Overvåker bestanden
Siden 2019 har NINA kartlagt utbredelsen og utviklingen hos villsvin i Norge, etter oppdrag fra Miljødirektoratet, og fra i fjor har NINA overvåket villsvin i Norge. Det gjøres blant annet ved hjelp av SCANDCAM sitt nettverk av kamerafeller, og innrapporterte opplysninger om hvor villsvin er felt.
Statistikken viser en nedgang i antall rapportert felte villsvin i både Innlandet og Viken. Det er første gang antall skutte villsvin har sunket siden 2014/15.
– Frekvensen av villsvinobservasjoner på kamerafellene i Akershus og Østfold ser ut til å være stabil, mens det er en kraftig nedgang i antall observasjoner på kamerafellene i Innlandet. Hvorfor det er slik er for tidlig å si, men det er felt mye villsvin i disse områdene, forteller seniorforsker John Odden i en pressemelding på NINA.no.
Er nedgangen i felte dyr et sikkert tegn på at bestanden minsker?
– Det kan av og til være vanskelig å tolke bestandsutvikling bare ut fra jaktstatistikk da jaktinnsatsen kan endre seg mellom år. Vi har derfor i tillegg også benyttet et nettverk av viltkamera. Vi ser at frekvensen av villsvinobservasjoner på viltkameraene i Akershus/Østfold ser ut til å være stabilt, mens det er en kraftig nedgang i antall observasjoner på kamerafellene i Innlandet, forklarer Odden til JEGER.
Videre sier han at de ikke har tall på antall villsvin i Norge, men i et tidligere prosjekt beregnet de bestanden av villsvin i Aremark og Halden til å være mellom 700 og 1000 dyr.
PPST! JEGER har testet over 160 jaktrifler
Kommer i konflikt med landbruket
Hvorfor vil man ikke at villsvinet skal reetablere seg i norsk natur?
– Villsvin fantes naturlig i norsk natur fram til det ble utryddet for om lag 1000 år siden. Siden de har reetablert seg i Norge etter året 1800 regnes det som en fremmed art. Reetableringen skyldes innvandring fra Sverige. Villsvinet var utryddet også i Sverige, og dagens villsvin stammer fra individer som har rømt fra innhegninger. I Sverige regnes villsvinet i dag som en naturlig del av svensk fauna, forteller seniorforskeren.
– Villsvin kan føre til konflikter med landbruket. De roter opp jorda på beitemark og enger og kan ha store konsekvenser for jordbruket. De kan også overføre smittestoff til norske grisebesetninger.
Positive og negative sider
Men hvordan er villsvinet som en viltressurs? Vi tok en prat med Pål Sindre Svae, vilt- og utmarksforvalter i Indre Østfold kommune.
– Villsvin som viltressurs har stort potensiale, om vi ønsker det. Med klimaendringer og redusert elgbestand, kan villsvinet være et frisk pust, både som jaktlig ressurs og næring, men også som en del av næringsgrunnlaget for ulv. Villsvinet er en klimavinner, i motsetning til f eks elg, forteller Svae.
Videre forklarer han at utfordringen med villsvin er skadepotensialet i jordbruk, samt muligheten for spredning av sykdommer til tamsvin. Her er afrikansk svinepest et aktuelt eksempel, men også ulike former for salmonella og andre dyresykdommer og zoonoser kan spres med villsvin.
– I praksis er det ikke villsvinet som sprer afrikansk svinepest og annet over store avstander – det er det folk som gjør, men villsvinet kan potensielt beholde smitte i miljøet om de er tilstede, og gjøre bekjempelsen vanskeligere, utdyper han.
Hva er de postive og negative sidene med villsvini Norge?
– De positive sidene er villsvinet som jaktressurs, som kortreist og sunt viltkjøtt, villsvin som næringsinntekt og villsvin som bytte for rovdyr, som kanskje vil minske predasjon på elg fra ulv, sier Svae.
Av negative sider trekker han frem sykdommer og parasitter, skader i jordbruket, påkjørsler, og usikker påvirkning på bakkehekkende fugl.
LES OGSÅ: Action på villsvinjakt i Polen
Savner tiltak for å gjøre jakta mer attraktivt
Hva gjøres for å begrense villsvinets utbredelse?
– Den nasjonale handlingsplanen mot villsvin har flere tiltak. De tiltakene som har størst effekt virker til å være organisering av jakt og samarbeid, informasjon, det entydige negative fokuset fra nasjonale myndigheter og Mattilsynets belønning for å levere inn prøver til helseovervåkingen, sier Svae.
Et tiltak som han dog savner- dersom målet er å begrense enda mer, er en enklere måte å selge villsvinkjøtt lovlig på. Han viser til et eksempel gjennom feltkontrolløsningen eller andre modeller som våre naboland har god erfaring med. Slik vil verdien på kjøttet gå opp, og trolig en økt motivasjon for å skyte mer villsvin – ved at en får solgt det på en god måte.
– Men vi skal huske på at vi har hatt villsvin i Aremark/Halden i over 15 år, og bestanden har nesten ikke endret seg. Lokalt har man holdt villsvinet i en relativt stabil og kontrollert bestand, uten statlig innblanding. Villsvin forvaltes lokalt, avslutter utmarksforvalteren.
PSST! JEGER har testet over 60 jakthagler og laget en sjekkliste for kjøp av brukt hagle
