jakttårn som sikrer jegerne godt oversyn og sikre skuddvinkler ned mot bakken. I tillegg blir det enklere for jegeren å skjule menneskelukt, og innebygde skytetårn gir ly mot været.
Også postering ved steder der grisene ofte frekventerer, kan være lurt – ikke minst for å redusere skade på landbruksarealer.
Mange har begynt å jakte villsvin med hund, noe som ofte resulterer i stålos med spennende ansmyging, eller at grisene går unna med hissige hundedrev og los. Da er det postskyttere på strategiske plasser som får gleden av å komme til skudd.
Mindre vanlig i Skandinavia er drevjakt, slik det jaktes elg på Sørlandet, der drivere med eller uten rifle presser dyr mot postrekka. Ellers i Europa er dette veldig vanlig, ofte i kombinasjon med et kobbel løse hunder.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
